NOTATVEDRØRENDE DRIFTSMODELL HYSNES HELSEFORT: FORHOLDET TlLMvALovGlvNlNGEN MVA-REFUSJON?

Transkript

1 NOTATVEDRØRENDE DRIFTSMODELL HYSNES HELSEFORT: FORHOLDET TlLMvALovGlvNlNGEN MVA-REFUSJON? Bakgrunnsinformasjon: Dokumenter i sak opprettelse Hysnes Helsefort samt tilhørende avtaleverk mellom flg parter: St.Olavs Hospital HF RissaKommune Helse Midt-Norge Henvendelse fra Skatteetaten til St Olavs Hospital HF med anmodning om opplysninger; vedlagt notat fra Skatteetaten. Vurdering fra Fosen Kommunerevisjon AS av hvorvidt kostnader vedrørende Hysnes Helsefort er kompensasjonsberettiget. RHF Samtale med Rissa Utvikling KFv/Olbert Aasan for bakgrunnsopplysninger. Lovverk raksis etc: Merverdiavgiftslovgivningen Bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten BFU 25/10- underleverandørs drift av pasienthotell Andre forhåndsuttalelser, praksis ell av relevans er ikke funnet av undertegnede. Forskrift om godkjenning av sykehus Rundskriv I 24/2001 :Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell. Avgrensing av tema for notatet: Notatet tar sikte på å gi mest mulig utfyllende svar på de spørsmål Skatteetaten har stilt til St Olavs Hospital HF vedrørende driftsmodell, ansvarsfordeling mv for Hysnes Helsefort. I redegjørelsen er hensyntatt hvilke momenter som er relevante for klassifiseringen av driftsmodellen sett opp mot MVA-lovgivningen, dette med utgangspunkt bl a i vurderingene i sak BFU 25/10. Svar/redegjørelser ifb med de stilte spørsmålfra Skatteetaten: Er Hysnes Helsefort ansett som en del av St Olavs Hospital HF og underlagt helsemvndighetenes kontroll- og godkienningsordninger? Behandlingstilbudet ved Hysnes Helsefort er en del av St Olavs Hospital HFs behandlingstilbud, finansiert over statsbudsjettet og undergitt de sammesentrale lov/forskriftskrav som foretakets øvrige virksomhet. Tilbudet er videre underlagt helsetilsynsmyndighetenekontroll og tilsyn på lik linje med andre behandlingstilbud ved sykehuset (Helsetilsynet i Fylket, Statens Helsetilsyn). Prosjektbeskrivelse for perioden utarbeidet av StOH, sitat : «Hysnes Helsefort drives av St Olavs Hospital og forholder seg til faglige og administrative rammevilkår som gjelder for resten av St Olavs Hospital. Prosjektet er underlagt «Forskrift av internkontroll av 1994» Faller Hysnes Helsefort, herunder hotellbvggene Selja og Biørka, inn under lov om spesialisthelsetjenester? Den del av driften som er en del av behandlingstilbudet faller inn under lov om spesialisthelsetjenester. Behandlingstilbudet er av Helsedirektoratet definert som et poliklinisk dagtilbud, ikke et døgntilbud. Av prosjektbeskrivelse for perioden utarbeidet av StOH, fremgår at det er to rehabiliteringsprogram som tilbys på Hysnes, sitat:

2 «Begge rehabiliteringsprogrammene består av Fysisk trening og livsstil, mental trening og Samhandling med arbeidsinkludering ifokus. Pasientene har timeplan med grogram Qå dagtid (min understreking) tilsvarende en arbeidsdag, og det er både gruppebaserte timer og individuell veiledning» Pasientene er ikke innlagt ved Hysnes som ved innleggelse på sykehus under et døgntilbud, men pasienter har overnatting og alle måltider inkludert under oppholdet, på samme måte som i sykehusets døgntilbud. De har selv ansvaret for servering av og rydding etter kveldsmåltidet. I den grad det gis tilbud om fritidsaktiviteter ved Hysnesvil dette ikke være en integrert del av behandlingstilbudet. Pasientene betaler ikke for kost/losji under oppholdet. Tilbudet har ikke døgnbemanning av helsepersonell eller annet personell. Ved medisinske eller andre nødsituasjoner/situasjoner med behov for legehjelp/tilsyn skal Rissa Kommunes legevakt benyttes, alternativt nødnummer 112 eller 113. Vakthold ivaretas av Securitas med bemannet vakttelefon og av Rissa Kommunes telefonvakt mht bygningene. Har St Olavs Hospital HF plikt til å føre tilsyn med pasientene under oppholdet på Hysnes Helsefort? Under pågåendedagbehandlinghar StOHslik tilsynsplikt mht det som foregår som Iedd i behandlingen. For øvrig visestil svaret ovenfor. Vil St Olavs Hospital HF kunne bli erstatningsansvarlig for manglende tilsyn? Dette vil være avhengig av arten av erstatningskrav. StOH HF - ved Pasientskadeerstatningsordningen- er ansvarlig for det som måtte skje som et ledd i behandlingen. Om skade skulle skje etter at «programmet for dagen «mht behandling er avsluttet vil evt ansvar avhenge blant annet av hva som er meddelt pasientene om dette ved inntak i behandling. Hvis intet annet er avtalt, vil det ha formodningen for seg at StOHs plikt er begrenset til å sørge for tilgang til kommunal legevakt, på lik linje med den tilgang kommunens andre innbyggere har, herunder gjøre kommunen oppmerksom på at det foreligger behandlingstilbud med x antall pasienter på Hysnes, slik at kapasitet legevakt mv er tilstrekkelig. (Noe som selvfølgelig er ivaretatt her siden Rissa Kommune jo er avtalepart). StOH har også plikt til å orientere om nødnumre mv. Det foreligger separat avtale mellom Rissa Kommune og StOH HF om leie av lokalene -iform av en ordinær leiekontrakt for næringslokaler uten særskilte vilkår. I avtalen er også avtalt eksklusiv bruksrett til StOH til spiserom/oppholdsrom i messebygget, samt tilgang til friluftsområder i nærheten av byggene,hvor det skal betalesdriftstilskudd til kommunen for driften av disse områdene. Videre foreligger egen avtale mellom StOH HF og Rissa Kommune som regulerer StOHs samlede behov for servering til pasientene ved Hysnes Helsefort. (frokost,. lunsj, middag, spesialkost). Vederlag ytes i form av avtalt kostøre basert på faktisk antall pasienter, men med garantert vederlag for minimum x antall pasienter uavhengig av reelt belegg (her er undertegnede noe usikker på antallet x,trolig 24). I avtalen har leverandør fraskrevet seg ansvar for personskade eller skade påført tredjemann. Hvor langt denne ansvarsfraskrivelsen strekker seg, er uklart. Uansett vil spørsmålet om fordeling av eventuelt erstatningsansvar, (dersom slikt konstateres) mellom StOH og Rissa Kommune ved evt skader på pasienter som følge av f eks bedervet mat, el.l. alltid måtte bero på en konkret vurdering, avhengig av vilkår angitt i informasjon til pasienter og av vilkår i avtalene mellom StOH og leverandør Rissa Kommune.

3 Avsluttende kommentarer 1. Er Hysnes Helseforts overnattingstilbud til pasientene âbetrakte som et pasienthotell? Rundskrivfra Helse- og Omsorgsdepartementet av (I-24/2001): (ltekstsiterti detflghar undertegnede satt inn med rød skrift i parentes de respektive aktørers tilsvarende posisjon mht vår sak) Betegnelsene sykehotell og pasienthotell brukesom til dels ulike typer virksomheter. Dissehar imidlertid en delfelles kjennetegn. Sykehote/l/pasienthotell har likhetstrekk med vanlig hotellvirksomhet, men skiller seg likevel klart fra ordinære hoteller (Hysnesfaller inn under beskrivelsen)bådeveddentettefysiskeogorganisatorisketilknytningentil sykehus,vedat hotellet normalt baserer størstedelen av sitt belegg på pasienter og pårørende (Hysnesfaller inn under beskrivelsen) og ved at hotellet ofte er bemannet med helsepersonelli resepsjonen(ikke tilfellet på Hysnes). Loveninneholder ingen særskilte reguleringer av verken sykehotell eller pasienthotell som egen institusjonstype./hvilken grad de ulike bestemmelsene ispesialisthelsetjeneste/oven vil gjelde for slike hotell, vil derfor avhenge av i hvilken grad hotellets virksomhet må anseså være spesialisthelsetjeneste. For pasienter som er innskrevet ved sykehuset under oppholdet i pasienthotellet vil dette oppholdet være å anse som en del av pasientens sykehusopphold.sykehusetvil da ha plikt til å føre tilsyn med pasientenog til å yte behandlingdersomdetteskullevisesegnødvendigpå sammemåte somfor Øvrigepasienter ved sykehuset. Videre vil sykehusetkunne bli erstatningsansvar/igfor manglende tilsyn og for den behandling som eventuelt foretas i hotellets lokaler. Regelverket som gjelder for sykehus vil også gje/defor oppholdet ved pasienthotellet for dissepasientene, herunder bl a journa/føring. Pasienter som overnatter på sykehotell eller pasienthotell og som ikke er innskrevet ved sykehuset, vil sykehusetformelt ikke ha noe større ansvarfor enn for pasienter som oppholder seg på et ordinært hotell,i hjemmetosv.detteer imidlertidikketil hinderfor at det inngåsavtaleme//omhotelletog sykehuset om at sykehusetskal ta et større ansvarfor de pasientene som oppholder seg i hotellet eller at pasientene får lettere tilgang til de tjenester som ytes av sykehusetenn hva som gjelder ellers (f eksat pasiententasinnutenhenvisningfra lege)det vilogsåofte værenaturligå inngåslikavtale fordi pasientene som oppholder seg i hotellet som regel mottar behandling på sykehusetog problemene som oppstår i all hovedsak vil knytte seg til denne behandlingen». I vår sak er pasientene ikke innskrevet slik at 2.siterte avsnitt ovenfor regulerer ansvarsforholdene. Overnattingstilbudet faller i henhold til rundskrivetsdefinisjon uansett inn under betegnelsen pasienthotell. Det er for øvrig i dag en resepsjon i hovedbygget som er bemannet av helsepersonell (miljøterapeut/fysioterapeut) fra kl på hverdager. Denne har i tillegg til andre oppgaver ansvar for å utlevere nøkler til pasientene, og tar imot tilbakemeldinger mv.det er ikke fremlagt avtaler mellom pasienthotellet (RissaKommune Utv) og StOH som etablerer et større ansvarfor StOH for de pasientene som overnatter, enn for andre pasienter med dagtilbud/poliklinisk tilbud. Jeg antar imidlertid at pasienter som oppholder seg på HysnesHelsefort vil kunne få tilgang til StOHs tjenester uten ordinær henvisningfra lege, men dette må besvaresendelig av StOH. 2. Bakgrunn for vurderingen av hvorvidt Ieveransene fra RissaKommune (lokaler til disposisjon samt forpleining på døgnbasis) er å anse som vederlag for en unntatt helsetjeneste: BFU 25/10gir føringer for avgiftsberegningenved underleverandørs drift av pasienthotell, jf Mval 3-2 (1) bokstav a) «Omsetning ogformidling av helsetjenester er unntatt fra loven, herunder tjenester som omfattes av kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenester.» (2): «Andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av helsetjenester er

4 omfattet av unntaket i første ledd dersom varen eller tjenesten leveres av den som yter helsetjenesten» Avtalen om leie av lokaler omfatter både Undervisningsbygget, ldrettsbygget 1. etasje, Selja og Bjørka. Leie av lokaler i Messebygget til bespisning betales gjennom kostøret. I sin vurdering av driftsavtalen i sak25/10uttaler Skattedirektoratet: «Etter det opplyste innebærer den aktuelle driftsavtalen at selskapet får sitt vederlag fra sykehuset på grunnlag av antall pasientdøgn i henhold til sykehusets rekvisisjoner. I den grad det er ledig kapasitet på hotellet, vil selskapet kunne leie ut rom til andre. I første rekke gjelder dette pasienter som mottar poliklinisk behandling ved sykehuset, og pårørende som ikke har krav på opphold ved sykehuset. I tillegg vil det kunne åpnes for økt ekstern hotel/drift i helger og skoleferiene sommer, jul og påske. Selskapets vederlag er således knyttet direkte opp mot antall pasient- og gjestedøgn. Etter dette legger vi til grunn at driftsavtalen er av en annen og mer omfattende karakter enn en ren administrasjonsavtale. Selskapet har, slik direktoratet ser det, påtatt seg å losjere og forpleie sykehusets pasienter innenfor gjeldende godkjennelser for drift av sykehus etter spesialisthelsetjenesteloven. Slike tjenester antas å omfattes av unntaket for helsetjenester etter merverdiavgiftslovens 3-2 første ledd bokstav a)» Det er klart at den virksomhet som foregår i Undervisningsbygget og i Idrettsbygget på dagtid er omfattet av St Olavs Hospitals godkjenning/virksomhet som sykehus etter Spesialisthelsetjenesteloven, og dermed er å anse som en helsetjeneste i Mvals forstand. Rissa Kommune har påtatt segå sørgefor forpleining og losji/behandlingslokaliteter som ledd i de helsetjenester som STOHyter på Hysnes Helsefort. Rissa Kommune mottar sitt vederlag for leie av byggene gjennom et fast årlig beløp basert på kostnader kjøpe/byggekostnader og kostnader ved forvaltning og drift av bygningsmassen. Vederlag for kost mottas i form av kostøre basert på antall behandlingsplasser (fastsatt til 40) ved Hysnes Helsefort. Vederlag for leie omfatter det leide arealet i alle byggene, også Bjørka og Selja. Byggene Bjørka og Selja benyttes til innlosjering av pasientene (pasientrom), men også i noen grad på dagtid i forbindelse med treningsaktiviteter (skifte av tøy/ dusjing). Noe av den egenaktivitet som inngår som en del av behandlingsopplegget og/eller som en del av forskningsprosjekter i denne sammenheng, gjennomføres også på pasientrommene.. StOHs bruksrett er eksklusiv, slik at Rissa Kommune ikke har andre leieinntekter fra nevnte arealer/bygg, heller ikke fra Bjørka og Selja. Dette notat sendes kun pr epost. Med vennlig hilsen Dordi E Flormælen advokat MNA Helse Midt-Norge RHF Vedlagt følger: HODs informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell (Rundskriv l-24/2001) Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus i spesialisthelsetjenesten og nasjonale tjenester Kopi til: St Olavs Hospital HFv/Vidar Johansen og juridisk rådgiver Victoria Dahl Helse Midt-Norge RHFv/direktør for samhandling Daniel Haga

5 Lovdata - Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssyke... Side 1 av 4 IQ LOVDATA Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Dato FOR-2010-I2-I7-I706 DcparlemcnlHclsc-og omsorgsdepartementet Publisert 12010liefie 14 ikrafttredelse Sist endret FOR-ZOlB-Ol Endrer FOR~2U I539 Gjelder for Hjemmel Norge LOV-I la.1.0V~I LOV-1999-O7-02-6l- -3-I Kunngjort 23 l2.20l0 kl Rene!.Korttittel Forskriftom godkjenningavsykehusmin. Kapitteloversikt: Kapittel 1.Virkeoinråde ( I- 1) Kapittel 2. Godkjenning av sykehus( 2-] - 2-5) Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsenuniversitetssykehus( ) Kapittel 4. Godkjenning av nasjonaletjenester i spesialisthelsetjenesten( ) Kapittel 5. lkrattsetting ( 5-1) lljcininel: Fastsattav Hclse- og omsorgsdepanementet 17. desember 2010 med hjemmel ilov 2. juli 1999 nr. bl om spesialisthclsetjcitesteii m in tspesialisthelsetjcnesteloveri) 2-la femteledd, 2-3nr. I og 4-1andreog tjerde ledd. Endringer: Endret ved forskrift l7jan 2013 nr. 61. Kapittel 1. virkeområde l-l. Virkeontràde Forskriften gjelder godkjenning av sykehus.godkjenning av bruk av betegnelsenuniversitetssykehus og godkjenning av nasjonaletjenesteri spesialisthclsetjenesten. Kapittel 2. Godkjenning av sykehus 2-1. Krav om godkjenning Etablering av sykehusmå godkjennesav departementetfor det kan ytes helsetjenester.jf. spesialisthelsetjenesteloven 4-1. Sykehussom er tunfattet av legefordelingsordningen,jf. spesialistltelsetjettesteloven 4-2 skal soke om ny godkjenning ved bygging. utbygging eller ombygging av sykehusder byggearbeidene er anslåtttil samlet 500 millioner kroner eller mer. Videre skal det søkesom godkjenning ved endring i sykehusvirksontliet som vil få vesentligekonsekvenserfor andre regionale belseforetakstjenestetilbud. Private sykelius som omfattesav annet ledd. men som ikke mottar driftstilskudd fr-.1et regionalt ltelseloretak eller fra staten.skal sokc om ny godkjenning ogsåved endringer i virksomhetensom innebærer utvidelse av tjenestetilbudettil ä omfatte nye inedisinske fagområder

6 Lovdata - Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen trniversitetssyke... Side 2 av 4 Private sykehus sorn ikke omfattes av spesialisthelsetjenesteloven 4-2 om legefordeling skal søke om ny godkjenning ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til a omfatte nye medisinske fagområder eller utvidelse av antall senger med mer enn 40 % eller med mer enn I0 senger i forhold til allerede godkjent sengearttall. Opprettelse av mer enn tre nye stillinger i løpet av to år samlet for radiografer eller legespesialister innen rnedisirtske laboratoriefag eller radiologi skal forelegges departementet for vurdering av om opprettelsen innebærer en vesentlig endring som krever ny godkjenning. Endringer i godkjent sykehus etter bestemmelsene i andre, tredje og ljerde ledd kan ikke gjennomføres for godkjenning foreligger. Sykehus som er blitt godkjent for denne forskriftens ikrafitrcden skal fremdeles anses som godkjent Krav til søknaden Ved søknad om godkjenning etter 2-l annet ledd, skal ltovedfunksjonsprogrammet søknaden. vedlegges 2-3. Adgang til å trekke godkjenninger: tilbake Godkjenningkan trekkestilbake dersomvirksomhetenikke drives forsvarlig.ved brudd på vilkar knyttettil godkjenningen,kan godkjcnningentrekkestilbakedersom detteer i samsvarmed de alminnelige lorvaltningsrettslige regler om omgjøring Krav til sykehus som driver nredislnsk laboratorie- eller røntgen virksomhet Med medisinsk laboratorievirksornhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkornpetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkornpetartse i medisinsk radiologi. Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller rontgenvirksomhet skal gi ràd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter. Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og rontgenvirksomhet skal ogsa delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin pa anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter Pålegg Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som er' omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven 4-2 à ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens 4-2. Kapittel 3. Godkjenning universitetssykehus av bruk av betegnelsen 3-]. Krav om godkjenning Det regionale helseforetaket ma søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for à kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus. \~'ed organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bnrk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning Vilkår for áfà godkjenning til â kunne benytte betegnelsen universitetssykehus Følgende vilkår må være oppfylt for ä få godkjenning til à kunne benytte betegnelsen universitetssykehus: Helseforetaket og/'eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere urtiversitetter) som uteksarninerer rnedisinere og annet helsepersonell ved at l. det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og armen helsefaglig trtdartning 2. kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske ttntlervisning ved sykehuset l 4

7 Lovdata ~Forskrift om godkjenning av sykehus. bruk av betegnelsen universitetssyke... Side 3 av 4 3. det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningeti i de fleste kliniske fag innen medisiii og andre helsefaglige disipliner 4. det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonstbrskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og 5. det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy' lntemasjonal kvalitet og bredde Vurdering og anbefaling fra sarnarbeldsorgane! og Kunnskapsdepartementet 'SarnarbeidsorganeL som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til ákunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i 3-2 skal legges til grunn ved vurderingen. Saken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse for Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken. Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 4-1. Godkjenning og avvikling av riasjonalc tjenester De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester. Departementetkan beslutteavvikling av godkjenteriasjonalctjenesterdersomen eller flere vilkår som la til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for a opprettholde den nasjonale tjenesten Nnsjonale- og flerregionnle behamllingsfjenaxrer [in nasjonal beliandlingstjencste skal kun etableres ved ett helseloretttk i landet. län ilerregioiial beharidlingstjeneste skal kun etableres ved to lielseforetak Vilkår for godkjenning av nasjonale- ogflerregionale behandlíngstjeriesrer For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale beliandlingstjeneste behandlingen vurderes ii gi: -llelseniessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet. - Ølfl kvalitet og kompetanse. - Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt pá kompetanse og infrastruktur. må sentralisering av 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlíngstjenester Nasjonale og flcn-egionrile behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgzwcr: Ytc helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle liayspesialiserte behandlingen. - Overvàkeog formidlebehandlingsresiiltater. -Delta i forskning og etablering av lorskernettverk. ~Bidra i relevant undervisning. - Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredtiing til lielse- og omsorgstjenesten. andre tjenesteytere og brukere. - iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. - Bidra til implementering av nasjonale remiiigslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som tlepartemcntet bestemmer. U Endret ved forskrift l7 jan 20l3 ni' Bl 4-5. Vilkår for åfå godkjenning som nasjonal kompemnsetjeneste For à få godkjenning som nasjonal kompetansctjciieste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes a gi: -Økt kvalitet i en helhetlig behandlingstorløp innenfor rimelig tid. - Økt tias_jonalkompetanse. htílö://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/zo10-12-l7-l

8 Lovdata - Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssyke... Side 4 av 4 - Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur Oppgaver far nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innen for sitt artsvarsområde: - Byggeopp og formidlekompetanse. - Overvàke og formidle behandlingsresultater. - Deltai forskningog etableringav forskernettverk. - Bidra i relevant undervisning. ~Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - iverksette tiltak for à sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. - Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. 0 Endret ved forskrift l7jm nr. (fl. Kapittel 5. Ikraftsetting 5-1. lkraftsetting Forskriften trer i kraft Ljanuar 201 l. Samtidig oppheves forskrift l8. desember 2001 nr. I539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus

9 I-24/ regjeringenno Side 1 av 4 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Rundskriv, Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell Til: Landets fylkeskommuner Landets sykehus Dato: vår ref: 01/02614 saø/toi-i Rundskriv I- 24/ Innledning En del sykehus har tradisjonelt hatt sykehotell i tilknytning til sin drift. Sykehotell har vært et ovemattingstilbud for tilreisende som kom til poliklinisk behandling eller i forkant/etterkant av innleggelse på sykehuset. I den senere tid har det utviklet seg et nytt konsept - asienthoteil- som i tillegg til å være et overnattingstilbud også enkelte steder tilbyr innskrevne pasienter opphold p hotellet. Etter departementets vurdering vil pasienthotell gi sykehusene en større grad av fleksibilitet. Bruken av pasienthotell vil videre kunne være et viktig virkemiddel for sykehusene for å få til en mer kostnadseffektiv pasientbehandiing. i tillegg vil pasienthotell kunne gi enkelte pasientgrupper et bedre ovemattingstilbud og totalt sett et bedre behandlingsmiljø. Det har vært reist spørsmål knyttet til hvilke regler og bestemmelser som gjelder for særlig pasienthotell. Departementet omtaler i dette rundskriv gjeldende regulering og finansiering av pasienthotell/sykehotell. Regjeringen har foreslått at staten skal overta spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 ( ). Under pkt. 3 gis en kort omtale av pasienthotell og kapitalrefusjonsordningen sett i forhold til dette forslaget. 2 Regulering av Sykehotell og pasienthotell 2.1 Generelt om regulering av sykehotell og pasienthotell Betegnelsene sykehotell og pasienthotell brukes om til dels ulike typer virksomheter. Disse har imidlertid en del felles kjennetegn. Sykehotell/pasienthotell har likhetstrekk med vanlig hotellvirksomhet, men skiller seg likevel klart fra ordinære hoteller både ved den tette fysiske og organisatoriske tilknytningen til sykehus, ved at hotellet normalt baserer størstedelen av sitt belegg på pasienter og pårørende og ved at hotellet ofte er bemannet med helsepersonell i resepsjonen. I den tidligere sykehusloven 15 e var det en egen definisjon av sykehotell: "institusjon som gir opphold til pasienter som er til ambulantmedisinsk undersøkelse eller behandling". I lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m. m., som trådte i kraft , er de enkelte ulike institusjonstyper og organisasjonsformer for helsetjenesten i svært liten grad særskilt regulert. Loven inneholder ingen særskilte reguleringer av verken sykehotell eller pasienthotell som egen institusjonstype. i hvilken grad de ullke bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven vil gjelde for slike hotell, vil derfor avhenge av i hvilken grad hotellets virksomhet må anseså være spesialisthelsetjeneste.dette vil bero på en konkret vurdering av innholdet i den enkelte virksomhet og av i hvilken grad denne har karakter av å være sykehusvirksomhet. I denne vurderingen vil det være sentralt hvorvidt det tilbys opphold til personer som er innskrevet som pasienter ved sykehuset og om det er medisinske og/elier pleiefaglige grunner til at de aktuelle pasientene er innskrevet som pasienter. Det vil også være av, betydning om det skjer en medisinsk eller pieiefaglig oppfplgning av beboerne, som kan sies å være av Syk»ehUSk"a=r; Etié*la,r:;,; 11-_ 13-Lil -z1m":: "~: ss << i' T(. C2k5(,Sw ` Sil». al. v' i kan fie (mg bedre: sendte. Inforrrztasirinel i f må 1 J f~ a am: xm: Q.gu v._ try liiforiijiggoggkgipglçfj SINCE lt Nit

10 I-24/2001 regjeringcnno Sidez av 4-o 2.2 Krav om godkjenning For den andelen av hotellets virksomhet som må ansees som sykehusvirksomhet, jf. ovenfor, vil det kreves godkjenning etter reglene om godkjenning av sykehus i spesialisthelsetjenesteloven 4-1 og forskrifter gitt med hjemmel i denne bestemmelsen. For å gjøre framstillingen i dette skrivet enklere, har vi videre valgt å omtale o hotell som er godkjent som sykehus iht. spesialisthelsetjenesteloven v hotell som ikke er godkjent som sykehus som gykgmtglj. (eller sykehusloven) som Qgsjçjrfljgtgfl, og Departementet understreker at dette begrepsskillet ikke er innarbeidet i spesialisthelsetjenesteloven. 2.3 Sykehusets ansvar for pasientene i sykehotell og pasienthotell For pasienter som er innskrevet ved sykehuset under oppholdet l pasienthoteilet, vil dette oppholdet være å anse som en del av pasientens sykehusopphold. Sykehuset vil da ha plikt til å føre tilsyn med pasienten og til å yte behandling dersom dette skulle vise seg nødvendig på samme måte som for øvrige pasienter ved sykehuset. Videre vll sykehuset kunne bli erstatnlngsansvarllg for manglende tilsyn og for den behandling som eventuelt foretas i hotellets lokaler. Regelverket som gjelder for sykehus vil også gjelde for oppholdet pasientene, herunder bl.a. joumaiføring. ved pasienthotellet for disse Pasienter som overnatter på sykehotell eller pasienthotell, og som ikke er innskrevet ved sykehuset, vil sykehuset formelt ikke ha noe større ansvar for enn for pasienter som oppholder seg på et ordinært hotell, l hjemmet osv. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det inngås avtale mellom hotellet og sykehuset, om at sykehuset skal ta et større ansvar for de pasientene som oppholder seg i hotellet eller at pasientene får lettere tilgang til de tjenester som ytes av sykehuset enn hva som gjelder ellers (f eks at pasienten tas inn uten henvisning fra lege). Det vil også ofte være naturlig å inngå slik avtale fordi pasientene som oppholder seg i hotellet som regel mottar behandling på sykehuset og problemene som oppstår i all hovedsak vil knytte seg til denne behandlingen. 2.4 Helsepersonellets ansvar for pasientene Ofte vil det vaere ansatt helsepersonell i resepsjonen ansatt helsepersonell i andre deler av institusjonen. Ansvaret til dette helsepersoneilet i sykehotellet og pasienthotellet. Det kan også tenkes at det er vil følge av lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell m.v., rettspraksis og forvaltningspraksis. Etter helsepersonelloven 4 har helsepersonell en plikt til forsvarlig yrkesutøvelse. Dette er et selvstendig ansvar som ikke er knyttet til institusjonensansvar. Hvorvidt helsepersonell opptrer forsvarlig må bero på en konkret vurdering ut fra hvordan personellet kunne og burde ha handlet. Dette må igjen knyttes til den enkeltes faktiske og faglige forutsetninger. Personellets utdannelse, praksis og forventet kompetanse er av betydning i denne vurderingen. 3 Kapitalrefusjonsordningen Det er adgang til å søke departementet om tilskudd til bygging av sykehus for den del av pasienthotellet som benyttes til sykehusvirksomhet, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3 og Forskrift om godkjenning av sykehus og tilskudd til byggearbeider ved sykehus (kapitalrefusjonsordnlngen). Det følger av forskriftens 11 at staten refunderer 37,5 prosent av kostnadene ved renter og avskrivninger for godkjente byggeutgifter og 50 prosent av godkjente utgifter til utstyr i forbindelse med slike byggearbeider. Søknad om godkjenning av utgifter som skal gi grunnlag for refusjon må sendes departementet innen 1. mars året før en eventuell utbetaling finner sted, jf. forskriftens 10. Regjeringen har foreslått at staten skal overta spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 ( ). kunne få konsekvenser for kapitalrefusjonsordningen. Et av flere viktige mål med sykehusreformen Forslaget vil er å legge til rette for en bedre ivaretakelse av de verdier som ligger i investert kapital, samt å sikre en bedre ressursbruk ved at foretakene får ansvar for å se de drifts- og kapitalressursene i sammenheng. l stedet for en egen kapltalrefusjonsordning, har departementet foreslått å innarbeide dekning av kapitalkostnader innenfor finansieringen av de nye regionale helseforetakene. 4 Innsatsstyrt finansiering og polikliniske refusjoner. Gjestepasientoppgjøret Det er nødvendig å skille mellom pasienthotell som er godkjent som sykehus iht. spesiallsthelsetjenesteloven tidligere sykehusloven) og hotell som ikke er godkjent som sykehus. Dette vil også få følger for finansiering (eller av paslentbehandling. De to statlige tilskuddsordningeneinnsatsstyrt finansiering (ISF) og polikliniske refusjoner ggggg 'i.iggtèffiäráårj ini i V an..i.,.-riáilieiisfvilrg-rsfifsnarisriienæflerrrtfssal ~.Fall ::?n«35mg og (;ptin$ :! r:.< =r::sg.eyiy-. m..-.,z+_r'x. in: hm iver?u:-:.: M xfsrnlrg; In-«E:ma gitrriinr delu- ini M, ;ra1's.=r: *.*:;;s;;w\sl.: f? ~ M httn:/lwwwzregjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/zool/i-24200l.html?regj_oss=l

11 I Side3 av /2001- regjeringenno åasienthotell kan benyttes som et alternativ til innleggelsei ordinær sengepost. Etter departementets vurdering kan et være slik atsykehus med pasienthotell/sykehotell i større grad enn andre sykehus kan avgjøre om pasienter skal behandles som inneliggende, som dagopphold, som dagkirurgi eller poliklinisk. Departementet understreker at det er pasientens beste og medisinsk-faglige vurderinger som først og fremst skal legges til grunn ved valg av behandlingsopplegg. En bør unng at økonomiske motiver alene skal avgjøre behandlingsopplegg. Departementet vil og sykehotell følge opp om bruk av pasienthotell framover påvirker eventuelt valg av behandlingsopplegg pasientene. Spesielt vil det bli undersøkt om bruken av pasienthotell er effektivt som et alternativ ordinær sengepost. refusjoner 4.1 ISF og polikliniske d'nsmskh: mr ll ienh 'nrhrun i I for til innleggelse i Et viktig prinsipp i ISF er at DRG-refusjon bare gis for behandling ved innleggelse (med unntak for de spesifikke Dette innebærer som er angitt i prislisten). dagbehandlinger DRGer og ikke-kirurgiske dagkirurgiske som er godkjent som sykehusvirksomhet. pasienthotell) (herunder til de institusjoner gis DRG-refusjon at det kun kan Det gis kun en DRG refusjonfor den samlede behandling. som er godkjent Pasienthotell som sykehus tilby overnatting vil også kunne for personer som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling. Det gis ikke refusjon for oppholdet/overnattingen på pasienthotellet, men det utløses DRG-refusjon eller polikllnisk takst for selve behandlingen. HQtg/l som ikke er gggkjeg; som sjggghgs: I visse tilfeller er det aktuelt å benytte overnattingstilbud (sykehotell) som ikke er godkjent som sykehusvirksomhet. gis det ikke DRG-refusjon eller polikllnisk takst. For disse oppholdene/overnattingene DRG-refusjonen er knyttet til innleggelse i sykehus (med unntak angitt i prislisten). innleggelse i sykehus i forkant av opphold på sykehotell gir DRG-refusjon som andre innleggelser. Eventuelt utløses polikllnisk takst for polikllnisk behandling eller DRG-refusjon for dagopphold/dagkirurgi i sykehus før eller etter opphold på sykehotellet. Dersom innlagte pasienter på sykehus blir overført til et sykehotell som ikke er godkjent som sykehus i siste dei av oppholdet, skal oppholdene komme inn under gjeldende korttidsregler for ISF. 4.2 Gjestepasientoppgjør Tidligere var oppgjør for pasienter som ble behandlet utenfor hjemfylket basert på normerte satser per kurdøgn. Fra 2001 har departementet i "Rundskriv I-6/2001 Omle ging av gjestepaslentoppgjøret" bl.a. lagt til grunn at oppgjørsordningen for gjestepasienter bør baseres p avtaler. Der det ikke foreligger egne avtaler, gjelder normerte priser fastsatt i rundskrivet. For de institusjoner som finansieres via DRG-systemet, gjelder med unntak av Radiumhospitalet en normert pris på 80 pst. av DRG (for Radiumhospitalet 85 pst. av DRG). I rundskrivet er det som tidligere fastsatt en egen døgnprispå kr. 680 for sykehotell. Dennedøgnprisener å betrakte som en "overnattingstakst". Kostnader knyttet til behandling inngår ikke i denne døgnpnsen. ved bruk av DRG-priser er det nødvendig å skille mellom pasienthotell som er godkjent som sykehusvirksomhet hotell som ikke er godkjent. `n r I ri i'rh og som er godkjent som sykehusvirksomhet Det er kun pasienthotell på pasienthotellet Derav følger at det for innlagte gjestepasienter som kan ha innlagte pasienter vil kunne kreves DRG-refusjon til behandling. for behandling av hjemfylket. Det vil etter oppfatning departementets å fakturere ikke være rimelig for inneliggende behandling etter DRG-pris (vi ser her bort fra dagopphold og dagkirurgi) og overnattingstakst på kr. 680 per døgn for samme pasient i samme periode. Dette fordi kostnader ved overnatting er inkludert i DRG-prisen. tilbyr overnatting til personer fra andre fylkeskommuner Dersom pasienthotellet vil det være rimelig behandling, polikllnisk å kreve refusjon for selve ovemattingen, som er til dagbehandling eller dvs. at døgnprisen på kr. 680 vil kunne gjøre seg gjeldende. Hotell som ikke er gogkjent som sygeflgs: Det vil ikke kunne foregå medisinsk behandling på hotell som ikke er godkjent som sykehus. Derav følger at det ved overnatting av gjestepasienter på sykehotellet kun vil bli aktuelt med et oppgjør basert på kr. 680 per døgn. av overnatting: 5 Finansiering for overnatting pasienter e svrnin FI i ' Folke; ' å med "cw :i v? Ik km nlenv Mi :f=>v.r.2:<"~*;~"<v / ilfte [_ kkiejryíklèäirkfphbldqsut Folketrygdens refusjon til rå r ='V;>%'i" 1 -?S'<. vi = ~7 ito~i>l<ii=fs`islik a* vi k :i "ii: (.15- {.>~~; :r'::»':rv1cl-3. er iforbjndeisèwj, H go_e_attingji s keiiotéilfo?pasilefitelllerílíedsa M aa;+abranaehsénaaa:aag».hea 9r\ Jamr?é\e b m efaeiirite* "b'se 1- fi1 fiu ser-samer.vi F -," } ll*. f,(in. gi íiifiliíf.html?regj_oss=1 /i

12 I-24/ regjeringenno Side 4 av «i privatpraktiserende spesialister. Folketrygdens bidrag til drift av sykehotell er i denne sammenheng inkludert i fylkeskommunens rammetilskudd. Derimot skal trygden dekke oppholdsutgifter for pasienter som benytter sykehotell ved annen behandling som godtgjøres av trygden, herunder behandling i kommunehelsetjenesten. Trygden dekker ikke utgifter til annen ovematting for pasient som får tilbud om ovematting i sykehotell. Kostgodtgjørelse kan dog ytes. Pasienthoteil i fylkeskommunal regi er i forhold til folketrygdens avgrensing likestilt med sykehotell. Dette innebærer at folketrygden ikke dekker oppholdsutgifter i pasienthotell eller sykehotell i forbindelse med helsetjenester som hører inn under det fylkeskommunale området. 0 roll frku Folketrygden gir refusjon til pasienten for kostgodtgjørelse og overnatting i forbindelse med poliklinisk behandling dersom den trygdede ovematter utenfor sykehusets område; dvs. i hotell, pensjonat eller lignende, jf. Forskrift om stønad til dekning av utgifter ved relse for undersøkelse og behandling. Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjøreisen 145 kroner per døgn I Utgifter til ovematting dekkes mot kvittering med inntil 250 kroner per døgn i 2001 dersom ovematting har funnet sted i hotell, pensjonat, gjestgiveri og lignende. Utgifter utover dette dekkes av pasienten selv. Med hilsen Gerd Vandeskog e.f. ekspedisjonssjef Bjøm Hesthamar avdelingsdirektør Kopi: Landets fyikesleger Statens helsetilsyn Rikstrygdeverket!x (:g;3l=:,:ag:;r :.1.u l.(a.n,":i:-z ;=.u,.::in;:s.j«,m;i\;..;:;,.:i \.-.:,r':< :f.{i-,:l} in et t» i 'H w ras-._: gm..i Imilkknxéllngmg< -gmsrndas;--1mggwuz r\u~!+"s1 inf i. mi " lillli ::\' l'l3.\":n.:._.ii rm: ^, «~.r'»:a.r1llv-.0» 9'2»/1:; Liu çgiiaâlziifií~iii. kmv//wwwxegieringen.n0/nb/dep/hod/dok/rundskriv/200 l /i html?regj oss=