1 INNLEDNING 4 2 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 4 3 DET METODISKE ARBEIDET MED RAPPORTEN OG NOEN VIKTIGE DEFINISJONER 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 INNLEDNING 4 2 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 4 3 DET METODISKE ARBEIDET MED RAPPORTEN OG NOEN VIKTIGE DEFINISJONER 5"

Transkript

1

2

3

4

5 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 4 2 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN 4 3 DET METODISKE ARBEIDET MED RAPPORTEN OG NOEN VIKTIGE DEFINISJONER Det metodiske arbeidet Noen definisjoner 5 4 RETTSGRUNNLAG FOR DEKNING AV UTGIFTER TIL REISE OG OPPHOLD Rundskriv 1-24/2001, Godkjenning av sykehusbygg Skillet mellom pasienthotell og sykehotell og tilskuddsordningene for pasientbehandling i sykehus 6 Error! Bookmark not defined. 4.3 Retningslinjer for betaling av utgifter til reise og opphold av foretak og kommuner 7 5 EKSISTERENDE PASIENT- OG SYKEHOTELL I NORGE I 2005, KARTLEGGING VÅREN Eierskap og driftsansvar Aktivitetstall for sykehotell og pasienthotell Regnskapstall og bemanning ved sykehotell og pasienthotell HVORDAN BRUKEN AV HOTELLENE VARIERER FRA RENE HOTELLSENGER TIL ORDINÆRE SENGEPOSTER 12 7 REGISTRERING AV PASIENTER OG SENGER 13 8 HVILKE AVDELINGER BENYTTER SEG AV HOTELLSENGENE? 15 9 BEMANNINGEN VED HOTELLENE ANSVAR FOR DE SOM BENYTTER SEG AV PASIENTHOTELL OG SYKEHOTELL REFUSJON FOR REISE OG OPPHOLD UTFORDRINGENE I FORHOLD TIL DRIFT, FINANSIERING OG LIK BEHANDLING VURDERING AV DAGENS SITUASJON Pasienters egenbetaling og refusjon til pasienter for utlegg til overnatting og transport Godkjenningsordningen Finansieringssystemene Pasientens status og rettigheter Sykehusets og helsepersonellets ansvar for pasientene Ulike driftsformer: offentlige, private, OPS KONKLUSJON VEDLEGG 22 1 Innledning 22

6 3 2 Regulering av Sykehotell og pasienthotell Generelt om regulering av sykehotell og pasienthotell Krav om godkjenning Sykehusets ansvar for pasientene i sykehotell og pasienthotell Helsepersonellets ansvar for pasientene 23 3 Kapitalrefusjonsordningen 23 4 Innsatsstyrt finansiering og polikliniske refusjoner. Gjestepasientoppgjøret ISF og polikliniske refusjoner Gjestepasientoppgjør 24 5 Finansiering av overnatting: Folketrygdens refusjon til pasienter for overnatting 25 Rundskriv I-4/ GODKJENNING AV SYKEHUS Innledning Krav til godkjenning Prosedyrer for godkjenning Gjennomføring av prosjektet Private sykehus Psykiatriske sykehus og psykiatriske sengeavdelinger 33 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Eierskap og driftsansvar for sykehotell Tabell 2 Eierskap og driftsansvar ofr pasienthotell Tabell 3 Senger og belegg ved sykehotell Tabell 4 Senger og belegg ved pasienthotell Tabell 5 Regnskapstall og bemanning for sykehotell Tabell 6 Regnskapstall og bemanning for pasienthotell Tabell 7 Rutiner for rapportering av aktivitet og senger...14 Tabell 8 Hvilke avdelinger benytter seg av hotellsengene?...15 Tabell 9 Hvilke avdelinger som benytter seg av hotellene som andel av alle pasientopphold,

7 4 1 Innledning Denne rapporten beskriver hvilke pasient- og sykehotell som finnes i dag, hvilken aktivitet de har, hvordan de drives og finansieres og hvordan dagens regelverk for spesialisthelsetjenesten er tilpasset disse driftsenhetene. Det er hentet inn informasjoner fra de enkelte enhetene, både fra det enkelte sykehotell og pasienthotell og fra deres modersykehus. Omfanget av og tiden enhetene har eksistert varierer mye. Det er første gang det er forsøkt samlet inn slik informasjon direkte fra hotellene. Svarene bærer noe preg av det. I kapittel 2 er oppdraget presentert. Den informasjonen som er innhentet er god og omfattende nok til å besvare de spørsmål som stilles, men viser at det er behov for å definere inn sykehotell og pasienthotell mer systematisk i de rapporter som årlig hentes inn fra spesialisthelsetjenesten. Rapporten gir videre en presentasjon av det regelverket som gjelder for hotellvirksomheten i spesialisthelsetjenesten. Deretter gis en beskrivelse av dagens situasjon hva gjelder aktivitet og det som knytter seg til problemstillingene som er spesifisert i oppdraget. Kapittel 13 gir en samlet vurdering av situasjonen for på disse områdene før det konkluderes i kapittel 14. Denne rapporten vurderer de ulike typene pasienthotell og sykehotell som eksisterer i dag, hvilke driftsformer som er valgt og hvordan ansvaret er plassert. Vi er kjent med at det ved flere foretak er etablert lett bemannete poster inne i sykehuset som kan bli betegnet som pasienthotell. Noen slike pasienthotellposter er beskrevet i rapporten, men vi regner med at det eksisterer flere slike som ikke er behandlet her. Rapportens hovedmål har vært å kartlegge de formene for pasient- og sykehotell som finnes og gi et grunnlag for bedre å presisere hva ulike typer senger og poster skal benevnes om det anses som nødvendig. 2 Bakgrunn for rapporten I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av , bes Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) om å utarbeide et faktagrunnlag for bruk av pasienthotell. Direktoratet blir spesielt bedt om å se på problemstillinger knyttet til: Pasienters egenbetaling og folketrygdens refusjon til pasienter. Godkjenningsordningen (for sykehus) Finansieringssystemene Pasientens status og rettigheter Sykehusets og helsepersonellets ansvar for pasientene Ulike driftsformer; offentlige, private, OPS Direktoratet blir videre bedt om å komme med forslag til hvilke klargjøringer som eventuelt bør foretas for å fremme en god bruk av pasienthotell. SINTEF helse, avdeling for sykehusplanlegging ble i brev av 9. februar 2006 engasjert av direktoratet til å organisere og gjennomføre oppdraget. Oppdraget er definert til å omfatte både pasienthotell og sykehotell.

