Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Kandidat-ID: 9410 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 UT-113 H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 UT-113 H15, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Emnekode UT-113 Vurderingsform UT-113 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :15 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section 1 1 OPPGAVE UT-113 forside Emnekode: UT-113 Emnenavn: Utvikling, miljø og samfunnsendring Dato: 18. Desember 2015 Varighet: 5 timer Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 2 av 11

3 2 OPPGAVE UT-113 H15, oppgave 1 Oppgave 1: Besvar a) eller b) a) Hva menes med den demografiske overgangen? Diskuter relevansen av denne modellen for diskusjoner om overbefolkning. b) Forklar forskjellene mellom ekstern og intern migrasjon og mellom frivillig og tvungen migrasjon. Hva er de viktigste årsakene til og effektene av migrasjon fra det globale Sør til det globale Nord? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave B: "Forklar forskjellene mellom ekstern og intern migrasjon, og mellom frivillig og tvungen migrasjon. Hva er de viktigste årsakene til og effekten av migrasjon fra det globale Sør til det globale Nord?" Migrajon som begrep Da mennesket vandret rundt på jorden for år siden var det som jegere og sankere. Siden den gang har mennesket alltid flyttet på seg i søket etter nye oppdagelser, etter bedre ressurser og etter et frivillig ønske om et bedre liv. Mennesket har også blitt jaget vekk, truet og tvunget vekk fra hjemmene sine, der både hele samfunn og enkeltindivider var blitt forflyttet fra et sted til et annet. Hva er migrasjon, og hvordan påvirker dette det globale bildet i dag? Dette vil i oppgaven bli drøftet, der både årsaker og konsekvenser av migrasjon vil bli lagt frem. Hvor flytter folk, og hvorfor? Migrasjon vil i denne kontekst bli sett på som enkeltindividers, familier, grupper eller hele samfunns forflyttning fra en arena til en annen, på permanent eller upermanent basis og over en kort eller lengre tidsperiode. Denne definisjonen viser ikke om migrasjonen er frivillig eller under tvang, dette vil bli drøftet senere i oppgaven. Det er viktig å merke seg at migrasjon også gjelder turisme. Oppgaven i tillegg til dette gi en utgreing i hvor migrasjon skjer, og i hovedsak vektlegge hvorfor migrasjon er aktuelt og hva den nasjonale og globale konsekvensen av dette er. Siden migrasjon har forekommet helt siden menneskets opprinnelse vil denne oppgaven bli avgrensen tidsmessig med fokus på nyere til; dette omfatter deler av kolonitiden fra 1500-tallet og opp mot den industrielle revolusjon på 1700-tallet, og frem til i dag. For å forstå hvor migrasjon skjer blir begrepene globale Sør og globale Nord brukt. Dette viser til et skille i verdensbildet, der en skillelinje går på tvers av kloden (ca fra øvre grenser av Mexico, gjennom middelhavet og opp til kina) som deler den nordlige halvkule fra den sørlige, med fokus på vestlig velstand og vestlig hegemoni i det globale Nord; det Australske kontinentet er også med i begrepet globale Nord, da de står tett opp mot vestlig standard og styringssett. Migrasjon: er gresset grønnere på den andre siden? Ekstern og Intern UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 3 av 11

4 For å forstå migrasjon må en se nærmere på hvor folk flytter. Dette blir ofte sett på som intern eller ekstern migrasjon.i drøftingen av hvor og hvorfor migrasjon skjer vil det globale sør bli brukt som utgangspunkt. Intern migrasjon er noe som skjer innad i de territorielle grensene til et land eller område, og er tett knyttet opp til urbanisering av byer. Her er det forflytninger over kortere avstander, gjerne med en forflytning fra rural til urbane områder. Dette blir ofte gjort på frivillig basis, der forflytning fra rural til urban ofte er en søken etter et bedre liv; berepet frivillig migrasjon vil bli drøftet senere i oppgaven. Ofte vil en slik intern migrasjon være på grunnlag av sentralisering, der landsbyer og samfunn i det globale sør søker sammen. Sesongarbeidere er et eksempel på både intern og ekstern migrasjon, der arbeidere i en landsby gjerne forflytter seg etter arbeid; da særlig innen jordbruket, enten innad eller utad hjemmlandet. Mossisstammen i Burkina Faso er et godt eksempel på dette, der flere av landsbyens menn ofte reiser ned til Elfenbenskysten for å være med på innhøsting av kakaobønner. I dette tilfellet er migrasjonen ekstern, noe som vil si at forflyttningen skjer ut av landet eller et bestemt området. Dette er tydelig også innen urbanisering, der store byer kan være utad landegrensene, eller på et annet kontinent. Ekstern migrasjon fra det globale sør til byer eller land i det globale nord er en økende tendens. Frivillig og Tvungen Årsaken til at migrasjon skjer er mange. Til tross for dette blir det brukt to begreper som forklarer måten migrasjon skjer på: tvungen og frivillig migrasjon. Frivillig migrasjon blir gjerne sett på som en pull-faktor (dra-faktor), der det er noe positivt som drar deg til et bestemt sted. Dette er gjerne økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer. Som tidligere nevnt er sesongarbeidere et eksempel, dette er også en frivillig form for migrasjon, der arbeidsmulighetene og en økonomisk faktor gjør at en ønsker å forflytte seg fra et område til et annet. En kan gjerne se på frivillig migrasjon som en måte mennesker "søker lykken" på, der land, områder eller byer har flere tilbud og muligheter enn det som finnes på hjemmestedet. Turisme er også et eksempel på frivilig migrasjon. Dette er både for en kortere eller lengre periode, og det er en økende trend, der det var 50 millioner turister i 1950 mot 800 millioner turister i Dette er ofte sesongbasert, og både for en kortere eller lengre preiode. Nordmenn som flytter ned til Spania i vinterhalvåret representerer turisme med en mer permanent basis. Frivillig migrasjon er altså alle faktorer som tiltrekker eller drar en til et sted. En økende globalisering kan være en årsak til en økt turisme, men også til en genrell økt migrsajon på verdensbasis. Dette vil bli videre drøftet i senere avsnitt. Tvungen migrasjon kan ses på som en push-faktor (dytte-faktor) som skyver folk vekk fra hjemmstedet sitt, mot deres vilje. Dette kan være flere årsaker, der blandt annet krig og statskollaps er en faktor som kan tvinge folk til å migrere. Ofte vil jo et ønske om å forlate en krigssone skje av egen vilje, men det blir utløst av en faktor som ikke gir aktører et valg. Mangel på ressurser som mat er også en kjent push-faktor som tvinger enkeltindivider og hele samfunn ut i søket etter et bedre liv. Et meget kjent eksempel på tvungen migrasjon finner en i Afrika under kolonitiden. Dette er en av de største folkeforflytningene i historien, der rundt 20 millioner afrikanere ble utsatt for tvungen migrasjon eksternt over til det Nord- og Sør-Amerikanske kontinentet. Fra Sør til Nord- årsak og konsekvenser Det Globale Nord og Sør UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 4 av 11

5 Migrasjon har foregått ulikt i det globale sør og det globale nord. Dette er ikke en sammenfallende prosess, de har foregått på ulik måte og på ulik tid. Som nevnt over har det globale sør allerede på 1500-tallet fått en enorm ekstern migrasjon, påtvunget av det globale Nord. Migrasjon har i større grad blitt knyttet sammen med urbanisering og industrielle utvikling, da gjerne med fokus på vestens industrielle revolusjon på tallet. I vesten skjedde det en rolig overgang fra det rurale til det urbane, der en frivillig migrasjon kom som følge av en økende industrialisering. Dette var en rolig og stabil prosess, som utviklet seg på en helt annen måte enn det som skjer i det globale sør i dag. Til tross for store forflytninger på grunn av kriger, sult og søken etter et bedre liv, ser en en sentraliseringstendens i det globale nord samtidig med industrialieringen. Migrasjon i nåtiden i det globale nord har fått et skifte, der en ser en økende tendens av forflyttning fra urban til rural, og ikke motsatt. Det globale nord har fremdeles flere storbyer og urbanisering, der flere storbyer på den nordlige halvkule som New York, London og Tokyo danner et globaliseringbelte, med store forflytninger av økonomi, kultur, religion og mennesker. Det globale sør har i motsetning til det globale nord utviklet seg annerledes. Et arv fra vestens koloniherredømme i sør viser til en utvikling i migrasjon som skiller seg fra nord. Svake kolonistater som var tømt for ressurse og menneske begynner først i mer moderne tid å urbanisere seg, får en folkeforflytning fra rural til urbam, og få en migrasjon fra det globale sør til det globale nord. Det globale sør har fått et søk etter å utvikle seg i vestlig standard, både med en sterk arv fra kolonitiden og en økende globalisering. Dette fører til en ekstrem migrasjon i form av urbanisering. Mennekser strømmer inn til store byer i jakten på et bedre liv, og det er en økende tendens i verdensbildet at flere stormetropoler og millionbyer nå er i det globale sør, og ikke i det globale nord som tidligere. Ekempelvis kommer Mexico City frem, der byen har økt med nesten 20 millioner på bare noen tiår. Det er i tillegg til urbaniseringstrenden internt i hele det globale sør, en tendens der migrasjon fører flere og flere til byer og land i det globale nord. Den vestelige standarden blir sett på som et lysende forbilde for mange i det globale sør, der økende globalisering fremmer vestens levemåte og standard som mål for mange. Dette gir utslag i migrasjon fra sør til nord. Hvorfor Flytte? Det er flere årsaker og faktorer som ligger til grunn for migrasjon. Flere av dem er nevnt i avsnittene over, som turisme og tvungen migrasjon. I det globale sør er det som tidligere nevnt urbanisering en stor del av migrasjonsprosessen, der folk flytter fra rurale strøk inn til urbane. Denne prosessen har mange årsaker, der økonomi kanskje står frem som den sterkeste. Et bedre økonomisk grunnlag finnes i byer i forhold til på landsbygda. Særlig arbeid og marked er viktig for å forstå hvorfor mange migrerer til byene. Mangel på arbeidplasser i rurale strøk gjør at mange får bedre økonomi av å flytte inn til byene. Tendensen er unge menn som står høyest på migrasjonstoppen, da med fokus på et bedre liv og en modernisering i byen.i tillegg til arbeid er det også bedre helsetilbud og utdanning i byene. I det globale sør er gjerne disse etter vestlig standard, som regel fra imperialismen og kolonialismens tid. Vestens påvirkning på det globale sør er vitig for å forstå hvorfor så mange bytter ut det rurale for det urbane, der man helt tydlig ser globalisering og et ønske om homogenisering med vesten og det globale nord som mål. Det globale nord er også et ønske for mange, og en ser en tendens til økende migrasjon fra sør til nord. Globalisering er et sterk virkemiddel i denne migrasjonen, der den fører flere aspekt i verden som økonomi, kultur, religion og politikk tettere sammen. Eksempelet med globalisering som et tog er passende, enten er du på toget, eller så er du ikke. Store deler av det globale sør har et ønske om å være på toget, og gjerne på UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 5 av 11

6 toget som bringer dem rett inn i vestlig levemåte. Her igjen kommer eksempelet med sesongarbeidere inn, der individ i det globale sør gjerne drar til det globale nord for å ha arbeid i sommerhalvåret. Effekter og Konsekvenser av Migrasjon Migrasjon har ofte store konsekvenser både for stedet som blir forlatt og stedet som blir bosatt. I det globale sør får migrasjon flere konsekvenser i form av urbanisering og rural-urban forflytning. Det skjer en raskt økende urbanisering i sør, der flere søker lykken i byer. Den raske befolkningsveksten av innflyttere gir en skjevhet i fordeling av arbeid. Med en stigende befolkningsvekst vil ikke arbeidsmarkedet holde tritt, der dette ikke stiger parallelt med hverandre Dette fører til mye arbeidsledighet, men også til såkalte uformellearbeidsplasser, som skopusser og gateselger. Migrasjon i form av turisme skaper ofte flere arbeidplasser (innen resturanter, transport, underholding o.l) og er med på å jevne ut den permanente migrasjonen ved urbanisering med flere arbeidplasser. Utviklingen som skjer i byene skjer for fort til å holde tritt med andre faktorer, der migrasjon utvikler seg mye raskerere enn andre sektorer som industri. Igjen ser en tendenser til vestlig standard, der flere land i det globale sør ønsker å utvikles like raskt som vesten. Problemet i dette ligger i vestens langsomme utvikling under den industrielle revolusjon, der industri og migrasjon/urbanisering skjedde gradvis og parallelt. I det globale sør skjer utviklingen for raskt, og migrasjonen fra rural til urban er for sterk. Altså ser en at en økende migrasjon skaper konsekvenser for utviklingen i et land og i byene. Som tidligere nevnt er også helse- og utdanningssektorene en årsak til migrasjon. En økende pågang til helse og utdanning i byene gir også en opprustning og et bedre tilbud av disse i det urbane i forhold til det rurale. Det globale nord står igjen frem som forbilde innen helse og utdanning, og mye av migrasjonen som skjer eksternt skjer på grunnlag av ønske om høyere utdanning på et vestlig nivå. En tydelig konsekvens av migrasjon skjer ved tapping av innbyggere og fokus på det rurale. Den økende migrasjonen fører til et lavt befolkningstall i periferi og rurale strøk, og det blir en skjev arbeidfordeling innen den økonomiske sektoren, da arbeidkraft forsvinner. Til tross for dette er det en økende tendens i økonomisk overføring, fra det urbane til de rurale. Individer som arbeider i byen sender over penger og valuta til familen i rurale strøk, noe som gir en økonomisk skifte og en økende velstand i flere rurale områder. Dette er en økende trend både i intern migrasjon i sør, og en ekstern migrasjon fra sør til nord. Til tross for en økonomisk skifte blir ikke offentlige tilbud og sektorer prioritert i rurale strøk, der typisk infrastruktur er mye bedre vedlikehold i det urbane. Igjen kommer konsekvensen av migrasjon frem, der trykket på offentlige sektorer er så stort i storbyene at fokuset blir rettt mot dem, og ikke en rettferdig fordeling av ressursene. Globalisering er både årsak og konsekvens av migrasjon. En økende globalisering har skjedd i nyere tid, da mennesker, tanker, ideer, religion, kultur og politikk knyttes tettere sammen ved hjelp av transport og teknologi. Dette fører til homogenisering, altså et ønske om å være like. Globalisering fører til migrasjon, som igjen fører til mer globalisering. En annen dirkete konsekvens av migrasjon er tapping av ressurser og miljøødelegelser. Store folkeforflytninger inn til byer krever store areal med bosettelse, og ofte går dette utover naturen, der den både blir brukt til produksjon og utvikling i byer, eller regelrett kuttet bort for å få plass til en voksende bystruktur. Sumatra i Indonesia viser hvordan store forkleforflytninger skapte en enorm miljøødeleggelse, ved at over 2 millioner hektar med regnskog ble hugget ned. Migrasjon, en løsning eller et problem? I denne oppgaven har det blitt vektlagt å se på ulike former for migrasjon, og hvorfor migrasjon skjer. Det har blitt vektlagt årsaker og konsekvenser av migrasjon, med fokus på å finne ut hvordan dette har formet det UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 6 av 11

7 globale sør og nord. Migrasjon foregår i flere former, med fokus på tvungen og frivillig migrasjon. Dette skjer innenfor en intern eller ekstert ramme, da gjerne adskilt mellom det globale sør og det globale nord. Migrasjon fra det globale sør til det globale nord er en økende trend, og har en tett sammenkobling med utvikling og urbanisering av land i det globale sør. En viktig faktor er søket etter vestlig standard og levemåte, noe som har hengt igjen helt fra kolonitiden med vestlig hegemoni, men som også i nyere tid har blir påvirket av en økende globalisering. Migrasjon er viktig for utvikling av land, og det bidrar med ressurser, kunnskap og mennesklig arbeidskraft, både når det forflyttes internt eller ekstert. Det er flere positive og negative konsekvenser med migrasjon, og der et verdens som kommer stadig tettere kan se på en økt folkeforflytning som en løsning eller et problem. Uansett form eller årsak er migrasjon med på å skape en økt globalisering og en deling av felleskapet, som knytter verden tettere sammen gjennom mennesker. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 7 av 11

8 3 OPPGAVE UT-113 H15, oppgave 2 Oppgave 2: Besvar a) eller b) a) Beskriv de rådende tilnærmingene til utvikling (moderniseringsteori, avhengighetsteori og alternativ utvikling), hvordan de har blitt brukt og hvordan de kritiseres. b) Hva menes med bærekraftig utvikling? Presenter ulike syn på hvorvidt jorda tåler våre krav til økonomisk vekst. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave A: " Beskriv de rådende tilnærmingene til utvikling (moderniseringsteori, avhengighetsteori og alternativ utvikling), hvordan de har blitt brukt og hvordan de kritiseres." Utvikling er en naturlig prosess som skjer på alle arena og aspekt i den moderne verden. Det er en nødvendighet, og skjer ofte av naturlige årsaker, men kan og bli presset frem, da gjerne med tanke på utviklngen i et land. For å forstå utvikling i dag har det siden 1950-tallet blitt vektlagt ulike tilnærminger til utvikling. Disse har ulike teorier og strategier under seg, som forklarer årsaker, krav og konsekvenser av utvikling, på ulike måter. Denne oppgaven vil vektlegge de rådende tilnærmingene til utvikling, da med fokus på Klassisk tilnærming, Radikal tilnærming, Historisk-Empirisk tilnærming og Alternativ tilnærming. Videre vil det bli drøftet ulike teorier som går inn under de ulike tilnærmingene, da med et kritisk syn på hvor operative og reelle de er i forhold til utviklingen av et land eller samfunn. Utvikling vil i denne oppgaven bli sett på som en prosess som gir enten positiv eller negativ endring. Dette må settes opp mot underutvikling, som vil bli definert som prosesser som fører til stagnasjon eller negativ utvikling. Oppgaven vil basere seg på at utvikling er positivt, underutvikling er negativt. For å forstå utvikling er det viktig å se at begrepet utvikling er tett knyttet opp til vestlig standard, da dette også er et vetlig begrep. Som nevnt tidligere er dette tilnærminger og teorier som oppstod på 1950-tallet, og det er dette som vil avgrense oppgaven i tid, fra 50-tallet og frem til moderne tid. Tilnærmingne og teoriene vil bli vektlagt innen rammen det globale sør, som er utviklingsland i Afrika, Sør-Amerika og deler av Asia. Det er viktig å påpeke at tilnærming og teori ikke er synonymt med hverandre, der tilnærminger er et overordnet begrep som ulike teorier kategoriseres under. Utviklingsstrategier er den praktiske tilnærmingen av en teori, altså hvorden den blir satt ut i live eller målt. Tilnærminger og Teorier Historisk-Empirisk tilnærming Denne tilnærmingen baserer seg på nettopp en historisk-empirisk studie av utvikling. Empiriske case-study viser hvordan utvikling skjer innad i et land, og at dette ikke er en universell utvikling. Hvert enkelt case-study UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 8 av 11

9 er unikt, men kan godt ha lignende trekk med andre studier. Dette setter gjerne inn i en historisk sammenheng, der studier av utvikling som har skejdd i tidligere samfunn blir brukt til å sammenligne utvikling som skjer i dag. Et godt eksempel på en historisk-empirisk tilnærming er forskeren Friedmanns kjerne-periferimodell. Denne modellen viser en utvikling i fire stadier, fra tidlige før-kolonialistiske adskilte samfunn med selvberging som hovedfokus, til utviklingen av sentraliserte og urbaniserte samfunn med en "hovedstad" som var økonomisk og politisk sentrum, med små fosteder rundt som fungerte som en forsyningslinje inn til hovedstaden. Dette var en sammenkobling av agglomerasjon, der varer, produksjon og marked ikke måtte ligger for langt unna hverandre med tanke på transport og infrastruktur. Denne modellen brukte Friedmann til flere studier av hvordan byer og samfunn utviklet seg, og til tross for at den ikke var universell og passet inn i alle utviklingsmuligheter ga den et gjennomgående bilde av hvordan historisk-empirisk tilnærming kunne brukes for å forstå utvikling. Klassisk Tilnærming Klassisk tilnærming har to hovedteorier under seg, modernistisk og ny-liberal. Modernistisk teori danner grunnalget for utvikling i modernisering og industrialisering. Dette kunne kun skje via et fritt marked, uten statlig kontroll og monopol. Staten skulle på sin side kun bidra med subsidier og støtte for å gi kapital til en utvikling innen industri. Kapital var viktig, og selve grunnlaget for utvikling. Utviklingen som kom via industrialisering kan i forskeren Rostow ses på som 5 utviklingstadier innen moderniserinsteorien. Stadie 1: Dette var et tradisjonelt samfunn, som ikke var industrialisert eller modernisert. Her var det ingen kapital eller investering. Stadie 2: Dette var en forbereding til industrialisering og modernisering, der ulike statlige sektorer som utdanning, helse og infrastruktur ble rustet opp. I tillegg skulle det komme statlig støtte i form av kapital for at en rik elite kunne starte investering i industri. Stadie 3: Dette er selve "take-off" der industrialiseringen nå foresgår for fullt, og utvikler seg. Denne fasen tok gjerne flere tiår Stadie 4: Stabiliseringsfasen. Her er industrien på topp og har en jevn avkastning, samt en forbedring av teknologi og industri. Stadie 5: Denne fasen kan en se på at dagens samfunn er i, nemelig en bruk-og-kast fase. Her er det massekonsum, høyt forbruk og avansnert industri som danner grunnlaget. Staten er nå fult utviklet. Disse fasene danner grunnlaget for et utviklet stat. Kritikk av denne er at den er altfor universell, og vanskelig å følge. Det er i svært få land at en statlig støtte på et nasjonal nivå har først til en industrialisering. I flere tilfeller; som USA's industrialisering av de fire tigre i Asia, viser til at det må kaptial og subsidier utenfra som at en stat skal gå gjennom alle utviklingsfasene. Dette fører heller ikke til en jevn utvikling, der moderniseringsteorien fører til et større skille mellom fattig og rik. Opprinnelig var ideen at det fult utviklede samfunnet skulle føre til en "sprinkle-down"-effekt, som gjorde at overklassen etterhvert skulle spre rikdommen, industrien og moderniseringen til de lavere sjiktne i samfunnet. Dette kritiseres sterk, da det er svært få reelle eksempler som viser til at dette systemet har fungert. Ny-Liberal teori danner grunnlaget for utvikling i at den statlige aktøren skal fjernes helt fra den økonomiske sektoren i samfunnet. Her skal det være et ekstremt fritt marked, som ikke er statlig styrt, med der UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 9 av 11

10 privatpersoner står for den økonomsiek styringen av marked og økonomi. Den privateide sektoren skal styres av en rik elite, som har kaptial til å ivestere i industrialisering og modernisering. Dette skulle føre til en økt utvikling i samfunnet. Denne teorien ble satt i live av Margaret Thatcher i Storbritannia, der alle offentlige sektorer foruten utdanning ble solgt på det private markedet. Dette førte til totalt sekularisering av stat og økonomi. Konsekvensen av dette ble et sterkere klasseskille, da reformer som ble iverksatt av private aktører gjorde flere arbeidsledige og gjorde at en stor andel av sivilbefolkningen fikk lavere lønn og dårligere tilgang til de nå "ikke-offentlige" sektorene. Denne teorien kritiseres også fordi den ikke skaper en utvikling til det positive for allmennheten, og at det er vanskelig å ha kontroll på det priate markedet. Uten statlig kontroll er det et skjørt system,som lett faller hvis det er et dårlig verdensmarked. Denne teorien er også for universell og determenistisk, det er ikke alltid at en sekularisering av stat og økonomi gir et sterkt og stabilt privat marked. Radikal tilnærming Under radikal tilnærming ligger avhengighetsteorien. Denne teorien ser på som en avhengighet av verdensmarkedet og andre stater som en stagnasjon i utvikling. Utvikling skal komme av industrialisering og modernitet, men ikke på bakgrunn av en avhengighet av eksterne aktører. Her skal utvikling kommen intert eller innad i landet, og de skal vende seg bort fra utryggheten på et ustabilt verdensmarked. Her er det statlig kontroll og monopol som er viktig for utvikling, og dette ses klassiske eksempler på i Latin-Amerikanske land, som så på USA's makt på verdensmarkedet som en usikker faktor. Faren for en dominoeffekt ville bli for stor, og utvikling lå kun trygg hvis det var en solid industrialisering og modersniserinbase som grunnmur innad i landet. Denne teorien blir kritisert for et lite gjennomførbart taktikk, der det i den globale verden i dag ikke er mulig vede seg bort fra markedet. Et brudd med markedet vil ikke være mulig, da det omspennende verdensmarkedet har både dirkete og indirekte kontroll på industrialisering, og da også utvikling. Alternativ tilnærming: Alternativ tilnærming er også en alternativ teori, der utvikling ikke skal komme fra den klassiske ovenfra-ogned utviklingen (typisk "sprinkle-down" i moderniserinsteorien) men heller nedenfra-og-opp. Her er det lokalsamfunnet som skal danne grunnlaget for utvikling, der det skal skje gjennom en sterk grunnmur nedenfra, som skal danne utvikling og modernisering for et land. Lokalsamfunnet skal ikke ha storskalaindustri, men heller fokusere på agrart arbeid og småskala produksjon av varer. Staten skal kun komme med subsidier, men det er ikke et sterkt klasseskille eller en sterk statsmakt på toppen som danner grunnlaget for utvikling. Til denne teorien kan en se mikrofinans som en vikig faktor, der organisasjoner som IDA (International Development Association) gir gunstige ikke-interesserte lån og bistand til småskala produksjon av varer; dette gjelder ofte den kvinnelige delen av befolkningen, som i flere u-land driver produksjon av varer i hjemmene sine. Denne teorien kritiseres som altfor lite holdbar, der det er vanskelig å utvikle en stat som ikke er samordent eller samlet under en stat. Utvikling går gjerne tett sammen med industri, og det er vanskelig å få en utviklingsprosess uten dette. Utvikling og Teori UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 10 av 11

11 Denne oppgaven har prøvd å danne et bilde av de ulike teoriene, og hvordan disse har blitt brukt i ulike land, men hovedfokus på det globale sør, men også i det globale nord som Storbritannia. Utviking i dag kan ses på som en forbedring av lands kapasitet, og som fører med seg positive endringer. Som sett i oppgaven er det flere teorier som på ulik måte skal danne et grunnlag for utvikling. Disse opererer på ulik måte, og det er vanskelig å kunne måle effekten av hver enkelt teori.til tross for disse hovedtilnærmingene innen teorier er det flere andre måter som stater tror er den gunstigste måten å få til utvikling på. Et trekk ved alle tilnærmingen og teoriene er at ingen av dem er universelle og kan brukes som standard på alle land. Hvert enkelts lands utvikling er avhengig av flere faktorer enn det som står beskrevet i hver teori, og kan derfor ikke brukes synonymt om utvikling i alle land. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 11 av 11