OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Kommunestyret. Rådhuset, Kommunestyresalen 10: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: Eventuelt forfall meldes til tlf Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

2 Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 13/71 Lokalisering av legevakt PS 13/72 Tertialrapport II 2013 PS 13/73 PS 13/74 PS 13/75 PS 13/76 PS 13/77 PS 13/78 Budsjettregulering II/2013 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - ny selskapsavtale Kommunesamarbeid om skatteoppkreverfunksjonen Forvaltningsrevisjonsrapport - Etisk arbeid i kommunen med tanke på likebehandling og rettssikkerhet Orientering fra rådmannen vedrørende deltakelse på fagreiser Interkommunalt arkivsamarbeid - opptak av nye kommuner PS 13/79 Valg av nestleder i 17.mai-komiteen 2014 PS 13/80 Søknad om endring av skjenketider for Låven Ola Røtvei ordfører (sign.)

3 REFERATSAKER RS 13/43 Høring - NOU 2013:9. Høringsuttalelse fra Oppdal kommune RS 13/44 Landsskytterstevnet 2013

4 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2013/209-7/G21 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 13/ Lokalisering av legevakt Vedlegg 1 Medisinskfaglig vurdering fra kommuneoverlegen av Skissetegning - legevaktlokaler ved helsesenteret 3 Kostnadskalkyle for lokalisering ved helsesenteret 4 Tilbud fra legene av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Under behandlingen av handlingsplanen for (k-sak 13/60) vedtok kommunestyret følgende: Rådmannen bes om å utrede ulike alternativ for lokalisering av legevakt som egen sak høsten Vedtaket må ses på bakgrunn av k-sak 13/2 den , der kommunestyret forkastet utbyggingsprosjektet ved ODMS, og vedtok at det skulle sendes en søknad til legevakten i Orkdalsregionen (LiO) om full deltakelse i den interkommunale ordningen. Den vedtok vertskommunenemnda følgende: Vertskommunenemnda ønsker en grundig utredning av legevaktas kapasitet før søknaden fra Oppdal kommune blir realitetsbehandlet. Frist for utredning settes til Som alternativ løsning fram til utredning er gjennomført, tilbyr vertskommunenemnda Oppdal kommune å inngå midlertidig avtale om kjøp av tjenester ut Vi ba om en klargjøring av hva "kjøp av tjenester ut 2014" innebar, og fikk den brev om at vedtaket var overprøvd på administrativt/faglig nivå: Søknaden fra Oppdal kommune om deltakelse i legevakta SIO ble politisk behandlet i vertskommunenemnda den 26. april Rådmannens innstilling om å igangsette en grundig utredning og å tilby Oppdal kommune kjøp av tjenester i legevakta ut 2014 ble vedtatt.

5 I etterkant har det vært møte med medisinskfaglig lege ved legevakta SIO, Bjørn Heggløv, og tillitsvalgt lege, Astrid Fagerli, for å se på hvordan dette vedtaket kan igangsettes. Legene er tydelig på at det er medisinsk uforsvarlig å ta inn Oppdal kommune slik situasjonen er ved legevakta i dag. Det er stor aktivitet ved legevakta, spesielt i helgene, og legene rapporterer om at belastningen i perioder går på akkord med det som oppfattes som faglig forsvarlig. Lokalene i dag er heller ikke tilpasset en økning i aktivitet. Ut ifra kapasitet på legevakta, og uttalelse fra legene, ønsker vertskommunen og leder for vertskommunenemnda å avvente utvidelse av legevakta. Det settes høsten 2013 i gang en grundig utredning av legevaktas kapasitet, og evt. endringer av legevakta må i etterkant behandles politisk i alle kommunene. Dette betyr at søknaden fra Oppdal om deltakelse i legevakta SIO tidligst kan bli en realitet fra 1. januar Oppdal kommune holdes oppdatert om prosessen rundt legevakta av undertegnede. Dette betyr at vi i hvert fall frem til 2015 må finne en mer langsiktig løsning enn i dag. Nå har vi en midlertidig avtale med legene om lokalisering av legevakten ved legekontorene. Kommunen betaler en månedlig kompensasjon på kr ,-. Det har ikke vært forutsatt at avtalen skulle ha så lang varighet som den allerede har hatt, noe som er utilfredsstillende for begge parter. Legevaktlokalene ved helsesenteret står i tillegg disponibelt for de legene som av eget sikkerhetshensyn ønsker å benytte disse. Vurdering Kommunestyrets holdning i januar var at Oppdal bør bli med i LiO. Rådmannen går ut fra at kommunestyret ønsker å beholde handlefriheten til å velge en slik løsning når avklaringen fra LiO blir kjent om ett års tid, og at det frem til da ikke velges løsninger for legevaktlokalisering som fjerner handlefriheten. Rådmannens oppdrag i denne saken dreier seg om lokalisering av legevakten, og ikke om samlokalisering av helsetjenester i et større perspektiv. I økonomiplanen for er det uansett ikke lagt inn friske midler til samlokalisering av helsetjenestene. Utbyggingsplanene ved ODMS medførte et årlig bevilgningsbehov på rundt 6,3 mill til dekning av foretakets driftsunderskudd og leie av lokaler. Dermed anser rådmannen en samlokalisering av helsetjenestene i nybygde lokaler som et uaktuelt alternativ for legevakten i et 4-årig perspektiv. Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helsetjenester, noe som innbefatter å organisere legevakten. Kommunen har også plikt til å legge til rette for nødvendig samhandling mellom ulike deltjenester som er omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har det økonomiske ansvaret for legevakt utenom legenes kontortid, inklusiv lokaler, utstyr og hjelpepersonell. De privatpraktiserende legene bestemmer selv hvilke lokaler de skal benytte i ordinær kontortid, og det sentralt inngåtte avtaleverket mellom KS og Legeforeningen forutsetter at legene skal dekke alle kostnadene ved sin avtalepraksis. Dersom legevakten utenom ordinær kontortid skal lokaliseres ved legekontorene, må dette være basert på en avtale med legene, som blant annet omhandler økonomisk kompensasjon. Kommunestyret kan ikke ensidig bestemme betingelsene for en slik løsning. Med det rammeverket som her er beskrevet kan ikke rådmannen se mer enn to aktuelle alternativ: 1. Legevakten utenom ordinær kontortid lokaliseres ved legekontorene. 2. Legevakten utenom ordinær kontortid lokaliseres ved helsesenteret.

6 Rådmannen har valgt å vurdere de to alternativene ut fra 3 perspektiv: Medisinskfaglige vurderinger Hensynet til brukerne Kostnader Medisinskfaglig vurdering: Kommuneoverlegen har vurdert ulike alternativ for legevakten med medisinskfaglige øyne (se vedlegg), der det også beskrives mer inngående hvilke utfordringer legevakttjenesten står over. I denne saken er det bare to av de seks alternativene som er relevante (alternativ 1 og 6 i notatet fra kommuneoverlegen). Kommuneoverlegen er svært kritisk til en lokalisering ved helsesenteret. Dette begrunnes slik: Egen legevakt vurderes som uheldig, lokalisering til OHS ikke medisinsk faglig godt nok isolert fra alt annet, den vil ikke fungere og manglende samlokalisering kommer i tillegg. Begge alternativene vi står over for i denne omgang innebærer at Oppdal inntil videre blir eget legevaktdistrikt. Dette som følge av svaret fra LiO. At dette ikke er den optimale organiseringen synes det å være faglig og politisk enighet om, men det er ikke noe vi kan gjøre med i denne omgangen. I et 4- årig perspektiv har vi ikke økonomiske midler til å ta store løft for å få gjennomført en bedre samlokalisering av helsetjenestene. Dermed faller dette argumentet utenfor rammen av det denne saken dreier seg om. Kommuneoverlegen vurderer en lokalisering ved legekontorene som en noe bedre løsning. Ettersom vaktbelastningen blir den samme ved begge alternativene, må en slik vurdering etter rådmannens skjønn være basert på at løsningen gir samlokaliserte lege- og legevaktlokaler, noe som vil være en smidigere løsning for legene enn to arbeidssteder. Hensynet til legenes sikkerhet er et relevant argument. Legene har uttrykt behov for å ha rask tilgang til annet personale når kritiske situasjoner oppstår, noe som er vanskeligere ved legekontorene enn helsesenteret. Hensynet til brukerne: Det er grunn til å tro at brukerne vil legge stor vekt på nærhet og tilgjengelighet når de skal vurdere kvaliteten på kommunens legevakttilbud. I tillegg vil temaet trygghet kunne komme på banen dersom det blir reist tvil om at tilbudet er medisinskfaglig godt nok. I følge Helsedirektoratet hadde legevakten i Oppdal kontakter med pasienter (gjennomsnittlig 5,9 pr døgn) i Tilsvarende tall for fastlege var (94 pr døgn). Legevakten utgjør dermed en svært liten andel (ca 6 %) av brukernes kontakt med legetjenestene, og spørsmålet om vektleggingen av brukernes vurdering må ses i lys av dette omfanget. Behovet for fysisk oppmøte hos legevakten har blitt redusert etter at legevakttelefonordningen har blitt mer profesjonell. En stor andel av pasientene ved legevakten er tilreisende i turistsesongen. For disse spiller det ingen rolle hvor legevakten er lokalisert. For fastboende kan det nok være en fordel om de må møte hos legevakten i kjente omgivelser ved legekontorene, men dette er etter rådmannens skjønn ikke et argument som det bør legges avgjørende vekt på. Kostnader: Alt. 1 (legevakt ved legekontorene)

7 For å få satt en pris på hva legene må ha i godtgjøring ble det nødvendig for rådmannen å antyde hvor langt kommunen var villig til å strekke seg, og i brev av godtar de et muntlig tilbud om kr ,- pr år pr legesenter. Kr ,- pr år er en dobling i forhold til det de får i dag. Tilbudet innebærer en 3 måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Alt. 2 (legevakt ved helsesenteret) Dagens legevaktlokaler ved helsesenteret er ikke tilfredsstillende. I følge legenes kravspesifikasjon innebærer en tilfredsstillende løsning at vi må ha to legekontor, to skiftestuer, laboratorium, GU-rom, skyllerom, lager, garderobe, HC-toalett, spiserom, ekspedisjon og venterom. Disse må utrustes med nødvendig inventar og utstyr, og det må anskaffes et lager av medisinske forbruksvarer. Det blir vurdert som nødvendig å avsette ressurser for 0,5 hjelpepersonellstilling. Stillingen vil inngå i helsesenterets personellressurser slik at de sambrukes med legevakten, der helsesenteret får plikt til å stille med hjelpepersonell hos legevakten ved behov. Det vil i tillegg påløpe ekstrakostnader til rengjøring av lokalene og driftskostnader til IT. Det frigjøres godt egnede areal ved helsesenteret når nye BOAS står ferdig, fordi hjemmetjenestenes kontor skal flyttes dit. Utflytting er planlagt til månedsskiftet februar/mars, og rådmannen legger til grunn at legevaktlokalene kan stå ferdig til vinterferien. Dersom legevakten skal legges til helsesenteret med snarlig virkning har vi bare en skiftestue som samtidig brukes til legekontor, og et skyllerom. På kort sikt har vi dermed en utfordring dersom dette alternativet velges. Det blir ikke nødvendig å flytte på noen vegger, men det må gjøres noen tilpasninger med vatn/avløp, strømpunkt, datapunkt og vindusblending. Totalt 380 kvm vil bli disponibelt for legevakten. Romprogrammet (se vedlegg) er tilnærmet i tråd med de kravene som legene har beskrevet. De bygningsmessige tilpasningene er anslått til å koste rundt kr Kostnadskalkylen for utstyrsanskaffelser (se vedlagte kostnadskalkyle) er basert på anbefalt utstyrsliste i Legevakthåndboken. I tillegg har enhetsleder ved sykehjemmet supplert med utstyr det må investeres i. Selv om vi har gått detaljert til verks har vi valgt å legge inn en 10 % margin for uforutsette utstyrskostnader, og kommet frem til en samlet utstyrsinvestering (eks mva) på kr ,-. For å sammenstille kostnadene ved de to alternativene har vi omberegnet investeringskostnadene til årlige beløp med basis i 6,7 års avskrivningstid for utstyr, 20 års avskrivningstid for bygningstilpasninger og 4 % rente. Engangsutgiftene representerer en årlig kostnad på kr ,-. De løpende driftskostnadene vil i hovedsak bestå av lønnsutgifter til 0,5 årsverk hjelpepersonell, økte renholdskostnader og IT-drift. Bruken av bygningsarealene vil ikke fortrenge annen virksomhet eller øke kommunens FDV-kostnader nevneverdig utover økt renhold. Derfor anses det ikke som relevant å legge inn arealenes eksisterende kapital- og FDV-kostnader i kalkylen. En vesentlig del av driftskostnadene er knyttet til IT-drift, og disse postene er det usikkerhet rundt. Det legges til grunn at IT-kontoret må utføre 2,5 timer pr måned med arbeid mot kommunens server. Dette vil fortrenge annet arbeid, og er dermed en relevant kostnad. I tillegg har vi anslått at det går med 2,5 timer pr uke til systemvedlikehold for den systemansvarlige for fagprogrammet. Utgiftene er beregnet etter ITkonsulentenes lønnsnivå. Forbruksmateriell ved pasientbehandling skal betales av pasientene selv, og er derfor ikke tatt med. De samlede årlige løpende utgiftene er kalkulert til kr ,-. De samlede kostnadene pr år, - summen av engangsutgifter omberegnet til årlig kostnad og løpende driftsutgifter, - er med disse forutsetningene kalkulert til kr ,-. Samlet vurdering:

8 Vi har fått forespeilet å få endelig svar på vår søknad om deltakelse i LiO om ett års tid, og med en slik tidshorisont har rådmannen sterke betenkninger mot å gjøre store endringer for lokaliseringen. Etablering av legevaktlokaler ved helsesenteret kan fort vise seg å låse den fremtidige handlefriheten. I tillegg vil vi få en stor utfordring med å tilby akseptable lokaler frem til nye BOAS står ferdig, og det er naturlig nok en risiko for at kostnadsoverslagene våre ikke vil holde. Til tross for at lokalisering ved legesentrene vil koste rundt kr ,- mer pr år enn alternativet vil rådmannen foreslå en slik løsning. Løsningen innbærer en kostnadsøkning på kr ,- i forhold til i dag, og dette må innarbeides i 2014-budsjettet. Rådmannen vil komme tilbake med informasjon om hvordan dette løses når budsjettforslaget legges frem. Rådmannens tilråding Kommunestyret legger til grunn at vi får endelig svar på vår søknad om deltakelse i LiO om ett års tid, og i mellomtiden skal legevakten lokaliseres ved legenes kontor. I tråd med legenes brev av skal hvert av legesentrene kompenseres med kr ,- pr måned, og avtalen skal ha 3 måneders gjensidig oppsigelsestid. Kostnadsøkningen legges inn i budsjettet for 2014.

9 Medisinsk faglig vurdering av alternative løsninger for legevakttjenester for Oppdal Kommune. Versjon Ved Kommuneoverlege Arne Opdahl Medisinsk faglig vurdering innebærer vektlegging av mange faktorer. Målet er en kvalitet på tjenesten som er tilfredsstillende, slik at brukernes helse og behov ellers er ivaretatt, at riktig pasient får riktig behandling til rett tid og på lavest mulig effektive nivå. Kvalitet avhenger også av arbeidsforholdene for legen og medarbeideren, der blant annet sikkerhet i forhold til trusler og vold er minimalisert. Det må gjelde 0-toleranse for trusler og vold for legene i legevakta og medarbeidere, og lokaler og tjenesten må være kvalitetssikret i forhold til dette aspektet i større grad i dag enn tidligere. Videre bør legevakttjenesten være organisert og drevet slik at en oppnår minst mulig vikarbruk og at personellet er drevne når det gjelder akuttmedisinske problemstillinger. Kvalitet er nødvendig for å forebygge uønskede hendelser i legevaktarbeidet, feks feilbehandling, som kommunen kan få ansvaret for dersom organiseringen og overordna kvalitetssikring er utilfredsstillende. Utfordringene ved legevakta i Oppdal er annerledes enn i en sentrumskommune. Dette medfører større faglige utfordringer og behandlinger må startes og gjennomføres på mer avansert nivå enn i legevakter nært sykehus. Dette har betydning for utstyrsnivået ved legevakta, inklusive laboratorietjenester og kommunikasjonsutstyr. Legevakt som annen medisinsk tjeneste skal drives mest mulig kostnadseffektivt og ressursbesparende for samfunnet, men tilfredsstillende kvalitet er et ufravikelig krav. Overskriftene for legevaktordningen er rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring. Det handler om å sikre at nok leger rekrutteres til arbeidet, at tjenesten, tilbudet til pasientene og kontakten med øvrige deler av helsetjenesten blir organisert på en smartest og mest mulig effektiv måte, og at det sikres kontinuerlig forbedring av kvaliteten i legevaktarbeidet. Rekruttering/bakgrunnsdata: I perioden 1999 til 2008 var det en stor økning i kapasiteten i allmennlegetjenesten, på 23 pst., det meste i forbindelse med innføringen av fastlegeordningen (Godager og Iversen 2010). Rekrutteringen stagnerte imidlertid etter innføringen (Helsedirektoratet 2008c). Fortsatt er rekruttering en av kjerneutfordringene for primærhelsetjenesten fremover og i en del distrikter er utfordringen påtakelig allerede i dag. Ifølge Helsedirektoratets fastlegestatistikk har andelen fastleger over 55 år doblet seg på litt under ti år, fra midten av 2001 til slutten av I dag er ca. én av tre fastleger over 55 år. Legeforeningens tall viser at i samme periode har antall yrkesaktive leger økt med (25 pst.), mens tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bare 406 av disse (11 pst.) har blitt fastleger. God kapasitet gir kortere ventetider, men i perioden 2001 til 2008 har tallet på

10 ledige plasser per personer sunket med over 40 pst., fra 122 til 72 (Godager og Iversen 2010). Behovet for å sikre rekruttering til fastlegetjenesten har vært fremhevet i en rekke offisielle dokumenter. I forarbeidene til fastlegeordningen skrev departementet at «den mest kritiske faktoren er tilstrekkelig tilgang på leger til primærhelsetjenesten generelt». I sin utviklingsrapport for 2008 skrev Helsedirektoratet at: «Det er i dag et kapasitetsproblem i fastlegeordningen som fører til et kvalitetsproblem for hele helsetjenesten» (Helsedirektoratet 2008b). I høringsnotatet til revidert fastlegeforskrift skriver regjeringen at: «en større del av veksten i legeårsverk fremover vil skje i primærhelsetjenesten. Gitt dette målet er det viktig at det etableres rammebetingelser for allmennlegetjenesten og fastlegeordningen som bidrar til god rekruttering og en god legefordeling.» Rådmannens mandat er å utrede legevakt ordningen i Oppdal Kommune. Jfr kommunestyrevedtaket som sier: "Rådmannen bes om å utrede ulike alternativer for lokalisering av legevakt som egen sak høsten 2013." Hovedalternativene er følgende: 1) Forlengelse av ordningen vi har i dag, med legene som ansvarlig for organisering og utføring av legevakt fra egne lokaler, med ansvar for vikarer og medarbeidere mot en kompensasjon. Kompensasjonen handler om husleie/driftsutgifter og lønn til medarbeider. For tiden er denne kompensasjonen = til hvert av legekontorene pr mnd, dvs totalt pr år. Kommunens rolle i dette er at Kommuneoverlegen organiserer og leder arbeidet med å sette opp vaktlistene for hver periode i forkant av møtene i Oppdal og Rennebu Legeforum og at legevaktslistene skrives på Kommunehuset og distribueres tilde rette vedkommende. 2) Lokalisering av legevakt ved OHS. Dette krever ganske omfattende ombygging og innredning av de eksisterende lokalene rundt skiftestua. Driftsutgiftene vil måtte bæres av Oppdal Kommune. Momenter i tillegg når det gjelder vurderingen av disse to alternativene er: a) Oppdal Kommune har en søknad inne til SiO Legevakt om fullt medlemskap i legevaktordningen der. Vedtak i dette spørsmålet er utsatt i påvente av en utredning i SiO Legevaktsystemet rundt kapasitet og kvalitet i ordninga hvis Oppdal kommer med som fullt medlem. Når det gjelder SiO Legevakt er dette en ordning som fungerer fra kl , der legen og medarbeideren er lokalisert ved lokaler i Orkdal sykehus, og der vaktlegene rekrutteres fra alle kommunene i SiO Legevakt. Bruk av SiO Legevakt betyr ikke at Orkdal sykehus vil være innleggelsessykehus. Den medisinske tilstanden bestemmer hvilket sykehus pasienten skal legges inn på. Dette er situasjonen også i dag. Legevaktslegen v SiO Legevakt kan rådføre seg med hvilken som helst spesialist ved StOlavs eller Orkdal. Det er relativt klare regler for arbeidsdelingen mellom de to aktuelle sykehusene vi sogner til, og som SiO Legevaktslegen må forholde seg til på samme måte som lokal legevakt.

11 For dekning av legevakt for vinterferie og påskeferie har kommunestyret vedtatt penger til lokal legevakt, men hvordan denne skal fungere er det ikke vedtatt retningslinjer for. Skal det være dobbel lokal legevakt som i utgangspunktet tar seg av alle henvendelser, eller har kommunestyret sett for seg en(1) lokal lege på vakt, slik at LiO-legen skal ta seg av det som ikke lokal legevakt har kapasitet til å håndtere? Ø-hjelptilbudet er tenkt lokalisert til Oppdal Helsesenter. Dette er et prosjekt kommunen akkurat har startet med å planlegge. Tilbudet skal bestå av en mulighet for å legge inn pasienter lokalt for kortvarig avklaring/behandling av kjente tilstander for å unngå innleggelse i sykehus. Dette tilbudet hadde en vel sett for seg skulle bli tilsett av lokal legevakt på ettermiddag/kveld fram til 2000, og fra på dag/kveld i helgene. Denne muligheten er nå borte. Her blir en nå avhengig av legekompetansen i LiO for å løse disse pasientenes medisinske behov. Dette er altså pasienter som skal ha medisinske problemer på mer avansert nivå enn sykehjemspasientene, jfr retningslinjene som er iverksatt for ø.hjelptilbudet ved Orkdal sykehus for SiO-kommunene. Fra vil en måtte vurdere om dette blir en forsvarlig løsning for disse pasientene, i tilsynsmyndighetens betydning av ordet. Det vil være svært vanskelig å se for seg hvordan kommunen kan løse denne tilsynsproblematikken uten hjelp av lokal legevakt i helger og høytider ellers, utenom vinter og påskeferie. Dette blir et vanskelig prosjekt å få på beina, og som nå blir helt avhengig av velvilje fra fastlegene/tilsynslegene. Det er ikke kjent noe regelverk som så langt kan brukes for å pålegge fastlegene eller tilsynslegene en slik tilsyns/beredskapsjobb utenom vanlig arbeidstid. Tilsyn med kommunens omsorgstjenester ellers blir også avhengig av SiO Legevaktlegen i stor grad med fullt medlemskap i SiO Legevakt. For eksempel ved dødsfall i institusjonene fredag etter 1530 til mandag kl 0800 må det lages løsninger som ivaretar lovens forpliktelser ndg syning og skriving av dødsattester. Dette er det eksempler på at det er funnet løsninger for, slik at tilsynsmyndigheten kan godkjenne ordninger uten at lege er den som utfører syning. I tillegg hører det med til denne diskusjonen at hverken Kommuneoverlegen eller legene støtter alternativet med fullt medlemskap i SiO Legevakt. Alternativet med delvis medlemskap med lokal legevakt og på helg og høytid er sterkt foretrukket, og vil også kunne gi grunnlag for å forhandle om løsninger som i det hele tatt gjør det forsvarlig å tenke seg et Øyeblikkelig hjelptilbud fra Det er også stilt sterke og velbegrunnede spørsmål ved om en slik legevaktordning er forsvarlig for befolkningen i Oppdal, og at legene ønsker dette vurdert av tilsynsmyndigheten før den iverksettes. Som bakteppe for diskusjonen om legevaktorganisering og lokalisering ligger også spørsmålet om samlokalisering av helsetjenestene i Oppdal Kommune. Kommunestyret har ikke gitt rådmannen mandat om å utrede dette spørsmålet videre. Heller ikke Oppdal DMS KF har gått videre med dette, etter det vi vet. I bunnen her ligger kommunens plikter ndg samhandling/samarbeid, jfr lovparagrav i Helse og Omsorgsloven : 3-4. Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her.

12 Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Ambulansetjenesten sin lokalisering er ut fra dette perspektivet heller ikke uvesentlig. Denne er en viktigere og viktigere del av helsetjenesten uansett valgte modeller for helsetjenesten og legevaktordning ellers. En viktig føring i Samhandlingsreformen er samarbeid/samhandling/samvirke i en bred betydning av ordene. Kunnskapsutveksling, økt kunnskap om hverandres styrker og svakheter og måter å jobbe på er bare noen få stikkord for dette. Nærhet til legetjenestene der det er mulig å oppnå dette må være å foretrekke. Ambulansetjenesten ligger under spesialisthelsetjenesten sitt ansvars faglig og administrativt, men driver sitt virke i et geografisk og befolkningsmessig område der kommuneoverlegen og fastlegene/legevakta har et ansvar også. Nært og avklarende samarbeid øker sjansen for konfliktfri og faglig forsvarlige tjenester uansett tjeneste og ansvarsnivå. At det nå ser ut til å ha gått prestisje i å få gjennomført i hvertfall noe av prosjektet ved ODMS i KF'et sin regi er sterkt beklagelig. Oppdal Kommune sine vanlige planleggings og gjennomføringsrutiner med faglig utredning og administrativ saksbehandling og behandling i politiske organ er her satt på sidelinja, dvs at kommunestyret heller ikke har noen direkteinnflytelse over planlegginga av helsetjenesten i kommunen i denne situasjonen. Legene har klart signalisert at de fortsatt er interessert i og vil jobbe for mest mulig samlokalisering framover, og har ikke tilkjennegitt noen motforestillinger mot samling flere steder der det hadde vært mulig med samlokalisering også med ambulansetjenesten, til gjensidig nytte og styrking av tilbudet til befolkninga. Samlokaliseringsstoppen medførte store konsekvenser for " Prosjekt Spesialisthelsetjeneste i Oppdal og omegn. " Dette skulle være et prosjekt for å vurdere tilknytningen til St.Olavs/Helse Midt og den resterende helsetjenesten i Oppdal og omegn. Målet skulle være å få til en bedre og mer enhetlig organisering og forutsigbarhet når det gjelder spesialistene i Oppdal. Et godt grunnlag for å sette i gang diskusjoner med eksisterende spesialister og Helse Midt/St.Olavs om dette falt bort når samlokaliseringsprosjektet ble lagt på is. Nå har kommunen plutselig ingen tilfredsstillende lokaler å tilby spesialistene eller Helse Midt/St.Olavs. Det vil kunne gjennomføres samme argumentasjon ndg uhensiktsmessigheten i spredt lokalisering her, der manglende mulighet til erfarings og kunnskapsutveksling i unødvendig grad vil prege samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialistene. Igjen kommer diskusjonen om KF'et sin rolle inn i bildet. Planlegging av vesentlige forhold i helsetjenesten skjer utenfor faglig, administrativ og politisk kontroll. Hva som nå skjer med prosjekt Spesialisthelsetjenester i Oppdal er høyst uvisst.

13 Det siste momentet når det gjelder samlokalisering er effekten av manglende samlokalisering av andre private tjenester(feks fysioterapeutene/kiropraktor)og de kommunale tjenestene, inklusive Med. rehab. og Psykisk helsearbeid. Rtg-tjenesten kommer også inn i samme diskusjonen. Dette temaet er vel rimelig bra belyst tidligere, og alle har vel samme oppfatning av at dette ville det vært ønskelig å få til, men at økonomien betydde mest for kommunestyret. Spørsmålet er om totalregnskapet til slutt ikke blir så gunstig som først tenkt. Faglig sett var vedtaket svært negativt, og et signal om kommunal prioritering av samhandling som er i strid med Helse og omsorgslovens jfr 3 p 4 ovenfor. Når det gjelder rtg-tjenesten, som nå ser ut til å forbli lokalisert til OHS, er det klart at dette faglig sett er en dårligere løsning enn lokalisering sammen med legetjenesten/resten av helsetjenesten. En svært liten % av antall rtg-undersøkelser blir gjort på sykehjemspasienter, ellers er det legene som henviser pasienter til rtg som ø.hj., eller skadetilfeller fra heisene og andre risikoaktiviteter som dominerer. Dermed må den uheldige transporten opp og ned til rtg fortsette for disse pasientene, og med risiko for forsinkelse av diagnose og tiltak. Generelt må det fra Kommuneoverlegens ståsted sies at dagens situasjon med manglende kommunikasjon om hva som evt skal skje videre med spørsmålet om samlokalisering påvirker planlegging og utvikling av kurative og forebyggende helsetjenester i Oppdal Kommune på en negativ måte. Det ønskelige hadde vært om kommunestyret grep tanken om utvikling av en samlokalisert helsetjeneste begjærlig, og ga rådmannen et klart mandat mtp neste års handlingsprogrambehandling. Før samlokaliseringssaken kollaberte i Kommunestyret, var opplegget for lokal legevakt klappet og klart, det var bare ansettelsesforholdet til hjelpepersonellet i legevakta som ikke var helt avklart. Viser ellers til tidligere vurdering av forskjellige alternativer ndg legevakt og organisering av helsetjenesten. Jeg gjør oppmerksom på at noen av "karakterene" er endret i etterpåklokskapens lys og ut fra videre drøftinger, også med fylkeslegens representanter. Medisinsk faglig vurdering av de forskjellige alternativene, rangert fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er det optimale. 1) Dagens løsning: Denne består av lokal legevakt rekruttert fra fastlegene i kommunen og med økende innslag av vikarer for å takle vaktbelastningen og arbeidsoppgavene ellers. Legevakt drives ut fra legenes egne kontorer og med eget rekruttert hjelpepersonell. Vurdering: 3. Denne vurderingen baserer seg på følgende: Det er allerede et problem med å fylle legevaktlista i perioder, og Oppdal har det særfenomen sammenlignet med andre kommuner at befolkningsgrunnlaget svinger veldig. Derfor må vi ha dobbel legevakt i deler av året, feks i vintersesongen er det dobbel legevakt de fleste helger og alle fellesferier. Dagens ordning er uforholdsmessig belastende, både i forhold til sikkerhet for legene og vaktbelastning, og denne faktoren vil bare forsterke seg framover, jfr bakgrunnsopplysningene. I dag er det vikarer som tar en større andel av vaktene som gjør at dette fungerer.

14 2) Fullt medlemskap i SiO Legevakt, og helger og legekontorene og ambulansetjenesten adskilt og lokalisert hvor som helst. Vurdering: 2. Dette vil si en dårlig, og kanskje uforsvarlig ordning etter en totalvurdering. Dette baserer seg på betraktninger rundt frekvens av hendelser og tilgjengelighet. Det er størst forekomst av sykdoms og skadehendelser fra 1530 og til ca kl Antall hendelser går drastisk ned utover kvelden og gjennom natta. Dette er et generelt fenomen uavhengig av organisering. Det er en faglig vurdering at fullt medlemskap i SiO Legevakt ikke er en tilfredsstillende løsning for Oppdal Kommune. Her kommer avstand til sykehus, antall ambulanser vi har tilgengelig de forskjellige deler av døgnet, og innbyggertall inn i bildet. Oppdals innbyggertall i utgangspunktet er snart 7000, men feks i mange sammenhenger beregnes et innbyggertall på > i snitt hele året. Oppdal har en stor grad av opplevelses og risikoatferdsaktiviteter som markedsføres som vår spesialitet. Tilleggsmomenter finnes også. Spesielt gjelder dette muligheten for å få til et lokalt Ø- hjelpsengetilbud med tilfredsstillende kvalitet uten å ha mulighet for å bruke lokal legevakt i det hele tatt utenom kontortid. 3) Delvis medlemskap i SiO Legevakt og samlokalisering av alle helsetjenestene inklusive ambulansen i ODMS eller ved OHS. Vurdering: 6. Dette vurderes som den optimale løsningen medisinsk faglig sett. Dette på bakgrunn av samme ressonement som under 2) når det gjelder selve legevaktfunksjonen. Etter kl 2000 er antall hendelser færre, og mindre problematisk å håndtere uten lokal legevakt. Svært ofte vil hendelser på kveld/natt handle om hendelser der lokal legevakt også ville ha rekvirert øyeblikkelig hjelp sykehusinnleggelse, og der andre prehospitale tjenester(ambulanse/luftambulanse) kommer svært raskt til og yter tilfredsstillende tjenester før ankomst sykehus. Samlokaliseringen i ODMS er viktig også for legevaktfunksjonen isolert, blant annet fordi samlokaliseringen innebærer ambulansetjenesten, som både medfører økt sikkerhet for legevakt og medarbeider, og økt kvalitet på den lokale delen av legevakta, både når det gjelder fagutvikling og samhandling om akuttmedisinske tilfeller. Alternativet med samlokalisering av helsetjenester ved OHS har kommet opp den siste tida, og bør utredes nærmere. Det er verdt å merke seg at legene, tross den turbulens og skuffelse som prosessen så langt har skapt, så er legene fortsatt positive til samlokalisering av helsetjenesten i kommunal regi, og absolutt villig til å bidra til en samlokalisert løsning ved OHS. 4) Delvis SiO Legevakt og legevaktlokaler v OHS og legekontorene og ambulansen adskilt og lokalisert hvor som helst. Vurdering: 3. Dette er basert på samme resonnement som under 3). Her vil manglende samlokalisering av helsetjenestene og ambulansen slå sterkt ut i negativ retning når det gjelder den medisinskfaglige vurderingen av dette.

15 I tillegg vil kostnadene og utfordringene ved å bygge opp og ikke minst drive et faglig og praktisk tilfredsstillende tilbud ved OHS være usikre og undervurdert så langt i prosessen. I tillegg må det påvirke den faglige vurderingen at denne ordningen ikke vil bli brukt av legevaktslegene i Oppdal. Det vil medføre bortkastede penger for kommunen, og frata legene og kommunen muligheten til heller å bruke disse ressursene til å styrke kvalitet og utstyr innen akuttmedisinsk og allmennmedisinsk virksomhet ved legekontorene. Manglende samlokalisering av legekontorene vil selvfølgelig forsterke dette momentet. 5) Egen legevakt og helsetjenesten samlokalisert. Vurdering: 5) Dette baseres på vurderingene under 1), 3) og 4). Dette er det alternativet som tidligere har vært utredet, med samlokalisering av helsetjenesten og ambulansen. Det som gjør at denne ikke får 6 er at delvis SiOLegevakt vurderes som optimalt medisinsk faglig sett. 6) Egen legevakt OHS og ingen samlokalisering av ambulanse og helsetjenesten og legetjenesten. Vurdering: 2. Dette baseres på vurderingene under 1) og 4). Dette er et klart tilbakeskritt på alle måter medisinsk faglig sett. Egen legevakt vurderes som uheldig, lokalisering til OHS ikke medisinsk faglig godt nok isolert fra alt annet, den vil ikke fungere og manglende samlokalisering kommer i tillegg. Hilsen Arne Opdahl, kommuneoverlege

16 31101 Chwembew N102 awage... N103 OmperIMart N104 tentw N105 icwww fl 0001 N110 N1 n O LREORkTOWE Lidocarrce I N1110 tfflicontor 2 13,2 rn m2 N I 25 Gcw, 127 r NI24 Deent N 123 N122 Ow N I 26 wc N121 Dolo N I 201 m Beeencli, 1.1' omkwommi fl M I 23 gonw c-es e- 3F2/2 2 leelel N122 IGalter Werremeei M I I 0 Spat = NederMeler M120 rmernise,memn OCMCM9 Internt 0.,pc-ag, a:c ,33es10«. *Oppdal Bygg og Eiendom Kommune M 165 n new MC INV f Helsesenteret Forslag til legevaktkontorer høst 2013, reyeer av P 0.L av st av orrganv Rev nar forslag legekontor hest wg nr 1

17

18

19 aksbeh, 'Lbs1 KOMMUNE ' Dokar./0..., Legevakt i Oppdal Ark.kode P Årk.kode S I møte godtar legene tilbud fra Oppdalkommune om dobling av kompensasjon for legevakt fra lokaler ved Auna legesenter og Oppdal legesenter med kr kr pr mnd. pr legesenter, dvs kr pr år pr legesenter. Legene ønsker å formidle at en fremtidsrettet legevakt for Oppdalvil være deltagelse i Si0- legevakt på sen kveld / natt og egen legevakt i Oppdalpå ettermiddag og dagtid i helgene. Legene ønsker fremdeles samlokalisering mellom de to legesentrene og kommunale tjenester, og henstiller til kommunestyre om å gi mandat til rådmannen om å utrede dette. Denne avtalenhar gjensidig oppsigelse med oppsigelsesfrist 3- tre- måneder. olf KristianMathisen Oppdallegesenter Varatillisvaltlegene i Oppdal 4 'Y / KristinT.Killingbe g Aunalegesenter Tillitsvalgtlegene i Opp

20 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2013/981-3/153 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret 13/ Tertialrapport II 2013 Vedlegg 1 Tertialrapport II/2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Årets andre tertialrapport legges på vanlig måte frem som orienteringssak for formannskapet og kommunestyret. Rådmannens tilråding Formannskapet fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Tertialrapport II 2013 tas til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Innstilling Tertialrapport II 2013 tas til etterretning. Innstillingen blir som følger: Tertialrapport II 2013 tas til etterretning.

21 Oppdal kommune Innhold: Kommuneregnskapet 2 Finansforvaltningen 3 Kraftforvaltningen 3 Sykefravær 4 Enhetsvis rapportering 5 Oppfølging av politiske vedtak i kommunestyret 38 Tertialrapport II 2013 Oppfølging av politiske vedtak i formannskapet 56 Oppfølging av politiske vedtak i bygningsrådet 59 Oppfølging av politiske vedtak i driftsutvalget 80

22 Tertialrapport II 2013 Kommuneregnskapet Driftsregnskap Regnskap Budsjett Regnskap i fjor tom 2. tertial tom 2. tertial tom 2. tertial Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Hovedtall Ved utgangen av 2. tertial viste regnskapet et netto driftsresultat på 6,38 mill. Dette var 12,84 mill sterkere enn på samme tidspunkt i fjor. Så langt i året var det budsjettert med et driftsresultat på 0,41 mill. Regnskapet var dermed 5,97 mill bedre enn periodebudsjettet. Hovedårsaken til avviket ligger i omleggingen av forvaltningen av Drivakrafta. I forhold til samme tidsrom i fjor økte driftsinntektene med 39,9 mill (14,3 %), mens driftsutgiftene økte med 28,9 mill (10,6 %). Justert for Drivakraftforvaltningen økte driftsinntektene med 19,3 mill (6,9 %), og driftsutgiftene med 17,9 mill (6,5 %) Så langt i året hadde kommunen en netto finansutgift på 10,2 mill mot 7,9 mill i periodebudsjettet og 12,1 mill for ett år siden. At finansresultatet var svakere enn budsjettert skyldes manglende aksjeutbytte fra Oppdal Everk AS. Det var påløpt 41,0 mill i investeringsutgifter ved utgangen av 2. tertial, mot 9,0 mill på samme tidspunkt i fjor. Den langsiktige lånegjelden utgjorde 324,2 mill, mot 329,3 mill ved siste årsskifte og 347,4 mill for 1 år siden. Den samlede beholdningen av likvide midler utgjorde 93,1 mill mot 114,6 mill ved årsskiftet og 125,6 mill for 1 år siden. Særskilte risikoforhold ved budsjettstyringen Regnskapsprognosene viser at det er behov for en ytterligere tilleggsbevilgning på 1,3 mill for tilskudd til private barnehager. Medfinansieringen av spesialisthelsetjenester har vært høyere enn forventet de siste månedene. Det anslås at utgiftene kan bli 0,5 mill høyere enn budsjettert, men usikkerheten er stor. Bygg og eiendom og PoF har budsjettoverskridelser som det kan bli vanskelig å ta inn i igjen i løpet av årets siste tertial, men begge enheter har disposisjonsfond å tære på. Med forbehold om det ovennevnte anses budsjettstyringen å være under tilfredsstillende kontroll. 2

23 Tertialrapport II 2013 Finansforvaltningen I følge kommunens finansreglement skal vi holde en lav risikoprofil. Hensynet til et stabilt og forutsigbart finansresultat på et akseptabelt nivå skal veie tyngre enn mulighetene til å oppnå gevinst gjennom risikoeksponering. Låneforvaltningen Samlet lånegjeld ved utgangen av tertialet summerte seg til 324,2 mill. For låneforvaltningen setter finansreglementet tre begrensninger i rådmannens handlefrihet: Maksimalt 60 % av gjelden skal være knyttet til den korte pengemarkedsrenten. Det enkelte lån med fast rente skal maksimalt utgjøre 15 % av gjelden. Den veide gjenstående rentebindingstiden skal ikke være under 1,5 år. Ved utgangen av tertialet var 33 % knyttet til den korte pengemarkedsrenten, og 67 % til fastrentebetingelser. Dette inkluderer fire rentebytteavtaler på til sammen 113,3 mill. Det største enkeltlånet med fastrente utgjorde 11,8 % av låneporteføljen. Den veide gjenstående rentebindingstiden var 2,6 år. I 2. tertial ble det tatt opp ett nytt lån - 5 mill i videreutlånsmidler fra Husbanken. Det ble valgt å binde renten i 5 år til 2,39 %. Vi oppnådde en gjennomsnittsrente i tertialet på rundt 3,5 %, omlag det samme som i 1. tertial. Ved utgangen av tertialet lå den på 3,48 %. I budsjettet er det lagt til grunn 3,65 %. Likviditetsforvaltningen Beholdningen av likvide midler ved utgangen av tertialet var på 93,1 mill. Kommunen hadde ingen plasseringer i aksje- obligasjons- eller sertifikatmarkedet. Det ble heller ikke benyttet finansielle instrument knyttet til disse markedene. Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 2. tertial var omlag 100,6 mill, og så langt i året 103,0 mill. Av dette utgjorde fondsmidler hvor rentene godskrives på fondene selv rundt 39 mill. Midlene i hovedbanken forrentes etter 3 mnd NIBOR med et påslag på 1,3 %. 3 mnd NIBOR lå ved utgangen av tertialet på 1,72 %, i 1. tertial gjennomsnittlig på 1,73 %, og så langt i året 1,79 %. Dette tilsier en gjennomsnittlig innskuddsrente på 3,09 %. I budsjettet er det lagt til grunn 3,3 %. Kraftforvaltningen Oppdal kommune disponerer et konsesjonskraftvolum på 49,2 GWh. Drivarettigheten gir i et normalår rundt 12 GWh i tilleggskraft, slik at samlet kraftvolum i et normalt nedbørsår utgjør rundt 61 GWh. I 2013 selges ca 10 GWh til en fastpris på 29 øre/kwh, mens resten følger spotprisen på elektrisk kraft. For 18,3 GWh følger uttakskostnaden den sentralt fastsatte konsesjonskraftprisen, som for 2013 er 10,86 øre/kwh. Uttakskostnaden for Drivarettigheten utgjør 7,5 % av de løpende kontantutbetalingene fra kraftverket med tillegg av særskatter. Dette innebærer at investeringskostnader kommer som en utgift inkludert i uttakskostnaden samme år som investeringen gjennomføres. Kraftprisene Til og med august har den gjennomsnittlige spotprisen i vårt prisområde vært 29,76 øre/kwh. Normalt vil vinterprisene være høyere enn sommerprisene. Samme mønster har vi for uttaket, slik at man kan forvente litt høyere gjennomsnittspris enn den uveide spotprisen. Så langt i 2013 har prisleiet imidlertid vært relativt stabilt gjennom sesongene. Driva kraftverk utnytter magasinkapasiteten til å produsere mye ved høye spotpriser og lite ved lave. Ved utgangen av 2. tertial har det for Drivarettigheten blitt oppnådd en gjennomsnittsris på 31,50 øre/kwh. Fremtidskontraktene for 4. kvartal omsettes til rundt 31 øre/kwh. På basis av dette kan det anslås at vi i 2013 kan forvente å oppnå en gjennomsnittlig salgspris (vektet mot volum) på 30,8 øre/kwh for kraftforvaltningen som helhet. Uttakskostnad for Drivarettigheten Vi betaler månedlige a-kontobeløp basert på kraftverkets budsjetterte likviditetsbehov. Til og med august har vi blitt fakturert med 2,9 mill, tilsvarende 13,2 øre/kwh i forhold til uttaket. Vi har et magert grunnlag for å anslå uttakskostnaden for året som helhet. Damanlegget ved Tovatna er under renovering, og 7,5 % av årets investeringsutlegg vil bli belastet kommunens uttakspris. I mangel på noe bedre anslag kan man legge til grunn kostnaden så langt i året på 13,2 øre/kwh. Uttaksvolum - Drivarettigheten Vinteren 2012/2013 var nedbørsfattig, og dermed ble magasintilsiget i vår uvanlig lavt. Derfor har produksjonsvolumet til Driva kraftverk så langt i året vært lavere enn normalt. Ved utgangen av august har kommunen fått levert 22,0 GWh. Volumet for resten av året avhenger av nedbørsmengden. Det anslås at man med en normal nedbørsmengde vil oppnå et samlet volum på rundt 38 GWh. Av dette er 31 GWh konsesjonskraft som ikke blir skattelagt. Anslag for samlet forvaltningssresultat På basis av forventet pris, volum, uttaks- og skattekostnader, anslås det at kommunen vil oppnå et nettoresultat på omlag 10,0 mill for året som helhet. Av dette kommer 6,6 mill fra Drivarettigheten. Oppryddingspengene fra tidligere år er ikke med i disse anslagene. 3

24 Tertialrapport II 2013 Sykefravær 12,00 10,00 8,00 6,00 8,3 7,6 7,3 7 6,8 6,1 5, ,00 2,00 0,00 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Fraværsregistreringen for august var ikke ferdig ved rapportavleggelse. Til og med juli har kommunen hatt et fravær på 7,0 %, mot 6,2 % på samme tidspunkt i 2012 og 8,7 % i Målsetningen for 2013 er å komme under 6 prosent. Det er tvilsomt om vi klarer å komme ned på dette nivået for året som helhet. Selv om fraværet så langt i året både ligger over tallene og målsetningen, har vi kommet ned på et nivå som ligger godt under kommuneforvaltningen som helhet. I 2012 hadde kommunene et fravær på 8,5 %, og i 1. kvartal ,5 %. 4

25 Medarbeidere Brukere Tertialrapport II 2013 Stab og støtte Organisasjonssjef Ingrid Lien Nøkkeltall for støttetjenesten Prognose 2013 Budsjettramme (1.000 kr) Fast ansatte Faste årsverk 27,07 26,63 26,11 25,47 Andre nøkkeltall om enheten: Antall lønns- og trekkoppgaver Antall behandlede politiske saker Databrukere administrasjonsnett Databrukere lærer/elevnett Besøk pr mnd på hjemmeside Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Måleindikatorer Brukertilfredshet PAS, IKT, lønn, personal og økonomi: Resultat Tom 2. tertial 2013 Informasjon 4,7 4,8 Tilgjengelighet og respons 4,8 4,9 Resultat for brukerne -Hjelp og støtte 5,0 5,0 Servicetorget: Informasjon og service (bruker) 4,8 5,0 Informasjon og service (inntrykk) 4,6 4,6 De internettbaserte tjenestene (bruker) 4,6 4,6 De internettbaserte tjenestene (inntrykk) 4,4 4,6 Utviklingsenheten: Utvikling av kommunesenteret 4,0 4,5 Utvikling av tettsteder/boområder 4,0 4,0 Næringsutvikling 4,0 4,5 Ivaretaking av friluftsområder 4,8 4,8 Leke- og aktivitetsområder 4,6 4,6 Behovsdekning Oppetid data 99,50 % 99,90 % 99,90 % 99,90 % Avvik i forhold til leveranse i Infoland 0 5 < 3 Antall arbeidsgiverkontroller Faglig kvalitet Antall avvik ift. Anskaffelsesforskriften < 3 Antall avvik ift. internkontroll 2 0 < 3 Revisjonsberetning Ren Ren Ren Innbetalt restskatt 94,20 % 97,90 % 94 % Medarbeidertilfredshet Organisering av arbeidet 4,5 4,6 Innhold i arbeidet 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4 4,6 Samarbeid med kollegaer 5,1 5,1 Mobbing, diskriminering 5 5,5 Nærmeste leder 4,5 4,5 Overordnet ledelse 4 4,5 Faglig og personlig utvikling 4 5,0 Mål

26 Økonomi Tertialrapport II 2013 Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Målt kvalitet Målt kvalitet Fokusområde Brukere Medarbeidere Økonomi Måleindikatorer Resultat Tom 2. tertial 2013 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 5,0 Helhetsvurdering 4,6 4,8 Fravær Samlet fravær 3,7 % 2,2 % 3,3 % 2,8 % Langtidsfravær 1,9 % 1,7 % 2,7 % 2,4 % Korttidsfravær 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,4 % Deltidsstillinger Antall ansatt med mindre enn 50% Bevilgningene overholdes Avvik i forhold til budsjettramme 2,5 % 1,3 % 0,5 % 0,0 % Kostnadseffektiv drift Netto driftsutgift til adm. og styring i % av totale utgifter 8,9 % 8,0 % 8,8 % Kommentarer til resultatene Brukerundersøkelse for interne tjenester gjennomføres seinhøsten Administrering av brukerundersøkelsene for tjenesteområdene skjer i samme tidsrom. Tiltak som er gjennomført er: Implementering av nytt kvalitetsstyringssystem som åpnes for ansatte i hele organisasjonen ved årsskifte Tilrettelegging av Stortingsvalget. Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres seinhøsten Sykefraværet er lavt, men ligger over måltallet i stab og støtte. Oppfølging av sykefravær og arbeid med nærvær er gjennomført i samsvar med plan, deriblant møte i det tverretatlige IA- rådet. Det er gjennomført opplæring av ansatte i hjemmetjenestene og sykehjemmet i informasjonssikkerhet, samt opplæring av ledere i barnehage, skole, kommunalteknikk og helse og familie. Opplæringen skal gjennomføres i hele organisasjonen innen årsskifte. Netto driftsutgift til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter har gått ned, fra ,9 % til 8,0% i Måltallet for 2012 er 8,8 %. Mål 2013 Støttetjenestens tertialregnskap Regnskap pr. Budsjett pr. Bud.avvik pr. Årsbudsjett Note Sekretariat Lønns- og personalkontor Økonomikontor Servicetorget Rådmannen Utvikling Andre næringsformål Innlandsprogrammet Regionale utviklingsmidler Fellesutgifter Tillitsvalgtordningen Hovedvernombud EDB-drift Overformynderi Sum ansvarsområde