Rapport, arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport, arkeologisk registrering Sjuestokk Gbnr 7/10 Kommune Stokke Saksnummer Rapportdato

2 Tiltakshaver: Adresse: JM Norge AS P.b. 2053, 3103 Tønsberg Registreringsdato: Ved: Mikael Amadeus Bjerkestrand utført: Rapport utført: Ved: Mikael Amadeus Bjerkestrand Undersøkelsestype: Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk x Resultater Fornminnetype Askeladden-ID Automatisk fredete kulturminner: Steinalderlokalitet ID Kokegroplokalitet ID Nedgravning ID Nyere tids kulturminner: Steingard-gjerde ID Sti/vei ID Naturvitenskapelige prøver: ID : "Cal BC 390 to 350 (Cal BP 2340 to 2300) AND Cal BC 300 to 220 (Cal BP 2250 to 2180) + Cal BC 220 to 210 (Cal BP 2170 to 2160)", dvs. førromersk jernalder ID : Cal BC 355 to 285 (Cal BP 2305 to 2235) Cal BC 230 to 200 (Cal BP 2180 to 2150) dvs. førromersk jernalder. Antall timesverk: 187,5 Merknader: Forsidebilde: Vegen gjennom Sjuestokkskogen 2

3 Innhold Rapport, arkeologisk registrering... 1 Sjuestokk... 1 Oversikt lokaliteter og enkeltminner Bakgrunn for undersøkelsen Sammendrag Tidsrom og bemanning Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet Skriftlige kilder, navnetradisjon Registreringens forløp og resultater Forløp Metoder Søk med metalldetektor Arkeologisk søkesjakting Visuell overflateregistrering Prøvestikking Innmåling og dokumentasjon Arkeologiske resultater Automatisk fredete kulturminner Steinalderlokalitet ID Kokegroplokalitet ID Nedgravning ID Nyere tids kulturminner Steingjerde ID Sti/veifar ID Stor firkantet grop Konklusjon Vedlegg Figurliste Tidsbruk og kilometer Funnliste Prøvestikkliste Dateringsresultater, kalibreringskurver

4 Oversikt lokaliteter og enkeltminner Side Lokalitet Enkeltminner Snittet Prøve Resultat/kommentar Gbnr Kokegrop Ja Ja cal BP cal BP cal BP / Kokegrop Ja 3/ Steinalderlokalitet - 7/ Steingjerde - 7/ Nedgravning - Ja Cal. BP Cal. BP / Sti/veifar - 7/10 Bakgrunn for undersøkelsen JM har startet reguleringsplanarbeid for Sjuestokk gbnr 7/10, i Stokke kommune. Planarbeidet tilrettelegger for etablering av boligområde. På befaring i området i november 2013 ble det påvist en kokegrop (ID174002) og en 4x4 meter stor grop innenfor planområdet. Planområdets topografi og nærliggende kulturmiljøer, samt tidligere funn, tilsier at området kan skjule uoppdagede kulturminner. Fylkeskommunen varslet behov for arkeologiske registreringer (jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr undersøkelsesplikten) , og tiltakshaver bestilte registrering Registreringen er gjennomført med funn av automatisk fredete kulturminner. 2 Sammendrag Planområdet ble undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting, prøvestikking, visuell overflateregistrering og søk med metalldetektor. Det ble i alt registrert tre automatisk fredete kulturminner i form av en steinalderlokalitet ID , en kokegroplokalitet ID , og en nedgravning ID Det ble også registrert to nyere tids kulturminner uten fredning: et steingjerde med ID og en sti/veifar ID Det ble gjennomført utgravning etter forenklet dispensasjon i tråd med prøveprosjekt vedrørende delegasjon av midlertidig myndighet for ID , og Kullprøver fra Askeladden-ID og ble tatt ut og sendt til vedartsbestemmelse hos Thomas Bartholin, og videre til radiologisk datering hos Beta Laboratories. Prøvene ble datert til f.kr. for ID , og til f.kr. for ID Begge dateringene peker mot førromersk jernalder. 4

5 3 Tidsrom og bemanning Undersøkelsen var budsjettert til 187,5 timer, fordelt på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Registreringen ble utført av arkeolog Mikael Amadeus Bjerkestrand i perioden Rapportarbeid ble foretatt og ferdigstilt etter mottatt C14-datering. Totalt ble det brukt 187,5 timeverk/25 dagsverk. For nøyaktig oversikt over timer og datoer, se kapittel 8.2, tidsbruk og kilometer. Arne Schau utførte metallsøk i planområdet , totalt 6 timeverk. Gravearbeidet ble utført av Håvard Fevang fra firma Arnadal anlegg. Gravemaskinen som ble brukt var en 8,5 tonns Hitachi med 125 cm pusseskuff. 4 Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i Stokke kommune, 3,2 kilometer sydøst for Tønsberg ved Vearåsen, ca. 300 meter vest for Vestfjorden. Det omkringliggende landskapet er preget av boliger, næringsbygg, skog og jordbruk. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.) 5

6 4.1 Undersøkelsesområdet Reguleringsplanen omfatter eiendommen Sjuestokkskogen med gbnr 7/10. Undersøkelsesområdet måler m 2 (10,88 mål), og er avgrenset av skog i syd og øst, boliger i vest og steinfylling og næringsvirksomhet i nord. Området var på undersøkelsestidspunktet bestående av skog og hogstfelt. Området ligger meter over havet og er nokså flatt med to bergpartier som strekker seg i retning nord-sør. Det er tydelige spor etter tidligere sanduttak flere steder langs stien som går gjennom området. Skogspartiene i øst og sydvest er drenert. Figur 2. Oversiktsfoto over undersøkelsesområdet Skriftlige kilder, navnetradisjon Reguleringen omfatter matrikkelgården Sjuestokk, gnr 7. Gården omtales flere ganger i eldre skriftlige kilder, og er nevnt første gang i Gården nevnes ved navnet «Sioufar Stokke» som kan bety Stokke ved sjøen, da ment som en adskillelse fra Stokke-gården som lå lenger inn i landet. 6

7 5 5.1 Forløp Registreringens forløp og resultater Registreringen ble gjennomført i tidsrommet , ved arkeolog Mikael Amadeus Bjerkestrand. Været var stort sett fint med sol og opphold, noen få dager med regnbyger. 5.2 Metoder Metodene bestod i søk med metalldetektor, maskinell søkesjakting, prøvestikking og visuell overflateregistrering Søk med metalldetektor Metalldetektorsøk foregår ved at en spesialist med metallsøker går i tette sveip over åpne områder med lav eller ingen vegetasjon for å sjekke om søkeren gir utslag etter metallgjenstander på overflaten eller et stykke ned i jordmassene. Eventuelle utslag markeres og undersøkes. Om utslagene ligger mer enn 20cm dypt, kontaktes arkeologen, ettersom metallsøkerspesialisten ikke har lov til å grave dypere i områder der det forventes å finne automatisk fredete kulturminner. Hensikten med metallsøk er planlegging av videre registreringsarbeid. Arne Schau utførte søk med metalldetektor i og ved de maskinelle søkesjaktene samt i området rundt den firkantede gropen syd undersøkelsesområdet. Det ble kun påvist moderne avfall. Søket resulterte ikke i funn av nye automatisk fredete kulturminner Arkeologisk søkesjakting Arkeologisk søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne topplaget (i innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag eller gjenstander i undergrunnen kommer til syne. Arkeologen renser undergrunnen med krafse for å få bedre oversikt, eventuelle funn blir finrenset med graveskje og dokumentert i tegning og foto, og eventuelle kullprøver tas ut til C14-datering. 7

8 Figur 3. Kart som viser alle sjakter med funn. Det ble lagt 3 sjakter i løpet av registreringen. Sjaktene var i regelen 3,5 m brede, og jordlaget som ble fjernet var cm tykt. Jordlaget var i hovedsak torv med topp- og bleikjord. Undergrunnen i området var i hovedsak rødbrun silt og sand. Arealet som ble åpnet utgjør til sammen 389 m², 0,36 prosent av undersøkelsesområdet. Sjaktene ble gjenfylt etter registreringen. 1 automatisk fredete kulturminner i form av en stor avlang nedgravning med kull og stor stein ble påvist. Kulturminnelokalitetene med Askeladden ID er beskrevet på side 17 ff. Under følger liste med beskrivelse av sjaktene: Sjaktnr. Lengde Bredde Areal (m 2 ) Matjordtykkelse (cm) Undergrunn OS536 36m 3,5m 78m cm Rødbrun silt med sand noe småstein NV, spettet brun og mørk brun silt og sand med noe småstein i SØ. OS537 53m 3,5m 170,5m cm Rødbrun silt med sand noe småstein NV, spettet brun og mørk brun silt og sand med noe småstein i SØ. ID i utvidelse. OS538 48m 3,5m 140,5m cm Rødbrun silt med sand noe småstein. Totalt åpnet areal 389m 2 Tabell 1. Liste over sjaktene. 8

9 5.2.3 Visuell overflateregistrering Overflateregistrering foregår ved at arkeologene beveger seg gjennom et landskap fortrinnsvis flere ganger i tette sveip for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. Denne typen undersøkelse krever at arkeologene er erfarne nok til å oppdage landskapsformasjoner og strukturer som skapt av mennesker og ikke er natur. Overflateregistrering er oftest mest aktuelt i de områdene der det også prøvestikkes. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner ved overflateregistreringen Prøvestikking Prøvestikking foregår ved at arkeologene graver mindre prøvehull i bakken og sålder massene, her i såld med en maskevidde på 4 mm. Stikkene fordeles systematisk over undersøkelsesområdet, og særlig på de stedene der undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Figur 4. Prøvestikkene fordelt i Undersøkelsesområdet. Det ble lagt 43 prøvestikk i denne undersøkelsen. Stikkene var i regelen om lag 40x40 cm i plan og mellom 30 og 40 cm dype, med variasjoner etter forholdene. Prøvestikkingen ble konsentrert til den østlige delen av området. Undergrunnen i området var i hovedsak brun sand med mye grus og stein. Tre av de 43 stikkene ga funn i form av slått flint, noe som gir en treffprosent på om lag 7. Det ble påvist en lokalitet i løpet av undersøkelsen, som er tolket å være et aktivitetsområde fra steinalderen. Denne er beskrevet på side 11 ff. 9

10 5.2.5 Innmåling og dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i programmet ArcPad. Kulturminnelokaliteten ble også rutinemessig dokumentert i skrift, foto og tegning. Kulturarv benytter det arkeologitilpassede GIS-programmet Intrasis til å dokumentere sine arkeologiske registreringer, og all dokumentasjon ble knyttet sammen i Intrasisprosjektet VFK_2014_ _Sjuestokk for senere referanse. Prosjektet er lagret på Vestfold fylkeskommunes server, samt lastet opp til Askeladden i tilknytning til Askeladden-ID , , , og Arkeologiske resultater Det ble totalt funnet tre automatisk fredete kulturminner i form av en steinalderlokalitet, en kokegroplokalitet og en nedgravning. De ble videre registrert to nyere tids kulturminne i form av et veifar og et steingjerde. Den store firkantede gropen som ble påvist under befaringen ble undersøkt og avskrevet som kulturminne. Figur 5. Kart som viser beliggenheten på alle nyregistrerte lokaliteter og kulturminner ved Askeladden ID i undersøkelsesområdet. 10

11 6.1 Automatisk fredete kulturminner Steinalderlokalitet ID Liten steinalderlokalitet på en stor flate som skråner svakt mot øst og ned mot Vestfjorden. Vest for flaten er det et bergparti og ur, i nord en del stor stein. Lokaliteten ligger 45 meter over havet som i området skulle tilsi en stranlinjedatering til ca. 3900år f.kr., dvs. tidlig neolittisk tid. Vegetasjonen består av løvskog med noen få grantrær, bakken er dekket av løv. Undergrunnen består av mye stein og grus med mørk brun silt og sand. Lokaliteten har tre positive prøvestikk, og er avgrenset av syv negative prøvestikk. Funnene, en stor flintskraper og fire store flintavslag, skriver seg i hovedsak til to sammengravde prøvestikk, 529 og 530. Flinten ble funnet på et lite, konsentrert område, ca. 15x15cm, midt i de to sammengravde stikkene. Det kan virke som de er lagt der ved intensjon, kanskje i en liten beholder som nå er råtnet bort. I prøvestikk 524 ble det funnet et lite flintfragment som lå en del dypere en de øvrige (ca. 25 cm), og det kan tenkes at dette fragmentet stammer fra en annen lokalitet som ligger nedenfor og dermed utenfor undersøkelseområdet. Figur 6 Flintskrape (t.v.) og flintavslag (t.h.) fra prøvestikk 530. Figur 7 Flintavslag fra prøvestikk

12 Figur 8 Steinalderlokalitet med åpne prøvestikk. De røde pilene markerer de positive prøvestikkene 530 (t.v.) og 529 (t.h.). Foto mot ØSØ. 12

13 Figur 9 Lokalitetstegning ID

14 Figur 10 Prøvestikkskjema steinalderlokalitet ID

15 6.1.2 Kokegroplokalitet ID Ved befaring av området i november 2013 ble det påvist en kokegrop (ID ) som var synlig i veggen av en grøft ved veien nord i området. Det ble under registreringen påvist ytterligere en kokegrop (ID ) på motsatt side av grøften. Denne kokegropen ligger rett utenfor undersøkelsesområdet, men ble likevel dokumentert da den har en klar tilknytning til den innenfor undersøkelsesområdet. Begge kokegropene ble dokumentert i profil, og de ble tatt ut kullprøve for datering fra begge. Begge strukturene er gravd ut og dokumentert i tråd med kriteriene for prøveordning for forenklet dispensasjon. ID Tydelig kokegrop med kull og skjørbrent stein. Gropen har en svakt buet bunn med avrundende sider. På gropens nordside synes en nedgravning i form av noe omrotet masse med sand- og gruslinser. Kokegropen er c 14 -datert til førromersk jernalder (500 f.kr.-kr.f). ID Bunn av en delvis bortgravd kokegrop på toppen av en grøftevoll like ved en vei. Gropen har en ujevn, flat bunn med mye kull og biter av skjørbrent stein. Kullprøve er tatt ut og leveres til Kulturhistorisk museum i Oslo for magasinering. Figur 11 Kokegropene (t.v.) og (t.h.). 15

16 Figur 12 Plan og profiltegning av kokegropene ID og

17 6.1.3 Nedgravning ID Stor avlang og ujevn struktur med stor stein. Kull- og humusblandet silt i plan. I Profil har den en svakt buet bunn men noe ujevne avrundede kanter med noe kull og sand. Kullprøve er tatt ut og sendt for datering. Strukturen er gravd ut og dokumentert i tråd med kriteriene for prøveordning for forenklet dispensasjon. Nedgravningen er c14-datert til førromersk jernalder (500 f.kr.-kr.f). 17

18 6.2 Nyere tids kulturminner Steingjerde ID Syd øst i undersøkelsesområdet er det et 75 meter langt steingjerde som markerer eiendomsgrensen mellom gbnr. 7/10 og 7/1 samt liten del av 7/8. Gjerdet er enkelt oppmurt og har rast ut enkelte steder. Beliggenheten er vist på figur 5. Steingjerdet er definert som ikke automatisk fredet kulturminne. Figur 13 Steingjerde med Askeladden ID Sti/veifar ID Gjennom undersøkelsesområdet går det en eldre sti som kan være del av et eldre veifar knyttet til båtskyss over fra Skarpenes Hella. Stien er utbedret i nyere til en bredde på ca. 2,5-3 meter med grøfter på begge sider. Stien lar seg vanskelig undersøke arkeologisk for en konkret datering. Beliggenhet er vist på figur 5. Stien er definert som ikke automatisk fredet kulturminne. Figur 14 Sti/veifar gjennom Sjuestokkskogen. Askeladden ID

19 6.2.3 Stor firkantet grop Nord i undersøkelsesområdet ble det påvist en stor firkantet grop ca. 3x4 meter med lave, utflytende jordvoller. Gropen ble tolket som en mulig ulvestue (fangstgrop for ulv), eller hustuft. Gropen ble undersøkt ved at man gravde en sjakt gjennom en av gropens sider for å undersøke gropens opprinnelige dybde og oppbygning. Undersøkelsen viste at gropen har vært ca. 1,3 meter dyp og er dermed for grunn til å kunne tjene som ulvestue. Det ble heller ikke gjort funn som kunne tyde på at var en hustuft. Søk med metalldetektor i og rundt gropen ga utslag i form av moderne jernskrot. I sjaktens profil kom det til syne to lag med fin sand avskilt av et grovt grus- og sandlag. Det kan tenkes at gropen har vært et enkelt sanduttak. Beliggenhet vises i kart. Foto samt profiltegning følger under. Beliggenhet er vist på figur 5. Gropen ble avskrevet som kulturminne. Figur 15 Foto av gropen i plan og profil. 19

20 Figur 16 Profiltegning av sjakten. 7 Konklusjon Registreringen ble utført i tidsrommet , ved bruk av metodene maskinell søkesjakting, visuell overflateregistrering, søk med metalldetektor og prøvestikking. Det ble i alt registrert tre automatisk fredete kulturminner i form av en steinalderlokalitet ID , en kokegroplokalitet ID , og en nedgravning ID Det ble også registrert to nyere tids kulturminner uten fredning: et steingjerde med ID og en sti/veifar ID

21 8 Vedlegg 8.1 Figurliste Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet (t.v.), og beliggenhet med omkringliggende kulturlandskap (t.h.)... 5 Figur 2. Oversiktsfoto over undersøkelsesområdet... 6 Figur 3. Kart som viser alle sjakter med funn Figur 4. Prøvestikkene fordelt i Undersøkelsesområdet Figur 5. Kart som viser beliggenheten på alle nyregistrerte lokaliteter og kulturminner ved Askeladden ID i undersøkelsesområdet Figur 6 Flintskrape (t.v.) og flintavslag (t.h.) fra prøvestikk Figur 7 Flintavslag fra prøvestikk Figur 8 Steinalderlokalitet med åpne prøvestikk. De røde pilene markerer de positive prøvestikkene 530 (t.v.) og 529 (t.h.). Foto mot ØSØ Figur 9 Lokalitetstegning ID Figur 10 Prøvestikkskjema steinalderlokalitet ID Figur 11 Kokegropene (t.v.) og (t.h.) Figur 12 Plan og profiltegning av kokegropene ID og Figur 13 Steingjerde med Askeladden ID Figur 14 Sti/veifar gjennom Sjuestokkskogen. Askeladden ID Figur 15 Foto av gropen i plan og profil Figur 16 Profiltegning av sjakten Figur 17 C14-datering for ID (1/2) Figur 18 C14-datering for ID (2/2) Figur 19 C14-datering for ID (1/2) Figur 20 C14-datering for ID (2/2) Tidsbruk og kilometer Dato Tid Arbeid Arkeolog Timer Km m utstyr Bom kr Forarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Feltarbeid M. A. Bjerkestrand 7,

22 Feltarbeid/Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7, Etterarbeid M. A. Bjerkestrand 7,5 Total tidsbruk, antall kilometer, total bompenger: 187, Funnliste Stikk Dybde Beskrivelse Dato Sign cm Lite flintfragment stm. 1,1cm M.A.B cm Flintavslag med slagbule. Lav slagvinkel. stm. 2,1cm M.A.B. Flintavslag med slagbule stm. 2,2cm cm Stor skarper av flint stm. 8,1cm Stort flintavslag med en sirkulær urenhet stm. 4,3sm Flintavslag med mulig retusj stm. 3,0cm Lite flintavslag stm. 1,3cm M.A.B. 8.4 Prøvestikkliste Nr. Dybde Beskrivelse cm. GN Podsol. Brun sand med mye stein over aur. GN Podsol. Brun sand med mye stein over aur. GN Podsol. Brun sand med mye stein over aur. GN Podsol. Brun sand med mye stein mot bunnen. GN Podsol. Brun sand med mye stein mot bunnen. GN Grå sand med mye stein over gråbrun aur. GN Torv. Brun sand med mye stein. Stor stein i bunnen. GN Podsol. Grus og småstein med brun sand over stor stein. GN Podsol. Grus og småstein med brun sand over stor stein. GN Torv med podsol og svak bleikjord. Brun sand med mye grus og småstein. GN Torv med podsol og svak bleikjord. Brun sand med mye grus og småstein. GN Torv med podsol og svak bleikjord. Brun sand med mye grus og småstein GN Torv. Stein og grus med lys brun sand og silt over stor stein. GN Torv. Stein og grus med gråbrun sand og silt over stor stein. GN Podsol. Grus og småstein med mørk brun silt og sand. GP Podsol. Grus og småstein med mørk brun silt og sand. 1 Flint GN Podsol. Grus og småstein med mørk brun silt og sand over berg. GN Podsol. Grus og småstein med mørk brun silt og sand over stor stein. GN Podsol. Mørk brun sand og silt med grus og småstein over aur. GN Podsol. Grus og småstein med mørk brun sand og silt over stor stein. GP Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur. Grenser til GP flint GP Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur. Grenser til GP flint GN Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur GN Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur GN Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur GN Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur GN Podsol. Brun sand og silt med grus og småstein over aur GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Lys rødbrun silt og sand med grus og småstein 22

23 over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Lys rødbrun silt og sand med grus og småstein over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Mørk brun silt og sand med grus og småstein over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Mørk brun silt og sand med grus og småstein over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Mørk brun silt og sand med grus og småstein over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Fin gråbrun sand over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Fin lys, rødbrun sand over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Rødbrun silt og sand med noe grus og småstein. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Rødbrun silt og sand med grus og småstein. GN Torv med podsol og bleikjord. Kompakt gråbrun silt og sand med noe grus og småstein. Lys brun sand med småstein over aur. GN Torv med podsol og tykk bleikjord. Brun silt og sand med grus og småstein over berg. GN Torv med podsol. Gråbrun silt og sand med mye grus og stein over aur. GN Torv med podsol. Kompakt grått sand og steinlag. Gråbrun sand og grus over aur. GN Torv med podsol. Rødbrun silt og sand med grus og småstein over aur. GN Torv med podsol. Gråbrun silt og sand med grus og stein over aur. 23

24 8.5 Dateringsresultater, kalibreringskurver Figur 17 C14-datering for ID (1/2) 24

25 Figur 18 C14-datering for ID (2/2) 25