1 INNLEDNING 4 2 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 4 3 DET METODISKE ARBEIDET MED RAPPORTEN OG NOEN VIKTIGE DEFINISJONER 5

Transkript

1

2

3

4

5 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 4 2 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 4 3 DET METODISKE ARBEIDET MED RAPPORTEN OG NOEN VIKTIGE DEFINISJONER Det metodiske arbeidet Noen definisjoner 5 4 RETTSGRUNNLAG FOR DEKNING AV UTGIFTER TIL REISE OG OPPHOLD Rundskriv 1-24/2001, Godkjenning av sykehusbygg Skillet mellom pasienthotell og sykehotell og tilskuddsordningene for pasientbehandling i sykehus 6 Error! Bookmark not defined. 4.3 Retningslinjer for betaling av utgifter til reise og opphold av foretak og kommuner 7 5 EKSISTERENDE PASIENT- OG SYKEHOTELL I NORGE I 2005, KARTLEGGING VÅREN Eierskap og driftsansvar Aktivitetstall for sykehotell og pasienthotell Regnskapstall og bemanning ved sykehotell og pasienthotell HVORDAN BRUKEN AV HOTELLENE VARIERER FRA RENE HOTELLSENGER TIL ORDINÆRE SENGEPOSTER 12 7 REGISTRERING AV PASIENTER OG SENGER 13 8 HVILKE AVDELINGER BENYTTER SEG AV HOTELLSENGENE? 15 9 BEMANNINGEN VED HOTELLENE ANSVAR FOR DE SOM BENYTTER SEG AV PASIENTHOTELL OG SYKEHOTELL REFUSJON FOR REISE OG OPPHOLD UTFORDRINGENE I FORHOLD TIL DRIFT, FINANSIERING OG LIK BEHANDLING VURDERING AV DAGENS SITUASJON Pasienters egenbetaling og refusjon til pasienter for utlegg til overnatting og transport Godkjenningsordningen Finansieringssystemene Pasientens status og rettigheter Sykehusets og helsepersonellets ansvar for pasientene Ulike driftsformer: offentlige, private, OPS KONKLUSJON VEDLEGG 22 1 Innledning 22

6 3 2 Regulering av Sykehotell og pasienthotell Generelt om regulering av sykehotell og pasienthotell Krav om godkjenning Sykehusets ansvar for pasientene i sykehotell og pasienthotell Helsepersonellets ansvar for pasientene 23 3 Kapitalrefusjonsordningen 23 4 Innsatsstyrt finansiering og polikliniske refusjoner. Gjestepasientoppgjøret ISF og polikliniske refusjoner Gjestepasientoppgjør 24 5 Finansiering av overnatting: Folketrygdens refusjon til pasienter for overnatting 25 Rundskriv I-4/ GODKJENNING AV SYKEHUS Innledning Krav til godkjenning Prosedyrer for godkjenning Gjennomføring av prosjektet Private sykehus Psykiatriske sykehus og psykiatriske sengeavdelinger 33 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Eierskap og driftsansvar for sykehotell Tabell 2 Eierskap og driftsansvar ofr pasienthotell Tabell 3 Senger og belegg ved sykehotell Tabell 4 Senger og belegg ved pasienthotell Tabell 5 Regnskapstall og bemanning for sykehotell Tabell 6 Regnskapstall og bemanning for pasienthotell Tabell 7 Rutiner for rapportering av aktivitet og senger...14 Tabell 8 Hvilke avdelinger benytter seg av hotellsengene?...15 Tabell 9 Hvilke avdelinger som benytter seg av hotellene som andel av alle pasientopphold,

7 4 1 Innledning Denne rapporten beskriver hvilke pasient- og sykehotell som finnes i dag, hvilken aktivitet de har, hvordan de drives og finansieres og hvordan dagens regelverk for spesialisthelsetjenesten er tilpasset disse driftsenhetene. Det er hentet inn informasjoner fra de enkelte enhetene, både fra det enkelte sykehotell og pasienthotell og fra deres modersykehus. Omfanget av og tiden enhetene har eksistert varierer mye. Det er første gang det er forsøkt samlet inn slik informasjon direkte fra hotellene. Svarene bærer noe preg av det. I kapittel 2 er oppdraget presentert. Den informasjonen som er innhentet er god og omfattende nok til å besvare de spørsmål som stilles, men viser at det er behov for å definere inn sykehotell og pasienthotell mer systematisk i de rapporter som årlig hentes inn fra spesialisthelsetjenesten. Rapporten gir videre en presentasjon av det regelverket som gjelder for hotellvirksomheten i spesialisthelsetjenesten. Deretter gis en beskrivelse av dagens situasjon hva gjelder aktivitet og det som knytter seg til problemstillingene som er spesifisert i oppdraget. Kapittel 13 gir en samlet vurdering av situasjonen for på disse områdene før det konkluderes i kapittel 14. Denne rapporten vurderer de ulike typene pasienthotell og sykehotell som eksisterer i dag, hvilke driftsformer som er valgt og hvordan ansvaret er plassert. Vi er kjent med at det ved flere foretak er etablert lett bemannete poster inne i sykehuset som kan bli betegnet som pasienthotell. Noen slike pasienthotellposter er beskrevet i rapporten, men vi regner med at det eksisterer flere slike som ikke er behandlet her. Rapportens hovedmål har vært å kartlegge de formene for pasient- og sykehotell som finnes og gi et grunnlag for bedre å presisere hva ulike typer senger og poster skal benevnes om det anses som nødvendig. 2 Bakgrunn for rapporten I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av , bes Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) om å utarbeide et faktagrunnlag for bruk av pasienthotell. Direktoratet blir spesielt bedt om å se på problemstillinger knyttet til: Pasienters egenbetaling og folketrygdens refusjon til pasienter. Godkjenningsordningen (for sykehus) Finansieringssystemene Pasientens status og rettigheter Sykehusets og helsepersonellets ansvar for pasientene Ulike driftsformer; offentlige, private, OPS Direktoratet blir videre bedt om å komme med forslag til hvilke klargjøringer som eventuelt bør foretas for å fremme en god bruk av pasienthotell. SINTEF helse, avdeling for sykehusplanlegging ble i brev av 9. februar 2006 engasjert av direktoratet til å organisere og gjennomføre oppdraget. Oppdraget er definert til å omfatte både pasienthotell og sykehotell.

8 5 3 Det metodiske arbeidet med rapporten og noen viktige definisjoner 3.1 Det metodiske arbeidet Informasjon om driften ved sykehotell og pasienthotell er hentet inn ved at det er sendt ut brev med spørsmål om drift og eierskap til henholdsvis det enkelte hotell og til det sykehuset som eier eller benytter hotellet. De samme mottakerne har også fått et skjema for utfylling av aktivitetstall og regnskapstall. I noen tilfeller er disse skriftlige henvendelsene fulgt opp med telefoniske henvendelser for å klargjøre enkeltheter i svarene som er gitt. St. Olavs hospital og pasienthotellet ved Ullevål universitetssykehus er besøkt, og det er foretatt en befaring av disse pasienthotellene der representanter for hotellene og sykehuset er intervjuet. 3.2 Noen definisjoner Virksomheten ved pasienthotell og sykehotell er ikke spesifikt regulert i lov og forskrift om spesialisthelsetjenesten. I rundskriv I-24/2001 Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell beskrives pasienthotell som en del av sykehusets virksomhet, mens sykehotell beskrives som hotellvirksomhet som ikke er underlagt lov om spesialisthelsetjenester. Pasienthotell og sykehotell er etablert som egne driftsenheter de siste årene og karakteriseres ved at pasienter, pårørende og andre besøkende kan benytte seg av dette overnattingstilbudet. Pasienthotell og sykehotell er lokalisert i nærheten av eller integrert i et sykehus. Pasienthotell har som beskrevet over sykehusstatus, og kan benyttes av pasienter som er innskrevet ved et sykehus og sykehuset har ansvar for pasientene. Det skiller seg fra en vanlig sengepost ved at omgivelsene er mer like det vi forbinder med et hotell, og ved at bemanningen hovedsakelig er ment å ha merkantile hotelloppgaver og ikke medisinske eller pleiefaglige oppgaver. I tillegg er det lagt til rette for at personer sykehuset ikke har ansvaret for, kan overnatte der. Det kan være personer som venter på å få behandling eller som har vært eller er til dagbehandling eller polikliniske konsultasjoner og behandling. Videre kan det være pårørende til disse eller innlagte pasienter og til slutt kan det være ordinære hotellgjester uten spesiell tilknytning til den behandlingen som gis ved sykehuset. Sykehotell er et hotell der sykehuset ikke har ansvar for de som overnatter der. Et sykehotell skiller seg bare fra et vanlig hotell ved at sengene i større grad er dedikert til pasienter som skal få, får eller har fått behandling ved et sykehus. Pasienter og pårørende som benytter seg av sykehotell vil også kunne benytte tilbud ved ordinære hotell. Dette gjøres i en viss utstrekning, også der hvor det finnes tilbud om sykehotell og pasienthotell. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en finansieringsform som belønner aktivitet. Finansieringen av foretakenes arbeid med inneliggende og noen grupper dagbehandlete pasienter, er delt i en basisbevilgning og en ISF bevilgning. Andelen som dekkes av ISF er 40 % i ISF satsen for den enkelte behandling avhenger av hvilken DRG som dekker behandlingen. Alle somatisk inneliggende pasienter er dekket av ISF. For dagbehandlete er det først og fremst dagkirurgiske pasienter og noen få medisinske pasientgrupper som er dekket via ISF. Dette gjelder også poliklinisk konsultasjoner med 0-stilt takst.

9 6 Diagnose relaterte grupper (DRG) er en måte å klassifisere behandlingstyngden til pasientene på. Det er noe over 500 DRG. Døgnopphold er avsluttede opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset eller hvor overnatting er planlagt ved innleggelse. Dagbehandling er definert litt forskjellig, avhengig av om det registreres som en aktivitet i sykehusstatistikken eller om det skal brukes til å refundere aktiviteten. For statistisk registrering er dagbehandling delt inn i dagbehandling, innlagte og dagbehandling poliklinikk, og defineres slik i SAMDATA rapportene gitt ut av Sintef Helse: Dagbehandling innlagte er planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasienten behandles over en eller flere dager. Avsluttede behandlingsopphold registreres med 0 liggedager. Dagbehandling poliklinikk er polikliniske konsultasjoner for dagbehandling med refusjon gjennom ISF. Disse er skilt fra det totale tallet polikliniske konsultasjoner. 4 Rettsgrunnlag for bruk og finansiering av pasienthotell og sykehotell og deres drift 4.1 Godkjenning av sykehusbygg Lov om spesialisthelsetjenesten gir i 4-1 retningslinjene for godkjenning av private og offentlige sykehus. I rundskriv I-4/2004 fra Helse- og omsorgsdepartementet, , presiseres det at godkjenning av offentlige sykehus gjelder: Offentlige sykehus skal søke om godkjenning Ved nyetablering av sykehusvirksomhet. Ved utbygging eller ombygging av sykehus. Det skal her søkes om godkjenning dersom byggearbeidene er anslått til 500 millioner kroner eller mer. 4.2 Rundskriv 1-24/2001 Om pasienthotell I 2001 ble det utarbeidet et rundskriv I-24/2001 Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell. Der defineres pasienthotell å være hotell som er godkjent som sykehus etter reglene for godkjenning i spesialisthelsetjenesteloven 4-1, mens Hotell som ikke er godkjent som sykehus benevnes sykehotell. Rundskrivet sier videre: For pasienter som er innskrevet ved sykehuset under oppholdet i pasienthotellet, vil dette oppholdet være å anse som en del av pasientens sykehusopphold. Sykehuset vil da ha plikt til å føre tilsyn med pasienten og til å yte behandling dersom dette skulle vise seg nødvendig. Pasienter som overnatter på sykehotell eller pasienthotell, og som ikke er innskrevet ved sykehuset, vil sykehuset ikke ha noe større ansvar for enn for pasienter som oppholder seg på et ordinært hotell, i hjemmet osv. De to statlige tilskuddsordningene innsatsstyrt finansiering (ISF) og polikliniske refusjoner utbetales i forbindelse med pasientbehandling på sykehus.. Departementet understreker at det

10 7 er pasientens beste og medisinsk-faglige vurderinger som først og fremst skal legges til grunn ved valg av behandlingsopplegg Departementet vil framover følge opp om bruk av pasienthotell og sykehotell eventuelt påvirker valg av behandlingsopplegg for pasientene...dette innebærer at det kun kan gis DRG-refusjon til de institusjoner (herunder pasienthotell) som er godkjent som sykehusvirksomhet. Det gis kun DRG-refusjon for den samlede behandling. Pasienthotell som er godkjent som sykehus vil også kunne tilby overnatting for personer som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling. Det gis ikke refusjon for oppholdet/overnattingen på pasienthotellet, men det utløses DRG-refusjon eller poliklinisk takst for selve behandlingen. Innleggelse i sykehus i forkant av opphold i sykehotell gir DRG-refusjon som andre innleggelser. Eventuelt utløses poliklinisk takst for poliklinisk behandling eller DRG-refusjon for dagopphold/dagkirurgi i sykehus før eller etter opphold på sykehotell. Dersom innlagte pasienter blir overført til et sykehotell som ikke er godkjent som sykehus i siste del av oppholdet, skal oppholdene komme inn under gjeldende korttidsregler for ISF. Det enkelte pasienthotell eller sykehotell registrerer oppholdsdøgn for alle som har overnattet på hotellet og skiller mellom de overnattinger sykehusene betaler for og de som den som overnatter betaler selv. Dette rapporteres ikke videre inn til de eksisterende nasjonale registre som Statistisk sentralbyrå og Norsk Pasientregister eller SAMDATA. Det enkelte sykehus sender inn oversikt over sin pasientvirksomhet til registrering i de nasjonale registrene til Norsk Pasientregister, SAMDATA og Statistisk sentralbyrå. Som det vil bli vist i denne rapporten varierer det hvor spesifikt bruken av pasient- og sykehotell kommer til syne i denne rapporteringen. 4.3 Retningslinjer for dekning av utgifter til reise og opphold Pasientrettighetsloven 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven 5-5 gir hjemmel for å dekke utgifter ved reise til og fra medisinsk behandling (syketransport). Tidligere (fram til ) ble slike utgifter dekket etter folketrygdloven 5-16 til I vedlegg 2 til denne rapporten er tatt inn utdrag fra Forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. Av , og i vedlegg 3 er det tatt inn utdrag av hva Lov om spesialisthelsetjenesten sier om det samme. I dette avsnittet har vi beskrevet kort hva lov og forskrift gir av retningslinjer. Alle midler til dekning av pasienttransport er nå overført de regionale foretakene, som i noen utstrekning benytter de lokale trygdekontorene til å administrere enkeltsaker vedrørende syketransport. Det er inngått avtale mellom regionale helseforetak og Rikstrygdeverket om at trygdekontorene skal behandle og treffe vedtak i alle enkeltsaker som gjelder syketransport, etter retningslinjer gitt i Forskriften om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. De regionale helseforetakene i pasientens bostedsregion er ansvarlig for å dekke reiseutgifter til medisinsk behandling. Til grunn for beregningen legges taksten for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel til nærmeste sted der den nødvendige undersøkelse eller behandling kan foretas. For pasienter innlagt i sykehus betaler det aktuelle foretaket nødvendig transport for pasient og ledsager(e), og oppholdet i sykehuset. Det kan kreves en egenandel for reise når pasienten har

11 8 benyttet seg av retten til fritt sykehusvalg, og det valgte sykehuset ikke er det nærmeste som kan gi den nødvendige behandlingen. For annen behandling gjelder: Reglene forutsetter at pasienten dekker en egenandel for reise og opphold. Satsene for oppholdsgodtgjørelse bygger på at pasienten ville hatt utgifter også om reisen ikke var blitt foretatt. Formålet med bestemmelsene er å sikre at lange avstander og økonomiske forhold ikke skal hindre den enkelte i å få dekket sitt behov for nødvendig undersøkelse og behandling. Til pasienter som får dekket utgifter til transport etter forskriften, uavhengig av om pasienten er innlagt eller ikke, ytes det a) Kostgodtgjørelse dersom den effektive fraværstiden fra hjemmet overstiger 12 timer. b) Overnattingsgodtgjørelse dersom overnatting er nødvendig. Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjørelsen 160 kroner per døgn. Utgifter til overnatting dekkes mot kvittering med inntil 275 kroner per døgn 5 Eksisterende pasient- og sykehotell i Norge i 2005, kartlegging våren Eierskap og driftsansvar Tabell 1 viser hvordan eierskapet er for sykehotellene. To er både eid og drevet av de lokale enhetene til Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Åse hotell er både eid og drevet av foretaket. Dette sykehotellet er gjort om til pasienthotell fra og med mars 2006 Tabell 1 Eierskap og driftsansvar for sykehotell 2005 Institusjon Eierskap Ansvar for merkantil drift NKS sykehotell (AHUS) AS NKS Akershus AS NKS Akershus Gaustad hotell Rikshospitalet/Radiumhospitalet HF, Norlandia omsorg Åse hotell (Ålesund) Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF Rødkløverhuset (Namsos) Sykehuset Namsos Helse Nord-Trøndelag NKS Namsos Rødkløverhuset (Levanger) HF Sykehuset Levanger Helse Nord- Trøndelag HF, leies av Rødkløverhuset (8 NKS foreninger) 8 NKS foreninger fra før kommunesammenslåingen Gaustad hotell er det eneste som eies av foretaket og der et privat firma, Norlandia omsorg, har ansvar for den merkantile driften. Når det gjelder pasienthotellene er det flere som eies av foretak, men driftes merkantilt av private firma. Dette gjelder pasienthotellene ved Ullevål, Haukeland, Hotell St. Olavs hospital og Nordlandssykehuset.

12 9 Pasienthotellet ved UNN var tidligere en ombygd sengepost, men det er nå bygget en egen fløy for pasienthotellet i tilknytning til sykehuset. Dette pasienthotellet er både eid og drevet av foretaket. Zefyr er et frittstående bygg med forbindelse til sykehuset. De fire resterende pasienthotellene er alle tidligere sengepostområder som er omgjort til hotell, og som da ligger inne i gammel sykehuskropp. Disse er alle både eid og drevet av foretaket. Tabell 2 Eierskap og merkantilt driftsansvar for pasienthotell 2005 Institusjon Eierskap Merkantilt driftsansvar Ullevål hotell Ullevål Universitetssykehus Medirest Haukeland hotell Helse Bergen HF Medirest Hotell St. Olav St. Olav Eiendom Norlandia omsorg Levanger Sykehuset Levanger Helse Nord-Trøndelag Levanger sykehus HF sykehotell HF Sandnessjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Zefyr hotell (Bodø) Nordlandssykehuset HF Medirest Harstad Hålogalandssykehuset Harstad HF Hålogalandssykehuset Harstad HF UNN pasienthotell UNN HF UNN HF Hammerfest Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF 5.2 Aktivitetstall for sykehotell og pasienthotell 2005 Det er ingen entydige rutiner for hvordan aktiviteten ved sykehotell og pasienthotell registreres. De kan registreres separat med egne avdelingskoder eller som en del av aktiviteten ved moderavdelingen til de pasientkategoriene som benytter hotellet. Enkelte sykehus har hotellopphold som en av oppholdskodene for pasientene ved de enkelte avdelingene. Derfor har det bydd på problemer å få helt sammenlignbare data. Det har vi ikke oppnådd fullt ut, men dataene som er samlet inn er gode nok til å gi et bilde av hvor stor aktiviteten er og hvilke pasientgrupper som benytter de ulike hotellene. Tabell 3 og 4 viser hvordan de som benytter seg av sykehotellene kan sorteres etter om det er pasienter eller pårørende, om de har hatt heldøgns innleggelse i sykehuset, eller om de ikke har hatt heldøgns innleggelse, men har hatt dagopphold eller polikliniske konsultasjon. Bortsett fra Gaustad hotell som betjener Rikshospitalet, er sykehotellene små. Beleggsprofilen er ganske forskjellig mellom de fire hotellene. Rødkløverhusene benyttes mest av pårørende. Åse hotell som i år er omgjort til pasienthotell, har om lag like mange pasienter som pårørende, og det er pasienter som ikke har vært eller skal legges inn som benytter seg av tilbudet. Det siste gjelder også de som bruker Gaustad hotell, mens det ved NKS sykehotell i Akershus først og fremst er pasienter som har vært innlagt ved sykehuset som benytter seg av tilbudet. For Gaustad hotell betyr dette at ingen av pasientene som overnatter ved hotellet er skrevet inn ved sykehuset. Vi har ikke tall som viser hvor mange av pasientene som overnatter der som skal skrives inn ved sykehuset eller har vært innskrevet ved sykehuset.

13 10 Tabell 3 Senger og belegg ved sykehotell 2005 Pasienter som har vært innlagt Opphold fordelt på gjestetyper, andel Pasienter som ikke er, eller har vært registrert innlagt Pårørende Andre Senger Hotelldøgn Helse Øst NKS sykehotell (AHUS) 16 ca ,6 % 3,7 % 7,7 % 1,9 % Helse Sør Gaustad hotell ,4 % 28,8 % 7,8 % Helse Midt-Norge St. Olav sykehotell 36 Åse hotell (Ålesund) * 45,3 % 48,3 % 6,4 % Rødkløverhuset (Namsos) 6 744* 27,4 % 72,6 % Rødkløverhuset (Levanger) * flest * Antall individer som har benyttet hotellet. Tall fra pasienthotellene viser at brukerne av pasienthotellene fordeler seg mer likt mellom de ulike hotellene enn tilfellet er for sykehotellene. Den største andelen er pasienter som har vært innlagt ved sykehuset, men fordelingen er nesten 1/3 innlagte, 1/3 pårørende og 1/3 andre pasientkategorier enn de som er innlagt. Tabell 4 Senger og belegg ved pasienthotell 2005 Senger Hotelldøgn Pasienter som er eller har vært innlagt Opphold fordelt på gjestetyper, andel Pasienter som ikke er eller har vært registrert innlagt Pårørende Andre Helse Øst Ullevål hotell ,6 % 23,6 % 26,8 % Helse Vest Haukeland hotell ,9 % 30,4 % 28,6 % 6,1 % Helse Midt-Norge Hotell St. Olav ,0 % 22,0 % Levanger, foretaket 7 flest Helse Nord Sandnessjøen % Zefyr hotell (Bodø) ,5 % 2,7 % 23,8 % 9,0 % Harstad 14 ca UNN pasienthotell ,8 % 30,4 % 24,7 % 8,1 % Hammerfest 14 Unntaket er Zefyr hotell i Bodø. Der de aller fleste pasientene ved hotellet er eller har vært innlagt i sykehuset. Hotell St. Olav har bare gitt tall for pasienter og andre. Vi vet derfor ikke om "andre" er pårørende og om pasienter er innlagte eller ikke. 1 Fra 1. mars 2006 er Åse hotell omgjort fra sykehotell til pasienthotell og utvidet til 34 gjesterom som alle er dobbeltrom.

14 Regnskapstall og bemanning ved sykehotell og pasienthotell 2005 Som det går fram av tabell 5, er bemanningen ved de tre minste sykehotellene bare tilstrekkelig til å ha en person til stede på deler av dagen. Begge Rødkløverhusene baserer seg på at gjestene ordner seg mat selv, som på en selvbetjent hytte i fjellet. Andelen privat betaling er forholdsvis stor ved Rødkløverhuset i Namsos, mens den er liten for NKS sykehotell. De andre sykehotellene har vi ikke fått inn tall for som viser samlede inntekter og hvordan de fordeles på betalingskildene.. Tabell 5 Regnskapstall og bemanning for sykehotell 2005 Utgifter Inntekter Personell andel * Totalt Antall Årsverk** privat betalt NKS sykehotell (AHUS) ,3 % Gaustad hotell Åse hotell (Ålesund) Rødkløverhuset (Namsos) ,3 % ,5 Rødkløverhuset (Levanger) ,5 *Andelen av de samlede inntekter. ** Årsverk for de ansatte ved hotellet, ikke dedikerte ansatte fra enkeltavdelinger med virksomhet ved hotellet. Når det gjelder pasienthotellene er antall årsverk knyttet til selve hotellvirksomheten lik for Ullevål hotell og Haukeland hotell, mens den er noe lavere for Hotell St. Olav, UNN pasienthotell og Zefyr hotell. Pasienthotellene ved Levanger, Harstad og Hammerfest har en veldig liten dedikert bemanning, men ligger alle inne i sykehuset og betjenes derfor også av tilliggende poster og avdelingers personell. Andelen av inntektene som betales av private er ca. 40 % ved UNN og Haukeland, mens den er 20 % for Zefyr. De andre hotellene har ikke rapportert tall for dette. Av disse pasienthotellene er Ullevål Hotell, St. Olav hotell, Haukeland hotell, Zefyr hotell og UNN frittstående bygg. Ullevål hotell, UNN, St Olav Hotell og Zefyr har innendørs forbindelse til sykehuset. Haukeland har ingen innendørs forbindelse til de øvrige deler av sykehuset. Levanger, Harstad, Hammerfest og Sandnessjøen har sengeposter inne i sykehuset som er omgjort til hotellsenger. Levanger og Sandnessjøen sine senger er en del av en lettpost ved sykehuset. Bemanning for Sandnessjøen inkluderer aktivitet i pasienthotell, lettpost og dagopphold som er samlet i en fløy. Sykehusene som har frittstående hotellbygg har i ulik grad etablert tilnærmet sykehusdrift i deler av hotellet. Dette forholdet behandles nærmere i kapittel 5.

15 12 Tabell 6 Regnskapstall og bemanning for pasienthotell 2005 Utgifter NOK andel privat betalt Inntekter Totalt NOK Personell Antall Årsverk Ullevål hotell Haukeland hotell * 40,0 % Hotell St. Olav Levanger foretaket Sandnessjøen 3,9 Zefyr hotell (Bodø) ,0 % ,5 Harstad 5 1,8 UNN pasienthotell ,5 % Hammerfest 1 * Omfatter bare lønnsutgifter 6 Hvordan bruken av hotellene varierer fra rene hotellsenger til ordinære sengeposter De tre sykehotellene som driver i egne bygg er alle drevet som rene hotell. Ved Gaustad og ved NKS Sykehotell i Akershus er det sykepleiekompetanse i resepsjonen som kan vurdere når legevakt eller sykehuspersonalet må tilkalles. Ved de to Kløverhjemmene er det store deler av døgnet ikke personell i det hele tatt, og disse sykehotellene benyttes da også i første rekke av pårørende. Det er vanskelig å vurdere hvor "hotellaktige" de tidligere sengepostene og deler av eksisterende sengeposter er, selv om de kalles hotellposter eller pasienthotell. Det er først og fremst omfanget av den stedlige bemanningen som er annerledes, og i noen tilfelle presiseres det at sengene ikke er sykesenger. Avhengig av opprinnelig standard på sengepostene vil det variere om det er enkeltrom med tilhørende toalett og bad, om det er to eller flere senger på rommene, og om det er flere som må dele toalett og bad. Ved Ullevål hotell, Hotell St Olav og UNN er det etablert barselenheter i pasienthotellet som har egen bemanning fra sykehuset. Bemanningsfaktoren for disse enhetene er svært ulik fra sykehus til sykehus. Ved St Olavs hospital er i tillegg en del av pasienthotellbygget tatt i bruk som provisorium for Hudavdelingen i forbindelse med byggingen av nytt sykehus. Ullevål hotell har også tatt i bruk pasienthotellet til en egen fødeenhet, ABC-enheten, til egne bemannete områder for hjerte/lunge pasienter, ortopediske pasienter og øvrige kirurgiske pasienter. Ved dette pasienthotellet er det nå ca. 1/3 av tilgjengelige senger som brukes til hva som normalt oppfattes som pasienthotellsenger. Forutsetningene for driften av pasienthotell er at pasientene som får benytte seg av tilbudet langt på vei er selvhjulpne, med lite behov for medisinsk ettersyn, behandling og pleie som en del av overnattingen. Det rapporteres om svært få tilbakeføringer til sykehusavdelinger av medisinske årsaker. Antallet akuttinnleggelser av pasienter fra hotellene er svært lavt. Ett av pasienthotellene har rapportert om 3 utrykninger i løpet av 3 år, mens de øvrige ikke melder om noen utrykninger i forbindelse med øyeblikkelig hjelp.

16 13 7 Registrering av pasienter og senger Tabell 7 beskriver kortfattet hvordan pasienter og senger blir registrert inn i de systemene som ligger til grunn for rapportering til nasjonal aktivitetsstatistikk, som grunnlag økonomiske overføringer. Den viser at registreringen av aktivitet foregår som for andre sykehuspasienter. Hva som er grensen for når en pasient skal karakteriseres som inneliggende, er opp til det medisinske fagmiljøet å avgjøre. Her er det en gråsone hvor praktiseringen av reglene kan være noe forskjellig. Det er hevdet at terskelen for å omdefinere en dagpasient eller en poliklinisk pasient til inneliggende er lavere hvis pasienten vil eller må overnatte på et pasienthotell. Rapportene vi har fått fra sykehusene understreker at pasientene defineres som inneliggende, dagpasienter og polikliniske, uavhengig av om de faktisk overnatter på pasienthotellet eller ikke. Det vil alltid være en gråsone her. I teorien vil tilgangen på flere overnattingssenger kunne initiere at tvilstilfellene defineres på høyeste omsorgs og takstnivå, men denne undersøkelsen indikerer ikke at en slik praksis forsterkes ved eksistensen av pasienthotell. Når det gjelder senger er situasjonen annerledes. Det er stor forskjell på hvordan senger registreres og rapporteres. Sykehotellsenger rapporteres ikke inn til noen sentral instans. Siden dette ikke er sykehussenger er det muligens formelle hindringer i veien for at helsemyndighetene kan kreve rapportering av aktiviteten ved disse institusjonene. Pasienthotellsenger rapporteres med noen unntak inn, men det er variabelt hvordan dette gjøres. Noen sykehus registrerer sengene med egne koder under avdelingskodene, slik at de kan rapporteres i henhold til aktiviteten. Dette rapproteres i ulik grad videre til nasjonale register. Noen hotell rapporterer rom som en del av brukeravdelingenes senger, der det er dedikerte rom. Dette påvirker ikke noen økonomiske overføringer, men gir en uoversiktlig situasjon i forholdet mellom aktivitet og kapasitet. Det kan i noen sammenhenger føre til at det ser ut som foretak har et større overbelegg enn de faktisk har, fordi aktiviteten er tatt med, men ikke hotellsengene.

17 14 Tabell 7 Rutiner for rapportering av aktivitet og senger Institusjon Rapportering til Norsk Pasientregister (NPR) Hvor registreres senger Ullevål hotell Pasienter registreres i forbindelse med behandlingen på sykehuset. Der avgjøres det om de er inneliggende, dagpasienter eller polikliniske. Del av sengeavdelingen, eget organisatorisk Haukeland hotell Åse hotell (Ålesund) Hotell St. Olav Levanger sykehotell Sandnessjøen Zefyr hotell (Bodø) Harstad UNN pasienthotell Hammerfest Pasienten er registrert som innlagt på avdelingen. Dag- og polikliniske pasienter kan bli definert som døgnpasienter ved overnatting på hotellet. Pasienten er registrert ved avdelingen der behandlingen er gitt. Er heldøgnspasient hvis skrevet inn i moderavdeling. Dagpasienter og polikliniske pasienter vil normalt ikke bli lagt inn i hotellet som døgnpasienter. Rapportering til NPR startet 1. mars 2006 Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Sykehuset registrerer aktivitet med egne avdelingsnummer for "Med hotell" og "Kir hotell". Kapasiteten/sengene rapporteres som lettpost Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Dagpasienter og polikliniske pasienter kan omdefineres til døgnpasienter ved innleggelse på hotellet Registreres som innlagt både på moderavdeling og hotell. Avdelingene har en enhet for sengepost og en for hotell i sitt registreringssystem. Dagpasient og poliklinisk pasient registreres ikke på sengeavdeling. Noen dagpasienter kan omdefineres til døgn hvis allmenntilstanden tilsier at de ikke kan dra hjem Registreres som innlagt både på moderavdeling og hotell. Avdelingene har en enhet for sengepost og en for hotell i sitt registreringssystem. Dagpasient og poliklinisk pasient registreres ikke på sengeavdeling. enhetsnummer Ved pasienthotellet De registreres som aktive senger ved sykehuset Sengene registreres ikke som aktive senger som rapporteres til NPR De registreres som aktive senger Sengene registreres som en del av sykehusets samlede sengetall. Sengene registrert som en del av pasienthotellet Sengene registreres som tilhørende brukeravdelingen Sengene registrert som del av hotellet Registrert som egen post

18 15 8 Hvilke avdelinger benytter seg av hotellsengene? De fleste pasienthotellene har gitt oss tall for hvilke avdelinger som benytter seg av hotellsengene og i hvor stor utstrekning. Tabell 8 viser at det varierer noe mellom hotellene hvilke avdelinger som benytter seg av dette tilbudet. Kvinneklinikkene og da først og fremst med barselenheter, er store brukere av sengene ved Ullevål, St. Olav Hospital og Hammerfest. Ved Ullevål benyttes hotellet mye av kirurgiske enheter og nesten ikke av de medisinske, mens det for de fleste hotellene er en ganske jevn fordeling mellom medisinske og kirurgiske avdelinger. Haukeland, Zefyr og Åse er de hotellene som har den største andelen ikke dedikerte senger eller pasienter som ikke er knyttet til en bestemt avdeling. Tabell 8 Hvilke avdelinger som benytter seg av hotellene som andel av alle pasientopphold, 2005 Ingen spesiell onkologi ønh/øye/ revma Medisin KK/ barsel Kirurgi Ortopedi Barn Hud Habiliteri ng/rehab Ullevål hotell 0,5 % 3,4 % 3,3 % 52,0 % 29,0 % 11,5 % 0,1 % 0,1 % NKS sykehotell (AHUS) 2,2 % 47,0 % 4,7 % 44,1 % 2,2 % Haukeland hotell 42,9 % 11,3 % 10,1 % 5,6 % 8,5 % 18,7 % 2,8 % Åse hotell (Ålesund) 25,0 % 75,0 % Hotell St. Olav 0,4 % 8,3 % 4,5 % 22,7 % 37,5 % 13,5 % 5,0 % 1,3 % 4,9 % 1,8 % Zefyr hotell (Bodø) 23,2 % 0,0 % 13,9 % 26,0 % 5,7 % 13,4 % 2,0 % 12,9 % 2,5 % 0,5 % UNN pasienthotell 8,5 % 25,1 % 7,8 % 21,6 % 15,9 % 7,9 % 1,5 % 6,5 % 2,7 % 2,4 % Hammerfest 21,4 % 42,9 % 21,4 % 14,3 % 9 Bemanningen ved hotellene Ved sykehotellene er det ingen ansatte som er knyttet til sykehusene. Pasienthotellene har alle en merkantil del som omfatter booking, resepsjonstjeneste, rengjøring, redning av senger og servering av mat. Ullevål, Haukeland, St. Olav, Zefyr og UNN har personer med sykepleiefaglig bakgrunn blant de ansatte som står for den merkantile driften av hotellene. Dette gjelder også sykehotellene Gaustad og NKS i Akershus. De pasienthotellene som er integrert i sykehusenes sengepostområder har ikke tilsatt personer med sykepleiefaglig bakgrunn knyttet til den merkantile driften av enhetene. Alle personer med sykepleiefaglig bakgrunn ved disse sykehusene er knyttet til en ordinær sykehusavdeling. Ved Ullevål, Haukeland, St. Olav og UNN er det enheter som er bemannet særskilt og som derfor er nærmere ordinære sengeposter, men med en lavere bemanning. Lengst i denne retningen er Ullevål gått. Ullevål hotell hadde i utgangspunktet 147 senger. Dette er redusert til 130 fordi rom er tatt til kontor og behandlingsrom. Av disse sengene er det ca. 40 som er rene og generelle pasienthotellsenger. De øvrige har egen bemanning for å ta seg av barsel, føde, hjerte- lunge pasienter, ortopediske pasienter og kirurgiske pasienter generelt. Bemanningen er tilpasset den pasienttypen som overføres til hotellet, men enhetene må ansees å være mer lik ordinære sengeposter enn hotellenheter, selv om bemanningen er lavere.

19 16 Haukeland har 15 barselsenger som er bemannet som slike, mens de øvrige sengene er rene pasienthotellsenger der hotellets bemanning står for den merkantile driften. Ved Hotell St. Olav har sykehuset fast avtale om bruk av 69 hotellrom. De øvrige hotellrommene (inntil 110) prioriteres til pasienter og pårørende når sykehuset har behov for dette. Av de 69 rommene disponerer barsel 24 hotellrom, der 18 benyttes som pasientrom. De øvrige benyttes som støtterom. Hudavdelingen disponerer 24 hotellrom og benytter 12 av disse til overnattingsrom for sine pasienter. Avdelingen er planlagt som et midlertidig provisorium for Hud sengeområde, og er ikke en del av den ordinære pasienthotelldriften. Ved UNN er det en egen barselenhet med egen bemanning. Tilsvarende er det en kreftenhet. De resterende sengene er bemannet med personell tilknyttet hotellet. I resepsjonen for pasienthotellet er det bemanning av jordmor på natt som bistår alle pasienter i hotellet. 10 Ansvar for de som benytter seg av pasienthotell og sykehotell For alle pasienthotellene gjelder at det medisinske ansvaret er plassert ved den enheten pasienten fikk behandling. Vaktordningene for sykehuset omfatter også pasienthotellet etter de samme faglige linjene. Det er bare ved Hotell St. Olav det blir presisert at pasienter som har vært ved poliklinikk ikke omfattes av dette ansvaret. Ingen av de øvrige pasienthotellene har rapportert at de skiller mellom hotellets overnattende pasienter når det gjelder praktisering av medisinsk ansvar. Siden sykehuset bare har ansvar for inneliggende pasienter når disse overnatter på sykehuset, påtar derfor sykehusene seg noe mer ansvar enn de er forpliktet til. Dette har til nå ikke hatt noen praktiske konsekvenser. Som beskrevet på slutten av kapittel 6 er det veldig få hendelser knyttet til overnatting ved pasienthotellene. De som overnatter på sykehotell har ikke sykehuset ansvar for. 11 Refusjon for reise og opphold Det er en entydig praksis både for sykehotell og pasienthotell at pasienter som er definert som innlagt betales av foretaket. For hotell med annen drifter enn sykehuset, betaler ikke pasienten til hotellet, men hotellet blir refundert enten forskuddsvis for et visst antall senger eller etterskuddsvis av foretaket. Hvilken instans som er den primære betaler av reiseutgifter som eventuelt seinere refunderes, avhenger av hvilken instans som rekvirerer transporten. Om sykehuset gjør det, vil som regel pasienten ikke se noen regning. Er det pasienten som rekvirerer, vil utgiften også kunne bli refundert gjennom det lokale trygdekontoret etter forskrift om refusjon av slike utgifter. De samme regler gjelder for pårørende for barn under 18 år og for pårørende og hjelpere der foretaket har definert det som medisinsk ønskelig eller nødvendig at disse følger med pasienten. Når det gjelder polikliniske pasienter og dagpasienter varierer praksis. I tråd med forskriften betaler foretakene i Helse Nord reise og opphold for inneliggende pasienter. Ingen av foretakene er kjent med hvilke rutiner som følges ved de lokale trygdekontorene når det gjelder pasienter og pårørende som ikke får opphold og reise dekket av foretaket. I Nord-Trøndelag varierer det noe hvilke lokale trygdekontor som refunderer reise og opphold ved de to sykehotellene. Dette gjelder også for pårørende som ikke er ansett for å være medisinsk nødvendige hjelpere for pasientene.

20 17 I Levanger må de som benytter sykehotellet betale 125 kroner for overnatting og 25 kroner for mat som de lager til selv. I Namsos må de som benytter seg av hotellet betale 150 kroner hvis de ikke får refundert noe fra det lokale trygdekontoret. De som blir refundert må betale 275. Dette er for overnatting. Alle må betale for mat som de selv lager til. I Akershus betales noen få transporter av det lokale trygdekontoret. Pasientenes bruk av sykehotellet betales av Akershus Universitetssykehus når sykehuset bestiller senger. Andre som overnatter må betale 300 kroner. Alle pasienter må betale en egenandel på 100 kroner. I forskrift om dekning av reise- og oppholdsutgifter står det at opphold skal dekkes om overnatting er nødvendig. Helse Bergen har definert dette slik at de som overnatter på Haukeland hotell får refundert overnattingen hvis reisetid til sykehuset overstiger 2 timer en vei. Det regionale foretaket betaler for opphold hvis pasienten bor i et annet fylke i regionen enn Hordaland. Samme regler gjelde for transport. Ullevål hotell følger retningslinjene i den utarbeidete forskriften for refusjon av reise- og oppholdsutgifter. De er ikke kjent med at pasienter som ikke får refundert reise og opphold av foretaket i særlig utstrekning får utgiftene refundert av sitt lokale trygdekontor. Det er Rikshospitalet/Radiumhospitalet som avgjør hvem som får betalt oppholdet på Gaustad hotell, etter det regelverket som gjelder. Hotellet er ikke involvert i disse avgjørelsene. 12 Utfordringene i forhold til drift, finansiering og lik behandling For pasienter definert som inneliggende er rutinene klare, og de er ikke endret fra hvordan de var før foretaksreformen. For dag- og polikliniske pasienter er det noe uklarhet. Lov- og forskrift om dekning av utgifter til reise- og nødvendig opphold har ikke endret seg vesentlig fra før sykehusreformen. Endringen er at de regionale foretakene nå får overført alle midler som er budsjettert for dekning av slike utgifter. Utgiftene dekkes ikke lenger over trygdekontorenes budsjetter, selv om de lokale trygdekontorene stadig behandler slike enkeltsaker på vegne av foretakene. Ennå oppfattes imidlertid det lokale trygdekontoret som en instans som avgjør refusjon, noe uavhengig av foretakene. I arbeidet med denne rapporten har det ikke vært en oppgave å vurdere trygdekontorenes praksis i forhold til hverandre, men i arbeidet med rapporten er det avdekket at trygdekontor i samme fylke praktiserer regelverket ulikt. Lov og forskrift er entydig på at det er foretakene som skal betale for opphold på pasienthotell. Sykehotell er ikke behandlet i forskriften, og overnatting der må da vurderes om det er nødvendig slik det er formulert i forskriften. Det er noe uklart hvilke retningslinjer som skal gjelde for reisedekning for pasient og nødvendig ledsager. Det virker også å være uklarheter knyttet til om det er foretaket pasienten kommer fra eller foretaket der behandling gis, som skal betale for opphold når pasienten overføres fra et foretak til et annet. Det er heller ingen presise regler for når overnatting er nødvendig hvis behandlingen gis som dagbehandling eller poliklinisk behandling. 13 Vurdering av dagens situasjon Oppdraget har spesifisert seks forhold som ønskes vurdert, og som her vil bli vurdert hver for seg.

21 Pasienters egenbetaling og refusjon til pasienter for utlegg til overnatting og transport. For pasienter som er definert som innlagt i sykehus er det en entydig praksis at opphold på pasienthotell eller sykehotell bestilles og betales av foretaket. Samme praksis gjelder for pårørende og ledsagere som foretaket mener det er nødvendig er med pasienten. Det er imidlertid en tydelig ulik praktisering av hvilke pasienter og pårørende som får refundert utgifter, når pasienten ikke er definert som innlagt i sykehus. Det er også en viss usikkerhet i forhold til hvilken instans som disponerer midlene til slik refusjon. Her blir det i noen tilfelle referert til det lokale trygdekontor som om de både disponerte midlene og sto for den praktiske administreringen av dem. Det er forholdsvis nytt at de regionale foretakene nå disponerer alle midler til pasienttransport og opphold inn mot tjenester i spesialisthelsetjenesten(se vedlegg 3 i denne rapport). I retningslinjene fra Rikstrygdeverket står det entydig at opphold ved sykehotell og/eller pasienthotell skal betales av foretaket der pasienten er behandlet. Det vises her til forskriften, selv om det der ikke står noe om sykehotell. Det forutsettes da at oppholdet er bestilt av foretaket. Innenfor rammene av dette oppdraget, har det ikke vært mulig å evaluere de enkelte trygdekontors praksis. Rapportene fra syke- og pasienthotellene og fra de foretakene de betjener, tyder imidlertid på at praksis i hovedsak er slik loven og forskriftene forutsetter, men at regelverket kan tolkes noe ulikt ved de enkelte trygdekontor. Det kan imidlertid ikke sies å være i tråd med regelverkets intensjon at pasienter og pårørende blir avkrevd en høyere døgnpris når de får utgiftene sine refundert fra sitt trygdekontor, slik tilfellet er ved et av sykehotellene. Bruken av egenandeler i systemet er liten og ligger godt innenfor intensjonen om at det i disse tilfelle kan avkreves en egenandel tilsvarende den kostnaden det ville vært å bo hjemme. Det virker ikke som om pasienter eller pårørende føler seg presset til å bo på sykehotell eller pasienthotell. Selv om så mye som 40 % av inntektene til noen av de større pasienthotellene er privat betaling, har vi ikke funnet noe som tyder på at pasienter og pårørende føler seg presset til løsninger som gir dem disse utgiftene. Tvert i mot virker det som tilbudet om sykehotell og pasienthotell verdsettes av brukerne Godkjenningsordningen All privat sykehusvirksomhet krever en myndighetsgodkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Offentlig sykehusvirksomhet trenger tilsvarende godkjenning om det dreier seg om en ny institusjon eller hvis det er en betydelig utvidelse av eksisterende virksomhet. Slik pasienthotell er beskrevet i rundskriv I-24/2001 dekkes det av definisjonen sykehus. Praksisen ved en del av de større pasienthotellene understreker at dette er sykehusinstitusjoner. Innenfor dagens regelverk trenger de da å bli godkjent som sykehus hvis investeringen er 500 millioner kroner eller høyere, hvis de er en del av en eksisterende offentlig helseinstitusjon. Tidligere var denne grensen satt til 250 millioner kroner. Hotell St. Olav ble godkjent sammen med byggetrinn 1 for nye St. Olavs Hospital. Ullevål sykehus trengte ikke noen egen godkjenning for sitt pasienthotell siden de samlede kostnadene lå godt under den grensen der slik egen godkjenning blir krevd.

22 19 Haukeland hotell kostet 82 millioner kroner å bygge og har derfor ikke trengt noen godkjenning fra departementet. Det lokale helsetilsyn har godkjent hotellet for sykehusdrift. Zefyr hotell kostet 78 millioner kroner å bygge og har derfor heller ikke behøvd en departemental godkjenning som sykehus. Øvrige pasienthotell er ombygginger av eksisterende sengeposter og har ikke en dimensjon som gjør at de krever separat sykehusgodkjenning. Hotell St. Olav, Ullevål hotell, Haukeland hotell og Zefyr hotell er alle merkantilt drevet av privat hotellentreprenør, mens byggene er eid av de respektive foretakene. Siden godkjenningsordningen knyttes til investering og etablering, er disse hotellene oppfattet som offentlige institusjoner knyttet til de respektive foretak og dekkes av godkjenningsordningen for offentlige sykehus. Sykehotell slik de er beskrevet i rundskriv I-24/2001 vurderes ikke å være sykehus, og trenger da ingen departemental godkjenning. Den løpende virksomheten ved pasienthotellene og utformingen av lokalitetene er underlagt det lokale helsetilsynets overvåkning, på linje med annen helsetjeneste Finansieringssystemene Innsatsstyrt finansiering (ISF) retter seg i hovedsak mot innlagte pasienter, med unntak av dagkirurgiske prosedyrer og noen få dagmedisinske prosedyrer. I tillegg er det en del polikliniske konsultasjoner som får 0-stilt takst og faller inn under ordningen med ISF. Poliklinisk konsultasjon, undersøkelse og behandling refunderes etter egne takster. Regelverket er slik at pasienten bare kan defineres på ett nivå ved besøk på sykehus. Hvis en pasient får en poliklinisk konsultasjon og overnatter på pasienthotell og sykehotell, refunderes sykehuset etter de gjeldende polikliniske takster. Hvis pasienten blir så vidt dårlig at vedkommende besluttes lagt inn på pasienthotell som heldøgns innlagt, faller poliklinisk refusjon bort og DRG for heldøgns innlagt pasient vil gjelde. Hvis en pasient er innlagt på sykehuset og så blir overført til pasienthotellet, er dette en forlengelse av den opprinnelige behandlingen og innleggelse ved pasienthotellet kan ikke rapporteres inn som et nytt sykehusopphold. Informasjonen vi har hentet inn har ikke avdekket noen brudd på regelverket på dette området. Uklarhetene som måtte oppstå skiller seg ikke fra de uklarhetene som ellers er ved praktiseringen av regelverket. Slik finansieringssystemet er bygd opp, vil det lønne seg for sykehusene å overføre pasienter til pasienthotell, hvis de ikke kan skrives ut til hjemmet, da driftsutgiftene ved disse enhetene forutsettes å være lavere enn ved sengepostene. Dersom alternativet kan være opphold i et sykehotell eller et ordinært hotell, er pasienten utskrevet og derfor ikke lenger underlagt sykehusets ansvar. Hvis alternativet er at pasienten måtte overnattet i sykehusseng, kan foretaket velge å betale slike opphold. De utfordringene som eksisterer når en pasient skal DRG klassifiseres, synes ikke berørt av at foretakene kan velge mellom ordinære sengeposter og pasienthotell.

23 Pasientens status og rettigheter Brukerne av sykehotell er ikke sykehusets ansvar og de eksisterende sykehotellene drives på det grunnlaget. I rundskriv I-24/2001 presiseres det at dagpasienter og polikliniske pasienter innlagt på pasienthotell ikke er sykehusets ansvar. Inneliggende pasienter er sykehusets ansvar Sykehusets og helsepersonellets ansvar for pasientene Alle pasienthotellene er godt integrert i sykehusets driftsrutiner og vaktordninger. Alle rapporterer at ansvaret for pasienten er lagt til den avdeling som har behandlet eller behandler pasienten. Den informasjonen som er hentet inn i forbindelse med denne rapporten tyder på at sykehusene i liten grad har rutiner for hvordan de skal kunne skille mellom det ansvaret de har overfor inneliggende pasienter for det de har for andre pasienter som overnatter ved hotellet. Hotell St. Olav var det eneste hotellet der det ble uttalt at de ikke hadde ansvar for pasienter som var utskrevet fra sykehuset. For noen av de små pasienthotellpostene som er integrert i sykehusene, er det en dedikert avdeling som har ansvar for å besvare henvendelser fra pasientene Ulike driftsformer: offentlige, private, OPS. Alle de 9 pasienthotellene eies av foretaket. 4 av hotellene driftes merkantilt av private selskap. Norlandia omsorg drifter ett og Medirest drifter 3. Driftsavtalene går da ut på at foretaket har holdt av et visst antall senger som de har førsteretten til å bruke. Benyttes ikke disse, kan den private driveren leie ut rom til privat betalende. Hovedregelen er at betalingen for sengene skjer á konto og forskuddsvis, og med et etterskuddsvis sluttoppgjør basert på faktisk sengebruk. Den private driveren har ansatt personell for all merkantil virksomhet i pasienthotellet. Blant disse er det også personer med sykepleiefaglig kompetanse. Hensikten er at noen i hotellets stab skal ha kunnskap om når det er nødvendig å tilkalle medisinsk kompetanse. Pasienthotellene som drives av foretak har i de fleste tilfelle også personell med sykepleiefaglig bakgrunn. Unntaket er de minste enhetene som strengt tatt er øremerkete senger kun for overnatting og uten dedikert sykepleiefaglig personell. Det medisinske og sykepleiefaglige personalet som skal sikre at sykehuset ivaretar sitt ansvar overfor innlagte pasienter ved pasienthotellene, er alle tilknyttet sykehusavdelingene. 14 Konklusjon Det kan være nyttig at et arbeid med å presisere regelverket og bruken av pasienthotell og sykehotell skiller mellom de mer praktiske driftsmessige aspektene og de juridiske. Etableringen av slike hotellfunksjoner har vist seg å være kostnadseffektive, samtidig som de er populære hos brukerne. Dette er en optimal utvikling som det er viktig blir oppmuntret.