8 5 3 Det metodiske arbeidet med rapporten og noen viktige definisjoner 3.1 Det metodiske arbeidet Informasjon om driften ved sykehotell og pasienthotell er hentet inn ved at det er sendt ut brev med spørsmål om drift og eierskap til henholdsvis det enkelte hotell og til det sykehuset som eier eller benytter hotellet. De samme mottakerne har også fått et skjema for utfylling av aktivitetstall og regnskapstall. I noen tilfeller er disse skriftlige henvendelsene fulgt opp med telefoniske henvendelser for å klargjøre enkeltheter i svarene som er gitt. St. Olavs hospital og pasienthotellet ved Ullevål universitetssykehus er besøkt, og det er foretatt en befaring av disse pasienthotellene der representanter for hotellene og sykehuset er intervjuet. 3.2 Noen definisjoner Virksomheten ved pasienthotell og sykehotell er ikke spesifikt regulert i lov og forskrift om spesialisthelsetjenesten. I rundskriv I-24/2001 Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell beskrives pasienthotell som en del av sykehusets virksomhet, mens sykehotell beskrives som hotellvirksomhet som ikke er underlagt lov om spesialisthelsetjenester. Pasienthotell og sykehotell er etablert som egne driftsenheter de siste årene og karakteriseres ved at pasienter, pårørende og andre besøkende kan benytte seg av dette overnattingstilbudet. Pasienthotell og sykehotell er lokalisert i nærheten av eller integrert i et sykehus. Pasienthotell har som beskrevet over sykehusstatus, og kan benyttes av pasienter som er innskrevet ved et sykehus og sykehuset har ansvar for pasientene. Det skiller seg fra en vanlig sengepost ved at omgivelsene er mer like det vi forbinder med et hotell, og ved at bemanningen hovedsakelig er ment å ha merkantile hotelloppgaver og ikke medisinske eller pleiefaglige oppgaver. I tillegg er det lagt til rette for at personer sykehuset ikke har ansvaret for, kan overnatte der. Det kan være personer som venter på å få behandling eller som har vært eller er til dagbehandling eller polikliniske konsultasjoner og behandling. Videre kan det være pårørende til disse eller innlagte pasienter og til slutt kan det være ordinære hotellgjester uten spesiell tilknytning til den behandlingen som gis ved sykehuset. Sykehotell er et hotell der sykehuset ikke har ansvar for de som overnatter der. Et sykehotell skiller seg bare fra et vanlig hotell ved at sengene i større grad er dedikert til pasienter som skal få, får eller har fått behandling ved et sykehus. Pasienter og pårørende som benytter seg av sykehotell vil også kunne benytte tilbud ved ordinære hotell. Dette gjøres i en viss utstrekning, også der hvor det finnes tilbud om sykehotell og pasienthotell. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en finansieringsform som belønner aktivitet. Finansieringen av foretakenes arbeid med inneliggende og noen grupper dagbehandlete pasienter, er delt i en basisbevilgning og en ISF bevilgning. Andelen som dekkes av ISF er 40 % i ISF satsen for den enkelte behandling avhenger av hvilken DRG som dekker behandlingen. Alle somatisk inneliggende pasienter er dekket av ISF. For dagbehandlete er det først og fremst dagkirurgiske pasienter og noen få medisinske pasientgrupper som er dekket via ISF. Dette gjelder også poliklinisk konsultasjoner med 0-stilt takst.

9 6 Diagnose relaterte grupper (DRG) er en måte å klassifisere behandlingstyngden til pasientene på. Det er noe over 500 DRG. Døgnopphold er avsluttede opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset eller hvor overnatting er planlagt ved innleggelse. Dagbehandling er definert litt forskjellig, avhengig av om det registreres som en aktivitet i sykehusstatistikken eller om det skal brukes til å refundere aktiviteten. For statistisk registrering er dagbehandling delt inn i dagbehandling, innlagte og dagbehandling poliklinikk, og defineres slik i SAMDATA rapportene gitt ut av Sintef Helse: Dagbehandling innlagte er planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasienten behandles over en eller flere dager. Avsluttede behandlingsopphold registreres med 0 liggedager. Dagbehandling poliklinikk er polikliniske konsultasjoner for dagbehandling med refusjon gjennom ISF. Disse er skilt fra det totale tallet polikliniske konsultasjoner. 4 Rettsgrunnlag for bruk og finansiering av pasienthotell og sykehotell og deres drift 4.1 Godkjenning av sykehusbygg Lov om spesialisthelsetjenesten gir i 4-1 retningslinjene for godkjenning av private og offentlige sykehus. I rundskriv I-4/2004 fra Helse- og omsorgsdepartementet, , presiseres det at godkjenning av offentlige sykehus gjelder: Offentlige sykehus skal søke om godkjenning Ved nyetablering av sykehusvirksomhet. Ved utbygging eller ombygging av sykehus. Det skal her søkes om godkjenning dersom byggearbeidene er anslått til 500 millioner kroner eller mer. 4.2 Rundskriv 1-24/2001 Om pasienthotell I 2001 ble det utarbeidet et rundskriv I-24/2001 Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell. Der defineres pasienthotell å være hotell som er godkjent som sykehus etter reglene for godkjenning i spesialisthelsetjenesteloven 4-1, mens Hotell som ikke er godkjent som sykehus benevnes sykehotell. Rundskrivet sier videre: For pasienter som er innskrevet ved sykehuset under oppholdet i pasienthotellet, vil dette oppholdet være å anse som en del av pasientens sykehusopphold. Sykehuset vil da ha plikt til å føre tilsyn med pasienten og til å yte behandling dersom dette skulle vise seg nødvendig. Pasienter som overnatter på sykehotell eller pasienthotell, og som ikke er innskrevet ved sykehuset, vil sykehuset ikke ha noe større ansvar for enn for pasienter som oppholder seg på et ordinært hotell, i hjemmet osv. De to statlige tilskuddsordningene innsatsstyrt finansiering (ISF) og polikliniske refusjoner utbetales i forbindelse med pasientbehandling på sykehus.. Departementet understreker at det

10 7 er pasientens beste og medisinsk-faglige vurderinger som først og fremst skal legges til grunn ved valg av behandlingsopplegg Departementet vil framover følge opp om bruk av pasienthotell og sykehotell eventuelt påvirker valg av behandlingsopplegg for pasientene...dette innebærer at det kun kan gis DRG-refusjon til de institusjoner (herunder pasienthotell) som er godkjent som sykehusvirksomhet. Det gis kun DRG-refusjon for den samlede behandling. Pasienthotell som er godkjent som sykehus vil også kunne tilby overnatting for personer som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling. Det gis ikke refusjon for oppholdet/overnattingen på pasienthotellet, men det utløses DRG-refusjon eller poliklinisk takst for selve behandlingen. Innleggelse i sykehus i forkant av opphold i sykehotell gir DRG-refusjon som andre innleggelser. Eventuelt utløses poliklinisk takst for poliklinisk behandling eller DRG-refusjon for dagopphold/dagkirurgi i sykehus før eller etter opphold på sykehotell. Dersom innlagte pasienter blir overført til et sykehotell som ikke er godkjent som sykehus i siste del av oppholdet, skal oppholdene komme inn under gjeldende korttidsregler for ISF. Det enkelte pasienthotell eller sykehotell registrerer oppholdsdøgn for alle som har overnattet på hotellet og skiller mellom de overnattinger sykehusene betaler for og de som den som overnatter betaler selv. Dette rapporteres ikke videre inn til de eksisterende nasjonale registre som Statistisk sentralbyrå og Norsk Pasientregister eller SAMDATA. Det enkelte sykehus sender inn oversikt over sin pasientvirksomhet til registrering i de nasjonale registrene til Norsk Pasientregister, SAMDATA og Statistisk sentralbyrå. Som det vil bli vist i denne rapporten varierer det hvor spesifikt bruken av pasient- og sykehotell kommer til syne i denne rapporteringen. 4.3 Retningslinjer for dekning av utgifter til reise og opphold Pasientrettighetsloven 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven 5-5 gir hjemmel for å dekke utgifter ved reise til og fra medisinsk behandling (syketransport). Tidligere (fram til ) ble slike utgifter dekket etter folketrygdloven 5-16 til I vedlegg 2 til denne rapporten er tatt inn utdrag fra Forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. Av , og i vedlegg 3 er det tatt inn utdrag av hva Lov om spesialisthelsetjenesten sier om det samme. I dette avsnittet har vi beskrevet kort hva lov og forskrift gir av retningslinjer. Alle midler til dekning av pasienttransport er nå overført de regionale foretakene, som i noen utstrekning benytter de lokale trygdekontorene til å administrere enkeltsaker vedrørende syketransport. Det er inngått avtale mellom regionale helseforetak og Rikstrygdeverket om at trygdekontorene skal behandle og treffe vedtak i alle enkeltsaker som gjelder syketransport, etter retningslinjer gitt i Forskriften om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. De regionale helseforetakene i pasientens bostedsregion er ansvarlig for å dekke reiseutgifter til medisinsk behandling. Til grunn for beregningen legges taksten for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel til nærmeste sted der den nødvendige undersøkelse eller behandling kan foretas. For pasienter innlagt i sykehus betaler det aktuelle foretaket nødvendig transport for pasient og ledsager(e), og oppholdet i sykehuset. Det kan kreves en egenandel for reise når pasienten har

11 8 benyttet seg av retten til fritt sykehusvalg, og det valgte sykehuset ikke er det nærmeste som kan gi den nødvendige behandlingen. For annen behandling gjelder: Reglene forutsetter at pasienten dekker en egenandel for reise og opphold. Satsene for oppholdsgodtgjørelse bygger på at pasienten ville hatt utgifter også om reisen ikke var blitt foretatt. Formålet med bestemmelsene er å sikre at lange avstander og økonomiske forhold ikke skal hindre den enkelte i å få dekket sitt behov for nødvendig undersøkelse og behandling. Til pasienter som får dekket utgifter til transport etter forskriften, uavhengig av om pasienten er innlagt eller ikke, ytes det a) Kostgodtgjørelse dersom den effektive fraværstiden fra hjemmet overstiger 12 timer. b) Overnattingsgodtgjørelse dersom overnatting er nødvendig. Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjørelsen 160 kroner per døgn. Utgifter til overnatting dekkes mot kvittering med inntil 275 kroner per døgn 5 Eksisterende pasient- og sykehotell i Norge i 2005, kartlegging våren Eierskap og driftsansvar Tabell 1 viser hvordan eierskapet er for sykehotellene. To er både eid og drevet av de lokale enhetene til Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Åse hotell er både eid og drevet av foretaket. Dette sykehotellet er gjort om til pasienthotell fra og med mars 2006 Tabell 1 Eierskap og driftsansvar for sykehotell 2005 Institusjon Eierskap Ansvar for merkantil drift NKS sykehotell (AHUS) AS NKS Akershus AS NKS Akershus Gaustad hotell Rikshospitalet/Radiumhospitalet HF, Norlandia omsorg Åse hotell (Ålesund) Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF Rødkløverhuset (Namsos) Sykehuset Namsos Helse Nord-Trøndelag NKS Namsos Rødkløverhuset (Levanger) HF Sykehuset Levanger Helse Nord- Trøndelag HF, leies av Rødkløverhuset (8 NKS foreninger) 8 NKS foreninger fra før kommunesammenslåingen Gaustad hotell er det eneste som eies av foretaket og der et privat firma, Norlandia omsorg, har ansvar for den merkantile driften. Når det gjelder pasienthotellene er det flere som eies av foretak, men driftes merkantilt av private firma. Dette gjelder pasienthotellene ved Ullevål, Haukeland, Hotell St. Olavs hospital og Nordlandssykehuset.

12 9 Pasienthotellet ved UNN var tidligere en ombygd sengepost, men det er nå bygget en egen fløy for pasienthotellet i tilknytning til sykehuset. Dette pasienthotellet er både eid og drevet av foretaket. Zefyr er et frittstående bygg med forbindelse til sykehuset. De fire resterende pasienthotellene er alle tidligere sengepostområder som er omgjort til hotell, og som da ligger inne i gammel sykehuskropp. Disse er alle både eid og drevet av foretaket. Tabell 2 Eierskap og merkantilt driftsansvar for pasienthotell 2005 Institusjon Eierskap Merkantilt driftsansvar Ullevål hotell Ullevål Universitetssykehus Medirest Haukeland hotell Helse Bergen HF Medirest Hotell St. Olav St. Olav Eiendom Norlandia omsorg Levanger Sykehuset Levanger Helse Nord-Trøndelag Levanger sykehus HF sykehotell HF Sandnessjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Zefyr hotell (Bodø) Nordlandssykehuset HF Medirest Harstad Hålogalandssykehuset Harstad HF Hålogalandssykehuset Harstad HF UNN pasienthotell UNN HF UNN HF Hammerfest Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF 5.2 Aktivitetstall for sykehotell og pasienthotell 2005 Det er ingen entydige rutiner for hvordan aktiviteten ved sykehotell og pasienthotell registreres. De kan registreres separat med egne avdelingskoder eller som en del av aktiviteten ved moderavdelingen til de pasientkategoriene som benytter hotellet. Enkelte sykehus har hotellopphold som en av oppholdskodene for pasientene ved de enkelte avdelingene. Derfor har det bydd på problemer å få helt sammenlignbare data. Det har vi ikke oppnådd fullt ut, men dataene som er samlet inn er gode nok til å gi et bilde av hvor stor aktiviteten er og hvilke pasientgrupper som benytter de ulike hotellene. Tabell 3 og 4 viser hvordan de som benytter seg av sykehotellene kan sorteres etter om det er pasienter eller pårørende, om de har hatt heldøgns innleggelse i sykehuset, eller om de ikke har hatt heldøgns innleggelse, men har hatt dagopphold eller polikliniske konsultasjon. Bortsett fra Gaustad hotell som betjener Rikshospitalet, er sykehotellene små. Beleggsprofilen er ganske forskjellig mellom de fire hotellene. Rødkløverhusene benyttes mest av pårørende. Åse hotell som i år er omgjort til pasienthotell, har om lag like mange pasienter som pårørende, og det er pasienter som ikke har vært eller skal legges inn som benytter seg av tilbudet. Det siste gjelder også de som bruker Gaustad hotell, mens det ved NKS sykehotell i Akershus først og fremst er pasienter som har vært innlagt ved sykehuset som benytter seg av tilbudet. For Gaustad hotell betyr dette at ingen av pasientene som overnatter ved hotellet er skrevet inn ved sykehuset. Vi har ikke tall som viser hvor mange av pasientene som overnatter der som skal skrives inn ved sykehuset eller har vært innskrevet ved sykehuset.

13 10 Tabell 3 Senger og belegg ved sykehotell 2005 Pasienter som har vært innlagt Opphold fordelt på gjestetyper, andel Pasienter som ikke er, eller har vært registrert innlagt Pårørende Andre Senger Hotelldøgn Helse Øst NKS sykehotell (AHUS) 16 ca ,6 % 3,7 % 7,7 % 1,9 % Helse Sør Gaustad hotell ,4 % 28,8 % 7,8 % Helse Midt-Norge St. Olav sykehotell 36 Åse hotell (Ålesund) * 45,3 % 48,3 % 6,4 % Rødkløverhuset (Namsos) 6 744* 27,4 % 72,6 % Rødkløverhuset (Levanger) * flest * Antall individer som har benyttet hotellet. Tall fra pasienthotellene viser at brukerne av pasienthotellene fordeler seg mer likt mellom de ulike hotellene enn tilfellet er for sykehotellene. Den største andelen er pasienter som har vært innlagt ved sykehuset, men fordelingen er nesten 1/3 innlagte, 1/3 pårørende og 1/3 andre pasientkategorier enn de som er innlagt. Tabell 4 Senger og belegg ved pasienthotell 2005 Senger Hotelldøgn Pasienter som er eller har vært innlagt Opphold fordelt på gjestetyper, andel Pasienter som ikke er eller har vært registrert innlagt Pårørende Andre Helse Øst Ullevål hotell ,6 % 23,6 % 26,8 % Helse Vest Haukeland hotell ,9 % 30,4 % 28,6 % 6,1 % Helse Midt-Norge Hotell St. Olav ,0 % 22,0 % Levanger, foretaket 7 flest Helse Nord Sandnessjøen % Zefyr hotell (Bodø) ,5 % 2,7 % 23,8 % 9,0 % Harstad 14 ca UNN pasienthotell ,8 % 30,4 % 24,7 % 8,1 % Hammerfest 14 Unntaket er Zefyr hotell i Bodø. Der de aller fleste pasientene ved hotellet er eller har vært innlagt i sykehuset. Hotell St. Olav har bare gitt tall for pasienter og andre. Vi vet derfor ikke om "andre" er pårørende og om pasienter er innlagte eller ikke. 1 Fra 1. mars 2006 er Åse hotell omgjort fra sykehotell til pasienthotell og utvidet til 34 gjesterom som alle er dobbeltrom.

14 Regnskapstall og bemanning ved sykehotell og pasienthotell 2005 Som det går fram av tabell 5, er bemanningen ved de tre minste sykehotellene bare tilstrekkelig til å ha en person til stede på deler av dagen. Begge Rødkløverhusene baserer seg på at gjestene ordner seg mat selv, som på en selvbetjent hytte i fjellet. Andelen privat betaling er forholdsvis stor ved Rødkløverhuset i Namsos, mens den er liten for NKS sykehotell. De andre sykehotellene har vi ikke fått inn tall for som viser samlede inntekter og hvordan de fordeles på betalingskildene.. Tabell 5 Regnskapstall og bemanning for sykehotell 2005 Utgifter Inntekter Personell andel * Totalt Antall Årsverk** privat betalt NKS sykehotell (AHUS) ,3 % Gaustad hotell Åse hotell (Ålesund) Rødkløverhuset (Namsos) ,3 % ,5 Rødkløverhuset (Levanger) ,5 *Andelen av de samlede inntekter. ** Årsverk for de ansatte ved hotellet, ikke dedikerte ansatte fra enkeltavdelinger med virksomhet ved hotellet. Når det gjelder pasienthotellene er antall årsverk knyttet til selve hotellvirksomheten lik for Ullevål hotell og Haukeland hotell, mens den er noe lavere for Hotell St. Olav, UNN pasienthotell og Zefyr hotell. Pasienthotellene ved Levanger, Harstad og Hammerfest har en veldig liten dedikert bemanning, men ligger alle inne i sykehuset og betjenes derfor også av tilliggende poster og avdelingers personell. Andelen av inntektene som betales av private er ca. 40 % ved UNN og Haukeland, mens den er 20 % for Zefyr. De andre hotellene har ikke rapportert tall for dette. Av disse pasienthotellene er Ullevål Hotell, St. Olav hotell, Haukeland hotell, Zefyr hotell og UNN frittstående bygg. Ullevål hotell, UNN, St Olav Hotell og Zefyr har innendørs forbindelse til sykehuset. Haukeland har ingen innendørs forbindelse til de øvrige deler av sykehuset. Levanger, Harstad, Hammerfest og Sandnessjøen har sengeposter inne i sykehuset som er omgjort til hotellsenger. Levanger og Sandnessjøen sine senger er en del av en lettpost ved sykehuset. Bemanning for Sandnessjøen inkluderer aktivitet i pasienthotell, lettpost og dagopphold som er samlet i en fløy. Sykehusene som har frittstående hotellbygg har i ulik grad etablert tilnærmet sykehusdrift i deler av hotellet. Dette forholdet behandles nærmere i kapittel 5.

15 12 Tabell 6 Regnskapstall og bemanning for pasienthotell 2005 Utgifter NOK andel privat betalt Inntekter Totalt NOK Personell Antall Årsverk Ullevål hotell Haukeland hotell * 40,0 % Hotell St. Olav Levanger foretaket Sandnessjøen 3,9 Zefyr hotell (Bodø) ,0 % ,5 Harstad 5 1,8 UNN pasienthotell ,5 % Hammerfest 1 * Omfatter bare lønnsutgifter 6 Hvordan bruken av hotellene varierer fra rene hotellsenger til ordinære sengeposter De tre sykehotellene som driver i egne bygg er alle drevet som rene hotell. Ved Gaustad og ved NKS Sykehotell i Akershus er det sykepleiekompetanse i resepsjonen som kan vurdere når legevakt eller sykehuspersonalet må tilkalles. Ved de to Kløverhjemmene er det store deler av døgnet ikke personell i det hele tatt, og disse sykehotellene benyttes da også i første rekke av pårørende. Det er vanskelig å vurdere hvor "hotellaktige" de tidligere sengepostene og deler av eksisterende sengeposter er, selv om de kalles hotellposter eller pasienthotell. Det er først og fremst omfanget av den stedlige bemanningen som er annerledes, og i noen tilfelle presiseres det at sengene ikke er sykesenger. Avhengig av opprinnelig standard på sengepostene vil det variere om det er enkeltrom med tilhørende toalett og bad, om det er to eller flere senger på rommene, og om det er flere som må dele toalett og bad. Ved Ullevål hotell, Hotell St Olav og UNN er det etablert barselenheter i pasienthotellet som har egen bemanning fra sykehuset. Bemanningsfaktoren for disse enhetene er svært ulik fra sykehus til sykehus. Ved St Olavs hospital er i tillegg en del av pasienthotellbygget tatt i bruk som provisorium for Hudavdelingen i forbindelse med byggingen av nytt sykehus. Ullevål hotell har også tatt i bruk pasienthotellet til en egen fødeenhet, ABC-enheten, til egne bemannete områder for hjerte/lunge pasienter, ortopediske pasienter og øvrige kirurgiske pasienter. Ved dette pasienthotellet er det nå ca. 1/3 av tilgjengelige senger som brukes til hva som normalt oppfattes som pasienthotellsenger. Forutsetningene for driften av pasienthotell er at pasientene som får benytte seg av tilbudet langt på vei er selvhjulpne, med lite behov for medisinsk ettersyn, behandling og pleie som en del av overnattingen. Det rapporteres om svært få tilbakeføringer til sykehusavdelinger av medisinske årsaker. Antallet akuttinnleggelser av pasienter fra hotellene er svært lavt. Ett av pasienthotellene har rapportert om 3 utrykninger i løpet av 3 år, mens de øvrige ikke melder om noen utrykninger i forbindelse med øyeblikkelig hjelp.

16 13 7 Registrering av pasienter og senger Tabell 7 beskriver kortfattet hvordan pasienter og senger blir registrert inn i de systemene som ligger til grunn for rapportering til nasjonal aktivitetsstatistikk, som grunnlag økonomiske overføringer. Den viser at registreringen av aktivitet foregår som for andre sykehuspasienter. Hva som er grensen for når en pasient skal karakteriseres som inneliggende, er opp til det medisinske fagmiljøet å avgjøre. Her er det en gråsone hvor praktiseringen av reglene kan være noe forskjellig. Det er hevdet at terskelen for å omdefinere en dagpasient eller en poliklinisk pasient til inneliggende er lavere hvis pasienten vil eller må overnatte på et pasienthotell. Rapportene vi har fått fra sykehusene understreker at pasientene defineres som inneliggende, dagpasienter og polikliniske, uavhengig av om de faktisk overnatter på pasienthotellet eller ikke. Det vil alltid være en gråsone her. I teorien vil tilgangen på flere overnattingssenger kunne initiere at tvilstilfellene defineres på høyeste omsorgs og takstnivå, men denne undersøkelsen indikerer ikke at en slik praksis forsterkes ved eksistensen av pasienthotell. Når det gjelder senger er situasjonen annerledes. Det er stor forskjell på hvordan senger registreres og rapporteres. Sykehotellsenger rapporteres ikke inn til noen sentral instans. Siden dette ikke er sykehussenger er det muligens formelle hindringer i veien for at helsemyndighetene kan kreve rapportering av aktiviteten ved disse institusjonene. Pasienthotellsenger rapporteres med noen unntak inn, men det er variabelt hvordan dette gjøres. Noen sykehus registrerer sengene med egne koder under avdelingskodene, slik at de kan rapporteres i henhold til aktiviteten. Dette rapproteres i ulik grad videre til nasjonale register. Noen hotell rapporterer rom som en del av brukeravdelingenes senger, der det er dedikerte rom. Dette påvirker ikke noen økonomiske overføringer, men gir en uoversiktlig situasjon i forholdet mellom aktivitet og kapasitet. Det kan i noen sammenhenger føre til at det ser ut som foretak har et større overbelegg enn de faktisk har, fordi aktiviteten er tatt med, men ikke hotellsengene.

17 14 Tabell 7 Rutiner for rapportering av aktivitet og senger Institusjon Rapportering til Norsk Pasientregister (NPR) Hvor registreres senger Ullevål hotell Pasienter registreres i forbindelse med behandlingen på sykehuset. Der avgjøres det om de er inneliggende, dagpasienter eller polikliniske. Del av sengeavdelingen, eget organisatorisk Haukeland hotell Åse hotell (Ålesund) Hotell St. Olav Levanger sykehotell Sandnessjøen Zefyr hotell (Bodø) Harstad UNN pasienthotell Hammerfest Pasienten er registrert som innlagt på avdelingen. Dag- og polikliniske pasienter kan bli definert som døgnpasienter ved overnatting på hotellet. Pasienten er registrert ved avdelingen der behandlingen er gitt. Er heldøgnspasient hvis skrevet inn i moderavdeling. Dagpasienter og polikliniske pasienter vil normalt ikke bli lagt inn i hotellet som døgnpasienter. Rapportering til NPR startet 1. mars 2006 Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Sykehuset registrerer aktivitet med egne avdelingsnummer for "Med hotell" og "Kir hotell". Kapasiteten/sengene rapporteres som lettpost Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Registreres som pasient på sykehuset etter de definisjoner som gjelder for innlagte, dagpasienter og polikliniske pasienter. Dagpasienter og polikliniske pasienter kan omdefineres til døgnpasienter ved innleggelse på hotellet Registreres som innlagt både på moderavdeling og hotell. Avdelingene har en enhet for sengepost og en for hotell i sitt registreringssystem. Dagpasient og poliklinisk pasient registreres ikke på sengeavdeling. Noen dagpasienter kan omdefineres til døgn hvis allmenntilstanden tilsier at de ikke kan dra hjem Registreres som innlagt både på moderavdeling og hotell. Avdelingene har en enhet for sengepost og en for hotell i sitt registreringssystem. Dagpasient og poliklinisk pasient registreres ikke på sengeavdeling. enhetsnummer Ved pasienthotellet De registreres som aktive senger ved sykehuset Sengene registreres ikke som aktive senger som rapporteres til NPR De registreres som aktive senger Sengene registreres som en del av sykehusets samlede sengetall. Sengene registrert som en del av pasienthotellet Sengene registreres som tilhørende brukeravdelingen Sengene registrert som del av hotellet Registrert som egen post

18 15 8 Hvilke avdelinger benytter seg av hotellsengene? De fleste pasienthotellene har gitt oss tall for hvilke avdelinger som benytter seg av hotellsengene og i hvor stor utstrekning. Tabell 8 viser at det varierer noe mellom hotellene hvilke avdelinger som benytter seg av dette tilbudet. Kvinneklinikkene og da først og fremst med barselenheter, er store brukere av sengene ved Ullevål, St. Olav Hospital og Hammerfest. Ved Ullevål benyttes hotellet mye av kirurgiske enheter og nesten ikke av de medisinske, mens det for de fleste hotellene er en ganske jevn fordeling mellom medisinske og kirurgiske avdelinger. Haukeland, Zefyr og Åse er de hotellene som har den største andelen ikke dedikerte senger eller pasienter som ikke er knyttet til en bestemt avdeling. Tabell 8 Hvilke avdelinger som benytter seg av hotellene som andel av alle pasientopphold, 2005 Ingen spesiell onkologi ønh/øye/ revma Medisin KK/ barsel Kirurgi Ortopedi Barn Hud Habiliteri ng/rehab Ullevål hotell 0,5 % 3,4 % 3,3 % 52,0 % 29,0 % 11,5 % 0,1 % 0,1 % NKS sykehotell (AHUS) 2,2 % 47,0 % 4,7 % 44,1 % 2,2 % Haukeland hotell 42,9 % 11,3 % 10,1 % 5,6 % 8,5 % 18,7 % 2,8 % Åse hotell (Ålesund) 25,0 % 75,0 % Hotell St. Olav 0,4 % 8,3 % 4,5 % 22,7 % 37,5 % 13,5 % 5,0 % 1,3 % 4,9 % 1,8 % Zefyr hotell (Bodø) 23,2 % 0,0 % 13,9 % 26,0 % 5,7 % 13,4 % 2,0 % 12,9 % 2,5 % 0,5 % UNN pasienthotell 8,5 % 25,1 % 7,8 % 21,6 % 15,9 % 7,9 % 1,5 % 6,5 % 2,7 % 2,4 % Hammerfest 21,4 % 42,9 % 21,4 % 14,3 % 9 Bemanningen ved hotellene Ved sykehotellene er det ingen ansatte som er knyttet til sykehusene. Pasienthotellene har alle en merkantil del som omfatter booking, resepsjonstjeneste, rengjøring, redning av senger og servering av mat. Ullevål, Haukeland, St. Olav, Zefyr og UNN har personer med sykepleiefaglig bakgrunn blant de ansatte som står for den merkantile driften av hotellene. Dette gjelder også sykehotellene Gaustad og NKS i Akershus. De pasienthotellene som er integrert i sykehusenes sengepostområder har ikke tilsatt personer med sykepleiefaglig bakgrunn knyttet til den merkantile driften av enhetene. Alle personer med sykepleiefaglig bakgrunn ved disse sykehusene er knyttet til en ordinær sykehusavdeling. Ved Ullevål, Haukeland, St. Olav og UNN er det enheter som er bemannet særskilt og som derfor er nærmere ordinære sengeposter, men med en lavere bemanning. Lengst i denne retningen er Ullevål gått. Ullevål hotell hadde i utgangspunktet 147 senger. Dette er redusert til 130 fordi rom er tatt til kontor og behandlingsrom. Av disse sengene er det ca. 40 som er rene og generelle pasienthotellsenger. De øvrige har egen bemanning for å ta seg av barsel, føde, hjerte- lunge pasienter, ortopediske pasienter og kirurgiske pasienter generelt. Bemanningen er tilpasset den pasienttypen som overføres til hotellet, men enhetene må ansees å være mer lik ordinære sengeposter enn hotellenheter, selv om bemanningen er lavere.

19 16 Haukeland har 15 barselsenger som er bemannet som slike, mens de øvrige sengene er rene pasienthotellsenger der hotellets bemanning står for den merkantile driften. Ved Hotell St. Olav har sykehuset fast avtale om bruk av 69 hotellrom. De øvrige hotellrommene (inntil 110) prioriteres til pasienter og pårørende når sykehuset har behov for dette. Av de 69 rommene disponerer barsel 24 hotellrom, der 18 benyttes som pasientrom. De øvrige benyttes som støtterom. Hudavdelingen disponerer 24 hotellrom og benytter 12 av disse til overnattingsrom for sine pasienter. Avdelingen er planlagt som et midlertidig provisorium for Hud sengeområde, og er ikke en del av den ordinære pasienthotelldriften. Ved UNN er det en egen barselenhet med egen bemanning. Tilsvarende er det en kreftenhet. De resterende sengene er bemannet med personell tilknyttet hotellet. I resepsjonen for pasienthotellet er det bemanning av jordmor på natt som bistår alle pasienter i hotellet. 10 Ansvar for de som benytter seg av pasienthotell og sykehotell For alle pasienthotellene gjelder at det medisinske ansvaret er plassert ved den enheten pasienten fikk behandling. Vaktordningene for sykehuset omfatter også pasienthotellet etter de samme faglige linjene. Det er bare ved Hotell St. Olav det blir presisert at pasienter som har vært ved poliklinikk ikke omfattes av dette ansvaret. Ingen av de øvrige pasienthotellene har rapportert at de skiller mellom hotellets overnattende pasienter når det gjelder praktisering av medisinsk ansvar. Siden sykehuset bare har ansvar for inneliggende pasienter når disse overnatter på sykehuset, påtar derfor sykehusene seg noe mer ansvar enn de er forpliktet til. Dette har til nå ikke hatt noen praktiske konsekvenser. Som beskrevet på slutten av kapittel 6 er det veldig få hendelser knyttet til overnatting ved pasienthotellene. De som overnatter på sykehotell har ikke sykehuset ansvar for. 11 Refusjon for reise og opphold Det er en entydig praksis både for sykehotell og pasienthotell at pasienter som er definert som innlagt betales av foretaket. For hotell med annen drifter enn sykehuset, betaler ikke pasienten til hotellet, men hotellet blir refundert enten forskuddsvis for et visst antall senger eller etterskuddsvis av foretaket. Hvilken instans som er den primære betaler av reiseutgifter som eventuelt seinere refunderes, avhenger av hvilken instans som rekvirerer transporten. Om sykehuset gjør det, vil som regel pasienten ikke se noen regning. Er det pasienten som rekvirerer, vil utgiften også kunne bli refundert gjennom det lokale trygdekontoret etter forskrift om refusjon av slike utgifter. De samme regler gjelder for pårørende for barn under 18 år og for pårørende og hjelpere der foretaket har definert det som medisinsk ønskelig eller nødvendig at disse følger med pasienten. Når det gjelder polikliniske pasienter og dagpasienter varierer praksis. I tråd med forskriften betaler foretakene i Helse Nord reise og opphold for inneliggende pasienter. Ingen av foretakene er kjent med hvilke rutiner som følges ved de lokale trygdekontorene når det gjelder pasienter og pårørende som ikke får opphold og reise dekket av foretaket. I Nord-Trøndelag varierer det noe hvilke lokale trygdekontor som refunderer reise og opphold ved de to sykehotellene. Dette gjelder også for pårørende som ikke er ansett for å være medisinsk nødvendige hjelpere for pasientene.

20 17 I Levanger må de som benytter sykehotellet betale 125 kroner for overnatting og 25 kroner for mat som de lager til selv. I Namsos må de som benytter seg av hotellet betale 150 kroner hvis de ikke får refundert noe fra det lokale trygdekontoret. De som blir refundert må betale 275. Dette er for overnatting. Alle må betale for mat som de selv lager til. I Akershus betales noen få transporter av det lokale trygdekontoret. Pasientenes bruk av sykehotellet betales av Akershus Universitetssykehus når sykehuset bestiller senger. Andre som overnatter må betale 300 kroner. Alle pasienter må betale en egenandel på 100 kroner. I forskrift om dekning av reise- og oppholdsutgifter står det at opphold skal dekkes om overnatting er nødvendig. Helse Bergen har definert dette slik at de som overnatter på Haukeland hotell får refundert overnattingen hvis reisetid til sykehuset overstiger 2 timer en vei. Det regionale foretaket betaler for opphold hvis pasienten bor i et annet fylke i regionen enn Hordaland. Samme regler gjelde for transport. Ullevål hotell følger retningslinjene i den utarbeidete forskriften for refusjon av reise- og oppholdsutgifter. De er ikke kjent med at pasienter som ikke får refundert reise og opphold av foretaket i særlig utstrekning får utgiftene refundert av sitt lokale trygdekontor. Det er Rikshospitalet/Radiumhospitalet som avgjør hvem som får betalt oppholdet på Gaustad hotell, etter det regelverket som gjelder. Hotellet er ikke involvert i disse avgjørelsene. 12 Utfordringene i forhold til drift, finansiering og lik behandling For pasienter definert som inneliggende er rutinene klare, og de er ikke endret fra hvordan de var før foretaksreformen. For dag- og polikliniske pasienter er det noe uklarhet. Lov- og forskrift om dekning av utgifter til reise- og nødvendig opphold har ikke endret seg vesentlig fra før sykehusreformen. Endringen er at de regionale foretakene nå får overført alle midler som er budsjettert for dekning av slike utgifter. Utgiftene dekkes ikke lenger over trygdekontorenes budsjetter, selv om de lokale trygdekontorene stadig behandler slike enkeltsaker på vegne av foretakene. Ennå oppfattes imidlertid det lokale trygdekontoret som en instans som avgjør refusjon, noe uavhengig av foretakene. I arbeidet med denne rapporten har det ikke vært en oppgave å vurdere trygdekontorenes praksis i forhold til hverandre, men i arbeidet med rapporten er det avdekket at trygdekontor i samme fylke praktiserer regelverket ulikt. Lov og forskrift er entydig på at det er foretakene som skal betale for opphold på pasienthotell. Sykehotell er ikke behandlet i forskriften, og overnatting der må da vurderes om det er nødvendig slik det er formulert i forskriften. Det er noe uklart hvilke retningslinjer som skal gjelde for reisedekning for pasient og nødvendig ledsager. Det virker også å være uklarheter knyttet til om det er foretaket pasienten kommer fra eller foretaket der behandling gis, som skal betale for opphold når pasienten overføres fra et foretak til et annet. Det er heller ingen presise regler for når overnatting er nødvendig hvis behandlingen gis som dagbehandling eller poliklinisk behandling. 13 Vurdering av dagens situasjon Oppdraget har spesifisert seks forhold som ønskes vurdert, og som her vil bli vurdert hver for seg.

21 Pasienters egenbetaling og refusjon til pasienter for utlegg til overnatting og transport. For pasienter som er definert som innlagt i sykehus er det en entydig praksis at opphold på pasienthotell eller sykehotell bestilles og betales av foretaket. Samme praksis gjelder for pårørende og ledsagere som foretaket mener det er nødvendig er med pasienten. Det er imidlertid en tydelig ulik praktisering av hvilke pasienter og pårørende som får refundert utgifter, når pasienten ikke er definert som innlagt i sykehus. Det er også en viss usikkerhet i forhold til hvilken instans som disponerer midlene til slik refusjon. Her blir det i noen tilfelle referert til det lokale trygdekontor som om de både disponerte midlene og sto for den praktiske administreringen av dem. Det er forholdsvis nytt at de regionale foretakene nå disponerer alle midler til pasienttransport og opphold inn mot tjenester i spesialisthelsetjenesten(se vedlegg 3 i denne rapport). I retningslinjene fra Rikstrygdeverket står det entydig at opphold ved sykehotell og/eller pasienthotell skal betales av foretaket der pasienten er behandlet. Det vises her til forskriften, selv om det der ikke står noe om sykehotell. Det forutsettes da at oppholdet er bestilt av foretaket. Innenfor rammene av dette oppdraget, har det ikke vært mulig å evaluere de enkelte trygdekontors praksis. Rapportene fra syke- og pasienthotellene og fra de foretakene de betjener, tyder imidlertid på at praksis i hovedsak er slik loven og forskriftene forutsetter, men at regelverket kan tolkes noe ulikt ved de enkelte trygdekontor. Det kan imidlertid ikke sies å være i tråd med regelverkets intensjon at pasienter og pårørende blir avkrevd en høyere døgnpris når de får utgiftene sine refundert fra sitt trygdekontor, slik tilfellet er ved et av sykehotellene. Bruken av egenandeler i systemet er liten og ligger godt innenfor intensjonen om at det i disse tilfelle kan avkreves en egenandel tilsvarende den kostnaden det ville vært å bo hjemme. Det virker ikke som om pasienter eller pårørende føler seg presset til å bo på sykehotell eller pasienthotell. Selv om så mye som 40 % av inntektene til noen av de større pasienthotellene er privat betaling, har vi ikke funnet noe som tyder på at pasienter og pårørende føler seg presset til løsninger som gir dem disse utgiftene. Tvert i mot virker det som tilbudet om sykehotell og pasienthotell verdsettes av brukerne Godkjenningsordningen All privat sykehusvirksomhet krever en myndighetsgodkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Offentlig sykehusvirksomhet trenger tilsvarende godkjenning om det dreier seg om en ny institusjon eller hvis det er en betydelig utvidelse av eksisterende virksomhet. Slik pasienthotell er beskrevet i rundskriv I-24/2001 dekkes det av definisjonen sykehus. Praksisen ved en del av de større pasienthotellene understreker at dette er sykehusinstitusjoner. Innenfor dagens regelverk trenger de da å bli godkjent som sykehus hvis investeringen er 500 millioner kroner eller høyere, hvis de er en del av en eksisterende offentlig helseinstitusjon. Tidligere var denne grensen satt til 250 millioner kroner. Hotell St. Olav ble godkjent sammen med byggetrinn 1 for nye St. Olavs Hospital. Ullevål sykehus trengte ikke noen egen godkjenning for sitt pasienthotell siden de samlede kostnadene lå godt under den grensen der slik egen godkjenning blir krevd.

22 19 Haukeland hotell kostet 82 millioner kroner å bygge og har derfor ikke trengt noen godkjenning fra departementet. Det lokale helsetilsyn har godkjent hotellet for sykehusdrift. Zefyr hotell kostet 78 millioner kroner å bygge og har derfor heller ikke behøvd en departemental godkjenning som sykehus. Øvrige pasienthotell er ombygginger av eksisterende sengeposter og har ikke en dimensjon som gjør at de krever separat sykehusgodkjenning. Hotell St. Olav, Ullevål hotell, Haukeland hotell og Zefyr hotell er alle merkantilt drevet av privat hotellentreprenør, mens byggene er eid av de respektive foretakene. Siden godkjenningsordningen knyttes til investering og etablering, er disse hotellene oppfattet som offentlige institusjoner knyttet til de respektive foretak og dekkes av godkjenningsordningen for offentlige sykehus. Sykehotell slik de er beskrevet i rundskriv I-24/2001 vurderes ikke å være sykehus, og trenger da ingen departemental godkjenning. Den løpende virksomheten ved pasienthotellene og utformingen av lokalitetene er underlagt det lokale helsetilsynets overvåkning, på linje med annen helsetjeneste Finansieringssystemene Innsatsstyrt finansiering (ISF) retter seg i hovedsak mot innlagte pasienter, med unntak av dagkirurgiske prosedyrer og noen få dagmedisinske prosedyrer. I tillegg er det en del polikliniske konsultasjoner som får 0-stilt takst og faller inn under ordningen med ISF. Poliklinisk konsultasjon, undersøkelse og behandling refunderes etter egne takster. Regelverket er slik at pasienten bare kan defineres på ett nivå ved besøk på sykehus. Hvis en pasient får en poliklinisk konsultasjon og overnatter på pasienthotell og sykehotell, refunderes sykehuset etter de gjeldende polikliniske takster. Hvis pasienten blir så vidt dårlig at vedkommende besluttes lagt inn på pasienthotell som heldøgns innlagt, faller poliklinisk refusjon bort og DRG for heldøgns innlagt pasient vil gjelde. Hvis en pasient er innlagt på sykehuset og så blir overført til pasienthotellet, er dette en forlengelse av den opprinnelige behandlingen og innleggelse ved pasienthotellet kan ikke rapporteres inn som et nytt sykehusopphold. Informasjonen vi har hentet inn har ikke avdekket noen brudd på regelverket på dette området. Uklarhetene som måtte oppstå skiller seg ikke fra de uklarhetene som ellers er ved praktiseringen av regelverket. Slik finansieringssystemet er bygd opp, vil det lønne seg for sykehusene å overføre pasienter til pasienthotell, hvis de ikke kan skrives ut til hjemmet, da driftsutgiftene ved disse enhetene forutsettes å være lavere enn ved sengepostene. Dersom alternativet kan være opphold i et sykehotell eller et ordinært hotell, er pasienten utskrevet og derfor ikke lenger underlagt sykehusets ansvar. Hvis alternativet er at pasienten måtte overnattet i sykehusseng, kan foretaket velge å betale slike opphold. De utfordringene som eksisterer når en pasient skal DRG klassifiseres, synes ikke berørt av at foretakene kan velge mellom ordinære sengeposter og pasienthotell.

23 Pasientens status og rettigheter Brukerne av sykehotell er ikke sykehusets ansvar og de eksisterende sykehotellene drives på det grunnlaget. I rundskriv I-24/2001 presiseres det at dagpasienter og polikliniske pasienter innlagt på pasienthotell ikke er sykehusets ansvar. Inneliggende pasienter er sykehusets ansvar Sykehusets og helsepersonellets ansvar for pasientene Alle pasienthotellene er godt integrert i sykehusets driftsrutiner og vaktordninger. Alle rapporterer at ansvaret for pasienten er lagt til den avdeling som har behandlet eller behandler pasienten. Den informasjonen som er hentet inn i forbindelse med denne rapporten tyder på at sykehusene i liten grad har rutiner for hvordan de skal kunne skille mellom det ansvaret de har overfor inneliggende pasienter for det de har for andre pasienter som overnatter ved hotellet. Hotell St. Olav var det eneste hotellet der det ble uttalt at de ikke hadde ansvar for pasienter som var utskrevet fra sykehuset. For noen av de små pasienthotellpostene som er integrert i sykehusene, er det en dedikert avdeling som har ansvar for å besvare henvendelser fra pasientene Ulike driftsformer: offentlige, private, OPS. Alle de 9 pasienthotellene eies av foretaket. 4 av hotellene driftes merkantilt av private selskap. Norlandia omsorg drifter ett og Medirest drifter 3. Driftsavtalene går da ut på at foretaket har holdt av et visst antall senger som de har førsteretten til å bruke. Benyttes ikke disse, kan den private driveren leie ut rom til privat betalende. Hovedregelen er at betalingen for sengene skjer á konto og forskuddsvis, og med et etterskuddsvis sluttoppgjør basert på faktisk sengebruk. Den private driveren har ansatt personell for all merkantil virksomhet i pasienthotellet. Blant disse er det også personer med sykepleiefaglig kompetanse. Hensikten er at noen i hotellets stab skal ha kunnskap om når det er nødvendig å tilkalle medisinsk kompetanse. Pasienthotellene som drives av foretak har i de fleste tilfelle også personell med sykepleiefaglig bakgrunn. Unntaket er de minste enhetene som strengt tatt er øremerkete senger kun for overnatting og uten dedikert sykepleiefaglig personell. Det medisinske og sykepleiefaglige personalet som skal sikre at sykehuset ivaretar sitt ansvar overfor innlagte pasienter ved pasienthotellene, er alle tilknyttet sykehusavdelingene. 14 Konklusjon Det kan være nyttig at et arbeid med å presisere regelverket og bruken av pasienthotell og sykehotell skiller mellom de mer praktiske driftsmessige aspektene og de juridiske. Etableringen av slike hotellfunksjoner har vist seg å være kostnadseffektive, samtidig som de er populære hos brukerne. Dette er en optimal utvikling som det er viktig blir oppmuntret.

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF Mappe: OSO 2014 tjenesteavtale 13 endret i hht innspill fra kommunene 5.2.14 Tjenesteavtale nr. 13 mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen) Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet?

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Pasienthotell. Nye Molde sjukehus. Dato denne versjon: 22.04.08. Hospitalitet as dato 22.04.2008 side 1

Pasienthotell. Nye Molde sjukehus. Dato denne versjon: 22.04.08. Hospitalitet as dato 22.04.2008 side 1 Pasienthotell Nye Molde sjukehus Dato denne versjon: 22.04.08 Hospitalitet as dato 22.04.2008 side 1 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Samlet revisjon Prosjektnr: 07003 Arkivnr.:

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Vestre Viken HF. Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis. Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11

Vestre Viken HF. Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis. Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11 Vestre Viken HF Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11 Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppsummering av fakta...

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G02 &13 Arkivsaksnr.: 14/9125-2 Dato: 18.11.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G02 &13 Arkivsaksnr.: 14/9125-2 Dato: 18.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G02 &13 Arkivsaksnr.: 14/9125-2 Dato: 18.11.2014 HØRING FORENKLING AV REGELVERKET FOR DEKNING AV PASIENTERS REISEUTGIFTER (PASIENTTRANSPORT). â INNSTILLING

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Ujårgga gielda/nesseby kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Ujårgga gielda/nesseby kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale nr 8 mellom Ujårgga gielda/nesseby kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. P-arter - - --- - --- - - -- Denne avtalen er inngått mellom Unjargga gielda/nesseby kommune

Detaljer

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Organisasjonsstruktur i NPR melding

Organisasjonsstruktur i NPR melding Organisasjonsstruktur i NPR melding Hva jeg skal si noe om NPR-melding Organisasjonsstruktur i NPR-melding Hvordan registrere organisasjon i EPJ Praksis NPR-melding Prosjekt for overgang fra flatfil til

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Henning

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Eldreråd. Utvalg: Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 01.10.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Storfjord Eldreråd. Utvalg: Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 01.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Storfjord Eldreråd Utvalg: Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 01.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr e-post til post@storfjord.kommune.no

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

2. Kvalitet... 8 2.1 Ventetid... 8 2.2 Fristbrudd... 8 2.3 Sykehusinfeksjoner... 9

2. Kvalitet... 8 2.1 Ventetid... 8 2.2 Fristbrudd... 8 2.3 Sykehusinfeksjoner... 9 Vedlegg 2 mai 2015 Innhold 1. HMS og HR... 3 1.1 Sykefravær... 3 1.2 HMS avvik... 4 1.3 AML brudd... 4 1.4 Bemanning Ahus... 5 1.5 Variabel lønn... 5 1.7 Kostnader til ekstern innleie av helsepersonell...

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF 1 VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Den 13.12.2001 ble det avholdt stiftelsesmøte for Helse Nordmøre og Romsdal HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått

Detaljer

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling?

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Folketrygden Bokmål 2004 Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Dekning av utgifter Du kan få dekket nødvendige reiseutgifter til og fra behandling ved sykehus og behandling som omfattes

Detaljer

Fortsatt for fullt. tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2004

Fortsatt for fullt. tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2004 KORRIDORPASIENTER OG UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER I INDREMEDISINSKE AVDELINGER. Fortsatt for fullt tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2004 FEBRUAR 2004 Rapport fra Helsetilsynet 2/2004

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Revisjon Sørlandet sykehus HF Opp-følging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Risikostyring Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. Nesseby kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. Nesseby kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1 - - mellom Nesseby kommune og Helse Finnmark HF om Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon l Tjenesteavtale nr 8: Samarbeid

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 8 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07211 Mål og budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett for 2015 legger opp til et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19000. Vararepresentanter

Detaljer

NOTATVEDRØRENDE DRIFTSMODELL HYSNES HELSEFORT: FORHOLDET TlLMvALovGlvNlNGEN MVA-REFUSJON?

NOTATVEDRØRENDE DRIFTSMODELL HYSNES HELSEFORT: FORHOLDET TlLMvALovGlvNlNGEN MVA-REFUSJON? NOTATVEDRØRENDE DRIFTSMODELL HYSNES HELSEFORT: FORHOLDET TlLMvALovGlvNlNGEN MVA-REFUSJON? Bakgrunnsinformasjon: Dokumenter i sak opprettelse Hysnes Helsefort samt tilhørende avtaleverk mellom flg parter:

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene 1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis

Detaljer

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Samlerapport til Helse Midt-Norge RHF etter gjennomført tilsyn med helsetjenesten til voksne med psykiske problemer og ivaretakelsen av sentrale

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

POLIKLINISK HELSEHJELP

POLIKLINISK HELSEHJELP POLIKLINISK HELSEHJELP Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) av Chandima Wåge DRG-forum Vårkonferanse 09. Mars 2011 1 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer