Gjennom analyse av trender og annet bakgrunnsmateriale kom man frem til noen sentrale og usikre drivkrefter for utviklingen av Vang/Bjørklia-området:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennom analyse av trender og annet bakgrunnsmateriale kom man frem til noen sentrale og usikre drivkrefter for utviklingen av Vang/Bjørklia-området:"

Transkript

1

2 Våren 2007 vedtok kommunestyret å utarbeide en rapport for å beskrive utviklingsmulighetene for området fra Skjørdøla til Liabekken. Dette området vil mange beskrive som «indrefileten» i Oppdal. Det er derfor viktig at vi forbereder oss godt for å ta beslutninger om utvikling som vil prege Oppdal i flere tiår framover. Det finnes mange forskjellige syn på hvordan området skal utvikles, og mulighetene er mange. Vi må derfor sørge for å oppnå størst mulig enighet om de prioriteringer som må gjøres for å sikre bærekraftig utvikling av området, både for landbruk og reiseliv. Oppdal så klart i 2025? scenarioer om mulig framtidsutvikling for Oppdal, er et verktøy for å belyse noen av de viktigste valgene vi står overfor. Beslutninger vi tar nå, vil kunne påvirke utviklingen i forskjellige retninger. Scenarioene skal skape dialog og belyse viktige veivalg. I prosessen med å utarbeide scenarioene har vi invitert til bred deltakelse, og flere titalls oppdalinger har kommet med innspill til arbeidet. Jeg håper at disse scenarioene bidrar til en framtidsrettet plan for Oppdal med en god forankring i lokalsamfunnet. Framtidens Oppdal er vårt felles ansvar, sammen skal vi få det til så klart! Ola Røtvei ordfører Scenarioer tas stadig oftere i bruk i forbindelse med kommunale og fylkeskommunale planprosesser. Det er flere grunner til det. Fordelen med en scenariobasert planleggingsprosess er at man tar høyde for flere ulike mulige utviklingsbaner for samfunnet. På denne måten er det også lettere å involvere flere i planprosessen og få til en bred og åpen diskusjon om veivalgene man står overfor. I forbindelse med sluttbehandling av kommuneplan for Oppdal , vedtok kommunestyret følgende: «Kommunestyret ber om at det utarbeides en rapport som beskriver utviklingsmulighetene for området Skjørdøla - Liabekken. Denne rapporten legges til grunn for anbefaling for bærekraftig landbruk/ reiselivsutvikling i området. Anbefalingen i rapporten legges til grunn for arealbruken i kommuneplansammenheng ved neste rullering. Rapporten som utarbeides på bakgrunn av vedtak i K-sak 06/11 må omfatte området fra og med Håkårslia til og med Liagrenda» Som ledd i utarbeidelsen av rapporten ble det gjennomført en scenarioprosess for å lage alternative fremtidsbilder for mulig utvikling og forvaltning av området. Som overskrift for prosjektet valgte arbeidsgruppen: Målet med scenarioprosessen er å utvikle scenarioer for Oppdal som Oppdal kommune kan bruke i utarbeidelsen av felles plan for området. Å skape en bred dialog om veivalg handler om å skape bevissthet om Oppdals utfordringer og muligheter. Scenarioene skal dermed fungere som et grunnlag for den formelle planprosessen. Scenarioer eller fremtidsbilder er ulike fortellinger om hvordan et samfunn kan se ut en gang i fremtiden altså historien om hvordan samfunnet kan utvikle seg fra idag fram til et bestemt tidspunkt. Gode scenarioer skal være både sannsynlige og overraskende. For at scenarioene skal være troverdige, må man kunne sannsynliggjøre hvordan samfunnet utvikler seg fra dagens situasjon og frem til de forskjellige tidspunktene. Men scenarioutvikling handler også om å identifisere og oppdage de viktige trendbruddene i samfunnet. Scenarioene må fortelle mer enn det alle allerede vet. De må kunne få oss til å tenke på nye ting. Det er viktig å presisere at scenarioene ikke er planer, strategier, ønskebilder eller visjoner, men karikerte fremtidsbilder som skal kunne danne grunnlag for en debatt. Scenarioene er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, men kan sammenlignes med tre forskjellige briller for å se inn i fremtiden. Virkelighetens Oppdal vil i framtida kunne inneholde elementer fra alle scenarioene. Gjennom analyse av trender og annet bakgrunnsmateriale kom man frem til noen sentrale og usikre drivkrefter for utviklingen av Vang/Bjørklia-området: Endrings- og samarbeidsvilje i lokalsamfunnet blir den liten eller stor? Landbrukets rammebetingelser blir de gode eller dårlige? Kulturell bevissthet blant folk blir den sterk eller svak? Konsekvenser av klimaendringer blir det tørrere eller våtere? Helhetlig kommuneplanlegging får man det til eller ikke? Scenarioene belyser hvordan utviklingen av flere av disse drivkreftene i den ene eller den andre retningen vil kunne påvirke oppdalssamfunnet på forskjellige måter.

3 Gjennom intervjuer og møter ble det fremhevet noen sentrale temaer for scenarioene: Balansen mellom interesser Å få frem ytterpunktene i bildene: Hva skjer om en slipper utbyggingen løs? Hva skjer om vi sier at nok er nok? Konflikter mellom landbruk og reiseliv. Allmenn tilgjengelighet Må utvikle et område som er levende. Fortetting/natur Hvordan kan Oppdal leve med et bedre utbygd område og hvordan leve av det? Finne en retning Se området i sammenheng med omgivelsene. Langsiktighet og handlekraft. Kommunen og politikerne er sentrale aktører i dette scenarioet. Utfordringer ved begrensede arealer og følsomme naturressurser tas på alvor. Det legges til rette for en bærekraftig utvikling hvor fremtidens oppdalinger skal få nyte godt av uberørt natur. Scenarioet viser imidlertid at det må mer enn gode planer til for å få en god utvikling. Et økende konfliktnivå i samfunnet hindrer realiseringen av gode muligheter. Oppdal står på stedet hvil på mange områder, og får etter hvert store utfordringer i å skaffe arbeidskraft. Klimaet er dominerende premissleverandør i dette scenarioet. Vi følger et Oppdal som møter store klimatiske utfordringer. Kommunen får virkelig erfare hvor liten man faktisk er i den store sammenhengen. Fraflytting og nedleggelser truer samfunnet, men motgangen viser seg også å gi grobunn for positive krefter, som samarbeid og samhold, i kommunen. I motgang samler folk seg om bygda si. En av de store utfordringene er: Hvordan skille seg ut i konkurransen om tilflyttere og turister? Det er gode økonomiske tider i Norge, og Oppdal utnytter dette maksimalt. Det bygges og investeres, og mange vil være en del av denne oppturen. Oppdal vokser seg stor på både folk og penger, men overgangen fra bygd til by går ikke smertefritt. Innenfor forvaltning av natur- og kulturlandskapsressurser, og på det sosiale plan, merkes voksesmertene godt. Selv om veksten var etterlengtet, var en nok ikke like forberedt på alle konsekvensene den førte med seg.

4

5 Det er med blandede følelser en i dag (2025) ser tilbake på tiden som har gått siden Som positivt trekk kan en peke på den handlingsviljen kommunen har vist i planlegging og forvaltning av ressurser. Dette er uten tvil en viktig forutsetning for at en i dag fortsatt kan se utover ei bygd med vakker, urørt natur og et flott kulturlandskap. Samtidig har perioden lært oss at gode planer ikke er ensbetydende med en positiv utvikling. Kommunen har på mange områder stått på stedet hvil siden Kritikerne av den sterke miljøstrategien den gang er igjen kommet på banen og mener dagens situasjon kunne vært unngått om en i større grad hadde utnyttet mulighetene til utvikling og utbygging som lå i markedet tidlig i perioden. Ordtaket «en må smi mens jernet er varmt» har fått fornyet relevans i Oppdal i dag. Stagnasjon og utfordrende befolkningsutvikling Stagnasjon er dekkende om en skal beskrive utviklingen innen næringslivet i Oppdal fra 2008 til Resultatet er i dag et næringsliv som har kjørt seg fast i gamle spor, blottet for nytenkning. Kanskje har folk hatt det så bra på Oppdal at en ikke har tatt faresignalene på alvor. Befolkningen i kommunen har økt jevnt og trutt, men veksten har vært skjevt fordelt på ulike aldersgrupper. I dag preges kommunen av en aldrende befolkning. Også som turistdestinasjon trekker Oppdal i hovedsak godt voksne og eldre turister. Selv om dette er en gruppe med varierte behov og krav, er en av de store utfordringene for turistnæringen å bryte ned dagens image av Oppdal som «pensjonistparadis», og å få ungdommen tilbake. Handelsnæringen og byggebransjen har for en stor del stått på stedet hvil. Man opplever i dag hvilke begrensninger en såpass homogen turistgruppe legger på næringsutviklingen. Landbruket er blitt et skjøtselslandbruk, hvor hovedformålet med driften har vært å vedlikeholde kulturlandskapet og varte opp turister. Engasjement til besvær? Sosialt sliter kommunen med en ukultur som i stor grad hindrer positiv utvikling. Stort engasjement har tidligere gitt Oppdal en rik samfunnsdebatt. Dagens debatt har imidlertid hardnet til, og dette preger bygda. I stedet for å komme frem til løsninger og kompromisser til fellesskapets beste, skjer det ofte at motsetningene blir så fastlåst at planer og prosjekter strander. Mange trekker frem dette som et av de virkelig store problemene for en kommune i desperat jakt etter ung, kompetent, innovativ og nytenkende arbeidskraft i mange næringer. Innenfor omsorgssektoren er behovet for arbeidskraft i dag akutt; kommunen har i liten grad klart å forutse de krav en voksende andel eldre og pleietrengende stiller til kommunen. For å løse arbeidskraftproblemene og styrke næringslivet i kommunen har det blitt satt igang flere store landsdekkende kampanjer for å trekke folk, kompetanse og entreprenørånd til kommunen. Lovnader om jobb, billige og flotte tomter, rimelige huslån, garantert barnehageplass og gode skoler har vært noen av virkemidlene for å trekke folk. Mange er enige om at kommunen i liten grad har klart å utnytte sine flotte naturressurser til innbyggernes beste.

6 Årene 2008 til 2025 Kommunal handlingsvilje Flere undersøkelser blant turister og tilreisende viste at naturomgivelsene ble sett på som det mest sentrale og forlokkende elementet ved Oppdal som turistdestinasjon. Mange mente at om utviklingen med mye hytteutbygging fortsatte, ville disse naturressursene raskt utarmes, spesielt i de sentrale og mest populære delene av kommunen. I 2010 ble det vedtatt en kommuneplan som tok denne utfordringen på alvor. Hensynet til naturressurser og kulturlandskap skulle komme foran økonomisk motiverte utbyggingsinteresser. Kommuneplanen åpnet imidlertid for fortsatt hytteutbygging, men ikke i de mest attraktive og pressede sentrumsnære områdene. Også når det gjaldt byggeskikk og den arkitektoniske siden ved utbygging, ble det i kommuneplanen strammet kraftig inn. Det ble utarbeidet klare bestemmelser og retningslinjer for hva som skulle kunne tillates og ikke. Mange applauderte kommunens handlekraft innenfor miljøsektoren, og i 2012 fikk Oppdal kommune en utmerkelse fra Miljøverndepartementet som foregangskommune innen miljøforvaltning og kulturlandskapsvern. Men ikke alle var like positive til den nye kommuneplanen ettersom den satte en effektiv stopper for flere store investeringsog utbyggingsplaner. Mange kritiserte kommuneplanen for å hindre innbyggere og næringsliv i å utnytte de store mulighetene som lå i dagens marked, spesielt når det gjaldt etterspørselen etter hytter og leiligheter. Temperaturen i samfunnsdebatten økte raskt, og det utviklet seg etter hvert en svært konfliktorientert kultur, som i liten grad la til rette for samarbeid og kompromisser. Turisme med miljøfokus En av begrunnelsene for å legge så stor vekt på bevaring av natur- og kulturlandskap var at dette ville sikre fremtiden for turistnæringen i kommunen. I utviklingen av nye turisttilbud kom miljøfokuset godt til syne. Det ble først og fremst satset på tilbud som vektla Oppdals natur og kultur, men som i liten grad gav synlige naturinngrep. Inngrep som ble satt i verk måtte være så skånsomme som mulig, og en rekke bestemmelser ble utarbeidet for å sikre dette. Ski- og sykkelløypenettet ble utbedret. Det dukket opp gårdsrestauranter basert på lokalprodusert mat, og det ble arrangert turer der en kunne lære om Oppdals naturmiljø, historie og kultur. Skiheisene fortsatte sin vante gang, men på grunn av de nye reglene for naturinngrep, og uenigheter rundt tolkningen av disse, ble planene om utvidelser og nysatsing skrinlagt. Dette utviklet seg etter hvert til et generelt fenomen i kommunen, noe som førte til at nysatsinger og spreke initiativ stoppet opp. Fokuset på bevaring og vern la føringer for utviklingen som ikke bare var av det positive slaget. Manglende utbygging av heisanleggene førte blant annet til at Oppdal mistet VM i alpint i Denne utviklingen gav etter hvert Oppdal et rykte som et kjedelig og lite spenstig turiststed. «Image is everything» Aktivitetstilbudet i Oppdal passet best for godt voksne, eldre og de som var ute etter en rolig ferie. Oppdals varemerke ble ro, stillhet og tradisjon. Selv om turistene fortsatte å komme, år år 65 år og oppover

7 skjedde en innsnevring i selve turistmassen. Oppdal trakk først og fremst middelaldrende og eldre turister. Mange eldre valgte Oppdal som et sted å tilbringe pensjonisttilværelsen på, og flyttet til hytta permanent. Mange godt voksne og eldre likte at hyttene ikke lenger ble plassert sentralt i kommunen, mens de yngre gruppene så dette som et stort minus. For dem var kort avstand mellom overnattingssted og skibakkene og sentrum et «must». Mange av tilbudene som var rettet mot yngre brukergrupper, viste seg ikke levedyktige, blant annet klatrehallen som ble bygd i I sentrum ble det i tillegg forsøkt startet opp en rekke utesteder og restauranter, men de måtte legge ned da gjestene uteble. Liten nysatsing i næringslivet Den gode fremgangen Oppdal hadde som turistdestinasjon frem til 2008, ser ut til å ha fungert som sovepute for næringslivet i kommunen. I perioden 2008 til 2025 har det vært liten fremgang og nytenkning å spore. Selv om turistgruppen godt voksne og eldre etterspør en rekke ulike tilbud og aktiviteter, har den relativt homogene turistgruppa ført til en innsnevring i handels- og servicetilbudet totalt sett. Turistnæringen har heller ikke greid å bygge opp et bredt aktivitetstilbud. Byggeaktiviteten i kommunen har fortsatt til en viss grad, men det store trykket har uteblitt. Nye hytter, leiligheter og overnattingssteder har det likevel blitt opp gjennom årene, og byggebransjen har holdt seg relativt stabil. Oppgraderingen av sentrumsområdene i Oppdal, som begynte i 2020, fikk positive effekter for flere næringer. Flere grøntareal, små parkområder og bedre parkeringstilbud har gjort sentrum triveligere. Folkelivet i sentrum tok seg noe opp etter dette. I tillegg kom en rekke positive tilbakemeldinger om effekten dette hadde på sentrum som boområde. Innen landbruksnæringen har det, som forventet, kommet en del nedleggelser. Flere bønder har gått over til å bli «turistguider» på brukene og setrene sine. Driftsbygninger er blitt gjort om til serveringssteder, museum og leirskole, flere med tilbud til turister om å være med å melke kyr eller gjete sauer. Noen hevder landbruket på Oppdal er blitt hermetisert, andre ser utvikling som en nødvendig tilpasning til «nye tider», og mange har slått seg til ro med en liten, men trygg inntekt på garden. Eldrebølgen slår innover Oppdal Selv om den virkelig store befolkningsveksten har uteblitt, har folketallet i kommunen økt jevnt og trutt gjennom hele perioden. Veksten har vært spesielt merkbar i de eldre befolkningsgruppene. Dette skyldes både den naturlige økningen i antall eldre blant befolkningen i kommunen, men også tendensen til at eldre hytteeiere velger å flytte til hytta permanent når de pensjoneres. At ungdommen rømmer fra bygda ser ut til å ha forsterket denne eldrebølgen. Et lite attraktivt skole- og jobbtilbud er en svært viktig årsak til at de unge flytter. De fleste arbeidsplassene som har kommet de siste årene, har vært lavtlønnede. Et eksempel på det er den nye trenden med å være vaktmestere på hytter og leiligheter. På samme måte gir heller ikke gårdsturismen de store inntektene. Samtidig har Oppdals image som «søvnig» gjort kommunen mindre attraktiv for godt utdannet ungdom med høye ambisjoner. I tillegg til dette trekker mange frem det relativt dårlige sosiale miljøet i oppdalssamfunnet som en faktor som får folk til å flytte. Det er dårlig med samhold og fellesskapsfølelse, noe mange ser som viktig ved valg av bosted. Tap av ungdom lar seg dårlig kombinere med en raskt voksende gruppe pleietrengende eldre.

8 Næringsliv De store satsingene uteblir, og utviklingen i næringslivet stopper opp. Etter hvert oppstår en kraftig mangel på kompetent og innovativ arbeidskraft. Kommune og offentlig forvaltning Kommunen har gjennom hele perioden vært sterk, tatt en rekke avgjørelser og vist sterk vilje til styring. Utfallet har vært mer eller mindre populært blant befolkningen. Arbeidsliv og skole Stort behov for etablering av bedrifter med nye satsingsområder for å få yngre, kompetente folk til kommunen. Flere linjer ved den videregående skolen trues fordi ungdommen heller vil til storbyen der det skjer mer. Infrastruktur Noe opprusting på veiene i sentrumsområdene. Høyhastighetsbane er lagt i Østerdalen, men E6 er blitt rustet opp. Sentrumsområdene Godt opprustet i Dette fikk noe av folkelivet tilbake, og sentrum ble et bedre boområde Befolkning, verdier og dominerende holdninger Befolkningen stiger sakte, men sikkert. Man ser i dag store utfordringer med en aldrende befolkning. Pessimistisk og konfliktorientert holdning preger samfunnet. Klima Ikke store endringer Perspektiv på bærekraft Institusjonell

9 105 årige Hans Andersen innrømmer at de siste 15 årene har vært tunge. Selv om du er frisk, så er det likevel mye det er greit å få hjelp til når du er blitt 105 år. Husvasken går ikke av seg selv lenger, og heller ikke matlaging. På langt nær nok Sykehjemmet er et stort skritt fremover for eldreomsorgen i Oppdal, men er langt ifra nok til å løse de utfordringene en aldrende befolkning har gitt kommunen. Eksisterende syke- og aldershjem har ikke vært nok til å dekke den økende etterspørselen. Mangelen på kompetent arbeidskraft i omsorgssektoren er i dag akutt. Hjemmehjelptilbud og utkjøring av mat har i tillegg fungert dårlig på grunn av mangel på arbeidskraft og dårlige fasiliteter. Kun 50 plasser åpnes nå Det nye sykehjemmet har totalt 100 sengeplasser. I første omgang er det kun 50 av disse som åpner. Resten åpner så fort vi har arbeidskapasitet til dette, forteller Kari Pedersen, leder for det nye sykehjemmet. Variert tilbud til de eldre Tilbudene ved sykehjemmet er mange. Her finner man blant annet en rekke arbeidsstuer med ulike aktiviteter, egen treningsavdeling med basseng og senter for akupunktur og fysioterapi. Både Kari Pedersen og Hans Andersen påpeker det positive i det arbeidet som er blitt lagt ned hos en rekke friske eldre for å hjelpe de eldre som er pleietrengende. Oppdal har fått en stor gruppe pensjonister; mange av disse er svært aktive og har bidratt av egen lomme og fritid for å gi dem som er mindre heldige med helsen, et bedre tilbud. Denne nestekjærligheten og omsorgen må vi ta godt vare på her på Oppdal, et samfunn som av flere er blitt karakterisert som kaldt og uten medmenneskelighet, sier Kari Pedersen.

10

11 De aller fleste kommuner var i 2008 lite forbredt på de utfordringene som skulle komme. Klimaendringene satte et ellers sunt og allsidig næringsliv på hodet. Sviktende næringsgrunnlag og usikre arbeidsplasser fikk igjen konsekvenser for befolkningsutviklingen. Tross fortsatt store utfordringer, ser vi i dag (2025) at oppdalssamfunnet har vist styrke i denne perioden. Næringsliv og befolkningsgrunnlag har ikke kommet opp på 2008-nivå, men troen på at dette er et realistisk mål, er sterk. Fra først å reagere med pessimisme og maktesløshet, vokste det etter hvert frem en samarbeidsånd blant oppdalingene. I stedet for å sørge over tapet av «gammel storhet», valgte en å satse på de nye mulighetene klimaendringene gav. Samholdet og bygdefellesskapet er blitt betraktelig sterkere. Troen på Oppdal, den lokale kulturen og egne krefter er sterkere i dag enn på lenge. Mange tror dette vil lokke sårt tiltrengte etablerere og tilflyttere til kommunen. Lang vei å gå for turismen Til tross for at store deler av turistgrunnlaget på Oppdal forsvant med snøen, valgte kommunen å satse på turisme. Det etablerte sommertilbudet var likevel ikke nok til å gjøre omstillingen til en ren «sommerdestinasjon» enkel. Mye arbeid gjenstår for å utvikle et fullverdig aktivitetstilbud. Dagens turistnæring sliter blant annet med lavt økonomisk utbytte. Viljen til satsing lokalt er tilstede, men de virkelig store investeringene som lokker mange turister, og som gir gode, stabile inntekter og trygge arbeidsplasser, mangler fortsatt. En næring kan vanskelig leve særlig lenge på vilje og dugnadsånd alene. Mange mener at en god utvikling innen turistnæringen vil trekke med seg andre næringer, og trekke innbyggere, arbeidskraft og kompetanse til bygda. Viktige områder oversett Klimaendringenes utfordringer har ført til at utviklingen på mange samfunnsområder har stått stille. Infrastruktur er blant annet blitt totalt oversett, noe som i dag skaper problemer for flere næringer i kommunen. Både E6 og veinettet ellers i kommunen trenger sårt utbedring. Dette vil i dag ta lang tid fordi det endrede klimaet har gitt nye utfordringer og stiller høyere krav til vedlikehold. Sentrumsområdene er heller ikke blitt viet særlig oppmerksomhet de siste tiårene. Dette er to områder hvor det må satses kraftig for å blåse liv i et næringsliv med problemer. Handels- og servicenæringene på Oppdal har vært inne i en bølgedal; det samme gjelder byggenæringen. Tap av kompetent arbeidskraft har vært et hinder for nyskaping og innovasjon i flere næringer. Viljen og troen oppdalingene har vist i denne tunge perioden, og den svært positive utviklingen i landbruksnæringen, kan imidlertid være det lille ekstra som skiller kommunen fra andre, og som vil få folk tilbake. Innen landbruksnæringen har utviklingen skjedd raskt. Det har ikke manglet på lyst og evne til å benytte seg av nasjonale insentiver, og på få år har Oppdal fått flere store gårdsbedrifter, eller rettere sagt industriselskaper, med en rekke ansatte. Utviklingen har imidlertid betydd at tradisjonelt jordbruk har måttet vike for høyteknologisk og svært effektivisert matproduksjon.

12 Årene 2008 til 2025 Oppdal fremsto på. Mange andre steder opplevde tilsvarende utfordringer som Oppdal, og mange måtte gjennom tøffe omstillinger. Kampen om innbyggere og turistene ble hard og viktig. Den største utfordringen for kommunen ble derfor å skille seg ut fra mengden, og trekke frem det spesielle og særpregede ved stedet Klimaet som premissleverandør Klimautviklingen var et sentralt tema i 2008, ikke minst etter at FNs klimapanel konkluderte med at den globale oppvarmingen med 90 % sikkerhet var menneskeskapt. Spådommene om fremtidens klimautvikling var mange. Usikkerheten rundt effekten av den globale oppvarmingen var stor, det samme var tidsaspektet for de eventuelle endringene. Få trodde at klimaendringene skulle komme så raskt som de faktisk gjorde, og at konsekvensene skulle bli så store. Etter 2010 ble klimaet raskt varmere og våtere, og det ble stadig mindre snø om vinteren. I 2013 hadde Oppdal den første snøfrie vinteren. I løpet av de siste ti årene har det vært seks helt snøfrie år. Store omstillinger Til tross for iherdig innsats for fortsatt heisdrift, satte en rekke snøfrie vintre en brutal stopper for dette. Turistene uteble og hytteutbyggingen stagnerte. Dette gav problemer for flere næringer, blant annet bygg og anlegg, handelsnæringen og hotell og restaurant. Visuelt fikk dette store konsekvenser for hvordan oppdalslandskapet fremstod. Oppdal ble mer og mer som en forlatt «spøkelsesbygd». Skulle Oppdal igjen bli et attraktivt sted å besøke og bosette seg på, måtte det gjøres noe med måten Fortsatt satsing på turisme Turistnæringen var en av de næringene som raskest merket utfordringene som fulgte av klimaendringene. Utgangspunktet for fortsatt satsing på turisme ble likevel vurdert som godt, men satsingen krevde store omstillinger. Sommertilbudet til turistene var for snevert og skilte seg ikke vesentlig ut i konkurransen med andre steder. I tillegg hadde mange med viktig kompetanse flyttet fra kommunen, og turistnæringen måtte gjennom store omorganiseringer. Det var også svært vanskelig å finne investorer som ville satse på Oppdal. På grunn av en rekke ildsjeler og storstilt dugnadsinnsats ble likevel en rekke nye aktivitetstilbud etablert, og eksisterende tilbud ble rustet opp. Fjellområdene rundt Oppdal ble viktige å utnytte. Tilbudet med opplevelsesturer for å se på moskus ble utvidet til også å gjelde bjørn, elg og rein. Flere besøkshytter ble bygget ut og turløyper anlagt i fjellene rundt Oppdal. Både i fjellområdene og i sentrumsområdene ble det arrangert guidete naturvandringer, og turer for spesielt interesserte i geologi og flora. Lokalhistorie og kulturminner ble også utnyttet i større grad. Senteret «Fjellviking» ble utvidet i 2018, og i sammenheng med dette ble det arrangert guidete turer for å se på fangstgroper, tjæremiler og gamle boplasser. Det ble også etablert en rekke tilbud om å delta i gammeldags seterdrift og lære om tradisjonelt jordbruk. Det aller siste tilskuddet på stammen var et nytt motorsportsenter som ble åpnet i Offentlige tjenester Bygg og anlegg Private tjenester Varehandel Jordbruk Hotell og restaurant Industri Transport og kommunikasjon

13 Men veien frem til så store prosjekter har vært lang og hard, og en rekke planer har strandet på et tidlig stadie. I mange tilfeller har inntektsgrunnlaget vist seg å være for dårlig. Viktig med merkevarebygging Både for å få folk til å bosette seg i bygda, og for å trekke turister og næringsdrivende hit, har det vist seg nødvendig å satse på markedsføring. Allerede tidlig i perioden viste det seg som en stor utfordring å bygge opp en ny merkevare omkring Oppdal, basert på nye muligheter. Det var først nå man så hvor avgjørende Oppdals rykte og posisjon som vintersportssted hadde vært. Hvilket bilde av Oppdal skulle nå bygges opp for å få frem det lille ekstra og virkelig få bygda til å skille seg ut? Natur og kultur har vært viktig i denne sammenhengen, men rustne heisinstallasjoner og fraflyttede hytter har ødelagt mye for den visuelle presentasjonen av Oppdal. Områdene har ikke innbudt til aktiviteter uten snø. Mye arbeid er blitt lagt ned i å minimere de tydeligste sporene etter tidligere naturinngrep. Arbeidet har tatt tid, men man har fått god «hjelp» av et klima som har ført til økt produksjonen i naturen generelt. Jordbruksvekst skaper optimisme Klimaendringene gav imidlertid også nye muligheter for gamle næringer. I 2020 endret rammebetingelsene for landbruket seg radikalt som følge av en nært forestående global matkrise. Som følge av den globale oppvarmingen ble store områder i utviklingslandene, og verden forøvrig, nå regnet som uegnet for produksjonen av mat. For å sikre matlagrene, endret den norske regjeringen sin landbrukspolitikk og la til rette for mer matproduksjon i Norge. Prisene på kjøtt, melk og korn steg betraktelig. Fremtiden for landbruket så plutselig mye lysere ut. Stadig større områder i Oppdal er blitt tatt i bruk av en jordbruksnæring i vekst. Omstillingene har vært store, men på grunn av god statlig finansiering har mange bønder på Oppdal taklet endringene godt. Størrelsen på brukene har økt, mange bruk er slått sammen og driften er maskinell og høyteknologisk. Jordbruket har i flere år vært den næringen i Oppdal som har raskest omsetningsvekst. Selv om utviklingen applauderes, pekes det også på negative konsekvenser ved denne type jordbruk. Mange stiller spørsmål ved dyrenes ve og vel når produksjonen blir industrialisert i så stor grad. I tillegg har denne typen jordbruk negative konsekvenser for deler av kulturlandskapet. Det beites mindre, seterdriften er det helt slutt på og større maskiner gir større og mer synlige inngrep i naturen. Dette har vært en kime til konflikt mellom turistnæringen og landbruket på Oppdal. Befolkning og kultur I perioden 2008 til 2025 har befolkningsutviklingen i kommunen flatet ut og tippet nedover. Den største årsaken til dette ligger i usikre arbeidsplasser og konkurser. Lenge lå en pessimistisk holdning over kommunen, noe som heller ikke bidro til å holde folk i bygda. Den generelle holdningen i samfunnet har imidlertid endret seg, og sosialt ser vi en svært positiv utvikling på Oppdal i dag. Folk bryr seg om hverandre og stiller opp. Motgangen ser ut til å ha skapt samhold, noe som igjen har bidratt til økt aktivitet de siste årene, blant annet innen ulike lagidretter, sang, korps og teater. Kulturelt sett kan en derfor se en oppblomstring i lokalsamfunnet.

14 Næringsliv Kommune og offentlig forvaltning Arbeidsliv og skole Næringslivet sliter med nedleggelser og konkurser. Vinterturismen svikter, og turistnæringen sliter med å omstille seg. Dette gjelder ikke bare Oppdal, men hele Trøndelag. Gode rammebetingelser gir gode tider for landbruket i Oppdal; dette har ført til flere nye landbruksbedrifter. Kommunen har vært under stort press de siste tiårene for å greie de store utfordringene klimaendringene har medført. Kommunen har delvis vært preget av handlingslammelse og sliter med tidligere løssluppenhet når det gjelder byggetillatelser i sentrale områder. Dette vises i dag gjennom store sår i landskapet. Fokus ligger på arbeidsplasser og befolkningssvikt. Har opplevd en del nedleggelser og konkurser. Befolkningsnedgang har betydd at enkelte skoler har vært truet av nedleggelse, andre er blitt lagt ned. Infrastruktur Sentrumsområdene Befolkning, verdier og dominerende holdninger Klima Har ikke blitt viet særlig oppmerksomhet de siste årene. Våtere klima har ført til økt erosjon og flere ras, noe som igjen har bidratt til en rekke vedlikeholdsproblemer. Som med infrastrukturen har sentrumsområdene for en stor del blitt oversett de siste tiårene. Det er imidlertid en klar holdning i kommunen at det må skje noe i sentrumsområdene for å øke bolysten, og få tilbake et levedyktig og godt næringsliv i Oppdal. Samfunnet er preget av befolkningsnedgang, men samtidig har det vokst frem en sterk fellesskapsfølelse i kommunen. Samfunnet er trygt å vokse opp i, med tette nettverk og omsorg for hverandre. En økning i middeltemperaturen på 1,2 grader fra 2008 til 2025 har gitt dramatiske klima endringer og store samfunnsmessige utfordringer. Mange vintre har vært snøfrie. Perspektiv på bærekraft Økologisk og sosialt

15 Da de nye støtteordningene i landbruket ble innført våren 2020, var det flere som tok sjansen og satset stort på landbruk i Oppdal. Flere planer om samdrift er i dag realisert. Høyteknologiske Dalen samdrift Cesilie Sagene har fått jobben som daglig leder i storbedriften Dalen samdrift, som i dag har 20 ansatte. Utvidelser er planlagt. Det meste av arbeidsstyrken er i administrasjon; når det gjelder gårdsarbeid er menneskene nesten overflødig på denne høyteknologiske gården hvor roboter og maskiner erstatter kroppsarbeid. Selv har ikke Sagene noen tidligere erfaring med gårdsdrift. Det som var avgjørende for at jeg fikk jobben, var nok utdannelse innen økonomi og bedriftsledelse. Strategi, marked og økonomi Eierne har flyttet fra bygda for lengst, og jobber både i Norge og utlandet. Sagene innrømmer at hun var spent på hvordan det skulle bli å flytte til Oppdal og drive gård. Hadde jeg måttet melke ku, hadde jeg aldri søkt jobben. Dette dreier seg om bedriftsledelse, markedsanalyse og strategiutvikling. Arbeidsantrekket er dress, og det viktigste verktøyet pc-en. Hvor går landbruket? Lokalt har det vært mye diskusjon rundt de nye driftsformene i landbruket. Mange stiller spørsmål om hvordan det vil gå med kulturarven og de verdiene landbruket har videreført i samfunnet i mange hundre år. Andre påpeker at denne negative holdningen kun skyldes redsel for det ukjente, og manglende evne til å ta innover seg nye tider. Kanskje er Sagene en typisk representant for den nye, moderne typen bønder som vil befolke oppdalsbygda fremover. I så fall må nok ungkarene i bygda legge inn en ekstra stor innsats. Sagene innrømmer nemlig at oppholdet på Oppdal kun er jobbrelatert, og at fritiden nok vil tilbringes i Oslo.

16

17 Ser en utover Oppdal i dag (2025) kan en konkludere med at ønsket om at «noe måtte skje» på Oppdal, er blitt innfridd. Oppdal ble etter hvert en svært ettertraktet vare, og mange ønsket å være en del av denne oppturen en har sett konturene av en oppadgående «investeringsspiral». Eksterne investorer så til Oppdal når de skulle planlegge sine neste millionprosjekter, som igjen trakk med seg lokale investorer. Markedskreftene har i høy grad styrt samfunnsutviklingen. Turisme er et viktig stikkord for Oppdal. I tillegg til prosjekter direkte knyttet til turistnæringen, er sentrumsutvikling og samferdsel to områder det har blitt investert mye i. Resultatene ser vi i dag på en rekke områder. Turistbransjen, handelsnæringen og byggebransjen har de siste ti årene opplevd en voldsom vekst, det samme kan sies om folketallet i kommunen. Det er ikke mye om å gjøre at en i dag innfrir den tidligere ordførerens visjon om innbyggere i kommunen. Ressurskrevende vekst Vokseprosessen har krevd store ressurser, ikke minst arealmessig. Den kraftige befolkningsveksten har bidratt til flere nye boligområder, flere skoler og barnehager og større industriområder, noe som har vært svært positivt. Positivt er det også at Oppdal har befestet sin posisjon som turistdestinasjon, både vinter og sommer. Samtidig er turismen i dag svært synlig i samfunnet. Store nybygg og installasjoner i forbindelse med skianleggene og andre aktiviteter opptar store områder, både i sentrum og lenger opp i fjellet. Den delen av oppturen som det i dag er størst debatt rundt, er imidlertid ytterligere utbygging av hytter og leilighetskomplekser som sterkt preger sentrale områder, både visuelt og sosialt. Mange time-share leiligheter i sentrale områder har ført til stor gjennomtrekk av folk, konflikter mellom turister og fastboende og utrygge oppveksvilkår. Flere flotte områder blir i dag ansett som lite egnede til boområder. Kommunen har måttet tåle mye kritikk for sin planlegging og forvaltningsstrategi. Mange mener at for lite av det opprinnelige og ekte Oppdal står tilbake. Svært få naturområder er bevart i de sentrale delene, og natur- og fjellområdene ellers i kommunen er sterkt preget av slitasje på grunn av den økte turismen. Dette har igjen gått utover dyre- og fuglelivet i områdene. Mange vil si at Oppdal nå har sløst bort det som var kommunens virkelige varemerke den uberørte naturen og de ekte naturopplevelsene. Gullalder med bismak? Perioden fra 2015 til i dag har allerede fått tilnavnet «gullalderen» i Oppdals historie. Samtidig blir de negative effektene av denne oppturen stadig mer synlige. Konflikter om arealbruk og nedslitte naturområder er store utfordringer i dag. I tillegg har befolkningsveksten og overgangen fra bygd til by medført nye sosiale utfordringer for kommunen. Jordbruksnæringen har lidd kraftig under overgangen til et «storsamfunn». Fra å stå for 13 % av sysselsettingen i kommunen i 2006, er næringen nå nede i 2 %. Dette er effekter som delvis skygger over positive trekk ved utviklingen, som trygge arbeidsplasser, godt servicetilbud, godt utbygd infrastruktur og et innbydende sentrum.

18 Årene 2008 til 2025 i Hovden ble rustet opp. Heisanlegget i Ådalen ble forlenget innover mot Blåøret, og et nytt heisanlegg til Kinnpiken ble bygget. Innsatsen gav seg utslag i gode snøforhold, lengre sesonger og økende besøkstall Hvor skal veien gå? At meningene om hvilken utvikling en ønsket i Oppdal var mange, kom klart til syne da kommunen i 2008 startet arbeidet med en kommuneplan. Mange følte at utviklingen de siste tiårene hadde stått stille. Vinterturismen var sentral for Oppdal. Tall fra 2003 og 2004 viste imidlertid at snømangel gav sviktende besøkstall i viktige vintermåneder. Mange på Oppdal påpekte at nå måtte det skje noe for å opprettholde en sterk turistnæring i kommunen. Aktivitetstilbudene både vinter og sommer måtte rustes opp, det samme måtte Oppdal sentrum. Mange så det som nødvendig for turistdestinasjonen Oppdal å åpne for så mye hytteutbygging som mulig. Andre argumenterte for viktigheten av å bevare disse sårbare naturområdene, både med tanke på kommende generasjoner og turistnæringens ve og vel i fremtiden. Uberørt natur var en ettertraktet ressurs og dannet grunnlaget for mye av veksten i en rekke næringer. Problemet ble imidlertid at ulike interesser og næringer ofte var gjensidig utelukkende, og i liten grad lot seg kombinere. En viktig årsak til investeringene i skianleggene var alpin-vm som ble arrangert på Oppdal i Arrangementet hadde en enorm reklameverdi, og var en viktig vitamininnsprøyting i arbeid med felles markedsføring av Oppdal. I tillegg til god økonomi har dette samarbeidet mellom aktørene vært en viktig årsak til de svært positive resultatene turistnæringen har hatt. I tillegg til å ruste opp vintertilbudet, ble det også investert i flere sommertilbud. Av sommeraktiviteter er det sykkelsporten som har dominert. En rekke større internasjonale sykkelarrangementer har funnet sted på Oppdal de siste tiårene. Det er blitt gjort mye for å utbedre løypenettet for alle typer sykkelaktiviteter, fra rolige familieturer til ekstreme down-hill løyper. Det ble også satset på helt nye aktiviteter. I 2013 ble det bygget en 2,8 km lang Rodelbahn (helårs akebakke) fra sentrum og oppover lia, som viste seg å bli en stor attraksjon. I idrettsparken kom et nytt golfanlegg i 2017, og her ble det også bygget en stor skatehall og et innendørs klatresenter. Dette trakk både nasjonale og internasjonale idrettsstjerner til kommunen, som bidro til ekstra oppmerksomhet om Oppdal i media Befolkning totalt Fødselsoverskudd Tilflyttere Turistnæringen viser krefter Turistnæringen satte inn et høygir i tiden etter I årene frem til 2010 ble det lagt mye penger i flere og bedre snøkanoner. Det ble også investert stort i heisanleggene. Det gamle anlegget i Vangslia fikk stolheis til topps, og anlegget Det ble også satset på å utnytte fjellområdene rundt Oppdal mer. Tilgjengeligheten ble bedret gjennom kollektivtilbud, og man utvidet tilbudet om guidete turer av ulike slag i sentrumsnære områder og i fjellet Hytter Hoteller/leiligheter Totalt

19 Et viktig kjennetegn for turismen på Oppdal er fokuset på fysisk aktivitet, og Oppdal er først og fremst blitt et sportssted. Mange hevder at et mangfoldig kulturliv for kommunens innbyggere er blitt ofret til fordel for aktiviteter importert av kommersielle hensyn for å tekkes turistene. Utbyggerboom Etterspørselen etter fritidshus, hytter og leiligheter økte, og presset på stadig utbygging i sentrale områder har vært stort. Antall gjestedøgn har økt betraktelig, og det har vært stort behov for flere sengeplasser. Ønskene har med tiden gått fra individuelle hytter til mindre leiligheter. En rekke leilighetskomplekser har derfor satt sitt preg på sentrum og områder rundt dalstasjonen. Utbyggingen har også fulgt forlengelsen av skitraseene. Hytter og leilighetskomplekser er blitt bygget i Ådalen, og flere leiligheter og et hotell er under planlegging her. I 2010 fikk Buchardt ferdigstilt sitt nye hotell på Curlingtomta. I tillegg åpnet et større hotell der hvor Hovden hotell tidligere stod. Oppdal sentrum fremstår i dag som et bysentrum. Bebyggelsen er svært tett og domineres av høyhus. Alt i alt fremstår imidlertid sentrum som mer innbydende i dag enn tidligere, med flere grøntarealer og mer intime handlegater. I tillegg er infrastrukturen blitt kraftig forbedret. Dette gav miljøet i sentrum et stort løft både når det gjaldt trivsel og trafikksikkerhet, et viktig punkt her var tryggere skoleveier. Bedret tilgjengelighet til Oppdal har vært et sentralt virkemiddel for økt turisme. I 2013 stod nye E6 utenom sentrum ferdig. Samtidig åpnet et stort parkeringsanlegg under bakken. I 2023 ble høyhastighetsbanen over Dovre åpnet. Etter noe diskusjon ble det bestemt at Oppdal skulle få stoppested, noe som ble viktig for lokalbefolkningen, forretningsreisende og turister. Bedret kommunikasjon har også bidratt til at flere som tidligere har ønsket å flytte eller pendle til regionsenteret Trondheim, har valgt Oppdal som bo- og arbeidssted. Dette har ført til at man regionalt har hatt en utvikling hvor Oppdal og Trondheim delvis tapper omliggende områder for innbyggere, arbeidskraft og kompetanse. Fra bygd til by Veksten i kommunen har vært formidabel. I 2020 tok kommunen steget helt ut og fikk bystatus. Mye av årsaken til befolkningsveksten var de gode økonomiske tidene som gav trygge arbeidsplasser og et godt offentlig servicetilbud. Barnehager og skoler er blitt bygget ut. Flere linjer er kommet til den videregående skolen, og en idrettshøyskole er under planlegging. Men å «bli stor» har også hatt negative konsekvenser for Oppdal. På det sosiale plan er endringene store. Bygdefellesskapet er borte og enkelt individer er ikke lenger synlig i samfunnet. Problemer med kriminalitet og narkotika har økt i takt med befolkningsveksten. I en rekke boområder opplever man konflikter mellom ulike grupper av befolkningen, spesielt i sentrum. Her bor både ungdommer og eldre, med ulike forventninger, holdninger og krav til sine nærområder. Mye turister har også satt sitt preg på de sosiale forholdene, det har ført til stor gjennomtrekk av folk i boligområder og en rekke problemer i forhold til økt folkeliv og festing i sentrum. Samfunnet er blitt mer komplekst, og behovene og ønskene til innbyggerne mer sammensatte. For kommunen har det medført store omstillinger å hanskes med veksten og dens følger, og å tilfredsstille ulike behov, krav og forventinger.

20 Næringsliv Kommune og offentlig forvaltning Arbeidsliv og skole Infrastruktur Sentrumsområdene Befolkning og samfunn Klima Perspektiv på bærekraft Turistnæringen, byggebransjen og handelsnæringene opplever en gullalder. Det tradisjonelle landbruket er den store taperen blant næringene. Tilvekst av nye bedrifter som følge av økt folketall, og vekst i andre næringer. Næringslivet er allsidig. Kommunen har opplevd en svært tøff periode med mye kritikk. De har hatt store problemer med å stagge sterke utbyggerkrefter, og bevare kulturlandskapet slik mange oppdalinger ønsker. Kommunen har også slitt med å tilpasse seg befolkningsveksten og demme opp for en del av de sosiale problemene dette har ført med seg. På grunn av god kommuneøkonomi er imidlertid offentlige servicetilbudet godt. Arbeidsledigheten er rekordlav. Arbeidsplassene er trygge, og de øker stadig i antall. Barnehage- og skoletilbudet er betraktelig styrket. Videregående skole har fått et bredere tilbud; her har bygg- og anleggslinjer vært spesielt viktig. Infrastrukturen er blitt kraftig utbedret. E6 er rustet opp og flyttet ut av sentrum. Hurtigtog er kommet over Dovre. Kollektivtilbudet til innbyggerene i Oppdal er forbedret. Problemer med parkering i sentrum er løst med stort parkeringsanlegg under jorden. Gode forbindelser mellom sentrum og heisene. Har fått en oppsving etter at E6 ble lagt utenfor sentrum. Miljø og trafikksikkerhet er blitt mye bedre. Vekst i handelsnæringen vises i et blomstrende sentrumsliv. Har en del problemer som boområde, med konflikter ulike interessegrupper imellom, blant annet mellom eldre og yngre innbyggere og mellom beboere og turister. Stor befolkningsvekst. Befolkningen er blitt mer sammensatt. Behovene og meningene er flere og mer komplekse. Bygdefellesskapet har forvitret, alle kjenner ikke alle lenger. Ny utfordringer med økte sosale problemer og kriminalitet. Noe mildere og fuktigere, men fortsatt hvite vintre. Økonomisk

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER Vedtatt i kommunestyret den 25. juni 2015, sak Oppdragsnavn: Kommuneplan for Roan Samfunnsdel 2015 Oppdragsgiver: Roan kommune Revisjon 02 Dato

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Vegårshei Arbeiderparti

Vegårshei Arbeiderparti Vegårshei Arbeiderparti Program 2015 2019 1 Kjære velger Aller først - takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet i den siste perioden har

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Valgprogram for perioden 2011-2015

Valgprogram for perioden 2011-2015 VALGPROGRAM 2011 2015 BERLEVÅG HØYRE Visjon: Berlevåg og Kongsfjord skal fortsatt være gode og trygge steder å bo. Vår viktigste utfordring framover blir å tilrettelegge for nye arbeidsplasser og snu flyttestrømmen

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Oppdal hytte/bolig nr 2. Ola Røtvei 2012

Oppdal hytte/bolig nr 2. Ola Røtvei 2012 Oppdal hytte/bolig nr 2 Ola Røtvei 2012 ..bildet av bygda ..fjellbygd med landbruk ..ferdsel og skysstasjoner Dovrebanen åpnes i 1921 Fra Drivstua stasjon i Drivdalen Stasjonsbygningen.. ..Turisthotellet

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

På veg mot 10 000 innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan

På veg mot 10 000 innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan På veg mot 10 000 innbyggere ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan DELTAKERE I ONF HØRINGSGRUPPEN Ståle Rian/Oppdal E.verk (leder) Morten Erik Stulen/Coop Oppdal Ole Erik Vognild/Oppdal Elektro SteinTerje

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Høring «Disposisjonsplan for Torsbustaden» Innspill fra Skogn IL Ski

Høring «Disposisjonsplan for Torsbustaden» Innspill fra Skogn IL Ski Høring «Disposisjonsplan for Torsbustaden» Innspill fra Skogn IL Ski Vi har tidligere kommet med innspill til planen sendt 14.10.15 og registrerer at de kommentarene vi da hadde ikke ble særlig hensyntatt.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer