Sakskart til møte i. Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akershus fylkeskommune, møterom 275 Møtedato Tid 10:00 12:00 1

2 Sak nr 24-34/13 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 24/13 Rådmannsutvalgets møte 15. mai godkjenning av protokoll 25/13 Tiltak for å motvirke todelingen i norsk økonomi og næringsliv - videreutvikling av Østlandet som en konkurransedyktig og bærekraftig region 26/13 Uttalelse til Jernbaneverkets handlingsprogram /13 Oppfølging av NTP kontakt med nytt Storting og ny regjering 28/13 Samarbeid om fagskolen - innstilling fra fagpolitisk utvalg 29/13 Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping - anmodning om flere varamedlemmer 30/13 Regjeringens arbeidsprogram for EU-/EØS-saker medvirkning i programarbeidet 31/13 Opplegg for Østlandssamarbeidets arbeid med handlingsprogram /13 Opplegg for kontaktutvalgets møte oktober /13 Rådmannsutvalget - møteplan for /13 Kultursamarbeid med Schleswig-Holstein - rapport om kunsthåndverksprosjektet Connecting

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 24/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Rådmannsutvalgets møte 15. mai godkjenning av protokoll Innstilling Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 15. mai 2013 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 15. mai 2013 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Oslo, 20. september 2013 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 3

4

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Tiltak for å motvirke todelingen i norsk økonomi og næringsliv - videreutvikling av Østlandet som en konkurransedyktig og bærekraftig region Innstilling Saken legges fram for diskusjon i kontaktutvalgets møte oktober Viktige punkter i saken Kontaktutvalget har ønsket at fylkeskommunene i fellesskap iverksetter noen tiltak for å motvirke effektene av todelingen i norsk økonomi og næringsliv. Ulike angrepsvinkler på denne kompliserte oppgaven har vært diskutert. Basert på de innspill som er kommet, har sekretariatet prøvd å lage en skisse til en prosjektpakke, for diskusjon i kontaktutvalgets møte oktober Prosjektpakke - forslag til tiltaksområder og ansvarlig for gjennomføring: Tiltaksområde Ansvar for gjennomføring Skog- og trenæringen Hedmark, med andre interesserte fylkeskommuner Forskningsrelatert nettverksbygging Akershus, med andre interesserte fylkeskommuner Fylkeskommunale virkemidler Vestfold, med andre interesserte fylkeskommuner Kompetanse/fag- og etterutdanning Fagpolitisk utvalg for opplæring og kompetanse Utnytte mulighetene ved IC-utbyggingen Fagpolitisk utvalg for samferdsel I skisse til prosjektpakke er det lagt opp til at både etablerte organer innen Østlandssamarbeidet og enkelte fylkeskommuner inviteres til å ta ansvar for utvikling av delprosjekter, sammen med andre interesserte fylkeskommuner. Fylkeskommunene er på disse områdene vesentlig tettere på utviklingen enn det sekretariatet i Østlandssamarbeidet har muligheter til å være, og arbeid i regi av andre instanser, eksempelvis det nyopprettede Innlandsutvalget. Ut fra samtaler med 5

6 administrasjonen er dette oppgaver det arbeides med i de fylkeskommunene som er foreslått som hovedansvarlige. Delelementene i pakken kan være av ulike omfang og varighet. Generelt vurderes det som viktig å kunne komme i gang med noen konkrete tiltak i inneværende valgperiode etter nødvendig forankring i Østlandssamarbeidets organer, fylkeskommuner og aktuelle samarbeidspartnere. Hele prosessen bør formelt ledes av kontaktutvalget, men med en mindre styringsgruppe som operativt ansvarlig. Saksredegjørelse Bakgrunn Kontaktutvalget har i de siste møtene diskutert utfordringer tilknyttet todelingen av norsk økonomi og næringsliv. Selv om situasjonen er noe ulik i de åtte fylkene, mener kontaktutvalget at det bør vær mulig å gjøre noe i fellesskap. I kontaktutvalgets diskusjon 7. juni 2013 ble det bl.a. uttrykt støtte til et forslag om samordning omkring et felles budskap til sentrale myndigheter om at næringsutviklingen i store deler av Østlandet etter hvert er blitt svakere enn i andre landsdeler, og at det kan være behov for å se på virkemiddelapparatet. I møtet ble det også sagt at et eget program omkring skog- og treindustrien kan være interessant for alle fylkeskommunene. Lærlingeordningen og fagskolen ble nevnt som arenaer hvor det er direkte kontakt med bedriftene om kompetansebehov. Kontaktutvalget har i sine foreløpige diskusjoner vurdert noen mulige angrepsvinkler for arbeidet med å motvirke den svake utviklingen i ikke-oljerelatert næringsliv som er konkurranseutsatt fra utlandet: - Samordnet bestilling/oppdrag fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge - Anmodning til egne nærings-/utviklingssjefer om mer samordning av innsats, spesielt i forhold til utviklingen i industrien - Fortsette arbeidet for utbygging av InterCity-triangelet, som det viktigste virkemiddel for utviklingen på Østlandet både for person- og godstransport - Fylkeskommunene bør se på muligheten for i større grad å tilrettelegge sitt opplæringstilbud ut fra arbeids- og næringslivets behov. Kontaktutvalget har bedt om at todelingen i næringslivet tas opp som tema i utvalgets møte i oktober. Eksempler på gode tiltak er ønsket. Todelingen i norsk økonomi og næringsliv Norsk økonomi og næringsliv blir stadig sterkere preget av en todeling mellom oljerelatert virksomhet og annet næringsliv. Dette skillet er blitt mer markert de siste årene.

7 Noen økonomer mener at det å snakke om en todeling av økonomien er en for grov inndeling, og mener at vi heller burde snakke om en tre- eller firedeling. I den tredelte økonomien behandles offentlig sektor som en egen del. I den firedelte blir i tillegg ikke-oljerelatert næringsliv delt mellom det som er konkurranseutsatt fra utlandet og det som er rettet mot innenlands etterspørsel i Norge. Det største skillet i utviklingen går mellom oljerelatert virksomhet og ikke-oljerelatert næringsliv som er konkurranseutsatt fra utlandet. En del av sistnevnte næringsliv finnes på Østlandet, og spesielt i innlandsfylkene (Hedmark og Oppland) utgjør dette en vesentlig del av næringslivet. Virkningene av den todelte økonomien er imidlertid betydelige også for Østfold, Vestfold og Telemark. Deler av Buskerud (Kongsbergregionen), Akershus og Oslo har en god del næringsvirksomhet som er oljerelatert. Oslo og Akershus har i tillegg betydelig næringsvirksomhet basert på innenlands konsum og etterspørsel, som for tiden er høy. Som angitt i sak 25/13 til kontaktutvalget, viser tall fra Telemarksforskning at de fem fylkene i Norge som har hatt svakest gjennomsnittlig arbeidsplassvekst de siste årene, er Oppland, Østfold, Vestfold, Hedmark og Telemark. Dette underbygger bildet av at næringsutviklingen i store deler av Østlandet etter hvert er blitt mer negativ enn i andre landsdeler. Skisse til en prosjektpakke Et hovedfundament for Østlandssamarbeidet er målsettingen om en balansert og bærekraftig utvikling på Østlandet noe alle fylkeskommunene har sagt seg tjent med. Dette har også vært et hovedargument i påvirkningsarbeidet for full InterCity-utbygging. Forslag til tiltaksområder og ansvarlig for gjennomføring: Tiltaksområde Ansvar for gjennomføring Skog- og trenæringen Hedmark, med andre interesserte fylkeskommuner Forskningsrelatert nettverksbygging Akershus, med andre interesserte fylkeskommuner Fylkeskommunale virkemidler Vestfold, med andre interesserte fylkeskommuner Kompetanse/fag- og etterutdanning Fagpolitisk utvalg for opplæring og kompetanse Utnytte mulighetene ved IC-utbyggingen Fagpolitisk utvalg for samferdsel Skog- og trenæringen Skog- og trenæringen var lenge en viktig næring i norsk økonomi. Så sent som i 1999 hadde næringen samlet sett en større verdiskaping enn hele sjømatnæringen til sammen. Den totale verdiskapingen i skog- og trenæringen i 2011 var ca. 20 milliarder og den hadde sysselsatte. Til tross for at skog på verdensbasis er en viktig fornybar ressurs, som stadig får flere nye kommersielle anvendelsesområder, har ikke den norske skog- og trenæringen klart å holde på eller styrke sin posisjon i norsk økonomi. Fallende verdiskaping og sysselsetting skyldes at næringens verdiskaping har stått nesten stille de siste 20 årene, selv i løpende kroner, mens andre næringer har hatt betydelig vekst. Denne utviklingen har kommet på tross av at hogstmoden skog i samme periode har steget kraftig grunnet storstilt planting av skog i etterkrigstiden. For skog- og trenæringen var den totale samfunnsmessige avkastningen fra driften betydelig lavere i 2011 enn den var i Dette skyldes i stor grad en negativ utvikling innen produksjon av papir og papirvarer fra 6,7 milliarder i verdiskaping i 2005 til 2,6 milliarder i I samme perioden har verdiskapingen innen skogbruk, trelast, trevarer, biokjemi og bioenergi økt med 2,1 milliard. Biokjemi og bioenergi er den eneste delen av næringen med sysselsettingsvekst de siste årene på landsbasis. Verdiskapingen i skog- og trenæringen påvirkes av faktorer som investeringer, pris og volum, samt at skogsdrift er en binæring for flere skogeiere. Skog- og trenæringen er viktig i de fleste fylkene på Østlandet. Ca. 80 % av Norges avvirkning av industrivirke for salg kommer fra Østlandet. Hedmark alene står for nesten 30 % av landets avvirkning. Også Oppland og Buskerud er store skogfylker, og både Akershus, Telemark og Østfold har større avvirkning enn noen av fylkene utenfor Østlandet. Skogog trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. 7

8

9 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland har utarbeidet en strategi for skog- og tresektoren i Innlandet. Strategien er utarbeidet i samarbeid med skog- og trenæringen, og ble vedtatt i de to fylkestingene i desember Samlet sysselsetter skogbruket med ringvirkninger årsverk i de to Innlandsfylkene. De to fylkeskommunene har bl.a. engasjert en prosjektleder i tre år for å følge opp strategien. Utviklingen i norsk skog- og treindustri bekymrer strategieierne. En livskraftig norsk skog- og treindustri er avgjørende for avsetning, verdiskaping og aktivitet gjennom hele verdikjeden. Det må iverksettes tiltak både på kort og lang sikt. På kort sikt mener strategieierne at må det ses på tiltak som kan styrke konkurransekraften til eksisterende industri, spesielt treforedlingsindustrien. Det er også nødvendig med tiltak som kan redusere næringens transportkostnader. Vi har i dag høyere transportkostnader enn i andre europeiske land, ca 20 % høyere enn i Sverige. Konkret må det legges til rette for mer transport på jernbane, veinettet må styrkes og det må åpnes for større vogntog på veiene. Dette vil også ha samfunnsmessige gevinster gjennom mindre utslipp av klimagasser og færre vogntog på veiene. I et lengre perspektiv må det legges til rette for utvikling av høyteknologisk treforedling og trebruk gjennom en systematisk offensiv satsing på forsknings- og utviklingstiltak. I tillegg er det viktig å utløse synergier gjennom tverrfaglig samarbeid innen forsknings- og kompetansemiljøer og etablering av næringsklynger. Internasjonale samarbeidsmuligheter Dette er en stor og viktig næring i Østersjøregionen, og det kan være gode muligheter for kontakt og læring og til å få input i eventuelt felles arbeid innen Østlandet. Finland er store på bioenergi fra skog og her har vi kontakter som kan benyttes for å få innspill. Sverige er også viktige samt de baltiske landene og Russland. Kobling til kompetansemiljøer i andre land kan gi ny input. Kontakt og samarbeid med relevante næringsklynger i Sverige og Finland kan være nyttig. Utnytte EU/EØS program for konkrete aktiviteter f.eks. Horisont 2020 programmet. Forskningsrelatert nettverksutvikling Oslo og Akershus er landets mest forskningstunge region både i privat og offentlig sektor. Til tross for sterke forskningsmiljøer og et generelt høyt utdanningsnivå, hevder ikke hoved-stadsregionen seg spesielt når det gjelder innovasjon og FoU i næringslivet. Det siste tiåret har Osloregionen årlig stått for mellom 42 og 48 % av landets samlende FoU innsats. Osloregionen er særlig sterkt representert når det gjelder FoU i instituttsektoren, noe mindre når det gjelder FoU i næringslivet og i universitets- og høyskolesektoren. Det har vært en klar vekst i næringslivets FoU-utgifter i Osloregionen det siste tiåret, men både absolutt og relativt sett har veksten vært svakere i Osloregionen enn på landsbasis. Til tross for et konkurransedyktig næringsliv, sterke forskningsmiljøer og et generelt høyt utdanningsnivå, hevder ikke Osloregionen seg like godt som sammenlignbare nordiske regioner når det gjelder innovasjon. Det bør være et potensiale for økt kompetanse fra forsknings- og 9

10 utviklingsmiljøene i hovedstadsregionen, og dette potensiale burde kunne stimuleres gjennom økt nettverkssamarbeid med bedrifter også utenom hovedstadsregionen. Internasjonale samarbeidsmuligheter Tilknyttet arbeid med dette tema kan det være aktuelt å legge inn en kobling til land/regioner som er gode på nettverks- og kompetansebygging. For øvrig er dette temaområdet en prioritet i de nye Interreg B-programmene både i Nordsjøen og Østersjøen. Det kan vurderes å koble seg på relevante prosjekt for å få økonomiske midler til arbeidet her hjemme. Det bør også inngå i arbeidet å se nærmere på Horisont 2020 programmet og hvordan vi kan bli bedre på å utnytte dette. UD og KD jobber nå for å lage et opplegg for økt involvering av kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunale virkemidler for regional utvikling Regional utvikling, herunder bosetting, befolkningsvekst og næringsutvikling, drives i stor grad av forutsetninger utviklet over lang tid. Tross økende mobilitet bosetter mennesker seg i stor grad i nærheten av familie, venner og kjente. Bedrifter er også relativt stabile og utvikler seg som hovedregel med utgangspunkt i regioner de først ble etablert i. Fylkeskommunene har en rekke oppgaver innenfor blant annet videregående opplæring, samferdsels- og næringsutvikling, landbruk, kultur, folkehelse og tannhelse. Fylkeskommunene har også en viktig rolle som regional utviklingsaktør, en rolle som det siste tiåret har blitt tydeliggjort og framhevet i flere sammenhenger. Vestfold fylkeskommune har fått gjennomført analyser av egne økonomiske forutsetninger for å ivareta rollen som aktiv regional utviklingsaktør og tilsvarende muligheter for sentrale samarbeidspartnere. Etterfølgende tre delanalyser er gjennomført, i tillegg til en oppsummeringsrapport: Delutredning A: Vestfold fylkeskommunes forutsetninger som regional utviklingsaktør, med utgangspunkt i øremerkede regionale utviklingsmidler Delutredning B: Statlige overføringers betydning for næringsutvikling og innovasjon i Vestfold Delutredning C: Kartlegging av statlige overføringer til kommunene Statlige stimuli til regional utvikling Kommunal- og regionaldepartementet bevilger øremerkede midler til fylkeskommunene for at de skal kunne ha en pådriverrolle i det regionale utviklingsarbeidet. Også andre typer statlige overføringer er av stor betydning for regional utvikling, eksempelvis samferdsel, andre rammeoverføringer til fylkeskommunene, næringsrettede overføringer gjennom virkemiddelapparatet, overføringer til kommunesektoren mv. Statlige stimuli til næringsutvikling kan bidra til positiv regional utvikling, selv om målet ikke er regional utvikling per se, men heller styrking av enkeltbedrifter eller enkeltmiljøers

11 konkurranseevne. Felles for regionale utviklingsmidler og næringsrettede statlig stimuli, er at det ikke er den offentlige innsatsen i seg selv som skaper store endringer, men det forhold at midlene kan understøtte selvforsterkende mekanismer. Statlig stimuli til kommunesektoren har til hensikt å gjøre kommunene til robuste aktører i lokalsamfunnene. Som del av fylkeskommunens regionale utviklingsrolle inngår det å spille sammen med kommunene for å gjøre disse til attraktive lokalsamfunn. Statlige overføringer øremerket regional utvikling I 2012 og 2013 bevilget Kommunal- og regionaldepartementet totalt i overkant av 1,5 mrd. til fylkeskommunene som tilskudd til regional utvikling (kap. 551, post 60). Fordelingen på fylkeskommunene på Østlandet og landet totalt i 2013 og 2012 framgår av etterfølgende oversikt (tall i mill. kr): Fylke Objektivt Omstilling Kom. næringsfond Interreg Utsatte kommuner Østfold 9,00 9,00 3,00 0,00 2,70 2,70 9,35 9,35 0,50 Akershus 9,00 9,00 0,00 0,00 0,00 0,00 8,44 8,44 Oslo 9,00 9,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,50 2,50 Hedmark 56,68 56,89 2,00 2,00 14,50 14,50 5,94 5,94 1,10 Oppland 56,77 56,99 6,00 5,00 11,48 11,48 0,00 0,00 Buskerud 23,84 23,77 4,00 2,00 4,09 4,10 2,50 2,50 0,50 Vestfold 9,00 9,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,50 2,50 Telemark 49,43 49,57 0,00 0,00 7,39 7,39 2,50 2,50 1,10 Østlandet 222,72 223,22 15,00 9,00 40,16 40,17 33,73 33,73 3,20 Landet 1089, ,17 62,00 65,50 225,00 225,00 71,28 71,28 15,00 De objektivt fordelte midlene fordeles etter tre kriterier: 1. Vekting av folketall innenfor det distriktspolitiske verkeområdet: Sone II *0,10, sone III *0,3, sone IV *0,45, tiltakssona *0,6. 2. Alle fylkene får en bunnplanketildeling på 3 mill. kr. 3. Fylker som etter kriterium 1 og 2 får ei tildeling på mindre enn 9 mill. kr, får 9 mill. kr (garantisum). Midler til omstilling, kommunale næringsfond, Interreg og utsatte kommuner fordeles skjønnsmessig. Delutredning A konkluderer med at Vestfold fylkeskommunes forutsetninger som regional utviklingsaktør i betydelig grad er begrenset, med utgangspunkt i øremerkede regionale utviklingsmidler. Vestfold, Akershus og Oslo får bare tilført garantisummen av de objektivt tildelte midlene. Det samme gjelder for Østfold, men der blir det i tillegg gitt noen midler til kommunale næringsfond, og i 2013 også omstillingsmidler. Delutredningen mener at fordelingskriteriene for kap. 551 post 60 favoriserer fylker med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Delutredning B, om statlige overføringers betydning for næringsutvikling og innovasjon i Vestfold, konkluderer med at bedrifter lokalisert i Vestfold i liten grad blir prioritert innenfor sentrale statlige næringsrettede virkemidler, og angir to hovedårsaker til dette: - En stor andel av de næringsrettede statlige overføringer er distriktsrettede - Mange av virksomhetene i Vestfold når ikke opp i den nasjonale konkurransen om å få støtte fra landsdekkende innovasjonsrettede virkemidler Delutredning C viser at ulike typer statlige overføringer per innbygger til kommunene i Vestfold ligger klart under landsgjennomsnittet. Avviket skyldes primært sammensetningen av kommunene i Vestfold. Vestfold-kommunene 11

12 defineres verken som distriktskommuner eller storbyer, og med et par unntak, er de heller ikke småkommuner. Dermed mottar ingen av kommunene i Vestfold distriktskommunetilskudd eller storbytilskudd, og bare et par av dem småkommunetilskudd. Ulikhetene forsterkes av at skjønnstilskuddet i praksis har en klar distriktsprofil, og av at urbanitetskriteriet i inntektssystemet ikke fanger opp utgifter knyttet til rus og psykiatri i mellomstore bykommuner. Ettersom sammensetningen av kommunene er hovedforklaringen, er de lave statlige overføringene ikke et spesifikt «Vestfold-problem». Problemet deles med andre kommuner med samme størrelse og type beliggenhet, og reflekterer primært nasjonale politiske prioriteringer.

13 Internasjonale samarbeidsmuligheter Her kan det være aktuelt å se nærmere på EUs regionalpolitikk og prinsippet om at alle regioner skal få tilført midler. Målområde 1 går til utjevning og stimulering av vekst i de «fattigste» regionene og regioner med lavt folketall og med geografisk handicap (utkanter). Mål 2 gjør at også sentrale områder/motorer i nærings- og regional utvikling får tilført utviklingsmidler til vekst og sysselsetting. Det kan også være nyttig å se på bypolitikken og hvordan det jobbes med urbane program i EU. Både regionalfondene og sosialfondene kan gi nyttig input inkl. hvordan det jobbes med programmer og prosesser. Skal en komme med forslag til endringer i det norske systemet, kan gode eksempler (konkrete) fra andre deler av Europa være til hjelp. Kompetanse tilpasset næringslivets behov Norge har store utfordringer med å skaffe nok og riktig utdannet arbeidskraft til næringslivet og annet arbeidsliv. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft angis av mange bedrifter som en hovedårsak til ikke å investere ytterligere for å utvikle bedriftene. Utviklingen i næringsstruktur, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økt konkurranse og effektivisering har gjort at behovet for ufaglært arbeidskraft har gått ned. Framskrivninger viser at etterspørselen etter arbeidstakere med fag- og svennebrev fra videregående opplæring og personer med høyere utdanning vil fortsette å øke. I årene framover vil det trolig bli mangel på sivilingeniører, ingeniører og andre realister, sykepleiere, lærere, barnehagelærere og personer med fagutdanning innen blant annet bygg og anlegg og helse og omsorg. Med ansvar for videregående opplæring (vgo), inklusive fagopplæringen samt fagskolene (tertiærutdanning), har fylkeskommunene en viktig rolle i generell opplæring og kvalifisering av nåværende og framtidig arbeidsstyrke. Fylkeskommunene har ved Meld. St. 20 ( ) «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen» fått utvidet handlingsrom til å etablere fleksible og tilpassede opplæringsløp. Dette omfatter også større handlingsrom for å tilpasse til lokale forutsetninger og behov. Om framtidas kompetanse Stortingsmelding 20 ( ) sier dette om framtidas kompetanse: " Hvilke kompetanser som vil bli etterspurt år fram i tid er det lite sikker kunnskap om. Utdanningssystemet utdanner for framtidens arbeidsmarked, og til jobber som ennå ikke finnes. Regjeringen har imidlertid tro på at sosial kompetanse, evne til innovasjon og kreativitet, kunnskap om forskjellige kulturer og språk vil få større betydning i et framtidig samfunn. Den digitale utviklingen krever i tillegg at barn og unge har evne til å håndtere store informasjonsstrømmer. Kunnskap om demokratiske verdier og menneskerettigheter er samtidig viktige forutsetninger for å bevare og forsterke den norske samfunnsmodellen." Arbeidsgiverorganisasjoner som NHO gir signaler om hvordan utdanningspolitikken bør utvikles og peker da særlig på at bedre kvalitet trengs innen fagopplæring, ingeniørfag og lærerutdanning. Landsstyret i KS har (mai 2013) uttalt seg om grunnopplæringen og bl.a. pekt på følgende: «Det vil bli en stor utfordring å skaffe nok fagarbeidere i Norge i årene framover. Noe av dette kan dekkes hvis flere innvandrere får mulighet til å fullføre/bygge på sin utdanning fra hjemlandet, slik at utdanningen kan godkjennes i Norge.» 13

14

15 Noen mulige områder som fylkeskommunene kan vurdere å samarbeide om Opplæring er et område der samfunnets målsettinger og ungdommens egne ønsker skal ivaretas. Men både unge og voksne må forholde seg til mulige arbeidsplasser og næringer og et samfunn som er i endring. Her skisseres tre områder som fagpolitisk utvalg kan gå nærmere inn i, innenfor en samlet prosjektpakke : Fagskolen, fag- og yrkesopplæring og voksenopplæring. Disse kan da gå inn som deler i et bredere handlingsprogram for utvalget. Fagskolen: Fagskolen er tertiærutdanning, som baserer seg på fagbrev, dvs. gjennomført vgo. NOKUT har ansvar for kvalitet så vel for fagskoler som høgskoler og universitet. Alle studietilbud ved fagskolene må være godkjent av NOKUT og de må tilpasses Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Rektorene ved de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet har tatt initiativ til at styrene søker sine respektive fylkeskommuner om økonomisk støtte til en yrkeshøgskole, basert på praktiske erfaringer mer enn på de tradisjonelle akademiske kravene de ordinære høgskolene har. Målsetting er «sømløse» overganger, at utdanningsnivå kan bygge på hverandre. Lignende tiltak er i gang på Vestlandet, ut fra behov for flere ingeniører. Fagskolene har styrerepresentanter bl.a. fra partene i arbeidslivet og holder kontakt med lokalt / regionalt næringsliv ut fra at deres studenter skal rett ut i jobber i næringsliv (eller for helsefagene: jobber i kommunene). Et nasjonalt utvalg (med professor Jan Grund som leder) ble satt ned i august 2013 for å vurdere spørsmål i tilknytning til fagskolen. Mandatet gjenspeiler mange av de problemstillingene som fagpolitisk utvalgs ad hoc-gruppe har arbeidd med Fag- og yrkesopplæring: Partene i arbeidslivet, Unio, KS og kunnskapsminister samt administrasjons- og fornyingsminister underskrev våren 2012 en samfunnskontrakt for flere læreplasser (20 % økning fra 2011 til 2015, flere voksne med fag/-svennebrev, flere lærlinger skal bestå fagprøve). Yrkesopplæringsnemndene er sentrale når det gjelder å gi råd om dimensjonering av skoletilbud i fylkeskommunene. Fagpolitisk utvalg har tidligere nevnt at det kunne være aktuelt å invitere Y- nemndenes ledelse til møte, for erfaringsutveksling. Fag- og yrkesopplæringen diskuteres, jamfør frafall, Ny Giv, vekslingsmodell med veksling mellom skole og bedrift, kompetansekrav (krav til fagbrev i byggenæringen?), i hvor stor grad passer fagopplæringsmodellen i forhold til bransjene? Voksenopplæring: OECD er i gang med kartlegging internasjonalt av voksnes kunnskaper (PIAAC). Resultater fra Norge kommer høsten Dette kan det være aktuelt for fagpolitisk utvalg å sette seg inn i og eventuelt innhente mer informasjon i tilknytning til denne kartleggingen fra Vox (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, underlagt Kunnskapsdepartementet). Videre settes forskning i gang: Forskningsrådet har i september 2013 tildelt forskningsmidler til FAFO, NIFU, Senter for økonomisk forskning (SØF) og Høgskolen Stord / Haugesund. FAFO, SØF og Stord/Haugesund skal ha forskning i forhold til opplæring, yrkeskompetanse, arbeidsmarked / økonomisk aspekt, mens NIFUs vinkling er hindre og drivere for voksenopplæring og innovativ aktivitet. FAFO legger i sitt prosjekt tydeligst vekt på innvandrergruppa. Arbeidsinnvandring har de siste årene medfører et endret arbeidsliv. Nettverksgruppe i Østlandssamarbeidet (fag- og yrkesopplæringsgruppa) har tatt opp at det mangler vurdering av godkjenning av utenlandsk yrkesopplæring: hvordan er utenlandske fagarbeideres utdanning i forhold til norsk fagbrev? NOKUT har ansvar for godkjenning i forhold til høyere utdanning og for lovregulerte yrker, men henviser til fagopplæringskontorene i fylkeskommunene når det gjelder yrkesopplæring. Fagopplæringen / opplæringsavdelingene har ikke oversikt til å vurdere 15

16 yrkesutdanning i andre land sett opp mot norsk opplæring. Vestfold fylkeskommune har derfor sammen med fylkesmannen sendt brev til statlige myndigheter om at dette må være en nasjonal oppgave. Kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet (fylkesopplæringssjefene eller tilsvarende) har vedtatt å avvente svar til Vestfold og ikke sende egen henvendelse om samme sak. Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet har ( ) sendt ut handlingsplan «Vi trenger innvandrernes kompetanse». Planen omhandler bl.a. godkjenning av høyere utdanning, godkjenning for helsepersonell og lovregulerte yrker, rekruttering til offentlig og privat sektor. Men godkjenningsordning av yrkesutdanning er ikke med i BLDs plan. Internasjonale samarbeidsmuligheter Dette er et sentralt tema i EUs 2020 strategi og her er norske myndigheter med i mye benchmarking arbeid med EU-land. Også ungdomssatsingen i EU kan være interessant å se på - selv om vi i Norge har forholdsvis lav ungdomsledighet. Vi kan også bruke arenaene de europeiske organisasjonene utgjør f.eks. komité 3 i AER der vi kan initiere et samarbeid med andre regioner i Europa på element knyttet til dette tema. Også Nordsjøkommisjonen har en komite som kan være nyttig i denne sammenheng. Vi bør også se på insentiver koblet til europeisk samarbeid og mobilitet og utveksling. InterCity-utbyggingen To forhold synes sentrale tilknyttet InterCity-utbyggingen: Fortsatt påvirkningsarbeid for raskest mulig utbygging til Lillehammer, Skien og Halden Hvordan optimalisere effektene av vedtatt utbygging? Med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er forhåpentligvis utbyggingen av InterCity-triangelet kommet et betydelig skritt nærmere realisering. Ut fra de forslag som ble fremmet av de ulike partiene, bør vi kunne legge til grunn full utbygging omkring Det pågår, eller er i ferd med å bli startet utbygging (2014) på flere store parseller innen ICtriangelet: - Langset Kleverud, 17 km nytt dobbeltspor på strekningen Eidsvoll Hamar, skal tas i bruk i 2015 kostnadsramme 4, 9 mrd. kr. - Holm Nykirke, 14 km nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen, skal være fullført i 2016 kostnadsramme 5,7 mrd. kr. - Farriseidet Porsgrunn, 22 km nytt dobbeltspor på strekningen Larvik Porsgrunn, skal være fullført i 2018 kostnadsramme 6,1 mrd. kr. - Follobanen, 22 km nytt dobbeltspor Oslo Ski, byggestart 2014, skal være fullført i 2020 kostnadsramme ca. 20 mrd. kr. I henhold til NTP skal det i innen utgangen av 2024 være dobbeltspor til Hamar, Tønsberg og Seut nær Fredrikstad. Innen utgangen av 2026 skal dobbeltsporet også være fullført fram til Sarpsborg, og det skal være tilrettelagt for halvtimesavganger til/fra Skien og Sarpsborg. I tillegg skal det være tilrettelagt for økt godskapasitet på Dovre- og Østfoldbanen.

17 Med de betydelige investeringer som er i gang, og ytterligere utbygginger som forventes å komme, bør det være tid for å se på hvilke muligheter disse utbyggingene etter hvert åpner for innen nærings- og by-/tettstedsutvikling. Å vise hvordan lokale og regionale myndigheter tar grep for å utnytte og øke effektene av de statlige investeringene som nå gjøres i jernbanen på Østlandet, kan være viktig også i argumentasjonen for å sikre at IC-utbyggingen blir fullført i samsvar med intensjonene. Stortingets behandling av NTP er ingen garanti for at IC-utbyggingen vil bli fullført innen Fortsatt bevilges pengene i de årlige statsbudsjettene, selv om det forhåpentligvis blir endringer for store prosjekter. Det vil derfor være nødvendig med aktivt påvirkningsarbeid i mange år før vi kan være sikre på at utbyggingen skjer i henhold til planlagt framdrift og med dobbeltspor helt ut til Lillehammer, Skien og Halden. Oslo, 25. september 2013 Inge Brørs Saksbehandler: Unn Ribe, Ann Irene Sæternes, Inge Brørs 17

18 Vedlegg Arbeiderpartiets 10 punkter for en sterk og konkurransedyktig skog-og trenæring: 1. Skognæringen må gjøres til et nasjonalt strategisk satsingsområde for utvikling av helhetlige verdi- og næringskjeder i Norge. Alle tilgjengelige virkemidler må tas i bruk for bidra til en sterk og konkurransedyktig skog- og treforedlingsindustri. 2. Staten må bidra til utviklingen av et strategisk eierskap i en framtidsrettet norsk skogindustri, ved at mandatet til Investinor utvides slik at det kan investeres i lønnsom og framtidsrettet skog- og treforedlingsindustri. Investinor sikres tilstrekkelig investeringskapital, og midlene øremerkes en egen ramme til investeringer i skogindustrien. Investeringene skal være i tråd med normale krav til avkastning og innenfor statsstøtteregelverket. 3. Statsskog, som landets største skogeier, skal spille en aktiv og strategisk rolle i utviklingen av norsk skognæring. 4. Det må etableres et langsiktig trebasert program for forskning og utvikling for eksempel kalt SKOG Staten må satse videre på klynger og inkubatorer, samt økt samarbeid og dialog mellom aktørene i næringen. 6. Staten må bidra til at det legges til rette for veiledning, motivasjon og samarbeidstiltak med formål å få skogeierne til å finne sammen til mer effektive samarbeidsformer. 7. Det må satses mer på å fjerne hindringer for utbygging av skogsbilveier for å øke tilgjengeligheten til skogen. 8. Det må utarbeides en nasjonal tømmertransportplan for å kartlegge hvilke investeringer som er nødvendig for å utbedre flaskehalsene slik at man kan få etablert en mest mulig effektiv tømmertransport. 9. Maksgrensene for tillat totalvekt for vogntog og tillat vogntoglengde må økes på vegstrekninger dette er mulig. 10. Sikre en helhetlig og aktiv skogforvaltning på alle nivå som underbygger at skog er en viktig fornybar ressurs som skal utnyttes gjennom aktiv bruk og økt avvirkning

19 19

20 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 26/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Uttalelse til Jernbaneverkets handlingsprogram Innstilling Utkast til uttalelse fremmes i rådmannsutvalgets møte 4. oktober for anbefaling til kontaktutvalgets behandling. Saksredegjørelse Bakgrunn Høringsutgave til Jernbaneverkets handlingsprogram ble offentliggjort 23. september Høringsfrist er 20. desember Endelig handlingsprogram, som vedtas av Jernbaneverket, forventes offentliggjort i februar Kort om handlingsprogrammet Handlingsprogrammet beskriver hvordan Jernbaneverket vil iverksette prioriteringene som Stortinget og regjeringen har gitt gjennom Nasjonal transportplan I tillegg til å organisere de store utbyggingene, satses det i handlingsprogrammet på tiltak for å bedre dagens tilbud til kundene, med færre forsinkelser og flere seteplasser i pressområdene. Nasjonal transportplan er ganske detaljert om hvilke store investeringsprosjekter som skal bygges ut i planperioden, og når utbyggingene skal skje. Derfor er handlingsprogrammet mer detaljert på mindre og mellomstore investeringer i eksisterende infrastruktur, som ikke er omtalt i NTP.

21 Innenfor programområdene prioriteres sikkerhetstiltak høyest. Det er foreslått sanering av planoverganger, skredsikring og andre sikkerhetstiltak. Også gjennom fornyelse og vedlikehold fokuseres det på å ivareta dagens høye sikkerhetsnivå og oppfylle punktlighetsmålene. Store utbygginger på Østlandet Utbygging av Follobanen og sammenhengende dobbeltspor til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad (Seut) innen 2024 er de største investeringene. Disse utbyggingene er nærmere omtalt i handlingsprogrammets kapittel 6 Utvikling og tiltak på banestrekningene. Bedre tilbud Ny grunnrute fra desember 2014 gir flere avganger og lengre togsett for flere seter i lokaltrafikken inn mot Stor-Oslo. Dette krever investeringer i anlegg for vending og parkering av tog, samt lengre plattformer på en rekke stasjoner. Disse investeringene fullføres i aller første del av perioden. Jernbanens kommunikasjonsteknologi og trafikkstyringssystemer oppgraderes gjennom flere nødvendige tiltak som til sammen skal bidra til færre forsinkelser og innstillinger. Flere stasjoner oppgraderes og får universell utforming. Godstrafikken Nødvendig fornyelse av Alnabru godsterminal vil starte opp. Mot slutten av tiårsperioden vil tiltak på Alnabru, lengre kryssingsspor og mer banestrøm gi en økning i godskapasiteten på mellom 20 og 50 prosent. Generelt vil det satses på å gjøre banestrekningene mer robuste mot klimapåvirkning. Økt driftsstabilitet vil bedre konkurransekraften for jernbanen, men for godstrafikken er det mindre tiltak som får plass i første del av planperioden. Det er lagt inn beløp til utbygging av en del terminaler, herunder tømmerterminaler, og diverse beredskapstiltak for gods. Det er ikke funnet plass til bygging av nye krysningsspor i perioden , men det legges opp til utbygging av flere nye krysningsspor i perioden Regjeringen har gitt transportetatene i oppdrag å gjennomføre en bred samfunnsanalyse for godstransport som skal foreligger før rullering av NTP for perioden Den vil være grunnlag for nærmere prioritering av tiltak for perioden etter Godsanalysen vil gi ny kunnskap om godsstrømmer, potensialet for overføring av gods til bane og kjennetegn/ karakteristika for godset og transportene på den enkelte banestrekning/korridor. Samarbeid om planarbeid I handlingsprogrammet sies det at det er svært viktig å samarbeide med kommunale og regionale myndigheter om den samlede areal- og transportplanleggingen. Ved å legge til rette for tettstedsutvikling i nærheten av kollektivknutepunktene, reduseres behovet for bilbruk, og de kollektive transportmidlene, ikke minst jernbanen, får styrket attraktivitet. Det er et omfattende planarbeid som skal gjennomføres i planperioden, og behovet for gode prosesser og rask planavklaring vil være stort. Aktuelle tiltak i første planperiode krever som hovedregel en godkjent kommunedelplan eller reguleringsplan med tilhørende teknisk planunderlag på hovedplannivå. Stasjoner og knutepunkter 21

22 Stasjonene er kundenes møte med jernbanesystemet. I knutepunktene knyttes toget sammen med andre måter å forflytte seg på som gange, sykkel, buss, lokale baner, fly og båt. Utformingen av stasjonene er viktig for hele transportsystemets tilgjengelighet. Avstanden mellom stasjonene og valget av hvilke stasjoner som skal utvikles som knutepunkter, er viktig for at togets konkurransefortrinn skal utnyttes best mulig, og for at kundene skal kunne tilbys sammenhengende reisetjenester. Jernbaneverket prioriterer samarbeidsprosjekter der flere parter er inne samtidig for å utvikle felles knutepunkter. Plan- og utredningsarbeider For å gjennomføre IC-strategien utarbeides det en gjennomføringsstrategi på oppdrag fra Samferdselsdeprtementet. Den skal være ferdig ved inngangen til handlingsprogramperioden. Utbyggingsstrategien vil på et detaljert nivå programmere videre planaktviteter innenfor ICområdet. I det samlede plan- og utredningsarbeidet er det viktig å skille mellom utredning og plan. Utredningsarbeid er ikke en del av en formell prosess som har til hensikt å binde ressurser og gjennomføre konkrete tiltak. Utredningene skal først og fremst skape kunnskapsgrunnlag for å legge strategier som er premisser for planlegging. Planlegging betyr her planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er planprosessene og særlig detaljplanprosessene som krever og binder store ressurser. Planmidlene til IC-strekningene i første fireårsperiode foreslås fordelt etter når de ulike strekningene skal tas i bruk hvor tidkrevende planarbeidet forventes å være behovet for koordinering mot andre samferdselsprosjekter behovet for å redusere antall alternativer og skape forutsigbare rammebetingelser for videre byutvikling Planarbeidets omfang og karakter avhenger av hvor langt tidligere planprosesser har kommet, om det foreligger én eller flere alternative trasékorridorer/stasjonslokaliseringer og graden av interessemotsetninger. Fordi utviklingen nær stasjonene er avgjørende for hvor stor nytte samfunnet får av jernbaneinvesteringene, er avklart lokalisering av trasé og stasjon ønskelig også der utbyggingen ligger lenger fram i tid. For strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Sarpsborg («indre IC») vil det være stor planaktivitet allerede i starten av planperioden, for strekningene lengre ut er oppgaven i første omgang å finne riktig nivå til å gi forutsigbarhet for andre prosjekter og utviklingen rundt jernbanen. Det henger også sammen med utbyggingsstrategi IC, som det skal arbeides videre med fram mot desember Planbehovet for hele IC-området er beregnet å koste ca. 3,5 mrd. kroner, derav 1, 68 mrd. i første 4- års periode. Store utredningsoppgaver med fokus på første planperiode

23 KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter skal sammen lage en konseptvalgutredning (KVU) for de framtidige transportbehovene inn mot og gjennom Oslo. Utredningen skal vurdere hvordan de ulike transportformene sammen kan bidra til å håndtere den ventede transportveksten de nærmeste årene. Veksten tilsier at det trolig vil bli behov for omfattende tiltak, og KVU-en skal se på både mulige tunnelløsninger og andre transportløsninger. Utredningen vil omfatte et komplekst transportsystem som omfatter både tog, t-bane, trikk og buss i samspill med gående, syklende og bilister. Tilbudsutvikling og investeringsbehov på øvrige banestrekninger i Østlands-området innenfor én times reisetid, skal også vurderes. Det omfatter Hovedbanen nord for Lillestrøm, Gjøvikbanen, Sørlandsbanen Drammen Kongsberg, Kongsvingerbanen, Spikkestadbanen og Østfoldbanens østre linje. KVU Østfoldbanens østre linje. Tog fra Østfoldbanens østre linje vil kunne benytte Follobanen når den åpner for trafikk. På lengre sikt vil Ski stasjon kunne bli en flaskehals når en mer omfattende utbygging av Østfoldbanens vestre linje er gjennomført og antall tog som passerer gjennom Ski stasjon øker ytterligere. SD har derfor varslet at de vil gi Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide en KVU for å vurdere hvordan kapasitetsutfordringene skal kunne håndteres. Ringeriksbanen Ringeriksbanen er prioritert med 1,5 mrd. i siste del av planperioden, men det er behov for en revisjon av plangrunnlaget. Det pågår dialog med Samferdselsdepartementet omkring hvordan videre planprosess for Ringeriksbanen skal legges opp, og dette vil klargjøre bevilgningsbehovet med tanke på å fastslå hva som er realistisk tidspunkt for byggestart. Sørlandsbanen Drammen-Kongsberg. Fra Drammen til Kongsberg er det i dag ett lokaltog per time i grunnruten. Dette togtilbudet vil bli videreført i planperioden. Det er ønskelig å utvide togtilbudet til to tog i timen mellom Drammen og Hokksund og senere til Kongsberg. I samarbeid med Statens vegvesen er det gjennomført en KVU for Buskerudbypakke 2. Anbefalt konsept innebærer halvtimesfrekvens til Kongsberg innen Regjeringens behandling og konklusjoner i videre KS1-prosess vil være grunnlag for Jernbaneverkets videre planlegging på strekningen. KVU Grenlandsbanen. I komitéinnstillingen til NTP har en samlet komité bedt om at det utarbeides en KVU for sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen i første del av planperioden. Det pågår en dialog med Samferdselsdepartementet omkring hvordan den videre utrednings- og planprosess for en slik bane skal legges opp. Bred samfunnsanalyse gods. Fram mot neste rullering av NTP skal etatene gjennomføre flere utredninger som er relevante for framtidig godstrafikk. Den viktigste og mest overgripende er arbeidet med en bred godsanalyse. Arbeidet er i ferd med å startes opp. For Alnabru-terminalen i Oslo pågår et parallelt arbeid for strakstiltak for økt kapasitet og revisjon av planene for en større utbygging. Jernbaneverket har også startet en utredning om elektrifisering av de 23

24 gjenværende dieselstrekningene. Det er naturlig å se den i sammenheng med øvrig utredningsarbeid for transportsystemet for gods. Anbefalinger fra samferdselsgruppa og fagpolitisk utvalg for samferdsel Samferdselsgruppa diskuterte mulige felles synspunkter i sitt møte 3. september, selv om innholdet i handlingsprogrammet på det tidspunkt ikke var kjent. Gruppa mente at det vil være viktig med en felles uttalelse. Flere av gruppas medlemmer uttrykte bekymring for planmidler og -ressurser til å gjennomføre et effektivt planarbeid framover et planarbeid som må omfatte hele InterCityutbyggingen. Oppfølging av den foreslåtte gjennomføringsplanen blir i så måte avgjørende. God samordningen med andre kollektivtiltak i NTP, eksempelvis bymiljøavtalene, vil bli viktig og utfordrende. Mjøsbyene og Vestfoldbyene er så langt ikke omfattet av forslaget til bymiljøavtaler, men er sentrale i et helhetlig kollektivtilbud for hele Østlandet. Fagpolitisk utvalg for samferdsel fikk i sitt møte 20. september en foreløpig orientering om handlingsprogrammet ved en representant fra Jernbaneverket. Fagpolitisk utvalg understreket i etterfølgende diskusjon behovet for å stå sammen om fortsatt prioritering av InterCity-utbyggingen som det viktigste samferdselsprosjektet. Det bør søkes laget en kort felles tekst som alle fylkeskommunene kan bruke ved sine uttalelser til handlingsprogrammet. Utvalget kom også med en oppfordring om at fylkeskommunene bør ha færrest mulig særegne punkter, noe som kan utvanne hovedbudskapet om IC-utbyggingen som det aller viktigste. Noen av utvalgets medlemmer var bekymret for utviklingen for gods med bane og ville gjerne at dette burde inngå i uttalelsen fra Østlandssamarbeidet. Noen reiste også spørsmålet om Østlandssamarbeidet burde komme med en uttalelse til den svenske transportplanen, for å understreke at grensekryssende godstransport med bane er avgjørende for å redusere godstransport på vegene. Oslo, 25. september 2013 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs

25 25

26 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 27/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Oppfølging av NTP kontakt med nytt Storting og ny regjering Innstilling Østlandssamarbeidet ber om møte med ny samferdselsminister og ny Transport- og kommunikasjonskomite. Saksredegjørelse Stortingsbehandlingen Stortingets vedtok 18. juni 2013 ved behandlingen av Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan at meldingen vedlegges protokollen (Transport- og kommunikasjonskomiteens tilråding XXVIII). Komiteens tilrådinger I-XXVII ble nedstemt, og det samme skjedde med 88 mindretallsforslag og 8 løse forslag (fra Venstre). Etatenes handlingsprogram konkretiserer oppfølgingen, jf eksempelvis egen sak om Jernbaneverkets forslag til handlingsprogram. Kontakt med ny samferdselsminister og ny Transport- og kommunikasjonskomite Kontaktutvalget har uttrykt at det er ønskelig med innlegg fra ny samferdselsminister eller leder av Transportkomiteen på utvalgets møte oktober. Siden det først uka før vil bli klart hvem som får disse posisjonene, er det usikkert om dette vil være mulig.

27 Oppstart av arbeidet med neste NTP ser ut til å følge samme prosedyre som ved tidligere rulleringer. Ved forrige rullering ble Retningslinje 1 for transportetatenes arbeid med NTP offentliggjort 16. februar Østlandssamarbeidet har tidligere ikke forsøkt å komme med innspill til Samferdselsdepartementet i forkant av Retningslinje 1, men dette bør kanskje vurderes nå bl.a. med tanke på å få inn krav om fullføring av InterCity-triangelet snarest mulig og eventuelt om planlegging av videreføring ut over Halden, Lillehammer og Skien. Skal det gjøres felles innspill til Retningslinje 1, må dette vedtas av kontaktutvalget i møte oktober Eventuelt vedtak kan/bør følges opp med et møte mellom kontaktutvalgets ledelse og ny samferdselsminister. Regjeringen budsjettforslag for 2014 vil foreligge omtrent samtidig med at etableringen av ny transportkomite er klar. Det bør vurderes om ikke Østlandssamarbeidet denne gang skal be om et møte med komiteen for å gjøre den kjent med fylkeskommunenes felles prioriteringer i NTP , og understreke behovet for en raskest mulig utbygging av IC-triangelet, inkl. ny tunnel gjennom Oslo. Prosjektorganisering og prosjektfinansiering vil også være viktige stikkord. Samferdselsgruppa og fagpolitisk utvalg har vært opptatt av rammene til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Dette er i liten grad omtalt i handlingsprogrammet til Statens vegvesen, men kan være et aktuelt tema i møte med samferdselsminister og/eller Transportkomiteen. Noen av medlemmene i fagpolitisk utvalg har også ønsket at det blir argumentert for å opprettholde ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Både samferdselsgruppa og fagpolitisk utvalg anbefaler møter med ny samferdselskomite og ny transportkomite. Oslo, 25. september 2013 Inge Brørs sekreatriatsleder Saksbehandler: Inge Brørs Saksfremlegg 27

28 Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Samarbeid om fagskolen - innstilling fra fagpolitisk utvalg Innstilling 1. Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag - / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l. Samarbeid er særlig nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga målgruppens muligheter for mobilitet. 2. Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå. Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles, jfr NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette. 3. Kontaktutvalget sender henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at neste statsbudsjett / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jfr finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene. 4. Anbefalingene fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping inkl. forslag til budsjettmodell for fagskolen oversendes fylkeskommunene for behandling, med etterfølgende drøfting i fagpolitisk utvalg og kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting.