TYNSET KOMMUNE. Arealplan-ID:0437_ Detaljreguleringsplan for. Arnemo. Planbeskrivelse Arnemo

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Arnemo Arealplan-ID:0437_ Planbeskrivelse Arnemo

2 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Jon Martin Arnemo Rapportnavn: Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo Først innsendt dato: Sist revidert: OppdragsID: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Kvalitetskontroll: Planråd AS Arnemo Reguleringsplan for Arnemo Bjørnar Semmingsen Jakob Nordstad

3 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 BAKGRUNN... 4 Planens formål... 4 Planområdets beliggenhet... 4 Eksisterende forhold og planens avgrensing... 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 7 Oppstartskonferanse... 7 Varsel om oppstart av planarbeid... 7 PLANSTATUS... 9 Overordnet plan... 9 PLANFORSLAGET VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN: Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn:... 20

4 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 4 BAKGRUNN Planens formål Hensikten med planarbeidet er å detaljregulere til boligformål i form av eneboliger med mulighet for utleiedel og tomannsboliger på gnr. 41 bnr. 1. Gjeldende kommunedelplan for området er kommunedelplan for «Tynset tettsted », behandlet i kommunestyret den , sak 58/15. Formelt vil reguleringen bestå av å regulere iht. formålene avsatt i gjeldende kommunedelplan. Planområdets beliggenhet Planområdet ligger i Tynset sentrum, langs Aumliveien mellom krysset Skogveien/Aumliveien og Ångardsmoen. Oversiktskart over Tynset sentrum som viser planområdets beliggenhet med rød sirkel. Reguleringsplanen har fått navnet Arnemo. Samme betegnelse som i kommunedelplan for Tynset tettsted.

5 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 5 Eksisterende forhold og planens avgrensing Planområdet utgjør arealet avsatt til boligformål i kommunedelplanen for Tynset tettsted øst for gården Arnemo. Plangrensen er satt i eiendomsgrensen til private boligeiendommer øst for Aumliveien fra krysset Aumliveien/Skogveien ned til bekken ved Ångardsmoen. På vestsiden av Aumliveien, fra bekken nedenfor Ångardsmoen, følger den dyrka mark opp til og med gårdsveg og gnr. 41 bnr. 28. Under vises plangrensen med svart stiplet strek: Ortofoto som viser planavgrensingen med svart stiplet strek. I den østlige delen ligger Aumliveien med forgreininger til Ångardsmoen, Solbakken, Ekornvegen og Skogveien. På den vestlige delen, vest for Aumliveien, utgjør området i dag skoggrunn, dyrka mark samt en trafostasjon. Det står også et eldre uthus der som skal rives for å gjøre plass til nye boliger. I nordlige del ligger en bebygd boligeiendom, Aumliveien 31, gnr. 41 bnr. 28.

6 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 6 Kartet viser veier og eiendommer med adresser, samt omkringliggende bebyggelse Utsnitt av 3D-kart over området

7 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartskonferanse Jon Martin Arnemo (forslagsstiller) informerte Tynset kommune høsten 2018 om at det var ønskelig å igangsette regulering av deler av gnr. 41 bnr. 1 i Tynset sentrum med hensikt å regulere til boligformål. Formelt oppstartsmøte med Tynset kommune ble avholdt den I møtet deltok Renate Torkelsen og Hilde Aanes (Tynset kommune), Bjørnar Semmingsen og Jakob Nordstad (Planråd as) og Jon Martin Arnemo (grunneier/forslagstiller). Planavdelingen i Tynset kommune gav forslagsstiller tilbakemelding i samme møte om at de så positivt på initiativet. I møte den ble det vist frem hvilken del av området BB2 Arnemo i kommunedelplanen for Tynset tettsted som ønskes regulert. Videre ble de ulike planforutsetningene gjennomgått, samt at det ble avklart at det skal inngås utbyggingsavtale vedrørende bygging av teknisk infrastruktur som berører kommunen. Til slutt ble det avtalt at det kunne varsles oppstart av planarbeidet i henhold til avtalt planavgrensing. Det ble satt som forutsetning at planområdet måtte inkludere gnr. 41. bnr. 28. Varsel om oppstart av planarbeid Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Arbeidets Rett den , samt varslet med brev til berørte parter Varselet ble også gjort mulig tilgjengelig elektronisk på Tynset kommune. Frist for merknader ble satt til Det kom inn 4 skriftlige merknader til varsel om oppstart. Kopi av varslingsbrev med adresseliste og trykte vedlegg, kunngjort annonse og de innkomne merknadene følger som egne vedlegg til planbeskrivelsen. Under følger et sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentar: 1. Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen (Svv) uttaler seg som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Videre i sin ansvarsrolle for at føringer i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen ber dem om at følgende: Tilrettelegging gående/syklende: Ber om at det vurderes og tas hensyn til hvilke trafikale konsekvenser tiltaket vil ha på omkringliggende vegnett, reguleres inn gode og trafikksikre løsninger som tar hensyn til både personbiltransport og myke trafikanter. Planarbeidet må særlig fokus på gode løsninger for myke trafikanter, og ber om at sammenkoblingen mellom trafikksikker skolevei med eksisterende gangog sykkelveg vises. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. De forholdene som kommenteres er vurdert og ivaretatt i forslag til plan.

8 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 8 2. NVE, datert : NVE gir i forbindelse med planarbeid råd og veiledning i arbeidet med å vurdere flom- og skredfare, vassdragsinngrep, samt vassdrags- og energianlegg. Det viktigste virkemiddelet for å forebygge tap og skader fra naturfarer, er å ta tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. Plan- og bygningsloven (pbl) og byggteknisk forskrift (TEK 17 Kapittel 7) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar beskriver hvordan en kan ta hensyn til disse naturfarene. Kommunene må også tilpasse arealbruken til klimaendringer som blant annet innebærer mer nedbør og ekstremvær. Som et bidrag i vurderingen av hvordan tema innenfor NVEs forvaltningsområder kan ivaretas i planleggingen, har NVE laget en sjekkliste. Sjekklista gir en kortfattet oversikt over når og hvordan ulike tema skal innarbeides i reguleringsplaner, og inneholder linker til mer informasjon og veiledere for utredning av naturfare. NVE anbefaler at sjekklista benyttes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for planområdet. NVEs retningslinjer 2/2011 og sjekklista ligger også tilgjengelig på NVEs nettsider om arealplanlegging: Dersom planarbeidet berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. På grunn av store saksmengder har imidlertid NVE ikke alltid kapasitet til å svare ut alle saker på offentlig ettersyn, og viser til NVE`s brev til kommunene datert («NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen»). Manglende uttalelse fra NVE betyr derfor ikke nødvendigvis at våre ansvarsforhold er sjekket ut og planens innhold funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 17, eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. Forutsatt at området løser eget overvann, synes det ikke å være utfordringer knyttet til NVEs ansvarsområde. 3. Hedmark fylkeskommune, datert : Planfaglige forhold: Forutsetter planarbeidet skjer iht. overordnet plan og lovverk, god dialog med kommunen og berørte parter og en god medvirkningsprosess. Videre at det søkes helhetlige løsninger med god arkitektonisk kvalitet, tilpasning til landskapet og omkringliggende bebyggelse, tilstrekkelige og egnede uteoppholdsareal og universell utforming av inn- og uteområder. Forutsetter at retningslinjene for støy T-1442/2016 for luftkvalitet i arealplanlegging T-1520 legges til grunn. Kulturvernfaglige forhold: Fylkesdirektøren har ingen merknader til planarbeidet ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner, men ber om at tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner og at det inntas en oppgitt bestemmelse om dette i reguleringsplanen fellesbestemmelser. For nyere tids kulturminner finnes det ingen SERFRAK-registrerte bygninger ifølge Fylkesdirektøren. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. De forholdene som er fremhevet er kommentert som egne punkt i planbeskrivelsen. Det er tatt med et tillegg til bestemmelsene som viser til meldeplikten i 8 i kulturminneloven i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner.

9 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 9 4. Fylkesmannen i Hedmark, datert : Fylkesmannen forutsetter at forslag til reguleringsplan blir utarbeidet i tråd med føringer om overordnet plan. Videre vises det til rundskriv T-2/2008, Om barn og planlegging, og det avsattes tilstrekkelig og egnede arealer for lek, utendørs opphold og møteplasser. Fylkesmannen mener også at planforslaget bør legge til rette for trafikksikre forhold for myke trafikanter innenfor området. Videre vises det til at samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. De forholdene som er relevante er kommenteert som egne punkter i planbeskrivelsen. PLANSTATUS Overordnet plan Gjeldende overordnede plan for området er kommunedelplanen for Tynset tettsted. Kommunestyre behandlet den sak 58/15 og fattet i møte endelig vedtak til kommunedelplan for Tynset tettsted Vurderingene i planprosessen for utarbeidelse av kommunedelplanen for Tynset kom det frem retningslinjer om at sentrumsnære, isolerte jordbruksområder fortettes med bolig/byggeområder, som bl.a. Arnemo. Det ble i kommunedelplanen åpnet opp for nytt boligområde BB2 langs Aumliveien og sør for gården Arnemo. Under vises et utsnitt som viser BB2 med stiplet rød strek: Utsnitt fra kommunedelplanen for Tynset tettsted som viser BB2

10 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 10 PLANFORSLAGET Under følger utsnitt av reguleringsplankartet, tegnforklaring og arealtabell: Utsnitt: forslag til reguleringsplankart for Arnemo

11 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 11 Tegnforklaring til reguleringsplankart for Arnemo

12 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 12 Arealtabell med planformål og arealfordeling innenfor planområdet. Bebyggelse og anlegg Det første formålet under Bebyggelse og anlegg er boligbebyggelse benevnt som B1-B8 og BF langs Aumliveien. B1-B8 er nye boligtomter mens BF er eksisterende bebygd tomt. Det andre formålet som fremmes er energianlegg. Dette er en etablert trafo. Her er det regulert inn en hensynssone rundt eksisterende bygg. Byggegrensen mot Aumliveien for hovedbygning er satt til 4 meter fra formålsgrensen til Annen veggrunn grøntareal. Byggegrenser er vist på plankartet. For annen bebyggelse under 50 kvm er byggegrensen satt til 1 meter fra samme formålsgrense. Det er stilt krav til at byggesøknaden skal vise plassering av bygninger, avstander mellom bygninger, fargevalg, plassering av biloppstilling og avkjørsel, nødvendig terreng- og bebyggelsessnitt og håndtering av overvann. I reguleringsbestemmelsene er det også stilt krav situasjonsplan i målestokk 1:500 som en del av byggesøknaden.

13 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 13 Tilrettelegging av antall parkeringsplasser skal følge kommunens bestemmelser for parkering. Alle boenheter skal ha egnet uteoppholdsareal, ca. 50 kvm pr enhet. Terrasser eller balkonger er en del av uteoppholdsarealet. Det er ikke regulert inn nærlekeplass/kvartalslekeplass da planen inneholder mindre 10 boliger som er et unntak i gjeldende kommunedelplan for Tynset tettsted. Det finnes i dag kort veg til etablert felles kommunal lekeplass/aktivitetsområde som kartet under viser: Planområdet ligger nært eksisterende turveinett og skiløype og dermed kort veg til utmark. Utsnitt av planområde og nærlekeplass/turveier BYA, høyder og takvinkel I gjeldende kommunedelplan er det for BB2 satt krav om saltak med takvinkel på minimum 22 grader og om at gesimshøyde ikke skal være mer enn 6 meter over planert terreng. Videre er det ytre sentrumssone, BO_3, i gjeldende kommunedelplan 3.3.tillatt med frittliggende småhusbebyggelse med BYA inntil 30%. BB2 ligger svært sentrumsnært i Tynset tettsted. Området som nå detaljreguleres er i gjeldende kommuneplan omdisponert fra LNF til boligbebyggelse.

14 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 14 I planforslaget er det åpnet opp for andre takvinkler etter begrunnet søknad. Dette fordi landskapet og områdets karakter kan være egnet for dette. Bolig på gnr. 41 bnr. 28, i planområdet, har takvinkel som avviker fra kommunedelplanens bestemmelser. Det finnes flere bygg i nærheten av området hvor takvinkel ikke er i samsvar med kommunedelplanens bestemmelser og/eller gjeldende reguleringsplan. Under er det gitt noen eksempler på dette. Bolig gnr. 41 bnr. 28

15 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 15 Bolig gnr. 43 bnr. 85 Bolig gnr. 41 bnr. 23

16 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 16 Bolig gnr. 39 bnr. 102 I vedtatt reguleringsplan Jørgensmoen boligområde, Planid R99, og Sjukehusveien, Arnemoveien og Skolegata, Planid: , er det åpnet for annen takvinkel etter søknad til kommunen. Samferdsel og teknisk infrastruktur Aumliveien er regulert som kjøreveg. Det er fortatt en justering og oppstramming av vegens horisontallinje. Dagens vegbredde varierer mellom 4-7 meter og denne er justert til 5 meter gjennomgående. Dette medfører bl.a. at det ikke er nødvendig å erverve grunn fra gnr. 41 bnr. 28 for bygging av gangveg/gangareal. Det er i dag kun fortausløsning fra krysset Skogveien/Aumliveien og ned mot sentrum og skoler. Ved etablering av gangveg/gangareal i planområdet vil dette gi trafikksikker skoleveg.

17 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 17 Utsnitt kart over planlagt gangveg/gangareal og dagens trafikksikre skolevei Det er i planforslaget lagt inn 2,5 meter gangveg/gangareal samt 2 meter med annen veggrunn-grøntareal som kan benyttes til opplagring av snø etc. Det er også lagt inn forslag om samling av avkjørsler for naboeiendommer i tomtegrensene. Utsnitt av avstander veg, gangveg/gangareal, annen veggrunn, byggegrenser og avkjørsler.

18 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 18 VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN: En reguleringsplan som legger til rette for utbygging vil ha enkelte miljømessige og samfunnsmessige virkninger. De miljø- og samfunnsmessige virkningene følger av at flere parter, interesser og hensyn vil berøres av endringene som følger av planen. Virkningene av det fremlagte reguleringsplanforslaget er konsekvensutredet i forbindelse med komunedelplanen for Tynset tettsted, og det er følgelig ingen krav til nye utredninger siden det foreliggende forslaget er i tråd med føringene i den overordnede planen. Selv om virkningene av planen ikke skal konsekvensvurderes ved dette reguleringsforslaget, skal virkninger som følger av planen vurderes for hver enkelte reguleringsplan. De miljømessige virkningene for en naturressurs, f.eks. forurensning av jord eller vann, hører inn under miljø, mens andre konsekvenser, som f.eks. økonomiske konsekvenser knyttet til fare for oversvømmelser eller annen naturskade, faller inn under begrepet samfunn. Siden reguleringsplanen er foreslått på areal som er avsatt i overordnet plan, er mange av de miljø- og samfunnsmessige virkningene godt utredet gjennom tidligere planprosess. Ut over arbeidet med kommunedelplanen for sentrum er det også gjennomført flere trafikkvurderinger med ulike tiltak i forbindelse med kommunedelplanen for Trafikksikkerhet. Vurdering av tiltak i forhold til Naturmangfoldloven (NML) 8-12 Som en del av planarbeidet er 8-12 i naturmangfoldloven vurdert og fulgt opp. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapsgrunnlaget bygger på tidligere registreringer i området. Deler av planområdet er vist i arealressurskartet til Skog og Landskap som produktiv skog med middels bonitet samt at den er dyrkbar. Bonitet uttrykker jordtypens egnethet som vokseplass for planter og jo bedre egnet jorden er, jo høyere bonitet. Resterende av området er dyrket mark. Videre er registreringer i Artsdatabankens artskart1 og Naturbase2 undersøkt og det foreligger ingen registrerte viktige naturtyper innenfor planområdet. 9 (føre-var-prinsippet) Jf. 9 i naturmangfoldloven skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Naturvurderinga er gjort med utgangspunkt i eksisterende data, som er henta fra nasjonale databaser. Føre-var-prinsippet vil derfor få mindre vekt, på bakgrunn av at den eksisterende kunnskapen om området vurderes som tilfredsstillende. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Jf. 10 i naturmangfoldloven skal den samlede belastningen på et økosystem vurderes. For å vurdere tiltakets konsekvens på naturmiljøet, skal samvirke mellom ulike påvirkninger og tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak vurderes. Planområdet er avsatt til boligbebyggelse i gjeldende kommunedelplan for Tynset tettsted. Formålet med planforslaget er å etablere ny boligbebyggelse og planforslaget vil således videreføre arealformålet fra dagens situasjon. Konsekvensen av tiltaket vil trolig være liten negativ for naturmangfoldet.

