Kommentar side 2 Bidragsgjeld i millionklassen. Vaksen moro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentar side 2 Bidragsgjeld i millionklassen. Vaksen moro"

Transkript

1 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 04 fredag Gratis Kulturen lyser i Ørsta Det er i Volda at pæra har gått Kommentar side 2 Bidragsgjeld i millionklassen SKYLDER 4, 4 MILLIONER: Over halvparten av de bidragspliktige i Volda og Ørsta betaler ikke barnebidrag. - LURERI: - Vi har eksempler på betalingsdyktige folk som ikke har gjort opp for seg på ti år. De prøver å lure seg unna, sier leder i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten. SIDE 3 Hjem igjen til slippfest Hovdebygdas største hip hop-sønner, Side Brok, slipper den første plata si på Rust i Ørsta. SIDE 8 OG 9 Foto: Kjersti Busterud Foto: Borghild Berge Foto: Kjersti Busterud Foto: Kjersti Busterud Vaksen moro Rundstykkebaking, trim og handarbeid gjer kvardagen til ein leik for dei eldre på dagavdelinga på Legeloftet. Og no har dei starta songkor. SIDE 10 OG 11 Nytt skitrekk Ørsta Skisenter AS planlegger ny barnebakke og nytt skitrekk på Bondalseidet. Bakken skal ligge vest for den eksisterende heisen, nederst i anlegget. SIDE 6

2 2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Uansvarleg Altfor mange bryr seg ikkje om sine bidragsplikter. Mellom ti og tjue prosent av alle bidragspliktige har vesentleg gjeld. Det er skammeleg at så mange ikkje vil betale, for det er først og fremst barna som lir under dette. Ein skal likevel vere forsiktig med å ta det for gitt at det alltid er viljen som ikkje er til stades. I mange tilfelle er det evna det skortar på. Bidragsplikt kan vere ei tung bør. Mange etablerer ny familie etter eit samlivsbrot, og bidragsplikt kan då gjere familieøkonomien svært trong. Ikkje alle føler at dei får hjelpe til med så mykje anna enn pengar heller, ettersom samveret med barna kan vere ganske avgrensa. Motivasjonen for å betale kan verte tynnslitt. LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - fredag Barnebidragsreglane vart endra i fjor haust. Bidraget skal no reknast ut frå nye satsar for forbruksutgifter, og partane kan lage private avtalar seg imellom. Ved usemje skal det offentlege lage avtalen mot gebyr sjølvsagt. Det har vist seg at det er ved private avtalar at betalingsproblema er mest utbredt. Det tyder på at reglar som skulle gjere det enklare og meir rettvist for båe partar, verkar mot si meining. Sviktande betalingsvilje går hardt utover eineforsørgjaren og barna. Å ikkje ha økonomisk evne til å betale bidrag er i det minste ei ærleg sak. Men at velståande menneske freistar å vri seg unna ansvaret, er rett og slett forkasteleg. Det er også utruleg at systemet ikkje har gjort meir for å demme opp for slike problem. Det burde finnast meir effektive måtar å straffe slike på, som til dømes å gjere ubetalte bidrag rente-berande eller trekke bidraget direkte frå løna. Bidragsordninga har vore grunnlag for konflikt i årevis, og ofte er det knytt til samver. Ved samlivsbrot får mor omsorgsretten i dei fleste tilfella, og far blir bidragspliktig. Kvinner har generelt lågare inntekt enn menn, og eineforsørgjarar har heller ikkje så lett for å ta heiltidsjobb. Dei blir derfor svært avhengig av at far tar ansvar og betalar bidraget som han skal. Det betyr at manglande betaling får størst konsekvensar for aleinemødre. Det var kvinner si velferd ein hadde i tankane den gongen bidragsordninga kom i gong. Det skulle gjere kvinner mindre økonomisk avhengige av menn. No som kvinnedagen nærmar seg, kan det passe å gjere seg tankar om dette. Hvor mange kultursjefer må til for Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Keth Øren å skifte ei lyspære? Den siste tiden har det gått hett for seg internt i Ørsta kommunes kultursektor. Viktige ting må fikses. Og viktige ting tar tid. Jeg tenker selvsagt på den såkalte kultursjef-striden. For de uinnvidde skal jeg gi en enkel oppsummering av sakens gang. Jostein Mo kunne en gang i tiden smykke seg med tittelen kultursjef. Dette var særdeles idylliske, ukompliserte dager. MEN SÅ bestemmer Mos nærmeste overordnede, Einar Muren, seg for at hans tittel oppvekst- og skulesjef ikke er til å leve med. Han vil være kulturog oppvekstsjef. - En ærlig sak, tenker sikkert mange. Men hva nå med stakkars Jostein Mo? Mo oppdager til sin fortvilelse at hans sjef plutselig også kaller seg kultursjef. Muren er nå kultursjefen til kultursjefen. Hvordan kan sjefen til kultursjefen være kultursjef? Og hvem skal nå ta seg av skule? En rask titt på Ørsta kommunes nettsider gir et oversiktlig svar. Kultursjef Muren skal ta seg av blant annet kultur og skule. Kultursjef Mo skal derimot ta seg av blant annet kulturskulen. Forvirret? Vent, det er mer. Ørsta kommune har også et Fagutvalg for oppvekst og kultur. Utvalgets leder er Aase Norunn Digernes. Er hun da oppvekst- og kulturleder? Og hva er forskjellen på en leder og en sjef? Er lederen underordnet sjefen? Og hvilken av kultursjefene er kulturlederens kultursjef? Viktige saker krever viktige av gjørelser. Viktige avgjørelser krever store ledere. Eller store sjefer, om man vil. Heldigvis har man Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, se eller ring tlf Tipstelefon: Tipsfaks: nok av dem i Ørsta kommunes kultursektor. Kultursjef Muren avgjorde mandag at kultursjef Mo ikke lenger kan kalle seg kultursjef. Eks-kultursjef Mo skal nå tituleres som leiar for kulturavdelinga. Kulturavdelingsleder. Hvorfor ikke kulturavdelingssjef? Problemstillinger av dette slaget har lenge hatt hovedprioritet i Ørsta kommunes kultursektor. Dette er kompliserte saker. Og kultursektoren har gått skikkelig til verks. Ting har tatt tid. Jeg forstår dem godt. Noe må de jo ha å henge fingrene i. Som bosatt i Volda, misunner jeg ørstingers kulturtilbud. Ørstingene har et respektabelt kinotilbud. Ørstingene har Rust. Her i Volda må vi nøye oss med et lasarett-telt av en bygdekino og ei studentkro ikke engang Sven O. Høiby ville frekventert oftere enn E-post: Nærnett: nernett.hivolda.no Illustrasjon: Maja Bugge ytterst nødvendig. Volda skulle gjerne hatt et dusin kultursjefer og kulturledere. Her hadde de virkelig hatt en jobb å gjøre. Ørstas kultursjefer, hele gjengen, kan hvile på laurbærene. Og krangling er en eldgammel, dog særdeles effektiv, metode for å slå i hjel tid. Kulturen lyser i Ørsta. Det er i Volda at pæra har gått. KEN KRISTIANSEN Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

3 Næravisa - fredag NYHENDE 3 Skylder millioner i barnebidrag Over halvparten av de bidragspliktige i Ørsta og Volda har gjeld til barneforsørgeren. KJERSTI BUSTERUD - Bekymringsfullt, sier leder i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten. - Manglende betaling går hardt utover eneforsørgerne, som må dekke barnets kostnader på egen hånd. Tall fra Trygdeetatens innkrevingssentral viser at 58 prosent av Voldas bidragspliktige har gjeld. I Ørsta er tallet 54 prosent. Til sammen skylder de 4,4 millioner kroner i barnebidrag. Stig Rusten er urolig over tallene. - Manglende innbetaling av bidrag er et stort problem, og problemet er voksende. Den nye bidragsordningen har forverret situasjonen, fordi færre aleneforeldre får forskudd på bidrag fra staten. Dermed er det den forsørgende part som får svi økonomisk når bidragene uteblir. Bidragsgjeld straffes Innkrevingsleder ved Trygdeetatens innkrevingssentralen, Eli Bolme, bekrefter at det kan være en vanskelig jobb å kreve inn pengene. - Mange reagerer ikke før namsmannen står på døra og skal selge huset. Innkrevingssentralen har mulighet til å trekke i lønn, trygdeytelser eller restskatt dersom man ikke betaler. De kan også ta utlegg i hus og bankkonto. Bidragspliktige som ikke betaler, samtidig som de har økonomisk evne til det, står i fare for anmeldelse og fengselsstraff. I fjor ble 48 personer anmeldt av Trygdeetaten for manglende bidragsbetaling. Verken lensmannen i Ørsta eller Volda har foreløpig behandlet anmeldelser i slike saker. GJELD: Mødre og fedre i Ørsta og Volda skylder til sammen 4,4 millioner i barnebidrag (Illustrasjonsfoto: Kjersti Busterud) Krever renter på bidragsgjeld - Det må bli slutt på at ubetalte bidrag kan brukes som et billig lån, mener leder for Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten. KJERSTI BUSTERUD Slik situasjonen er i dag, løper det ikke renter på ubetalte bidrag. Det vil derfor lønne seg å betale ned på for eksempel huslån, framfor å betale sine bidragsforpliktelser. - Denne praksisen er hårreisende. Folk blir premiert for å ikke betale det de skylder, sier Rusten. Bidragsytere som har gjeld fra flere år tilbake, vil reelt sett betale mindre enn hvis de hadde betalt i tide fordi verdien på krona synker. Samtidig vil barneforsørgeren motta et beløp av tilsvarende lavere verdi. - Dette er en stor politisk glipp. Når betalingsvilligheten er så li- ten som den er, er det tydelig at konsekvensene av å ikke betale er for små. Rusten foreslår et system der bidragsforpliktelser føres på skattekortet og trekkes direkte fra lønna, slik at gjeldssituasjoner ikke oppstår. Liten betalingsvilje For de fleste bidragsskyldige er ikke beløpene så store, og manglende innbetaling er ofte forårsaket av sommel og dårlig betalingsevne. Men 10 til 20 prosent har såkalt vesentlig bidragsgjeld. I følge Stig Rusten er årsaken til disse tilfellene ofte liten vilje til å betale heller enn begrenset evne. - Noen er ekstremt lite betalingsvillige. De betaler ikke i det hele tatt, og gjelda hoper seg opp. Vi har eksempler på folk som ikke har betalt barnebidrag på 10 år. Dette er mennesker med høy materiell levestandard, men som prøver å lure seg unna systemet. Flere søkere til videregående utdanning Søknadsfristen for ordinært opptak til videregående utdanning gikk ut på mandag. I Volda og Ørsta er det som i resten av fylket flere søkere i år enn i fjor. Sverre Hollen, assisterende fylkesutdanningssjef i Møre og Romsdal, sier at de hadde regna med dette. Det er ingen store overraskelser i forbindelse med årets skolevalg her i området. Det ser svært lyst ut for at de fleste får førsteønsket sitt. ISM Utslepp av klimagassar auka Frå 1991 til 2001 auka utsleppa av klimagassane karbondioksid og lystgass i Volda og Ørsta, medan utsleppa av metan gjekk ned. Jordbruk er det den største kjelda til utslepp i båe kommunar. På landsbasis auka klimagassutsleppa med elleve prosent. Dette viser tal berekna av Statistisk Sentralbyrå. KØ Ingen lokaler I sitt møte på tirsdag hadde planleggingsnemda for byggingen av ungdomshuset, Maurtua, fått inn to tilbud om lokaler som skulle diskuteres. Møtet endte med at begge tilbudene ble lagt vekk. Det ene forslaget var for dårlig og det andre var for dyrt. - Nemda kommer til å fortsette å jobbe med saken, forteller ordfører og leder for nemda, Ragnhild Aarflot Kalland. Fristen for nemda å legge ut et forslag er 1. april og budsjettforhandlingene i juni vil ha mye å si for utviklingen i denne saken, forteller hun. ES

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag Lærte å lære PÅ KURS: Pål Sindre Myklebust, Jan Olav Hoggen og Renate Oord lærer å lære (Foto: Anders Aanes). Hvordan orientere seg i en jungel av pensumlitteratur? Dette var spørsmålet studenter kunne få svar på under Lær å lære -kurset ved Høgskulen i Volda denne uka. ANDERS SANDBU Mandag og tirsdag ble det satt av i alt 15 timer til lærekurs ved høgskolen. Kurset arrangeres av Ringom-instituttet, som arbeider med opplæring og veiledning i motivasjon, læring, positiv tenkning og lederutvikling. Hensikten med kurset er å gjøre studenter og andre mer bevisst på hvordan de kan bli bedre og mer effektive i lese- og læreprosessen. Tankekart En sentral del av kurset går ut på å lære deltakerne å lage tankekart, eller mind-maps, over det de leser. Slik får man et tydeligere bilde av all informasjonen, og man forstår dermed helheten bedre, kunne kursinstruktør Asbjørn Ræstad fortelle. Et hovedmål er at det man lærer teoretisk skal kunne brukes ute i det praktiske liv, enten det er i studie- eller jobbsammenheng. Populært kurs Ræstad kunne fortelle at godt og vel studenter har deltatt på dette kurset siden begynnelsen i Men det er ikke bare studenter som har fattet interesse for Ræstads kurs: Innen næringslivet har ansatte deltatt på Lær å lære -kurset. Telenor er blant aktørene som aktivt har tatt i bruk mind-maps som en måte å jobbe på. - Bruk sansene Ræstad stilte spørsmålet: Hvordan få smak og lukt i notatene sine? Dette kan i følge kursinstruktøren gjøres ved å visualisere stoffet man leser. Ved å lage tegninger av notatene, er man med på å aktivere høyre hjernehalvdel. Dette er den kreative delen av hjernen, sombrukes blant annet til musikk, dans og dagdrømming. Det er mulig å ha det morsomt mens man leser, mente Ræstad. - Gjør noe annet På kurset ble det lagt vekt på hvor viktig det er å gjøre noe annet ved siden av jobben eller studiene. Ifølge Ræstad bør man prøve å kombinere venstre og høyre hjernehalvdel, eller med andre ord finne en balanse mellom det akademiske og kreative. Ræstad trakk frem flere eksempler på folk som har klart nettopp dette: Einstein fant inspirasjon til sine største teorier mens han spilte fiolin, og den internasjonalt anerkjente sjakkspillerern Simen Agdestein var på sitt beste mens han spilte fotball. Invester tid i noe annet som kan stimulere deg til å lære, var blant de viktigste rådene Ræstad gav under kurset. Sier nei til Lidl Planutvalget i Volda vedtok mandag å ikke endre bruken av området Myrane i sentrum av Volda. I praksis betyr dette at den tyske lavpriskjeden Lidl ikke vil etablere seg i kommunen. Lidl har tidligere uttalt at Myrane var det eneste aktuelle området for dem i Volda. MA Grønt lys for fiskeoppdrett i Volda Pan Fish Norway A/S har fått løyve til å etablere fiskeoppdrettsanlegg med laks og ørret i Volda. Dei to nye anlegga skal liggje på Gjøsdal og i Sandvika. JRN Redd sprøyter? Host! Mange er redd smerta frå eit sprøytestikk. Men no har forskarar i Storbritannia funne ut at dersom du hostar kraftig akkurat når sprøytestikket kjem, kan smerta bli lindra. Hosten skal distrahere pasientane og føre til ei kort auke i blodtrykket. Dette skriv Tidsskrift for Den norske lægeforening. JRN Vil ølmonopolet til livs Ørsta er en av 18 kommuner med ølmonopol i landet. Ordfører Hans Olav Myklebust (Frp) hadde gjerne sett at Ørsta ikke var blant disse. JOHAN FREDRIK GETZ - Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om å åpne for butikksalg. Vi synes det er galt å begrense folks tilgang til en lovlig vare. Distriktspolitikk Myklebust er også opptatt av distriktspolitiske hensyn i denne sammenhengen. - Ølsalg ville vært av stor betydning for små butikker på bygda, sier han. Saken skal behandles på nytt til våren, og ordføreren håper ordningen med ølmonopol i Ørsta avskaffes. - Den partipolitiske sammensetningen i kommunen er blitt noe endret i forhold til tidligere. Derfor håper vi på et annet utfall denne gangen. Kulturmidler Tilhengerne av dagens ordning har blant annet argumentert med at ølmonopolet genererer kulturmidler til lag og foreninger. Myklebust håper at ordningen med kulturmidler kan opprettholdes selv om ølet eventuelt flyttes over i dagligvarebutikken: - Jeg håper at vi allikevel skal kunne ta en liten del av inntektene fra ølsalget og gi til lag og foreninger, selv om vi naturligvis ikke kan pålegge den enkelte butikk å følge en slik ordning.

5 Næravisa - Fredag NYHENDE - Ikkje ta frå oss bussen 5 Sæbø grendalag er svært usamde i Mørebil sitt utspel om kutt i bussrutene mellom Ørsta og Sæbø. Dette går fram av eit skriv til busselskapet og fylket. Mørebil på si side skuldar Møre og Romsdal fylke for å løyve for lite pengar. JRN Ønsker universalkort for ungdom KRITISKE: Bileigarane Bjørn Gjelsvik (til venstre) og Torry Seland er kritiske til dagens ordning med årsavgifta. (Foto: Anders Aanes) - Årsavgifta høg nok Bileigarane Torry Seland og Bjørn Gjelsvik er ikkje særskilt begeistra for auka i årsavgifta. ANDERS AANES - Ja, årsavgifta er i alle fall høg nok. Og den stig for kvar gong, seier Torry Seland som har bilen sin på sjekk hos mekanikar Bjørn Gjelsvik. - Bør årsavgifta vere slik den er no? - Nei, det bør den ikkje. Eg synest den bør avskaffast, seier Gjelsvik. Utal med avgifter Dei to har ikkje mykje til overs for den norske stat, og føler at den mjølkar dei på alle måtar. Bensinen er fire gongar så Aukar kvart år Den har dumpa ned i postkassa di, og skal betalast før den femtande denne månaden. Og igjen har årsavgifta auka. ANDERS AANES kroner. Det er summen som skal betalast i år i form av årsavgifta. Avgifta som skaffar statskassa om lag 6,4 milliardar kroner i skatteinntekter. Det nye i år er at personskadeavgifta på 350 kroner har kome med i prisen. Informasjonskonsulent Anders Lande i Finansdepartementet seier at dette er ei av dei avgiftene som ikkje er øyremerkte til noko, men som staten må ha inn for å sikre velferdstilbodet. Sikre velferda - Det finst fleire slike avgifter, som dokumentavgifta og sjokoladeavgifta. Dette er pengar som må inn for å sikre velferda. Dersom vi kuttar ein stad, må vi ha inn pengar ein annan stad. Det har ikkje vore noko politisk ønskje om å avskaffe årsavgifta, seier Lande. Nesten 6000 Dersom ein familie har to bilar, blir det ei rekning på snart 6000 kroner. Er ikkje dette litt mykje? - Det er grunnen til at eg nyttar kollektivtrafikk, og ikkje bil. Men vi går til valurnene kvart fjerde år og stemmer på dei vi vil. Nokre vil ha meir avgifter, nokre mindre. Lande meiner vi no har politikarar som er sånn midt i mellom. Reell auke Frode Finsås i skatteøkonomisk avdeling i Finansdepartementet vedgår at det har vore ei reell auke i årsavgifta. På spørsmål om kva som er det beste argumentet for å oppretthalde årsavgifta, svarer han inntekter til staten. Det ein ser på, er om ordninga kan gjerast meir fleksibel. dyr som i Frankrike og USA, og det finst eit utal med avgifter, seier Seland. Omregistreringsavgifta når ein kjøper ny bil er nesten like gale som årsavgifta, seier Gjelsvik. Betaler det same Tobilseigar Gjelsvik vedgår likevel at staten sikkert finn ein annan måte å krevje inn skattepengane på, om årsavgifta blir avskaffa. Ja, slik sett betaler ein vel det same uansett, seier Seland. Daglegvare med biverknad Frå november 2003 vart reseptfrie legemiddel som Paracet og Ibux å få kjøpe saman med mjølk, brød og bensin. Men tilbodet blir ikkje ønskt like varmt velkome hjå alle. JØRGEN RØSØVÅG NESJE Overlege Egil Nordahl vart overraska då det vart klart at medisinane skulle seljast over disk. - Medisinar har biverknader, og det er viktig at kjøparane er klar over dette. Særskilt i samband med alkohol kan følgjene bli alvorlege, seier han. Ja, medisinane blir nok billegare. Men til kva for ein pris, undrar Nordahl. Stumme som østers Eivind Ullaland på Coop Mega i Volda er samd med dr. Nordahl. Det har vore spørsmål frå kundar om bruk og val av medisin. Men dette har ikkje vi lov til å seie noko om. Det vil vi heller ikkje. Strenge krav Sal av medisin er regulert med strenge krav. Seljar og kjøpar må vere over 18 år og det er grenser for kor mykje kvar person får kjøpe. Dei som skal passe på at alt går etter boka er Mattilsynet. Dei har vi ikkje sett noko til endå, men dei kjem nok, seier Ullaland. Forsvarar ordninga Legemiddelverket er positive. Dei poengterer at det ikkje skal finnast Senterungdommen og Senterpartiet i Møre og Romsdal vil innføre universalkort for ungdommen i fylket. Kortet er beregnet på ungdom mellom 15 og 19 år, og det vil kunne brukes som både bankkort, skolebevis, skoleskysskort, kollektivkort og kulturkort. Dette melder Sunnmørsposten.- Ordningen med et universalkort for de unge har vært prøvd ut i Hedmark med godt resultat. Nå håper vi at fylkestinget i Møre og Romsdal kan slutte seg til, slik at kortet kan bli en realitet i løpet av noen måneder, sier Senterungdommens fylkesleder Renate Kalvø Gustad. KK Turveg rundt Rotevatnet Reguleringsplanene om turveg rundt Rotevatnet er nå offentlige. Det vil si at alle parter som har interesse av saken, har rett til innsyn i saksdokumentene. Fristen for å komme med innspill i saken er 8. mars. Den politiske behandlingen av saken vil finne sted i løpet av våren, opplyser saksbehandleren Torgeir Stensø. ES FIRE DAGLEGVARER: Inkludert Paracet. (Foto: Jørgen Røsøvåg Nesje) ukjende medisinar på butikkane. Det er viktig at kundane er så trygge at dei veit korleis dei fungerer og kva som er farleg. Legemiddelverket viser også til at det har vore tilsvarande prosjekt i andre land med gode resultat.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag Ny barnebakke på Bondalseidet Ørsta Skisenter AS planlegger bygging av ny barnebakke på Bondalseidet. ELI SANDBERG Skisenteret skal investere 1,6 millioner kroner i et nytt heistrekk for barn og nybegynnere. Skitrekket skal være 250 meter langt og bestå av en proppheis med et bølgefelt i bakken. Bakken skal også ha flombelysning. Det nåværende heistrekket skal rives, og det nye skal settes opp på vestsiden av det gamle. Kanskje ferdig til jul Kommunen har godkjent utbyggingen, og arbeidet skal starte i sommer. Målet er at den nye bakken skal være ferdig til jul. Det er skisenteret selv som skal stå for utbyggingen, men investeringen er mulig på grunn av støtte fra lokalt næringsliv og tildelte spillemidler. Kan bli gratis Siden skisenteret drives på frivillig basis kommer ikke den nye bakken til å bidra med å endre åpningstidene. Styreformann i Ørsta Skisenter AS, Svein Silseth, utelukker likevel ikke at den nye bakken kan få konsekvenser for prisene, men det kan slå begge veier. Det er mulig vi vil bruke den nye NY BARNEBAKKE: Den nye bakken skal ligge innenfor den hvite sirkelen. (Grafikk: Ørsta Skisenter) Bedre turmuligheter Skisenteret ønsker å forbedre langrennsløypene ved Bondalseidet. Motell på Bondalseidet Bondalseidet Hytteutvikling AS har en tomt like ved skitrekket som er regulert til overnattingsformål. Styreleder i selskapet, Inge Kolås, tror at det i løpet av en 5-10 årspe- bakken som lokkemat for bruk av resten av anlegget, og at det derfor vil bli gratis å kjøre der. ELI SANDBERG Ørsta Skisenter AS har planer om å legge bekkene i skiløypa mellom skisenteret og Åmskaret i rør. Det vil gjøre at man kan ha skiene på hele den ti km lange runden. Det er ennå uklart når dette prosjektet skal være ferdig, opplyser styreformann i Ørsta Skisenter, Svein Silseth. FORBEDRES: Langrennsløypene ved Bondalseidet. (Foto: Karoline Røper ved Ørsta Skisenter) riode kan komme et motell eller et serveringssted på Bondalseidet hvis investorer er interessert. Det kommer til å bli mange flere hytter der, og skisenteret kommer til å bli et viktig aktivitetssenter for området. ES Naturvernforbundet mot turvei Norges Naturvernforbund uttaler i et brev til Volda kommune at det ikke bør bygges turvei på nordsida av Rotevatnet. GURO BERNTSEN HAUG - Dersom det bygges veier over alt i naturen for å gjøre den tilgjengelig for alle, blir det ikke noe natur igjen, sier Øystein Folden, leder for Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Han forteller at nordsida av Rotevatnet er det eneste området i Volda av en viss størrelse som ligger strandnært og som har dyre- og fuglearter som ikke er vanlig nær mennesker, og at det derfor ikke bør bygges en turvei der. - Jeg tror innbyggerne i Volda etter hvert vil sette pris på den variasjonen som naturen byr på i dette området. Området er også lett tilgjengelig for de som ikke har mulighet til å reise så langt for å oppleve naturen, for eksempel småbarnsfamilier, sier han. Endrer ikke mening Svein Arnesen, leder for Kommunalt råd for funksjonshemma i Volda kommune, mener fortsatt at det bør bygges turvei, til tross for uttalelsen fra Norges Naturvernforbund. - Folk med alle typer funksjonshemninger bør få mulighet til å komme tett innpå naturen, sier han. - Andre alternativer Arnesen legger til at det ikke er nødvendig med mange fasiliteter, så lenge veien er tilgjengelig med rullestol. Folden unner de funksjonshemmede å komme ut i naturen, men ser allikevel ikke at det er behov for denne turveien. - Det finnes så mange andre alternativer for funksjonshemmede at det ikke er nødvendig å anlegge en turvei på nordsida også, sier han. turen ikke blir ivaretatt, både i denne og andre saker, sier han. Torgeir Stensø, kommunegartner og saksbehandler i saken, vil ikke kommentere eller vurdere uttalelsen så lenge saken er ute på høring. Lokalt engasjement Mange voldinger har henvendt seg til Naturvernforbundet i forbindelse med saken, ifølge Folden. - Dette viser at folk i Volda er engasjert i dette. Jeg har inntrykk av at mange mener at Flere søkere til videregående utdanning Søknadsfristen for ordinært opptak til videregående utdanning gikk ut på mandag. I Volda og Ørsta er det som i resten av fylket flere søkere i år enn i fjor. Sverre Hollen, assisterende fylkesutdanningssjef i Møre og Romsdal, sier at de hadde regna med dette. Det er ingen store overraskelser i forbindelse med årets skolevalg her i området. Det ser svært lyst ut for de fleste, som ligger an til å få førsteønsket sitt. ISM

7 Næravisa - fredag REPORTASJE 7 En dag med vaktmesteren Sondre André Strand er en av åttendeklassingene ved Volda ungdomsskole som har en dag sammen med vaktmesteren eller renholdspersonalet. ELI SANDBERG Hver torsdag klokken ti om morgenen møter en åttendeklassing ved Volda ungdomsskole opp for å tilbringe hele dagen sammen med renholdspersonalet eller vaktmesteren. I løpet av skoleåret skal alle elevene i åttende klasse gjennom renholder- eller vaktmestertjeneste. Målet med prosjektet er at alle i hele skolemiljøet skal komme nærmere hverandre. Fant uoppdagede rom - Jeg er fornøyd med dagen med vaktmesteren, men han har et tungt arbeid med mye bæring, forteller Sondre André Strand. - Jeg har oppdaget rom på skolen som ikke elevene har tilgang til, blant annet lagerrommet. - Vaktmestertjenesten har i hvert fall ikke gjort så jeg har mistet lysten til å velge praktisk prosjektarbeid som tilvalgsfag. Fornøyde elever - Nå vet vi hvordan de har det, sier åttendeklassejentene Stine Hoggen, Kristine Simonnes og Maria Antvort om renholdspersonalet. De synes jobben var slitsom. - De har mye å gjøre, bekrefter jentene. - Jeg kunne godt vært foruten vasking av guttedoen, sier Stine Hoggen. Ellers er jentene fornøyd med vaskedagen. - Nå har vi lært hvordan vi skal sette på moppene. - Jeg ble inspirert til storren- MED DRILL: Åttendeklasseelev Sondre André Strand har vært med vaktmester Jan Liseth i en dag. (Foto: Anders Aanes) gjøring på rommet mitt, forteller Maria Antvort. Likevel er det ingen av jentene som har planer om å bli vaskedamer i fremtiden. Praktisk innsikt Elevene utfører akkurat de samme oppgavene som renholdspersonalet og vaktmesteren gjør. - Grunnen til at det er åttendeklassen som er med på prosjektet, er at da kan de få utbytte av det gode miljøet gjennom hele ungdomsskoletiden. De får dessuten en del praktisk innsikt som det kan være godt å ta med seg videre, ikke minst for de som velger praktisk prosjektarbeid som tilvalgsfag, sier fungerende rektor Else-Mari Holsvik. Gjensidig respekt Vaktmesteren og renholdspersonalet har kun positive erfaringer med prosjektet. De forteller at de får respekt og at elevene er svært hjelpsomme. - Elevene har fått respekt for det arbeidet renholderne og vaktmesteren gjør, og det er blitt en mer naturlig og vennlig tone dem imellom, sier Else-Mari Holsvik. Strålende fornøyd Prosjektet var rektor Terje Kjødes idé og det ble satt i gang i Han er strålende fornøyd så langt. - Ut fra evalueringene vi har hatt i slutten av hvert skoleår, kan vi si at alle ser på det som et positivt tiltak, og jeg ser ingen grunn til å slutte med prosjektet, sier han. Evalueringene går ut på et skjema som både renholdspersona- let, vaktmesteren og elevene må fylle ut. Mindre hærverk Det har vært lite hærverk ved skolen etter at prosjektet startet. - Jeg ser en merkbar forbedring, sier Terje Kjøde. Også vaktmester Jan Liseth sier seg enig i dette. - Det hærverket vi har hatt de siste årene er nesten bare uhell i forbindelse med gymtimer og liknende, forteller han. VASKEKOST: Skoleelev Kristine Simonnes sammen med renholder Astrid Solgard. (Foto: Anders Aanes) Den eneste i distriktet Volda ungdomsskole er den eneste i distriktet som har renholder- og vaktmestertjeneste. Men også andre skoler går inn for å lære elevene praktisk arbeid. ELI SANDBERG Ifølge fungerende rektor ved Volda ungdomsskole, Else-Mari Holsvik, har mange andre skoler vist interesse for prosjektet. Sæbø skole og Ørsta ungdomsskole har sine løsninger på hvordan skolemiljøet skal forbedres og hvordan man skal gi elevene praktisk innsikt. Ved Sæbø skole kan elevene som velger praktisk prosjektarbeid som tilvalgsfag, få vaktmestertjeneste tre timer i uka i de tre årene på ungdomskolen. Ved Ørsta ungdomsskole besøker renholdspersonalet alle klassene i begynnelsen av skoleåret og forteller om jobben sin. - God idé - Ideen om Renholds- og vaktmestertjeneste for åttendeklassinger er en god idé og noe å ta med seg, sier oppvekst- og kultursjef i Ørsta kommune, Einar Muren. - Våre satsningsområder de siste årene har vært dagrenhold, at renholdspersonalet vasker om dagen og dermed omgås elevene, og at de som har utført hærverk, må reparere det selv.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag DEN SVÆRASTE Side Brok tilbake i Ørsta Når Side Brok gir ut sin første plate, er det ikke tvil om hvor slippfesten skal holdes: På Rust i Ørsta. Det er der de har det best. MARIE AUBERT (TEKST) KJERSTI BUSTERUD (FOTO) På Rust club & scene er det tomt og stille midt på dagen. I et halvmørkt hjørne sitter de to grunnleggerne av Side Brok, hip hopgruppa som har satt Hovdebygda på kartet de siste månedene. Runar Gudnason drikker kaffe og fryser i hettegenseren, mens fetteren Bård Aasen Lødemel gaper over en diger hamburger. - Savner du gatekjøkkenet i Ørsta? - Ne-ei. De har Kysten Rundt i Bergen også. På mandag slipper Side Brok sin første langspiller, Høge brelle. Det trengtes ingen diskusjon om hvor slippfesten i kveld skulle holdes. - Rust er den sværaste plassen å spille. Rett og slett best, sier Runar. - Lokalene er bra, og på konsertene er det fullt av venner av oss som kan alle tekstene. Vi elsker å spille her. - Dessuten er det en gest til hjemmepublikumet, sier Bård. - Det er de som har støttet oss hele tiden. Begynte på Rust Det var nettopp her på Rust at Side Brok hadde sin første liveopptreden med fullt band i november De hadde debutert fire år tidligere som oppvarmere for en polsk stripper på et forsamlingshus i Ørsta. Men det var først høsten 2003 at Side Brok begynte å lukte av kommende suksess. Klassisk hip hop blandet med gneldrete, breiale tekster om det glade rånerlivet i Ørsta og Volda slo an også utenfor Sunnmøre. Singelen fyre kom på VG-lista og ble skamrost av kritikerne. Så kom by:larmfestivalen i Bergen i februar. - Hadde dere ventet dere en sånn suksess som by:larm var? - Det eneste vi ville med by:larm var å vise at vi er et bra liveband, og at vi er mer enn noen hypede raringer. Og det klarte vi visst. Side Brok rasket med seg Petres Urørtpris for singelen Ein likandes kar og VGs pris for beste by:larm-opptreden. De ble by:larm-bandet folk snakket om, diskuterte og stod i endeløse køer for, og selv blaserte østlendinger lærte seg at side brok er hovdebygdemål for saggebukse. Bård, Runar og resten av Side Brok sitter igjen med kalendere stappfulle av intervjuer og spillejobber. Men først måtte de hjem en tur. Gleder seg - Vi var redde for at publikum her hjemme ville bli lei av oss da ting begynte å ta av, sier Runar og kikker langt ned i kaffekoppen. - Men sånn gikk det ikke. Heldigvis. De er visst bare stolte. For publikum i Ørsta og Volda ser ikke ut til å gå lei av Side Brok. Billettene til kveldens slippfest ble revet bort i løpet av et par timer den dagen de ble lagt ut. - Det er til å bli nervøs av, sier Bård. - Å stå bak scenen og høre folk rope på Side Brok er helt uvirkelig, sier Runar. - Men når vi kommer på scenen og begynner å spille, er nervene borte. Jeg gleder meg til å spille her i kveld. Veldig. - Blir dere kjent igjen på gatene i Ørsta nå? Bård ler. - Ja, faktisk. Øy! Han der spele i Side Brok! ropte noen smågutter bak meg på Shell i dag. Det er rart. - Jeg har litt vanskelig for å takle sånt, sier Runar, som skrev sin første autograf på nachspiel i Volda. - Når folk vil ha autografer, tenker jeg at de kan da ikke mene det seriøst! Om oppveksten Runar har bodd i København i nesten ni år og har tenkt å fortsette med det. Bård bor i Bergen og lager techno på Tellé Records under navnet Skatebård. Så hvordan har det seg at så mange av Side Brok-tekstene handler om hjemlige fenomener, som å kjøre rundt i bil mellom Ørsta og Volda, drikke heimbrent fra femliterskanner eller henge på Det grøne treet? - Kanskje nettopp fordi jeg ikke bor her lenger, sier Runar. - For meg har det å skrive tekstene vært en måte å beholde dialekten min på. Man blir ganske språkforvirret av å bo i et annet land. Og så handler rap mye om identitet, om hvem man er og hvor man kommer fra. Da er det naturlig at vi rapper om ting vi husker fra oppveksten. Som å råne rundt i bil i hjembygda vår. - Det ligger en del nostalgi i det, sier Bård. - Det er lett å lage seg et glansbilde av det stedet man har flyttet fra. Hadde vi blitt boende her, ville vi sikkert ha ønsket oss til Oslo eller noe sånt. Fotografen vil ta bilder på kaia utenfor Rust. Runar og Bård myser mot Hovdebygda på den andre siden av fjorden og prøver å lage tøffe hip hoptryner. Det blir latter isteden. - Hva savner du mest med å bo her? Runar tenker litt. - Jeg savner familien min. Men det er nok det eneste, tror jeg. Hehe. HJEMME IGJEN: - Klart vi måtte ha slippfesten vår i Ørsta, sier Runar Gudnason (t.v.) og Bård Aasen Lødemel i Side Brok. PÅ TUR: I mammas Nissan Micra. TILBAKE: Runar og Bård gleder seg til å spille på Rust igjen. JAFS: Hamburgerne i Ørsta er

9 Næravisa - fredag REPORTASJE 9 PLASSEN Å SPELE fortsatt brukbare, synes Bård FYRE: Side Brok poserer på gamle tomter ved Kaihuset. UTSOLGT: Kveldens konsert ble utsolgt på et par timer.

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag KOR: Astrid Tonheim (i midten) leiar an i songen. (Foto: Borghild Berge) Fole artig VESKETOVING: Rannveig Håskjold lagar vesker til vener og kjende. (Foto: Iselin Stalheim Møller) RUNDSTYKKEBAKING: Dagmar Vikestrand har teknikken inne. (Foto: Iselin Stalheim Møller) I Volda er det kjekt å bli gamal. I alle fall for dei eldre på dagavdelinga på Legeloftet. Her er det fullt køyr med alt frå baking av rundstykke til trimming med Hode, skulder, kne og tå. No har dei også danna kor. BORGHILD BERGE ISELIN STALHEIM MØLLER Lukta av nybakte rundstykke breier seg utover korridoren i tredje etasje i Volda legesenter. Høglydt prat og latter også. Dagavdelinga held til innerst i korridoren, i dag har eit titals eldre damer møtt opp til sosialt samvær. Stova er måla i ein strågul farge, måleria på veggene er med på å understreka den heimekoselege atmosfæren. På veggen midt i rommet har bryllaupsbiletet til kronprinsparet, som er sirlig klipt ut frå Hjemmet, fått heidersplassen. Songglede - Skal vi starte kor? Astrid Tonheim spring engasjert rundt og deler ut songhefte til damene. Ho er utdanna psykiatrisk hjelpepleiar og er leiar for dagavdelinga. - Ej bruka å synge alt, ej, kjem det frå eit hjørne. - Ej he kje lyst, seier ei anna. - Ja, men du kan vera den som klappar etterpå, forsikrar Astrid. På dagsenteret er brukarane i fokus, og ingen må gjera noko dei ikkje har lyst til. Men engasjementet til Astrid verkar smittande på dei fleste. Damene ler og synest kor-ideen høyrest artig ut. Dei er tydeleg glade i å syngja, og varmar opp med De nære ting og Gryta hennar mor. - Dei er jo begge så triste. Ei dame etterlysar ein song med litt meir futt og fart i, og føreslår Alle fugler. - Ja, den er litt artig! kjem det spontant frå ei anna. Dessverre står ikkje Alle fugler i Astrid sitt songhefte. Ho spør om dei kan songen utanåt. - Jauda, den kan vi! Svaret er kontant. Damene syng vårsongen med innleving og attpåtil tostemt. Astrid slår imponert fast at dei med dette har starta dagavdelinga sitt Fram frå gløymselens kor. Sosial møteplass Dagavdelinga er eit tilbod til eldre som bur heime i eigen bustad, og som synest det blir litt tomt og einsamt å vera heime heile dagen. Frå måndag til fredag frå klokka 9 til 15 kan dei koma til legeloftet og treffa andre. Dei som kjem får drive med det dei vil når dei er der. Likevel finst det faste aktivitetar, som felles middag, høgtlesing av avisa og trim. Føremålet er at brukarane skal ha ein møteplass der dei kan vera sosiale, prata med andre og ha det kjekt. Kinesisk barnelærdom Svanhild Myhre (81) syng med av full hals. Ho har sunge i kor sidan ho var lita. - Syng den kinesiske songen til dei, Svanhild! er det ei som seier. Då Svanhild gjekk på søndagsskule som barn, lærte ho ein song på kinesisk. Barnelærdomen sit framleis. Med klåre tonar syng ho på eit språk som er langt ifrå norsk. - Skal eg oversetja? seier ho då ho er ferdig. Det var nok tydeleg at me ikkje forstod. Me nikkar ivrige, og Svanhild syng dei same tonane med ord på voldamål. Fire gonger i veka er Svanhild på dagavdelinga.

11 Næravisa - fredag REPORTASJE 11 TRIM: Også for eldre damer er det viktig med rørsle. Svanhild Myhre og aktivitør Sonja Skjønberg trimmar til Hode, skulder, kne og tå. (Foto: Borghild Berge) - Det er så kjekt å treffa folk, og det skjer alltid noko her. Trim for eldre Sjølv om kroppen ikkje er like sprek som før, er det bra med trim. For handarbeidsglade damer som sit mykje stille, er det viktig å strekkja på armar og bein. Det er klart for dagens trimøkt, og Astrid motiverer til trim med Hode, skulder, kne og tå. Armar vert strekte mot taket og ned til golvet. Alle prøver som best dei kan, og alle får ros. - Hugs at det er betre med éin skikkeleg strekk enn ni halvvegs! Kjempebra jobba! Astrid høyrest ut som ein ekte SATSinstruktør. For å få blodsirkulasjonen i gang i føtene marsjerer gjengen i takt med Napoleon med sin hær. - Det e fin trening for dei so frys på føto, slår Rannveig Håskjold (83) fast. Moderne handarbeid Rannveig har hekla seg gjennom både song og trim. Ho følgjer med i tida, og veit kva som er moderne blant unge jenter. Hennar siste prosjekt er toving av vesker. Døtrer og barnebarn har alt lagt inn bestillingar, og då kan ho ikkje liggja på latsida. - Det er kjekt å laga nye ting, og så er det så fint å gje dei bort når dei er ferdige. Rannveig viser fram ei ferdig veske, som er blitt produsert på dagavdelinga. - Ja, det e fole artig her! HØGT OPP: Og til sist i trimmen: Ein god strekk. (Foto: Borghild Berge)

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag Fokus på frimerker Det finnes to grupper jeg aldri har skjønt meg på. Den første er folk som spiller i korps. Den andre gruppa er folk som samler på frimerker. Mandag kveld deltok jeg på et møte i Ørsta filatelistklubb. KEN KRISTIANSEN En lystig gjeng er samlet i Svendsengarden i Ørsta. De er alle menn. Det er litt kjølig her inne, litt hytteaktig. Gutta sitter rundt ulike bord og blar i permer. Permene inneholder selvsagt frimerker. Historie bak merkene - Jeg har nok rundt frimerker, forteller Aage Berge. Berge er filatelistklubbens leder. Jeg merker tidlig at jeg liker mannen. Han er hyggelig og behjelpelig. Foran meg ligger plutselig en perm stapp full av frimerkeark. - Se her! Dette er helark-samlingen min. Jeg blar og blar. Oslo Bispedømme 900 år, Wings for Norway, Henrik Wergeland. Jeg har sett bilde av Wergeland i profil før. Jeg fatter ikke hvorfor dette er interessant. - Bak hvert enkelt merke skjuler det seg en historie. Jeg har et merke av Gran, den første flygeren som fløy over Nordsjøen. Jeg har Nansen. Nobelprisvinnere. Jo da, historie er jo interessant nok, det. Flotte stempler Gutta viser hverandre merker. Samtalen er ungarsk for meg. - Du vil ha mer postfrisk? Jeg hører noe om variasjoner, fire millimeter marg og dårlig lim. Så viser en av gutta meg et meget fint stempel. - Det er klart og tydelig, godt sentrert og nokså rett. Et fint stempel. Jeg nikker. Dette er helt sikkert et fint stempel. - Hvem er dette sine merker? hører jeg fra et annet bord. SAMTALE: Gutta snakker om fire millimeter marg, variasjoner og dårlig lim. Eieren melder seg. - Flotte Kirkenes-stempler! - Ja, det er mye fint der, svarer eieren. Deres verden Rommet preges av en blanding av lavmælt prat og latter. De virker til å ha sin egen lille humor. Jeg forstår den ikke. Jeg skulle gjerne forstått. Aage Berge vil vise meg et frimerke. Han finner fram en pinsett og drar fram et merke. - Dette er et Holmenkollen 66- merke, kan han stolt fortelle. HISTORIE: Bak hvert av disse frimerkene skjuler det seg en historie. Jeg liker merket. Det er et fint frimerke. Jeg lar meg ikke fascinere av det, men jeg godtar at det kan fascinere andre. Jeg trenger ikke forstå mer. Det er ikke min verden. Men at folk gidder å spille i korps, det kommer jeg nok aldri til å godta. STEMPEL: Et av disse frimerkene er velsignet med et flott stempel. FRIMERKE: Aage Berge viser frem sitt Holmenkollen 66 -merke. (Alle foto: Nina Kalvatn Opsahl)

13 Næravisa - fredag SPORT 13 FORNØYD: KFUM Voldas damelag har spilt en bra sesong. Fra venstre Marianne Gilje, Torunn Bøe, Asta Pauline Kjellnes, Trude Berg, Siri Heggen, Borghild Berge og Trine Kippe Smestad. (Foto: Iselin Stalheim Møller) Serie-toer uten trener I hele år har KFUM Voldas damelag i volleyball spilt uten trener. Etter at siste seriekamp i 2. divisjon var spilt på søndag, havnet de på en 2. plass på tabellen. ISELIN STALHEIM MØLLER Kaptein Trine Kippe Smestad er fornøyd med årets sesong. - Vi har både mista treneren vår og mange spillere siden vi startet i høst. Jeg er overraska over og glad for at vi har greid oss så bra som vi har gjort. Damelaget har vunnet ti av i alt tolv kamper. Nivået blant spillerne på laget er høyt. Stor usikkerhet - Usikkerheten foran neste sesong er stor. Dette er veldig synd for klubben, vi har åtte gode spillere som er med til høsten. Laget har absolutt potensial til å gjøre seg bemerket også i neste sesong, sier Smestad. Reservene klare til kamp I helga er det fotballturnering i Voldahallen. Guttene på Reservene er vant til å stå på sidelinja, men nå har de ambisjoner om å vinne. STINE SKARPRUD GURO BERNTSEN HAUG - Vi har tatt navnet Reservene fordi vi var nettopp det på fotballaget til Volda i fjor, sier Tarjei Almestad og Christian Storvik. Vil til topps De mener det muligens er en grunn til at de for det meste satt på sidelinja den gang. - Men vi er fryktelig gode i innefotball. Det er ingen tvil om at guttene har høye mål. - Vi vil til topps. Mange sier at det er gøy å delta, men det dreier seg vel egentlig om å vinne, ler Tarjei. Helgas turnering er Coca-Cola Cup og arrangeres av Norges Fotballforbund i samarbeid med Norges mosjons- og bedriftsidrettsforbund i Volda. Sytten lag har meldt seg på turneringa. Når kampene er igang begynner alvoret for de to guttene. De forteller at de høye ambisjonene skyldes ønsket om å komme videre KFUM Volda sier de har gjort det de kan for å skaffe ny trener. De har ikke økonomi til å betale noen for jobben, og det er vanskelig å få noen til å stille opp uten lønn. Sliter med rekrutteringen Da damelaget startet opp høsten 2003 var de 16 stykker, nå er tallet nede i åtte, alle er studenter. Smestad tror at dette gjør vanskelighetene med å finne ny trener enda større. Hun er sikker på at det finnes ressurser i Volda, men spillerne kjenner ikke lokalmiljøet til sluttspillet i Oslo i begynnelsen av april. Ingen heiagjeng Christian og Tarjei er begge begeistra for innefotball. De forteller at det særlig er stemninga og intensiteten som gjør det ekstra gøy å spille inne. Men heiagjeng har de ikke. - Vi etterlyser noen duskedamer, ler Tarjei. Det finnes heller ikke noen jenter på laget, selv om det hadde vært mulig i denne typen turnering. De syns det er dumt at ikke flere jenter er med. - Det er bare å være med på laget. Reservenes reserver Reservene er en gjeng med kompiser og klassekamerater. Til sammen er de seks-syv stykker, men det kan bare være fem spillere på banen om gangen. - Det er nok litt stusselig å være reserve, men de gjør en god jobb godt nok. De andre lagene i klubben har foreldre som tar på seg trenerjobben. - Jeg er glad sesongen er over nå. Det har vært slitsomt å organisere et lag uten en trener Fakta 2. divisjon kvinner Møre og Romsdal Lag ÅVK 2 KFUM-Volda Ørskog IL ÅVK 1 Vanylven IL Stordal IL Skodje VBK Spilt Vunnet uansett, sier Christian - Vi har et godt lagmiljø, legger Tarjei til. Lykkedrakter og konkurrenter Selv om guttene ikke prioriterer trening foran turneringa på lørdag, har de lagt opp en taktikk. De vil imidlertid ikke fortelle hva den går ut på. - Vi kan ikke røpe det, sier Tarjei, men forteller at de stiller opp i sine gule og blå lykkedrakter. - Disse draktene vant vi forrige turnering med, forteller Reservene, som skal spille mot Mållaget, Patetico Madrid og Sofa United. Guttene vil ikke si noe om konkurrentene utover at de har hørt om Mållaget. - Vi må være forsiktig med hva vi sier om motstanderne, så vi ikke får oss en på trynet, sier Tarjei. og med så få spillere. Vi har nøyd oss med å skrape sammen seks stykker foran hver kamp, sier Smestad. Tapt Settforskjell Poeng KAMPKLARE RESERVER: Denne helga blir det ingen tripping på sidelinja for Tarjei Almestad (til venstre) og Cristian Storvik. (Foto: Guro Berntsen Haug)

14 14 KULTUR Næravisa - fredag Rockepresten til Volda På onsdag er Bjørn Eidsvåg attende i Volda. På denne turneen vil eg fortelje historiene rundt songane mine, seier Eidsvåg. ANDERS AANES Rockepresten har hatt ein enorm suksess med den siste plata si Tålt, og konsertane som følgde i kjølvatnet av denne. Fulle hus og gode kritikkar har ikkje vore sjeldsynt. Denne turneen er ei oppfølging av turneen i haust. No blir mindre stader han har hatt lyst å besøke, prioritert, seier pressetalskvinne Mari Kjørstad. Fokus på songane Eidsvåg føler han no står friare til å plukke ut låtar og setje fokus på enkeltsongane. Songane skal ikkje tolkast, men anekdotar knytt til dei vil vonleg gjere dei litt meir spanande. I tillegg seier Eidsvåg at han vil prøve ut nytt materiale som kanskje får lov til å vere med på ei ny plate. SKAL ROCKE VOLDA: Bjørn Eidsvåg spelar på Kroa onsdag 10. mars (Foto: Bjørn Opsahl/Quint AS) ABBA-konsert med Ørsta hornmusikk Ørsta hornmusikk vil 7. mars holde ABBA-konsert i Ørsta kulturhus. Konserten får navnet Thank you for the music og har med de mest kjente sangene til ABBA. Trekkspill i Tunet AS Aasentunet inviterer søndag til trekkspillkonsert med Håvard Svendsrud og Åmdal trekkspillklubb. Svendsrud er kjent både som konsertmusiker og kursholder, og er også mye brukt som studio- og teatermusiker. Teaterforestillinger MGA Studentene på drama grunnfag ved Høgskolen i Volda er nå klare med eksamensforestillingene sine. I dag og i morgen spilles Drømmen om morgenlandet av Michael Ende. Den andre forestillingen, Kvinner i kamp, er en grøsserkomedie av Terry Kroenung. Den blir vist mandag, tirsdag og onsdag. ISM Niko ser fremover Lørdag ble Niko Valkeapää (35) tildelt Spellemannsprisen i åpen klasse. Joikeren, som bor i Volda, er glad for all oppmerksomheten og ser lyst på fremtiden. JOHAN FREDRIK GETZ - Det siste året har vært utrolig innholdsrikt og spennende, sier han. Debutplata, Niko Valkeapää, har fått strålende kritikker i pressen, og nylig ble den kronet med Spellemannspris. Men opphavsmannen selv omtaler alt dette som en bonus. Musikken viktigst - Det viktigste for meg er at jeg får holde på med musikk og dyrke selve musikkopplevelsen. Selvfølgelig er det stas med oppmerksomhet og positiv omtale, men mitt fokus er uansett rettet mot musikken og nye prosjekter. Tilbake til røttene I Volda bor han sammen med kona, som studerer ved Høgskulen, og to barn. Men når kona er ferdig med studiene, ønsker de å flytte OPTIMISTISK MUSIKER: Niko Valkeapää har fått sitt definitive gjennombrudd. (Foto: Johan Fredrik Getz) tilbake til Kautokeino, til sine røtter. For tiden skriver Niko Valkeapää musikk til en ny plate. Innspillingen av denne starter allerede til våren. Intimt Det er ikkje noko gjennomgåande line i denne turneen. Ifølgje Eidsvåg skal konsertane vere litt friare, med det musikalske i sentrum. Ramma for konserten blir også meir intim og nær enn mange av dei konsertane vi har hatt i løpet av det siste året. Håper på publikum Bookingansvarleg på Kroa, Marius T. Daatland, trur det er mange som synest det er hyggeleg at Bjørn Eidsvåg kjem til Kroa. Er ikkje Eidsvåg ein artist for eit litt eldre publikum enn det som går på Kroa? - Eg trur det er mange studentar som er glade for at Bjørn Eidsvåg kjem til Kroa. Sjølv om det er ei studentkro, ønskjer vi å vere tilgjengeleg for lokalmiljøet òg, seier Daatland. Forventar de stinn brakke no, då? - Det hadde i alle fall vore svært hyggeleg om det kom ein del folk. Bjørn Eidsvåg har konsert på Kroa onsdag 10. mars.

15 Næravisa - fredag REPORTASJE 15 - Stopp! var et norsk ord vi raskt lærte. Jamile og Mohammad har tatt sertifikat med hjelp fra flyktningguiden Bjørn Osvoll. KJØREGUIDE: Bjørn Osvoll (i midten) er flyktningguide for Jamile Habibi og Mohammad Ahmadi. Bjørn har sørget for at de to har både førerkort og bil med ski på taket (Foto: Guro Berntsen Haug) Veiviser for Volda KJERSTI BUSTERUD For litt over to år siden kom ekteparet Jamile Habibi og Mohammad Ahmadi fra Afghanistan til Volda. Uten kontakter i nærmiljøet, uten kjennskap til norsk språk og uten førerkort. - Mohammad hadde riktignok afghansk sertifikat. Men det skulle man tro han hadde kjøpt på svartebørsen, humrer Bjørn. Han ble flyktningguide for Mohammad i fjor sommer. Mohammad blir ikke for- nærmet over Bjørns hentydninger til dårlige kjøreferdigheter. - Det er vanskelig å kjøre bil her, med snø og is og smale veier. Kjørelærer for alle Uansett var ikke Mohammads førerkort gyldig, og han måtte ta oppkjøringen på nytt. Jamile hadde aldri tatt førerkort. Bjørn syntes det var for ille at familien skulle bruke tusenvis av kroner på kjøreopplæring, så han tok like godt på seg oppgaven selv. Spesialbil ble lånt fra Aarseth Trafikkskule, og hele høsten gikk med til øvelseskjøring. I november besto både Mohammad og Jamile førerprøven. - Det er fint å ikke være så isolert lenger. Før kom vi oss ingen steder. Nå kan vi dra på tur eller hente barna på skolen, sier Jamile. Bjørn har ikke tenkt å gi seg med kjøreopplæringen. Nå står Jamiles syttenårige søster for tur. Også Jamiles mor har hatt sin første kjøretime med Bjørn. - Jeg har fikset en flott bil til mora. Den står klar og venter i garasjen, så god som ny. Et langt vanskeligere oppdrag har han også tatt på seg. - Vi har hatt tre-fire skidager nå. Å kjøre på ski er mye vanskeligere enn å kjøre bil, sier Jamile. Givende jobb Når våren kommer, skal Bjørn låne en ni-seter og ta Mohammad, Jamile, deres sønn og Jamiles mor, søster, bror og bestefar med på biltur. Geiranger og Norangsdalen er to av mange steder som skal besøkes. Bjørn synes han har fått mye igjen for tiden han har lagt ned som flyktningguide og kjørelærer. - Det har vært en berikelse å lære slike folk å kjenne. Når du ser en flyktning på gata, aner du ikke hvem de er. Som flyktningguide får jeg vite hvem de er og hvor Fakta de kommer fra. Kjøreturene med Mohammad og Jamile har bare blitt mer og mer interessante, etter hvert som språkproblemene har forsvunnet og historiene kommet frem. Mangler flyktningguider - Vi har fortsatt mangel på guider, sier daglig leder ved Frivillighetssentralen i Volda, Astrid Gjerstad. Det er Frivillighetssentralen som har ansvar for å koble flyktningene med en guide. - Særlig i begynnelsen var det veldig vanskelig å rekruttere guider. Det har løsnet litt etter hvert som ryktet om at dette er kjekt å være med på har spredd seg. Men vi har fortsatt flyktninger som savner guide. Gjerstad oppfordrer spesielt flere menn til å melde seg. Fakta Flyktningguide Ideen som ligger til grunn for Flyktningguideordningen er at veien inn i det norske samfunnet går gjennom folk som bor her. Som nyinnflyttet kan det være vanskelig å komme i kon- takt med lokalmiljøet. Røde Kors samarbeider derfor med kommunene for å opprette kontakt mellom flyktningene og lokalbefolkningen. Vanligvis møtes flyktning og guide en gang i uka, hva man finner på er helt individuelt. Noen ganger trengs kanskje hjelp til en tur i banken, andre ganger tar man bare en kopp kaffe eller går en tur. Kilde: Røde Kors

16 16 VEKAS VESLE SISTE Næravisa - fredag FIRE OM KVINNEDAGEN - Hvilket forhold har du til kvinnedagen? JOHAN FREDRIK GETZ Til kvinnen I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, vil jeg herved komme med en uforbeholden hyllest til alle kvinner, et slags festskrift i anledning den store dagen. På veien vil jeg også sende med et par velmente råd, eller skal vi si visdomsord. Renate Støylen, 25, Volda - Jeg har ikke noe forhold til den, egentlig. Dagen var viktigere før, den er ikke så viktig nå lenger. Vi menn har siden tidenes morgen hatt stor glede av kvinner. Dere har fylt en lang rekke viktige roller i våre liv, både som friller, mødre til våre barn dere har laget mat, og innimellom vært nyttige samtalepartnere når vi har hatt behov for å rense våre sinn for bekymringer. Dette vil jeg, og mange med meg, takke dere alle for, og vil samtidig uttrykke ønske om at det gode samarbeidet må fortsette også i fremtiden. Siden den første kvinnedagen 8. mars 1910, og frem til i dag, har mye skjedd. I de fleste land har dere stemmerett, mange steder kan dere fritt ta arbeid og utdanning. Her på berget kan dere også bli prester og jevnt over heve nesten samme lønn som oss menn. Dette er ting jeg oppriktig unner dere, rettigheter dere har jobbet hardt og målbevisst for å oppnå. Gratulerer. Samtidig håper jeg at vi kan enes om at nå får det være nok. Etter mange års bråk er kjønnene nesten likestilt. Siden 8. mars i 1910, har det blitt en del mas og uro på grunn av denne evinnelige kvinnekampen. Kan dere aldri ta det litt med ro? Ordet kjønnskvotering lukter det noe totalitært av. Og: Samme hvor mye dere prøver, blir dere aldri menn. Nå legger vi stridighetene til side. La meg heller overbringe mine hjerteligste gratulasjoner i anledning den store dagen, og la meg vise min oppriktighet ved å la den siste mannsbastion falle. Alle kvinners store drøm skal nå bli virkelighet: Tre inn i Frimurerlosjen. ENSOM: I produksjonen på Scana Volda finner du 58 menn, 12 kalenderpiker og verktøymaker Ingrid Velle Fiskum. Hun vil ikke bli tatt bilde av. Jeg stikker meg da nok ut fra før. (Foto: Tore Meirik) Kvinne blant menn I produksjonen på Scana Volda jobber 58 menn. Og én kvinne. KJERSTI BUSTERUD - At jeg fremdeles er eneste kvinne som arbeider her, ser jeg som et bevis på at verden ikke går framover, sier Ingrid Velle Fiskum. Hun har jobbet mellom menn og motorolje på gir- og propellsystemfabrikken Scana Volda as i tolv år. - Kvinner sier de har oppnådd likestilling, men arbeider i tradisjonelle kvinneyrker. Vold, mishandling og lav lønn er for meg tegn på at kvinner fremdeles er undertrykt. Kalenderpiker, derimot, blir hun ikke opprørt over. - Det er nå sånn det er. Det hender gutta glemmer at jeg står ved siden av, og kommenterer rumpa på ei dame som går forbi. Da bare kremter jeg, og så blir de litt flaue. Et spark bak Selv har hun et femtitalls rumper å velge blant. - Jeg pleier å si det sånn: Her på huset har det bare vært én rumpe. Og han sluttet for fem år siden. Uansett må man holde fingrene av fatet, dette er jo en arbeidsplass. Selv vet hun å si fra hvis grensene overskrides. - Jeg lærte tidlig at hvis manskal overleve i et slikt miljø, må man gi klar beskjed. Det jeg mangler i størrelse, tar jeg igjen i kjeften. Ingrid har opplevd både å gå under kallenavn som lille rosin og blitt bedt om å passe ryktet sitt. Hun har også møtt mangel på faglig respekt. - Både på yrkesskolen og i arbeidslivet har jeg erfart at lærerne snakker over hodet på meg fordi damer ikke forstår seg på mekanikk. Som kvinne har du dessuten en ekstremt liten tabbekvote. Gjør jeg noe feil, er det fordi jeg er dame. Avslappet kleskode - Jeg håper skolen vil legge mer til rette for at jenter skal velge også mannsdominerte yrker, sier Ingrid. Hun skulle gjerne hatt flere kvinnelige kolleger. Å arbeide på et kontor med en flokk damer, derimot, ser hun ikke på som et aktuelt alternativ. - Venninnene mine snakker om å strekke her og fylle ut der, og må bruke masse tid foran speilet om morgenen. Her er det ingen som bryr seg om hvordan jeg ser ut, sier hun. Og drar en halvrøykt rullings frem fra skjortelomma. Sean Eivind Boatwright, 17, Valldal - Hva går den ut på, egentlig? Jeg er ikke så veldig opptatt av det, men det er nå en bra ting. Astrid Forrer, 25, Sveits - Dagen er ikke spesiell for meg, det er en vanlig dag. Alle dager er kvinnedager nå, ikke bare denne ene dagen i året. Cecilie Åmås, 28, Volda - Jeg har i grunn ikke noe forhold til den. Er den 8. mars? Det kan hende jeg nevner det på jobben, jeg jobber nesten bare med mannfolk! Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: Neste utgåve av Næravisa kjem fredag Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: tys og tors: Nærsynet mån, tys og og tors: 1530 og 1730 reprise: 1830

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

VEKEPLAN: TRENING - KAMP

VEKEPLAN: TRENING - KAMP VEKEPLAN: TRENING - KAMP STRANDA FOTBALL 2014 Vekeplan 35 Veke: 35: 25.august 31.august DAG - TID AKTIVITET: KLASSE: ARENA: VARIABEL: Original: Veke 35 Klasse Merknad - Dommer Fergetider: Liabygda: 1615

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT!

SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT! SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT! Gode sitat og tankar Det synest vera eit kjennemerke på godt stell at spedbarnet ikkje berre vert bada i vatn, men også i språklyd og kroppskontakt! Ved å læra at meiningar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Røldal. Informasjon. Leilegheit 101 & 103. Ve og Vel V/Turid Tveit 53 49 68 18/97 53 02 55 turid.tveit@stord.kommune.no

Røldal. Informasjon. Leilegheit 101 & 103. Ve og Vel V/Turid Tveit 53 49 68 18/97 53 02 55 turid.tveit@stord.kommune.no Røldal Leilegheit 101 & 103 2011 Informasjon Ve og Vel V/Turid Tveit 53 49 68 18/97 53 02 55 turid.tveit@stord.kommune.no Innhaldsliste Prisar:... 3 Litt om leilegheitane... 4 Røldalsterrassen... 4 Utstyr...

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT!

SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT! SPRÅK - MYKJE MEIR ENN BARE PRAT! Gode sitat og tankar Det synest vera eit kjennemerke på godt stell at spedbarnet ikkje berre vert bada i vatn, men også i språklyd og kroppskontakt! Ved å læra at meiningar

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko nytt

Detaljer

Alfabetisk ordliste 55 Kort grammatikk 60

Alfabetisk ordliste 55 Kort grammatikk 60 Personalia 1 Familie 5 Samtalar 8 På skulen 11 Kva er klokka? 13 Daglege rutinar 16 Måltid 18 Butikk og klede 20 I nærmiljøet 25 Bustad og møblar 28 Transport og reiser 32 Vêr og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer