Samspill Arena/NCE i Halden Oppsummeringsrapport fra delprosjekt i VRI Østfold Samhandlingsprosjekt

Transkript

1 Forfatter(e): Rapportnr.: ISBN: ISBN: Frode Ramstad Johansen AR Samspill Arena/NCE i Halden Oppsummeringsrapport fra delprosjekt i VRI Østfold

2

3 Rapportnr.: AR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Tittel Oppsummeringsrapport fra delprosjekt i VRI Østfold Forfattere: Frode Ramstad Johansen Prosjektnummer: Prosjekttittel: VRI Samspill Arena/NCE i Halden Oppdragsgivere: Oppdragsgivers referanse: Østfold Fylkeskommune VRI Østfold Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Nettverk Samarbeid Innovasjon VRI Åpen 21 Godkjent: Dato: Frode Ramstad Johansen Prosjektleder (Sign) Synnøve Rubach Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning

4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Forskningsrådets beskrivelse av VRI VRI Østfold NCE Smart Energy Systems Aktiviteter og resultater Oppsummering av resultater Kobling av relevante offentlige myndigheter regionalt og nasjonalt i forhold til fornybar energi/energihandel Bidrag i prosesser knyttet til søknadsarbeid Samarbeid om utvikling av FoU-strategi for nettverket Foresightevaluering Bruk og resultater av virkemidler Hvordan fungerte foresight som virkemiddel? Hvordan fungerte kompetansemegling og mobilitet? Referanser Østfoldforskning

6

7 Sammendrag Rapporten gir en oppsummering av delprosjektet Samspill Arena/NCE i VRI Østfold. Samarbeidet mellom VRI Østfold og Arena-prosjektet Halden Centre of Expertise - Miljøvennlig energihandel og energisikkerhet (HCoE) / NCE Smart Energy Markets hadde som felles mål å sikre best mulig forutsetninger for å utvikle et internasjonalt konkurransedyktig miljø med utgangspunkt i miljøvennlig energihandel og IKT-systemer, og bidra til å sikre langsiktig finansiering til virksomheten i dette miljøet. Gjennom perioden har VRI Østfold bidratt på flere områder for å nå målene for samarbeidet. Eksempler på dette er bistand i søknadsprosessen for å etablere Arenaprosjektet som et NCE-prosjekt, bistand i utvikling av FoU-strategi for nettverket, bistand i evaluering av foresightprosessen og bistand i søknadsprosesser til brukerstyrte programmer i Norge forskningsråd. De konkrete bidrag fra VRI Østfold inn mot NCE gjennom perioden kan oppsummeres til følgende: Bisto i søknadsprosessen for å etablere Arenaprosjektet som et NCE-prosjekt (drive prosessen, forankre prosessen i de rette akademiske miljøer, bistå Arena prosjektleder) Bisto i å etablere en strategisk fremtidsprosess (etablere kontakter mot Forskningsrådets ekspertise på området, selge inn aktiviteten i nettverket, gjennomføre nødvendige møter, forankre aktiviteten i nettverket) Bisto i søknadsprosesser til brukerstyrte programmer i NFR eller EU-programmer (bistå i å organisere og drive prosesser, koble mot kompetansemegling ved behov) Bisto i utvikling av en FoU-strategi for nettverket (organisering, utviklingsarbeid, dokumentasjon) Bisto i evaluering av den strategiske foresightprosessen i nettverket (underveisevaluering med innspill til nettverket) Gjennomført kompetansemegling (i eget delprosjekt i VRI Østfold) Bisto i å etablere et nettverk mellom relevante offentlige myndigheter regionalt og nasjonalt i forhold til fornybar energi/energihandel Nettverket har i perioden utviklet seg fra et Arenaprosjekt til et NCE-prosjekt, og i denne prosessen ytterligere fokusert kunnskaps- og markedsområdet for initiativet. Det er utviklet flere gode samarbeidsprosesser som også har gitt konkrete resultater i form av prosjekter og nyskaping. VRI Østfolds bidrag har vært vektige bidrag i foresightprosessen og i utviklingen av NCE. Østfoldforskning 1

8 1 Innledning VRI står for Virkemidler for regional FoU og innovasjon. Nettverket som er omtalt i denne rapporten har vært en del av VRI Østfold. 1.1 Forskningsrådets beskrivelse av VRI I følge Forskningsrådets brosjyre Innovasjon gjennom samhandling skal VRI fremme innovasjon og vekst ved å mobilisere til å utvikle, spre og anvende kunnskap. Programmet skal stimulere til dette gjennom samhandling og god kunnskapsflyt mellom Forsknings- og utviklingsinstitusjoner, næringsliv og offentlige aktører. Virkemidlene som i drar til dette i praksis er kompetansemegling, personmobilitet, forprosjektmidler, dialogverktøy og foresight. Fordi det ikke finnes noen fasit for hvordan man best tilrettelegger for innovasjon, er VRI også et laboratorium for å videreutvikle etablerte virkemidler og eksperimentere med nye. Et VRI-prosjekt består av et samhandlingsprosjekt og inntil to forskningsprosjekter. ene er godt koordinerte tiltak for å fremme innovasjon med utgangspunkt i regionenes næringsstruktur, kunnskapsbaser, strategier og virkemidler. Ved å knytte innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning til hvert enkelt samhandlingsprosjekt gir VRI en unik mulighet til læring på tvers av regionene. I tillegg bidrar prosjektene til å styrke kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet. Forskningen i VRI har to formål: Utvikling av kunnskap og teorier som bidrar til å styrke forskningen om regionale innovasjonssystemer og innovasjonsprosesser Forskningsprosjektene skal bidra til å øke de regionale aktørenes kunnskap om og evne til å legge til rette for innovasjoner i regionens nærings- og arbeidsliv, samt å bruke forskning som en strategisk ressurs både regionalt og i bedriftene. Forskningen er forankret i det regionale partnerskapet som består av representanter fra næringsliv, FoUinstitusjoner, arbeidslivets organisasjoner og offentlig myndigheter. Hensikten er å fremme kunnskapsflyt, styrke nettverk og sosial kapital som er imperativt i innovasjonsprosesser 1.2 VRI Østfold I VRI Østfold hører prosjektet som er omtalt i denne rapporten inn under samhandlingsprosjektet, delprosjekt II - Bærekraftig Innovasjon i enkeltbedrifter og klynger/nettverk av bedrifter. Målet i dette delprosjektet har vært å utvikle minst to vel fungerende næringsklynger/nettverk av bedrifter i Østfold. I prosjektbeskrivelsen for VRI Østfold heter det: Gjennom nettverksarbeidet skal bedriftene som deltar styrke sitt arbeid med bærekraftig innovasjon og sikres økt konkurransekraft. Nettverket i denne rapporten har hørt inn under et underprosjekt i delprosjekt II som heter II.2 Nettverks- /Klyngeutvikling med basis i bedrifter knyttet til utnyttelse av fornybar energi/avfallsgjenvinning og IKT/energihandel. Østfoldforskning 2

9 Under dette ble det gjennomført et delprosjekt inn mot bedrifter knyttet til IKT/energihandel, det daværende Arenaprosjektet Miljøvennlig energihandel. Samarbeidet mellom VRI Østfold og Arena-prosjektet/NCE hadde som felles mål å: sikre best mulig forutsetninger for å utvikle en internasjonalt konkurransedyktig næringsklynge av bedrifter, UoH- og FoU-miljøer i Halden og Østfold med utgangspunkt i miljøvennlig energihandel og IKT-systemer, og bidra til å sikre langsiktig nasjonal og internasjonal finansiering til virksomheten i næringsklyngen. De konkrete bidrag fra VRI Østfold inn mot NCE gjennom perioden kan oppsummeres til følgende: Bisto i søknadsprosessen for å etablere Arenaprosjektet som et NCE-prosjekt (drive prosessen, forankre prosessen i de rette akademiske miljøer, bistå Arena prosjektleder) Bisto i å etablere en strategisk fremtidsprosess (etablere kontakter mot Forskningsrådets ekspertise på området, selge inn aktiviteten i nettverket, gjennomføre nødvendige møter, forankre aktiviteten i nettverket) Bisto i søknadsprosesser til brukerstyrte programmer i NFR eller EU-programmer (bistå i å organisere og drive prosesser, koble mot kompetansemegling ved behov) Bisto i utvikling av en FoU-strategi for nettverket (organisering, utviklingsarbeid, dokumentasjon) Bisto i evaluering av den strategiske foresightprosessen i nettverket (underveisevaluering med innspill til nettverket) Gjennomført kompetansemegling (i eget delprosjekt i VRI Østfold) Bisto i å etablere et nettverk mellom relevante offentlige myndigheter regionalt og nasjonalt i forhold til fornybar energi/energihandel 1.3 NCE Smart Energy Systems Satsingen på den kunnskapsbaserte utviklingen innenfor IT og energi i Haldenmiljøet har i følge NIBR sitt klart definerte opphav i etableringen av IFE i Halden, og er utviklet gjennom to faser frem til ca Disse to fasene, som er utførlig beskrevet av NIBR i deres analyse fra 2003 (Kunnskapsøkonomi og klynger - En analyse av kunnskapsintensiv klynge i industribyen Halden), handler først om etableringen av kunnskapsintensiv næring i flere sektorer og deretter spissing inn mot IKT-relaterte produsenttjenester. I samme rapport vises det til to hovedutfordringer for den videre utviklingen av det lokaliserte miljøet; hvordan de akademiske miljøene kan bidra til økt entreprenørskap og knoppskyting av nye bedrifter, og mangelen på mellomliggende utviklingsinstitusjoner som utviklingsselskap, inkubatorer og ventureselskap. Etableringen av først Halden IT-forum i forbindelse med satsingen på IT-byen Halden og deretter Inkubator Halden (2003), er tiltak som ble iverksatt for å styrke næringen og også dens samarbeid med akademia og offentlig virksomhet. Prosessen med og etableringen av Arenaprosjektet fokuserte kunnskapsfeltet i koblingen mellom IKT og energi, et område hvor Haldenmiljøet hadde tyngde både i IKT-bransjen og i forskning og akademia. Østfoldforskning 3

10 Etableringen av NCE Smart Energy Markets er resultatet av en enda sterkere fokusering på området. NCE Smart Energy Markets har industri- og forskningspartnere med erfaring fra internasjonal virksomhet innenfor forskjellige deler av verdikjeden knyttet til IT, energi og klima. Aktørene i nettverket har blant annet levert verdens første kraftbørs, verdens første børs for Kyotokvoter og verdens første aktørsystemer for markedsbasert energi- og kvotehandel. Figuren (kilde: NCE Smart Energy Markets) viser grupperingen av aktørene i nettverket ved oppstart og navngir de som har vært sentrale i dette arbeidet. I tillegg til de opprinnelig definerte kjernebedriftene Navita, Nexans, SAAB, Nasdaq OMX og Tieto involverte MoreCom seg tungt fra starten, og ble en del av kjernegrupperingen gjennom dette. Aktørene kan deles inn i fem hovedgrupper: Bedrifter som hovedsakelig arbeider med utvikling av IT-baserte verktøy og -tjenester rettet inn mot energimarkedet Industripartnere hvorav noen er formelle partnere i NCE mens andre deltar uten konkret samarbeidsavtale Akademia med forskning og utdanning Offentlige virksomheter (statlige, fylkeskommunale og kommunale) og støtteapparatet NCE som organisasjon og tilhørende deltakere Østfoldforskning 4

11 2 Aktiviteter og resultater Her redegjøres det kort for enkelte hovedaktiviteter tilknyttet VRI Østfold SP sammen med en oppsummering av resultater. Ellers vises det til rapporteringen underveis i VRI Østfold. 2.1 Oppsummering av resultater I perioden har nettverket med bedrifter og virksomheter som arbeider med IKT/energihandel tatt steget fra Arenaprosjekt til National Centre of Expertise (NCE) med bistand fra VRI Østfold i utviklings- og søknadsprosessen. I dette ligger også bistand til utvikling av den første FoU-strategien for nettverket i et samarbeidsprosjekt mellom NCE, IFE og Østfoldforskning. Denne strategien lå til grunn for klargjøringen og utviklingen av flere større nasjonale og internasjonale prosjektsøknader. VRI Østfold har videre bidratt i utviklings- og søknadsprosesser i forbindelse med større søknadsprosesser rettet inn mot NFR, eksempelvis RENERGI-programmet, Gjennom samarbeidet er virkemiddelet kompetansemegling promotert både i forbindelse med større søknadsprosesser rettet inn mot NFR, ved arbeid inn mot enkeltbedrifter og for å promotere nærings-phd med ett konkret resultat i perioden. VRI Østfold har arbeidet med å inkludere foresight som dialogbasert virkemiddel inn mot NCE, og deretter dekket deler av kostnadene til fasilitatorrollen slik at prosjektet kunne omfordele midler til andre oppgaver i oppstartsfasen. VRI Østfold har evaluert foresightprosessen gjennom hele forløpet. Underveisevalueringen har vært gjennomført med intervjuer av samtlige bedriftsaktører, spørreundersøkelser til bedriftene og deltakelse på fellessamlinger og arbeidsmøter. Dette har åpnet opp tid for refleksjon hos deltakerne, og hvor funn har blitt spilt inn underveis til deltakere og prosessledelse. Som en spin-off fra evalueringsarbeidet ble det også fra NCE initiert en egen evalueringsaktivitet rettet inn mot NCE/bedriftenes indre liv, finansiert av NCE selv. I sum har dette trolig bidratt til å endre utviklingsforløpet i foresightprosessen samt organiseringen av NCE. Halvveis i perioden ble de første diskusjonene med BI og det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge gjennomført, med sikte på å benytte NCE som case. Dette er i dag videreført i prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold. VRI Østfold ønsket å prøve ut et nettbasert verktøy kalt Doing foresight, et verktøy som VRI nasjonalt oppfordret regionene til å prøve ut i de pågående foresightprosessene. Verktøyet viste seg å være så uferdig at aktiviteten ble avsluttet uten resultat. Avslutningsvis ble det også tatt opp en første diskusjon med NCE om å etablere en nærings-phd skole i nettverket med deltakere fra flere bedrifter samtidig. Formålet var kompetanseheving i fellesskap løselig basert på en modell etter PhD-utdanningen i VS2010/VRI, kalt EDWOR (Enterprise Development and Østfoldforskning 5

12 WOrklife Research). I samband med avslutningen av VRI I Østfold ble denne diskusjonen avsluttet uten konkrete videreføringsplaner. Delprosjektet har dermed oppfylt målene om utvikling av en næringsklynge av bedrifter, UoH- og FoUmiljø, dokumentasjon av fremtidsmuligheter og FoU-behov i bedrifter i og med nær tilknytning til næringsklyngen og utvikling av minst to søknader til brukerstyrte programmer i Forskningsrådet / Innovasjon Norge (NCE og Renergiprogrammet) eller EU-programmer i løpet av perioden. 2.2 Kobling av relevante offentlige myndigheter regionalt og nasjonalt i forhold til fornybar energi/energihandel VRI Østfold har bidratt med å gi Forskningsrådet og politikere økt kunnskap om bedrifter og FoU-miljøer i Østfold med stort potensial innen miljøvennlig energihandel, IKT og fornybar energi. Eksempel på dette er presentasjonen for en delegasjon fra Norges Forskningsråd i 2009, hvor formålet var å gi Forskningsrådet et samlet bilde av potensialet for verdiskaping og miljø-/klimanytte. Dette med utgangspunkt i nettverket av bedrifter og FoU-miljøer i Østfold, for å presentere nettverkets potensial knyttet til FoU og innovasjon samt øke kunnskapen om Forskningsrådets virkemidler knyttet til spesifikke programmer av relevans for nettverket (RENERGI, BIA, VRI, Regionale Forskningsfond). 2.3 Bidrag i prosesser knyttet til søknadsarbeid I samarbeid med VRI Østfold har nettverket blitt tilknyttet tung ekspertise på søknadsprosesser rettet inn mot nasjonale og internasjonale forskningsprogram. Ekspertisen er hentet fra forskjellige forskningsmiljøer og har bidratt i flere av prosessene i forhold til organisering av prosessene, kontakt med utlysende part og utforming av søknadene. Dette gjelder blant annet NCE-prosessen og i søknader rettet inn spesielt mot Renergi-programmet i Forskningsrådet. 2.4 Samarbeid om utvikling av FoU-strategi for nettverket For å styrke forskningsarbeidet ønsket NCE å starte arbeidet med en felles FoU-strategi for nettverket. Det ble våren 2009 opprettet en prosessgruppe bestående av NCE, IFE og Østfoldforskning, som ledet FoU-strategiprosessen. Denne gruppen gjennomførte flere arbeidsmøter med kjernebedriftene og flere av de øvrige aktørene i nettverket. Målet for arbeidet med FoU-strategi var å utforme et strategidokument som rammeverk og konkret utarbeide 3-5 FoU-prosjekter som man søkte finansiering for i oktober I et samarbeidsmøte med tre av kjernebedriftene ble det enighet om en grunnleggende vinkling basert på en base av prosjekter i bunn, som ikke skulle være for diversifisert. Man ønsket også å fokusere på det aktørene var gode på og utvikle nettverket videre derfra. Gjennom det videre arbeidet kom det opp en rekke ideer til prosjekter og -områder, som ble redusert til tre hovedsatsninger; Simulerings- og scenariosenter for hele verdikjeden, Smart grids/intelligent kommunikasjon og Flaskehalshåndtering av energistrømmer i Europa. Østfoldforskning 6

13 Dette resulterte i etableringen av arbeidsgrupper for utforming av prosjekter og -søknader, hvorav to søknader ble sendt til RENERGI-programmet i NFR. Prosjektet Styr smart i Smart grid ble godkjent, mens det ble avslag på prosjektet Increased Efficiency in the European Power Market - Enhanced Potential for Exchange of Electricity based on Renewable Resources. Kompetansemegling ble benyttet ved oppstarten av arbeidet med de to prosjektene med forskere fra IFE. Det seneste godkjente prosjektet er IMPROSUME The Impact of Prosumers in a SmartGrid based Energy Market, som er et samarbeidsprosjekt med deltakere fra Norge, Danmark og Sveits. Dette prosjektet er godkjent innenfor EUs SmartGrids ERA-Net. Det arbeides også med nye prosjekter basert på eksisterende FoU-prosjekter, blant annet i RENERGI-prosjektet Energi og miljø 2020 (hvor forskere fra Østfoldforskning bidro i søknadsprosessen). 2.5 Foresightevaluering VRI Østfold har evaluert foresightprosessen gjennom hele forløpet. Underveisevalueringen har vært gjennomført med intervjuer av samtlige bedriftsaktører, spørreundersøkelser til bedriftene og deltakelse på fellessamlinger og arbeidsmøter. Dette har åpnet opp tid for refleksjon hos deltakerne, hvor funn har blitt spilt inn underveis til deltakere og prosessledelse. Dette har gjort at foresightprosessen også har fungert som en kontinuerlig forbedringsprosess. I sum har dette trolig bidratt til å endre utviklingsforløpet i foresightprosessen samt organiseringen av NCE. Deler av dette er dokumentert i rapportene Funn etter gjennomføring av en foresightprosess - Case NCE Smart Energy Markets (Østfoldforskning OR.16.11) og Handlingsgrunnlag, integrering og omstilling (Østfoldforskning, AR.04.10). Virkemiddelet dialog og medvirkning (gjennom foresight) ble introdusert av VRI Østfold for det daværende Arenaprosjektet Halden Centre of Expertise - Miljøvennlig energihandel og energisikkerhet (HCoE) vinteren I denne perioden gjennomførte VRI Østfold flere møter med VRI-sekretariatet om bruken av foresight i Østfold. Dette kulminerte med at VRI Østfold fikk satt opp et felles møte mellom VRI Østfold, HCoE, VRI-sekretariatet og det Oslo-baserte TIM-nettverket (Teknologi, IKT og Medier). Her ble foresight solgt inn som metode til to ressurspersoner i NCE SEM. Disse personene var sentrale i arbeidet med å forankre foresight som ønsket metode i nettverket. Etter et møte mellom de sentrale bedriftene ble resultatet etableringen av foresightprosessen. NCE Smart Energy Markets gjennomførte deretter i perioden en foresightprosess hvor det ble gjennomført en kick-off samling, fire hovedsamlinger samt et oppsamlingsmøte underveis for aktører som ville inn i prosessen. Resultatene ble vurdert som så vellykkede at nettverket bestemte å videreføre en fellesprosess med nye samlinger med samme eksterne prosessleder. En kort oppsummering av samlingene: Kick-off juni 2009: I denne samlingen deltok kun kjernebedriftene fra bedriftssiden. Samlingen resulterte i defineringen av fem mål for prosessen og en tentativ skisse til gjennomføring. Formålet med samlingen var å forankre at det er nødvendig med en felles prosess for å skape en sterkere klynge/region. Etter en treg start endret klimaet seg fullstendig da styreleder for Arenaprosjektet entret rommet på ettermiddagen Østfoldforskning 7

14 og kunne proklamere at NCE-søknaden var godkjent. Etter første samling var flere dog kritiske til det de opplevde som prosessledelsens manglende engasjement, og det ble bemerket at det var for slapt. Scenarioer september 2009: Den første av de fire hovedsamlingene i første fase med utvikling av scenarioer for energimarkedets utvikling. Det var usikkerhet rundt de konkrete oppgavene og enkelte anså scenarioene for å være for lite treffsikre. Den største gevinsten bedriftene rapporterte om i ettertid var muligheten til å bli kjent med de andre aktørene og starte prosessen med å utvikle nødvendig tillit mellom seg imellom. Handlingsalternativer desember 2009: Basert på scenarioene fra forrige samling ble det sett på muligheter og diskutert frem forslag til felles prosjektideer. Ideen om en nasjonal konferanse i Halden ble fremsatt i denne samlingen, og siden realisert gjennom Fremtidskonferansen våren Visjon og mål februar 2010: Denne samlingen ble av flere karakterisert som entusiasmetreffet. Her ble det fokusert på fundamentet/verdigrunnlaget for nettverket, visjon og mål og tilbakemeldingene var at forståelsen for samarbeidet økte og at arbeidet ble mer målrettet. Klyngestrategi mai 2010: Dette var samlingen med færrest deltakere fra bedriftene og samtidig samlingen hvor hovedgrunnlaget for ny strategi for NCE ble utformet. Etter denne samlingen ble det et markant frafall av opprinnelige deltakere. Samtidig var denne nye fasen starten på interesse fra nye bedrifter som ikke tidligere hadde deltatt på samlingene. Tre nye bedrifter deltok på desembersamlingen og seks nye på aprilsamlingen. Smart, smartere, smartest desember 2010: Med basis i strategien var fokuset rettet mot forretningsutvikling og utforming av en handlingsplan. Smart Energy Markets ble definert som satsingsområdet og ledet dermed an til navneendringen til NCE Smart Energy Markets. Kvinnesatsingen NCE Smart Women er et resultat av initiativ fra denne samlingen. Vekst gjennom ny business april 2011: I samlingen ble det arbeidet med Smart Grid-løsninger og utrulling av smarte målere på Hvaler som et spesielt case. I forbindelse med denne samlingen ble det gjennomført en spørreundersøkelse hvor deltakerne også ble oppfordret til å kommentere positive og negative forhold ved prosessen. Formålet med evalueringen var å bidra til en positiv utvikling av foresightprosessen. i det videre vil noen funn fra evalueringen bli kommentert: Det ble gjennomført intervjuer med samtlige bedrifter som viste store avvik i oppfatningen til og utbyttet av prosessen for forskjellige bedriftsaktører. Den ene gruppen fortalte at de brukte prosessen til egen utvikling og at de så nye forretningsmuligheter. Aktørene i denne gruppen hadde generelt stor tiltro til at nettverket ville bidra positivt til utviklingen av forretningsmiljøet og bidra til å utvikle deres egen bedrift. Disse aktørene har opprettholdt engasjementet hele veien. Aktørene i den andre gruppen ga i større grad uttrykk for at de opplevde å falle utenfor prosessen. De kjente seg ikke igjen i scenarioene og opplevde ikke å se forretningsmuligheter. Disse bedriftene avsluttet sin deltakelse i prosessen etter de fire hovedsamlingene. Østfoldforskning 8

15 Samtidig ga flertallet klart uttrykk for en klart opplevd mangel på kommunikasjon fra NCE sin side som igjen ble reflektert over i bedriftenes opplevelse og forståelse av foresightprosessen. Det ble uttrykt ønske om at prosjektledelsen skulle prioritere bedriftene gjennom besøk hos den enkelte og gjennom dette delta i diskusjoner om behov og muligheter. En følge av dette var også uklarhet i forhold til forståelsen av organisering og styring av NCE og prosessen. I samlingen Visjon og mål besvarte prosessledelsen dette gjennom en egen presentasjon av NCEs organisering og styring, og gjennom et økt fokus på dokumentasjon i ettertid av prosessene. Evalueringen avdekket at aktørene ikke nødvendigvis skilte mellom foresightprosessen og NCE som prosjekt eller nettverk, i stedet ble prosessen på mange måter manifestasjonen av NCE for bedriftene. Den påpekte mangelen på kommunikasjon og informasjon førte til uro blant flere av bedriftene i forhold til de øvrige aktivitetene i NCE som de opplevde ikke å ha oversikt over og heller ikke nødvendigvis forståelse for. Omorganiseringen i prosjektledelsen i NCE ble bifalt av bedriftene med en forståelse av at dette innebar en dreining av fokus mot de områder som var bedriftenes hovedfokus; utvikling og vekst. Foresightprosessen har tilsynelatende endret NCE fra å oppleves som en forholdsvis lukket organisering til et mer åpent og tillitvekkende organ, hvor medlemmene har økt sin innflytelse. Prosessen har hatt en misjon i å koble aktører gjennom en systematisk prosess, noe som igjen har resultert i utvikling av nye samarbeidsprosjekter og konkret nyskaping. I prosessen har flere kommentert at prosessledelsen ble merkbart bedre underveis i forhold til å styre programmet og at de økte sin evne til å stille de rette spørsmålene underveis. På en måte kan man si at prosessleder og bedriftene vokste sammen underveis i prosessen. I den siste spørreundersøkelsen fremheves skapt stor entusiasme, vilje til å lykkes og skapt en fellesvisjon blant de positive sakene. Andre er gode prosesser, gode kundecase og navnebyttet. Blant de negative forholdene nevnes kan virke som NCE er til bare for noen få, manglende forpliktelser og mange Tordenskjolds soldater gjør mye hvor lenge?, men også for få store industripartnere, mangel på realisme og for lite fokus på bedriftene. Disse utsagnene fra bedriftene kan ses som konkrete innspill både i forhold til strategiutviklingen videre og til kommunikasjonen til og fra NCE. Som konklusjon kan følgende bemerkes (hentet fra kapittel 3.1): Gjennom foresightprosessen er det utviklet et samspill mellom flere av bedriftene og akademia som har bidratt til etableringen av konkrete forskningsbaserte prosjekter (ett eksempel på dette er RENERGIprosjektet Styr smart i Smart Grid med konsortiet Tieto, Morecom, Digital Xalience, NCE Smart Energy Markets, Statsbygg, IFE og Østfoldforskning). Det er også utviklet et samarbeid mellom bedrifter med innovasjonsaktiviteter og nyskaping som resultat. Fokuseringen av tema ser ut til å ha skapt økt interesse blant både bedrifter og industripartnere utenfor Østfold, og har gitt nettverket flere nye bedrifter å spille på i det videre arbeidet, samtidig som det fører til en avslutning av samarbeidet for andre bedrifter. De viktigste utfordringene fremover er mangelen på positiv respons på om prosessen bidrar til å gjøre den enkelte bedrifts strategi mer suksessfull, frafallet av kjernebedrifter i prosessforløpet og det faktum at antallet deltakende bedrifter i de konkrete prosjektene er lavt. Østfoldforskning 9

16 3 Bruk og resultater av virkemidler Det er i første rekke dialog og medvirkning, gjennom foresightprosessen, og kompetansemegling har vært de virkemidlene som har vært benyttet i dette delprosjektet i VRI Østfold. 3.1 Hvordan fungerte foresight som virkemiddel? Det etterfølgende er i hovedsak hentet fra rapporten Funn etter gjennomføring av en foresightprosess - Case NCE Smart Energy Markets (Østfoldforskning, OR.16.11) og det vises til den for bakgrunnsdata. Aktørene definerte under kick-off workshopen fem mål for den prosessen de skulle gjennom: Felles klyngestrategi for vekst og fornyelse Meisle ut de rette målene for fremtiden Prosess for å få til et forpliktende samarbeid Utvikle et innovativt miljø som kan ligge i forkant av markedet Bidra til at den enkelte bedrifts strategi blir mer suksessfull Funnene viser at flertallet av deltakerne oppfatter at de er på vei mot å nå de fire første målene. Den registrerte variasjonen i svar fra de som har deltatt over lengre tid kontra de som har kommet til på et senere tidspunkt, tilsier at dette er et tidkrevende og kontinuerlig arbeid. Den prosentvise fordelingen er forholdsvis lik mellom de som responderer at de er godt fornøyde og de som forholder seg mer nøytralt, og dette gir en usikkerhet som bør avklares ytterligere. Funnene viser videre at deltakerne er enige i at de ikke har oppnådd målet om at prosessen skulle Bidra til at den enkelte bedrifts strategi blir mer suksessfull. Er prosessen gjennomført på en slik måte at nettverket og aktørene har tjent på det? Er veien fremover klarere nå enn før? Er nye bedrifter med? Er de gamle bedriftene styrket i troen på at dette er riktig? Har nettverket posisjonert seg som følge av prosessen? Har prosess- og prosjektledelsen håndtert dette godt? Funnene viser at nye bedrifter kobler seg på, mens noen eldre kobler seg av. Dette kan ha sammenheng med utpekingen og klargjøringen av satsingsområder underveis i prosessen som gjør det enklere for bedriftene å se om dette er strategisk riktig for dem. Samtidig er det også slik at noen av kjernebedriftene har koblet seg av prosessen og da blir det også et spørsmål om det er dette er i tråd med NCEs ønsker har NCE endret seg for mye eller er det andre årsaker til at bedriftene frakobler seg. Var det riktig med foresight i NCE SEM? Målene er ikke nådd. Men det er et spørsmål om hvor viktige målene som ble laget av en mindre gruppe kjernebedrifter er, kontra selve prosessen hvor i første rekke bedrifter og akademia møtes, diskuterer tema og muligheter og utvikler strategier, aktiviteter og prosjektideer. Gjennom deltakelsen i foresightprosessen er det utviklet et samspill mellom flere av bedriftene og akademia som har bidratt til etableringen av konkrete forskningsbaserte prosjekter. Det er også utviklet et samarbeid mellom bedrifter med innovasjonsaktiviteter og nyskaping som resultat. Fokuseringen av tema ser ut til å ha skapt økt interesse blant både bedrifter og industripartnere utenfor Halden og gitt nettverket Østfoldforskning 10

17 flere aktører å spille på i det videre arbeidet, samtidig som det fører til en avslutning av samarbeidet for andre bedrifter. Prosessen har bidratt positivt til resultater i form av spisset strategi for nettverket, konkrete prosjekter og økt antall nye bedrifter som deltar basert på forretningsmessige valg. Videre har formen økt kjennskapen og tilliten mellom de forskjellige aktørene. De viktigste utfordringene er mangelen på positiv respons på om prosessen bidrar til å gjøre den enkelte bedrifts strategi mer suksessfull, frafallet av kjernebedrifter i prosessforløpet og det faktum at antallet deltakende bedrifter i de konkrete prosjektene er lavt. 3.2 Hvordan fungerte kompetansemegling og mobilitet? Gjennom arbeidet ble virkemidler som kompetansemegling og mobilitet koblet inn der det åpnet seg muligheter. Kompetansemegling og mobilitet var to selvstendige prosjekter i VRI Østfold som delprosjektet Samspill Arena/NCE trakk inn ved behov. Kobling mot virkemiddelet mobilitet ble ikke koordinert gjennom dette delprosjektet. Noen betraktninger rundt kompetansemegling presenteres i det etterfølgende. I samband med de større søknadene særlig rettet inn mot RENERGI-programmet, ble kompetansemegling spilt inn fra VRI. Resultatet av dette var kobling til kompetente energiforskere fra blant annet IFE som fikk et ansvar for å kjøre søknadsprosessene sammen med bedriftene, samt noe finansiering av disse prosessene. Ved promotering av virkemidlene i delprosjektet er erfaringen at ble det enklere å avtale og gjennomføre KM-møter med IT-bedriftene i nettverket. I alle møtene med enkeltbedrifter er meglerne blitt møtt med positiv interesse, men det har vist seg vanskelig å avdekke muligheter hvor bedriften har ønsket å gå videre. Nærings-PhD ble også promotert inn i nettverket. Dette resulterte i et pågående PhD-løp rettet inn mot utvikling av et system for å predikere og håndtere energibruk basert på prissignaler fra markedet. PhDkandidaten er ansatt i en av kjernebedriftene. Det ble i en fase diskutert å gjennomføre nettverksbasert kompetansemegling etter Vestfoldmodellen med sikte på prosjektideer utenfor hovedsatsingene til NCE. Dette ble avbrutt da NCE ønsket fullt fokus på hovedsatsingene i denne perioden, og disse utviklingsprosessene ble gjennomført innunder rammen av foresightprosessen. Østfoldforskning 11

18 4 Referanser Johansen, F. R., Funn etter gjennomføring av en foresightprosess - Case NCE Smart Energy Markets, OR.16.11, Østfoldforskning AS 2011 Onsager K. og Sæther B., Kunnskapsøkonomi og klynger - En analyse av kunnskapsintensiv klynge i industribyen Halden, NIBR-rapport: 2003:4 Skønberg, S. V., Handlingsgrunnlag, integrering og omstilling, AR , Østfoldforskning AS 2011 Østfoldforskning 12

19

20

21