Kvalitetsutvikling i grunnskulen. Bø kommune

Transkript

1 Kvalitetsutvikling i grunnskulen Bø kommune Kompetanseløftet Vedteke i HSK-utvalet 12. april

2 1 VISJON FOR GRUNNSKULEN I BØ KOMMUNE Konsekvensar for arbeidsmåten STRUKTUR OG ORGANISERING Politisk og administrativ organisering Politisk Administrativt Skulestruktur og nøkkeldata... 4 Nøkkeldata GSI Fysiske tilhøve Lærarsituasjonen SAMARBEID INTERNT I BØ KOMMUNE SAMARBEID MED ANDRE KOMMUNAR INTERKOMMUNALE SATSINGSOMRÅDE EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNARAR Høgskulen i Telemark / Telemarksforsking Midt-Telemarkrådet Andre VURDERINGSRUTINAR DEI EINSKILDE SKULANE Bø skule Folkestad skule Bø ungdomsskule OPPSUMMERING

3 1 Visjon for grunnskulen i Bø kommune. Skulane i Bø skal vere ein stad der alle elevar, uavhengig av bakgrunn, finn seg til rette, trivst og får høve til å utvikle seg fagleg og sosialt i tråd med eigne føresetnader. Dette skal ein oppnå ved brei deltaking og nært samarbeid mellom alle grupper i skulesamfunnet, og ved at grupper og einskildpersonar stiller klare og realistiske krav til seg sjølve og kvarandre. 1.1 Konsekvensar for arbeidsmåten Alle medarbeidarar i grunnskulen i Bø må: legge vekt på at alle elevane får ei opplæring og ein skulekvardag som gjer skulegangen meiningsfull, uavhengig av kva føresetnader den enkelte har. ha ei profesjonell leiing med innsikt i og evne til å gjennomfør dei kommunikative, faglege og administrative elementa i sin leiingsprosess. sjå til at alle partar gjer sitt beste for å følgje opp det staten har bestemt gjennom læreplan, lovverk og andre vedtak om skulen sitt innhald. utvikle kommunikasjonen og samarbeidet med barnehagane, vidaregåande opplæring og høgskulen. utvikle samarbeidet med næringslivet i form av partnarskapsavtaler utvikle samarbeidet med internasjonale kontaktar og med andre samarbeidsrelasjonar som fremjar samspelet mellom skulen og verda omkring. utvikle personalet si faglege og sosiale kompetanse slik at dei blir betre i stand til å møte dei utfordringane som ein til ei kvar tid møter. vere med på å utvikle samarbeidet på tvers av fag og sektorar slik at elevar som treng det blir del av eit heilskapleg opplegg med klare felles mål. ha fokus på å vurdere eigen praksis i høve til interessentane sine krav og ynskje. ha eit nært samarbeid med dei andre kommunane og skulane i midt- Telemark legge kommunikasjon og samhandling med andre til grunn i leiingsarbeidet. 2 Struktur og organisering 2.1 Politisk og administrativ organisering Politisk Utval for helse, skule og kultur med 7 medlemer er det politiske styringsorganet for grunnskulen i Bø kommune. Utvalet har fullmakt til å gjera vedtak etter reglane i relevante særlover, det har funksjonen som trafikktryggleiksutval, og det er innstillingsorgan for formannskap og kommunestyre i høve til saker som gjeld budsjett, økonomisaker som går ut over dei tildelte rammene, samt planarbeid. 3

4 2.1.2 Administrativt Rådmannen er den øvste administrative leiaren av grunnskulen i Bø kommune. Ein av kommunalsjefane har funksjonen som skolefagleg ansvarleg, og leier dette arbeidet på vegne av rådmannen. Til denne funksjonen ligg det og å vere sekretær for det kommunale foreldreutvalet. I tillegg fungerar økonomi- og personalavdelingane som støttestruktur for grunnskulane innom sine fagområde. Frå og med 1. januar 2003 er skuleetaten lagt ned, og skulane er etablerte som eigne tenesteeiningar. Rektorane ved skulane er dei formelle leiarane av tenesteeiningane, men dei beheld nemninga rektor og er knytte til det statlege avtalefeltet på same måte som lærarane. Tenesteeininga Bø skule omfattar grunnskuleverksemda, skulefritidsordninga og Jønnbu leirskule. Tenesteeininga Folkestad skule omfattar grunnskuleverksemda og skulefritidsordninga, medan tenesteeininga Bø ungdomsskule er identisk med skulen. Som einingsleiarar har dei avgjerdsrett i høve til personalspørsmål, unnateke tilsetjingar som vert gjort i eit tilsetjingsutval, og driftsspørsmål innom ramma for eininga. Alt dette må ligge innom rammene for gjeldande lov, avtaleverk og planar. 2.2 Skulestruktur og nøkkeldata Frå august 1999 har det vore tre grunnskular i Bø, og tabellen viser situasjonen for skuleåret : Skular Kl. steg Elevar Lærarar Andre tilsette Elevar i sfo Tilsette i sfo Bø skule Folkestad skule Bø ungdomsskule Nøkkeldata GSI Skuleår Elevtal Elevtal/klasse Årsverk/ Klasse Elevar/årsverk ,2 1,95 10,4 534, (14) 19,0 1,72 11,1 340, (14) * * 11,2 * (13) * Frå og med er klasseomgrepet teke vekk som rapporterings- og organiseringsgrunnlag. Delingstimar og spesialundervisning pr klasse 2.3 Fysiske tilhøve I samband med endringane i skulestrukturen og reform 97 vart det investert store beløp i skulebygg og uteområde, og skulane i Bø held høg standard på mange område. Det er likevel framleis behov for større investeringar, og tiltaka i tabellen under er prioritert og vedteke av kommunestyret i samband med økonomiplan for Tala er i heile tusen. 4

5 Skular Kapitalutgifter Tiltak Folkestad skule Opprusting uteanlegg 150 Bø skule Ombygging og ventilasjon Bø ungdomsskule Utbygging/Ombygging Totalt Lærarsituasjonen Bø kommune har god tilgang på kvalifiserte lærarar til ledige stillingar i grunnskulen, og har til vanleg ikkje tilsette utan godkjent utdanning. Det er eit godt utgangspunkt for kvalitetsutvikling at skulane har god tilgang på kvalifiserte lærar Ei viktig bidrag har vore vikarordninga, der skulane har lagt ut storparten av vikarressursane som delar av lærarstillingar. På denne måten har skulane for ein stor del løyst vikarbehovet med lærarar som kjenner elevane og skulen. Dei siste åra har ressursane til denne ordninga blitt redusert sterkt, og effekten redusert tilsvarande. 3 Samarbeid internt i Bø kommune Skulane samarbeider særleg med eining for helse- og sosiale tenester, eining for kultur, eining for barnehage og eining for arbeid og kvalifisering for vaksne. Dette samarbeidet omfattar område som: - Miljøretta helsevern i skule og barnehage - Samordning av tiltak for barn med særlege behov - Integrering av flyktningar og asylsøkjarar - Samarbeid mellom musikkskulen og grunnskulen både når det gjeld musikk og musikkterapi - Kulturformidling til barn i barnehage og skule På fleire av desse samarbeidsområda vil betra rutinar og kommunikasjon gje grunnlag for auka kvalitet til innbyggjarane i Bø kommune. Omorganiseringsprosjektet i kommunen ( ) har lagt eit godt grunnlag for å heve kvaliteten på deler av tenestetilbodet ved hjelp av tverrsektoriell samhandling og kommunikasjon.. 4 Samarbeid med andre kommunar Frå og med er samarbeidet mellom dei tre kommunane i Midt-Telemark, Bø, Sauherad og Nome utvida, medan samarbeidet med kommunane i Aust-Telemark berre vert vidareført på einskildområde. Grunngjevinga for dette var etablering av Midt- Telemark som eigen region innom alle kommunale innsatsområde. Dei skulefagleg ansvarlege i desse tre kommunane, saman med leiar av Midt-Telemark PPT dannar styringsgruppa for dette samarbeidet. 5

6 I leiarutviklingsprogrammet er skuleleiarar frå grunnskule og vidaregåande skule i heile regionen organiserte i nettverk. Vi arbeider vidare med å utvikle erfaringssamlingar for grupper av fagpersonalet. Her presenterer grupper eller skular gode og vellykka opplegg som andre skular kunne lære av. Vi tek sikte på å vidareføre slike erfaringssamlingar, både innom eigen kommune og i regionen. Vi har, saman med Sauherad og Nome, eit velutvikla samarbeid når det gjeld evaluering av skular og barnehagar ved hjelp av eksterne evalueringsgrupper. 5 Interkommunale satsingsområde Dei interkommunale satsingsområda er: Læringsstrategiar Lese- og skriveopplæring Entreprenørskap og landbruksressursar Evaluering med ekstern deltaking Mobbeprogrammet Zero Matematikkopplæringa Kompetansekartlegging Skolane har gjennomført kompetansekartlegging og resultatet av denne går fram av utviklingsplanen for kvar av skulane Når det gjeld innhald i satsingane viser vi til kap Eksterne samarbeidspartnarar 6.1 Høgskulen i Telemark / Telemarksforsking Vi har nære samarbeidsrelasjonar til avdelingane på Notodden og i Bø både når det gjeld Høgskulen og Telemarksforsking. Notodden først og fremst i høve til kompetanseutvikling for lærarane og andre medarbeidargrupper, medan Bø er inne i fagprosjekt innom naturfag og i høve til prosjekt og aktivitetar. Vi har og hatt gode erfaringar i høve til å bruke studentar frå høgskulen når det gjeld planlegging av ute- og aktivitetsareal. 6.2 Midt-Telemarkrådet Etter etablering av det formelle regionsamarbeidet i Midt-Telemark har Midt-Telemarkrådet blitt ein viktig samarbeidspartnar innom ulike prosjekt. Ein kan i denne samanhangen nemne arbeid med rusmiddelproblematikken og entreprenørskaps-prosjektet. 6

7 6.3 Andre Fylkesmannen i Telemark v/barnehage- og utdanningsavdelinga, Telemark fylkeskommune v/kulturavdelinga, Bø vidaregåande skule, næringsorganisasjonar og einskildverksemder gjennom partnerskap er døme på viktige samarbeidsrelasjonar. 7 Vurderingsrutinar Det skal gjennomførast institusjonssamtalar med alle skulane i vårsemesteret. Dette er både del av tilsynsarbeidet og av utviklingsarbeidet. Rådmann og skulefagleg ansvarleg har ansvaret. Det skal gjennomførast medarbeidarsamtalar med rektorane i hausthalvåret. Rådmannen har ansvaret. I samband med nasjonale prøver og karakterstatistikk skal det gjennomførast drøftingar med dei einskilde skulane. Skulefagleg ansvarleg har ansvaret. Det skal gjennomførast evaluering av skulane ved hjelp av eksterne evaluatorar kvart fjerde år. Skulefagleg ansvarleg har asnsvaret. 8 Dei einskilde skulane 8.1 Bø skule Pedagogisk pattform: Visjon: S- samarbeid K- kontinuerleg framgang O- omsorg for kvarandre og for miljøet SKO deg for livet! På alle nivå i skulen sitt arbeid ønskjer vi å fremje samarbeid, kontinuerleg fagleg framgang og omsorg for kvarandre, miljøet og for skulemiljøet i vid forstand. Eleven si oppleving av meistring skal bli sikra ved at lærarane har ei medviten og reflektert haldning til LÆRING. Undervisninga skal ha stort rom for oppleving og kreativitet. Organisering og samarbeid: Skulenivå: Fellestid: - personalmøte, leiarmøte (plangruppe), team- og trinnmøte/ samarbeid - samarbeidsmøte/nettverksmøte mellom skulane 7

8 Skuledagen: - delt inn i arb. økter på 90 min. og 2 pauser a 30 min Samarbeid skule/heim: - Råd og utval - Foreldremøte og samtaletimar - Klassekontaktordning PPT/spes.ped.koordinator: - 2 kontaktpersonar frå PPT til kvar skule. Fast samarbeidsmøte skule/ppt ein gong pr,månad. - Adm./ spes.ped. koordinator held kontakt med PPT, organiserar TPO og har samarbeidsmøte med barnehage og ungdomskule ved overgang barnehage/skule og skule/ungdomsskule. Helsesyster: - Kontortid på skulen 2-3t to gonger i veka Felles mål/forpliktande planar: - Sosial læreplan inkl. ZERO-plan - Metodeplan inkl. plan for læringsstrategiar. - Plan over lokalt lærestoff inkludert Kulturskatten / Den kulturelle skulesekken og samarbeid ned kyrkja. - Års- og halvårsplanar. - Lese- og skriveopplæringsplan Teamnivå 1.-4.klasse og klasse: Aldersblanding - ved felles tema/prosjekt Erfaringsutveksling /ped.drøfting internt og skulane imellom. Trinn/gruppenivå: Metodeplan Årsplan/vekeplan /dagplan Erfaringsutveksling /ped.drøfting internt og skulane imellom. Ansvar for gjennomføring av skulen sine planar. Vurdering. Foreldresamtaler/elevsamtaler Fortløpande vurdering på skule-/team-/trinnivå. Testar i lesing på alle trinn. Testar i matematikk på utvalde trinn. Nasjonale prøver på 4. og 7. trinn. Oppfølgjing. Inspektørsystemet med bl.a. elevinspektørane/ foreldre og lærarar. 8

9 UTVIKLINGSOMRÅDE Område Mål Ansvar Tidsrom Kommunale: Lese-/ skrive utvikling Gje rom for lesing Gjennomføre og følgje opp tiltak i kommunal plan. Kompetansheving i høve til plan Kurs i bl,a: Begynneropplæring - lokalt Den andre og tredje lese-/ skriveopplæringa HIVE Lesestrategiar, læringsstrategiar HIVE Bruk av bibliotek HIVE Utvikle nytt bibliotek tilpassa klasse. Biblioteket skal ligge S-skule arealet. Adm. og lærarar Adm Alle 1. og 2. klasse lærarar (05/06) kurs i begynneropplæring vår Alle lærarar på inspirasjonsdag aug HIVE ved Kåre Kverndokken. 4 lærarar etterutdanning ved HIVE skuleåret 05/ lærarar kurs Carol Santa sept. 05 Matematikk Gjera matematikkundervisninga meir konkret, praktisk, integrert og tilpassa. Forbetre tilgang på materiell og utstyr Framleis prøve ut matematikk utan bok på 1. og 2. trinn. Kurs og hospitering. Lage planar for trinna Zero Utvikle sosial kompetanse Førebygge mobbing Ferdigstille handlingsplan mot mobbing Følgje opp handlingsplanen IKT Utvikle både elevar og lærarar sin kunnskap og bruk av IKT som arbeidsreiskap. Utvikle/ bruke ny regional plan for IKT i skulen Mappevurdering / Port folie Forbetre system og dokumentasjon på elevarbeid, som viser at elevane har framgang, og på vurdering Utvikle reiskap for betre TPO Meir elevmedverknad i vurderingsarbeidet. Utvikle system for elevsamtaler tidsbruk og organisering Adm.og lærarar Adm. og lærarar Ressursgruppa FAU/ foreldre Korte kurs. Nettverk (Haust 2004 studietur til Glasgow alle) Alle Leiargruppa Adm.og lærarar Leiargruppa kurs i port folie 2004 /2005.(Drammen) Kurs med Feen skule haust 2005 Studietur til Âlta skule i Stockholm for å studere Port folie arbeid alle - 9

10 Lokalt Bø skule: Ombygging/ utbygging. Opparbeiding av uteområdet. PSM-samlingar, fellessamlingar Lærarsamarbeid kollegarettleiing Det visuelle klasserommet Organisering og bruk av TPO-ressursen. Elevmedverknad Formell kompetanse: Vi har kompetanse innanfor alle fag bortsett frå Sos.ped. Vi har mykje kompetanse i; Spes.ped, kunst og handverk, samfunnsfag og kropsøving. Vi er ein stor skule så det er likevel ein del fag vi har for liten kompetanse i. Kompetansebehov: Vi treng meir kompetanse i; Norsk, matematikk, musikk, engelsk, naturfag, IKT, KRL, heimkunnskap 2005/2006. Uformell kompetanse 8.2 Folkestad skule Visjon: Vi vil at vår skule skal hjelpe elevane til å: Kjenne seg trygge Tileigne seg kunnskap Lære seg å samarbeide Vise respekt for medelevar og vaksne Vi som arbeider på skulen vil: Prøve å vera så gode modellar som mogleg Samarbeide med heimen og vere tydelege på kva krav vi set til elevane og heimen. Legge vekt på samarbeid oss imellom. Sjå på kvar elev som eit eineståande,verdifullt individ. Organisering og samarbeid: Skulenivå: Fellestid - bruka til personalmøte,team- og trinnmøte - samarbeidsmøte/nettverksmøte mellom skulane Skuledagen - delt inn i arb. økter på 90 min. og 2 pauser a 30 min 10

11 Samarbeid skule/heim: - Råd og utval - Foreldremøte og samtaletimar - Klassekontaktordning PPT/spes.ped.koordinator - 2 kontaktpersonar frå PPT til kvar skule. Fast samarbeidsmøte skule/ppt ein gong pr,månad. - Spes.ped. koordinator held kontakt med PPT, organiserar spes.underv. og har samarbeidsmøte med barnehage og ungdomskule ved overgang barnehage/skule og skule/ungdomsskule. Helsesyster - Kontortid på skulen 3 t ein dag i veka. Felles mål/forpliktande planar - Sosial læreplan - Metodeplan inkl. plan for læringsstrategiar. - Plan over lokalt lærestoff inkludert Kulturskatten og samarbeid ned kyrkja. - Års-og halvårsplanar. - Lese-og skriveopplæringsplan Teamnivå: Aldersblanding - ved felles tema/prosjekt Erfaringsutveksling/ped.drøfting internt og skulane imellom. Trinn/gruppenivå: Metodeplan Årsplan/vekeplan/dagplan Erfaringsutveksling/ped.drøfting internt og skulane imellom. Ansvar for gjennomføring av skulen sine planar. Område Mål Ansvar Tidsrom Kommunale: Lese-/ skrive utvikling "Gje rom for lesing Gjennomføre og følgje opp tiltak i kommunal plan. Kompetanseheving i høve til plan Begynneropplæring lokalt. Den andre og tredje lese/skriveopplæringa HIVE Lesestategiar, læringsstrategiar. Adm.og lærarar Adm Alle 1. og 2. klasse lærarar (05/06). Kurs i begynneropplæring vår Alle lærarar på inspirasjonsdag aug HIVE K.Kvernhusdokken. 2 lærarar etterutdanning ved HIVE skuleåret 05/06 11

12 Bruk av bibliotek HIVE. Utvikle nytt bibliotek i nytt rom. Sette opp Leselystprosjektet Matematikk Gjere matematikkundervisnin ga meir konkret, praktisk, integrert og tilpassa. Forbetre tilgang på materiell og utstyr. Kurs og hospitering. Lage planar for trinna. Zero Utvikle sosial kompetanse. Førebygge mobbing. Ferdigstille handlingsplan mot mobbing. Følgje opp handlingsplanen IKT Utvikle både elevar og lærarar sin kunnskap og bruk av IKT som arbeidsreiskap. Vi treng oppjustering og innkjøp av elevmaskiner Utvikle/bruke ny regional plan for IKT i skulen Elevsamtale Mappevurdering Utvikle system for elevsamtaler tidsbruk og organisering. Forbetre system og dokumentasjon på elevarbeid, som viser at elevane har kontinuerleg framgang, og på vurdering Utivikle arbeidsreiskap for betre TPO. Adm.og lærarar Vår lærarar, kurs,carol Santa, sep Korte kurs Nettverk Alle Alle Leiargruppa, adm. og lærarar Kurs i mappevurdering 12

13 Lokalt Folkestad skule: Opparbeiding av uteområdet. Halde fram med fellessamlingar Organisering og bruk av TPO-ressursen Elevmedverkndad Formell kompetanse v/folkestad skule: Musikk 5-10 års-pedagogikk Kroppsøving Spesialpedagogikk Engelsk historie Samfunnsfag. Vi treng meir kompetanse i: Kunst- og handverk Tilpassa opplæring Matematikk metode Engelsk Leseopplæring på alle trinn Vurdering. Foreldresamtaler/elevsamtaler Fortløpande vurdering på skule-/team-/trinnivå. Testar i lesing på alle trinn. Testar i matematikk på utvalde trinn Nasjonale prøver på 4. og 7. trinn. Oppfølgjing. Inspektørsystemet med bl.a.elevinspektørane. 8.3 Bø ungdomsskule A. Pedagogisk plattform. Bø ungdomsskule er ein skule vi er stolte av, derfor tar vi godt vare på skulen vår. Vi vil at alle elevar skal ha gode opplevingar og føle at dei lykkast, derfor tilpassar vi opplæringa til den enkelte elev. Vi vil at alle skal møtast med omsorg og respekt, derfor satsar vi på elevmedverknad og positive tilbakemeldingar til kvarandre. Vi vil at alle skal ha eit godt arbeidsmiljø, derfor legg vi vekt på å utvikle ein skule prega av god læring, trivsel, tryggleik, struktur og orden. B. Organisering og samarbeid. Bø ungdomsskule har 184 elevar. Skuleåret 2004/05 er elevane organisert i 18 basisgrupper med kvar sin kontaktlærar. 13

14 Skulen har eigen rådgjevar (38%). Rådgjevaren har ansvar for yrkes- og studierettleiing. Skulen har organisert mykje av planleggings- og utviklingsarbeidet på trinnnivå. Kvart trinn har ein trinnleiar. Bø ungdomsskule har rektor (100%), undervisningsinspektør (40%) og førstesekretær (87%). Mykje administrativt arbeid er delegert til førstesekretæren, slik at ein har frigjort maksimalt med tid til andre sentrale leiaroppgåver som t.d. strategisk planlegging, økonomistyring, personaloppfølgjing og prosjektleiing. Skulen har oppretta lokale funksjonar som IKT-ansvarleg, skulebibliotekar og koordinator for særskilt tilrettelagt opplæring. Elevrådsmodellen er tradisjonell. Skulen har eindel å hente innan området elevmedverknad og har sett i gang ein prosess rundt dette. Kvar elev på 8. og 9. trinnet har minimum 3 individuelle samtaler med kontaktlærar pr. år. Elevane på 10. trinnet har minimum 2 individuelle samtaler med kontaktlærar og ei samtale med rådgjever. Samarbeidet heim-skule fungerer godt. Det er 5-6 møte i FAU pr. år. Foreldra er aktive og interesserte i skuleutviklingsarbeid. Skulen har formelt samarbeid med andre kommunale einingar og eksterne etatar / institusjonar som t.d Midt-Telemark PPT, barnevernet i Midt-Telemark og Bø lensmannskontor. Skulen har minimum 4 tverretatlege møte pr. år. Samarbeidet internt mellom einingane i Bø kommune har utvikla seg positivt etter omorganiseringa og overgang til to-nivå kommune. Det er oppretta velfungerande partnerskapsavtaler med Bø Sommarland og Bø sparebank. Det er samarbeidsavtale med m.a. Bø Fiskelag. Rektor er med i eit interkommunalt rektornettverk for ungdomsskulane i Midt- Telemark. I tillegg har vi oppretta eit nettverk mellom ungdomsskulane og dei vidaregåande skulane i midtfylket. Dette har vist seg svært nyttig i samband med førebuing og innføring av reformen. Skulen er inne i fleire forpliktande prosjektsamarbeid m.a. med: o Borgestadklinikken / Nordlandsklinikken rusførebyggjande arbeid o Bø bibliotek + Bø vgs. Gi rom for lesing! o Senter for Atferdsforskning ZERO (antimobbeprogram) o LærerIKT o Rentate / NHO - Teknologi og design o NHO entrepenørskap og landbruksressurser C. Utviklingsområde. Område Målsetting Tidsrom Ansvar Kostnad Ungdom og rusmidler. Prosjekt i samarbeid med Borgestadklinikken / Nordl. klinikken (Sjå no) Prosjektperioden et to år. Etter den tid skal skulen ha utvikla ein rusførebyggjande plan og vere sjølvgåande innanfor dette feltet Rektor Prosjektstøtte på totalt kr Kostnader utover dette vil venteleg ligge på ca kr. pr. år, mest i 2005 og

15 Gi rom for lesing! Nasjonalt leseprosjekt der Bø usk. gjennomfører eit samarbeidsprosjekt Bø vgs.. Prosjektet er kalla Leselyst ZEROantimobbeprogram i regi av Senter for Atferdsforskning. Vidareføring av avslutta leseprosjekt for gutar. I dette nye prosjektet satsar vi på spesifikk kompetanseheving blant dei tilsette. Skulen skal utvikle ein lokal plan for å styrke leseopplæringa Gjennom prosjektet skal tilsette, elevar og foreldre få auka kompetanse. Fagleg bistand frå Lillegården kompetanses Rektor Prosjektstøtte på kr Rektor Ressursgr. på skulen Kostnadene vil truleg ligge på omlag kr for heile prosjektperioden. LærarIKT Skolering i samband med nasjonale prøver. Kunnskapsløftet Entrepenørskap og landbruksressurser Teknologi og design Utbygging av Bø ungdomsskule Det er utarbeidd ein lokal handlingsplan. Kopetansehevingsprogram Rektor Ca kr. innan IKT for lærarar. Skulen gir dette tilbodet til 3 lærarar kvart år. Sentralt initierte fagkurs Rektor Om lag kr Det vil vere behov for omfattande kompetanseheving for skuleleiarar og lærarar i samband med innføring av reformen i grunnopplæringa. Vise elevane at det gjennom kreativitet er mogeleg å hente ut inntekter frå alternative område i landbruket. Vårt prosjekt er knytta til kultivering og ti rettelegginga av eit fiskevatn. Samarbeid med lokal grunneigar. Bø ungdomsskule er ein av to ungdomsskular i Telemark fylke som er med på eit prosjekt i VTB-regionen i regi av RENATE / NHO. Mogeleg vidareføring i Få eit skuleanlegg som er tilpassa moderne pedagogikk og fleksibel organisering Rektor Ca kr. i 2005/ Rektor Prosjektstøtte på kr Rektor kr., derav kr øyremerka til utstyr Rektor Utbygging til vel kr. er vedtatt. Oppstart august Nybygget er klart til bruk frå skuleåret 2006/07. Kommentarar: Oppstillinga over viser bare nokre av dei største kvalitetsutviklingsprosjekta skulen er inne i. Desidert størst og viktigast utbygginga av skulen, som kjem til å ta mykje tid og energi i 2005 og Planen er at skulen skal ha eit nytt tilbygg med bruttoareal ca. 900 kvm. klar til bruk ved oppstart hausten Kvart trinn vil etter dette ha sitt eige areale. 15

16 Skulen legg opp til ein fagtur for heile personalet i Reisemål, tidspunkt og kostnader er ikkje avklart. Skulen har arbeidd relativt mykje med å kartlegge dei kompetansebehova vi har i framtida. På kort sikt har skulen behov for auka (fleire lærarar med tilstrekkeleg fagkompetanse) i faga engelsk,spansk,fransk og tysk. Det er elles store behov for å styrke seg innan områda spes. ped og sos. ped. D. Vurderingsrutiner. Skulen tilpassar seg nå det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering som m.a. består av: - Skoleporten - Nasjonale prøver - Avgangsprøver - Elevinspektørane Skulen har vore med på gjennomføringa av Elevinspektørane heilt frå oppstarten, og vi meiner dette har vore nyttig. Vi bør arbeide vidare med elevmedverknad, t.d. gjennom dialogkonferansemetodikk på trinn og grupper. Bø ungdomsskule var med på pilotprosjektet Ekstern deltaking i lokalt utviklingsarbeid i hausten Skulen bør nå stå for tur for ein ny runde med ekstern vurdering, t.d. i På lokalt nivå blir det gjennomført årlege institusjonssamtaler mellom den administrative kommuneleiinga og skulen. Alle tilsette har årlege medarbeidarsamtaler med rektor. Desse samtalene blir sett inn i eit klart kvalitetsutviklingsperspektiv. Kontaktlærarane har individuelle / parvise møte med rektor 3-4 gonger kvart år der ein går gjennom utviklinga for kvar enkelt elev, inklusive behov for nødvendige justeringar. 9 Oppsummering Skulane i Bø kommune driv eit aktivt og godt kvalitetsutviklingarbeid. Systematiske samtaler i høve til leiarar og i høve til tenesteeininga og systematiske leiarmøte sikrar god kommunikasjon mellom skulenivået og kommunenivået. I tillegg vil faste koordineringsmøte mellom skulefagleg ansvarleg og rektorane, saman med gode vurderingsrutiner sikre den faglege kommunikasjonen. Det som er urovekkjande er den stendig større viljen til å detaljstyre innhaldet i skuleutviklinga frå sentralt hald gjennom pålegg om arbeidsområde, prosjekt og arbeidsmåtar. Skulen er eit langsiktig prosjekt, og politiske behov for merksemd og symbol må ikkje koma i vegen for den langsiktige utviklinga. Etter at utbyggings- og ombyggingstiltaka er gjennomførte, etter planføresetnadene i 2006, har kommunen tidhøvelege skulebygg og uteområde som gjer oss i stand til å følgje opp intensjonane i lovverk, læreplanar og avtaler. 16