Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem"

Transkript

1 Tretorget arbeidsnotat 1 1 / 2008 Tretorget AS : Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem Ola Rostad, 14. juni 2008 Sammendrag Historien om Tretorget AS (se blant annet Aasen 2005) inngår som en del av mer enn 15 år med sammenhengende forsøk med offentlige interveneringer i trenæringen i Glåmdal for å få til mer nyskaping. Dette notatet er et forsøk på å komplettere dokumentasjonen rundt de aktivitetene som disse titalls av offentlig millioner har utløst. Her da med hovedvekt på opprettelsen av Tretorget AS og de forutgående prosjektene. Samtidig gjøres noen betraktninger i forhold til hvordan en kan oppnå større nytte av offentlige innsatser for mer nyskaping. Fra opprinnelig, ensidig å være offentlig styrte aktiviteter knyttet til produktutvikling og entreprenørskap er i dag mye av ressursene dreid over tiltak i forhold til eksisterende næringsliv via det regionalpolitiske eksperimentet som RDA-midlene representerer (se Yttredal et al. 2007). Notatet berører også noen av de prioriteringskonflikter som en hittil har måttet ta seg igjennom ved opprettelsen av en fellesgodeprodusent som Tretorget AS. Aktivitetene som interveneringene har hatt fokus på, er trolig gode speilbilder av hva som til en hver tid har vært gjeldende mote innenfor innovasjons- og næringsutviklingspolitikk. Jeg mener å kunne hevde at dette er aktiviteter som hovedsakelig er iverksatt mer på grunn av hva som har vært oppfattet som gjeldende mote enn på grunnlag av analyse i forhold til og forståelse av grunnleggende teorier innenfor næringsutvikling og innovasjon. På den annen side kan det også hevdes at en manglet forutsetninger for å vurdere hvordan ulike tiltak ville kunne fungere i en regional og bransjemessig kontekst. Mangel på teorigrunnlag, vitenskapelig støtte til å tolke virkeligheten og til å prioritere tiltak har, vært et opplevd savn hos administrasjonen i Tretorget AS. Mye tyder på at hva som virker er kontekstavhengig (se Rostad 2008b), og det finnes beklagelig lite dokumentasjon som omfatter den type usexy næring og region som det her er tale om. Med dette notatet ønsker jeg å synliggjøre at det i Glåmdalsregionen finnes et viktig erfaringsgrunnlag som det er svært ønskelig at noen tar tak i med et vitenskapelig utgangspunkt. Dette for at både vi som opererer i dette miljøet og andre skal kunne lære av de tiltak som har vært søkt iverksatt, og da slik at videre ressursbruk kan bli mer effektiv. Virkemiddelapparatet anbefales ellers å tilrettelegge for mer og bedre kompetanseoverføring til operatører som Tretorget AS når en innvilger støtte til ulike tiltak for økt nyskaping. Notatets hensikt og bakgrunn Dette notatet oppsummerer etter drøye fem år, noen av daglig leders erfaringer med å initiere utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap. Sitatet er hentet direkte fra gjeldende forretningside for Tretorget AS. Dette notatet er ment å bygge videre på og utfylle den Historien om tretorget som Berit Aasen ga ut i 2005 (Aasen 2005). Aasen (ibid.) gir en 1 Arbeidsnotatet presenterer foreløpige resultater og innholdet i arbeidsnotatet står helt for forfatterens egen regning. Tretorget AS

2 beskrivelse av etableringen, organisering, oppgaver og strategi i Tretorget fra etableringen i 2000 og til utgangen av Ved siden av å kommentere og komplettere sider ved Tretorgets historie og utvikling, så har dette notatet fokus på noen overordnede erfaringer rundt det å etablere en fellesgodeprodusent for en næring. Jeg berører også perioden før Tretorget AS ble opprettet. En periode som Aasen (2005) knapt er innom, men som jeg tror er avgjørende for å forstå utviklingen ved Tretorget AS. Dette notatet står for daglig leders egen regning. Det er et forsøk på å bearbeide videre erfaringene fra arbeidet i Tretorget AS slik det tidligere har vært presentert i noen presentasjoner holdt for blant annet Innovasjon Norges Arena Tre og The Norwegian Cluster Tour Det er også et forsøk på å dokumentere erfaringer som så langt ikke er dekket opp av den følgeforskning som har vært foretatt av VS 2010 Innlandet siden 2002, gjennom årsrapporter for virksomheten eller på annen måte. Notatet er en syntese ut fra forfatterens praktiske erfaringer og er slik sett ikke annet enn et partsinnlegg i forsøkene på å forstå en utvikling. Forfatterens har vært en vesentlig del av den virkelighet som søkes analysert, og rent vitenskapelig kan vel forfatteren beskrives som det Johannesen et al. (2004) beskriver som observerende deltaker (Johannessen et al. 2004, s. 122) og med de fordeler og ulemper dette må ha. Erfaringene som dette notatet baserer seg på er forfatterens erfaringer med utviklingsarbeid i skog- og trebransjen over lang tid, og da særlig perioden som daglig leder ved Tretorget AS fra desember Ut over funksjonen som daglig leder har forfatteren blant annet hatt følgende oppgaver i denne perioden: Først prosjektansvarlig og avslutningsvis prosjektleder for ARENA-prosjektet Trepiloten ( ) Prosjektleder ved Interreg III A prosjektet Ved tregrensen ( ) Ansvarlig for Tretorget inkubator ( ) Driver på Arena skog- og tre i Innlandet 2010 (2004/2005) Student ved studiet Master of Innovation Management ( ) Sekretariat for Lokal styringsgruppe for RDA-midler i Solør (2004-) Sekretariat for Bransjeprogrammet Trefylket (2005-) Tretorget arvet et fokus på produktutvikling og mindre foretak Første gangen jeg hørte om behovet for et nyskapingssenter for trebransjen var midt på 90-tallet. Som skogsjef i daværende Glommen Skogeierforening møtte jeg da forslaget på et møte i Kontaktutvalget for skogbruk i Glåmdalen. Forslaget om et nyskapingssenter tok der utgangspunkt i skogeiernes bekymring om redusert konkurranse på grunn av struktureringen i trelastbransjen og frykt for redusert betalingsevne på grunn av begrenset foredlingsgrad. Hva ikke jeg den gang oppfattet var at forslaget var en del av noe som kan oppfattes som en bredere politisk diskusjon som gikk regionalt. Stiftelsen Finnskogen oppnevnte i 1992 utvalget Treproduktutvalget som anbefalte at det burde etablere et Tresenter ved Grue Videregående skole (Berg 1994). Dette forslaget er utredet gjennom et forprosjekt i 1994 (Berg 1994) som anbefaler opprettelsen av et frittstående tresenter i tilknytning til Grue videregående skole. Av denne utredningen framgår det at et slikt senter ikke vil ha særlig muligheter til inntekter men må ha finansiering fra bransjeorganisasjoner, fond, fylke og län. En så den gang for seg at et slikt senter blant annet skulle kunne arrangere kurs og stimulere til utvikling av ideer og produkt, markedsføre treets anvendelsesområder og inspirere til videreforedling, drive tjenesteformidling, holde salgsutstillinger og utgi en katalog over produsenter og utsalgssteder. Et slikt Tresenter burde prioritere småprodusenter og enkeltpersonsforetak som ønsket å vokse (Berg 1994 s. 11). Tretorget AS

3 Utvikling av tresektoren synes generelt å ha vært et viktig tema i de politiske prosessen i Glåmdalsregionen midt på 90-tallet. Trolig sterkt farget av at det hadde vært en nedgang fra 2100 arbeidsplasser i bransjen i Glåmdalsregionen i 1986 til 1302 i 1995 (Jakobsen et al s. 299). Det foreligger for eksempel en sluttrapport for Trebasert Næring som ble utarbeidet parallelt med Treproduktutvalget (Feyling 1994). Også prosjekt Trebasert Næring under logoen Solungen som arbeidsskaper hadde det entreprenørskap, enmannsbedrifter og småbedrifter i fokus: De få store bedriftene vi har i regionen ble ikke kontaktet. De har sitt eget opplegg og driver profesjonelt i egen regi, eller i samarbeid med andre bedrifter i egen grupper og var ikke interessert i vårt arbeid [min understreking] (Feyling 1994 s. 9). Den rapporten peker på at det er produktutvikling, innkjøp, markedsføring osv. som er den vanskelige delen, og det er spesielt her et samarbeide kan gi resultat og Først og fremst mangler de [bedriftene] impulser fra markedene utenom nærmiljøet (Feyling 1994 s. 10). I en fylkesdelplan fra 1995 (Hedmark fylkeskommune 1995) refereres det ellers blant annet til et ideseminar på Sønsterud om treindustriell utvikling. Et seminar som gjorde at Glåmdalsvekst etablerte et prosjekt under arbeidstittelen Glåmdalstre. Under paraplyen Glåmdalstre gjennomførte Glåmdalsvekst midt på 90-tallet blant annet prosjektene Markedsorientert produktutvikling sammen med Statens Lærerhøgskole i forming på Blaker og tre lokale bedrifter og prosjektet Skape produkt og jobb i samarbeid med Grue videregående skole (Hedmark fylkeskommune 1995). Altså prosjekter med en klar produktutviklingsprofil. I følge fylkesdelplanen (Hedmark fylkeskommune 1995 s. 21) var diagnosen: Regionen er en stor produsent av tre som råvare, men synes ikke å ha utnyttet dette til å forankre et foredlingsmiljø her. Derfor ønsket en å utvikle et kunnskaps-, markeds- og produksjonsmiljø i Glåmdalsregionen basert på tre som råvare. Litt tabloid kan en hevde at noe av mantraet var: Hvorfor kan ikke vi produsere møbler når de gjør det på Møre? Tretorget har sin bakgrunn i prosjektet Tre, Nyskaping, Design i 2000/2001. Dette prosjektet bygde videre på tankegods og erfaringene fra prosjektene midt på 90-tallet og som seinere var videreført i omstillingsprogrammet Gla` i Glåmdal med en restart i oktober 1999 (Eiken & Strøm 2001). I 2001 ble Tretorget AS fisjonert ut fra selskapet Glåmdal Tresenter Eiendom AS (GTE) som var opprettet for å overta eiendommen som trelastskolen (Grue videregående skole med trelast- og trevareutdanning) hadde vært i. Fram til nyttår 2001/2002 var Tretorget AS et sovende datterselskap til GTE, men en besluttet da å oppkapitalisere selskapet. Forenklet kan en si at Tretorget AS fikk i oppgave å iverksette de anbefalinger som prosjekt Tre, Nyskaping, Design hadde anbefalt. Aasen (2005) gir en detaljert beskrivelse av denne fasen. Fokuset på produktutvikling og de mindre bedriftene i prosjektene til Glåmdalsvekst/Gla` i Glåmdal var trolig et bilde av hvordan en på denne tiden så på hvordan nyskapingsarbeidet kunne skje. Blant annet har undertegnede fått låne et svensk opplegg: Uveckla nya produkter! (Sveriges Mekanförbund 1977) som har vært i bruk i treindustrien i området (Hans Hordvik pers. med.). Ellers viser for eksempel Fagerberg (2003) til den betydningen som teoriene til Vernon (1966) om produktlivsykluser ( product-life-cycle theory ) hadde i denne perioden. Fokuset på entreprenørskap og de mindre bedriftene kan nok også være et tilsvarende utslag av den generelle tenkningen rundt næringsutvikling på denne tiden (se f. eks. Persson 2008 sin gjennomgang av innovasjonspolitikken i Sverige), men det er også verdt å merke seg Feyling (1994) sin bemerkning om at de større bedriftene ikke var interessert. Prosjektene som var satt i gang ble altså ikke sett på som viktige for disse. Så vidt jeg husker var de da heller ikke prioritert hos min daværende arbeidsgiver Glommen Skogeierforening. Produktutviklingsfokuset må en også kunne si at preget forprosjektet til Tretorget Tre, Nyskaping, Design. Det var også dette som var fokuset til entreprenørene i Tremula AS som påvirket etableringsfasen til Tretorget sterkt (konf. Aasen 2005). Når Eiken & Strøm (2001 s. 15) beskriver at grunnideen for Tretorget var å samlokalisere mindre, kunnskapsintensive virksomheter innenfor tre og at målet var å bygge opp et større faglig, sosialt og nyskapende miljø med korte linjer inn til forskningsinstitusjoner, så ser undertegnede dette som en klar videreføring av tankegodset om at Tretorget AS

