Christian Hambro adm.dir. Kari Kveseth direktør Strategi
|
|
- Marianne Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNNVDPPHQGUDJ,6%1 2VORMXQLIHEUXDU
2 )RURUG I perioden gjennomførte Forskningsrådet 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNNBakgrunnen for prosjektet var det strategiske ansvar for instituttsektoren rådet fikk i vedtektene, og de mange uavklarte spørsmålene i forhold til forskningsinstituttene som ble reist i St. melding nr. 36, ( ) Forskning for fellesskapet. Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet ba ved igangsettingen av prosjektet om at finansieringsspørsmålene fikk prioritet. Det foreligger tre rapporter fra prosjektet. I hver rapport er det laget sammendrag med konklusjoner og anbefalinger som er vedtatt av rådets hovedstyre. Anbefalingene i rapportene fra 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNN er for det første råd til regjeringen i spørsmål som står sentralt i instituttpolitikken, som statlig finansiering og sektorens organisering. For det andre er det fastsatt hovedprinsipper for Forskningsrådets egen politikk. I den interne organisering i forhold til instituttsektoren, er det et grunnleggende prinsipp at områdestyrene har oppfølgingsansvar for sine respektive institutter, og av anbefalingene framgår det hva områdestyrene må følge opp på sine respektive områder. Prosjektet har vært organisert som en intern arbeidsgruppe ledet av Strategiområdet, der alle områdene var representert. I tillegg til denne brede interne forankringen, har prosjektgruppen hatt regelmessige og svært nyttige drøftinger med en ekstern referansegruppe. Forskningsrådet har i dette prosjektet hatt løpende og svært fruktbar kontakt med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Videre har de sentrale instituttpolitiske spørsmål i flere omganger vært drøftet både med berørte fagdepartementer og de aktuelle forskningsinstitutter. Disse drøftingene har hatt stor betydning for prosjektet. Prosjektet har kunnet støtte seg på kunnskap og kompetanse fra mange hold. Det er særlig grunn til å framheve den hjelp og støtte prosjektet har hatt fra miljøet ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), som har arbeidet på dette feltet i mange år. Ved avslutningen av prosjektet, ba hovedstyret om at relevante institusjoner og miljøer ble informert om hovedinnholdet i Forskningsrådet instituttpolitikk. Den foreliggende sammendragsrapporten tar sikte på å fylle dette informasjonsbehovet. Konklusjoner og anbefalinger i de tre rapportene gjengis, uten tilhørende begrunnelse eller drøfting. Med dette er Forskningsrådets 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNN avsluttet. Det understrekes imidlertid at områdene vil ha som en viktig oppgave å iverksette politikken overfor instituttene. Forskningsrådet vil således også i tiden fremover vie forskningsinstituttene stor oppmerksomhet. I 2. opplag er listen over institutter som omfattes av 5HWQLQJVOLQMHUIRUVWDWOLJILQDQVLHULQJDY IRUVNQLQJVLQVWLWXWWHU, oppdatert pr Christian Hambro adm.dir. Kari Kveseth direktør Strategi 2
3 ,QQOHGQLQJ Norges forskningsråd "skal ha et strategisk ansvar for forskningsinstituttsektoren i Norge" (vedtektene). Ansvaret ble understreket i St.meld. 36 ( ) )RUVNQLQJIRUIHOOHVVNDSHW, der flere uavklarte spørsmål omkring forskningsinstituttene ble overlatt Forskningsrådet for vurdering. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fulgte opp forskningsmeldingen på dette området ved en henvendelse i juni 1993, og ba Forskningsrådet særlig gi arbeidet med finansieringssystemet i instituttsektoren høy prioritet. Dette dannet bakgrunnen for at Norges forskningsråd i perioden gjennomførte 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNN. I de retningslinjene som ble fastlagt for prosjektet, het det at siktemålet var å legge grunnlag for en nasjonal og helhetlig instituttpolitikk. I tillegg til råd rettet til regjeringen i instituttpolitikkspørsmål, skulle prosjektet også legge grunnlag for forskningsrådets egen politikk i forhold til instituttsektoren. Retningslinjene omfattet grunnbevilgninger og finansieringsstruktur, evaluering av institutter, struktur og rettslig status, samarbeid og mobilitet, de regionale forskningsinstituttenes plass i FoU-systemet, og senter- og randsonestrukturen ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Retningslinjene (de reviderte) framgår av rapport nr. 3, vedlegg 2. Prosjektet ble organisert som en intern arbeidsgruppe, ledet av Strategi, der alle områdene var representert. Også en ekstern referansegruppe har vært knyttet til prosjektet. Arbeidsgruppen har rapportert til strategidirektøren. 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNN har jevnlig vært drøftet i Forskningsrådets direktørgruppe. I løpet av prosjektperioden har det vært nært samarbeid med Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning (det nåværende Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, NIFU). Utredningen,QVWLWXWWHQHVLQQWHNWVVLWXDVMRQPHGKRYHGYHNWSnJUXQQILQDQVLHULQJHQble laget på oppdrag fra prosjektet (vedlagt rapport nr. 1). Også rapport 13/94, 6HQWUHRJUDQGVRQH LQVWLWXVMRQHUYHGQRUVNHXQLYHUVLWHWHURJYLWHQVNDSHOLJHK JVNROHU, er et resultat av Prosjekt instituttpolitikk, likeledes 6HQWUHRJUDQGVRQHLQVWLWXVMRQHUYHGVWDWOLJHK JVNROHU, U-notat 6/94. Prosjektet har trukket veksler på Utredningsinstituttets mangeårige studier av instituttsektoren, blant annet,qvwlwxwwvhnwruhqpdqjirogrjxwylnolqj (rapport 5/94). Som et ledd i den videre oppmerksomhet Forskningsrådet retter mot dette feltet, vil NIFU i 1996 på oppdrag utgi en instituttpublikasjon, der en blant annet vil gå nærmere inn på den norske instituttsektoren i internasjonalt perspektiv og instituttevalueringer. I løpet av prosjektperioden har det vært løpende kontakt med Forskningsavdelingen i KUF. Departementet vedtok, etter drøfting i regjeringen, 5HWQLQJVOLQMHUIRUVWDWOLJILQDQVLHULQJDY IRUVNQLQJVLQVWLWXWWHU, som i det vesentlige er basert på anbefalingene i rapport nr. 1. Departementet har videre fastlagt hvilke institutter retningslinjene skal gjelde for. Retningslinjene og liste over de aktuelle institutter er vedlagt denne sammendragsrapporten (vedlegg 1 og 2). 3
4 De sentrale spørsmål i instituttpolitikken har vært drøftet med berørte departementer og institutter. Disse kontaktene har hatt stor betydning for utformingen av instituttpolitikken i Norges forskningsråd. Prosjektet har resultert i tre rapporter; nr. 1: 2PVWDWOLJILQDQVLHULQJDYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHU (mars 1994), nr. 2: (YDOXHULQJRJILQDQVLHULQJ3ULQVLSSHUIRUnUVUDSSRUWHULQJPnOWDOO JUXQQEHYLOJQLQJRJHNVWHUQHYDOXHULQJ(desember 1994), og nr. 3: 6WUDWHJLIRULQVLWXWWVHNWRUHQ 0nOVWUXNWXURUJDQLVHULQJ (september 1995). Alle rapportene har hatt en omfattende behandling i Forskningsrådets organer. Hovedstyrets endelige vedtak er blant annet basert på uttalelser fra rådets seks områdestyrer. Anbefalingene, slik de framgår av rapportene, er vedtatt av hovedstyret. Anbefalingene vil ligge til grunn for den videre oppfølgingen av instituttpolitikken. Områdestyrene har oppfølgingsansvar for sine respektive grupper av institutter. Hovedstyret har bedt områdestyrene rapportere om implementeringen av den vedtatte politikken sommeren Hovedstyret har videre vedtatt å foreta en mer samlet vurdering etter noen år, anslagsvis i RYHGSXQNWHUNRQNOXVMRQHURJDQEHIDOLQJHU Instituttpolitikken består av tre hovedelementer: finansiering, evaluering og organisering. Disse tre elementene kan ikke sees isolert, men er nært forbundet med hverandre. Denne oppfatningen preger også rapportene - de bygger suksessivt på hverandre, og må forstås i sammenheng. For lesere av denne sammendragsrapporten som ønsker å slå tilbake i rapportene for en mer fyllestgjørende framstilling for de respektive emner, er det i tilknytning til hver hovedoverskrift laget henvisninger til de mest relevante stedene i de tre rapportene. Hovedstyret sluttet seg til anbefalingene i rapportene 1 og 2. I rapport nr. 3, som omfattet et større spekter av saker, vedtok hovedstyret kortfattede, punktvise anbefalinger for ulike delområder i instituttpolitikken. Disse er gjengitt ordrett (kursiv). $YJUHQVLQJ (Jf. nr. 1, kap. 4.1 og nr. 3, kap. 2 og 5.3.) Med instituttsektor menes vanligvis forskningsutførende enheter som ikke er en del av universitet- og høgskolesektoren, og som heller ikke er en del av næringslivet. Sektoren består ialt av omkring 240 forskningsutførende enheter (1993). Dette omfatter både institutter der forskning er hovedaktivitet og institusjoner med FoU, dvs. at FoU utgjør en mindre del av virksomheten. De anbefalingene som er vedtatt på grunnlag av instituttpolitikkprosjektet, er rettet mot forskningsinstitutter der forskning er hovedaktivitet, dvs. utgjør minst omkring halvparten av virksomheten, og som i tillegg mottar statlig grunnfinansiering i en eller annen form. 4
5 5HWQLQJVOLQMHUIRUVWDWOLJILQDQVLHULQJDYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHU som KUF har vedtatt etter drøfting i regjeringen, omfatter primært disse instituttene. Etter råd fra Norges forskningsråd, og i samråd med de berørte fagdepartementer, vedtok KUF hvilke institutter retningslinjene skulle gjelde for. Disse omfattet i enheter (jf. vedlegg 2)..YDOLWHWXWE\WWHRJUHOHYDQV (Jf. nr. 1, kap. 4.2 og nr. 3, kap 4.) Retningslinjene fra KUF og anbefalingene fra Norges forskningsråd gir rammen omkring en helhetlig instituttpolitikk. Formålet er å fremme overordnede mål som kvalitet, relevans og utbytte i forskning. Instituttpolitikken må være helhetlig, men må samtidig gis et tilstrekkelig romslig innhold, slik at institutt- og sektorspesifikke behov kan imøtekommes på en tilbørlig måte. Forskningsmeldingen fra 1993 la vekt på økt samarbeid mellom FoU-institusjoner. Mobilitet, integrasjon og sammenslåing var ledd i en politikk for å styrke forskningsinstituttenes faglige virksomhet. Dette følges opp i Forskningsrådets strategiske plan. Disse dokumentene legger premisser i forhold til hva som er Forskningsrådets mål for instituttene. Forskningsrådets oppgave er å bidra til å utvikle forskningsinstitutter som leverer kvalitativt god og brukerorientert forskning. Målet er formulert slik:)ruvnqlqjvlqvwlwxwwhqhvndoy UH HIIHNWLYHNRQNXUUDQVHG\NWLJHRSSGUDJVLQVWLWXVMRQHUPHGK \IDJOLJNYDOLWHWJRG NRQRPL Q GYHQGLJNDSDVLWHWRJLQWHJUHUWLGHWQDVMRQDOH)R8V\VWHPHW,QVWLWXWWHQHPnVDPDUEHLGH DNWLYWPHGDQGUHLQVWLWXWWHUXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHUQ ULQJVOLYRJIRUYDOWQLQJ *UXQQEHYLOJQLQJHURJILQDQVLHULQJVVWUXNWXU (Jf. nr. 1, kap. 3.2 og , nr. 2, kap. 5, og nr. 3, kap Se også Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, vedlegg 1, pkt. 6.) 7UHGHOWILQDQVLHULQJVVWUXNWXU Grunnmønsteret i statlig finansiering av forskningsinstitutter er fastlagt gjennom de retningslinjene KUF har vedtatt. Retningslinjene bygger på råd fra Norges forskningsråd. slik at Forskningsrådets strategi for finansiering faller innen den rammen departementet har trukket opp. Forskningsrådet har videreutviklet modellen med en tredelt finansieringsstruktur: JUXQQ EHYLOJQLQJVWUDWHJLVNHLQVWLWXWWSURJUDPPHUog SURVMHNWEHYLOJQLQJHU, der grunnbevilgning og instituttprogram til sammen utgjør instituttets EDVLVEHYLOJQLQJ. Grunnbevilgning og instituttprogrambevilgning skal ivareta behov for forskning og langsiktig kompetanseoppbygging på særskilte områder og forskningsfaglig kvalitet. I tillegg kommer prosjektbevilgninger som skal sikre nærhet til brukere og anvendte problemstillinger. Basisbevilgningene bør være stabile for en lengre periode. Størrelsesforholdet mellom de to delene av basisbevilgningen, grunnbevilgning og bevilgning til strategisk instituttprogram, vil kunne variere. Basisbevilgningens størrelse og sammensetning bør være basert på regelemessig evaluering, og skal brukes til forskning. Statlige bevilgninger til andre oppgaver, som 5
6 rådgiving, forvaltning, nasjonale arkiver og samlinger, bør ikke inngå i det enkelte institutts basis-bevilgning, men gis som øremerkede bevilgninger. Basisbevilgningen skal ikke nyttes til å subsidiere oppdragsprosjekter, men skjermes for langsiktige formål. Det grunnleggende prinsipp er at prosjekter skal være fullfinansierte, basert på instituttets reelle direkte og indirekte kostnader. *UXQQEHYLOJQLQJ Grunnbevilgningen bør gå til formål som er sentrale for instituttets forskningsvirksomhet, såsom langsiktig kompetanseutvikling, faglig fornyelse, rekruttering, forskning innen instituttets kjerneaktiviteter, vitenskapelig utstyr, publisering, formidling og deltakelse i nettverk. Grunn-bevilgningen skal ikke gå til administrasjon, ut over den relative andel denne bevilgningen utgjør av instituttets totale aktiviteter (indirekte kostnader). Grunnbevilgningen bør som hovedregel gis som stabile rammetilskudd (rundsumsbevilgning) for seks år, med mulighet for justering etter tre år. Det enkelte institutts samlede omsetning er en lite egnet størrelse som beregningsgrunnlag for et institutts grunnbevilgning. I stedet anbefales det at fastsetting av det enkelte institutts grunnbevilgning tar utgangspunkt i såvel kvantitative størrelser (indikatorer) og kvalitative vurderinger (faglige evalueringer). Forskningsrådet, eventuelt i samråd med det aktuelle departement, bør komme fram til hvor mange forskerårsverk det vil legge til grunn for fastsetting av grunnbevilgningen til hvert institutt. Dette normerte antallet fastsettes for perioder som faller sammen med evalueringsintervallene. Det bør videre fastsettes en norm for hvor stor grunnbevilgningen bør være pr. forskerårsverk i faste kroner. Produktet av antall normerte forskerårsverk og bidrag pr. årsverk i faste kroner gir grunnlaget for grunnbevilgningen til det enkelte instituttet for påfølgende evalueringsperiode, med mulighet for justering etter tre år. 6WUDWHJLVNHLQVWLWXWWSURJUDPPHU De strategiske instituttprogrammene, som er en del av basisbevilgningen til det enkelte institutt, bør primært utformes av de aktuelle instituttene, og utvikles i dialog med Forskningsrådet, departementer og andre brukere. Strategiske instituttprogrammer bør bidra til å utvikle spiss-kompetanse som har betydning for brukerne innen særskilte områder, og bør normalt ha en komponent av doktorgradsutdanning. I forhold til grunnbevilgningen er strategiske institutt-programmer mer tematisk begrenset, tidsavgrenset og har en sterkere fokusering på resultater. For Forskningsrådet er instituttprogrammene et strategisk redskap, blant annet med sikte på arbeidsdeling mellom FoU-institusjoner, og for bygging av nasjonale og internasjonale nettverk, herunder samarbeid mellom forskningsinstitutter og universiteter/vitenskapelige høyskoler. /DQJVLNWLJILQDQVLHULQJ Basisbevilgningen (grunnbevilgning og strategisk instituttprogram til sammen) er et hovedvirkemiddel for å ivareta kvalitet i instituttforskningen. De aktivitetene som omfattes av basisbevilgningen, bør utgjøre minst 20 prosent av kostnadene for de normerte forskerårsverkene. Lavere andeler kan gjøre det vanskelig å imøtekomme behovet for faglig vedlikehold og kompetanseutvikling i forskerstaben. En for stor basisbevilgningsandel kan svekke instituttets karakter av oppdragsinstitutt. 6
7 Både departement, forskningsråd og instituttene er selv ansvarlige for å bidra til finansiering av den langsiktige forskningen ved de enkelte institutter. Instituttene bør bidra til disse formålene gjennom anvendelse av overskudd fra driften. Forskningsrådet har et særlig ansvar for kvalitet i forskning, og ønsker å bidra til at instituttenes basisbevilgninger har en tilstrekkelig størrelse. Dette kan skje ved refordeling av basismidler, eller ved bruk av strategiske satsinger som alternativ til bevilgninger til enkeltprosjekter, vesentlig via forskningsrådsprogrammer. Forskningsrådet har vedtatt følgende: )RUQRHQLQVWLWXWWHUE UEDVLVEHYLOJQLQJHQWUROLJ NHV'HWWHPnYXUGHUHVQ UPHUHDYGH HQNHOWHRPUnGHVW\UHULVDPUnGPHGEHU UWHIDJGHSDUWHPHQWHUHYHQWXHOWPHGVLNWHSn UHIRUGHOLQJDYEDVLVPLGOHU)RUVNQLQJVUnGHWNDQELGUDWLOn NHEDVLVWLOGHOLQJHQHWLOHQNHOWH LQVWLWXWWHUYHGEUXNDYVWUDWHJLVNHLQVWLWXWWSURJUDPPHUVRPDOWHUQDWLYWLOEHYLOJQLQJHUWLO HQNHOWSURVMHNWHU NWEUXNDYGHQQHEHYLOJQLQJVIRUPHQNDQY UHDNWXHOOIRU)RUVNQLQJVUnGHW RJE URJVnYXUGHUHVDYGHSDUWHPHQWHUVRP\WHUEHYLOJQLQJHUWLOIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHU.DQDOLVHULQJDYEDVLVEHYLOJQLQJHU I rapport nr. 1 er det drøftet tre mulige hovedalternativer for kanalisering av basisbevilgninger: 1) Samling av basisbevilgninger i KUF som kanaliserer bevilgningene til instituttene gjennom Forskningsrådet, 2) sektordepartementene kanaliserer basisbevilgningene til Forskningsrådet som fordeler og tildeler bevilgninger til de instituttene de respektive sektordepartementene har basisbevilgningsansvar for, 3) basisbevilgninger gis direkte fra departement til institutt, etter at Forskningsrådets råd og vurderinger er innhentet. Etter en samlet vurdering anbefalte Forskningsrådet alternativ 2 fordi denne modellen best kombinerer hensynet til samordning og sektoransvar i instituttpolitikken. Denne løsningen gir også Forskningsrådet økt mulighet til å realisere de oppgaver det har fått tildelt overfor instituttsektoren. I de statlige retningslinjene KUF har vedtatt, tas det ikke stillling til kanaliseringsspørsmålet, annet enn at retningslinjene skal omfatte alle institutter, uavhengig av hvordan basisbevilgningen kanaliseres. Forskningsrådets strategiske ansvar omfatter både institutter som mottar basismidler over rådets budsjett, og institutter som mottar disse bevilgningene direkte fra et departement. For denne siste gruppen av institutter, vil Forskningsrådet gi råd og anbefalinger om basisbevilgninger og andre strategisk viktige spørsmål. Slike ordninger er etablert i forhold til en del av de aktuelle departementene (YDOXHULQJ (Jf. nr. 1, kap. 4.4 og nr. 2, kap 6.) 5HJHOPHVVLJHHNVWHUQHHYDOXHULQJHU Forskningsrådet har lagt til grunn at instituttene bør HYDOXHUHVregelmessig med seks års intervaller. Evalueringen skal gjøres av et eksternt utvalg, og bestå av personer med vitenskapelig kompetanse, brukerkompetanse og evalueringskompetanse. Evalueringene skal omfatte instituttets totale virksomhet med sikte på å kartlegge kvalitet og relevans i forskning og annen faglig virksomhet, instituttets rolle i det nasjonale forskningssystemet, og instituttets rolle som oppdragsforskningsinstitutt, det vil si dets evne til å betjene 7
8 sine brukere. Med dette utgangspunkt bør evalueringene klarlegge status og peke på forbedringspotensiale for instituttets virksomhet når det gjelder: A. Kvalitet, relevans, effektivitet, fleksibilitet og kompetanseutvikling. B. Ledelse, styring, organisasjon og økonomi. C. Brukernes vurdering av instituttets gjennomføring av oppdragsvirksomheten. En nærmere spesifisering av evalueringskriteriene vil utvikles tematisk og faglig i forhold til de ulike deler av instituttsektoren innen rammen av overordnete retningslinjene for evaluering. Dette gjøres av de ulike områdestyrene. Evalueringen skal være et hjelpemiddel for både forskningsråd, departement og institutt. Resultatet av en evaluering skal ha betydning for basisbevilgningen til instituttet. Forskningsrådet har gått inn for at en positiv evaluering skal gi finansiell gevinst for instituttet, eventuelt at det unngår nedskjæringer. Som hovedregel bør en negativ evaluering føre til reduserte bevilgninger. Framtidige basisbevilgninger bør imidlertid ikke bare baseres på de resultater som er oppnådd tidligere. Resultatene av evalueringene må følges av en vurdering av det potensiale instituttet besitter, og dets evne og vilje til å følge opp anbefalingene i forhold til den videre virksomheten. En vurdering av behovet for å utvikle instituttet i forhold til det felt instituttet arbeider på, vil naturligvis også være viktig i denne sammenheng. Forskningsrådet bør bekoste evalueringen for de instituttene rådet har grunnbevilgningsansvar for. De øvrige evalueringene betales i hvert enkelt tilfelle av det departement som gir grunnbevilgning. cuoljrssi OJLQJ Et institutts årsrapport er et viktig element i den regulære kontakten med forskningsråd og departement. Den årlige rapporteringen skal gi en presentasjon av virksomheten med vekt på resultater. Årsrapporten bør videre inneholde en egenvurdering, planer for kommende periode, og opplysninger om endringer i rammebetingelser som kan ha betydning for driften kommende år. Årsrapportene må inneholde de opplysninger som er nødvendige for å utarbeide måltall for instituttene. Måltall er et redskap for å vurdere instituttets utvikling, og for å sammenlikne virksomheten mellom ulike institutter. Dette redskapet bør benyttes av såvel forskningsråd, departement og instituttet selv. Måltallene skal gi informasjon om instituttets forutsetninger for å utføre kvalitativt god og brukerorientert forskning og utviklingsarbeid, og resultater av driften må komme til uttrykk i form av vitenskapelig produksjon og formidling, og brukerrettet oppdragsvirksomhet mot næringsliv og forvaltning. Måltallene er et grunnlag for vurdering - ikke selve vurderingen.,qvwlwxwwvhnwruhqvvwuxnwxu (Jf. nr. 3, kap. 2.1, 5.1, 5.5, 5.6 og 5.7, og nr. 1, kap. 3.3 og 4.9.),QVWLWXWWVHNWRUHQVVW UUHOVH Det samlede FoU-volumet i instituttsektoren er resultat av mange enkeltbeslutninger om bruk av FoU. Fordelingen av de samlete FoU-aktivitetene på ulike sektorer kan bare i begrenset grad styres gjennom sentrale, politiske beslutninger. Ved vurdering av instituttsektorens 8
9 størrelse, må hovedfokus rettes mot resultatene av virksomheten ved de enkelte instituttene. På enkelte områder kan det være aktuelt å vurdere balansen i volumet av FoU-innsatsen i instituttsektoren i forhold til universitets- og høgskolesektoren og næringslivets FoUvirksomhet. På denne bakgrunn har hovedstyret bedt RPUnGHVW\UHQHYXUGHUHLQVWLWXWWVHNWRUHQV VW UUHOVHSnVLQHUHVSHNWLYHRPUnGHU'HWE UV UOLJWDVKHQV\QWLOEDODQVHQLIRUKROGWLO WLOVYDUHQGH)R8DNWLYLWHWHULXQLYHUVLWHWVRJK JVNROHVHNWRUHQRJQ ULQJVOLYHW9XUGHULQJHQ YLONXQQHKDEHW\GQLQJIRU)RUVNQLQJVUnGHWVSULRULWHULQJHU,QVWLWXWWVWUXNWXU I forskningsmeldingen fra 1993 ga regjeringen uttrykk for ønske om å skape faglig sterkere og mer robuste enheter i instituttsektoren. Forskningsrådet deler denne oppfatningen. Hovedargumentene for reorganisering av institutter er faglige, som hensyn til tverrfaglighet, fleksibilitet, mobilitet og effektivitet. )RUVNQLQJVUnGHWYLOVW WWHRSSRPDUEHLGHWPHGnVNDSHVWHUNHRJIDJOLJUREXVWHHQKHWHUL LQVWLWXWWVHNWRUHQ+RYHGKHQVLNWHQHU NWNYDOLWHWRJUHOHYDQVLLQVWLWXWWHQHVYLUNVRPKHWRJn NH HYQHQWLORPVWLOOLQJRJIOHNVLELOLWHW'HWVHWWHVLNNHHQDEVROXWWQHGUHJUHQVHIRUKYDVRPE U Y UHHWLQVWLWXWWVVW UUHOVH6PnLQVWLWXWWHUHULPLGOHUWLGVnUEDUH)RUVNQLQJVUnGHWYLOELGUD NRQVWUXNWLYWWLODWLQVWLWXWWHQHInUWLOVWUHNNHOLJVW UUHOVHWLOIUHGVVWLOOHQGH NRQRPLRJ DGPLQLVWUDWLYHUHVVXUVHU,QVWLWXWWHUVRPRPIDWWHVDYUHWQLQJVOLQMHUIRUVWDWOLJILQDQVLHULQJ Det er KUF som vedtar hvilke institutter som skal omfattes av de statlige retningslinjene for finansering, etter råd fra Forskningsrådet og i samråd med berørte departementer. Antall institutter som omfattes av retningslinjene for statlig finansiering, vil ikke være konstant over tid. Noen institutter vil komme til, mens andre av forskjellige grunner vil falle utenfor. Målsettingen er å forenkle instituttsektoren. Departementer, Storting og Forskningsråd bør derfor være varsom med å gi basisbevilgninger til nye institutter. Når dette spørsmålet blir aktuelt, må det behandles grundig i de ansvarlige organer. )RUVNQLQJVUnGHWWDUVLNWHSnnI OJHHQUHVWULNWLYOLQMHYHGHWDEOHULQJDYQ\HLQVWLWXWWHUYHG KMHOSDYVWDWOLJHPLGOHU$QEHIDOLQJRPEDVLVEHYLOJQLQJWLOQ\HLQVWLWXWWHUVNDOIRU )RUVNQLQJVUnGHWVGHOJRGNMHQQHVDYKRYHGVW\UHW De aktuelle instituttene, vedtatt av KUF i 1995 etter anbefaling fra Norges forskningsråd, framgår av vedlegg 2. Forskningsrådet vil legge en egen prosedyre til grunn for rådets behandling av hvorvidt "nye" institutter bør omfattes av retningslinjene, og om "gamle" institutter bør utgå. 5HWWVOLJVWDWXV Retningslinjene for statlig finansiering gjelder for alle typer av institutter, uavhengig av selskapsform. Forskningsrådet har imidlertid anbefalt at de instituttene som fortsatt er statlige, bør få en annen formell tilknytning til forvaltningen. Ut fra hensyn til økonomistyring og fleksibilitet, og for å etablere den nødvendige kritiske distanse mellom institutt og departement, bør instituttene som hovedregel ikke være en del av statsforvaltningen. Instituttets ledelse og styre skal være reelt og formelt ansvarlige for driften, ikke eierdepartementet og statsråden. 9
10 Den oppmykingen av statsforvaltningen som har funnet sted, gir imidlertid større mulighet for tilpasning at ulike typer virksomheter i statlig regi. For de institutter der omgjøring av den statlige tilknytningsformen er uaktuelt, bør det gis særskilte fullmakter. For alle institutter som mottar statlige bevilgninger, er det imidlertid et hovedpoeng at den avgjørende påvirkning skjer ved budsjettvedtak og bevilgninger, og i mindre grad via formelle styringsforhold. 'HQUHWWVOLJHUDPPHQRPLQVWLWXWWHWVYLUNVRPKHWPnY UHWLOSDVVHWLQVWLWXWWHWVRSSJDYHU)RU )RUVNQLQJVUnGHWHUGHWYLNWLJDWRUJDQLVDVMRQVRJWLONQ\WQLQJVIRUPLYDUHWDUKHQV\QHWWLOGH RYHURUGQHWHPnOHQHIRULQVWLWXWWSROLWLNNHQVOLNDWLQVWLWXWWHQHVLNUHVHQIULRJXDYKHQJLJ VWLOOLQJ )RUVNQLQJVLQVWLWXWWHUVRPIRUWVDWWHUHQGHODYIRUYDOWQLQJHQE UVRPKRYHGUHJHORUJDQLVHUHV VRPVHOYVWHQGLJHMXULGLVNHHQKHWHU,QVWLWXWWHUGHUGHWWHDYXOLNHJUXQQHUHUPLQGUHDNWXHOW E URPGDQQHVWLOIRUYDOWQLQJVRUJDQHUPHGV UVNLOWHIXOOPDNWHUWLOSDVVHWLQVWLWXWWHQHV YLUNVRPKHW'HLQVWLWXWWHQHVRPIRUEOLUVWDWOLJHPnInHJQHVW\UHUPHGYLGHIXOOPDNWHURJ UHHOOHRJIRUPHOOHVW\ULQJVPXOLJKHWHU 9DOJDYVHOVNDSVIRUPE ULNNHY UHDYJM UHQGHIRUVW UUHOVHQSnVWDWHQVRJ)RUVNQLQJVUnGHWV EHYLOJQLQJHU 6DPDUEHLGRJPRELOLWHW (Jf. nr. 3, kap. 3, 5.2 og 5.10.) 