19 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Forslagstiller er klar over, jf. 11 i NML (2009), at kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder skal dekkes av tiltakshaver. Kostnader ved å hindre eller begrense skade innebefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader med å fremskaffe kunnskap. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Tiltaket er av lite omfang og alternative lokaliseringer er ikke vurdert. Det er heller ikke aktuelt å vurdere ulike miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder jf. 12 for det aktuelle tiltaket. Det er også gjennomført en ROS-analyse som vurderer flere aktuelle hendelser som er knyttet opp mot Risiko- og sårbarhet. Det er en rekke forhold som er vurdert, men som ikke beskrives nærmere. Under følger en beskrivelse av de viktigste momentene i planporsessen som beskrives særskilt: Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse som eget vedlegg til planen. Under følger en kort oppsummering av vurderingen og konklusjonen i analysen som bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse versus konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Ut ifra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser som er vurdert er det konkludert med at det 3 aktuelle hendelser som har risiko som er til stede. Av de 3 hendelsene er det kun 1 hendelse som krever tiltak, men for å minimere sannsynligheten for uønskede hendelse er mindre tiltak også vurdert for hendelsene med lavt risikonivå. ROS-analysen omtaler disse hendelsene og har synliggjort forslag til tiltak. Følgende hendelser er vurdert å være lite sannsynlige til sannsynlige og ha mindre alvorlige til alvorlige konsekvenser i planen: Hendelse 18: Kraftforsyning Hendelse 52: Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring Hendelse 45: Ulykke med gående/syklende Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2.Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 18, 52 Sammenstilling på risikovurdering

20 Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Arnemo 20 Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det i matrisen over konkludert med at det er risiko knyttet til 3 aktuelle hendelser dersom det ikke gjøres tiltak i plan eller forbindelse med gjennomføring. Det er 1 hendelse som har risikonivået middels (gul rubrikk i matrisen) og 2 hendelser lavt (grønn rubrikk i matrisen) for de aktuelle hendelsene. Det vil derfor kun bli krevd tiltak for den ene hendelsen i forbindelse med planen for hendelsen som har gult konsekvensnivå. For de siste hendelsene vil det ikke bli krevd tiltak i forbindelse med reguleringsplanen. Dette følger av at det er lite til mindre sannsynlig at hendelse vil inntreffe og/eller at konsekvensen av en slik hendelse er mindre alvorlig dersom den skulle inntreffe. Det er likevel foreslått tiltak for å minimere mulig uønsket hendelse for det «grønne» konfliktnivået. Det vises til analysen for utfyllende redegjøresle for sjekklisten over de 54 uønskede hendelsene som er vurdert. Risiko- og sårbarhetsanalysen er vedlagt i helhet som et eget dokument. Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn: Forslaget til endring av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Forskrift om konsekvensvurderinger. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold som er knyttet til planområdet, eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den. Tilrettelegging for flere eneboliger som har gode bokvaliteter nær Tynset sentrum vurderes å ha positive virkninger for miljø og samfunn.