4 bransjen trengte mer produktutvikling. Det framgår ellers klart at satsingen orienterer seg mot mindre bedrifter. Tilsvarende fortolkning legges også til grunn når Jakobsen et al. (2001 s. 325) beskriver et Tresenter som er under etablering i Grue som skal huse ulike virksomheter som driver innenfor tresektoren, eksempelvis nisjesagbruk, møbelproduksjon og treullproduksjon. I samme åndedrag referer Jakobsen et al. (2001) hvordan omstillingsprogrammet Gla` i Glåmdal bidrar til å koble aktiviteter ved tresenteret opp mot en planlagt treårig designutdanning. Hva skulle Tretorget drive med? Aasen (2005) betegner retningsdiskusjonene ved oppstarten som en spenning i Tretorget mellom å fokusere på nye produkter og knoppskyting og det å betjene eksisterende industri. Det er ingen tvil om at det var ulike syn blant interessenter og eiere om dette spørsmålet, og det var også stor usikkerhet i ledelse og styre med hensyn til hva som ville gi mest nyskaping og flest nye arbeidsplasser. Samtidig var dette kun ett av flere sentrale spørsmål som måtte avklares. På mange måter ble de prinsipielle diskusjonene om angrepsvinkelen overskygget av diskusjoner om økonomi og behovet for å tilpasse seg signalene fra virkemiddelapparatet. Ønsket om å bidra til nyskaping måtte balanseres mot en rekke andre forhold som en måtte ta hensyn til for å få etablert Tretorget. Eiken & Strøm (2001 s. 16) referer følgende forretningsidé fra forretningsplan for TreTorget AS fra 28. mars 2001: TreTorget AS skal utvikle, produsere og markedsføre ledelse- og administrasjonstjenester overfor trerelaterte virksomheter lokalisert i Tresenteret AS og i Glåmdalen for øvrig. TreTorget AS skal være konkurransedyktig i kraft av egen, innleid eller formidlet kompetanse og spesielt levere tjenester innenfor inkubatortjenester, forretningsutvikling, prosjektutvikling og forskningsformidling samt drift av Glåmdal Tresenter Eiendom AS`s bygningsmasse. Det må her også legges til at målet var å bidra til økt verdiskaping og nyskaping i Glåmdalsregionen, samtidig som aksjonærene sikres god avkastning (Eiken & Strøm 2001 s. 16). Tilsynelatende har produktutviklingsperspektivet allerede her nærmest druknet i andre hensyn som: Behovet for inntjening gjennom salg av tjenester (ledelse- og administrasjonstjenester) Behovet for å tilpasse seg offentlige finansieringsordninger (de SIVA drevne inkubatorvirksomhetene var under etablering) Behovet for at noen måtte skaffe leietakere til eiendomsselskapet som hadde overtatt den tomme trelastskolen Behovet for å tjene penger slik at aksjonærene får sin avkastning Det var like vel slik at når en i 2002 startet arbeidet mot målet om å etablere minst 5 konkurransedyktige bedrifter i regionen (Eiken & Strøm 2001 s. 16), så var en fortsatt klart influert av produktutviklingstenkningen. La meg derfor først få følge opp denne tråden, før vi kommer tilbake til en del andre av de sentrale spørsmålene fra oppstartfasen. Herunder virkemiddelapparatets fokus på å få involvert de store i klyngeutvikling i blant annet et ARENA-prosjekt (Trepiloten i Glåmdalen). Tretorgets rolle i forhold til produktutvikling Aasen (2005) viser til at mye av Tretorgets aktivitet i begynnelsen var rettet mot nye produktideer og knoppskyting, samtidig som sentrale aktører i etableringsprosessen (Gunnar Gundersen, SIVA, SND/Innovasjon Norge mfl) hele tiden var opptatt av at styret skulle ha en sterk representasjon fra foretakene i treindustrien i regionen. Målet var å utvikle seg til å bli en fellesgodeprodusent for næringa. Mens Aasen (2005) indikerer at dette representerte deler av spenningen, så vil undertegnede betegne det som uproblematisk at en fellesgodeprodusent med fokus på nyskaping har aktiviteter i forhold til nye produktideer og knoppskyting. Etter min mening knyttet spenningen seg innledningsvis Tretorget AS

5 først og fremst til om Tretorget AS selv skulle kunne stå for utvikling og kommersialisering av ideer levert av oppfinnere eller fra etablert næringsliv ( knoppskyting ), betydningen av å kunne tilby fysiske servicetjenester til oppfinnere og entreprenører (areal, maskineringssenter) og nytten av å påta seg konsulentoppdrag for etablerte enkeltvirksomheter. Tanken om utvikling og kommersialisering i egen regi ble prøvd ut i 2002, men ble raskt avviklet. Ikke minst fordi en manglet kapital til å kunne ta denne type risiko, men også fordi det kritiske for kommersialisering raskt viste seg å være individer som kunne representere det personlige entreprenørskapet som brakte ideen fram til realisering i markedet. Mangelen blant småbedriftene på den type personlig entreprenørskap som innovasjoner krever, er etter min oppfatning årsaken til at de tidligere prosjektene og utredningene ikke hadde oppnådd særlig med resultater. Det manglet derfor en pool med entreprenører og Tretorget kunne ikke påta seg oppgaven med å lete opp og ansette personer for å ivareta et slikt entreprenørskap. Det viste seg også raskt at behovet for servicetjenester til oppfinnere og entreprenører ikke var noen regningssvarende virksomhet for Tretorget. Blant annet på grunn av manglende betalingsevne hos de som hadde ideene samtidig som det offentlige ikke ville prioritere finansiering av et slikt servicekontor. Det viste seg at for eksempel bygging av prototyper heller kunne settes ut til allerede etablerte virksomheter fordi kravene til kompetanse og teknisk utstyr viste seg å variere mye fra ide til ide. Etablerings- og flyttekostnadene for nye virksomheter innenfor trebransjen er ofte store, og dette er trolig årsaken til at heller ikke midlertidige lokaler viste deg seg å være behov for. En prøvde seg også med merkantile tjenester, men slik bistand kan kjøpes hos mange ulike etablerte leverandører. Merkantile tjenester kunne til en viss grad også ha i seg de samme rollekonflikter som konsulenttjenester (utdypes under). En konsentrerte seg derfor ganske raskt om å bli en del av inkubatorsystemet i Hedmark ( Trippel inkubator ) sammen med Kongsvinger Kunnskapspark AS og Gründerhuset ved Kunnskapsparken Hedmark AS. I det systemet er og var forutsetningen for å få bistand at det fantes et motivert, personlig entreprenørskap. Inkubatoren ved Tretorget var i drift i tre år fra 2004 til Fra 2007 inngår Tretorget som aktuell samarbeidspartner i Hedmark inkubator sin distribuerte inkubator på lik linje med næringshagene i fylket. Samtid ser Tretorget det som en av sine oppgaver å drive fram prosesser som rekrutterer forretningsideer og entreprenører til industriinkubatoren Moelven Utvikling AS. Dette synes å være gode og framtidsrettede løsninger i forhold til det å drive en inkubator med så begrensede ressurser og så begrenset kompetanse som det Tretorget hadde. Konsulentoppdrag og rollen som fellesgodeprodusent Rollekonflikten mellom å være en fellesgodeprodusent og å påta seg konsulentoppdrag for enkeltvirksomheter ble tidlig påpekt fra blant annet Innovasjon Norge og forskerne fra VS2010 Innlandet. At avviklingen av denne type aktivitet tok noe tid hadde to årsaker. Dels fordi denne type oppdrag ga en viktig kontaktflate i forhold til sentrale aktører i bransjen. En type skarp kontakt som de første fellesprosjektene ikke ga. Det Aasen (2005 s. 22) peker på er positivt for de ansattes realkompetanse/ virkelighetskontakt. Videre var denne type aktivitet en dyd av nødvendighet økonomisk. Felleskostnader (daglig ledelse, regnskap, revisjon, styrekostnader mv) var (og er fortsatt) ikke akseptert som kostnader i mange prosjekt, men måtte dekkes inn. Mange finansieringskilder (for eksempel Interreg og BU-midler) er kun villig til å dekke direkte prosjektrelaterte kostnader og ikke noen form for overheadkostnader hos prosjekteier. Framleie av arealene til Glåmdal Tresenter Eiendom AS var også et rent tapsprosjekt. Dels på grunn av mangel på leietakere og dels på grunn av konkurs hos flere av disse. En måtte derfor skaffe inntekter på en eller annen måte for å unngå økonomiske problemer og refinansiering som flere andre utviklingsselskaper i Hedmark har måttet gjennom i samme periode. Tretorget AS