6DPDUEHLGPHGXQLYHUVLWHWHURJK JVNROHU Også forskningsinstituttenes virksomhet er basert på godt fungerende universiteter og vitenskapelig høgskoler. Forskningsrådet ønsker å stimulere økonomisk til et nærmere samarbeid mellom ulike institusjoner når det gjelder forskerutdanning. 'HWHUHQKRYHGRSSJDYHLIRUKROGWLOKHOHGHWQRUVNH)R8V\VWHPHWDWXQLYHUVLWHWHQHEHYDUHU VLQSRVLVMRQVRPNMHUQHLQVWLWXVMRQHUIRUIRUVNQLQJRJIRUVNHUXWGDQQLQJ8QLYHUVLWHWHQHV JUXQQEXGVMHWWHUPnKROGHHWIRUVYDUOLJQLYnRJLNNHLIRUVWRUJUDGJM UHVDYKHQJLJDY HJHQLQQWMHQLQJSnHWRSSGUDJVPDUNHG)RUVNQLQJVUnGHWPnVHWLODWXQLYHUVLWHWHQHRJGH YLWHQVNDSHOLJHK \VNROHQHInUWLOI UVOHUDYPLGOHUWLOIULRJVWUDWHJLVNJUXQQIRUVNQLQJ 'HWIRUPDOLVHUWHVDPDUEHLGHWPHOORPLQVWLWXWWHURJXQLYHUVLWHWHUK \VNROHUE UE\JJHVXW +RYHGP QVWHUHWPnLVW UUHJUDGXWYLNOHVWLODWXQLYHUVLWHWHUK \VNROHURJLQVWLWXWWHUHUVDP DUEHLGVSDUWQHUHPHUHQQNRQNXUUHQWHU,WLOOHJJWLOIRUVNQLQJE UVDPDUEHLGHWRJVnNXQQH RPIDWWHXWVW\UXQGHUYLVQLQJRJIRUVNHUXWGDQQLQJEODQWDQQHWYHGYHLOHGQLQJDYVWLSHQGLDWHU )RUVNQLQJVUnGHWWDUVLNWHSnnVWLPXOHUHWLOGHWWHYHGEUXNDY NRQRPLVNHLQFHQWLYHU 0RELOLWHW Mobilitet i instituttsektoren er viktig både i forhold til brukere og i forhold til andre FoUmiljøer. Økt samhandling mellom institutter og universitetsmiljøer vil kunne berike flere miljøer. I denne sammenheng er det viktig at flere forskere har tilhørighet i begge de to FoUsektorene. Forskningsrådet ønsker å stimulere til at kunnskap og kompetanse spres til næringsliv og forvaltning. )RUVNQLQJVUnGHWYLOVWLPXOHUHWLO NWPRELOLWHWPHOORP8R+VHNWRURJLQVWLWXWWVHNWRUPHG VLNWHSnnXWQ\WWHQDVMRQHQVVDPOHGH)R8NRPSHWDQVHEHGUH )RUVNQLQJVUnGHWYLOVWLPXOHUHWLO NWPRELOLWHWLQQHQGHOHUDYLQVWLWXWWVHNWRUHQYHVHQWOLJ Q ULQJVOLYVRULHQWHUW)R80nOHWPnY UHnXWQ\WWHODQGHWV)R8UHVVXUVHUWLO NWYHUGL 10
11 VNDSLQJLQ ULQJVOLYHW2JVnLIRUKROGWLORIIHQWOLJUHWWHGHLQVWLWXWWHUE UPRELOLWHWYXUGHUHV VRPHWYLUNHPLGGHOIRUEHGUHnWDLEUXN)R8EDVHUWNXQQVNDSSnHQPHUV\VWHPDWLVHUWPnWH 5HJLRQDOHIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHU (Jf. nr. 3, kap. 5.8.) De regionale forskningsinstituttene har beveget seg bort fra det som var det faglige utgangspunkt - regionale næringslivsbehov - og likner nå mer på nasjonale, samfunnsorienterte instituttmiljøer. Uviklingen er forståelig, ikke minst sett i lys av det økonomiske fundament for regionalt basert FoU-virksomhet. En regional avgrensing av et forskningsinstitutt er også i utgangspunktet anstrengt - regionale kunnskapsbehov er ikke prinsipielt forskjellige fra andre kunnskapsbehov. Det kan heller ikke settes opp skiller mellom nasjonal og regional forskning. Det regionale perspektiv for disse instituttene må likevel ikke tapes av syne. Det er naturlig å vurdere de enkelte instituttenes utvikling i forhold til regionale særpreg og kompetansebehov, og i forhold til virksomheten ved den aktuelle statlige høgskolen. 'HUHJLRQDOHLQVWLWXWWHQHHUHQGHODYGHWQDVMRQDOHIRUVNQLQJVXWI UHQGHV\VWHPRJRPIDWWHV VRPDQGUHLQVWLWXWWHUDYGHYHGWDWWHUHWQLQJVOLQMHQHIRUVWDWOLJILQDQVLHULQJ(WYLNWLJ IRUPnOHUnLYDUHWDUHJLRQDOH)R8EHKRYEnGHLQ ULQJVOLYRJRIIHQWOLJVHNWRU'HQQH RSSJDYHQNDQGHOVJM UHVYHGHJHQ)R8YLUNVRPKHWGHOVLVDPDUEHLGPHGDQGUH)R8 LQVWLWXVMRQHU,LQVWLWXWWHQHVIDJOLJHXWYLNOLQJPnGHWOHJJHVYHNWSnVDPDUEHLGHWPHG VWDWOLJHK JVNROHU)RUVNQLQJVUnGHW QVNHULNNHnELGUDWLOnE\JJHGHUHJLRQDOHLQVWLWXWWHQH XWVRPQDVMRQDOHWHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHUPHQYLONXQQHELGUDWLODWLQVWLWXWWHQHI\OOHU HQUROOHLIRUKROGWLONXQQVNDSVRJWHNQRORJLVSUHGQLQJ,QVWLWXWWHQHE UVDWVHV\VWHPDWLVNSnNRPSHWDQVHKHYLQJPHGVLNWHSnIDJOLJQLYnKHYLQJ 6RPHWOHGGLGHWWHDUEHLGHWE UGHUHJLRQDOHLQVWLWXWWHQHKDHWQ UWRJO SHQGHVDPDUEHLG PHGDQGUH)R8LQVWLWXVMRQHU,IRUKROGWLOXQLYHUVLWHWHURJYLWHQVNDSHOLJHK \VNROHUHUGHW V UOLJDNWXHOWPHGVDPDUEHLGRPUHNUXWWHULQJRJIRUVNHURSSO ULQJ6 UOLJIRUGHPLQVWH LQVWLWXWWHQHYLO)RUVNQLQJVUnGHWYXUGHUHRPGLVVHE UVOnVVDPPHQHOOHUVDPORNDOLVHUHVPHG DQGUH)R8LQVWLWXVMRQHU 6HQWUHRJUDQGVRQHLQVWLWXVMRQHU (Jf. nr. 3, kap. 3.3 og 5.3. Se også rapport 13/94 fra Utredningsinstituttet/NIFU.) Forskningsrådets ansvar for grunnbevilgninger, direkte eller som råd til et fagdepartement, er avgrenset til forskningsinstitutter som omfattes av retningslinjene for statlig finansiering. I tilknytning til universiteter og høyskoler er det etablert flere sentre, midlertidige satsinger m.v., gjerne benevnt som randsoneinstitusjoner. Forskningsrådet har ikke et varig finansieringsansvar for enheter som er en del av et universitet eller en høgskole. Eventuell støtte fra Forskningsrådet til denne type institusjoner kan gis som en tidsbegrenset, strategisk satsing, men ikke som en varig grunnbevilgning. )RUVNQLQJVUnGHWVILQDQVLHOOHELVWDQGWLOVHQWUHPLGOHUWLGLJHVDWVLQJHUPYWLONQ\WWHW XQLYHUVLWHWHURJK \VNROHUYLOY UHWLGVEHJUHQVHWRJVNMHLQ UIRUVWnHOVHPHGPRULQVWLWXVMRQ )RUVNQLQJVUnGHWVNDOLNNHKDHWYDULJILQDQVLHULQJVDQVYDUIRUVOLNHHWDEOHULQJHU6W WWHNDQ JLVLIRUPDYVWUDWHJLVNHSURJUDPVDWVLQJHU 11
12 )RUVNQLQJVUnGHWRJLQVWLWXWWHQH (Jf. nr. 1, kap. 2 og 3.4, nr. 2, kap. 3 og 4 og nr. 3, kap. 5.9.) $GPLQLVWUDWLYRJIDJOLJWLORUGQLQJ Forskningsrådets strategiske ansvar overfor instituttsektoren innebærer et oppfølgingsansvar overfor enkeltinstitutter. Hovedstyret har valgt å delegere dette ansvaret til de ulike områdene, men ved at samordning og koordinering skjer etter overordnede retningslinjer. Hovedprinsippet for fordeling av institutter er at det området som er største finansielle bidragsyter til det aktuelle instituttet, får basisbevilgningsansvaret. Forskningsrådets områder har ansvar for institutter etter følgende hovedmønster:,qvwlwxwwjuxssh Teknisk-industrielle institutter Miljø- og utviklingsinstitutter Primærnæringsinstitutter Kultur- og samfunnsfaglige institutter Regionale institutter Medisinske og helsefaglige institutter 2PUnGHIRUDQNULQJL)RUVNQLQJVUnGHW Naturvitenskap og teknologi i samarbeid med Industri og energi Miljø og utvikling Bioproduksjon og foredling Kultur og samfunn Kultur og samfunn Medisin og helse Oversikten over institutter innen de enkelte grupper framgår av vedlegg. Oversikten gjelder institutter som omfattes av de retningslinjer for statlig finansiering KUF har vedtatt (1995). Forskningsrådet yter også bevilgninger til andre enheter i instituttsektoren. Blant annet gjelder dette bransjeforskningsinstitutter, vesentlig gjennom områdene Industri og energi og Bioproduksjon og foredling. 6 UVNLOWHDQEHIDOLQJHUIRUJUXSSHUDYLQVWLWXWWHU Forskningsrådet har vedtatt noen anbefalinger rettet mot enkelte grupper av institutter. Disse gjengis i det følgende: Teknisk-industrielle institutter NWHEHYLOJQLQJHUWLOGHWHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHQHNDQY UHDNWXHOWGHUVRPGHWRWDOH EHYLOJQLQJHQHWLOQ ULQJVUHWWHW)R8 NHV%ODQWDQQHWJMHQQRPGHEUXNHUVW\UWHSURJUDPPHQH E UHQLVDPDUEHLGPHGQ ULQJVOLYHWIRUWVDWWV NHnXWYLNOHHQNHOWHSURVMHNWHUVRPJLU LQVWLWXWWHQHPXOLJKHWWLOnIRUQ\HVLQNRPSHWDQVH 7HNQLVNLQGXVWULHOOHRJDQGUHQ ULQJVRULHQWHUWHLQVWLWXWWHUE UNRQWLQXHUOLJYXUGHUHVLQ RUJDQLVDVMRQPHGVLNWHSnnVNLOOHXWDNWLYLWHWHUVRPNDQNRPPHUVLDOLVHUHV Primærnæringsinstitutter,QQHQSULP UQ ULQJVLQVWLWXWWHQHHUGHWV UOLJDNWXHOWnInHQNODUHUHDYJUHQVLQJPHOORP EHYLOJQLQJHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnORJEHYLOJQLQJHUWLOIRUYDOWQLQJVRSSJDYHURJDQGUHIRUPnO RJnVNDSHOLNHYHUGLJHNRQNXUUDQVHYLONnUPHOORPLQVWLWXWWHQH )RUVNQLQJVUnGHW QVNHUnVSLOOHHQDNWLYRJNRQVWUXNWLYUROOHLGHWYLGHUHDUEHLGHWPHGHQ UHRUJDQLVHULQJHQDYODQGEUXNHWVLQVWLWXWWVHNWRU 12
13 Medisin- og helseinstitutter 'HWDQEHIDOHVDWILQDQVLHULQJHQDYGHKHOVHRULHQWHUWHLQVWLWXWWHQHNRPPHULVDPVYDUPHGGH YHGWDWWHUHWQLQJVOLQMHQHRJDWYLONnUHQHIRULQVWLWXWWHQHEOLUPHUOLNHYHUGLJH )RUVNQLQJVUnGHWYLOVW WWHRSSRPRJELGUDWLOHQUHRUJDQLVHULQJDY)RUVYDUHWVPHGLVLQVNHRJ KHOVHRULHQWHUWHIRUVNQLQJVPLOM HU Miljø og utviklingsinstitutter )RUVNQLQJVUnGHWYLOLGHWLOIHOOHUGHWWHHUDNWXHOWILQDQVLHUHGHXQLYHUVLWHWVWLONQ\WWHGH VHQWUHQHIRUPLOM RJXWYLNOLQJVRPWLGVEHJUHQVHGHVWUDWHJLVNHSURJUDPVDWVLQJHULNNHLIRUP DYYDULJHEDVLVEHYLOJQLQJHU Kultur- og samfunnsfaglige institutter )RUNXOWXURJVDPIXQQVLQVWLWXWWHQHYLO)RUVNQLQJVUnGHWYLGHUHI UHDUEHLGHWPHGnVNDSH VW UUHRJIDJOLJVWHUNHUHPLOM HU %DVLVEHYLOJQLQJHQHWLONXOWXURJVDPIXQQVLQVWLWXWWHQHYDULHUHUVWHUNW)RUVNQLQJVUnGHWYLO YXUGHUHWLOWDNIRUn NHEDVLVEHYLOJQLQJHQHWLOHQNHOWHLQVWLWXWWHUYHGRPIRUGHOLQJDY EDVLVPLGOHURJHYHQWXHOWYHGEUXNDYPLGOHUVRPHOOHUVNDQDOLVHUHVWLOLQVWLWXWWHQHLQQHQ UDPPHQDYDQGUHYLUNHPLGOHU Bransjeforskningsinstitutter 'HUVRPGHUHVSHNWLYHEUDQVMHQH QVNHUGHWYLO)RUVNQLQJVUnGHWNXQQHGHOWDLHQGLDORJRPHW Q UPHUHIDJOLJVDPDUEHLGHYHQWXHOWLQWHJUHULQJPHOORPEUDQVMHIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHQHRJ HQNHOWHWHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHUHYHQWXHOWSULP UQ ULQJVLQVWLWXWWHU (VEDLEGG 1 - Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter er eget "trykk") 13
RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER
iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt
DetaljerRetningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter
Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerInnhold Vedlegg 1
Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse
DetaljerSamarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning
DetaljerInnhold. Sak HS 47/2014
Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning
DetaljerPrinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune
Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014
Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerStortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl
NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerNTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T
NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:
DetaljerEndringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid
Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre
DetaljerStatsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerProgramplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune
Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerEgeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren
Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerLangtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerUtfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren
Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,
DetaljerNOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet
NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerUtviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014
Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/09 Fullmaktstruktur i Helse Midt-Norge RHF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 05.02.2009 15/09 Saksbeh: Per Holger Broch Arkivkode:
DetaljerOmtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.
RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerRetningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
DetaljerUtfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas
Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige
DetaljerArbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU
1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning
Detaljerfastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.
UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015
SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerUniversitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
DetaljerFordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet
DetaljerNÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ
TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerFelles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning
Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning Bakgrunn Universitetsmuseene har gjennom MUSIT-samarbeidet gjennomført en virksomhetsanalyse av museenes arbeidsprosesser, i hovedsak
DetaljerRegional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018
Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai
Detaljer1. Finansiering av ph.d. -stillinger
NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass
DetaljerSøknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt
Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd
Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og
DetaljerS 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt
Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet
DetaljerVeiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231
Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir
DetaljerSamarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerStatsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev
Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 18/4002-4 20.12.2018 Statsbudsjettet 2019 - Norges forskningsråd - tildelingsbrev 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerProsjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.
Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerEn skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede!
Den Store Workshoppen Sortland 06.03.09. Deltakere : se vedlagte deltaker listen. Innledning ved: Regionrådsleder Johnny Solsvik. En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerInnledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar
UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.
Detaljer15 Sosialdepartementet
15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerTILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 2019 Emma C. Jensen Stenseth ekspedisjonssjef Erik Bolstad Pettersen ekspedisjonssjef INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON
DetaljerPRINSIPPER FOR ARBEIDSPLANER Fakultet for kunstfag
PRINSIPPER FOR ARBEIDSPLANER Fakultet for kunstfag Dette dokumentet vil være gjeldende for utarbeidelse av arbeidsplaner i forbindelse med budsjettering for instituttene ved Fakultet for kunstfag. Prinsippene
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren
DetaljerFordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerFinansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe
25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte
DetaljerForskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren
Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08
DetaljerFiskeri- og kystdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av primærnæringsinstituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere primærnæringsinstituttene. Evalueringen skal gjennomføres av et evalueringsutvalg oppnevnt
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling
Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem
DetaljerPrinsipper for endringer i instituttenes Basis
Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.
DetaljerH/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring
ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember
DetaljerHøgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:
DetaljerIntroduksjonskurs for økonomicontroller. Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO
Introduksjonskurs for økonomicontroller Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO Formålet Formålet med delemne 1 er å gå gjennom hovedprosessene innen virksomhets- og økonomistyringen for å få
DetaljerKommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no
DetaljerFS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg
FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerBalsfjordskolen kvalitet for framtida
BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerReglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer
Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov
DetaljerArbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)
Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerFra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk
Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
Detaljer