Rapport, arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport, arkeologisk registrering Dverdalsåsen Gbnr 49/1. 49/3, 50/1 K ommune Sandefjord Saksnummer Rapportdato

2 Tiltakshaver: Adresse: Dverdalsåsen AS Kjellbergveien 44, 3213 Sandefjord Registreringsdato: Ved: Mikael Amadeus Bjerkestrand Rapport utført: Ved: Mikael Amadeus Bjerkestrand Undersøkelsestype: Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Resultater Fornminnetype Askeladden-ID Automatisk fredete kulturminner: Steinalderboplass Gravhaug Steinalderboplass Bosetningsspor Gravhaug, funnområde Oppfylt vilkår for forenklet dispensasjon: Ja X Nei Antall timesverk: 375 Merknader: Forsidebilde: Gravhaug ID Foto mot NV. 2

3 Innhold Rapport, arkeologisk registrering... 1 Dverdalsåsen... 1 Oversikt lokaliteter og enkeltminner Bakgrunn for undersøkelsen Sammendrag Tidsrom og bemanning Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet Lokalt kulturmiljø Registreringens forløp og resultater Forløp Kontrollregistrering Metoder, nyregistrering Arkeologisk søkesjakting Visuell overflateregistrering Prøvestikking Innmåling og dokumentasjon Arkeologiske resultater Steinalderlokalitetene ID Lokalitet ID Lokalitet Funnområde, steinalder Kulturminner i dyrket mark ID tre nedgravninger fra førromersk jernalder Kontrollregistreing ID Konklusjon Vedlegg Figurliste Tidsbruk og kilometer Funnliste Prøvestikkskjema Dateringsresultater, kalibreringskurver Lokalitetstegning ID

4 Oversikt lokaliteter og enkeltminner Side Lokalitet Enkeltminner Snittet Prøve Resultat/kommentar Gbnr boplass 49/ gravhaug (tidligere ID ) 50/ boplass 49/1 Cal. BC 195 to nedgravning Ja Ja 50/1 (Cal. BP 2145 to1990) nedgravning Ja 50/ nedgravning Ja 50/ gravhaug 50/ gravhaug 49/1, 50/ funnområde 49/1 Bakgrunn for undersøkelsen Dverdalsåsen AS har startet reguleringsplanarbeid av Dverdalsåsen i Sandefjord kommune. Planarbeidet tilrettelegger for boligområde, Innenfor planområdet er det fra før av kjent et gravfelt fra jernalder, og det ligger flere kjente automatisk fredede kulturminner i områdene rundt. Dette, samt planområdets topografi, tilsier at det er potensial for å finne ytterligere kulturminner innenfor planområdet. Fylkeskommunen varslet behov for arkeologiske registreringer (jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr undersøkelsesplikten), og tiltakshaver bestilte registrering Registreringen er gjennomført med funn av automatisk fredede kulturminner. 2 Sammendrag Planområdet ble undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting, visuell overflateregistrering og ing. Fire kulturminnelokaliteter ble registrert, og ett kulturminne ble kontrollregistrert og delt opp i to kulturminnelokaliteter. De nyregistrerte kulturminnene er: Askeladden-ID og ID to boplasser fra steinalder. ID tre nedgravninger fra førromersk jernalder (500 f.kr. Kristi fødsel). Askeladden-ID ble kontrollregistrert, og det ble lagt til ny geometri og tilstand i Askeladden. Lokaliteten besto opprinnelig av tre gravhauger som ble delt opp i to lokaliteter. Gravhaug ble lagt til en egen lokalitet med ID Til lokalitet ID ble det lagt til et nytt enkeltminne i form av et funnområde med slått flint. Det nye enkeltminne har ID Det ble gjennomført utgravning etter forenklet dispensasjon i tråd med prøveprosjekt vedrørende delegasjon av midlertidig myndighet for ID Kullprøver/dateringsrøver fra Askeladden-ID og ID ble sendt til vedartsbestemmelse hos Thomas Bartholin og til radiologisk datering hos Beta Laboratories. Resultatene kan sees i tabell under, eller i vedlegg

5 Askelad den-id Intrasis -ID GP571 GP AS512 Datering Historisk tid Kommentar Cal BC (Cal BP ) til Cal BC 75 to 55 (Cal BP ) Cal BC (Cal BP ) Cal BC (Cal BP ) Førromersk jernalder 500f.kr Kr.f. Førromersk jernalder 500f.kr Kr.f. Førromersk jernalder 500f.kr Kr.f. Fra kullag, ca. 20 cm dypt, i ved en heller Fra kullag, ca. 20 cm. dypt, i på en stor skrånende flate. Fra kullkonsentrasjon i bunn av profil. 3 Tidsrom og bemanning Undersøkelsen var budsjettert til 360 timer, fordelt på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Registreringen ble utført av arkeolog Vibeke Lia og Mikael Amadeus Bjerkestrand i perioden Rapportarbeid ble foretatt Totalt ble det brukt 375 timeverk/48 dagsverk. For nøyaktig oversikt over timer og datoer, se kapittel 8.2, tidsbruk og kilometer. Gravearbeidet ble utført av Entreprenørfirmaet firma Carl C. Fon. 5

6 4 Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i Sandefjord kommune ca. tre kilometer sør for Sandefjord lufthavn Torp, og to og en halv kilometer nordvest for Sandefjord sentrum. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.) 4.1 Undersøkelsesområdet Planen omfatter matrikkelgårdene, 49/1 Dverdal og deler av 50/1 Unneberg vestre, samt eiendommen 49/3 Eikeli. Undersøkelsesområdet måler ,7 m 2 (128,42 mål), og er avgrenset av et boligfelt i øst og sydøst og av dyrket mark sydvest, vest og i nord. Av dette er 31,2 mål dyrket mark, høstpløyd på registreringstidspunktet. åtte mål er nedbygd med bygningsmasse og veiareal, mens 89,1 mål er skog. Området ligger meter over havet og består i hovedsak av en kupert åsrygg med omkringliggende åkersletter. Vegetasjonen er voksen blandingsskog med overvekt av bøk og lite undervegetasjon. Landskapet er kupert med mye berg i dagen og stedvis bratte skråninger. 6

7 Figur 2. Oversiktsfoto over undersøkelsesområdet. Hentet fra Google earth. 4.2 Lokalt kulturmiljø Innenfor undersøkelsesområdet ligger det en tidligere kjent automatisk fredet kulturminnelokalitet i form av tre gravhauger fra jernalder, registrert i Askeladden med ID I nærområdet er det kjent flere gravminner og hulveger fra jernalder samt boplasser og løsfunn fra steinalder. Ca. en kilometer syd/sydøst for undersøkelsesområdet ligger gokstadhaugen. I fylkeskommunes topografiske arkiv finnes det et notat fra Sandherred bygdeboknemd som omtaler funn av et sverd og andre jernartefakter fra en gravhaug i utmarken på gården Dverdal. De stammer trolig fra en eller fler av de tre kjente gravhaugene med ID

8 Figur 3. Kart som viser undersøkelsesområdet med tidligere registrerte. 8

9 5 5.1 Forløp Registreringens forløp og resultater Registreringen ble gjennomført i tidsrommet ved arkeologene Vibeke Lia og Mikael Amadeus Bjerkestrand. Været var vått og regnfullt ved registreringens første halvdel, senere kaldt og klart. Tidvis mye nedbør og påfølgende vann i grunnen skapte utfordringer i arbeidet og gjorde mer tidkrevende. 5.2 Kontrollregistrering Kontrollregistrering av kjente kulturminner er en todelt oppgave og består i å undersøke om kulturminnet fortsatt har utseendet, omgivelsene og målene oppgitt i Askeladden, samt å måle inn ny og nøyaktig geometri. Eldre kartfestinger er ofte unøyaktige, og dette er svært viktig å rette opp for å sikre god forvaltning av kulturminnene i kommende planarbeid og forvaltning. I denne undersøkelsen ble en lokalitet med tre gravminner kontrollregistrert; ID Figur 4. Kart som viser hvilke lokaliteter som er kontrollregistrert. 5.3 Metoder, nyregistrering Metodene bestod i søk med, maskinell søkesjakting, ing og visuell overflateregistrering Arkeologisk søkesjakting Arkeologisk søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne topplaget (i innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag eller gjenstander i undergrunnen kommer til syne. 9

10 Arkeologen renser undergrunnen med krafse for å få bedre oversikt, eventuelle funn blir finrenset med graveskje og dokumentert i tegning og foto, og eventuelle kullprøver tas ut til C14-datering. Figur 5. Kart som viser alle sjakter og eventuelle funn i dem. Det ble lagt 27 sjakter i løpet av registreringen. Sjaktene var i regelen 3 m brede, 30 m lange og matjordlaget som ble fjernet var cm tykt. Matjordlaget var leirblanda jord, undergrunnen i området var grå rødspettet leire Arealet som ble åpnet utgjør til sammen 3554 m², 2,78 prosent av undersøkelsesområdet. Sjaktene ble gjenfylt etter registreringen. Tre automatisk fredete kulturminner i form av nedgravninger ble påvist. Kulturminnelokalitetene med Askeladden ID er beskrevet på side 20 ff. Det ble videre undersøkt ni strukturer som alle ble tolket som moderne Visuell overflateregistrering Overflateregistrering foregår ved at arkeologene beveger seg gjennom et landskap fortrinnsvis flere ganger i tette sveip for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. Denne typen undersøkelse krever at arkeologene er erfarne nok til å oppdage landskapsformasjoner og strukturer som skapt av mennesker og ikke er natur. Overflateregistrering er oftest mest aktuelt i de områdene der det også es. Det ble registrert et automatisk fredet kulturminner ved overflateregistreringen. Det dreier seg om en uferdig kvernstein som ligger innenfor steinalderlokalitet 1 ID Kulturminnene er nærmere beskrevet på side 13 ff Prøvestikking Prøvestikking foregår ved at arkeologene graver mindre prøvehull i bakken og sålder massene, her i såld med en maskevidde på 4 mm. Stikkene fordeles systematisk over Undersøkelsesområdet, og særlig på de stedene der undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. 10