6 For å redusere konflikten i forhold til forventningene til en regional fellesgodeprodusent, så ble størstedelen av oppdragene inngått med nasjonale oppdragsgivere. Like vel var en del mindre konsulentoppdrag viktig i oppbygging og bidor til å vedlikeholde kontakten med større aktører i oppstartfasen. Den begrensede konsulentvirksomheten som det tross alt her var tale om (utgjorde f eks 11,8 % av omsetningen i 2003, 6,2 % i 2004, 1,0 % i 2005, 0 % i 2006 og 0,3 % i 2007), er blitt avviklet i takt med det handlingsrom som større prosjekter og avvikling av framleievirksomhet på Kirkenær har gitt. Jeg er enig i at konsulenttjenester mot enkeltbedrifter er uforenlig med den integritet som en fellesgodeprodusent må ha, men vil samtidig bemerke at denne rollekonflikten aldri har blitt kommentert fra noen i næringslivet, kun av forskere og virkemiddelapparatet. Flere bedrifter har derimot vært svært spørrende til hvorfor de ikke har kunnet få kjøpe ønsket bistand fra en leverandør som de tilsynelatende har opparbeidet et tillitsforhold til. Ønske om denne type kjøpt bistand er kun registrert fra det som regionalt må kunne betegnes som middels til større foretak. Konsekvenser av prosjektmakeri Aasen (2005) mener at den største utfordringen for Tretorget er å komme i bedre inngrep med trebedriftene i regionen for i større grad å kunne bistå bedriftene i arbeidet med å bedre nyskapingen og samhandlingen. Noe av dette notatets fokus er nemlig erfaringene rundt denne manglende kontakt og manglende eierskap i bransjen. Her vil vi henlede oppmerksomheten mot Aasens (2005 s. 21 og 22) sine kommentarer om virkemiddelapparatets rolle: Det er en fare for at virkemiddelapparatets krav til prosjektorganisering og finansiering både kan trekke på urimelig mye av Tretorgets ressurser (det blir ikke mye nyskaping hvis man må bruke ett årsverk for å skaffe finansiering til ett årsverk), kan gi feil fokus på Tretorgets virksomhet (bidra til rent seeking, dvs. prioritering av tiltak som gir best uttelling i virkemiddelapparatet uavhengig av om de er behovs-/markedsrettede), og kan begrense Tretorgets mulighet til å tilby en en fri ressurs som kan ta tak i og sjekke ut ideer til gode utviklingstiltak i og mellom bedriftene. Aasen peker her på helt sentrale problemer for Tretorget de første årene. Det er riktig at en i oppstarten jaget prosjekter og spredte seg på mange type aktiviteter: Produktutviklingsprosjekter for oppfinnere finansiert av Innovasjon Norge Hedmark (Palette og Rudi ) Interregprosjekt finansiert av kommuner og Hedmark fylkeskommune (Tre utan grenser og Ved tregrensen ) Nettverk initiert av omstillingsprogrammet Gla` i Glåmdal (Nettverksoperatøren, Næringsvennlige kommuner mv ) Rekrutteringsprosjekt finansiert av Gla` i Glåmdal, Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge Treprogrammet (Trekrutt ). Interne utviklingsprosjekt finansiert av Innovasjon Norge (Maskineringssenter ) og Gla` i Glåmdal og Hedmark fylkeskommune (Hovedprosjekt ) Inkubatorvirksomhet finansiert av Gla` i Glåmdal, Hedmark fylkeskommune og SIVA (Tretorget inkubator som del av Trippelinkubator ) ARENA-prosjekt finansiert av ARENA-programmet og Innovasjon Norge Hedmark (Trepiloten forprosjekt 2002/2003 og hovedprosjekt 2003/2005). Arenadriver for prosessen Innlandet 2010 som var et spleiselag mellom Innlandet og LMD (Arena skog og tre 2004/2005). Parallelt la en grunnlaget for å bli sekretariat for kompensasjonsmidlene for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift (RDA-midler) med oppstart av Lokal styringsgruppe for RDA-midler i Solør i 2004 og Bransjeprogrammet Trefylket i Resultatet ble nok en utydelig virksomhet med litt for mange baller i lufta og med problemer med å levere resultater enten det var næringslivet eller virkemiddelapparatet som etterspurte disse. Samtidig skal en heller ikke underslå at en gjennom så spredt aktivitet har fått mange erfaringer og kontakter som en nå kan trekke veksler på. Tretorget AS

7 Mangel på basisfinansiering kombinert med et uttalt økonomisk avkastningskrav til eierne og framleie av Glåmdal Tresenter Eiendom som et sammenhengende tapsprosjekt, førte til rein rent seeking de første åra. Det var like viktig å få opp omsetningen og få inn prosjekter som kunne bidra til å dekke husleien i bygget, som det å vurdere hvordan et prosjekt effektivt kunne bidra til økt nyskaping. Virkemiddelapparatets krav (konf. krav til ARENA-prosjekter og SIVA-inkubator) til involvering av de større bedriftene bidro også til at en fjernet seg fra arven med produktutvikling og småbedrifter. I etterkant er det trolig viktigere å dvele ved hvorfor og hvordan fokus endret seg, enn at det faktisk gjorde det. Endringene som skjedde var en sammensatt prosess av tilpasninger i forhold til økonomiske- og driftsmessige forhold, tilpassninger til premisser fra virkemiddelapparatet og noen aktørers ønske om endring i en bestemt retning. Opprettelsen av partnerskapsavtalen mellom Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Innovasjon Norge Hedmark og Tretorget i 2004 har bidratt til en bedre dialog og tydeligere signaler fra virkemiddelapparatet i forhold til hvilke prosjekt som bør prioriteres. Samtidig er det slik at virkemiddelapparatets ikke synes å ha endret sitt krav til prosjektorganisering og finansiering, og Tretorget kan derfor fort enda opp igjen i en tilsvarende situasjon fra og med 2010 når de RDA-middel finansierte prosjektene er avsluttet. Det er på nytt behov for å jage prosjekter, og kan hende også konsulentoppdrag etter hvert. Forskjellen er kan hende at en nå har et tydeligere mandat fra bransjen enn tidlig på 2000-tallet om å svømme inn utviklingspenger til (felles) utviklingstiltak i skog- og trebransjen. Hovedpunkter i Tretorgets utvikling Over er det bemerket at Tretorgets hovedaktiviteter har vært i løpende endring. Dels som en konsekvens av en villet utvikling, men ikke minst på grunn av endringer i omgivelsene og økt erfaring med disse. Noen av de viktige rammefaktorene som har påvirket/påvirker aktiviteten ved Tretorget AS er: Opprettelsen av Nettverksoperatørene i Glåmdal i 2003 og den arbeidsdeling som har utviklet seg mellom disse (Kunnskapsparken, næringshagene, GIV og Høgskolestiftelsen). Gjennom partnerskapsavtalen i 2004 med Hedmark fylkeskommune, FMLA Hedmark og Innovasjon Norge Hedmark har Tretorget et oppdrag som omfatter skog- og trebransjen i hele Hedmark og med føringer for å arbeide i et Innlands- og Indre Skandinavia perspektiv. Offentlige rammevilkår med krav om prosjektorganisering og mange eksisterende organisasjoner for bransjen gjør basisfinansiering umulig og drifta må baseres på prosjekter der programmene som er søkbare varierer over tid. Prosesser som Innlandet2010 (2004/2005) med forslag om The Wood Campus, VRI (2006/2007) og Regional strategi for skog- og tresektoren i Innlandet (2007/2008) legger føringer om hvordan næringsutviklingsarbeidet skal drives og organiseres i Innlandet. Opprettelsen av industriinkubatoren Moelven Utvikling AS i 2006 som trebransjens eget instrument for å hjelpe vekstbedrifter og der Tretorgets rolle er å drive nettverksprosesser som kan levere forretningsideer til industriinkubatoren. Opprettelsen av Hedmark inkubator (2006/2007) med Kunnskapsparken Hedmark AS og Kongsvinger Kunnskapspark AS som hovedmotorene og med mulighet for desentraliserte tilbud hos Tretorget og andre operatører. Nasjonalt opprettes det stadig flere regionale bransjeaktører som ligner på Tretorget, for eksempel Trevekst i Oppland og Treforum Akershus og Østfold. Opprettelsen av RDA-midler som kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift i På et aksjonærmøte sommeren 2007 presenterte undertegnede disse hovedpunktene for hvordan virksomhetens aktiviteter har utviklet seg siden etableringen: Tretorget AS

8 Fra oppfinnerbistand og produktutvikling til nettverksdriver for etablerte foretak Fra kommersiell aktør (framleie, royalty, konsulenttjenester..) til fellesgodeprodusent (non profit prosjekthus) Fra egen inkubator til formidler av bistand til entreprenører og driver av prosesser for å få fram forretningsideer Fra fysisk møteplass til nettverksbygger og tilrettelegger for møter mellom mennesker og organisasjoner Fra lokal aktør og eierskap til oppdrag i hele fylket, partnerskapsavtale og de fleste tunge bransjeaktørene med som aksjonærer Fra eksperiment til merkevare Tretorget AS framstår i 2008 som et prosjekthus for skog- og trebransjen i Innlandet og som en non profit fellesgodeprodusent. Slik det framgår av tabellen under så har Tretorgets aktivitetsnivå svingt betydelig i løpet av de årene en har drevet. Tabell 1. Noen nøkkeltall for Tretorget AS Omsetning (1.000 kr) Driftsresultat (1.000 kr) Egenkapital Antall årsverk ansatt 0 1,8 3,1 4,0 2,2 2,2 3,9 Når omsetningen har skutt fart i 2006 og 2007, så skyldes det først og fremst den rollen som Tretorget AS har fått i forbindelsen med kompensasjonsmidlene for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift (RDA-midlene). Dette både lokalt i Solør for Lokal styringsgruppe for RDA-midler og på fylkesnivå med Bransjeprogrammet Trefylket. Tretorgets rolle som prosjekthus for bransjens fellesprosjekter har kommet til sin fulle rett de siste par årene. Utfordringer med å intervenere i en næring Charminade & Edquist (2006) viser til at det offentliges begrunnelse for å intervenere gjennom en innovasjonspolitikk dels kan sees i lys av neoklassisk teori som tiltak i forhold til ufullkomne markeder ( market failures ) eller i et mer evolusjonært perspektiv som tiltak i forhold til systemsvikt ( systemic problems ). De peker på at neoklassisk teori avgrenser innovasjonsprosessen til forskning og oppfinnelser og ser asymmetrisk informasjon som en markedssvikt. I evolusjonære prosesser distribuerer systemet kunnskap og innovasjon. Asymmetrisk informasjon blir sett på som en forutsetning fordi innovasjon blir sett på som et resultat av evolusjonære prosesser i slike system og med diversitet og seleksjon som motorer. Utviklingen fra midt på 90-tallet og fram til i dag som er beskrevet i dette notatet, viser etter min oppfatning en dreining fra neoklassisk teori til et mer evolusjonært perspektiv. Dette kan sikkert sees i sammenheng med en generell dreining i tenkningen til det offentlige, men er også en konsekvens av noen av de lærdommer en har trukket rundt arbeidet med tresektoren i Glåmdalen. Jeg vil avslutningsvis reflektere rundt noen slike forhold. I etterkant mener jeg at en blant annet bør reflektere over det paradoks at ropet etter mer nyskaping ble høyest i en periode da skog- og trenæringen i regionen var inne i en svært innovativ periode. Siden nedgangen i arbeidsplasser ikke førte til noen reduksjon i produsert volum (trolig tvert imot), så er det min påstand at effektiviseringen kom som en konsekvens av en rekke innovasjoner i prosess, organisering og produkt. Det var de samfunnsmessig uønskede konsekvensene (redusert sysselsetting, ytterligere konsentrasjon (færre aktører) og spesialisering av produksjon) av innovasjonene som utløste forsøkene på intervenering fra det offentlige. Jakobsen et al. (2001) viser til Tretorget AS

9 at når Glåmdalen i 1997 fikk omstillingsstatus, så var det blant annet fordi at det var dokumentert en betydelig nedgang i sysselsettingen i trelast/ treforedlingsnæringen. Etter min oppfatning så oppfattet ikke samtiden disse innovasjonene som noe positivt på grunn av konsekvensene, men samtidig så var dette også en type innovasjoner som ikke ble verdsatt og registrert. Offisielt handlet (og handler fortsatt?) innovasjoner mest om nye produkter initiert av forskning og design. Prosess- og organisasjonsinnovasjoner telte ikke med, og det gjorde heller ikke produktinnovasjoner som ikke var knyttet til en FoU-prosess. En hadde det NESTA (2007) kaller Hidden Innovation. Dette ensidige fokuset på FoU og produktinnovasjoner som Charminade & Edquist (2006) knytter til neoklassisk teori som tiltak i forhold til ufullkomne markeder ( market failures ) og som best beskrives med førstegenerasjons lineære innovasjonsmodeller (se figur 1), fører blant annet til konklusjonene i den første klyngeanalysen (Vikesland et al s. 76) om at aktørene er lite innovasjonsfokusert. Figur 1. Lineær modell for innovasjon. (OECD 1996, s. 15 viser til Klein & Rosenberg 1986) Etter min oppfatning er ikke denne beskrivelsen riktig, verken med hensyn til prosess eller produkt. Når Bergene Holm AS avdeling Kirkenær og Moelven Våler AS er blant de første i Norge til å ta i bruk automatisert sortering av trelast så er dette etter min oppfatning kun en videreføring av en lang rekke eksempler der treindustrien i Sør-Hedmark har vært de første til å ta i bruk ny teknologi. Selv husker jeg at automatisert styring av kanting av bord var tatt i bruk ved Namnå Sag & Høvleri AS når jeg var der på ekskursjon som student i Bruk av ny teknologi er ofte en forutsetning for å få til produktutvikling for så modne produkter som en stort sett har i trebransjen. En av utfordringene med hensyn til produktinnovasjonene i denne bransjen er at de knapt er synlige for andre enn ekspertene i bransjen. En planke er tilsynelatende en planke, men stikkord som styrkesortering, dimensjonsnøyaktighet, eksaktlenger, garantert fuktighet og JIT ( just in time ) kan gi indikasjoner om usynlige produktinnovasjoner. Som nevnt peker Aasen (2005) på Tretorgets utfordring med å komme i bedre inngrep med trebedriftene i regionen. En av utfordringene Tretorget hadde var at aktørene hadde en inngrodd og trolig også svært fornuftig skepsis til offentlige initiativ i forhold til bransjen. Jeg viser her til tidligere sitat fra Feyling (1994 s. 9) om at slike prosjekter ikke var interessante for de større bedriftene. Noe av utfordringen her var nok at det bransjen så på som nødvendige omstillinger (rasjonalisering og strukturering, dvs ofte det som kan betegnes som prosess- og organisatoriske innovasjoner) ble sett på som en trussel og et problem for omgivelsene. Men trolig var det også slik at forståsegpåerne på utsiden av bransjen ikke på noen måte evnet å kommunisere med sentrale bransjeaktører. Det kan sikkert være flere årsaker til denne kommunikasjonssvikten. En foreskrev blant annet tiltak som sentrale bransjeaktører hadde vurdert eller prøvd tidligere (lauvtre produkter (Almqvist 1997 s. 11 og 12) og internasjonalisering (Vikesland et al s. 66)) eller som de ikke hadde bruk for (salgsutstillinger, kataloger og formidling av leie av maskiner (Berg 1994 s 8). Hovedutfordringen var like vel etter min mening at en opptrådte som forståsegpåer. Det var aldri slik at det var bransjeaktørene som spurte etter hjelp og som satte dagsorden for de tiltak som skulle bli iverksatt. Dette skjedde først gjennom prosessen som førte fram til etableringen av Lokal styringsgruppe for RDA-midler i Solør. Det var hele tida de på utsida, og da først og fremst det politiske miljøet, som gjerne ville hjelpe og da trolig på sine premisser. Jeg har tidligere beskrevet dette som at det er umulig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. I alle fall må en ha en dialog med den som en ønsker å hjelpe og spørre om hva en kan bidra med. Feyling (1994) og andre må ha spurt, men en har enten bommet i analysen eller så har en ikke evnet eller villet forstå svaret. Jeg tror at vi her er Tretorget AS

10 ved kjernen ved det å kunne intervenere i en næring med suksess. En må kunne stille riktig diagnose og kunne tilby en medisin som aksepteres av de sentrale aktørene. Dette er nødvendigvis ikke noen enkel sak. Den første klyngeanalysen (Vikesland et al. 2003) kom til på grunnlag av blant annet en spørreundersøkelse der alle aktører ble besøkt og der det ble foretatt ekstra dybdeintervjuer hos de mest sentrale aktørene. Like vel ble det slik at når en skulle omsette forslagene til praktisk handling gjennom ARENA-prosjektet Trepiloten så ble ikke det noen suksess. Blant annet hadde bedriftene etterlyst bransjespesifikke og/eller temaorienterte fagfora. Slike ble forsøkt etablert, men få kom for å delta. En av utfordringene med den ønskelista som intervjuene til klyngeanalysen hadde frambrakt, var at den hadde samme karakter som barns ønskeliste til julenissen. Den var lang og urealistisk. En hadde glemt å legge til å spørsmålene: Hva har du tid og råd til å delta på? En satt igjen med en uprioritert, kjekt og ha -liste. En side ved interveneringen var modellene som ble brukt for å gjøre analyse av situasjonen. Gjennom den første klyngeanalysen (Vikesland et al. 2003) kom Porter sine teorier inn sammen med de tidligere nevnte første generasjons modeller for innovajon. Vi følger opp dette i et seinere notat (arbeidsnotat 2/2008) der vi også kaster et kort kritisk blikk på en relativt ukritisk bruk av klyngeteoriene. Det er i det hele mye spennende som kunne ha vært drøftet videre med hensyn til analysemodellene. Modeller som slik sett da er blitt grunnlag for å iverksette praktiske tiltak. Blant annet peker Asheim (2005) på at triple helix modellen representerer en top-down modell for innovasjon og en tilnærming med førstegenerasjons innovasjonsmodell med stort fokus på FoU. Dette i motsetning til konseptet med lærende regioner ( learning regions ) som er en bottom-up, interaktiv innovasjonsmodell. Gjerne som regionale utviklingskoalisjoner ( regional development coalitions ) basert på en bred sosial mobilisering. Jeg reiser spørsmålet om hvilke modeller som det er riktigst å bruke som grunnlag for praktiske tiltak i Glåmdalsregionen/Hedmark. Andre alternative utgangspunkt for konkret handling er Asheim (2005) som framhever betydningen av å bygge opp sosial kapital som fremmer kunnskapsoverføring og Asheim (2005) beskriver et regionalt innovasjonssystem som en nødvendig del av klyngeutvikling. Hvilke praktiske implikasjoner bør dette ha hos oss? Jeg tror det er mange andre forhold som det burde ha væt dvelt ved i forhold til mer enn 10 års sammenhengende intervenering i forhold til treindustrien i Glåmdalsregionen. Blant annet konsekvenser av fokuset på småbedrifter i forhold til den faktiske fordelingen. Vikesland et al.(2003) viser til at skog- og trenæringen i Glåmdalen domineres bildet av noe få store bedrifter. De fem største bedriftene står for 73,2 prosent av omsetningen. Andre stikkord en kunne ha dvelt ved er positive og negative sider ved den path dependence / røde tråd som har vært for utviklingen i bransjen. Har en effekter av lock in (manglende eksterne kontakter) eller har aktørene eksterne nettverk som foreløpig ikke er fanget opp. Tretorgets rolle som det Kolehmainen (2006) kaller spesialisert utviklingsorganisasjon og derved som en megler ( mediators ) for virksomheter innen sammen bransje, leverandører og kunder, universitet, forskningsinstitusjoner mv burde også ha vært belyst ytterligere. Videre burde en muligens også ha sett videre på Kolehmainen (2006) sin påstand om betydningen av å ha de riktige nøkkelpersoner på plass i denne type spesialiserte utviklingsorganisasjoner og at dette er et forhold som har vært viet for liten oppmerksomhet. Det er i alle min mening at vi ved Tretorget AS kunne ha hatt stor nytte av slike mer dyptgående analyser som grunnlag for å iverksette aktivitet. Kan hende ville også virkemiddelapparatet ha nytte av denne type gjennomganger som også bør gjøres med mikro perspektiv (Johannessen et al s. 46). Grundige analyser i etterkant vil kunne bidra til å forsvare den virkemiddelbruk en har hatt. I motsatt fall vil undertegnede være kritisk å videreføre dagens praksis med learn by yourself by learning by doing i næringsutviklingssammenheng. Etter min mening må ressurser til næringsutvikling i større grad følges av kunnskap og kompetanse som kan bidra til at offentlige ressurser blir mer effektivt utnyttet. Tretorget AS

11 Litteratur Almqvist, Martin (1997): Lokalt råstoff, forekomst og foredling i Glåmdalsregionen. Prosjektskisse utarbeidet for SIVA Regionutvikling/Glåmdalsvekst. Asheim, Bjørn T. (2005): Clusters, regional innovation systems and learning regions: A synthesizing overview. Artikkel presentert på MIM forelesning Berg, Ove Åsmund (1994): Tresenter. Rapport fra forprosjekt, Treproduktutvalget (Stiftelsen Finnskogen og Grue videregående skole, trelastlinje). Charminade, Cristina & Charles Edquist (2006): Rationales for public policy intervention from a systems of innovation approach: the case of VINNOVA. CIRCLE Electronic Working Paper Series, Paper no. 2006/ Eiken, Arne & Torkel Strøm (2001): TreTorget AS? en mulighet til å se skogen for mer enn bare trær? Et casestudie om etablering av et bransjemessig utviklingsselskap i Glåmdalen. Hovedoppgave i næringsutvikling ved Institutt for økonomi og samfunnsfag, Norges Landbrukshøgskole, Ås. Fagerberg, Jan (2003): Innovation: A Guide to the Litterature. Paper to be presented at the Workshop The Many Guises of Innovation: What we have learnt and where we are heading, Ottawa, October Feyling, Kasper (1994): Prosjekt trebasert næring. Sluttrapport, Strategisk Næringsplan SHO 4, Solungen som arbeidsskaper. Hedmark fylkeskommune (1995): Utkast til fylkesdelplan for Glåmdalsregionen Strategisk plan. Mai Jakobsen, Stig-Erik; Alvheim, Sturla; Kvitastein, Olav & Jens Christian Hansen (2001): Næringsutvikling, stedsutvikling og omstilling. Underveisevaluering av den statlige støttede omstillingsinnsatsen i Vaksdal, Bremanger, Odda, Dalane (med Sokndal), og Glåmdal. SNF Rapport 40/01. Johannessen, A.; Tufte, P. A. & L. Kristoffersen (2004): Introduksjon til samfunnsvitenskaplig metode. 2. utgave, Abstrakt forlag as, Oslo. Klein, S. J. & N. Rosenberg (1986): An Overview of Innovation. I: Landau, R. & N. Rosenberg (Eds.): The Positive Sum Stratgy: Harnessing Technology for Economic Growth. National Academy Press, Washington, DC. Kolehmainen, Jari (2006): Specialised Development Organisations Facing New Challenges: Business and Cluster Development Services under the Sptlight. Paper presented at the International ProACT Conference in Tampere in Finland NESTA (2007): Hidden Innovation. How innovation happens in six low innovation sectors. Research report, June OECD (1996): The Knowledge-Based Economy. General distribution, OCDE/GD (96)/102. Tretorget AS

12 Persson, Bo (2008): The Development of a New Swedish Innovation Policy A Historical Institutional Approach. CIRCLE Electronic Working Paper Series, Paper no. 2008/ Rostad, Ola (2008b): Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen. Tretorget arbeidsnotat 2/2008. Sveriges Mekanförbund (1997): Utveckla nya produkter! För mindre och medelstora företag vid planläggingen av produktsförnyelsen. Introduktionshäfte. Vernon, R. (1966): International Investment and International Trade in the Product Cycle. Quarterly Journal of Economics 80: Vikesland, Martin; Dirdal, Tore & Morten Ørbeck (2003): Skog- og trenæringen i Glåmdalen en analyse av status og utfordringer for næringsmiljøet i regionen. Senter for verdiskaping, Handelshøyskolen BI, Oslo. Yttredal, Else Ragni; Hervik, Arild; Bræin, Lasse & Jørgen Amdam (2007): Kompensasjonsordninga for bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift - Eit regionalpolitisk eksperiment. Forskningsrapport nr. 63, Møreforskning Volda / Rapport 0701 Møreforskning Molde. Aasen, Berit (2005): Historien om tretorget - En regional innovasjonsaktør. NIBR-notat 2005:109. Tretorget AS

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)

Detaljer

MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER 2008

MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER 2008 Saknr. 3100/08 Løpenr.10097/08 Ark.nr. 223 U01. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Saknr. 2061/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

Utrykte vedlegg: - Nasjonalt FoU-Inkubatorprogram med distribuert løsning for Hedmark fylke. Hamar,

Utrykte vedlegg: - Nasjonalt FoU-Inkubatorprogram med distribuert løsning for Hedmark fylke. Hamar, Saknr. 3888/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn TILSKUDD TIL DISTRIBUERT INKUBATOR- KONGSVINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Tretorget AS har som visjon å være pådrive

Tretorget AS har som visjon å være pådrive Tretorget AS har som visjon å være pådriver for innovasjon og knoppskyting innen skog- og trenæringen. Tretorget AS skal være bransjens eget regionale instrument for å initiere utvikling og nyskaping gjennom

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

KLYNGER I VERDENSKLASSE

KLYNGER I VERDENSKLASSE KLYNGER I VERDENSKLASSE I NORD-NORGE kan vi klare det raskere? hva kreves? WORKSHOP ALTA 07 03 2016 FLERe NÆRINGSKLYNGER I verdensklasse i INNOVASJONSSYSTEMEt i troms, FINNMARK og nordland? WORKSHOPALTA

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

SØKNAD OM UTVIKLINGSMIDLER TIL PROSJEKT "TREDRIVER'N I TREFYLKET"

SØKNAD OM UTVIKLINGSMIDLER TIL PROSJEKT TREDRIVER'N I TREFYLKET Saknr. 2937/10 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Asbjørn Christiansen SØKNAD OM UTVIKLINGSMIDLER TIL PROSJEKT "TREDRIVER'N I TREFYLKET" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016 PROTOMORE Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016 Agenda 1. ProtoMore 2. Nytt Næringsliv Hoppid.no Inkubator 3. Etablert Næringsliv LeanForum Nordvest ikuben Innovasjonslab Etter- og videreutdanningstilbud

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM FINANSIERING

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM FINANSIERING Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM FINANSIERING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010

MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010 Saknr. 3100/08 Ark.nr. 223 U01. Saksbehandler: Asbjørn Christiansen MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10 Utviklingsprosjekt Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF Nasjonalt topplederprogram kull 10 Ketil Gaupset Klinikksjef Klinikk for medisinske servicefunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Bakgrunn

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Prosjekt: Rekrutter til skogs!

Prosjekt: Rekrutter til skogs! Kontaktutvalgene i Kongsvinger og Eidskog Prosjekt: Rekrutter til skogs! Uten mat og drikke duger rekruttene ikke! SLUTTRAPPORT 2010 1 Sluttrapport 2010 PROSJEKTETS HOVEDMÅL Bedre rekrutteringen til skogbruket

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/ SØKNAD OM STØTTE

NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/ SØKNAD OM STØTTE Saknr. 12/2782-1 Ark.nr. Saksbehandler: Turid Lie NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/2012 - SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus

Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Osloregionen, 1.09.2009 Øyvind Såtvedt Analyse & Strategi AS 1 Bakgrunnen for oppdraget Osloregionen må forholde seg til tøffere internasjonal

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap)

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Innspill fra AskersHus Næringshage Prosjektleder Bjørn Langvik Lørenskog 4. februar 2016 1 Møterom Arbeidsplassene AskersHus Næringshage 22 plasser:

Detaljer

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene MØTE I FAGGRUPPEN FOR IT I OSLOFJORDALLIANSEN Onsdag 13. april, kl 10:00 13:00, Høgskolen i Vestfold Tilstede: Olaf Hallan Graven (HiBu), Gunnar Syrrist (HiBu), Noureddine Bouhmala (HiVe), Thomas Nordli

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Solenergiklyngens årskonferanse og workshop

Solenergiklyngens årskonferanse og workshop Velkommen til Solenergiklyngens årskonferanse og workshop 4. desember 2014 Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar energi og miljøteknologi

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet?

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? KULTUR FOR SAMHANDLING: NÆRINGSLIV OG KUNNSKAPSMILJØER SKAPER STERKE REGIONER FORSKNING FOR INNOVATIVE REGIONER JENS KRISTIAN FOSSE Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? Utvikling

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Saknr. 4755/09. Ark.nr Saksbehandler: Turid Lie MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØTTE FOR Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 4755/09. Ark.nr Saksbehandler: Turid Lie MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØTTE FOR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 4755/09 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØTTE FOR 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR. 7. februar Innspill til regional strategi for skog- og tresektorene i Innlandet

Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR. 7. februar Innspill til regional strategi for skog- og tresektorene i Innlandet Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR 7. februar 2008 Innspill til regional strategi for skog- og tresektorene i Innlandet Deres ref.: 2007/3787 Viser til brev av 14.12.2007 fra fylkeskommunene

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11819-3 Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «bærekraftig treindustri»

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Prosjektbeskriving: Utviklingsprosjekt inkubator Fram Flora AS. Vår 2016

Prosjektbeskriving: Utviklingsprosjekt inkubator Fram Flora AS. Vår 2016 Prosjektbeskriving: Utviklingsprosjekt inkubator Fram Flora AS Vår 2016 Bakgrunn Fram Flora (FF) har vore industriinkubator frå 2010-2015 og søkjer vidareføring i SIVAs nasjonale inkubasjonssatsning frå

Detaljer

Årsmelding 2013 - Lean Forum Innlandet

Årsmelding 2013 - Lean Forum Innlandet Årsmelding 2013 - Lean Forum Innlandet Innhold: 1. Om Lean Forum Innlandet 2. Forankring 3. Deltakere 4. Utførte aktiviteter 2012/2013 5. Planlagte aktiviteter 2014 6. Økonomi 7. Nettverkets berettigelse

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5686/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2008 - SØKNAD OM TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 2505/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie STIFTELSEN BIOINN - SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015 Fagråd Kommersialisering av Teknologi Strategiplan September 2015 1 Teknologihovedstaden «Genibyen» «Nordens Silicon Valley» «Nordens beste studentby» «Norges vennligste by» «Landets største universitet»

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Dette ønsker vi å formidle:

Dette ønsker vi å formidle: Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Saknr. 12/2415-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap. Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap 13 Patenter søkt i 2016 Over 1500 Ideer behandlet siden 2001 3,5 Milliarder kroner Akkumulert i omsetning fra inkubatorstartups (2001-2014) 25 Nye produkter

Detaljer

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Saknr. 14/8792-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er behov for jobbe

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 91 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Bodø Næringsforums medlemmer. Undersøkelsen har som formål

Detaljer