Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, Båtsfjord Dato: Tidspunkt: 10:00 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr 39/19 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet 40/19 Godkjenning av innkalling og saksliste, valg av underskrivere 41/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 43/19 Delegasjonssaker 42/19 Orienteringssaker 43/19 Eventuelt 44/19 Behandling av søknad om endring av vilkår til gitt tillatelse for oppføring av fritidshytte 16/4/2 i Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde 45/19 Beskrivelse av Snøskuterløype 2 i Nesseby kommune i verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark 46/19 Behandling av søknader om dispensasjon i ettertid av flytting av vindmølle, riving av drivhus og oppføring av bygg på gnr. 17/1/4 i Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde 47/19 Behandling av søknad om merking av snømålingslokaliteter med reco brikker i Varangerhalvøya Nasjonalpark - COAT prosjektet - UIT 48/19 Fastsettelse av frist for riving av utedo og gammelt uthus etter ferdigstilling av nytt utvidet uthus /2/2 - Varangerhalvøya Nasjonalpark - Arnt Støme 49/19 Søknad om å montere solcellepanel - parabol - renovere kaldrøykeri ved hytte i Lille Reinkalvvika - Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde 2019/ / / / / /7691 RS 44/19 Søknad om landingstillatelse for helikopter 2019/6673 RS 45/19 Perleturløyper 2019/229 RS 46/19 Rapport / kjøreseddel for motorferdsel i Varangerhalvøya nasjonalpark vinteren COAT 2019/2231

3 39/19 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet 40/19 Godkjenning av innkalling og saksliste, valg av underskrivere 41/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 43/19 Delegasjonssaker 42/19 Orienteringssaker 43/19 Eventuelt

4 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 44/ Behandling av søknad om endring av vilkår i gitt tillatelse til oppføring av fritidshytte på 16/4/2 i Persfjorden syltefjorden landskapsvernområde Julian R. Olsen Vedlegg: Søknad om oppføring av fritidsbolig Julian R. Olsen m. vedlegg A, B C Avgjørelse i klagesak i Miljødirektoratet Hegge - tillatelse til oppføring av fritidsbolig 50 m2 Avslag på søknad om oppføring av større fritidshytte enn først innvilget John E. Hegge Forvalters innstilling Arealvilkår for dispensasjon til å gjenoppføre revet hytte på Gnr. 16 Bnr. 4 Fnr. 2 endres fra 50 m2 til inntil 56,7 m, med ytre konstrukssjonsmål på 9x 6,3 m og høyeste punkt i fasade jamfør innleverte tegninger på inntil 3.7 meter. Dispensasjonen gis jamfør naturmangfoldloven 48. Det innvilges tillatelse til å bygge fritidshytte på 56,7 m2 jamfør innleverte tegninger til nåværende eier Julian R. Olsen av 16/4/2. Vilkår for tillatelsen - Farge på tak og utvendig vegg skal være grå slik at hytta mest mulig glir inn i terrenget. - Plassering av hytta skal være på eksakt samme sted som gammel, for øvrig som omsøkt og ha rektangulær form. - Tiltaket skal være igangsatt senest innen tre år fra denne dispensasjonen ble gitt - Det skal ikke sprenges eller graves ut / fjernes/ tilføres masse i forbindelse med tiltaket.

5 - Nedbrent campingvogn på tomten skal fjernes og leveres godkjent mottak før nybygg av hytte kan påbegynnes. Frakt av materialer - Terrenget mellom hovedvei og hyttetomt tåler ikke barmarkstransport av det transportomfang som bygging av en ny hytte krever uten kjøreskader. Materialer skal transporteres til hyttetomten på snødekt føre, med båt eller med helikopter. - Det kan i byggeprosessen vurderes om motorferdsel til transport av lettere utstyr med bil og henger langs etablert og godt synlig kjørespor som går øst for tomten kan tillates. Vernemyndigheten har avklart med Vardø kommune og forrige eier at kjøreskader fra brannutrykning skal rettes slik at det synlige kjøresporet her igjen kan benyttes. - Det skal for øvrig parkeres ved hovedvei når hytta tas i bruk, da atkomsten og tilgangen ikke krever motorisert ferdsel på barmark. Forøvrige regler for motorferdsel i Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. I barmarksperioden er Vardø kommune motorferdselsmyndighet jamfør motorferdselsloven og Nasjonalparkstyret er dispensasjonsmyndighet jamfør verneforskriftens motorferdselsforbud (særskilt dispensasjon kreves fra begge myndigheter). Vinterstid gjelder kun motorferdselsloven (Vardø kommune er motorferdselsmyndighet). Saksopplysninger Søknad om oppføring av fritidshytte Søker Julian R. Olsen viser til gitt tillatelse i sak 2016/125 til oppføring av fritidshytte på 16/4/2 gitt til forrige eier John E. Hegge. I vedtak fikk John Eirik Hegge tillatelse til å oppføre 50 m2 fritidshytte. Søker fikk avslag på søknad om å bygge badstu/ uthus. Vedtaket ble påklaget og opprettholdt med endelig avgjørelse av Miljødirektoratet. Vilkårene til tillatelsen var: - Farge på tak og utvendig vegg skal være mørk grå slik at hytta mest mulig glir inn i terrenget. - Plassering av hytta skal vær på eksakt samme sted som gammel og ha rektangulære form. - Tiltaket skal være igangsatt senest innen tre år fra denne dispensasjonen ble gitt - Det skal ikke sprenges eller graves ut / fjernes masse i forbindelse med tiltaket. - Vardø kommune er motorferdselsmyndighet i området og kjøring på kjørespor ned til tomta må omsøkes etter motorferdselloven da sporet ikke er godkjent som bilvei. - Nedbrent campingvogn på tomten skal fjernes og leveres godkjent mottak før nybygg av hytte kan påbegynnes. Ny eier Julian R. olsen søker om å oppføre en fritidshytte som er litt større på 56,7 m2, som er 6,7 m2 større enn hva som ble innvilget til forrige eier. Med litt større areal vil man kunne bygge alt på en flate, og uten å måtte bygge i høyden slik eksisterende tillatelse åpner for med inntil 5,5 m mønehøyde jfr. plan- og bygningsloven. Søker vil slik det er omsøkt kunne bygge baderom og sauna inni hytta. Søker mener bygning i en etasje vil gli best inn i landskapet, og man vil helst ikke bygge i høyden da det vil påvirke landskapet mere.

6 Bygningen omsøkes oppført med på eksisterende pælermed utvendige konstruksjonsmål på 9,0 x 6,3 meter og total grunnflate 56,7 m2. Søker vil benytte taktekking Icopal Mono sveisepapp med farge «pansergrå». Bordkledning kjerneved av furu eller sibirsk lerk som vil gråne i fargen. Sortmalte vinduskarmer. Søker forsøker da å bygge slik at det estetisk faller naturlig inn i terrenget på en diskret måte. Søker er fagmann i tømrerfaget og ønsker å ferdigstille prosjektet inneværende år. Det vises til vedlegg B.

7

8

9 Søknad om motorferdsel Det søkes om motorferdsel i utmark til eiendommen: Det søkes om å bruke den opprinnelige vegen som ble benyttet til eiendommen da den var i bruk. Søker begrunner dette med: Vegen har avkjøring fra hovedvegen og går over ryggen/åskammen vest for eiendommen. Her er terrenget av god beskaffenhet for å fremføre motoriserte kjøretøy på en måte som ikke vil sette nevneverdige spor i bakken. Vegetasjonen er lyng og harde, samfengte masser. Marka har god drenering og fall slik at den tørker opp tidlig på våren og er også derav mer robust. For meg fremstår Frøkenhålla som en veldig spesiell lendegjenstand og jeg ønsker å bidra til å bevare denne ved å bl.a. ikke benytte den som adkomstvei til eiendommen min. For alle praktiske formål er denne vegen til eiendommen også en dårligere fremføringsvei og mer risikabel enn den opprinnelige, både for en selv og for terrenget. Dette kom tydelig fram da campingvognen til de tidligere eierne brant opp og brannbilen, kjørte seg fast der og ødela vegen. Når man snakker om "ny" og "gammel" veg i denne sammenhengen er det viktig å merke seg at dette er relative begreper, da alt dette strekker seg veldig langt tilbake i tid. Vedlegg: Satelittfoto og kart av området med inntegnet spor. Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og naturmangfoldloven (NML). Plan- og bygningsloven gjelder i tillegg, men den har kommunen myndighet på. Naturmangfoldloven og verneforskrift Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I lovens 8 står det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet.

10 Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Etter NML 11 er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet som gir det samfunnsmessige beste resultatet. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Saken er ikke relevant for sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser. Verneforskriften Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst- Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Landskapsvernområdet skal, sammen med Varangerhalvøya nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. Verneforskriftens 3 sier i punkt 1.1 om inngrep i landskapet: Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Punkt 1.2 gjør unntak for en del tilfeller som bestemmelser i punkt 1.1 ikke er til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger og anlegg

11 Punkt 1.3 angir tiltak som forvaltningsmyndigheten, jf. 7, kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger. Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller b) naturskade I og med at bygning som ønskes gjenoppført allerede er revet, og ikke er tapt ved brann eller naturskade, må den behandles som søknad om nybygg. Saken må da behandles etter unntaksparagrafen for verneforskrifter i Naturmangfoldlovens 48. Dispensasjonsbestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Naturmangfoldloven 48 inneholder tre alternativer for dispensasjon fra vernevedtak. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. 5. Motorferdsel Motorferdsel på barmark er forbudt, med unntak av motorferdsel hjemlet i lov 10. juni nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4, og bruk av åpen barmarks løype ved Vesterelva i Persfjorden. På snødekt mark gjelder bestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forvaltningsmyndigheten, jf. 7, kan gi tillatelse til bruk av beltegående «elgtrekk» 5.2. eller annet lett terrengkjøretøy til uttransport av elgslakt. Forbudet i punkt 5.1 gjelder ikke motorferdsel ved militær operativ virksomhet, politi-, 5.3. rednings-, brannvern-, skjøtsel-, oppsyn og forvaltningsoppgaver. Da verneforskriften ikke gir dispensasjonsadgang for denne typen motorferdsel behandles den etter unntaksparagrafen Naturmangfoldlovens 48. Vurdering av saken Forrige eier av tomten John Eirik Hegge søkte opprinnelig om å få bygge en 70 m2 fritidshytte og badstu. Etter befaring av nasjonalparkstyret kom man til at man ville gi dispensasjon jamfør Naturmangfoldlovens 48 til å gjenoppføre en fritidshytte på 50 m2, og søknad om oppføring av badstu ble avslått. Senere ble det også gitt tillatelse til oppføring av utedo. Forrige tillatelse gav ingen begrensning på høyde utover plan- og bygningslovens bestemmelser. Hytta ble ikke bygd og ny eier er kommet til. Ny eier Julian R. Olsen har de samme behov for areal men ønsker ikke å benytte seg av gitt adgang til å bygge i høyden, men vil heller utvide arealet mot markoverflaten med 6,7 m2 og klare seg med et lavere bygg.

12 Sammenliknet med bilde av bygg (under) da vernet trådte i kraft vil omsøkt bygg ha lavere tak og gli bedre inn i terrenget og forvalter kommer til at omsøkt bygg vil ha en utforming som vil være mer tilpasset landskapet enn bygget som sto på tomten før. Eier vil heller ikke søke om å oppføre badstu/ bad da man ved en begrenset arealutvidelse vil få alt på et plan. Forvalter vurderer ikke gjenoppføringen som annerledes enn i vedtak av , men man bør unngå å bygge i høyden for å begrense påvirkning på landskapet. I og med at det har vært bygg på tomten ved vernetidspunktet, er det naturlig å innvilge gjenoppføring da tomten ligger på en flate i en vik og hytta vil ikke påvirke terrenget vesentlig. En liten økning i areal med gitt begrunnelse vil således ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og en tillatelse vurderes ikke for å påvirke verneverdienes formål. Som omsøkt vurderes denne søknaden som mer tilpasset landskapet enn søknad levert i 2016 hvor bygg hadde høyere tak, og tillatelse åpner for å bygge høyere. I januar 2019 avslo styret en ny søknad om å bygge inntil 90 m2 fritidshytte fra forrige eier. Søknaden var kun fremmet til kommunen som videresendte til vernestyret. Søknaden var lite begrunnet, og opprinnelig gitt tillatelse gjaldt fortsatt. Søker gav heller mer opplysninger på forespørsel, og den ble avslått. Saken er gitt liten vekt i denne sammenhengen. Jamfør naturmangfoldlovens 8 vurderes kunnskapen som god. Tomten er befart av forvalter og styret. Naturmangfoldlovens 9 vurderes ikke som aktuell. Den samlede belastningen ved nytt bygg vurderes som begrenset da et tilsvarende bygg har stått på eiendommen før, og byggets tilpasning med lavt og skrånende tak vurderes for godt tilpasset landskapet, selv om arealet økes noe. Økt areal vurderes som en bedre tilpasning enn å øke høyden på bygget. Kunnskap om naturgrunnlaget er relativt god. I område forekommer den sjeldne planten Finnmarkssvineblom, men antas ikke for å vokse i østlig kjørespor på tomten eller på hyttetomten. Den fins kun i de områder som ikke beites og sauer ikke kommer til. Den er mangelfullt kartlagt i området.

13 Etter NML 11 er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Søker er pålagt å tilpasse fraktmetode slik at man unngår nye tydelige kjørespor i området ved frakt av tunge materialer til tomten. Bruk av helikopter/ båt eller snøscooter vil medføre noe mer kostnader enn ved transport med bil/ traktor på barmark, men vilkårene vurderes som rimelige. Byggets form, vilkår om gråfarge og at man unngår å bygge i høyden tilsier at man vektlegger NML 12 som tar utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som gir de beste samfunnsmessige resultater. Motorferdsel Kjørespor øst på tomta har ikke status som vei, jfr. avklaring i klagesak etter søknad fra forrige eier. Eventuell motorferdsel på barmark ved byggingen vil øke belastningen på området, men med bruk av eksisterende kjørespor og kun lettere kjøretøy vurderes dette for å være den best miljøtilpassede løsning fremfor å tillate bruk av et annet gjengrodd kjørespor. Tyngste transport bør tas med båt/ helikopter/ snøscooter. Gjengrodd kjørespor i vest ble befart og bærer preg av å være fullstendig gjengrodd. Alternativt spor er fortsatt tydelig og det vil være unødvendig å tillate at et kjørespor til kjøres opp i området. Området ligger i lav-arktisk klimasone og vegetasjonen gror igjen svært sakte. For øvrig er det ikke praksis for å tillate motorisert ferdsel til hytter på barmark. Dette vil gi uheldig presedens i området. Dog tåler eksisterende kjørespor øst på tomten noe trafikk med atv/bil og henger for lett transport ved byggingen, gitt at Vardø kommune retter kjøreskadene etter brannutrykning. Kjøring vil pågå under bygging og vil være forbigående for en periode. Kjøringen bør omsøkes som et visst antall turer relatert til faktisk behov. Presedens fra andre områder ved gjenoppbygging Det vises til 2010/2572 hvor Fylkesmannen i Finnmark gav tillatelse til nyoppføring av hytte i øvre Pasvik landskapsvernområde. Her gis det tillatelse til å erstatte en eksisterende hytte på 25,2 m2 som har råte og er i dårlig stand, med en ny hytte på 29,4 m2. Her vurderes ikke oppføring av en ny hytte på samme sted som gammel for å påvirke verneformålet eller vil påvirke verneverdiene nevneverdig, og tillatelse innvilges jamfør naturmangfoldlovens 48. Konklusjon Forvalter innstiller på at det gis tillatelse til gjenoppbygging jamfør tillatelse gitt , med den endring at det tillates 6,7 m2 større grunnareal på pæler, gitt at det ikke bygges høyere enn 3,7 m i høyden fra markoverfalten på høyeste punkt på taket. Motorferdsel på barmark bør omsøkes til et avklart antall turer ved byggeprosessen på østlig kjørespor til tomten. Søknad om å benytte ny trase på gjengrodd kjørespor avslås jamfør naturmangfoldlovens 48, da nytt oppkjørt kjørespor i et sårbart område vil stride mot verneformålet om å ivareta vegetasjonen og landskapet.

14 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 45/ Beskrivelse av Snøskuterløype 2 i Nesseby kommune i verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark Vedlegg: 1 Skuterløype ikke innlemmet i verneforskriften - ber om at dette ivaretas 2 SV: videre saksgang 3 Løype 2 i Nesseby kommune og verneforskrift - verneforskrift 4 Uttalelse fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre til forskrifter om motorferdsel i utmark på høring i Nesseby kommune - løype 1 og 2 i Nasjonalparken 5 DN faglige tilrådning til dep Varanger NP 6 Endring av snøscooterløype 1 i Vardø kommune etter vernet 7 Faglig gjennomgang - verneplan for Varangerhalvøya Nasjonalpark Dirnat ] 8 kart løype 1 og 2 i nesseby kommune Varangerhnp 9 Utdrag Rapport Miljøavd konsekv for nær og fritidsm naturbruk np varangerh 10 Vernebestemmelser - Tilbakemelding fra Dirnat Snøscooterløype 2 Nesseby beskrivelse i tekst 12 image001 Forvalters innstilling Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ber Fylkesmannen i Troms og Finnmark, igangsette en mindre retting av Verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark på bakgrunn av en inkurie i verneprosessen. Dette gjelder beskrivelse av eksisterende snøscooterløype i sone A av Nasjonalparken; løype 2 i Nesseby kommune som er videreført etter vernet i c) Fra dagens forskriftstekst; Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A fra Čoskajávri til Iŋggájeaggi og c) fra Øvre Flintelv til Oarddojávri til og med 4. mai. Til rettet:

15 Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A fra Čoskajávri til c) Iŋggájeaggi, fra Iŋggájeaggi videre vest for Selgesjávri 161 m.o.h. til krysning av Bergebyelva ved Boaltun, og Øvre Flintelv til Oarddojávri til og med 4. mai. Saksopplysninger Nesseby kommune la sine snøscooterløyper på høring den jfr. motorferdselloven 4a. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre gav i sin høringsuttalelse tilbakemelding om at løype 2 som går 6 km innen sone A i Nasjonalparken på strekket mellom Bergebydalen til Bergebyvatn, har siden opprettelsen av vernet vært å anse som lovlig av Fylkesmannen som vernemyndighet inntil 2011 og Nasjonalparkstyret frem til nå. Dessverre ble ikke løypetraseen konkretisert i verneforskriften, og dette er oppdaget nå. Jamfør nye regler for fastsettelse av snøscooterløyper løyper som går i verneområder med motorferdselsforbud, er dette et krav. I samråd med Fylkesmannen har Nesseby kommune befart området for å se om det kan være en mulighet å legge løypa utenfor nasjonalparken på dette strekket. Befaringen av terrengforholdene viser at dette er umulig. Hensyn til viltområder tilsier at løypa ikke bør legges vest for Bergebyelva etc. Bakgrunnsinformasjon regelverk om fastsettelse av snøscooterløyper. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 a.(forskrifter om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.. Løyper som fastsettes etter annet og tredje ledd, skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.

16 2. Begrensninger i adgangen til å fastsette snøskuterløyper Det er angitt en rekke begrensninger i adgangen til å fastsette løyper i loven 4a og forskriften 4a. 2.1 Snøskuterløyper skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder Det skal ikke etableres nye snøskuterløyper i eksisterende verneområder eller foreslåtte verneområder. Avgrensninger av verneområder er vist i Naturbase. Verneområder er områder som er vernet etter naturmangfoldloven, men forbudet omfatter også områder som er fredet etter kulturminneloven 19 og 20. Snøskuterløyper er forbudt i Oslomarka, jamfør markaloven 10. Med foreslåtte verneområder menes områder der forslag om vern er kunngjort etter naturmangfoldloven 42. Forbudet mot å anlegge løyper i foreslåtte verneområder gjelder til vernet eventuelt er vedtatt, eller fram til virkning av kunngjøring er utløpt etter naturmangfoldloven 44 femte ledd. Dette innebærer at det i foreslåtte verneområder kan gjelde forbud mot snøskuterløyper i maksimalt seks år, dersom vernevedtak ikke fastsettes innen utløpet av denne perioden. Eksisterende snøskuterløyper i verneområder kan likevel videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene. Bakgrunn for at Nasjonalparkforvalter kommer til at det er skjedd en inkurie feil i verneprosessen Det er gjort et dypdykk i forarbeidene til Varangerhalvøya NP ang. snøscooterløyper. Legger ved kart over løype 1 (blå) og løype 2 (rød) i Nesseby kommune. Grønn strek er vernegrensen. Løype 2 i Nesseby går 6 km så vidt innenfor vernegrensen i vest innenfor sone A hvor trase ikke er konkretisert i verneforskriften. I tillegg til disse to løypene i Nesseby i Nasjonalparken har vi i Vadsø kommune løype 1 (Øvre Flintelv til Ordo), Og i Vardø kommune løype 1 Komagvær til Antonjavri. Det bemerkes at løype 1 i Vardø kommune ble kortet inn pga. vernet. (legger ved brevet fra Fylkesmannen om det like etter vernet, dette er kommentert i Kongelig resolusjon). Hvorfor forvalter kommer til at det nok skyldes en inkurie at løype 2 i Nesseby ikke er nevnt i verneforskriften, Legger ved faglig gjennomgang fra Direktoratet for naturforvaltning til Fylkesmannens forslag til verneplan og verneforskrift, med direktoratets kommentar i rødt. Utdrag: Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter. 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for c) bruk av snøskuter på lovlige snøskuterløyper (fra til, presiser hvor den/de går) i sone A fram til den 5. mai -- I ovennevnte forslag til verneforskrift fra Fylkesmannen omfattes løype 2. (lovlig snøscooterløype innen sone A). Dette støtter at det nok var hensikten at denne løypen skulle videreføres etter vernet.

17 Viser til lovdata for kommunal løypeforskrift i Nesseby kommune som tilser at løypa på vernetidspunktet 2006, bekrefter at det er var lovlig scooterløype i sone A: Inkurien har nok skjedd da Fylkesmannen etterpå har presisert hvor scooterløypene i sone A går, og hvor den del av løype 2 i Nesseby kommune synes å være utelatt i presiseringen som ble; 6. Motorferdsel Forbud mot motorferdsel 6.1 Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter. Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: 6.2 Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A fra Čoskajávri til Iŋggájeaggi og fra Øvre Flintelv c) til Oarddojávri til og med 4. mai. Angående om man har hørt i verneprosessen på om løype 2 skal videreføres blir en tolkning av ordlyden i 6.2. c). og vekten leseren tillegger første del av setningen; Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A fra Dog er det et faktum at løype 2 var en lovlig løype i sone A på vernetidspunktet, i tillegg til løypen i kommunen som konkretiseres i verneforskriften i samme setning. Løypene i de to andre kommunene er benevnt i punkt d) og e). Fylkesmannens kommentar i Kongelig res under Snøskuterløype mellom Nesseby og Vadsø tilsier at man var kjent med løype 2 i Nesseby. «Et blikk på dagens løypekart viser at korteste tilknytningsstrekning ville være mellom Bergebyvann og skuterløypa fra Vestre Jakobselv til Ordo, godt innenfor verneforslaget.» I vedlagt utdrag av delutredning Konsekvenser for næringsmessig og fritidsmessig naturbruk av nasjonalpark på Varangerhalvøya Rapport nr Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark s. 32 snøskuterkjøring og rekreasjon (utdrag vedlagt s 1,32-36) er løypa 2 i Nesseby tegnet inn i kart i figur 6. Og løypa er beskrevet. I høringen er det ingen som kommenterer løype 2, mulig at høringspartene tolker det til at løypa videreføres, og at dette ellers er kommunisert utad på folkemøter etc. eller at man tror den går like utenfor Nasjonalparkgrensen. Løype 2 i Nesseby er tegnet inn i kart i «Verneforslag og konsekvensutredning for Varangerhalvøya Nasjonalpark» s 75 Figur 43. Ørjan Werner Jenssen som da jobbet hos Fylkesmannen med prosessen sier at han ikke kan huske noe som tilsier at løype 2 til Bergebyvatn skulle bli stengt pga. vernet, men at det var mye fokus i prosessen på de to kjøresporene på barmark i sone A - hvor Nesseby kommune tilslutt fikk myndighet til motorferdsel på barmark jfr. Motorferdselloven. Han sier at om ikke Kongelig resolusjon eller forarbeidene kommenterer at løype 2 i Nesseby legges ned, var nok hensikten at den skulle videreføres som før. Det vises til side 3 i tredje avsnitt i DN faglige tilrådning til departementet om Varanger np og om videreføring av snøscooterløyper i NP.

18 Høringsinnspillene oppsummert i Kongelig resolusjon, gjenspeiler at diskusjoner og innspill om scooterløyper kommenterte diskusjon om løypa 1 Øvre flintelv til Ordo i Vadsø kommune skulle opprettholdes, og om løypa som gikk fra Komagvær til Antonvatn og videre skulle avkortes. Det er ikke kommentert noe sted at løype 2 i Nesseby kommune skulle falle bort som konsekvens av vernet, løypa er heller ikke nevnt. Legger ved brev fra Fylkesmannen til Vardø kommune som bekrefter at løype 1 i Vardø kommune ble avkortet etter vernet. Noe tilsvarende brev om nedlegging av løype 2 i Nesseby kommune finner jeg ikke. Det faktum at løype 2 i Nesseby kommune har eksistert til i dag uten reaksjoner fra noe hold/ eller at ikke noen kjenner til at den skulle vært stengt etter vernet ref. SNO lokalt, miljøvernavdelingen, nasjonalparkstyret, Nesseby kommune etc. tilsier nok at en inkurie er skjedd. Direktoratet for naturforvaltning er også relativt tydelig i sin tilrådning om vern til miljødepartementet at de eksisterende lovhjemla rekreasjonsløypene opprettholdes. I lys av faktum i saken og flere uavhengige kilder kommer jeg til at hensikten nok var at løype 2 i Nesseby skulle bestå etter vernet, og en mulig praktisk løsning vil være å rette og konkretisere verneforskriftens omtale om snøscooterløyper i sone A, hvor løype 2 i Nesseby konkretiseres utover forskriftsteksten som var på høring - Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A -. Vurdering Forvalter kommer til at vernestyret sender saken til Fylkesmannen med tilrådning om retting av verneforskriften slik at løype 2 i Nesseby kommer med i vernebestemmelsene om åpne snøscooterløyper i Nesseby kommune, da den inntil nå har vært åpen i 12 år siden vernet ble etablert, og det ikke fremkommer av forarbeidene at denne skulle stenges på bakgrunn av vernet. Fylkesmannen hadde ansvar for forvaltningen av området i første periode i etterkant av vernet, og har nå ansvar for prosess for retting av forskrift. Korrespondanse om trase Hei! Riktig beskrivelse av dagens trase vil være, fra Ingajeaggi videre vest for Selgesjávri 161 m.o.h. til krysning av Bergebyelva ved Boaltun, videre via Leavdnjevarrjohkka til Bergebyvann. Mvh Jan Hansen løypeansvarlig Fra: Ole Petter Skoglund Sendt: onsdag 5. juni :35 Til: Østereng, Geir <fmfigos@fylkesmannen.no>; Jan Hansen <jan.hansen@nesseby.kommune.no> Kopi: Olaf Trosten <Olaf.Trosten@nesseby.kommune.no> Emne: RE: Løype 2 Nesseby/verneforskrift Hei, Sender denne videre til løypeansvarlig hos oss for utfyllende info/beskrivelse.

19 Mvh Ole Petter Skoglund Saksbehandler From: Østereng, Geir Sent: onsdag 5. juni :28 To: Ole Petter Skoglund Subject: VS: Løype 2 Nesseby/verneforskrift Hei, Jeg ser løypebeskrivelsen til løype 2 er bl.a: Fra Maddevarjohka krysses Bergebyelva via Boaltun og Leavdnjevarri til Bergebyvatn. Om vi skal endre verneforskriften bør løypebeskrivelsen vær samkjørt med kommunens beskrivelse av løypa ang. den del som går i nasjonalparken. Jeg klarer ikke finne Boaltun (ved elvekrysningen?) eller fra Inagajeaggi videre vest for Selgesjávri 161 m.o.h. til krysning av Bergebyelva ved Boaltun (stemmer ikke det?) i Nasjonalparkkartet eller i offentlig kart. Antar Leavdnjevarri er utenfor parken? Kan vi innen verneområdet beskrive løypa slik ; fra Inagajeaggi videre vest for Selgesjávri 161 m.o.h. til krysning av Bergebyelva ved Boaltun (stemmer ikke det?) Mvh

20 Geir Østereng Nasjonalparkforvalter Fra: Østereng, Geir Sendt: 5. juni :11 Til: 'Ole Petter Skoglund' Kopi: Tandberg, Anders Olaf Trosten Knut Inge Store Emne: SV: Løype 2 Nesseby/verneforskrift Hei, Varangerhalvøya nasjonalparkstyre skal drøfte saken i styremøte 12 juni. Jeg skal orientere styret om at alternativ trase er befart og funnet umulig. Bra at alternativ trase er sjekket ut. Da er nok dagens trase best å videreføre mht. terreng, det er nok også beste løsning for å ivareta viltet vinterstid i området. Nasjonalparkstyret vil da basert på opplysningene fra kommunen ta stilling til om de nå formelt henvender seg til Fylkesmannen, og anmoder om en retting av verneforskriften basert på en inkurie i verneprosessen. Prioritet hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet samt tiden prosessens gang krever, vil nok ha betydning for fremdriften i saken etter en eventuell henvendelse fra vernestyret. Mvh. Geir Østereng Nasjonalparkforvalter Fra: Ole Petter Skoglund <skoole@nesseby.kommune.no> Sendt: 29. mai :59 Til: Østereng, Geir <fmfigos@fylkesmannen.no> Kopi: Tandberg, Anders <fmfianta@fylkesmannen.no>; Olaf Trosten <Olaf.Trosten@nesseby.kommune.no>; Knut Inge Store <knut.store@nesseby.kommune.no> Emne: Løype 2 Nesseby/verneforskrift Hei, Viser til brev sendt ultimo februar d.å. samt påfølgende e-postutveksling med Anders Tandberg v/fylkesmannnen i Troms og Finnmark. Nesseby kommune etterlyser svar på hvor lang tid man beregner å bruke på å innlemme aktuell skuterløype i verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark. Det ble tidligere i vår gjennomført befaring for å utrede hvorvidt løypa kan legges utenom nasjonalparkens grenser, men dette viste seg å være umulig. Nesseby kommune har som mål å få ny forskrift for løypenettet behandlet politisk i god tid før neste skutersesong,

21 og ber derfor om snarlig tilbakemelding for å planlegge videre saksbehandling av arbeidet med nevnte forskrift. Mvh Ole Petter Skoglund Saksbehandler Nesseby kommune

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/37-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 46/ Behandling av søknader om dispensasjon i ettertid av flytting av vindmølle, riving av drivhus, grusing av sti og parkering samt oppføring av bygg på gnr. 17/1/4 i Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde Vedlegg: 1 Søknad om flytting av vindmølle og riving av bod 2002/17/1/4 2 Svar til spørsmål om uthus - Lille Reinkalvvika 3 Bilder av bod og opplysninger til byggesak 4 image001 5 Tegning drivhus _311-1 MELDING OM TILTAK - OPPFØRING AV NY HYTTE I REINKALVVIKA GNR 17 BNR 1 FST 4 - VARDØ _1_1 7 Om parkering og opparbeiding av vei ned til hytte i landskapsvernområde Lille Reinkalvvika(25) 8 Bekreftelse på tidspunkt for befaring 9 Søknad om tillatelse til grusing av sti ned til hytte og parkeringslomme i Lille Reinkalvvika korrespondanse mellom hytteeier og Vardø kommune 11 Opplysninger til bygging av hytte og badstue i Lille Reinkalvvika 12 Opplysninger til saken(19) 13 Om parkering og opparbeiding av vei ned til hytte i landskapsvernområde Lille Reinkalvvika 14 Søknad om flytting av vindmølle og riving av uthus med oppføring av drivhus på eiendom DSC_ Opplysninger til byggesak bilder av gammel hytte - gammel vindmølle og gammel bod i Lille reinkalvvika

82 19 Om adresse på utsendt Informasjonsskriv i forbindelse med opprettelsen av vern av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde 20 Varsel om stans 21 Korrespondanse om matrikkelregistrering av eier på fritidseiendom - Vardø kommune 22 Byggesøknad 2005 badstu 23 Notat fra oppmåling mars 2019 Lille Reinaklvvika Forvalters innstilling 1 og 2) Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre avslår søknad om ettergodkjenning og dispensasjon fra verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde jfr. 3, og Naturmangfoldlovens 48 til å gruse sti ned fra hovedvei til hytte, da tiltaket strider mot verneformålet og vil bidrar til å endre landskapets karakter. Grusing vil bidra til at området får preg av å bli et opparbeidet kjørespor. Varsel om mulig pålegg om retting av utlagt grus i sti Med hjemmel i nml. 69 første ledd vurderer Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre å pålegge tiltakshaver å fjerne grus lagt ut i sti og kjørespor fra hovedvei og ned til hytta. Med frist 1. oktober Jamfør forvaltningsloven 16 gis tiltakshaver 14 dager til å forklare seg/ gi ytterligere opplysninger til varselet. -- Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre avslår jamfør verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde jfr. 3, punkt 1.3 e) tilrettelegging langs fylkesveg 341 til Hamningberg, søknad om ettergodkjenning og etablering av parkeringslomme på nedsiden av hovedvei, da det ikke vurderes som nødvendig inngrep, da det allerede er to parkeringslommer på hver sin nedside av hovedvei i kort avstand fra hytta. Forhåndsvarsel om mulig pålegg om retting av utlagt grus i sti Med hjemmel i nml. 69 første ledd vurderer Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre å pålegge tiltakshaver å fjerne grus lagt ut på nedside av hovedvei for letting av parkering. Med frist 1. oktober Jamfør forvaltningsloven 16 gis tiltakshaver 14 dager til å forklare seg/ gi ytterligere opplysninger til varselet. -- 3) Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre gir dispensasjon i ettertid jamfør Naturmangfoldloven 48 til å rive gammel hytte (38 m2) og gjenoppføre ny større hytte på 55 m2 (alternativ 1) eller 71,9 m2 (alternativ 2) jamfør verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde jfr. 3, punkt 1.3. Søknad om oppføring av platting avslås, og veranda skal reduseres. Vilkår: - Ved valg av alternativ 2 skal bebygd areal av bygg på eiendommen for øvrig reduseres med 16,9 m2 - Hytta og forøvrige bygg skal ha en utforming som den er bygd, glir inn i terrenget med grå/ mørk shingel på tak. Vinduskarmer og vindskier på hytta og forøvrige bygg skal gis en farge som passer inn i landskapet herunder grå/mørk (ikke hvit).

83 Forhåndsvarsel om mulig pålegg om retting av hytte/ bygg, platting og veranda Med hjemmel i nml. 69 første ledd vurderer Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre å pålegge tiltakshaver å redusere bebygd areal på eiendommen tilsvarende om hytta reduseres 17,5 m2 til 55 m2. Dette tilsier 16,9 m2 reduksjon fra 71,9 m2 (68 m2 hytte + vindfang 3,9 m2). Platting foran inngangsdør (hyttas vestside) skal fjernes, og del av veranda i syd som ikke er under tak skal rives for å redusere bebygd areal. Tiltakshaver står da fritt til å redusere totalt areal bebygd med bygninger på eiendommen ved å gjøre deler av arealreduksjon på andre bygg evt. å rive drivhuset (om skjå søkes gjenoppført som opprinnelig) og evt. hele eller deler av bod eller badstu. Hensikten er å redusere avtrykket av samla areal med bygninger og plattinger på eiendommen til et «normalisert» nivå jfr. praksis i landskapsvernområder, hvor utvidelser forvaltes restriktivt. Med frist til 1. oktober Jamfør forvaltningsloven 16 gis tiltakshaver 14 dager til å forklare seg/ gi ytterligere opplysninger til varselet. 4) Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre gir dispensasjon fra verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde til: å gjenoppføre vindmølle jfr. verneforskriftens 3 punkt 1.3 b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt på bakgrunn av brann eller naturskade. Vilkår Vindmølla skal plasseres nærmest mulig annen infrastruktur og lavest mulig i terrenget. Det gis tillatelse til å ha vindmølle i samme høyde over havet, i terrenget som for opprinnelig vindmølle, som dagens mølle var en erstatning for. Oppsatt mølle er noe høyrere enn foregående og lokalisering lavere i terrenget og nærmere eksisterende bygg skal vurderes. Nødvendighet av vindmøllekasse på ny plassering må vurderes på nytt. Alternativer til dagens plassering skal vurderes i samråd med vernemyndigheten før endelig godkjenning av plassering av nasjonalparkstyret. Vindmølle installasjonen (tårn, blader og stang) skal males i en gråfarge (ikke hvit) som går mer i ett med omgivelsene enn dagens hvitfarge. Ved endret plassering skal alle spor i terrenget av vindmøllefundament fjernes/ inkludert fundament av mølle som blåste ned samt det gamle fundamentet. 5) Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre avslår jamfør verneforskriftens 3. søknad om dispensasjon til ombygging og utvidelse av skjå/bod til drivhus. Drivhus er ikke en tradisjonell bygningstype i landskapsvernområdet. I landskapsvernområdet er planting, såing og innføring av nye plantearter forbudt og en tillatelse til å bygge drivhus strider også mot denne bestemmelsen. Forhåndsvarsel om mulig pålegg om retting av drivhus Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre varsler om mulig pålegg om retting, herunder riving av drivhus jamfør Naturmangfoldlovens 69. Gjenoppføring av opprinnelig bygningstype som bod kan heller vurderes. Jamfør forvaltningsloven 16 gis tiltakshaver 14 dager til å forklare seg/ gi ytterligere opplysninger til varselet. Angående varsel om krav om retting kan unnlatelse av gjennomføring til frist medføre direkte gjennomføring av forvaltningen jamfør Naturmangfoldlovens 69 første ledd. Naturmangfoldlovens 73 hjemler adgang til å fatte vedtak om tvangsmulkt overfor tiltakshaver for å sikre at loven og bestemmelser i medhold av den blir etterlevd.

84 Saksopplysninger Bakgrunn Høsten 2018 sendte vernestyret varsel om stans av grusing av sti og grusing for parkering på gnr. 17 bnr.1. fnr 4. Forvalter og eier var på befaring og det ble spurt om opplysninger om grusing av sti i kjørespor ned til hytta, grusdunge ved vei og senere skriftlig om byggene på eiendommen, herunder nyere hytte (68 m2 + vindfang), badstu (20 m2), drivhus (7,2 m2), bod (14,4) og vindmølle. Eier ble gjort oppmerksom på at en rekke tiltak var gjennomført over flere år uten at det var gitt tillatelse jamfør verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Utenom gjenoppføring og flytting av vindmølle, grusing og riving av skjå og bygging av bod har man forholdt seg til plan og bygningsloven og saksbehandler hos Vardø kommune. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre befarte eiendommen 3 mai. Angående varsel om stans og retting har eier fått anledning til å uttale seg angående grusdunge og grusing i kjørespor. Andre tiltak som åpenbart må omsøkes har eier blitt bedt å søke om ettergodkjenning for. Angående riving av gammel hytte og oppføring av ny har vi forholdt oss til søknad mottatt av Vardø kommune og oppmåling av eksisterende bygg. 1) Søknad om grusing av gangvei ned til hytte søkes det om å legge ut grus på sti/kjørespor da øvre og nedre del av gangveien går over et relativt tynt lag mold, som er mer utsatt enn midtre parti som har steindekke. Stien brukes av hyttebrukerne samt sau som går ned til sjøen for å beite tang, det blir gjørmete og de som går der går ved siden og sporet blir bredere. Ved å legge grus oppnår man at gangveien er tørr og man leder trafikken i samme sporet. Dette er da gjennomført. Det vises til Notat fra befaring for bilder. 2) Søknad om å legge ut grus for å lette avkjøring for parkering på nedsiden av hovedvei Søker opplyser om at det har vært nestenulykker ved krysning av veien og ved bruk av parkering 300 m fra hytta. Det holdes høy hastighet over bakketopp med sving 100m fra veikrysning. Særlig ved bæring av tunge ting, og ved besøk av barnebarn er det gunstig å kunne parkere på nedsiden av hovedveien overfor hytta. Tiltaket er gjennomført. Det vises til Notat fra befaring for bilder. 3) Opplysninger om riving av gammel hytte og bygging av ny hytte, badstu, platting Åge Tom Sivertsen opplyser i e-post Melding om tiltak for bygging av badstua ble levert Vardø kommune Bygging avsluttet sommeren Når det gjelder riving av hytta og bygging av ny ble søknad om tiltak levert Vardø kommune I saken hadde vi kontakt med Jan Sverre Ule helt til vi fikk beskjed om at Reidulf Ervik hadde overtatt saken. Etter det hørte vi ikke noe mer fra kommunen, men jeg fikk tak i Ervik på telefon Han sa da at vi kunne igangsette prosjektet som omsøkt og at vi ville få skriftlig tilbakemelding så snart han fikk tid. Jeg bekreftet denne samtalen i mail til Ervik samme dag. (Se vedlegg). Siden har vi ikke hørt noe fra kommunen. Hytta ble ferdigstilt i Alle plattinger var bygd før ny hytte og før vernet, med unntak av platting foran hytta. Fast i hytta er det et do, som sto inntil gammel hytte og ble knyttet til nybygd hytte etter avklaring med kommunen. Forvalter kommer til at badstua er bygd i 2005 før området ble vernet, mens hytta ville krevd en dispensasjon fra verneforskriften til å rive gammel hytte og bygge ny, med gitte vilkår til størrelse og utforming mht. best mulig tilpasning til landskapet. Nær hytta er det også en bod «skrothuset» som er 3,8 x 3,8 m. Eier opplyser om at Vardø kommune opplyste om at dette

85 kun var meldepliktig og ble oppført i forbindelse med bygging av badstua i Vardø kommune har ikke registrert bygg-id for dette bygget i sine systemer. Platting foran hytteinngang Denne oppgis å være ny, resten var på stedet, og materialer er nå byttet ut. Det er relativt store arealer med platting mellom byggene, disse oppgis å ha vært der siden Eier oppgir at platting foran inngangspartiet til hytta er ny. Eier opplyser om at man ikke har mottatt informasjon fra noen offentlig instans om regelverk eller fremgangsmåte dersom man ønsker å gjennomføre tiltak. Ingen av kontaktpersonene i Vardø kommune har opplyst at man må søke om dispensasjon fra verneforskriften i tillegg til å søke kommunen. Eier fikk den klare oppfatning av at Vardø kommune skulle ordne med all nødvendig kontakt med andre instanser og har derfor ikke søkt Nasjonalparkstyret. Det viste seg at det var problemer med tinglysning av eiendommen. Forvalter har sjekket informasjonsskrivet som ble sendt ut i januar 2007 om opprettelsen av vern av området den , og gammel eier står på adresselisten. Dette kan antas å ha sammenheng med feil ved tinglysningen og riktig eier og adresse knyttet til eiendommen. Bilde av gammel hytte og skjå/bod Det vises til Notat fra befaring for bilder av ny hytte. 4) Riving av skjå, oppføring av drivhus samt nyoppføring og endring av plassering for ny vindmølle Riving av skjå og bygging av drivhus I e-post opplyses om at Skjå/ bod var i en slik forfatning at den måtte rives, og et drivhus ble oppført isteden. Her sier eier at man forholdt seg til plan og bygningsloven. Ved befaring er drivhus målt opp til 2,4x3 meter. Tiltaket er gjennomført. Bilder under vises tegning av drivhus og bilde av ny vindmølle med gammel skjå/bod bak. Vardø kommune har ikke mottatt søknad om dette.

86 I e-post søkes om riving av gammel bod og oppsett av drivhus Boden oppgis for å være av omtrentlig samme størrelse som drivhuset. Forvalter vurderer bildene slik at grunnflate på drivhus (2,99mx2,41mx2,38m høyde) virker lengre og høyere enn boden som på øyemål anslås til 2 m x 1,3m x1m «mønehøyde». Innsendt tegning av dagens drivhus. Ny Vindmølle og plassering, beskyttelseskasse søkes om ettergodkjenning av endret plassering og gjenoppføring av vindmølle Etter bygging av ny hytte gjorde turbulensen fra hytta at vindmølla ble slått i bakken. Ny vindmølle ble oppført i lenger avstand av hytta og høyere opp i terrenget. Av bilder av gammel og ny mølle vurderer forvalter at ny mølle er litt høyere. Ny mølle har hvit kasse og hvite propellblad som er godt synlig på lang avstand. Mølla kan vippes ned til bakkenivå ved sterk vind/ vinterstid når eier ikke er der. Ny mølle ble oppført etter hytta var ferdig i 2014 en gang. Ved befaring konstateres at en beskyttelseskasse for mølleblad er ført opp på 2,15x2,15m. Vindmøllestanglengde er 5,5m + ca. 1m. Vurdering Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: Saken er behandlet etter verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Naturmangfoldloven. Landskapsvernområdet ble vernet Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Veileder om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder, utgitt av Miljødirektoratet i Verneformålet for Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steilt stående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregede næringskysten i nord er typisk for Øst-Finnmark, og står i sterk kontrast til de rolige geologiske sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Landskapet skal, sammen med Varangerhalvøya nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. 1.1 Inngrep i landskapet Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep

87 som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. 2. Plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Planting, såing og innføring av nye plantearter på land og i ferskvann er forbudt. Varangervalmue (Papaver dahlianum 2.1. ssp. dahlianum) og finnmarkssvineblom (Senecio integrifolius) er fredet i medhold av forskrift 21. desember 2001 nr om fredning av truede arter. En spesifisert dispensasjonsbestemmelse i verneforskriften 3 punkt 1.3 angir at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til a) ombygging og utvidelser av eksisterende bygninger, b) gjenoppføring av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade e) tilrettelegging langs fylkesvei 341 til Hamningberg etc. Søknad om riving av gammel hytte, bygging av ny hytte, platting, og grusing av sti må behandles etter unntaksparagrafen for verneforskrifter Naturmangfoldlovens 48. Søknad om grusing for parkering må behandles etter verneforskriftens 3 punkt 1.3 e). Søknad om gjenoppføring av vindmølle må behandles etter verneforskriftens 3 punkt 1.3 b Etter 7 i naturmangfoldloven skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder prinsippet om kunnskapsgrunnlaget ( 8), førevar-prinsippet ( 9), prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10), prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Naturmangfoldloven har flere bestemmelser om håndheving og sanksjoner ved brudd på regelverket (lov, forskrift eller enkeltvedtak). Dette er bestemmelser om: Retting og avbøtende tiltak ( 69) Direkte gjennomføring ( 71) Tvangsmulkt ( 73) Miljøerstatning ( 74) Anmeldelse og straff ( 75) I bestemmelsen om retting og avbøtende tiltak i naturmangfoldloven ( 69), går det fram:

88 69.(retting og avbøtende tiltak) Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven. Den som ved å overtre loven eller vedtak med hjemmel i loven forårsaker fare for forringelse av naturmangfoldet, skal sette i verk tiltak for å forhindre at slik forringelse skjer. Har forringelsen allerede inntrådt, gjelder plikten hindring av ytterligere forringelse og - om mulig - gjenoppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet ved oppsamling, rydding, fjerning, planering eller andre egnede tiltak. Tiltak som i seg selv kan medføre miljøforringelse av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke av myndigheten etter loven eller pålegg etter første ledd. Plikten til forebygging, utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling, ville være særlig urimelig. Tiltak etter denne paragrafen kan gå ut på avliving av fremmede organismer som overtredelsen gjelder, eller tilbakeføring av levende organismer til opprinnelsesstedet. I veilederen: Oppfølging av ulovlige forhold i verneområder, utgitt av Miljødirektoratet i 2016, står det i kapittel 3 (s. 8-10) bl.a. følgende om retting og stans: 3.1 Påpekning av plikt Den enkelte som har overtrådt regelverket (lov, forskrift eller enkeltvedtak) har selv en plikt til å stanse eller rette opp i overtredelsen uavhengig av om det er gitt et formelt pålegg. Forvaltningen kan derfor alltid påpeke dette ovenfor overtrederen og anmode vedkommende om å rydde opp i forholdet, f.eks. ved å fjerne ulovlig søppel eller annet i strid med forskriften eller vedtaket. Dette kan være tilstrekkelig for at overtrederen ordner opp i det ulovlige forholdet. Dersom overtrederen ikke ordner opp i det ulovlige forholdet, må det treffes et formelt rettingsvedtak etter naturmangfoldloven 69. Et slikt rettingsvedtak vil være et enkeltvedtak som krever at vedkommende får et skriftlig forhåndsvarsel med frist til å uttale seg før det treffes et endelig vedtak. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å påpeke plikten og samtidig varsle at det vil være aktuelt å pålegge retting dersom forholdet ikke bringes i orden. Slikt varsel kan betraktes som et forhåndsvarsel dersom kravene til forhåndsvarsel er oppfylt (se kap ). 3.2 Hjemmel for retting og stans Naturmangfoldloven 69 hjemler adgangen til å gi pålegg om retting og stans av en ulovlig handling eller et ulovlig forhold. Med retting menes som oftest gjenoppretting av en tidligere tilstand, for eksempel riving av ulovlige bygninger eller fjerning av ulovlig tilført masse. Pålegg om stans betyr at en pågående ulovlig handling må opphøre, for eksempel pågående graving, bygging eller hogst. Den som forårsaker fare for skade har også selv en viss plikt til å iverksette tiltak på eget initiativ for å sikre at forringelse av naturmangfoldet ikke skjer. Dette følger av naturmangfoldloven 69 annet ledd. Vedkommende kan ikke selv igangsettes tiltak som i seg selv kan medføre skade eller forringelse uten samtykke eller pålegg fra forvaltnings-myndigheten. Plikten gjelder ikke hvis det anses særlig urimelig.

89 Hvorvidt det anses særlig urimelig beror på en samlet vurdering hvor skadevirkningene av overtredelsen, den effekt tiltaket/pålegget kan ha, kostnadene ved tiltakene og overtrederens skyld er de viktigste momentene. (Det kan også tas hensyn til overtrederens økonomiske stilling.) 3.3 Vilkår for retting og stans For å kreve retting av et forhold som allerede er utført, eller stans av et pågående forhold, kreves at handlingen eller forholdet er i strid med naturmangfoldloven eller forskrifter eller enkeltvedtak i medhold av denne loven. Det er ikke et krav om at det har oppstått skade på naturmangfoldet eller at det er fare for slik skade, det er tilstrekkelig at handlingen ikke er tillatt. Et pålegg om retting/stans skal etter naturmangfoldloven 69 rettes mot «den ansvarlige», og dette kan være både enkeltpersoner og juridiske personer (for eksempel selskaper, stiftelser og foreninger). Dersom en arbeidstaker har begått overtredelsen i forbindelse med utførelsen av sine arbeidsoppgaver, bør et pålegg normalt rettes mot arbeidsgiveren. Hvor en selvstendig oppdragstaker har begått overtredelsen, beror det på en konkret vurdering hvorvidt pålegget skal rettes mot denne og/eller oppdragsgiver. (Momenter i vurderingen er hvilke opplysninger som ble gitt fra oppdragsgiver og hva som var arbeidsoppdraget. Var oppdraget av en slik art at oppdragstakeren hadde en undersøkelsesplikt?) Dersom det er flere «ansvarlige» for overtredelsen, kan pålegget rettes mot alle eller én enkelt. Oppdragsgiver og eier bør alltid underrettes med kopi av pålegget dersom pålegget rettes mot oppdragstaker Forhåndsvarsling av retting og stans Hovedregelen er at pålegg om retting og stans skal varsles i forkant, slik at vedkommende part får anledning til å uttale seg til et mulig pålegg. Forhåndsvarselet bør inneholde: 1) Bakgrunn for at pålegg vurderes. 2) Rettslig grunnlag. 3) Tiltaket som vurderes pålagt så konkret som mulig og med frist for gjennomføringen. 4) Mulige konsekvenser av at pålegget ikke oppfylles (se kap. under om tvangsmulkt og direkte gjennomføring). 5) Frist for å uttale seg i saken, normalt 14 dager. Dersom det er særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte, jf. forvaltningsloven andre ledd. I enkelte tilfeller kan forhåndsvarsling unnlates. Det følger av forvaltningsloven 16 tredje ledd at forhåndsvarsel kan unnlates dersom: - slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd a). Et typisk eksempel på dette er at det haster å kreve retting eller stans for å hindre/redusere skaden på natur mangfoldet. Dersom en pågående aktivitet oppdages, vil det således ikke være påkrevd med forhånds varsling dersom det haster med å få gitt pålegget. - parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd b). - vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd c). Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket, jf. forvaltningsloven 42.

90 Vurdering Søknad om grusing av sti må behandles etter naturmangfoldlovens 48 da det ikke kan dispenseres for dette jfr. verneforskriften. Forvalter vurderer ikke at det kan bli gjørmete på stien/ kjøresporet som tungtveiende nok til at det kan gis tillatelse til å legge ut grus. Dette er i dag et inngrep i landskapet som helhetlig skal ivaretas. I dag er kjøresporet forsterket ved utleggingen av grusen og kommer tydeligere frem. Hensyn til ferdsel av beitedyr og kanalisering gis ikke vekt. Saken vil gi presedens i andre tilfeller. Tiltaket bør reverseres ved retting. Angående søknad om grusing for etablering av parkering på nedsiden av veien viste befaring at eier parkerer på motsatt side i marka, i tillegg er det to parkeringslommer på nedside av veien ikke langt fra hytta. Ved grusing for ytterligere etablering av parkeringsareal har eier 4 muligheter for parkering. Forvalter ser at man kunne ha gitt dispensasjon jamfør verneforskriftens bestemmelser, men de tre andre parkeringsmulighetene tilsier at man har mulighet for å parkere og komme til hytta allerede, og inngrepet/ dispensasjon er ikke å anse som nødvendig. Utlagt grusdunge og grus som er lagt ut bør derfor fjernes. Søknad om riving og oppføring av hytte, platting I følge verneforskriften er det forbud mot oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, jf. 3 pkt.1.1. Forskrifta har ikke noen dispensasjonsbestemmelse som åpner for oppføring av fritidsbebyggelse, og en eventuell dispensasjonen må derfor hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ. Dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen kan gis dersom det omsøkte tiltaket ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Ingen har krav på dispensasjon selv om vilkårene er oppfylt, da er det opp til forvaltningens frie skjønn om dispensasjon skal gis. Av bestemmelsens forarbeider fremgår det at terskelen for å gi dispensasjon skal være høy og i utgangspunktet fange opp uforutsette og spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen skal ikke anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Generelt er det ikke adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter. Siden det var en hytte i dårlig stand, finner vi at det er rimelig å gi tillatelse til å rive og gjenoppføre tilsvarende, noe som ikke vil påvirke verneformålet negativt. Imidlertid er det bygd en betraktelig større hytte på 68 m2 + vindfang sammenliknet med opprinnelig på 38 m2, på direkte muntlig tillatelse fra Vardø kommune, og eier har ikke innhentet dispensasjon fra vernemyndigheten da man ikke har visst at det var egne regler her. Saken ansees som en ettergodkjenningssak. Forvalter legger til grunn at den som skal bygge har et selvstendig ansvar for å undersøke regler for bygging i området, dog oppgis at kommunen har gitt tillatelse til å bygge og har ikke opplyst om vernebestemmelsene etc. Riktig eier har heller ikke vært registrert på bygget pga. mulig feil tinglysning ved eierskiftet. Eier mottok ikke brev om opprettelse av vernet i januar 2007, men forvalter legger til grunn at det skal mye til at man ikke har fått med seg at eiendommen ligger innen Persfjorden syltefjorden landskapsvernområde. Det legges til grunn at saken er svært spesiell og at det ansees som en formildende omstendighet at kommunen har gjort en forvaltningsfeil ved å ikke opplyse om at man er pliktig å søke tillatelse fra vernemyndigheten også. Dog er det kun gitt muntlig tillatelse og tiltakshaver har på egen risiko bygd uten å ha skriftlig tillatelse fra plan- og bygningsloven. Det faktum at det ikke er gjort skriftlig vedtak fra kommunens side medfører at andre parter heller ikke eventuelt har kunnet påklage vedtaket.

91 Bygd hytte på 68 m2 har et vindfang på 3,9 m2 (totalt areal for hytta er 71,9), platting på 18m2 og en veranda utover tak på ca. 4m2. Totalt areal bebygd av dette blir 93,9 m2. Med utgangspunkt i opprinnelig hytte er dette en betydelig økning og vil påvirke verneområdet vesentlig og ha negativ betydning for verneverdiene. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre har ikke hjemmel til å tillate en slik utvidelse i landskapsvernområdet. Dog vil det være inngripende 6 år etter byggetillatelsen å måtte redusere beboelig areal vesentlig i en hytte som ble bygd i 2011, hvor tillatelse var rådført og avklart med kommunen med gitt beskjed om at man kan gå i gang og bygge. Forvalter legger til grunn at totalarealet på eiendommen bør reduseres betraktelig. Reduksjon av verandaareal ved inngang, platting fra18 m2 til 0 og krav om reduksjon av bebygd areal til 55 m2 relatert til hyttas størrelse, vil bidra til at bebygdareal kommer ned på et mer akseptabelt nivå på eiendommen sammenliknet med opprinnelig. Dette innebærer en reduksjon på 16,9 m2 av areal med bygg, 18 m2 av platting og ca. 4m2 av veranda. På eiendommen er det en badstu 20m2, uthus 14,4 m2 og drivhus 7,2m2 fra før samt utedo 1 m2. Gitt omstendighetene i saken legges til grunn at eier kan gis det alternativ å redusere totalarealet av andre bygg på eiendommen med 16,9 m2, dersom man vil unngå å måtte redusere hyttas størrelse med 16,9 m2. Riving av skjå, oppføring av drivhus samt nyoppføring og endring av plassering for ny vindmølle Det er bygd drivhus for skjå/bod. Forvalter legger til grunn at byggtype drivhus egner seg dårlig for landskapsvernområdet, gitt restriksjoner for planting og innføring av nye plantearter. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre har neppe hjemmel til å gi dispensasjon til å rive bod for så å oppføre byggtypen drivhus. Tiltaket vurderes for å være i strid med verneformålet og vil ha presedens. Om noen får tillatelse kan man tenke seg at andre hytteeiere også vil bygge drivhus. Angående søknad om gjenoppføring av vindmølle som er blåst ned vurderer forvalter det til at en gjenoppføring av vindmølla ikke vil ha stor betydning for verneverdiene såfremt at den ikke er plassert høyere i terrenget enn før, og at ny mølle ikke er betraktelig større enn den opprinnelige. Ny mølle står nå høyere i terrenget enn den forrige. Vindmølla bør også males slik at den skiller seg lite ut i terrenget i et landskap med steingrå formasjoner. Dagens er hvit og er lett synlig. Gamle fundamenter bør fjernes. Før det gis endelig tillatelse må alternative plasseringer lavere i terrenget vurderes for å benytte den mest miljøforsvarlige metode jamfør naturmangfoldlovens 12. Vindmølla bør være minst mulig synlig i terrenget. Angående beskyttelseskassen er den i seg selv en installasjon i landskapet, dog sikrer den at vindmølla vippes ned når brukerne ikke er på hytta, og den blir vanskelig å se i terrenget. Forvalter legger til grunn at nødvendigheten av beskyttelseskassen vurderes når man har vurdert alternativene for lavere plassering i terrenget av vindmølla enn i dag. Vurdering etter Naturmangfoldlovens Kunnskapen i saken ( 8) vurderes som relativt god da stedet er befart. Dog gjør mangel av skråfoto av eiendommen tilbake i tid det vanskelig å vurdere når alle byggene ble oppført. Det faktum at det er gitt muntlige byggtillatelser fra kommunen gjør at man ikke kan ettergå detaljene i prosessen. Eier har velvillig bidratt med bilder for å opplyse spørsmål. Føre-var hensyn ( 9) vurderes som lite aktuelle da vi kjenne konsekvensen av tiltaket. Samlet belastning ( 10) ansees som aktuell i saken da det i sum er relativt store arealer som er bygd ned, og flere byggtyper. I Tillegg gjør platting og veranda at avtrykk i marka på eiendommen i sum blir stort. En reduksjon ved krav om retting vil medføre at arealet som er bygd ned reduseres. Arealet som kreves redusert sees i sammenheng med at det er byggverk gjennomført flere år tilbake i tid og til dels med muntlig tillatelse fra kommune ( 11). Av miljøforsvarlige teknikker ( 12) tilsier vilkår for tillatelse om fargetilpasning på vinduskarmer og vindskier samt for vindmølle at tiltakene vil gli mest mulig inn i landskapet. For vurderingen er presedenshensyn lagt til grunn

92 Konklusjon Forvalter konkluderer med at flere av de gjennomførte tiltakene er gjennomført uten tillatelse fra verneforskriften. Flere av disse kan ikke tillates da de vesentlig strider mot verneformålet og en tillatelse ville hatt presedens. At flere av tiltakene er gjennomført tilbake i tid, til dels etter dialog med kommune er gitt noe formildende vekt mht. tillatt areal for ny hytte og varsel om mulig vedtak om retting av areal, som også åpner for retting på andre bygg for å redusere bebygd areal helhetlig. Fullstendig retting og tilbakeføring er vurdert til for inngripende gitt sakens omstendigheter. Dog er det et grunnleggende prinsipp at tiltakshaver har et selvstendig ansvar for å tilse at man som tiltakshaver selv har innhentet alle de nødvendige tillatelse (skriftlig) før igangsetting.

93

94 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 47/ Behandling av søknad om merking av snømålingslokaliteter med Reco brikker Forvalters innstilling Søknad om å plassere ut RECO brikker innvilges innen Varangerhalvøya nasjonalpark, til bruk ved vitenskapelige behov i COAT klimaobservatorium for arktisk tundra prosjektet jfr. innlevert kart. Tillatelsen gjelder for perioden , jamfør verneforskriftens 3 og naturmangfoldlovens 48. Vilkår - RECO brikker av brun variant skal benyttes, slik at de ikke er godt synlig i terrenget. Slik unngås at disse små installasjonene bidrar til å forringe opplevelsen av urørt natur i kjernen av Varangerhalvøya nasjonalpark. - Gps liste for posisjoner for RECO brikkene og oversiktskart skal formidles til reinpolitiet, lokalt og regionalt politi, Statens naturoppsyn samt røde kors i Vardø, Vadsø og Båtsfjord slik at de er kjent med at RECO brikker ligger i terrenget. Dette kan være avgjørende kunnskap ved en eventuell reell søk/ redningsaksjon i området vinterstid. - Forvaltningsmyndigheten for verneområdet skal få tilgang til resultatet av de vitenskapelige undersøkelser, som recobrikkene brukes i som ledd i å øke kunnskapen om området, jf. Naturmangfoldloven 8. - Søker er selv ansvarlig får å innhente tillatelse fra grunneier Finnmarkseiendommen - Saksopplysninger Søknaden:

95 Viser til tidligere søknader og tillatelser angående overvåkningsprogrammet COAT (klima økologisk observasjonssystem for arktisk tundra). I forbindelse med den årlige overvåkningen gjøres det en god del snødybdemålinger og graving av snøprofiler (nærmere omtalt i COAT Varanger konsekvensutredning). I dag er lokalitetene hvor vi gjør den årlige overvåkningen merket med små merkepinner, samt at vi har koordinater for å finne de igjen. Vinterstid er det selvsagt kun koordinatene vi kan bruke. Vi ønsker derfor å merke lokalitetene med Recco-brikker for å kunne finne dem igjen enklere og mer nøyaktig. Med bedre presisjon oppnår vi at målingene tas på nøyaktig samme plass hvert år, i tillegg vil denne presisjonen hindre at vi risikerer å grave snøprofil på samme punkt som vi f.eks. gjør målinger på plantbiomasse. Vi søker derfor om tillatelse til å merke alle intensivkvadratene i eng og hei med 1 stk. Reccobrikke (totalt 48 stk.). (brune)i tillegg søker vi om 1 brikke på hvert snøleie der det måles snødybder (19 snøleier). Ved en snøleie gjøres det totalt 5 målinger i en linje som går på tvers av snøleiene, fra øverst til nederst. Om vinteren er det ikke alltid like lett å se hvilken vei terrenget går, derfor vil Recco-brikkene i kombinasjon med kompass gjøre snødybdemålingene enklere og ikke minst mer presise. I tillegg søker vi om 1 brikke per lokalitet der det overvåkes småpattedyr med kamerabokser (totalt 60 stk.). Dette for å kunne gjøre målinger av snødybde på disse lokalitetene uten å forstyrre snødekket for nært kameraboksen. Recco-brikker reflekterer et radiosignal sendt fra en Recco-søker. Den brukes på en del turutstyr og er dermed mulig å søke etter i f.eks. snøskred. Søkenheter finnes imidlertid kun hos den organiserte redningstjenesten, så vidt vi kjenner til. Vi har vært i kontakt med Finnmark politidistrikt for å sjekke om de ser det som problematisk om vi skulle benytte Recco-brikker i noen utvalgte områder på Varangerhalvøya. Dette hadde de ingen innvendinger mot, men de ville gjerne holdes orientert om hvor vi legger ut disse brikkene. Vi vil derfor orientere politiet med kart over de områdene hvor vi legger ut slike brikker. Brikken er nærmere beskrevet i vedlagte produktinformasjon og bilde. Målene er 65x23x9mm. Brikken må festes til vegetasjonen slik at den ikke forsvinner/flytter på seg. Festingen planlegges med små vedpinner som vist på vedlagte bilde. Dersom det er ønskelig kan vi ettersende kart over de aktuelle lokalitetene, men dette er altså lokaliteter som inngår i den samlede COAT søknaden som tidligere er behandlet og hvor vi allerede gjør en god del overvåkning. I e-post 21 mai opplyses om at det blir 32 eng og hei lokaliteter istedenfor 48. Det opplyses om at man vil bestille brune brikker som er mindre synlig i terrenget enn hvit. Product: Reflector Art R-4 Description: Electronic transponder in plastic casing Color range: White Material: ABS, Pi, copper Size: 65 x 23 x 9 mm Weight: 9 g

96 Bilde av RECO brikke i marka. Lokaliteter: