Rapport, arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport, arkeologisk registrering Grimestadveien vest Gbnr 18/10 Kommune Stokke Saksnummer Rapportdato

2 Tiltakshaver: Adresse: Mester Eiendom Tønsberg AS Kilengata 31, 3117 Tønsberg Registrering utført: Ved: Vibeke Lia Rapport utført: Ved: Vibeke Lia Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Resultater Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner: Veifar Nyere tids kulturminner: Naturvitenskapelige prøver ( 14 C): Antall timesverk: 40 Merknader: Forsidebildet viser den søndre utkanten av planområdet, der det ble gravet til V/A-anlegg kort i forkant av oppstart av feltarbeidet. Hulveisystemet ID ligger kant i kant med graveområdet, på vestsiden (til venstre). 2

3 Innholdsfortegnelse Rapport, arkeologisk registrering... 1 Grimestadveien vest Bakgrunn for undersøkelsen Sammendrag Tidsrom og bemanning Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet Lokalt kulturmiljø Skriftlige kilder, navnetradisjon Kulturminner i nærområdet Registreringens forløp og resultater Forløp Kontrollregistrering, ID ID (A517) ID (A516) ID (A512) ID (A513) ID (A514) ID (A515) ID (A540) ID (A541) ID (A542) ID (A544) ID (A543) Metoder, nyregistrering Prøvestikking Visuell overflateregistrering Innmåling og dokumentasjon Arkeologiske resultater, ID ID ID Merknader Konklusjon Vedlegg Figurliste Tidsbruk og kilometer

4 1 Bakgrunn for undersøkelsen Mester Eiendom Tønsberg AS har startet reguleringsplanarbeid av eiendommene 18/10 og del av 19/6 i Lågerødåsen, Stokke. Planarbeidet tilrettelegger for etablering av leilighetsbygg i 2 etasjer eller konsentrert småhusbebyggelse med utearealer og adkomstløsninger. Planområdet ligger i et område med høy tetthet av automatisk freda kulturminner. Langs vestkanten av planområdet ligger et kjent hulveisystem som potensielt kan strekke seg inn i planområdet, og få meter nordvest for planområdet ble en lokalitet med bosetning i steinalder og nyere rydningsrøyser gravet ut på forsommeren Det er potensial for å finne ytterligere kulturminner innenfor planområdet. Fylkeskommunen varslet behov for arkeologiske registreringer (jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr undersøkelsesplikten) , og tiltakshaver bestilte registrering Sammendrag Planområdet ble undersøkt ved hjelp av kontrollregistrering, overflateregistrering og arkeologisk overflateregistrering. En kulturminnelokalitet ble registrert, Askeladden-ID hulvei. Et hulveisystem med Askeladden-ID ble kontrollregistrert, og lagt til ny geometri i Askeladden. Deler av hulveisystemet er tildekket. 3 Tidsrom og bemanning Undersøkelsen var budsjettert til 45 timer, fordelt på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Registreringen ble utført av arkeolog Vibeke Lia i perioden , med rapportarbeid i første halvdel av juli Totalt ble det brukt 40 timeverk/5,3 dagsverk. For nøyaktig oversikt over timer og datoer, se kapittel 8.2, tidsbruk og kilometer. 4

5 4 Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i Stokke kommune, kort sørvest for Akersvannet, nord for Stokke sentrum. Knappe syv kilometer mot nordøst ligger middelalderbyen Tønsberg, og Raet som har vært indre ferdselsled gjennom Vestfold siden bronsealderen ligger som en langstrakt kam gjennom landskapet 1,3 km vest for planområdet. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet i Vestfold (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.). Kulturminner som var registrert i Askeladden før undersøkelsen er vist med blå farge på kartet til høyre. Et lag med slope-fremstilling av LIDAR-data antyder topografien i nærområdet. 4.1 Undersøkelsesområdet Planen berører gården Lågerød, gbnr 18/ 9 og 10, eid av henholdsvis Lågerødåsen AS og Thor Sverre Sørhaug. I nord og øst grenser planområdet mot Grimestadveien, mot sør mot hulveilokalitet med Askeladden-ID I vest grenser planområdet til eksisterende boligfelt, eksisterende reguleringsplan og berglendt knaus på Lågerødåsen. Området på m² (13,2 mål) er i sin helhet dekket av skog, og har til dels bratt helling mot øst, ned mot Grimestadveien. Området ligger mellom 50 og 70 meter over havet men landskapet, med den bratte, østvendte hellingen, fremstår ikke som spesielt egnet for bosetning i steinalder. Potensialet for funn i dette planområdet knyttes primært til muligheten for at det kan finnes flere veifar av eldre opprinnelse eller ikke tidligere registrerte gravminner i krattskogen langs Grimestadveien. 4.2 Lokalt kulturmiljø Planområdet ligger i et område med høy tetthet av kulturminner, og mange gårder som har vært i drift i middelalderen. 5

6 4.2.1 Skriftlige kilder, navnetradisjon Undersøkelsen berører matrikkelgården Lågerød gnr 18, nevnt første gang i de skriftlige kildene i på slutten av 1300-tallet, i Biskop Eysteins jordebok (RB). Det er vanlig å regne med at de gårdene som nevnes i middelalderkildene også har hatt drift tilbake i forhistorien. Førsteleddet i gårdsnavnet Lågerød skal ha sitt opphav i gammelnorsk lágr, som betyr vann. Sannsynligvis dreier det seg om Akersvannet, som ligger nord for gården. Sisteleddet er forstått som -eid, snarere enn -rød eller -rud (NG). Antagelig er det her snakk om sørenden av Akersvannet, som gården Lågerud ligger ved. Det langstrakte Akersvannet har vært en viktig ferdselsåre, særlig vinterstid. I tillegg er toppen av Raet, i vest, kjent som indre ferdselsled gjennom Vestfold delvis helt tilbake til bronsealder. Amtskartet vist i figur 2., viser også ferdselsårer fra Stokke og Melsom, rett opp til Raet og middelalderkirken på Skjee. Figur 2. Kartet viser undersøkelsesområdet over amtskart produsert mellom 1826 og Planområdet ligger sentralt i forhold til ferdsel. Det bør likevel merkes at amtskarttjenesten er noe unøyaktig, og landskapet er forskjøvet et stykke nordøstover. Planområdet ligger i virkeligheten noe nærmere Akersvannet enn hva som framgår her Kulturminner i nærområdet Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk freda kulturminnelokaliteter tidligere. I skogsområdene omkring er det derimot registrert en rekke kulturminner av ulik art og med ulik alder. Figur 3. viser de ulike Askeladden-registrerte lokalitetene som omkranser planområdet. Det dreier seg om gravfelt, røysfelt og hulveier, foruten ID som ligger vest for planområdet, og består av både røyser fra jernalder og et bosetning-aktivitetsområde som ble gravet ut på forsommeren 2013, antatt å være mellommesolitisk. 6

7 Hulveiesystemet som ligger sør for undersøkelsesområdet er godt kjent i nærområdet, og i byggefeltet sør for dette heter hovedgata nettopp Hulveien. Figur 3. Kartet viser de Askeladden-registrerte kulturminnene i nærområdet før undersøkelsen. 7

8 5 5.1 Forløp Registreringens forløp og resultater Registreringen ble gjennomført i tidsrommet ved arkeolog Vibeke Lia. Saken ble gjennomført innimellom en del annet arbeid, ved kortere bolker snarere enn et sammenhengende arbeidsforløp. 5.2 Kontrollregistrering, ID Kontrollregistrering av kjente kulturminner er en todelt oppgave og består i å undersøke om kulturminnet fortsatt har utseendet, omgivelsene og målene oppgitt i Askeladden, samt å måle inn ny og nøyaktig geometri. Eldre kartfestinger er ofte unøyaktige, og dette er svært viktig å rette opp for å sikre god forvaltning av kulturminnene i kommende planarbeid og forvaltning. I denne undersøkelsen ble en hulveislokalitet kontrollregistrert, ID Undersøkelsesområdet er avgrenset i sør mot denne hulveilokaliteten, og det var viktig å få avklart om det også fantes hulveier innenfor plangrensa. Se figur 3., side 7 for kartfesting og visualisering av forholdet mellom hulveislokaliteten og plangrensa. Synlige kulturminner har en fredet sone omkring seg på 5 meter, og grensa for planområdet er lagt langs grensa for sikringssonen, i henhold til geometrien i Askeladden før undersøkelsen. Før kontrollregistreringen besto lokaliteten i Askeladden av et øst-vestgående polygon på om lag 250 meter lengde og meter bredde. Det var ikke opprettet enkeltminner under lokaliteten, men beskrivelsen gjorde det klart at det dreide seg om minst tre løp i et parti, og til sammen minst fem enkeltminner: Ca 5 m V for jernbanesporet utgår hulvei orientert ØSØ-VNV i 317 m lengde. Etter ca 80 m deler veien seg i 3 parallelle veifar. Etter ytterligere 110 m sees kun ett hulveifar som går i gravfeltet (4459 F 08, R11 på 18/1, 19/3, 20/6) S-del. Hulveiens søtrste bredde 6 m, største dybde 1,0 m. Hulveifarene er ryddet for stein som ligger opplagt på ryggene. Veifaret Ø-for N-S gående vei har en annen karakter enn hulveien forøvrig; men er sannsynligvis hulveiens fortsettelse mot gården Lågerød. Ved registreringstidspunktet var hulveisystemet tett overgrodd av kratt og det var nokså problematisk å få fullstendig oversikt over alle løpene. I tillegg til stående kratt lå en god del avfall og kvist nede i hulveisporene. Videre var satelittforholdene ikke særlig tilfredsstillende under tett løvverk. De fleste punktene i hulveiløpene ble målt inn med RTK FLOAT-nøyaktighet. Det er dermed mulig at noen av innmålingene er litt feilaktige. Nordøst for hulveilokaliteten er det gjennomført gravearbeider til V/A-trasé i tilknytning til eksisterende reguleringsplan og pågående boligbygging på Lågerødåsen. Dette er gjennomført i området mellom hulveilokaliteten og planområdet, og dermed innenfor sikringssonen på fem meter som omgir synlige kulturminner. Et av hulveiløpene (ID ) er blitt tildekket av masser ved disse gravearbeidene. Det lar seg ikke avgjøre om det fantes ytterligere hulveiløp i området som er berørt av gravearbeidene. Innenfor lokaliteten ble det innmålt 11 stykker av hulveiløp. Det var ikke opprettet eller beskrevet enkeltminner under lokaliteten i Askeladden. Hulveiløpene er her nummerert fra øst mot vest, tilsvarende beskrivelsen i Askeladden som starter i øst, ved jernbanesporet. 8

9 Figur 4. ID etter kontrollregistreringen ID (A517) Strekker seg fra Grimestadveien og ned til jernbanelinja. Strukturen er vanskelig å skille fra en gravet dreneringsgrøft. Trolig er hulveiløpet i nyere tid åpnet med gravemaskin for å underlette drenering fra området som omgir byggefeltet ved Hulveien. Et drensrør leder fra ID , under Grimestadveien og ned i ID En del store steinblokker, for store for mannsløft, er veltet ut i hulveisporet. Ved hulveiens endepunkt, ved jernbanelinja, ligger en VA/kum i nord. Hulveien 40 m lang, 1-2 meter bred og cm dyp. Figur 5. Til venstre ID sett mot øst, til høyre ID sett mot vest. 9

10 5.2.2 ID (A516) Hulveisporet har karakter av dreneringsgrøft, og er vanskelig å skille fra en slik. Trolig er hulveiløpet i nyere tid åpnet med gravemaskin for å underlette drenering fra området som omgir byggefeltet ved Hulveien. Nederst i løpet, tett ved Grimestadveien ligger et sluk som samler vann og leder det under veien og videre ut i ID Hulveisporet er sædeles våtlendt, med sidekanter som til dels er skåret til med gravemaskin, særlig lengst øst. I vest er hulveien bevokst med svært tett krattskog (løvskog). Hulveien er cm bred og varierer i dybde fra 40 til 100 cm. U-formet bunn. Figur 6. ID sett mot vest-nordvest ID (A512) I nordvestre del er småkrattet hugget og landskapet flater ut til en hylle. Hulveiene fortsetter her ippe i det som ser ut til å være traktor/kjerrespor orientert øst-vest. I denne delen er hulveien opp til 70 cm bred, men ikke mer enn 15 cm dyp. Hulveiløpet fortsetter inn i tett krattskog i øst, øst for knekken i terrenget. Her er løpet ca en meter bredt med skrå sidevegger og flat bunn. Hulveiløpet fungerer som (delvis naturlig) drenering for omgivelsene. Dybden på hulveien varierer mellom 50 og 100 cm. Noe stein er slengt opp langs sidene av hulveien, særlig på nordkanten ID (A513) Smalt og ujevnt hulveiløp, opp til 40 cm dypt, 50 cm bredt. Hekter seg på A512 i nordvest. 10 Figur 7. Midtre del av ID , sett mot sørøst.

11 5.2.5 ID (A514) Smalt løp cm bredt, cm dypt, med U-formet bunn. Hulveiløpets nordøstre del er tildekket av jordmasser fra V/A-tiltaket som er gjennomført øst for hulveilokaliteten. Enkeltminnet er delvis tildekket og kan være skadet. Figur 8. ID 72439, tildekket av jordmasser og kan være skadet. Til venstre mot nordvest, i midten mot sørøst, til høyre mot sør ID (A515) Det sørligste av de tre parallelle løpene i det bratte partiet. Løpet var bare mulig å følge i vestre (øverste) del, men det er mulig at det kan gjenfinnes lenger nede ved andre vegetasjonsforhold. Sporet har ujevne kanter og flere våte partier. Det er cm bredt og har skrå, bratte kanter og flat bunn. Opp til 70 cm dypt ID (A540) Lite, utydelig spor i nokså flatt terreng på terrassen over knekken i landskapet. Opp til 50 cm bred, 15 cm dyp. Figur 9. ID sett mot vest. Hulveien er lite tydelig i landskapet. 11

12 5.2.8 ID (A541) Terrenget stiger svakt mot vest. I vestenden av hulveien ligger en rekke med store kampesteiner i sørkanten av hulveien. Sør for steinene ligger ID I virkeligheten er kanskje de to enkeltminnene deler av samme hulveiløp, delt i to av steinrekka i nyere tid. Hulveisporet, slik det fremstår nord for steinrekka, er 20 cm dypt og cm bredt. Figur 10. ID , sett mot vest. Enkeltminnet befinner seg til høyre for de store steinene som tommestokken ligger på ID (A542) Hulveien strekker seg vestover helt inn i gravfelt med ID I vestenden av hulveien er det gravhauger på begge sider. Det er dermed klart at ID strekker seg betydelig lenger mot sør enn hva foreliggende geometri i Askeladden tilsier. Det ble likevel ikke prioritert å gjøre noen kontrollregistrering av dette gravfeltet i denne undersøkelsen, ettersom det ligger nærmere 180 meter vest for planområdet. 12

13 Figur 11. Til venstre vestre del av ID sett mot vest, til høyre østre del av ID sett mot vest. Hulveien er kraftig markert, og varierer i bredde mellom 130 og 470 cm. I østenden er den bevokst med lavere, krattliknende vegetasjon, mens i vestenden, rundt gravfeltet, er det snakk om høyere løvskog. I et parti om lag midt i løpet er hulveien delt i to av en lav voll. Dybden varierer mellom 40 og 70 cm ID (A544) Veien strekker seg sørøstover fra det vestre partiet av ID , og ser ikke ut til å ha vært fanget opp i basisregistreringen av lokaliteten. I øvre (nordvestre) del er den om lag 1 meter bred, mens i nedre del er den opp til 4 meter bred. Diffus avslutning i sørøst. 30 cm dyp. Figur 12. ID mot nordvest. 13

14 ID (A543) Nokså utydelig spor. Ser ikke ut til å ha vært fanget opp i basisregistreringen av lokaliteten. 110 cm bred, 30 cm dyp. Figur 13. CPOS-stanga ligger over hulveiesporet. Sett mot nordvest. 14

15 5.3 Metoder, nyregistrering Metodene bestod i prøvestikking og visuell overflateregistrering Prøvestikking Prøvestikking foregår ved at arkeologene graver mindre prøvehull i bakken og sålder massene, her i såld med en maskevidde på 4 mm. Stikkene fordeles systematisk over planområdet, og særlig på de stedene der undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Planområdet fremsto generelt som brattlendt, steinete og lite egnet for bosetning i steinalderen. Det ble lagt 5 prøvestikk i denne undersøkelsen. Det ble ikke gjort funn gjennom prøvestikkingen. Under følger liste og kart over prøvestikkene. Nr Beskrivelse Dato Signatur x34x30. Tykk torv, fulgt av sandige, gråbrune masser med mye stein Vibeke Lia x34x25. Tykk torv fulgt av tørre grå masser ned til berg Vibeke Lia x35x33 Tynn torv fulgt av brune, klebrige jordmasser i ca. 10 cm. Under dette gulfarget, siltig sand 32x28x20 Torv ned til stein. Noe masser ble såldet, de besto av brun, tørr jord m mye stein. 27x29x19 Lit torv, svært steinholdig masse med litt grå sand innimellom. Lot seg ikke grave dypere på grunn av tett steinlag Vibeke Lia Vibeke Lia Vibeke Lia 15

16 Figur 14. Prøvestikkene fordelt i planområdet Visuell overflateregistrering Overflateregistrering foregår ved at arkeologene beveger seg gjennom et landskap fortrinnsvis flere ganger i tette sveip for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. Denne typen undersøkelse krever at arkeologene er erfarne nok til å oppdage landskapsformasjoner og strukturer som skapt av mennesker og ikke er natur. Overflateregistrering er oftest mest aktuelt i de områdene der det også prøvestikkes. 16

17 Det ble registrert 1 automatisk freda kulturminne ved overflateregistrering. Det dreier seg om en hulvei med ID Kulturminnet er nærmere beskrevet i kapittel 6, under Innmåling og dokumentasjon Prøvestikkene og sjaktene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i ArcPad. Positive prøvestikk og kulturminnelokaliteter ble også rutinemessig dokumentert i skrift, foto og tegning. Kulturarv nytter det arkeologitilpassede GIS-programmet Intrasis til å dokumentere sine arkeologiske registreringer, og all dokumentasjon ble knyttet sammen i Intrasisprosjektet Grimestadvn 2013 for senere referanse. Prosjektet er lagret på Vestfold fylkeskommunes server, samt lastet opp til Askeladden i tilknytning til Askeladden-ID

18 6 Arkeologiske resultater, ID Det ble påvist ett ikke tidligere registrert automatisk freda kulturminne i løpet av undersøkelsen. Det dreier seg om en hulvei, ID som ligger i den søndre delen av planområdet, og strekker seg skrått sørvestover fra dagens Grimestadveien og i retning av hulveilokaliteten ID Det er grunn til å anta at traseen for dagens Grimestadveien har en lang forhistorie. Veifaret på vestsiden av Akersvannet, har fungert som et alternativ til å ferdes over vannet, og forbundet gården Grimestad i nord med de mange gårdene nærmere Stokke sentrum. I området sør for Lågerødåsen møter denne traseen hulveilokaliteten ID som leder opp mot Raet og Skjee kirke. I nordenden fortsetter hulveien som en sti som slynger seg frem og tilbake og løper ut i Grimestadveien. Denne har antagelig samme alder som hulveiløpet. Den har likevel fått vernestatus uavklart i Askeladden ettersom veifar uten karakter av hulvei er så godt som udaterbare. Lokaliteten som helhet arver vernestatusen til det høyest rangerte kulturminnet. Figur 15. Kartet viser beliggenheten av den nyregistrerte hulveien, ID , over amtskart med LIDARdata for å vise konturene i landskapet. Legg merke til ferdselsveien som strekker seg nordvestover i flukt med den tidligere registrerte hulveien ID Amtskartet har en geografisk forskyvning, slik at denne historisk registrerte veien ligger i virkeligheten noen meter lenger syd. Prinsippet om ferdsel over åsen her fra sydenden av Akersvannet og opp mot Skjee kirke er likevel gyldig. 18

19 Figur 16. Plasseringen av de to enkeltminnene i ID , vist over LIDAR-data med ortofoto i bunn. LIDAR antyder at veiløpet fortsetter sør for hulveien og i retning av ID Dette kunne ikke observeres i felt. 6.1 ID Hulveien er om lag 90 cm bred og opp til 60 cm dyp. Langs sørkanten ligger en rekke av store steiner, større enn mannsløft. Hulveien er bevokst med bjerke- og grankratt, og har U-formet bunn. 6.2 ID Veifar i fortsettelsen (nordover) av ID Skilt ut som eget enkeltminnet fordi denne delen av veifaret har karakter mer av sti eller tråkk enn av hulvei. 7 Merknader Registreringen ble gjennomført i sommermånedene 2013, med mye vegetasjon i terrenget. Særlig ved kontrollregistreringen av ID var den tette vegetasjonen et stort problem, både for å faktisk finne kulturminnene i landskapet, men også fordi innmålingsutstyret ble kraftig hindret av det tette løvet. Det kan finnes flere hulveiløp i denne lokaliteten enn det som har blitt registrert, og noen av innmålingene kan være unøyaktige. Vi anser at lokalitetsavgrensningene både på den kontrollregistrerte og den nyregistrerte lokaliteten likevel er tilstrekkelig. 19

20 Figur 17. ID sett mot nordøst. Hulveien ligger til venstre for jordboret. 8 Konklusjon Registreringen er gjennomført, og det er gjort funn av en ikke tidligere registrert kulturminnelokalitet, i form av et veianlegg med Askeladden-ID I tillegg er hulveilokaliteten med Askeladden-ID kontrollregistrert, og oppdatert med ny geometri og enkeltminnebeskrivelser. 9 Vedlegg 9.1 Figurliste Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet i Vestfold... 5 Figur 2. Undersøkelsesområdet over amtskart produsert mellom 1826 og Figur 3. Askeladden-registrerte kulturminner i nærområdet før undersøkelsen Figur 4. ID etter kontrollregistreringen Figur 5. ID , foto... 9 Figur 6. ID , foto Figur 7. ID , foto Figur 8. ID 72439, tildekket av jordmasser. Foto Figur 9. ID , foto Figur 10. ID , foto Figur 11. ID , foto Figur 12. ID , foto Figur 13. ID , foto Figur 14. Prøvestikkene fordelt i planområdet

21 Figur 15. Beliggenheten av den nyregistrerte hulveien, ID , over amtskart med LIDAR-data for å vise konturene i landskapet Figur 16. Plasseringen av de to enkeltminnene i ID , vist over LIDAR-data med ortofoto i bunn Figur 17. ID sett mot nordøst, foto Tidsbruk og kilometer Dato Tid Arbeid Arkeolog Timer GIS, arkivsøk Vibeke Lia 1, Feltarbeid Vibeke Lia 2, Feltarbeid Vibeke Lia Feltarbeid Vibeke Lia 4, Feltarbeid, etterarbeid Vibeke Lia 7, GIS Vibeke Lia 0, Rapport Vibeke Lia 1, Feltarbeid Vibeke Lia 1, GIS Vibeke Lia 0, GIS Vibeke Lia Askeladden Vibeke Lia Feltarbeid Vibeke Lia 3, Askeladden Vibeke Lia Askeladden Vibeke Lia 2, Askeladden, rapport, baser Vibeke Lia Askeladden, rapport, baser Vibeke Lia 3, Askeladden, rapport, baser Vibeke Lia 2 21