11 Figur 6. Prøvestikkene fordelt i Undersøkelsesområdet. Det ble lagt 102 i denne undersøkelsen. Stikkene var i regelen om lag 35x35 cm i plan og mellom 30 og 50 cm dype, med variasjoner etter forholdene. Prøvestikkingen ble konsentrert til høydedraget nordvest i området Undergrunnen i området var i hovedsak podsol med brun og rødbrun sand med noe grus og stein. 44 av de 102 stikkene ga funn i form av slått flint og bergart, noe som gir en treffprosent på om lag 44,8%. Det ble påvist to lokaliteter tolket som boplasser fra steinalderen i løpet av undersøkelsen. Disse er beskrevet på side 13 ff Innmåling og dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i programmet ArcPad. Kulturminnelokaliteten ble også rutinemessig dokumentert i skrift, foto og tegning. Kulturarv benytter det arkeologitilpassede GIS-programmet Intrasis til å dokumentere sine arkeologiske registreringer, og all dokumentasjon ble knyttet sammen i Intrasisprosjektet VFK_2014_ _Dverdalsåsen for senere referanse. Prosjektet er lagret på Vestfold fylkeskommunes server, samt lastet opp til Askeladden i tilknytning til Askeladden-ID

12 6 Arkeologiske resultater Det ble i alt registret fire automatisk fredede kulturminnelokaliteter. Det dreier seg om to boplasser fra steinalder med askeladden-id og ID Tre nedgravninger fra førromersk jernalder (500f.Kr. Kristi fødsel) med ID Askeladden-ID ble kontrollregistrert, og det ble lagt til ny geometri og tilstand i Askeladden. Lokaliteten besto opprinnelig av tre gravhauger som ble delt opp i to lokaliteter. Gravhaug ble lagt til en egen lokalitet med ID Til lokalitet ID ble det lagt til et nytt enkeltminne i form av et funnområde med slått flint. Det nye enkeltminne har ID Det ble gjennomført utgravning etter forenklet dispensasjon i tråd med prøveprosjekt vedrørende delegasjon av midlertidig myndighet for ID Figur 7. Kart som viser beliggenheten på alle nyregistrerte og tidligere kjente lokaliteter i undersøkelsesområdet. 12

13 6.1 Steinalderlokalitetene ID Lokalitet 1 Stor steinalderlokalitet på m 2 /14 dekar, nordvest i undersøkelsesområdet. Lokaliteten ligger meter over havet, og representerer flere bruksfaser fra senmesolittisk tid. Helt nord i lokaliteten ligger det en trolig påbegynt kvernstein. Syd i lokaliteten er det i to (GP595 oggp571) påvist kullag som er 14C-datert til førromersk jernalder. Vegetasjonen er i hovudsak stor, åpen løvskog med innslag av gran og med lite undervegetasjon. Topografisk kan lokaliteten deles inn i tre områder. Midt i lokaliteten ligger det et større bergparti som utgjør et høydeskille for de tre områdene. Selve bergpartiet utgjør en hylle i landskapet syd og øst i lokaliteten. Vest for bergpartiet skrår landskapet ned mot en åkerslette. Helt nord i lokaliteten ligger det to større sammenhengende flater som ligger lavere enn bergplatået mot vest og det skrånende landskapet i vest. De tre områdene samt kvernsteinen og 14C-dateringene blir presentert hver for seg i det følgende. Lokaliteten er avgrenset ved hjelp av topografi og negative. Prøvestikkskjema og lokalitetstegning følger som vedlegg 8.4 og 8.6. Kvernstein En mulig påbegynt kvernstein. Steinen har en grovt tilhugget form ca. 140 cm. i diameter og 25 cm. tykk. Den ser ut til å ha sprukket når man har begynt i drive hullet i midten. Det kan se ut til at steinen er brutt løs fra en bergknaus noen få meter unna. Figur 8 Mulig kvernstein. 14 c-dateringer til førromersk jernalder Det ble påvist et kullag i ene 595 og 571. Prøvestikk 571 (45cm dypt) ligger rett utenfor dråpefallet til en heller helt syd i lokaliteten. Det ble påvist et kullag på 20 cm. dybde i et som ber radiologisk datert til Cal BC 345 til 320 (Cal BP 2295 til 2270) til Cal BC 75 til 55 (Cal BP 2025 til 2005) (Beta ). Det ble gravet et 30 cm. dypt prøvesikk (573) under selve helleren hvor massene var kullholdige, men det var ikke mulig å påvise noen klar kullkonsentrasjon. Lengre ned, 50 meter nordvest, på en liten avsats på en stor hellende skogsflate like nord for steinbruddet syd i området, ble det påvist et nytt kullag i 595. Kullaget er 15 cm tykt og ligger 20 cm dypt. Kullet er radiologisk datert til Cal BC 410 til 375 (Cal BP 2360 til 2325) (Beta ). Se kalibreringskurver i vedlegg

14 Skrånende flate vest for bergpartiet Langs med lokalitetens vestre del går det en stor skrånende skogsflate som stiger frå den nedenforliggende åkerslette opp mot bergpartiet som går langs med midten av lokalitetsområdet. Flaten løper fra steinbruddet i syd til det mindre steinbruddet i nord. I syd går det to smale passasjer (ved 594 og 593) opp til platået som ligger øst for bergpartiet. Rett nord for steinbruddet i GP595 er det påvist et kullag datert til førromersk jernalder. Midt på flaten opp mot berget (ved GP597) er det en mindre flate som faller bratt mot nord, slakere mot vest og syd. Ved lokalitetsgrensen i vest ligger det to grustak. Det er gjort funn av slått flint rett ved toppen av det søndre grustaket (GP596). Fra flaten ved GP 597 faller terrenget bratt mot nord hvor terrenget er flatere, brattere opp mot bergveggen i øst. Her er det funnet slått flint i GP599 og GP667. Ved GN666 og GN665 går det en bakke opp til den øvre flaten i nord ved GP600. Figur 9 t.v. GP596 markert med pil grustaket sees til høyre i bildet. Foto mot S. t.v. Bilde fra GP 597 ned mot flaten ved GP599 og GP667. Foto mot N Figur 10 GN584 sees i forgrunnen, GP593 i bakgrunnen. Foto mot NØ. Nord i lokaliteten Helt nord i lokaliteten ved GP658 og GP602 ligger det en flate mellom to bergpartier. Mot nord avgrenses lokaliteten ved noen lave bergholmer som leder ned mot ID Det krysser en sti over flaten som leder bort til lokalitet 2 (ID201585) i øst. Mot øst går flaten over i en steinur. Mot vest går flaten over i en skråning hvor lokaliteten er avgrenset med negative. Mot sydøst er det et 14

15 bergparti med en del stein ved foten. I sydvest er det et lite steinbrudd med noe bruddstein. Undergrunnen i området rundt steinbruddet er omrotet. Mellom steinbruddet og bergpartiet i syd går det en bakke opp mot neste flate ved GP619, GP600 og GP663. Denne flaten grenser mot berg samt en smal passasje opp til en mindre flate i øst. I vest i vest er det lave bergholmer. Mellom bergholmene ved GP600 går det en bakke ned til flaten ved Gp667 og GP599. Fra midt på flaten ved GN620 går det nokså bratt opp mot GP663. Fra GP663 går det en sti gjennom en kort, bratt passasje mellom to bergknauser opp til en mindre flate ved GP662. Flaten rundt GP662 er nokså liten og småkupert. Den er omringet av kupert torvdekt berg og stor steinur i nordvest. I nordøst strekker flaten seg mellom to bergholmer hvor det står tett med grantrær. Stien som leder opp fra GP663 går videre opp med terrenget over et skrint og steinete parti til neste flate ved GP647. Figur 11 t.v. Flaten ved GP662 marker med rød pil. Man ser ned mot GP663 i bakgrunnen. Foto mot NV. t.h. GP662 markert med rød pil. Foto mot NØ. Figur 12 Stien som leder fra GP662 opp til flaten ved GP647 som er markert med rød pil. Foto mot SV. Det øvre partiet øst for bergpartiet. Lengst syd i lokaliteten ved GP577 og GP576 er det en flate ved en heller i øst. I syd er flaten og lokaliteten avgrenset med negative mot en bratt skråning. Vest ligger det noen lave bergholmer. Mot nordvest går flaten nedover mot GP 595. Flaten fortsetter med svak stigning nordover mot GP585 hvor det brer seg en større flate. Denne flaten har en massiv bergvegg mot sydøst og bergholmer mot nord og vest. Ved GP585 ligger det en sirkulær grop med en markant voll ca. 4 meter i diameter. Gropen ble undersøkt med jordbor uten tegn til trekull. Videre nordover er det en lav salrygg ved GP588 og GP654. Rett øst for salryggen ved GP655 er det en mindre flate mellom en lav bergholme i nord og en bergholme i syd. I øst går det et ulendt, steinete juv ned til flaten ved GP

16 Figur 13 t.h. Sett fra GP578 mot S. t.v. opp mot helleren i bakgrunnen sett fra GN594 mot SSØ. Figur 14 t.v. Helleren sett mot Ø. t.h. sett fra GP578 (markert med rød pil) mot N. Ved GP652 og GP589 er et en større flate omringet av bergholmer. I vest ved GP652 er det ca. 2 meter høy og 30 cm. dyp heller. Fra GP589 faller langskipet slakt, så brattere. ned mellom to bergpartier mot GP590, GP591 og GP592 og videre ned mot sletten nedenfor. Øst på flaten går det en sti som leder nordover mot en ny flate ved GP645, GP646, GP647 og GP648. Denne flaten har lave, torvdekte bergholmer i den vestre delen. Mot nord følger stien ned over et skrint parti ned til GP662. I Øst ved GP649 er det en liten avsats i berget som leder ned mot en skrinn skråning med noe berg i dagen. Helt øst i lokaliteten Ved GP635, Gp636 og GP637 er det en henger sammen med de to overliggende flatene med et steinete parti i vest. Mot øst ved GN633 faller terrenget nedover til en større flate som er avgrenset med negative. Mot syd går det et steinete juv opp mot flaten ved GP655. I nord smalner flaten inn mellom to bergknauser hvorpå den skrår nedover mot et bergparti og to negative GN541 og GN

17 6.1.2 ID Lokalitet 2 Steinalderlokalitet på 142m 2 påvist ved et positivt (GP625). Lokaliteten ligger mot kanten av en større flate lokalisert nordøst i undersøkelsesområdet, 37 meter over havet. Lokaliteten er avgrenset ved hjelp av negative og topografi. I Nord grenser lokaliteten til et parti med lave bergholmer. I øst og vest er lokaliteten avgrenset med negative og knekkpunkt i landskapet. I syd grenser lokaliteten til en sti som går langs ved foten av en svakt stigende skråning hvor det er mye stein undergrunnen. Skåningen leder opp til en bergvegg. Vegetasjonen er mellomstor blandingsskog med lite undervegetasjon. Undergrunnen er sand og grus med en del stein. I det positive et ble det gjort funn av fire avslag av flint med cortex (se foto under). Flintetn er funnet på cm. dybde, blant store stein. Figur 15 ID lokalitetsflaten med GP625 markert med pil. t.h. foto mot N. t.v. foto mot SV. Personen står på samme sted i begge bildene. Figur 16 GP

18 Figur 17 ID lokalitetstegning. 18

19 Funnområde, steinalder På flate som og nordvest for gravhaug ID ble det påvist slått flint i tre. Undergrunnen i området er svært omrotet og trolig pløyd eller omrotet av annen aktivitet. Undergrunnen er luftig humusholdig sand. Funnkonsentrasjonen går trolig innenfor vernesonen til gravhuggene og er derfor ikke avgrenset denne vegen. Mot syd, vest og nord er det avgrenset med negative og ved hjelp av topografi. Funnene er i hovedsak små avslag/fragmenter av flint med cortex (se foto under). Vegetasjonen består av åpen skog med store løvtrær med løvdekt skogbunn. Området ligger 32 meter over havet. Figur 18 Kart som viser ID beliggenhet med positive og negative. Figur 19 GP603 t.h. og funn fra GP679 t.v 19

20 6.2 Kulturminner i dyrket mark ID tre nedgravninger fra førromersk jernalder. Tre nokså grunne nedgravninger liggende på rekke langs med kanten av en åker som heller svakt mot øst og sør. Strukturene er runde i form cm i diameter, svakt kullholdige 8 10 cm dype med ujevn bunn. Undergrunnen er gråbrun sandleire. Felttegningene er gått tapt. Strukturene er undersøkt og dokumentert i henhold til kriterier for prøveprosjekt for forenklet dispensasjon (AS512) I plan: Oval 85 x 75 cm, kullspettet lys brungrå sandholdig leire med noe stein. Under opprensing ble det funnet en bit grovmagret keramikk (funn nr. 4, F200034) og tre biter brent bein (Funn nr. 5, F200035). Strukturen ble først sniytet for dokumentasjon så totalgravd. Alle massene fra strukturen ble vannsåldet uten ytterligere funn. I profil: 8 cm dyp, skrå sider med svak avrundet bunn. Trekull fra profilen er datert til førromersk jernalder Cal BC 195 to 40 (Cal BP 2145 to 1990). Se vedlegg 8.5 Figur 20 ID i plan og profil. mot N (AS511) I plan: Rund i form ca. 80 cm i diameter. Kullholdig lys, gråbrun sandleire. Det synes en kullkonsentrasjon øst i strukturen I profil: Flat bunn og kullholdig i sidene, spiss fordypning med grå sandleire mot midten sa 10 cm dyp. Strukturen ble totalgravd og vannsåldet. 20

21 Figur 21 ID i plan og profil. mot N (AS510) I plan: ujevn, rund i form ca. 75 cm i diameter. Kullholdig lys, gråbrun sandleire. Enkelte stein nord i strukturen. I profil: Flat, noe ujevn bunn ca. 7 cm dyp. Lite kull i profilen mest i helt øst i profilen. Strukturen ble totalgravd og vannsåldet. Figur 22 Id o plan og profil. mot N 21

22 6.3 Kontrollregistreing ID Lokaliteten var tidligere definert av tre gravhauger. To små lave hauger som ligger tett ved hverandre på kanten av en større flate (ID og ID ). Lengre ned i terrenget, 53 meter mot sydøst ligger en større godt markert gravhaug (ID ). Etter kontrollregistreringen ble gravhaug skilt ut som en egen lokalitet med ID I tillegg ble det lagt til et nytt enkeltminne til lokalitet ID i form av et funnområde fra steinalder med ID (beskrevet på side 19). I Vestfolds oldtidsminner (1943:393) står det omtalt et funn av ett sverd, en skjoldbule og «forskjellige andre ting» funnet i en lav jordhaug i utmarken til gården Dverdal. Det er her trolig snakk om haug ID da den tydelig bærer preg av å ha blitt gravd i. ID og ID ligger på kanten av en flate ved toppen av en bratt skråning. Haugene har en bratt skråning i ryggen mot syd og orienterer seg mot de åpne landskapet i mot nord. Haugene ligger på gårdsgrensa mellom matrikkelgårdene Unneberg og Dverdal. ID (AG608) en lav rundhaug av jord med markant midtgrop. Haugen har en ytre diameter på 7 meter, svakt markert, ca. 40 cm høy. Midtgropen er 3,5 meter i diameter målt fra toppen av vollen. Nordøst i haugen går det en sjakt med utkast. Noe synlig stein i midtgropen og sjakten. Figur 23 ID t.h. mot N t.v. mot SV. ID (AG607) en lav rundhaug av jord med markant midtgrop. Haugen er svakt markert med en ytre diameter på 6 meter, ca. 45 cm høy. Midtgropen er 3 meter i diameter målt fra toppen av vollen. Det var ingen tegn til stein i haugen ved søk med jordbor. 22

23 Figur 24 ID t.h. mot SV t.v. mot NØ. ID (tidligere ID ) (AG609) godt markert oval gravhaug med to dype groper i toppen. Haugen måler 11,5x9,5 meter og er ca. 1 meter høy. Haugen ligger på en liten forhøyning i terrenget, noe som får den til å fremstå som høyere. Nordøst i haugen er det gravet en stor grop ca. 4 meter i diameter og 1,2 meter dyp, gropen går over i en 2 meter bred sjakt ned langs haugens østside. Sydvest i haugen er det en mindre grop med en diameter på 2 meter, ca. 1 meter dyp. Rett sydvest for haugen er det en bratt bergvegg. Mot nord er det småkupert åpent lende. Figur 25 ID t.h. Haugen sett mot SSØ. t.v. Stor grop i toppen av haugen. Sjakten kan sees øverst til venstre i bilde bak bjørka. Foto mot Ø. 23

24 Figur 26 Kart som viser beliggenheten til de kontrollregistrerte gravhaugene ID og ID Konklusjon Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av metodene visuell overflateregistrering. Maskinell søkesjakting og ing. Det ble i alt registret fire automatisk fredede kulturminnelokaliteter. Det dreier seg om to boplasser fra steinalder med askeladden-id og ID Tre nedgravninger fra førromersk jernalder med ID I tillegg ble askeladden-id ble kontrollregistrert, hvor det ble lagt til ny geometri og tilstand i Askeladden. Lokaliteten besto opprinnelig av tre gravhauger som nå er delt opp i to lokaliteter. Gravhaug er nå skilt ut som en egen lokalitet med ID Til lokalitet ID ble det lagt til et nytt enkeltminne i form av et funnområde med slått flint. Det nye enkeltminne har ID Det ble gjennomført utgravning etter forenklet dispensasjon i tråd med prøveprosjekt vedrørende delegasjon av midlertidig myndighet for ID

25 8 Vedlegg 8.1 Figurliste Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.)... 6 Figur 2. Oversiktsfoto over undersøkelsesområdet. Hentet fra Google earth Figur 3. Kart som viser undersøkelsesområdet med tidligere registrerte... 8 Figur 4. Kart som viser hvilke lokaliteter som er kontrollregistrert Figur 5. Kart som viser alle sjakter og eventuelle funn i dem Figur 6. Prøvestikkene fordelt i Undersøkelsesområdet Figur 7. Kart som viser beliggenheten på alle nyregistrerte og tidligere kjente lokaliteter i undersøkelsesområdet Figur 8 Mulig kvernstein Figur 9 t.v. GP596 markert med pil grustaket sees til høyre i bildet. Foto mot S. t.v. Bilde fra GP 597 ned mot flaten ved GP599 og GP667. Foto mot N Figur 10 GN584 sees i forgrunnen, GP593 i bakgrunnen. Foto mot NØ Figur 11 t.v. Flaten ved GP662 marker med rød pil. Man ser ned mot GP663 i bakgrunnen. Foto mot NV. t.h. GP662 markert med rød pil. Foto mot NØ Figur 12 Stien som leder fra GP662 opp til flaten ved GP647 som er markert med rød pil. Foto mot SV Figur 13 t.h. Sett fra GP578 mot S. t.v. opp mot helleren i bakgrunnen sett fra GN594 mot SSØ Figur 14 t.v. Helleren sett mot Ø. t.h. sett fra GP578 (markert med rød pil) mot N Figur 15 ID lokalitetsflaten med GP625 markert med pil. t.h. foto mot N. t.v. foto mot SV. Personen står på samme sted i begge bildene Figur 16 GP Figur 17 ID lokalitetstegning Figur 18 Kart som viser ID beliggenhet med positive og negative Figur 19 GP603 t.h. og funn fra GP679 t.v Figur 20 ID i plan og profil. mot N Figur 21 ID i plan og profil. mot N Figur 22 Id o plan og profil. mot N Figur 23 ID t.h. mot N t.v. mot SV Figur 24 ID t.h. mot SV t.v. mot NØ Figur 25 ID t.h. Haugen sett mot SSØ. t.v. Stor grop i toppen av haugen. Sjakten kan sees øverst til venstre i bilde bak bjørka. Foto mot Ø Figur 26 Kart som viser beliggenheten til de kontrollregistrerte gravhaugene ID og ID Figur 27 Dateringskurve ID Figur 28 Dateringskurve ID Figur 29 Dateringskurve ID Figur 30 Lokalitstegnig ID Tidsbruk og kilometer Dato Tid Arbeid Arkeolog Timer Km m utstyr Bom kr Feltarbeid/forarbeid/ rapport M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7,

26 Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 5, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid Feltarbeid M. A. Bjerkestrand V. Lia M. A. Bjerkestrand V. Lia Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, V. Lia 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, V. Lia 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, V. Lia 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, V. Lia 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, V. Lia 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, V. Lia 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7,5 - - Total tidsbruk, antall kilometer, total bompenger: ,5 7,5 7,5 7,

27 Intrasis Id 8.3 Funnliste Askeladden ID Funn nr. Prøvestikk nummer ID ID ID ID ID ID Dybde Subclass Merknad Material Type Antall Lengde stm. Bredde stm. Flint Avslag/avfall 1 13,03 12,44 Flint Avslag 6 14,7 8,9 Flint Avslag 1 22,1 8 Del Brent Patinert Obestämbar del Flint Avslag/avfall 1 29,8 17,7 X Flint Avslag 3 17,1 8,6 Flint Avslag 1 23,8 22, ID Keramik Keramik ID Brent bein Ben Avfall ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Flint Mikroflekke 1 17,7 5,96 Proximal del Flint Avslagskärna 1 22,99 15,72 Flint Avslag/avfall 1 8,22 7,99 Flint Avslag/avfall 1 12,78 8,16 Flint Avslag/avfall 1 9,53 6,71 Flint Avslag 1 18,24 13,44 Obestämbar del Flint 1 13,08 8,17 X Flint 1 11,87 7,78 Metaryolitt Bergart 0 34,51 24 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 18,26 14,08 Flint Avslag/avfall 1 10,93 9,76 X Med cortex Flint Avslag/avfall 3 16,12 11,86 Flint Avslag/avfall 3 14,91 12, ID Flint Mikroflekke 1 29,14 7,87 27

28 ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Metaryolitt Bergart Avslag/avfall 1 40,32 24,93 Metaryolitt Bergart Avslag/avfall 1 20,63 13,42 Flint Avslag/avfall 2 19,46 12,75 X Flint Avslag/avfall 5 29,3 16,08 Flint Avslag/avfall 4 12,71 6,94 Med cortex Flint Avslag/avfall 4 20,85 13,1 Med cortex Flint Avslagskärna 1 19,08 19,59 Med cortex Flint Avslag/avfall 3 26,74 14,78 Flint Avslag/avfall 3 15,47 10,46 Med Cortex Flint Avslag/avfall 1 10,01 8,83 Flint Avslag/avfall 1 11,72 10 Flint Flekke 1 27,59 10,95 Med cortex Flint Avslag/avfall 3 21,75 12,81 Flint Avslag/avfall 8 23,6 18,1 X Flint Avslag/avfall 9 11,31 6,98 Flint Avslagskärna 1 33,35 19,57 Bergkrystall Bergart Avslag 1 12,37 10,49 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 16,77 10,28 X Flint Avslag/avfall 2 12,58 5,41 X Med cortex Flint Avslag/avfall 2 12,84 8,52 X Flint Avslag/avfall 1 14,92 6,63 Metaryolitt Bergart Avslag 1 56,65 44,2 28

29 ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Flint Avslag 1 14,42 17,52 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 19,2 11,24 Flint Avslag/avfall 1 7,22 5,32 X Flint Avslag/avfall 3 1,86 9,04 Flint Avslag/avfall ,19 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 28,24 21,87 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 12,96 8,64 Med cortex Flint Avslag/avfall ,52 Flint Avslag/avfall 1 29,52 13,36 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 18,03 8,85 Flint Avslag/avfall 1 16,66 7,6 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 15,89 15,94 Proximal del mangler Flint Flekke 1 36,34 14,57 Flint Avslag 1 41,49 39,01 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 28,5 19,13 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 9,87 5,82 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 26,69 9,55 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 21,49 12,67 X Med cortex Flint Avslagskärna 1 37,45 27,93 Vannrullet Flint Avslag 1 18,79 18,61 X Med cortex Flint Avslag/avfall 1 61,49 31,6 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 32,92 14,77 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 13,3 12,04 29

30 ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Flint Avslag/avfall 2 14,97 5,85 Flint Avslag/avfall 1 16,04 20,18 X Flint Avslag/avfall 2 16,01 20,05 Flint Avslag/avfall 1 11,72 5,51 X Flint Avslag/avfall 1 27,91 16,42 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 18,19 11,1 Flint Avslag/avfall 2 10,34 8,03 Flint Avslag/avfall 1 9,78 6,61 X Bergkrystall Bergart Avslag/avfall 1 10,44 9,28 Med cortex/patin a Flint Avslag/avfall 1 9,34 8,51 Flint Avslag/avfall 1 15,97 12,82 Flint Avslag/avfall 1 9,14 11,85 Flint Avslag/avfall 5 19,42 9,24 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 12,01 11,11 Flint Avslag/avfall 2 15,67 7,83 X Flint Avslag/avfall 2 27,86 21,13 Flint Avslag/avfall 2 21,99 12,27 Flint Avslag/avfall 2 9,58 10,28 Flint Avslag/avfall 1 21,68 18,69 X Flint Avslag/avfall 1 9,26 4,92 X Med cortex Flint Avslag/avfall 1 20,04 14,86 Flint Flekke 1 10,6 4,69 Proximal del 30

31 ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Flint Avslag/avfall ,94 Flint Avslag/avfall 12 12,67 8,03 Med cortex Flint Avslag/avfall 6 19,58 13,74 Flint Avslag/avfall 1 32,69 19,1 X Med cortex Flint Avslag/avfall 1 13,57 11,79 Flint Avslag/avfall 1 11,59 9,26 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 7,58 6,14 X Flint Avslag/avfall 1 10,85 23,32 Flint Avslagskärna 1 21,32 25,15 Med cortex Flint Avslagskärna 1 34,72 34,57 Flint Avslag/avfall 2 18,55 15,12 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 21,36 17,2 Passer sammen Flint Avslag 1 23,02 19,57 Flint Avslag/avfall 2 10,17 6,3 Flint Avslag/avfall 1 13,3 959 Flint Avslag/avfall 1 23,82 9,8 Flint Avslag/avfall 2 12,63 11,56 X Flint Avslag/avfall 3 13,08 9,03 Flint Avslag/avfall 2 7,93 6,02 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 14,09 10,33 Flint Avslag/avfall 2 11,54 6,29 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 11,26 11,03 Flint Avslag/avfall 5 28,16 10,77 X 31

32 ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Med cortex Flint Avslag/avfall 1 21,38 13,86 Flint Avslag/avfall 1 13,16 8,81 Med cortex Flint Avslag/avfall 2 24,81 16,79 Flint Avslag/avfall 4 15,35 13,07 Flint Avslag/avfall ,06 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 16,99 11 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 11,69 11,8 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 8,21 5,73 Flint Avslag/avfall 1 6,07 6,47 Med cortex Flint Avslag/avfall 1 21,

33 8.4 Prøvestik kskjema

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 8.5 Dateringsresultater, kalibreringskurver Figur 27 Dateringskurve ID

41 Figur 28 Dateringskurve ID

42 Figur 29 Dateringskurve ID

43 8.6 Lokalitetstegning ID Figur 30 Lokalitstegnig ID