9 Mellomkrigstid. Frankrikes statsminister Briand til den tyske utenriksminister Stresemann i 1926

Transkript

1 250 9 Mellomkrigstid «De er endt de smertefulle og blodige møter som har plettet bladene i vår historie. C est fini! De er visselig ikke endt våre stridigheter, men fra nå av er det dommeren som avgjør retten. Vekk med geværene, mitraljøsene, kanonene. Gi plass til forsoningen, voldgiften og freden.» Frankrikes statsminister Briand til den tyske utenriksminister Stresemann i 1926 I mellomkrigstiden ( ) var vestlig demokrati og markedsøkonomi sterkt truet. Men som utdraget fra Briands tale til Stresemann ovenfor viser, var det mange som i andre halvpart av 1920-årene trodde at de store problemene i internasjonal politikk og økonomi var over. Industriproduksjonen økte, blant annet ved at en lang rekke oppfinnelser ble omsatt til kommersielle produkter. Men den økonomiske veksten var lav og skjedde gjennom en rekke alvorlige økonomiske, sosiale og politiske kriser. Krisene forsterket en farlig sosial og politisk gjæring. Den russiske revolusjonen i 1917 og kommunistisk ideologi fikk stor betydning. I Italia brøt fascismen fram, og i Tyskland kom nazismen. Disse ytterpunktene i mellomkrigstidens politiske landskap behandler vi som egne temaer. Her skal vi skissere noen generelle trekk ved utviklingen i og utenfor Vesten.

2 Del 3: MELLOMKRIGSTID 251 Sommerferien er slutt. Førsteside på amerikansk ukemagasin, : Sivil luftfart i Tyskland, USA vedtar brennevinsforbud : Etterkrigskrise i Europa 1922: Mahatma Gandhi dømmes til 6 års fengsel i India 1923: Frankrike okkuperer Ruhr, Dawesplanen sanerer tysk pengevesen 1924: Alle indianere i USA får statsborgerskap 1920-årene: Ku Klux Klan på høyden av sin popularitet 1925: Locarnotraktaten 1929: 24. oktober panikk på børsen i Wall Street, New York, USA 1931: Storbritannia kutter ut gullstandardpolitikken, japansk aggresjon i Mandsjuria 1932: Storbritannia kutter ut frihandelspolitikken 1933: Franklin D. Roosevelt ny president i USA, brennevinsforbudet oppheves i USA, nazistene tar makten i Tyskland 1935: Ny indisk forfatning 1937: Egypt blir med i Folkeforbundet, den andre verdenskrigen bryter ut i Asia

3 252 Vekst i den oversjøiske verden Før 1914 hadde USA verdens største økonomi. Det ble synligere under krigen. Landet gikk fra å låne penger hos andre til å bli et land som selv lånte ut. New York overtok den rollen som sentrum for verdensøkonomien som London hadde hatt før. Dollaren erstattet pundet som verdens ledende valuta. I 1920-årene produserte USA mer varer og andre produkter enn Russland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Belgia og Japan til sammen. Den britiskfødte skuespilleren Charlie Chaplin ( ). Reklameplakat for Chaplins film «A Dog's Life», «Getto» kommer fra italiensk og er egentlig en term for et jødisk kvartal eller bydel. I overført betydning er en getto et byområde hvor fattige bor. Amerikansk kulturliv vinner fram USAs kulturliv vokste mye, først og fremst film og musikk. Grunnlaget for Hollywoods internasjonale dominerende internasjonale stilling ble lagt. Filminstruktøren David Wark Griffith ( ) lanserte i 1915 en film med tittelen En nasjons fødsel. Handlingen var lagt til tiden før, under og etter den amerikanske borgerkrigen. Filmatisk sett regnes den som et mesterverk, men innholdsmessig var den svært kontroversiell fordi Ku Klux Klan (se side 256) blir framstilt som håndhevere av ro og orden etter at frigitte slaver etter borgerkrigen begynte å terrorisere de hvite. Det var en gedigen kassasuksess, og mange daterer moderne filmindustri fra og med dette verket. Charlie Chaplin ( ) hadde sitt gjennombrudd på samme tid, og en amerikansk spesialitet, cowboyfilmen, blomstret opp. Kinoene spratt fram som paddehatter. I 1930 hadde USA kinoer, og Hollywood så å si spydde ut nye filmer hvert år. Humphrey Bogart ( ), James Cagney ( ) og Greta Garbo ( ) var blant den nye tidens og de nye medienes helter, ja, de var stjerner. Jazzmusikken ble hjulpet fram av den første verdenskrigen. Grunnen til det var at industrien i nordstatene i USA hadde et stort behov for arbeidskraft, og store folkemasser av svarte vandret fra sør til nord og tok seg arbeid i fabrikkene. Ofte ble de presset sammen i gettoer, som i Harlem på Manhattan i New York, og på slike steder utviklet de sine egne former for musikk, dans og religion gjennom varieteer og teatre. Ved hjelp av grammofonen, som nå var vanlig, kom jazzen inn i private hjem.

4 Del 3: MELLOMKRIGSTID - VEKST I DEN OVERSJØISKE VERDEN 253 Nye næringer, nye varer og tjenester Den teknologiske og økonomiske utviklingen var rask. Årsaken var at oppdagelser og oppfinnelser som var gjort i de siste tiårene før den første verdenskrigen, ble videreutviklet og brøt helt gjennom. Blant disse produktene finner vi bilen, elektrisiteten og forskjellige husholdningsmaskiner, radioen, telefonen og, som nevnt, filmen. Strømproduksjonen i USA ble mer enn fordoblet mellom 1920 og Lamper, varmeovner, komfyrer, støvsugere og kjøleskap ble vanlig inventar i hjemmene. I 1929 regner en med at 40 prosent av alle amerikanske hjem hadde radio. Den første verdenskrigen stimulerte også flyindustrien. I Tyskland kom den første flyruten med passasjerer i 1919, og samme år fløy to briter nonstop over Atlanterhavet. Men mer enn andre steder grep sivil luftfart om seg i USA. Også for utviklingen av legevitenskapen var krigen viktig. Store framskritt ble gjort i å bekjempe dysenteri og tyfus. Stivkrampevaksine ble utviklet, og innenfor kirurgi ble det gjort store landevinninger. Proteser og plastisk kirurgi ble sterkt forbedret. Det samme gjorde knokkeltransplantasjoner og blodkarforbindelser. En ung kvinne bruker en lysestaketelefon cirka Lysestaketelefonen satte en internasjonal standard for bordtelefoner. Bilen, nye bosettingsmønstre og nye typer byer Masseproduksjon av biler var både det mest slående og det viktigste i USAs vekst. I 1929 besto USAs bilpark av over 23 millioner kjøretøy mot knappe 7 millioner i

5 254 General Motors lanserer flere modeller i mange farger Henry Ford ville kun selge biler kontant. Under den første verdenskrigen oppsto det firmaer som spesialiserte seg på å finansiere bilkjøp, og i 1919 begynte GM å selge biler på avbetaling. I 1923 ble 80 prosent av alle biler i USA kjøpt på krita. I 1928 måtte også Ford gi seg. I mellomtiden var han blitt hardt trengt av GM også på et annet område: Hans idé om at alle biler skulle være svarte. Utviklingen i kjemisk industri førte til nye lakker, og i 1920-årene kunne en male biler i alle regnbuens farger. GM benyttet seg av det fra Chevrolet ble en alvorlig rival til Produksjonslinjen ved Ford motor i Michigan, USA, Fords gamle T-modell, og i 1927 slo Ford til med sin første nye modell på mange år og den var slett ikke bare svart. I flere byer oppsto det panikk fordi folk holdt på å trampe hverandre ned av ren nysgjerrighet etter å se den nye Ford-modellen. Bilen gjennomgikk også en annen viktig endring i 1920-årene: Den ble lukket Bilindustrien sysselsatte vel 7 prosent av industriarbeiderne. Ringvirkningene var store. 15 prosent av amerikansk stålproduksjon gikk med til å lage biler. Helt nye næringer kom, for eksempel bilverksteder og bensinstasjoner. I 1920-årene lanserte General Motors flere nye bilmodeller. Modellene ble litt forandret og litt forbedret for hvert år. Bilen ble allemannseie i USA, og byplanlegging og bosettingsmønster endret seg. En fikk forsteder til byene, og supermarkeder, ofte eid av varehuskjeder, lå langs motorveiene og utkonkurrerte mange steder kjøpmannen på hjørnet. Forbudstid I januar 1919 vedtok USA forbud for framstilling, salg, transport og import av brennevin. Formålet var å redusere kriminalitet og korrupsjon, løse sosiale problemer, redusere offentlige utgifter til fengsler og fattighus og forbedre helse- og hygieneforhold. Men inngrodde vaner lot seg ikke endre. Produksjon og salg av sprit gikk under jorda. Smugling ble stor butikk. I 1929 var det dobbelt så mange ulovlige kroer i USA som det var lovlige bevertningssteder før forbudet ble satt i verk. Framfor å oppmuntre til avhold førte forbudet til at gangsterne fikk en storhetstid, først og fremst i storbyene, spesielt i Chicago. Gangsterne ga ulovlige kroer, bordeller og spillebuler, og dessuten vanlige kjøpmenn, beskyttelse mot politiet eller mot overfall fra andre gangstere. I USA ble forbudet fjernet i Andre land som hadde brennevinsforbud i en periode i mellomkrigstiden, var Sovjetunionen, Finland, Island og Norge. Overalt var erfaringene at forbudet førte til økt kriminalitet. Mange mennesker fikk store helseskader fordi de drakk sprit som var laget på skadelige stoffer, for eksempel metanol.

6 Del 3: MELLOMKRIGSTID - VEKST I DEN OVERSJØISKE VERDEN 255 Internasjonal politikk: USA isolerer seg Etter den første verdenskrigen tok ikke USA det nødvendige ansvaret for internasjonal økonomi og politikk, men trakk seg i stedet inn i sitt eget skall. Vi sier at USA isolerte seg. Amerikansk handels- og immigrasjonspolitikk ble restriktiv. Fri innvandring opphørte. USAs holdning til internasjonale økonomiske og politiske problemer, ikke minst europeiske, var i beste fall nølende. Det må understrekes at isolasjonen ikke gjaldt det amerikanske næringslivet, spesielt storindustrien og kulturindustrien, som begge mer og mer brukte hele verden som markedsplass. Cirka 1920: To menn tømmer alkohol i rennesteinen under brennevinsforbudet I USA. Repetisjonsspørsmål 1 Hvordan var USAs internasjonale økonomiske stilling etter den første verdenskrigen? 2 Hva karakteriserte amerikansk kulturliv fra rundt den første verdenskrigen og framover? 3 Gi eksempler på nye næringer og industrier som vokste fram etter krigen. 4 Hva gikk spritforbudet ut på, og hvilke konsekvenser fikk det? 5 Hva mener vi med at USA isolerte seg internasjonalt? Gi eksempler. Fordypning Velg deg et emne fra USA i 1920-årene, for eksempel kulturlivet (gjerne livet til en kunstner eller artist), det nye industri- og næringslivet (for eksempel utviklingen av bilen), spritforbudet eller USAs utenrikspolitikk. Lag en presentasjon av det emnet du har valgt.

7 256 Rasepolitikken i USA Godt hushold cirka Fru Mary Bad Marriage, svartfot, vant et bukkeskinn for fremragende safting og sylting i «The Glacier National Park Reservations Annual Agricultural and Industrial Fair». «Assimilering» kommer fra latin, «assimilare», som betyr «å gjøre lik». Poenget er å utslette kulturen til en minoritet, slik at den mister sin etniske identitet og blir kulturelt lik storsamfunnet. Indianerpolitikken Mot slutten av 1800-tallet, ble siviliseringspolitikken mer intens med vekt på å assimilere, det vil si å oppta indianerne i den hvite manns verden. «Siviliseringen» skulle først og fremst skje ved at indianerne måtte gjøres ansvarlig for sin egen, private eiendom. Assimileringspolitikken, blant annet med en skolegang der indianerbarna ble opplært til å se på sin egen kultur som «primitiv» og «skitten», var et drastisk sosialt eksperiment. Mange unge indianere endte opp med å hate både «de ville» og «de siviliserte»; ikke var de medlemmer av «stammeverdenen», og ikke var de en integrert del av det angloamerikanske samfunnet. Alkoholisme, apati og fortvilelse bredte seg. Jordoppdelingen førte bare til at mer og mer jord kom på hvite menns hender, og sammen med skolesystemet, som demoraliserte så mange unge indianere, førte assimileringspolitikken bare til økende indiansk fattigdom. I 1920-årene begynte myndighetene å se etter andre løsninger. I 1924 fikk alle indianere amerikansk statsborgerskap uavhengig av om de ble vurdert som «kompetente» eller ikke. Men de indianerne som fortsatt kjempet for suvereniteten til sin egen stamme, betraktet denne gaven som et slags giftbeger. I 1930-årene stanset og reverserte myndighetene indianernes jordtap. Antallet indianere tok seg litt opp igjen, men fattigdom, alkoholisme, sosial og kulturell mistilpasning fortsatte. De svarte Da lokalt styre ble gjeninnført i sør i 1877, mistet de svarte en rekke politiske rettigheter. Mange ble regelrett lynsjet. I nordstatene ble skillelinjene stort sett økonomiske og sosiale, med svart gettobosetting i storbyene. I sørstatene var raseskillet fastslått ved lov. Skoler, boliger, transportmuligheter, jobber, lønninger, og andre offentlige og halvoffentlige tiltak og ytelser var alltid mye dårligere for de svarte. Ku Klux Klan Motstanden mot å gi de svarte borgerrettigheter var i lange perioder organisert. Ku Klux Klan (KKK) var en slik organisasjon. Den var først en protestantisk

8 Del 3: MELLOMKRIGSTID - RASEPOLITIKKEN I USA 257 «hvit makt»-organisasjon, stiftet i 1865 av sørstatsveteraner. Den ble oppløst i 1880, men en ny forening oppsto i I 1920-årene hadde den på det meste ca. 4 millioner medlemmer. Formålet var å hindre en økning i USA av katolikker, jøder, svarte og asiatiske innvandrere. I 1920-årene sto den sterkest i Midtvesten, i motsetning til den første klanen som var et sørstatsfenomen. KKK hadde stor innflytelse i politikken. «Black is beautiful» Selv om de svarte mange steder i USA var politisk, sosialt og økonomisk undertrykt og forfulgt, vokste det også fram en beundring blant mange hvite for de svartes kultur. Det spontane, slik som i jazzens improvisasjoner, ble framhevet i kulturradikale kretser. Louis Armstrong ( ) og Bessie Smith ( ) slo gjennom i 1920-årene. For de fleste svarte som jaktet på en amerikansk identitet, var målet integrasjon. Men USA var langt fra å være et fargeblindt samfunn. Bessie Smiths skjebne illustrerer det. Hun ble i 1937 hardt skadet i en bilulykke. Ambulansen fraktet henne til nærmeste sykehus, men det var for hvite. Sykebilen måtte snu og kjøre til et sykehus for svarte. I mellomtiden døde hun. Hvite aviser hadde forbud mot å skrive om svarte berømtheter, og de svartes aviser fikk ikke komme ut i nye opplag like ofte. Verden fikk derfor ikke vite om Smiths død før fem dager senere. Offentlig lynsjing 7. august 1930: Folk strømmer til for å se henrettelsen av Tom Shipp og Abe Smith, to ofre for lynsjelovene i staten Indiana, USA. Repetisjonsspørsmål 1 Hva gikk «assimileringspolitikken» overfor indianerne ut på? 2 Hva var Ku Klux Klan? 3 Hva var det politiske målet for svarte amerikanere? 4 Hva betyr det at det å bli innvilget statsborgerskap i USA var som å få et giftbeger for de indianerne som kjempet for sin stammes suverenitet? Fordypning 1 Velg deg enten USAs indianerpolitikk eller USAs politikk overfor de svarte. Lag en presentasjon av det emnet du har valgt. Redegjør for hva slags kilder du har brukt, og vurder hvor troverdige kildene er. Velg selv presentasjonsform. 2 Diskuter: Politisk bevisste indianere ville ha selvstendighet for sine folk, mens politisk bevisste svarte amerikanere ville ha integrasjon med det hvite Amerika. Med hvilken rett kunne USA drive assimileringspolitikk overfor indianerne, diskriminere svarte og tillate organisasjoner som Ku Klux Klan?

9 258 Europa i økonomiske kriser Fly blir til ved. Tysklands krigsflyflåte ble hugget opp etter den første verdenskrigen. Blant annet ble trepropeller brukt til ved. Årene fra 1920 til 1924 var på mange måter preget av forsøk på å bringe verden tilbake til «normalcy», slik USAs president Harding uttrykte det. Målet om «normalitet» gjaldt i økonomi og handel, ikke i det internasjonale politiske systemet. Den europeiske maktbalansen var borte for godt. Det var Folkeforbundet, uten Russland, Tyskland og USA, som skulle ivareta freden. Men de fleste ledende politikere i samtiden mente at det liberale økonomiske systemet fra før 1914 var verdt å gjenreise. Det gjaldt å gjenskape en tilnærmet frihandel, tilnærmet frie arbeidsvandringer, frie kapitalbevegelser, minimal statlig kontroll og minimal statlig inngripen i næringsliv og økonomi og kanskje viktigst av alt: gjenreise faste valutaer under et gullbasert pengesystem. Alt dette var blitt ødelagt under krigen. Etterkrigskrisen Men Kontinental-Europa hadde matmangel, og det knep med råvarer og utstyr. Dessuten skortet det på hard valuta, det vil si amerikanske dollar, til å kjøpe forsyninger utenlands. Mange trengte utenlandsk hjelp til å avhjelpe hunger og til å bygge infrastrukturer. Men den hjelpen som kom fra USA og Storbritannia, det vil si mat og klær, ble bare som en dråpe i havet og monnet lite. Problemene for landene i Sentral- og Øst-Europa ble verre av at det først oppsto en etterkrigsboom: Vareprisene skjøt i været. Årsaken til det var en verdensomfattende kamp om råvarer. Mesteparten av Kontinental-Europa hadde ikke råd til å være med i denne kampen

10 Del 3: MELLOMKRIGSTID - EUROPA I ØKONOMISKE KRISER 259 om råvarene. Handelskontroll, budsjettunderskudd og trykking av sedler i stor skala var vanlige grep regjeringene på kontinentet benyttet for å komme gjennom krisene. Ett av resultatene var inflasjon. «Inflasjon» er et fall i kjøpekraften til penger. Det er det samme som en økning i det generelle prisnivået. John Maynard Keynes' kritikk av fredsoppgjøret De allierte koblet krigsskyldspørsmålet til et krav om erstatning. Tyskland ble pålagt å betale millioner gullmark for å dekke ødeleggelser. Følgene for Tyskland var enorme. Briten John Maynard Keynes advarte mot så høye erstatninger. Tyskland hadde ikke kapasitet til å betjene beløpet, påpekte han. Landet hadde mistet viktige industridistrikter, ressurser og befolkning. Gjelden ville skape et farlig press på tysk økonomi og føre Tyskland inn i store betalingsproblemer. Keynes hevdet at det ville få ringvirkninger og vanskeliggjøre gjenreisingen av det økonomiske og finansielle systemet i Europa. Hyperinflasjon Keynes fikk rett. I både Tyskland, Østerrike, Polen og Ungarn brøt pengevesenet fullstendig sammen på grunn av hyperinflasjon. Realinntektene til folk gikk ned, arbeidsledigheten steg, verdien av sparepenger forsvant, og mangel på tillit til systemet førte til kapitalflukt. I 1920 var verdien av den østerrikske kronen falt til 1/27 del av førkrigsverdien, og i september 1922 var den sunket til 1/ Denne verdisenkningen var en måte å avvikle krigsgjelden på. Men det var en brutal måte. Folk som hadde spart penger, ble ruinert. I 1920 hadde den tyske mark fortsatt 1/17 av sin førkrigsverdi. Ved utgangen av 1922 stod den til 1/1778, og i løpet av august 1923 raste verdien nedover til 1/ Seddelpressen løp helt løpsk. I november 1923 var en dollar verdt tyske mark. Direkte skyldtes hyperinflasjonen at den tyske regjeringen ga stor støtte til industrien og drev en overdreven seddeltrykking, slik at verdien av tyske mark sank og sank og sank. Resultatet var at franskmennene ikke fikk de pengene de mente å ha krav på, og mange tyskere opplevde nød og lidelser. Mange historikere mener at hyperinflasjonen bidro til at nazismen vokste fram. John Maynard Keynes «Hyperinflasjon» er når inflasjonen er «helt ute av kontroll», 50 % eller mer per år. Prisene øker kraftig, og valutaen mister helt sin verdi. Vitsetegning fra september 1931 som illustrerer Den store depresjonen. Gullstandarden var mellom 1925 og 1931 en vekslingsstandard. Alle land kunne ha gull, dollar eller pund som reserver, unntatt USA og Storbritannia som bare kunne ha reserver i gull. Systemet brøt sammen i 1931 da Storbritannia gikk bort fra gullstandarden på grunn av en stor gull- og kapitalflukt til utlandet. Storbritannia kuttet også ut frihandelspolitikken. En æra, frihandelsliberalismen, var definitivt over. Jfr. s. 260.

11 260 Dawesplanen I oktober 1923 godtok Frankrike et britisk forslag til løsning på Tysklands manglende evne til å betale krigsskadeerstatninger. En komité ledet av den amerikanske bankmannen Charles G. Dawes ( ), foreslo et lån til Tyskland på 800 millioner mark, over halvparten fra USA. Tyskland innførte en ny valuta, riksmark. Den sørget for å stabilisere prisene. Dawesplanen bidro til forsoning. Gullstandardproblematikken En del land, deriblant Frankrike, festet i 1920-årene verdien av valutaen sin til gull ved en annen og lavere verdi enn 1914-nivået. Andre land, blant dem Storbritannia og Norge, ville tilbake til pariverdi. Det vil si det verdiforholdet mellom valuta og gull som var i Paripolitikken førte til at eksportnæringene led. Staten holdt en høy rente, for valutaer med høy rente var attraktive å kjøpe, og når interessen for dem økte, økte verdien av dem. Langsomt økte verdien av den norske krona. Vi sier at valutakursen steg. I 1928 hadde Norge klart å nå pari verdi. På den andre siden ble norske lån dyrere, investeringer i norsk næringsliv ble mindre attraktive, og en høyere kronekurs gjorde eksporten dyrere. Locarnotraktaten var avtaler som ble forhandlet fram i Locarno i Sveits og formelt undertegnet i London. Avspenning og forsoning Perioden sto i avspenningens tegn. Locarnotraktaten fra 1925 var et viktig skritt i retning bort fra det som tyskerne oppfattet som diktatet fra Versailles. Den fastsatte den fransk-tyske og den belgisk-tyske grensen. Storbritannia og Italia garanterte for disse grensene. Tyskland aksepterte at Rhinland var en demilitarisert sone, og forliket åpnet for økonomisk samarbeid mellom Tyskland og Frankrike, spesielt om jern- og stålproduksjonen. Dessuten ble Tyskland i 1926 medlem i Folkeforbundet og fikk fast plass i sikkerhetsrådet der. Slik sett var det i andre halvdel av 1920-årene et grunnlag for framtidstro og optimisme. På den andre siden inneholdt Locarnotraktaten også mangler og motsigelser. Avtalen gjorde et skille mellom Tysklands grenser i vest, som ble frivillig akseptert av Tyskland og garantert av andre land, og Tysklands grenser i øst, som ikke ble det. Poenget her er at det mot slutten av 1920-årene syntes som om de fleste viktige internasjonale økonomiske og politiske problemer var løst, selv om det for eksempel i Øst-Europa var en rekke stridsspørsmål om hvilken stilling nasjonale minoriteter skulle ha. Repetisjonsspørsmål 1 Når var etterkrigskrisen? Hva preget den? 2 Hvordan spilte krigsgjeld og krav om skadeerstatning sammen? 3 Hva gikk Keynes kritikk av krigsskadeerstatningene ut på? 4 Hva er «hyperinflasjon»? 5 Hva gikk «Dawesplanen» ut på? 6 Hva var gullstandardproblematikken? 7 Hva var Locarnotraktaten fra 1925?

12 Del 3: MELLOMKRIGSTID - EUROPA I ØKONOMISKE KRISER 261 Fordypning 1 Velg deg enten etterkrigskrisen, «Dawesplanen», gullstandardproblematikken eller «Locarnotraktaten». Lag en presentasjon av det emnet du har valgt. Redegjør for hva slags kilder du har brukt. Velg selv presentasjonsform. 2 Diskuter påstanden: «USAs isolasjon i mellomkrigstiden innebar at verdens sterkeste økonomiske makt ikke tok det nødvendige ansvaret for internasjonal økonomi og politikk.» Hva kunne USA gjort annerledes? Har den sterkeste makten nødvendigvis en plikt til å ordne opp i andres problemer? Kildeoppgave Bildet under er fra Tyskland i Det viser et barn som bygger en pyramide med bunker av pengesedler. a Hvordan kan vi bruke fotografier som kilder? Les om «Bilder som historiske kilder», side b Hvilken situasjon forteller bildene om? c Bruk internett og finn flere bilder om den samme situasjonen i Tyskland i 1920-årene. 1923: Tyske barn leker i gatene med pengesedler. Én amerikansk dollar var verdt 4.2 millioner Deutsche Mark. Tyske pengesedler var nærmest å regne som søppel.

13 262 Den store depresjonen Situasjonsbilde fra børskrakket i New York oktober «I dag er vi i Amerika nærmere den endelige seier over fattigdommen enn noe land tidligere har vært i sin historie,» sa Herbert Hoover ( ) da han i mars 1929 avla eden og tiltrådte som USAs president. Seks måneder etterpå, torsdag den 24. oktober 1929, brøt det ut full panikk på børsen i New York. I løpet av få uker var kursene falt med 40 prosent. Tusener var ruinert. Mange begikk selvmord. USA gikk inn i en omfattende og flerårig nedgangstid som ble kalt «den store depresjonen». Spekulasjon omfatter i finans alt som har med kjøp og salg av aksjer, obligasjoner, råvarer, valuta, samlerobjekter, eiendom osv. for å profitere på svingninger i prisene. Lavere forbruk og lavere internasjonal handel: en negativ spiral Etter kursfallene ble folk tilbakeholdne med å bruke penger, og omsetningen sank. Prisfall fulgte. Fabrikkene fikk avsetningsproblemer, og flere og flere mistet arbeidet. Færre og færre torde å investere. I 1932, da krisen nådde bunnen, var det mellom 11 og 15 millioner arbeidsløse amerikanere. Når amerikanerne kjøpte færre varer både hjemme og ute, ble andre lands eksport lavere. Verdensøkonomien var fanget i en negativ spiral. Men hva lå egentlig bak sammenbruddet på børsen i New York? I byene i USA var det i 1920-årene stigende tomtepriser, spekulasjon og stor fortjeneste uten arbeid. Skyskraperne vokste opp. Verdien av aksjer steg. Banker og fondsmeglere tilbød rundhåndede lån mot sikkerhet i aksjer. Avbetalingskjøp, både på aksjer, eiendommer, biler og andre forbruksvarer, gjorde det mulig å ta

14 Del 3: MELLOMKRIGSTID - DEN STORE DEPRESJONEN på forskudd inntekter en regnet med å få i framtiden. En stadig større del av USAs befolkning levde på lån. En jevn og stø økning i aksjekursene førte til enda mer sjenerøse lånebetingelser, og det igjen økte tilgangen på penger. For folk flest og for politikerne og økonomene så det ut som om velstanden hvilte på trygg grunn. Spekulasjonene nådde toppen sommeren og høsten 1929, og reaksjonen kom altså den siste uka i oktober. Frykt for fall i kursene førte til et voldsomt tilbud av aksjer, og det ledet igjen til panikk. Alle ville selge, ingen ville kjøpe. Politisk flukt til ekstreme retninger, Versaillestraktaten sprenges Depresjonen raserte alt som var bygd opp siden 1924 når det gjaldt økonomisk stabilitet, velstand og materiell utvikling. Versaillestraktaten ble sprengt, og Folkeforbundet ble lammet. Tyskland var på mange måter verst stilt både før og under depresjonen. Mens arbeidere i USA og Storbritannia som ikke mistet jobbene sine under depresjonen, fikk det materielt sett bedre (fordi alle varer ble billigere), måtte også de tyskerne som sto i jobb, gå ned i levestandard. New Deal I 1933 ble Franklin Delano Roosevelt ( ) valgt til president i USA på et program for å løse krisen. Programmet ble kalt New Deal, en ny utdeling av kortene eller en ny avtale. Bankene fikk hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlig støttede programmer, kommuner ble hjulpet, bønder med gjeldsproblemer fikk støtte, statlig næringsvirksomhet ble satt i gang, og nye spekulasjonsregulerende aksjelover ble vedtatt. I tiden som fulgte, kom en rekke velferdstiltak. Den amerikanske staten ble mye mer aktiv etter New Deal, slik også statsmaktene i mange andre land i mellomkrigstiden ble mer aktive i å bekjempe krisen. Roosevelt ble enormt populær og vant i 1936 en knusende valgseier. Han beholdt arbeidernes forhandlingsrett, en sosial trygdelovgivning og saneringen av store slumområder. New Deal fikk et klart sosialliberalt preg. Blant annet på grunn av uro i verden og militær opprustning, men også på grunn av Roosevelts tiltak og fordi ny oppgang fulgte krisen, sank arbeidsledigheten mye. Men først under den andre verdenskrigen opphørte den helt. I Norden ble statsmaktene enda mer aktive enn i USA, men i prinsippet skjedde mye av det samme overalt. Bygningsarbeidere høyt over New York cirka Singer Building i bakgrunnen. Jakkemerke med slagordet «Our President, Franklin D. Roosevelt,» cirka 1936.

15 264 To fortolkninger av økonomiske kriser: Den britiske økonomen John Maynard Keynes ( ). hevdet at høy arbeidsledighet kunne sette seg fast permanent. Det var i motsetning til rådende økonomisk teori, som sa at hvis bare folk gikk langt nok ned i lønn, ville de få jobb, og hvis kjøpmenn og bedrifter bare solgte varene sine til lav nok pris, ville de få solgt dem. Keynes på den andre siden mente at etterspørselen måtte stimuleres, slik at produksjonen kom i gang, folk fikk jobb og brukte sine inntekter, bedriftene fikk solgt sine produkter og enda flere mennesker kom i arbeid. «Noe» utenfor næringslivet måtte stimulere en slik etterspørsel, og dette «noe» var staten. Keynes utarbeidet en stor og viktig teori om statlig underskuddsbudsjettering i lavkonjunkturer og statlig overskuddsbudsjettering i høykonjunkturer. Det var med andre ord en teori om staten som regulator i økonomien. Joseph Schumpeter ( ) utviklet flere teorier om entreprenørskapets betydning. Blant annet var han opptatt av at økonomiske kriser inspirerte til entreprenørskap, det vil si til å gjøre tingene på en annen måte og lansere nye produkter eller nye ideer. Slikt kan gå galt, og som regel gjør det det. Men de entreprenørene som lykkes, vil tjene voldsomt godt, og derfor vil andre herme etter dem. Schumpeter mente at denne dynamikken bringer kapitalistiske samfunn framover: Kriser fillerister gammelt og stivbeint næringsliv. De gir rom for nyskaping, og de folkene som har de rette løsningene, og som lykkes i sine initiativ, trekker folk og land ut av nedgangstider og inn i oppgangstider. Schumpeter kalte kriser for «kreativ ødeleggelse». Fordi Schumpeter mente at det i grunnen ikke spilte noen rolle hva staten gjorde krisene måtte bare få gå sin gang og Keynes på den andre siden påpekte at folk lever hver dag og derfor måtte en gjøre noe nå, for å forbedre folks levekår og for å redde markedsøkonomien og demokratiene, var det Keynes som fikk gjennomslag etter hvert som mellomkrigstiden skred fram, ikke Schumpeter. Etter den andre verdenskrigen var Keynes' lære rådende teori i mange tiår. Repetisjonsspørsmål 1 Hva skjedde i New York torsdag den 24. oktober 1929? Hvorfor? 2 Hva menes med at verdensøkonomien etter høsten 1929 var fanget i en negativ spiral? 3 Hva ledet den store depresjonen til økonomisk, sosialt og politisk? 4 Hva var «New Deal»? Gi eksempler. 5 Hvem var Franklin Delano Roosevelt? 6 Hvordan mente John M. Keynes at land kan løse økonomiske kriser? 7 Hvordan mente Joseph Schumpeter at kriser virker? Fordypning Velg deg enten krakket på børsen i New York, årsaker, forløp og konsekvenser i USA og andre land, eller New Deal, årsaker, forløp og konsekvenser, eller fordyp deg i enten Keynes eller Schumpeters teori om økonomiske kriser. Lag en presentasjon av det emnet du har valgt. Redegjør for hva slags kilder du har brukt. Velg selv presentasjonsform.

16 Del 3: MELLOMKRIGSTID - DEN STORE DEPRESJONEN Kildeoppgaver 1 Tabell 21: Arbeidsledighet i prosent av fagforeningsmedlemmer i noen land Norge 15,4 16,1 23,3 30,8 33,4 30,7 25,3 18,8 20,0 22,0 18,3 23,1 Danmark 15,4 13,9 18,1 31,7 28,8 22,1 19,7 19,3 21,9 21,4 18,4 23,9 Sverige 10,2 11,8 16,8 22,2 23,3 18,0 15,0 12,7 10,8 10,9 9,2 11,8 Storbritannia 10,4 16,0 21,3 22,1 19,9 16,8 15,5 13,1 10,9 12,9 10,3 6,5 Tyskland 13,3 22,7 34,4 43,8 25,8 14,5 11,6 8,1 4,5 2,1 - - USA - 14,5 19,0 23,8 24,3 20,9 18,5 13,3 10,5 15,3 10,7 16,9 Kilde: K. Moen Historien i vår tid. Verdenshistorien fra 1870-årene til 1970-årene, 1979 a Hva slags kilde er dette? b Hva forteller tabellen deg? Redegjør for mulige konsekvenser av det du har funnet. c Lag en grafisk framstilling av tabellen. 2 Bildet nedenfor er fra Charlie Chaplins film «Modern Times» fra a Hva slags kilde er dette? b Hvilken historisk situasjon er det Chaplin skildrer i filmen? c I hvilken grad kan vi bruke en fiksjonsfilm (spillefilm) som historisk kilde (se «Aviser og film som historiske kilder», side 594) Charles Chaplin i filmen Modern Times fra 1936.

17 266 Den hvite manns prestisje svekket Som en følge av den første verdenskrigen var den hvite manns prestisje svekket. Vestens lederskap sto på spill, for eksempel ved at prinsippet om nasjonenes selvbestemmelse spredte seg som ild i tørt gress. Dette var mest tydelig i det britiske riket. Da krigen brøt ut, hadde ikke imperiets undersåtter utenfor Storbritannia noen innflytelse over utenriks- og forsvarspolitikken. Men den lojale og energiske oppslutningen fra dem på «moderlandets» side under krigen, blant annet ved at de sendte tropper til frontene i Europa, satte god fart i arbeidet med å bli selvstendige. De britiskdominerte områdene i verden ble mye mer bevisst på seg selv som egne nasjoner, og de oppførte seg mer som uavhengige land i 1919 enn de hadde gjort i august 1935: Jødiske settlere på vei hjem fra arbeid i Heferdalen i det daværende britiske folkeforbundsmandatområdet Palestina. Boikott betyr at en ikke har politiske, sosiale, kulturelle, idrettslige eller økonomiske forbindelser med et land, en person, en organisasjon eller en bedrift fordi en vil tvinge denne til å innfri bestemte krav. Boikott mellom land blir også kalt embargo. Selvstendighetsbevegelser Irak gjorde seg selvstendig fra britisk overherredømme i 1932, men britene fortsatte å dominere i landet. Samme år ble kongeriket Saudi-Arabia opprettet, og i 1936 fikk kongeriket Egypt en friere stilling. I 1937 ble Egypt tatt opp i Folkeforbundet. En storarabisk bevegelse vokste i styrke i 1930-årene. Den omfattet hele Nord-Afrika og Palestina. I Palestina ble striden mellom jøder og arabere satt på spissen etter at innvandringen av jøder fra Tyskland ble mangedoblet etter 1933, men en løsning på Palestina-spørsmålet ble ikke funnet. Også i Persia (Iran), Afghanistan, Ceylon (Sri Lanka) og i Burma var det nasjonale bevegelser mot utlendingsstyret. India: Mahatma Gandhi og passiv motstand I India vokste selvstendighetsbevegelsen under juristen Mahatma Gandhi ( ). Metodene hans var passiv motstand, boikott og ulydighetskampanje. Etter flere år i Sør-Afrika vendte han i 1915 hjem til India. Han overtok styringen i Kongresspartiet, som var etablert i Et av hovedkravene i partiet var selvstyre. Gandhi arrangerte landsomfattende demonstrasjoner og snart også boikott av britiske varer som svar på britiske nedslaktninger i byen Amritsar. I 1919 hadde det vært uroligheter der med drap og mishandlinger på hvite, og massehenrettelser, unntakstilstand og terror som britisk svar på dette. Den indiske nasjonale bevegelsen ble sterkt radikalisert og krevde raskt selvstyre. Gandhis framgangsmåte var slik at britene ikke kunne hevde annet enn at han og bevegelsen hans representerte de store indiske folkemassene. Likevel ble han i 1922 dømt til seks års fengsel. Han fortsatte ulydighetskampen i 1930.

18 Del 3: MELLOMKRIGSTID - DEN HVITE MANNS PRESTISJE SVEKKET 267 Gandhi syntes det var meningsløst at inderne måtte kjøpe salt av britene og betale skatt til dem. Fattige bønder betalte like mye for saltet som det de rike kjøpmennene gjorde. Derfor gikk tusenvis av indere i 1930 mange mil til sjøen for å utvinne salt. Regjeringen tillot ikke marsjen, men de klarte heller ikke å stoppe den. Den kunne ikke fengsle tusener av mennesker. Mange aksjonister fikk juling, og Gandhi, som var med i «Saltmarsjen» og tok opp en klype salt, ble arrestert. I fengslet nektet han å spise og mistet krefter. Britene torde ikke la ham dø og slapp ham derfor fri. Situasjonen ledet nesten til åpent opprør. I årene etterpå ble det holdt flere konferanser i London der briter og indere forsøkte å bli enige om reformer. Gandhi og mange av tilhengerne hans ble på ny arrestert. I 1935 fikk Britisk India en forfatning med utstrakt indre selvstyre. Men den trådte bare delvis i kraft før den andre verdenskrigen brøt ut i Det ble opprettet noen indiske provinsregjeringer, men det ble ikke etablert noe selvstendig indisk statsforbund, og det kom ikke noen indisk sentralregjering i mellomkrigstiden. Et aggressivt Japan Lenger øst var protestene mot den hvite manns herredømme enda sterkere. Den første verdenskrigen hadde gjort Japan til en verdensmakt ved at de allierte etterspurte ammunisjon og andre varer. Spesielt trakk Japan veksler på Russlands svake industrielle kapasitet. Japanerne utnyttet sjansen ved å legge under seg Shandong. Det var en av Kinas rikeste provinser, som hadde produksjon av bomull og utvinning av gull og diamanter. Japan underla seg også tyske stillehavskolonier (Karolinene, Marshalløyene og Marianene). Dessuten prøvde landets ledelse å få en avgjørende innflytelse i et Kina som var oppløst av revolusjon og borgerkrig. Japans territoriale ekspansjon hadde startet tidligere. Meiji-restaurasjonen i 1868 innebar at landet innordnet seg kommersielt og økonomisk i den kapitalistiske verden, og det forberedte seg på å delta i militære operasjoner og å skaffe seg kolonier. Militære operasjoner utenfor øyene hadde ikke forekommet siden 1590-årene. Nå ble hæren bygd opp etter tysk mønster og marinen etter britisk. Forholdet til Kina tilspisset seg i 1894, og i en kinesisk-japansk krig i sikret Japan seg herredømme i Korea og vant Formosa (Taiwan) og øygruppen Pescadorene fra Kina. Krigen mot Russland i 1905, som startet med et japansk overraskelsesangrep på Port Arthur (Lüshun), ga Japan fotfeste i Mandsjuria i Nordøst-Kina og på den sørlige delen av øya Sakhalin, nord i Stillehavet. Etter den første verdenskrigen prøvde Japan først å sette seg fast i Sibir ved å intervenere mot kommunistene i Russland. Men Japan måtte rømme Sibir og ble på kort sikt tvunget til å akseptere Kinas suverenitet, uavhengighet og integritet. I 1931 kom en ny japansk aggresjon i Mandsjuria som endte med opprettelsen av det japanske lydriket Mandsjukuo i Mahatma Gandhi som deltaker på reform- og konstitusjonskonferansen i London i 1931.

19 268 Japansk imperialisme. Amerikansk vitsetegning fra 1937 kalt «Bit for bit». «Konsolidere» betyr å «styrke stillingen» Rasemessig overlegenhet, brudd på folkeretten Et aspekt ved dette var at Asia skulle være for asiatene, og at den hvite manns dager i Asia skulle være forbi. Et annet aspekt ved okkupasjonen av Mandsjuria var at det var det første alvorlige anslaget mot Versaillestraktaten og folkeretten, og i 1933 gikk Japan ut av Folkeforbundet. Et tredje aspekt var at ettersom Japan fikk gå ustraffet fram i Kina av verdenssamfunnet, fikk det konsekvenser for hvordan nazistene i Tyskland tenkte. De kom til makten i 1933 og kom på mange måter til å følge det japanske eksempelet. I forhold til kineserne var japanerne utstyrt med en overlegen teknologi, og de var sikre på sin egen rasemessige overlegenhet. De ville bygge et imperium, få tilgang på råvarer og etablere japansk økonomisk dominans. Etter at de i århundrer hadde kivet med Kina om hvilket land som var den egentlige stormakten i området, angrep de nå et land som var splittet og svekket av borgerkrig. Mandsjuria falt raskt. I 1935 okkuperte Japan enda større landområder i Kina, og i 1937 brøt det ut i full krig. Den er noen ganger kalt den andre kinesisk-japanske krig, og den varte fram til For en kineser startet den andre verdenskrigen i 1931, da Japan okkuperte Mandsjuria. Det er imidlertid også vanlig å si at den andre verdenskrigen i Asia begynte i Kina: Fra ydmykelser til konsolidering og nye kriger mot Japan og ny borgerkrig Kina opplevde et økonomisk sammenbrudd og stadige ydmykelser fra Japan og vestlige land i andre halvpart av 1800-tallet. I det første tiåret av 1900-tallet var det flere reformforsøk med sikte på å modernisere landets administrasjon, skolevesen, kommunikasjoner og næringsliv. Men keiserens hoff gjorde motstand mot mange reformer, og yngre embetsmenn, offiserer og studenter bestemte seg for å styrte Qīng-dynastiet ( ) og opprette et republikansk system. Den republikanske revolusjonen kom i 1911, og fra 1912 var Kina en republikk. I 1920-årene begynte en konsolidering av det store riket. Kuomintangbevegelsen, som var influert av den russiske revolusjonen i 1917, var likevel sterkt nasjonalistisk og rettet mot fremmedes særrettigheter i Kina. I 1926 klarte bevegelsen å få kontroll over store deler av det sørlige og sentrale Kina. I løpet av et par år lyktes det bevegelsens nye leder Chiang- Kai-shek ( ) å etablere en sentralregjering med seter i Nanjing og Beijing, og han greide å redusere stormaktenes privilegier i Kina. Et stort reformarbeid ble innledet. I skolevesenet og på det sosiale området var det framskritt, spesielt i byene. Kina hadde likevel problemer. Landets finansielle vanskeligheter i 1930-årene skyldtes for en stor del utgifter til militærvesenet. Nesten

20 Del 3: MELLOMKRIGSTID - DEN HVITE MANNS PRESTISJE SVEKKET 269 halvparten av statens utgifter gikk til forsvaret. Forsøket på å hevde kinesiske interesser i Mandsjuria endte i krig mot Japan (se ovenfor). Krigen svekket regjeringen i kampen den førte mot Mao Zedongs ( ) kommunistbevegelse. Fra slutten av 1920-årene hadde kommunistene gått sammen med fattige bønder og organisert geriljastyrker, og fra tidlig i 1930-årene hadde Kina enkelte kommunistiske rådsrepublikker. Rådsrepublikker kan du lese mer om i neste tema «Den russiske revolusjonen». Kuomintang brukte mer ressurser på å bekjempe kommunistene enn å slåss mot japanerne, men selv om Kuomintang og kommunistene sto hardt mot hverandre, kriget begge bittert mot japanerne. Borgerkrigen ble ikke avgjort før etter den andre verdenskrigen. Repetisjonsspørsmål 1 Hvordan virket prinsippet om nasjonenes selvbestemmelse etter den første verdenskrigen? 2 Hvordan endret dette det britiske imperiet? 3 Gi eksempler på nye stater som ble etablert i 1930-årene. 4 Gi eksempler på land med sterke selvstendighetsbevegelser i mellomkrigstiden. 5 Hvem var Mahatma Gandhi? Hva sto han for? 6 Hvorfor sier vi at den andre verdenskrigen i Asia begynte i 1931 eller 1937? 7 Hva preget Kina i de første tiårene av 1900-tallet? 8 Hvem var Chiang-Kai-shek og Mao Zedong? Hvilke bevegelser satte de sitt preg på? Mao Zedong maner til større innsats i krigen mot Japan. Fordypning 1 Velg deg enten det britiske imperiets overgang til samvelde eller et land som sto under britisk herredømme, og som enten ble selvstendig i mellomkrigstiden, fikk mer indre selvstyre eller en sterkere selvstendighetsbevegelse. Lag en presentasjon av emnet ditt. Opplys hva slags kilder du har brukt og vurder kildens troverdighet. Velg presentasjonsform. 2 Gandhi var en idealist som trodde på ikkevold i kampen for Indias uavhengighet, mot kastesystemet, mot utbytting, mot vold og krig mellom folkegrupper og religioner og mot kjønnsundertrykkelse. Hva mener du om idealene hans og om mulighetene til å gjennomføre dem? Trekk historiske og dagsaktuelle konflikter inn i diskusjonen.