Rapport, arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport, arkeologisk registrering Reguleringsplan for infrastruktur og bolig i nedre del av Hanekleiva Gbnr 12/1, 5, 13/ 1, 6, 7, 8, 9, 10, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 23, 26, 27, 29, 14/6, 7, 8, 11, 15/16, 9319/3 Kommune Sande Saksnummer Rapportdato , og Oppdatert

2 Tiltakshaver: Adresse: Sande kommune ved Asplan Viak AS Pb 87, 3101 Tønsberg Registrering utført: Ved: Julie Karina Øhre Askjem Rapport utført: Oppdatert Ved: Julie Karina Øhre Askjem Undersøkelsestype: Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Geofysikk Overvåkning X X Resultater Fornminnetype Askeladden-ID Automatisk fredede kulturminner: Fangstlokalitet Nyere tids kulturminner: Ikke oppfylt/ Oppfylt vilkår for forenklet dispensasjon: Veianlegg (hulveglokalitet) Veianlegg (hulveglokalitet) Tuft Veianlegg (hulveglokalitet) Ikke aktuelt Naturvitenskapelige prøver: 0 Antall timesverk: 82,5 Det ble brukt 7,5 timer / 1 dagsverk mer enn anslått i budsjettet pga det tidkrevende arbeidet med å legge inn mange enkeltminner (hulveier) i kulturminnedatabasen. Dette tilsvarer kr 5625,00. Samtidig ble det ikke sendt inn noen dateringsprøver, som var budsjettert til kr Merknader: 12000,00. Budsjettet ble dermed ikke overskredet, kun noe omdisponert. Rapporten ble oppdatert med ny vernestatus for hulveilokalitetene Forsidebilde: Hogstfelt øverst i planområdet. Fotograf: Julie Karina Øhre Askjem 2

3 Innhold Hanekleiva... 1 Undersøkelsesområdet... 6 Kulturminner i området... 8 Forløp... 8 Registreringsmetoder Visuell overflateregistrering Prøvestikking Innmåling og dokumentasjon Fangstlokalitet ID «Stokke mellom fangstgrop» - automatisk fredet kulturminne Veianlegg (Hulveier) ikke fredet ID Veianlegg «Stokke mellom hulveier 1» ID Veianlegg «Stokke mellom hulveier 2» ID Veianlegg «Teien vestre hulvei» Foto av noen av hulveiene Andre nyere tids kulturminner, ikke fredet Tuft ID «Stokke mellom tuft» Figurliste Tidsbruk og bilkostnader

4 Oversikt lokaliteter og enkeltminner Automatisk fredede kulturminnelokaliteter: Lokalitet ID Enkeltminner ID/ art fangstgrop - - Snittet C14 Datering/ kommentar Gbnr Side 12/1 og 13/1 12 Ikke fredede kulturminnelokaliteter Lokalitet ID Enkeltminner ID/ art Snittet C14 Datering/ kommentar Gbnr Side / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei / hulvei /1 13, 15 og 16 12/1 14, / kjeller? - - Etterreformatorisk 12/ / hulvei /1 og 14/1 (kun litt av 12, / hulvei - - sikringssonen på 14/1) 4

5 Bakgrunn for undersøkelsen Tiltakshaver Sande kommune har startet reguleringsplanarbeid for nedre del av Hanekleiva. Planarbeidet utføres av Asplan Viak AS (ved Susanna Grimsæth) og skal tilrettelegge for infrastruktur og boligbygging. Reguleringsplan for infrastruktur og bolig i nedre del av Hanekleiva utgjør en del av arbeidet med tilrettelegging for etablering av Hanekleiva næringsområde. Hovedhensikt med planen er å tilrettelegge for gang- og sykkelveg fra Stokkeveien til nytt næringsområde i Hanekleiva. For optimalisering av trasé for gang- og sykkelveg, vurderes omlegging av fylkesveg 319. Reguleringsarbeidet vil inneholde detaljering av løsning for både fylkesveg og gang- og sykkelveg. Parallelt med reguleringsarbeidet er nye ledningstraseer for vann- og avløp under prosjektering. Reguleringsplanen skal forholde seg til dette arbeidet og bla sikre areal og atkomst for nytt høydebasseng. Planområdet ligger i et område med flere automatisk fredete kulturminner og det er potensial for å finne ytterligere slike innenfor planområdet. Fylkeskommunen varslet behov for arkeologiske registreringer (jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr undersøkelsesplikten) , og tiltakshaver bestilte registrering samme dato ( ). Registreringen er gjennomført med funn av automatisk fredede kulturminner. Sammendrag Planområdet ble undersøkt ved hjelp av overflateregistrering og prøvestikking. 5 kulturminnelokaliteter ble registrert, og av disse er 1 automatisk fredet: Askeladden-ID , fangstlokalitet (fangstgrop) De 4 andre kulturminnelokalitetene er etterreformatoriske, og dermed ikke automatisk fredet: Askeladden-ID , Veianlegg (hulvegsystem) - nyere tids kulturminne. Askeladden-ID , Veianlegg (hulvegsystem) - nyere tids kulturminne. Askeladden-ID , Tuft - nyere tids kulturminne. Askeladden-ID , Veianlegg (hulvegsystem) - nyere tids kulturminne. Tidsrom og bemanning Undersøkelsen var budsjettert til 75 timer, fordelt på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Totalt budsjett i kroner var kr ,00, som også inkluderte 2 dateringsprøver á kr 6000,00. Registreringen i felt ble utført av arkeolog Julie Karina Øhre Askjem i perioden Rapportarbeid ble foretatt , og Totalt ble det brukt 82,5 timeverk/11 dagsverk. For nøyaktig oversikt over timer og datoer, se kapittel 8.2, tidsbruk og bilkostnader. Det ble ikke sendt noen dateringsprøver, men noen av midlene til prøver ble omdisponert til arbeidet med å legge inn alle kulturminnene i kutlurminnedatabasen Askeladden. 5

6 Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i Sande kommune, ca 1,7 km sørvest for Sande sentrum, i den dels bratte åsen som heter Stokkelia, der veien Hanekleiva/Hanekleivene snor seg nedover åssiden. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.) Undersøkelsesområdet Planen omfatter flere eiendommer i Hanekleiva-området, og eksisterende bebyggelse er tatt med. Planen gjelder følgende gårds- og bruksnummer (gbnr): 12/1, 5, 13/ 1, 6, 7, 8, 9, 10, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 23, 26, 27, 29, 14/6, 7, 8, 11, 15/16, 9319/3. Undersøkelsesområdet måler ca m 2 (255 daa). Av dette er ca 60 daa er nedbygd med bygningsmasse og veiareal, mens 195 daa er skog. Området ligger meter over havet og landskapet er relativt bratt. Hele området heller mot øst. I den øvre delen er det et hogstfelt, resten av området har stående, og stedvis nesten ugjennomtrengelig blandingsskog. 6

7 Figur 2. Oversiktskart over undersøkelsesområdet og nærmeste omegn. Grønt er skog/utmark, gult er dyrka mark. Figur 3. Kart som viser planområdet samt tidligere registrerte kulturminner i omegn (blå felter). 7

8 Kulturminner i området Før registreringen var det ingen kjente automatisk fredede kulturminnelokaliteter registrert i Askeladden innenfor planområdet/undersøkelsesområdet, men i nærheten er det registrert flere lokaliteter, se figur 3 på forrige side. Det dreier seg om gravfelt fra jernalderen, og hulveilokaliteter. Hanekleiva er det naturlige punktet å krysse mellom dalførene i området, og det er derfor mange gamle spor etter ferdsel her. Registreringens forløp og metoder Forløp Registreringen i felt ble gjennomført innenfor tidsrommet ved arkeolog Julie Karina Øhre Askjem. Været var varierende med både regn og sol. Hogstfeltet i øvre del av planområdet bød på enkelte problemer mht fremkommelighet og oversikt, men ellers gikk registreringen uten hindringer. Det største problemet under registreringen var dårlige mottaksforhold for GPS en. Registreringsmetoder Metodene bestod i visuell overflateregistrering og prøvestikking Visuell overflateregistrering Overflateregistrering foregår ved at arkeologene beveger seg gjennom et landskap fortrinnsvis flere ganger i tette sveip for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. Denne typen undersøkelse krever at arkeologene er erfarne nok til å oppdage landskapsformasjoner og strukturer som skapt av mennesker og ikke er natur. Overflateregistrering er oftest mest aktuelt i de områdene der det også prøvestikkes. Hele planområdet ble overflateregistrert, men det var bare i et avgrenset område midt i planområdet (rundt Dylleberg på Stokke mellom gbnr 12/1, og Stokke nordre 13/1) at det ble gjort funn av kulturminner. Noen av kulturminnene strekker seg ut over planområdets grenser. Plasseringen kommer frem på figur 4 på neste side. Det ble registrert 1 automatisk fredet kulturminnelokalitet ved overflateregistreringen. Det dreier seg om ID (fangstlokalitet). I tillegg ble det registrert 4 nyere tids kulturminnelokaliteter som ikke er fredet: ID (Veianlegg), ID (Veianlegg), ID (Veianlegg) og ID (tuft/kjeller). Kulturminnene er nærmere beskrevet på side

9 Figur 4. Oversikt over kulturminnene som ble funnet under overflateregistreringen. Automatisk fredede enkeltminner er markert med oransje, og sikringssoner med gult. Ikke fredede kulturminner er markert med grønt (tuft ID221281) og rødt (de enkelte hulveiene på ID , og ), og lokalitetsutstrekning med blått. 9

10 5.2.2 Prøvestikking Prøvestikking foregår ved at arkeologene graver mindre prøvehull i bakken og sålder massene, her i såld med en maskevidde på 4 mm. Stikkene fordeles systematisk over undersøkelsesområdet, og særlig på de stedene der undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Det er i hovedsak steinalderlokaliteter som påvises ved prøvestikking. Det ble gravd 36 prøvestikk i løpet av registreringen. Stikkene var i regelen omtrent 35 x 35 cm i plan og mellom 25 og 50 cm dype, med variasjoner etter forholdene. Prøvestikkingen ble konsentrert til egnede «hyller» i landskapet der det så ut til å ha vært gode forhold for bosetning i steinalderen. Undergrunnen i området varierte, det var både tørr sandjord og våt torvjord. Plasseringen vises på figur 5 under. Det ble ikke påvist noen automatisk fredede kulturminner under prøvestikkingen. Figur 5. Prøvestikkene fordelt i undersøkelsesområdet Innmåling og dokumentasjon Prøvestikkene og de påviste kulturminnene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i programmet ArcPad. Kulturminnelokalitetene ble også rutinemessig dokumentert i skrift og foto. Dessverre var det dårlige mottaksforhold for GPS en i skogen, hvilket medførte at nøyaktigheten ikke er så god som ønskelig. Det ble også umulig å måle inn enkeltminnene som polygoner, så hulveiene er justert/omgjort fra linjer til polygoner inne på datamaskinen i etterkant. Kulturarv benytter det arkeologitilpassede GIS-programmet Intrasis til å dokumentere sine arkeologiske registreringer, og all dokumentasjon ble knyttet sammen i Intrasisprosjektet Hanekleiva2016 for senere referanse. Prosjektet er lagret på Vestfold fylkeskommunes server, samt lastet opp til Askeladden i tilknytning til Askeladden-ID og

11 Arkeologiske resultater Totalt ble det funnet 1 lokalitet med automatisk fredede kulturminner: 1 fangstlokalitet, ID Det ble også funnet 4 ikke fredede kulturminner under registreringen: 3 Veianlegg med hulveier og 1 tuft/kjeller. Alle kulturminnene ble funnet under overflateregistreringen. Fangstlokaliteten beskrives i kapittel 6.1. Veianleggene beskrives i kapittel 6.2, og tuften/kjelleren beskrives i kapittel 6.3. Alle de nyregistrerte kulturminnene vises i kartutsnittet på figur 6 under. Figur 6. Kart som viser beliggenheten på alle nyregistrerte lokaliteter i undersøkelsesområdet. 11

12 Fangstlokalitet ID «Stokke mellom fangstgrop» - automatisk fredet kulturminne På en sadelformet flate i landskapet ligger det en enkeltliggende fangstgrop med voll langs østre del. Ca 1-6 meter øst for gropen er det en naturlig steinur, det samme er det ca 3 meter vest for gropen. Diameter på hullet ca 2 meter, dybde ca 1 meter ned fra opprinnelig markoverflate. Vollen er inntil 1,5 meter bred. Hele strukturens diameter er ca 8 meter. Det ser ut til at gropen er noe innrast i forhold til opprinnelig form og dybde, ettersom alle sidene er jevnt buet. Det er heller ingen voll langs vestsiden, men det er mulig at denne enten har rast inn i gropen, eller aldri har vært der. Fangstgropens plassering er markert i figur 6 på side 11. Figur 7. Fangstgropen , sett mot nordøst. Stien i vestsiden, der gropen mangler voll, er synlig nærmest i bildet. 12

13 Veianlegg (Hulveier) ikke fredet Det ble funnet 3 veianlegg med varierende antall hulveier per lokalitet under registreringen. Hulveier er en type kulturminner som har vært i bruk i en lang tidsperiode, i alle fall tilbake i jernalderen. De er vanskelige å datere, og det er vanlig praksis å definere dem som automatisk fredet. I dette tilfellet har man etter diskusjoner i fagmiljøet valgt å definere dem som nyere tids kulturminner, som dermed ikke er automatisk fredet. Det er likevel ønskelig at man kan ta vare på dem der det er mulig, ettersom de utgjør et synlig kulturhistorisk trekk i landskapet. Figur 8. Detaljkart som viser de to hulveilokalitetene ID og med alle enkeltminner markert i rødt. Lokalitetene er områder som inneholder kulturminner (enkeltminner) med sammenheng ID Veianlegg «Stokke mellom hulveier 1» Område med hulveier beliggende i terreng som heller sørøstover. Mange parallelle og/eller tilstøtende løp, noen svært tydelige og andre svakere. 16 enkeltminner er registrert, det kan være flere. Lengden ligger på mellom 3 og 70 meter, bredden på mellom 1 og 2 meter, og dybden mellom cm. De fleste går i øst-vest-retning, mens de som ligger lengst øst på lokaliteten bøyer noe sørøstover. Beskrivelser av alle enkeltminnene finnes i kulturminnebasen Askeladden, og i Kulturminnesøk ( %2Flokalitet%2F ). I sørøst-enden møter hulveisystemet en annen hulvei (ID ) som kommer ned langs sørsiden av åsen sør for lokaliteten. Hulveiene ble målt inn med CPOS GPS, men det var vanskelige mottaksforhold pga høye trær, så nøyaktigheten er dessverre ikke så god som ønskelig. Kartene gir likevel et godt nok bilde av plasseringen, se figur 8. Foto av noen av hulveiene ligger i figur 9 og 10 i kapittel under. 13

14 6.2.2 ID Veianlegg «Stokke mellom hulveier 2» Nordøstgående hulveisystem, to etter hverandre, i nordvendt helling og langsmed en bekk. Stedvis svært tydelig, stedvis svakere. Nederst (lengst nord) møter den et annet hulveisystem (ID ) som går sørøstover. Den nordre hulveien ( ) er tydelig i terrenget i nesten hele lengden på ca 76 meter. Den har stort sett buet bunn, og dybden varierer mellom 5-35 cm. Stedvis bærer den preg av at det har rent vann der i våte perioder, ettersom noen steiner er vasket frem i bunnen her og der. Hulveien løper noenlunde parallelt med en kraftig bekk som ligger noen meter øst for den, men hulveien ligger noe høyere i terrenget enn bekken. Det vokser en del grantrær i området, men det er åpent og luftig mellom trærne. Man må så krysse en lett nordover-hellende flate før man kommer til den søndre hulveien i lokaliteten. Den søndre hulveien ( ) er ganske svakt markert helt øverst/lengst i sør der den er bare 5-10 cm dyp med buet bunn, så forsvinner nesten i noen meter før den igjen blir tydelig med buet bunn og voller langs sidene de nederste og nordligste meterne. Lengde ca 26 meter. Det er foto av ID i figur 11 under. Lokaliteten kan også finnes i Askeladden og i Kulturminnesøk: %2Flokalitet%2F ID Veianlegg «Teien vestre hulvei» Hulvegløp som går ned en bratt skrent mot Stokke Nordre i Sande. Lokaliteten er østvendt og ligger i blandingsskog. Består av to deler: : Øvre del av hulveiløp ned bratt skrent. Ligger delvis i en åpning mellom to små fjellrabber. Buet bunn, maks 10 cm dyp. Inntil 1 meter bred. To meter lenger øst ligger : Nedre og lengste del av hulveiløp ned bratt skrent mot bebyggelsen på Stokke Nordre. Delvis tydelig, delvis svakere. Nordøstlig retning øverst, svinger mer rett østover i nedre del. Buet bunn, 0-20 cm dyp cm bred. Foto ligger i figur 12 i kapittel under. Lokaliteten kan også finnes i Askeladden og i Kulturminnesøk: %2Flokalitet%2F

15 6.2.4 Foto av noen av hulveiene Figur , øverst vestre del, nederst østre del. Senterlinjen i hulveien er markert med en rød strek. 15

16 Figur 10. Øverst: til venstre og del av til høyre. Nederst: Senterlinjene er markert med rød strek. 16

17 Figur 11. ID Øverste bilde: Nederste (nordre) del. Nederste bilde: Øverste (søndre) del. Senterlinjen i hulveien er markert med en rød strek. 17

18 Figur 12. Øverst , nederst

19 Andre nyere tids kulturminner, ikke fredet Under overflateregistreringen ble det også funnet spor etter bruk av området fra nyere tid, i form av en tuft/kjeller midt ute i skogen på gbnr 12/1. Denne er ikke automatisk fredet Tuft ID «Stokke mellom tuft» Beliggende ut mot nordkanten av en flate i skogen, er det gravd ut en rektangulær, steinsatt kjeller eller lignende. Hullet er 2,5 x 1,8 meter, og inntil 60 cm dypt. På utsiden i øst er det spor etter en stein/jordvegg, inntil 1 meter bred/tykk. Ukjent alder, men antas å være etterreformatorisk. Beliggenheten er markert på kartet i figur 6 på side 11. Foto under i figur 13. Lokaliteten kan finnes i Askeladden og i Kulturminnesøk: %2Flokalitet%2F Figur 13. Foto av tufta/kjelleren ID Bildet er tatt mot nordøst. 19

20 Konklusjon I alt ble det funnet 1 automatisk fredet kulturminnelokalitet under registreringen: Askeladden-ID Art Navn Gbnr ID Fangstlokalitet Stokke mellom fangstgrop 12/ og 13/1 I tillegg ble det funnet 4 nyere tids kulturminnelokaliteter (ikke fredet): Askeladden-ID Art Navn Gbnr ID Veianlegg Stokke mellom hulveier 1 12/1 ID Veianlegg Stokke mellom hulveier 2 12/1 ID Tuft/kjeller Stokke mellom tuft 12/1 ID Veianlegg Teien vestre hulvei 13/1 20

21 Vedlegg Figurliste Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.)... 6 Figur 2. Oversiktskart over undersøkelsesområdet og nærmeste omegn. Grønt er skog/utmark, gult er dyrka mark Figur 3. Kart som viser planområdet samt tidligere registrerte kulturminner i omegn (blå felter) Figur 4. Oversikt over kulturminnene som ble funnet under overflateregistreringen Figur 5. Prøvestikkene fordelt i undersøkelsesområdet Figur 6. Kart som viser beliggenheten på alle nyregistrerte lokaliteter i undersøkelsesområdet Figur 7. Fangstgropen , sett mot nordøst. Stien i vestsiden, der gropen mangler voll, er synlig nærmest i bildet Figur 8. Detaljkart som viser de to hulveilokalitetene ID og med alle enkeltminner markert i rødt Figur , øverst vestre del, nederst østre del. Senterlinjen i hulveien er markert med en rød strek Figur 10. Øverst: til venstre og del av til høyre. Nederst: Senterlinjene er markert med rød strek Figur 11. ID Øverste bilde: Nederste (nordre) del. Nederste bilde: Øverste (søndre) del. Senterlinjen i hulveien er markert med en rød strek Figur 12. Øverst , nederst Figur 13. Foto av tufta/kjelleren ID Bildet er tatt mot nordøst Tidsbruk og bilkostnader Dato Tid Arbeid Arkeolog Timer Bil pr dag Bom kr Forarbeid Julie Karina Øhre Askjem 2, Forarbeid 3, Feltarbeid 3,75 400,00 15, Forarbeid 3, Feltarbeid 8,25 400,00 15, Feltarbeid 8,0 400,00 15, Feltarbeid 8,5 400,00 15, Feltarbeid 8,75 400,00 15, Feltarbeid 7,75 400,00 15, Feltarbeid 7,25 400,00 15, Etterarbeid 6, Etterarbeid 4, Etterarbeid 4, Etterarbeid 5,75 Total tidsbruk, total bilkostnad, total bompenger: 82,5 2800,00 105,00 21