Handlingsplan for å. forebygge sykehusinfeksjoner. i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for å. forebygge sykehusinfeksjoner. i Norge 2003-2005"

Transkript

1 Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner i Norge Handlingsplanen.doc

2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 Forord... 4 BAKGRUNN... 5 Innledning... 5 Utviklingen av smittevernet i norske sykehus... 5 Erfaringer fra tilsyn... 6 Hvorfor en ny handlingsplan... 7 OM SYKEHUSINFEKSJONER STATUS I NORGE... 9 Nasjonale prevalensundersøkelser... 9 Kvalitetsindikator Norsk pasientskadeerstatning Kostnader Forebyggingspotensiale HOVEDMÅL VIRKEMIDLER OG TILTAK Ledelse og ansvar Internrevisjon Smittevernpersonell ressurser og kompetanse Personellressurser Kompetanse Personell med relaterte oppgaver til smittevern Bedret overvåking av sykehusinfeksjoner Overvåking av resistente mikroorganismer Overvåking av antibiotikaforbruk Nasjonalt håndhygieneprosjekt Forskning og utvikling Kostnader knyttet til sykehusinfeksjoner Bygningsmessige og strukturelle forhold REFERANSELISTE Handlingsplanen.doc

3 Sammendrag Helsedepartementet ønsket å rette oppmerksomheten mot sykehusinfeksjoner. En arbeidsgruppe ble bedt om å legge frem en handlingsplan som kunne bidra til at vi i løpet av 2 år kunne nå helt konkrete mål som arbeidsgruppen ble bedt om å komme med forslag til. Arbeidsgruppen har hatt tett kontakt med den regionale smittevernkompetansen. Det er foreslått 6 hovedmål som det er realistisk å nå. Foreslåtte tiltak er nærmere beskrevet i 10 områder. Det vesentlige er å forankre smittevern i linjeledelsen, få bedre verktøy for smitteovervåking og klarere vurdering av behov for smittevernkompetanse og personell. Både Helsedepartementet, Nasjonalt Folkehelseinsitutt, Statens helsetilsyn og Sosial-og helsedirektoratet vil ha oppgaver knyttet til de foreslåtte tiltak. Hovedansvaret ligger imidlertid i foretaksledelsen. Handlingsplanen.doc

4 Forord Helsedepartementet oppnevnte i mars 2003 en arbeidsgruppe med ansvar for å utarbeide en handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner. Planen skal ha målbare, realistiske hovedmål som skal nås i løpet av en toårsperiode. Det har ikke vært utarbeidet et skriftlig mandat for arbeidsgruppen utover dette. Arbeidsgruppen har bestått av avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth, Sosial- og helsedirektoratet (leder), overlege Bjørn G. Iversen, Nasjonalt folkehelseinstitutt og avdelingsdirektør Anne Wyller Shetelig, Statens helsetilsyn. Hygienesykepleier Nina Sorknes, Sykehuset Asker og Bærum HF, har vært engasjert som sekretær for arbeidsutvalget i full stilling i fem måneder. Arbeidsgruppen har hatt åtte møter. I tillegg har Bjørn Iversen og Nina Sorknes hatt møter med fagmiljøet og sendt ut utkast på høring til sykehushygienikerne ved de tidligere regionssykehusene. Disse fikk i oppdrag å samarbeide med en hygienesykepleier i regionen om høringsutkastet. Vi mottok svar fra fire regioner. I tillegg har vi hatt møter med Sosial- og helsedirektoratet om kostnadsberegning. Det har vært tre møter med tjenestedivisjonen i direktoratet. Handlingsplanen.doc

5 BAKGRUNN Innledning De siste årene har det vært betydelig oppmerksomhet om faren for at pasienter pådrar seg en infeksjon som følge av opphold i helseinstitusjoner. Mange infeksjoner kan heldigvis forebygges, og myndighetene har valgt å regulere smittevern aktivt gjennom lover og forskrifter. I 1975 nedsatte Helsedirektoratet en arbeidsgruppe som fikk i mandat å samle, gjennomgå og systematisere det materiale som forelå om hygienearbeid i helseinstitusjoner. Gruppens innstilling ble utgitt i 1976 og ga en rekke anbefalinger, blant annet om utdanning og opprettelse av flere stillinger for hygienesykepleiere. Helsedirektoratet ba i 1991 Norske forum for sykehushygiene oppnevne en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en nasjonal handlingsplan for infeksjonskontroll ved norske sykehus. Mandatet var å utarbeide en operativ plan som kunne danne grunnlaget for praktiske tiltak både for myndigheter, helseinstitusjoner og yrkesutøvere. Handlingsplan for infeksjonskontroll i norske sykehus ble utgitt i Resultatet av handlingplanen var systematisering av smittevernarbeidet ved det enkelte sykehus. Arbeidet med infeksjonskontrollprogram ble påbegynt og etablering av infeksjonsovervåking ble iverksatt, med prevalensundersøkelser som et minimum ved de fleste sykehus. Handlingsplanen differensierte tiltakene etter daværende helsestruktur, med statlige-, regionale og lokale nivåer. Mye av oppmerksomheten ble rettet mot kompetanseoppbygging innenfor smittevern, men også i stor grad mot ansvar og oppgaver. I 1995 trådte Lov om vern mot smittsomme sykdommer i kraft. Loven omtaler sykehushygiene i 4-7. I 1996 kom Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskriftens formål er å begrense forekomsten av sykehusinfeksjoner i sykehus og andre helseinstitusjoner. Forskriften med veileder avløste på mange måter handlingsplanen fra 1992, fordi de var mer omfattende, men også mer tydelig på oppgavene til smittevernpersonell. I 1998 oppnevnte Sosial- og helsedepartementet en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide en koordinerende plan for å motvirke antibiotikaresistens i Norge. Tiltaksplan for å motvirke antitiotikaresistens ble utgitt i Tiltaksplanens overordnede mål er å bevare antibiotika som gode og virksomme legemidler mot infeksjonssykdommer i det 21. århundre gjennom å motvirke utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Planen omtaler 8 hovedinnsatsområder, med smittevern, inkludert sykehushygiene, som et viktig område. Utviklingen av smittevernet i norske sykehus Mange kvalitetsindikatorer for struktur- og prosess er på plass som nyttige verktøy i arbeidet med sykehushygiene i Norge. Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner med påfølgende veiledere bidro til å tydeliggjøre ledelsens ansvar og hva virksomheten og smittevernpersonell skal fokusere på i sitt arbeid. Infeksjonskontrollprogram, som er designet for å redusere forekomst av sykehusinfeksjoner, ble etablert ved samtlige sykehus. Et effektivt infeksjonskontrollprogram vil kunne redusere forekomst av sykehusinfeksjoner med rundt 30% (Haley 1985 og 1986). Et infeksjonskontrollprogram skal beskrive infeksjonsforebyggende- og infeksjonsovervåkende tiltak, samt definere ansvar for gjennomføringen. Infeksjons-kontrollprogram er regnet for å være blant de mest kostnads effektive medisinske intervensjoner tilgjengelig innen forebyggende helsearbeid. (Pittet 2003). Handlingsplanen.doc

6 Helseforetakene har gradvis etablert stillinger knyttet til smittevern i henhold til anbefalte normeringer i Handlingsplanen fra 1992 og veilederen til forskriften, dvs., 1 hygienesykepleier per 250 somatisk sykehusseng og lege med tid avsatt og ansvar for smittevern. Disse normeringene er forankret i SENIC-studien (Haley 1985). Alle helseforetak har tildelt det medisinskfaglige ansvaret til en smittevernkoordinerende lege, men det er ofte ikke gitt tilstrekkelig opplæring og tilstrekkelig tid til å kunne ivareta ansvaret og oppgavene som følger. Norge har vært foregangsland med å få etablert utdanning for hygienesykepleiere og sterilsentralledere. Disse to utdanningene er imidlertid ikke fast etablert, de er blitt gjennomført med øremerkede midler fra nasjonale myndigheter. Nasjonalt folkehelseinstitutt har hatt ansvaret for utdanningene. Fagmiljøet i Norge har lenge vektlagt den infeksjonsforebyggende delen av infeksjonskontrollprogrammet ved å drive utstrakt undervisning, utarbeide prosedyrer og retningslinjer. Norge har også vært foregangsland innen gjennomføring av nasjonale prevalensstudier av sykehusinfeksjoner. Fagmiljøet har vært mer avventende til å etablere mer omfattende infeksjonsovervåkende tiltak så som insidensundersøkelser av postoperative sårinfeksjoner på grunn av manglende ressurser, manglende datatekniske løsninger og manglende internasjonal enighet om metode og definisjoner. Slik internasjonal konsensus foreligger nå. Det er derfor enighet i det sykehushygieniske fagmiljø i Norge om behovet for å få etablert en nasjonal protokoll for infeksjonsovervåking. Valide tall for omfanget av sykehusinfeksjoner bør kunne presenteres i løpet av kort tid. Erfaringer fra tilsyn Landsomfattende tilsyn med smittevern i sykehusene i 1999 viste at myndighetenes krav til smittevern ikke var oppfylt ved mange sykehus. Ved bare halvparten av avdelingene var ledelsen bevisst sitt ansvar for å utforme, iverksette og vedlikeholde et infeksjonskontrollprogram som en del av internkontrollsystemet. Ved flere av de store sykehusene, inkludert sentralsykehusene, var ikke et infeksjonskontrollprogram på plass. Ved andre var programmene så mangelfulle at de ble regnet som tilnærmet ikke funksjonelle. Mindre enn en tredjedel av virksomhetene hadde infeksjonsmedisinsk kompetanse i kvalitetsutvalget. Bare ved vel halvparten av avdelingene var det faglige og organisatoriske ansvar for infeksjonskontrollprogrammet kjent. De fleste sykehus hadde et betydelig forbedringspotensiale innen forebygging av alvorlige infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. God håndhygiene er et av de viktigste enkelttiltak for å forebygge kryssinfeksjoner blant pasienter og personale. Ved tilsynet i 1999 ble det på dette området avdekket brudd på myndighetskrav ved 30 % av de reviderte avdelingene og et forbedringspotensiale ved ytterligere 30 %. Tilsynet med smittevern i intensivavdelinger i 2002 omfattet seks større sykehus. Alle sykehusene hadde utviklet omfattende infeksjonskontrollprogram, men programmene var i varierende grad implementert. Det ble påpekt at særlig legene får mangelfull opplæring i smittevern og sykehushygiene, og at selv om sykehusene har utpekt smittevernkoordinerende lege er det et problem at disse ikke har fått avsatt tilstrekkelig tid til å ivareta denne oppgaven. Håndhygienen kan fortsatt forbedres ved alle sykehusene. Handlingsplanen.doc

7 Tilsynet resulterte i følgende tilrådinger fra Helsetilsynet: Implementering av sykehusets infeksjonskontrollprogram på avdelingsnivå representerer i mange sammenhenger betydelige utfordringer. Det samme gjelder utvikling og iverksetting av retningslinjer for antibiotikabruk. Det er grunn til å tro at mange sykehus her har et betydelig forbedringspotensial. Noen kan også ha behov for ekstern bistand. Etter vår vurdering bør de sentrale myndigheter vurdere tiltak for å hjelpe sykehusene på disse områdene gjennom utarbeidelse av generelle nasjonale retningslinjer og veiledninger. Dette tilsynet har bekreftet et tidligere inntrykk av at arealbehovet per seng i intensivavdelinger ofte undervurderes ved nybygging og ombygging. Det bidrar til å vanskeliggjøre drift og pasientbehandling og til å øke smittepresset på pasientene. I tillegg representerer knapphet på isolasjonsplasser et problem i seg selv. Videre skaper de bygningsmessige manglene problemer for sikker og effektiv transport, rengjøring og lagring av utstyr. Etter vår vurdering bør de sentrale myndigheter vurdere tiltak som kan bedre de bygningsmessige rammebetingelser for denne type avdelinger. Både ved dette og ved tidligere tilsyn er det dokumentert at leger under spesialistutdanning får lite systematisk opplæring i smittevern og sykehushygiene. Rasjonell antibiotikabruk og tiltakende resistensutvikling representerer særlige utfordringer. Mange leger etterspør mer systematisk opplæring på dette feltet. Etter vår vurdering bør de sentrale myndigheter vurdere tiltak for å styrke legenes opplæringen innen smittevern. Både grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen bør gjennomgås med tanke på forbedring. Gjennomføringen av ordningen med en ansvarlig leder på hvert nivå synes konfliktfylt og tar tid. Ordningen innføres samtidig med at det skjer andre typer omorganiseringer i sykehusene. Erfaringene fra tilsynet tyder på at en del sykehus sliter med å få samlet lederfunksjonene på avdelings- og seksjonsnivå. Halvgode omorganiseringer skaper frustrasjon blant medarbeiderne og fører ofte til uklare ansvars- og myndighetsforhold, blant annet i forhold til smittevern og sykehushygiene. Slike uklarheter kan i en del tilfelle gi svekket pasientsikkerhet og dårligere tilbud til pasientene. Etter vår vurdering bør de sentrale myndigheter vurdere tiltak som kan bidra til at sykehusene velger hensiktsmessige og funksjonelle organisatoriske løsninger på alle nivå. Flere sykehus sliter med å få på plass gode systemer for dokumentstyring. Årsakene til dette er sammensatte og skyldes i noen sammenhenger uklare organisatoriske forhold, jf avsnittet ovenfor om ledelsesfunksjonen. I andre tilfelle kan problemene skyldes mangler ved prosedyren(e)for dokumentstyring og etterlevelsen av interne regler. Dersom det siste er årsaken, kan dette langt på vei avhjelpes gjennom råd, veiledning og erfaringsoverføring. Etter vår vurdering bør de sentrale myndigheter vurdere tiltak som kan hjelpe sykehusene på dette området. Hvorfor en ny handlingsplan Årsakene til sykehusinfeksjoner er sammensatte. Nye metoder i diagnostikk, pleie og behandling kan medføre økt risiko for infeksjoner. Pasientenes gjennomsnittsalder er høyere. Andelen av pasienter som er immunsvekket er økt betydelig. Mer avanserte og invasive behandlingsmetoder er innført og det er et økende problem med antibiotikaresistens hos mikrober. Det er entydig dokumentert at sykehusinfeksjoner forlenger liggetiden i sykehus med gjennomsnittlig 3-4 døgn for de som pådrar seg en slik infeksjon (Haley 1985, Stone 2002). Sykehusinfeksjoner øker den økonomiske byrden, påvirker liggetid og er forbundet med økt dødelighet. Handlingsplanen.doc

8 Samtidig er det slik at myndighetenes krav til smittevern i varierende grad er oppfyllt ved norske sykehus, og det er et betydelig forbedringspotensiale på flere områder. I en situasjon der risikoen for sykehusinfeksjoner generelt synes økende tilsier dette et fokus på bedret smittevern fra myndighetnes side. Risikoen for sykehusinfeksjoner kan reduseres, men ikke fjernes helt. Bare unntaksvis er det mulig å eliminere alle infeksjoner ved hjelp av tiltak som er gjennomførbare i praksis og med en akseptabel ressursbruk. Det har de siste årene skjedd store endringer i organiseringen av den statlige helseforvaltningen og sykehusene. Dette gjør det ønskelig å se på forskrifter, handlingsplaner og annet rammeverk på nytt. Helsedepartementet har allerede påbegynt arbeidet med å revidere forskrift om smittevern i helseinstitusjoner. Handlingsplanen fra 1992 og veilederen til forskriften fra 1996 omtaler detaljert oppgaver innenfor smittevern. Foreliggende handlingsplan forsøker å se på hvilke ytterligere faktorer som må på plass for å oppnå resultater. Det er viktig at å tenke smittevern i et bredere perspektiv, tverrfaglighet, fleksibilitet, og ressursutnyttelse. Tiltak som er omtalt i den forrige handlingsplanen og i veilederen til forskriften og som bare i begrenset grad er iverksatt, omtales også. Handlingsplanen.doc

9 OM SYKEHUSINFEKSJONER STATUS I NORGE En sykehusinfeksjon er en infeksjon som oppstår under eller etter, og som følge av sykehusoppholdet, og som ikke var tilstede eller i inkubasjonsfasen da pasienten ble innlagt. De fire hyppigste sykehusinfeksjonene er postoperative sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, lungebetennelser og infeksjoner i blodbanen. Postoperative sårinfeksjoner utgjør ca 25% av det totale antall sykehusinfeksjoner og er i tillegg særlig kostnadskrevende. Urinveisinfeksjoner oppstår som oftest hos pasienter med urinkateter eller etter prosedyrer utført i urinveiene. Urinveisinfeksjoner utgjør ca 40% av alle sykehusinfeksjoner, men er vanligvis mindre alvorlig og kostnadskrevende. Lungebetennelser (pneumonier) er forårsaket av mange faktorer. Spesielt er intensivpasienter på respirator utsatt, hvor faren for å utvikle lungebetennelse øker betydelig for hvert døgn pasienten er intubert og tilknyttet respirator. Lungebetennelser utgjør ca. 20% av alle sykehusinfeksjoner, er kostnadskrevende, og har høyest dødelighet. Infeksjoner i blodbanen (intravaskulære infeksjoner) opptrer oftest sekundært til andre infeksjoner. De utgjør ca. 5% av alle sykehusinfeksjoner og medfører den høyeste forlengede liggetiden og høyeste kostnader. (Haley 1985). Nasjonale prevalensundersøkelser Norge har lang tradisjon med prevalensundersøkelser som måler andelen pasienter med sykehusinfeksjon på et gitt tidspunkt. Ved hjelp av disse undersøkelsene har vi kunnet danne oss et bilde av problemets størrelse, hvordan infeksjonene fordeles på de forskjellige avdelinger og den innbyrdes fordeling av de ulike typer infeksjoner. Prevalensundersøkelser er en grov metode og egner seg i liten grad til å sammenlikne sykehus. De gir imidlertid relativt pålitelige data for landet sett under ett, og metoden egner seg også brukt innad i det enkelte sykehuset, særlig ved gjentatte prevalensundersøkelser. Handlingsplanen.doc

10 Tabell 1. Sykehusinfeksjoner i forhold til antall pasienter ved gjennomførte nasjonale prevalensundersøkelser i somatiske sykehus i Norge Tidspunkt for prevalensundersøkelsene Vår 2002 Høst 2002 Vår 2003 Urinveisinfeksjon 3,8 2,9 2,2 2,1 2,0 1,8 1,8 1,8 1,9 2,0 Postoperative sårinfeksjoner (av antall opererte) 1,5 1,3 (4,6) (3,7) 1,7 (6,3) 1,4 (5,4) 1,4 (4,9) 1,5 (5,8) 1,5 (5,3) 1,5 (6,1) 1,5 (5,7) Nedre luftveisinfeksjon 1,3 1,3 1,1 1,5 1,5 1,4 1,4 1,7 1,6 1,5 Septikemi 0,2 0,3 0,4 0,8 0,5 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 Øvre luftveisinfeksjoner 0,3 Infeksjon i brannskade 0,1 Annen hudinfeksjon 0,6 0,7 0,5 Intraabdominal infeksjon 0,3 Osteomyelitt 0,1 Annen infeksjon 0,8 1,1 1,3 Total prevalens 9,0 8,0 6,4 6,1 5,4 5,1 5,2 5,3 5,4 5,4 Antall pasienter Prevalensundersøkelsene i 1979, 1985, 1991 og 1997 var landsomfattende endagsundersøkelser. Antall typer sykehusinfeksjoner som er blitt registrert har avtatt med årene. For de tre første årene ble det i tillegg til de typer sykehusinfeksjoner nevnt i tabellen også registrert gasteroenteritt, meningitt, puss omkring intravaskulære katetre/kanyler eller trakealkanyler og annen sykehusinfeksjon som ikke er dekket av noen av de andre gruppene. I 1999, 2000 og 2001 baserer tallene seg på innsendte årsrapporter fra sykehusene, og det er gjennomført en eller flere prevalensundersøkelser i løpet av året. Tallene for 2002 og 2003 baserer seg på den vedtatte, nasjonale malen for slike undersøkelser. Med bakgrunn i de nasjonale prevalenstallene og fra nasjonale og internasjonale publikasjoner de senere år, regner vi med at et sted mellom 5-10% av alle pasienter som innlegges i norske sykehus får en sykehusinfeksjon (Handlingsplanen 1992). Forekomsten av sykehusinfeksjoner vil variere, avhengig av hvilke pasientkategorier det dreier seg om. Både en endret pasientpopulasjon, mer avanserte prosedyrer og kortere liggetid vil kunne påvirke prevalenstallene. Flere publikasjoner viser at kun ca 30% av nosokomiale postoperative sårinfeksjoner oppstår mens pasienten er inneliggende (Martini 2000, Letilliart 2001, Avato 2002). Det vil si at primærhelsetjenesten i stor grad vil måtte ta ta hånd om pasienter med infeksjon pådratt som følge av sykehusoppholdet. For å få en god oversikt over sykehusinfeksjonenes omfang må pasienten derfor følges opp etter utskrivelse. Dette er ressurskrevende og krever validerte metoder for å sikre seg data av god kvalitet. Kvalitetsindikator Prevalensomåling av sykehusinfeksjoner er valgt som en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer for I det sykehushygieniske fagmiljøet er det utbredt skepsis til å bruke forekomst av sykehusinfeksjoner som et mål på effekt av gjennomføring av en handlingsplan da også andre faktorer enn de sykehushygieniske påvirker forekomsten. Men prevalens er det eneste vi i dag kan tallfeste og som kan måle endringer nasjonalt med hensyn på sykehushygiene. Med nødvendig tolkning av tallene, mener vi at en bruk av forekomst kan forsvares. Det er ønskelig så raskt som mulig å gå over fra prevalensovervåking til insidensovervåking av sykehusinfeksjoner som kvalitetsindikator. Postoperative sårinfeksjoner er foreslått brukt som kvalitetsindikator for sykehus fra og med Når metode for insidensovervåking av postoperative sårinfeksjoner er iverksatt og innarbeidet, kan overvåkingen utvides til flere inngrep og andre infeksjoner. Handlingsplanen.doc

11 Norge deltar i et europeisk nettverk kalt HELICS (Hospitals in Europe Link to Infection Control through Surveillance). Målsettingen med samarbeidet er å utvikle en validert metode for infeksjonsovervåking av blant annet postoperative sårinfeksjoner og respiratorassosierte pneumonier. Norsk pasientskadeerstatning En annen måte å vurdere omfanget av sykehusinfeksjoner, er å se på statistikken fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). I perioden ga NPE medhold i saker, 17 % av disse fikk medhold med infeksjon som årsak. Tabell 2. Antall behandlede saker hvor NPE har gitt medhold og hvor mange av disse som gjaldt infeksjoner (i antall og i prosent) fordelt på vedtaksår. Vedtaksår Antall medhold totalt Antall med infeksjon Andel % % % Totalt % De aller fleste av infeksjonene oppsto i forbindelse med kirurgisk behandling (83 %). De resterende infeksjonssakene fordeler seg på diagnostisk prosedyre/undersøkelse (5 %), anestesi (1 %), annen behandling (7 %) og pleie eller observasjon (4 %). Økningen i andelen infeksjonssaker fra 2000 og 2001 til 2002, kan delvis forklares med Dent-O-Sept saken. Kostnader Det finnes ikke godt dokumenterte kostnadsestimater av sykehusinfeksjoner i Norge, men fremskriving av estimater fra 1989 til dagens kroneverdi kan tyde på at helsetjenestens kostnader på grunn av sykehusinfeksjoner overstiger en milliard kroner årlig. Kostnader knyttet til sykehusinfeksjoner er vanskelig å beregne. Oversikt over hyppighet av sykehusinfeksjoner er en forutsetning for å kunne kostnadsberegne. Det finnes ingen allment aksepterte modeller for hvordan slike kostnadsberegninger skal gjennomføres (kost-nytte, kost-effekt m.fl.) og hvilke parameter som skal legges til grunn. Kostnader knyttet til sykehusinfeksjoner er oftest målt gjennom forlenget liggetid, direkte- og indirekte kostnader knyttet til behandling av infeksjonen og dødsfall som følge av sykehusinfeksjoner. Det er foretatt kostnadsberegninger i England og USA (Wilcox 2000, Stone 2002), og disse bør kunne danne et utgangspunkt for Norge i et videre arbeid med å få en oversikt over kostnadsaspektet. Forebyggingspotensiale Nøyaktig hvor stor andel av sykehusinfeksjonene som kan forebygges under ordinære arbeidsforhold i sykehus, er usikkert. De fleste beregninger ble gjort på 1970 tallet i USA. SENIC-studien (Study of the Efficacy of Nosocomial Infection Control) var en intervensjons cohort studie som ble gjennomført mellom 1971 og 1976 og resultatene ble først publisert i Resultatene viste at rundt 6% av alle sykehusinfeksjoner kunne forebygges med minimale smitteverntiltak, og at 32% av alle sykehusinfeksjoner kunne forebygges med et godt organisert infeksjonskontrollprogram. Nyere studier antyder at mellom 10-70% av sykehusinfeksjoner kan forebygges, men at det realistiske tallet ligger et sted mellom 20-30% (Harbarth 2003). Dette innebærer sykehusinfeksjoner alltid vil være en risiko ved sykehusopphold. Handlingsplanen.doc

12 HOVEDMÅL Pasienter i norske sykehus skal føle seg trygge på at risikoen for å få en sykehusinfeksjon er liten. Arbeidet med å redusere omfang av sykehusinfeksjoner skal gjøres gjennom optimal utnyttelse av ressurser. Et infeksjonskontrollprogram består av infeksjonsforebyggende tiltak, infeksjonsovervåking og organisering. En overvåking av sykehusinfeksjoner er krevende og i Norge har vi dels ikke etablert metoder og systemer for dette. En hovedambisjon i handlingsplanen er derfor å etablere en bedre infeksjonsovevåking. Den andre ambisjonen er å bedre de infeksjonsforebyggende tiltakene. Denne handlingsplanen gjelder for perioden 2003 til Innenfor denne perioden skal følgende mål være nådd. 1. Reduksjon i forekomst av sykehusinfeksjoner Andel av pasientene som har en av de fire vanligste sykehusinfeksjonene reduseres fra 5,4% (2003) til 5,0% (2005). Andelen av de opererte som har en postoperativ sårinfeksjon reduseres fra 5,7% (2003) til 5,0% (2005). 2. Etablering av nasjonalt system for insidensovervåking av postoperative sårinfeksjoner En nasjonal mal for løpende registrering av postoperative sårinfeksjoner ferdigstilles i løpet av 2003 og innføres i 2004 for enkelte utvalgte operasjonskoder ved alle foretak som foretar kirurgiske inngrep, og innføres samtidig som nasjonal kvalitetsindikator. 3. Forekomst av resistente bakterier med MRSA som indikator Å etablere et overvåkingssystem som både kan måle antall sykdomstilfeller der det finnes MRSA i blod og antall der gule stafylokokker finnes i blod. Å holde andelen sykdomstilfeller med MRSA av alle sykdomstilfeller der gule stafylokokker finnes i blod, til under 1%. 4. Smittevernpersonell Alle helseforetak må spesifisere hvilke oppgaver smittevernpersonell skal utføre ved helseforetaket og gjøre en vurdering av hvor mange årsverk som kreves for å utføre oppgavene. Helseforetakene må i handlingsplanens periode ha ansatt tilstrekkelig smittevernpersonell og sørge for at disse har mulighet til å gjennomføre arbeidet sitt. 5. Internrevisjon Alle helseforetak skal gjennomføre regelmessig internrevisjon for å sjekke at infeksjonskontrollprogrammet fungerer. 6. Antibiotikaforbruk Det skal etableres en nasjonal metode for systematisk registrering av antibiotikaforbruk ved alle sykehus. Alle helseforetak skal være forpliktet til å gjennomøre denne registreringen og bruke det i sitt kvalitetsforbedrende arbeid. Handlingsplanen.doc

13 Forebyggende tiltak koster penger. Vi vet i dag for lite om hvilke faktorer som særlig påvirker forekomsten av sykehusinfeksjoner i Norge, hva disse koster og hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive for å forebygge sykehusinfeksjoner. Det vil være en målsetting for planperioden å øke kunnskapen på disse områdene og stimulere til økt forskning. Handlingsplanen.doc

14 VIRKEMIDLER OG TILTAK Mye arbeid gjøres for å forebygge sykehusinfeksjoner. Et resultat av det kan være at den registrerte forekomst har holdt seg stabilt i de siste årene til tross for at mange forhold knyttet til moderne sykehusdrift i seg selv kunne tilsi økt forekomst. En kan imidlertid ikke slå seg til ro med at "stillingen holdes". En ytterligere forbedring krever systematisk innsats på mange områder. Forebygging må bli et element som trekkes inn i alle aspekter av sykehusdriften og bli en del av tenkningen i det daglige arbeid. Arbeidet må forankres i ledelsen, og det må legges til rette med gode systemer og tilstrekkelige ressurser for å koordinere innsatsen. I de følgende kapitler pekes det på konkrete tiltak som utvalget anbefaler gjennomført, og hvor ansvaret for gjennomføringen kan legges. Ansvaret for gjennomføring av tiltak i sykehusene er i lovverket tillagt de regionale helseforetakene. Ofte er dette et sørge for -ansvar der oppgavene i praksis blir lagt til det enkelte helseforetaket. Dette har vi synliggjort under de forskjellige virkemidlene og tiltakene nedenfor. Den andelige ansvaret vil likevel ligge hos de regionale helseforetakene. 1. Ledelse og ansvar Arbeidet med smittevern og sykehushygiene skal organiseres og ledes i samsvar med de myndighetskrav som gjelder. Virkemidler og tiltak Helsedeparetmentet skal Revidere forskrift om smittevern i helseinstitusjoner. Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Folkehelseinstituttet Vurdere behovet for og evt. revidere veilederen til revidert forskrift i samarbeid med underliggende etater. Vurdere behovet for fastsettelse av mer detaljerte faglige anbefalinger for smittevern. Regionale helseforetak skal Fastsette mål for smittevernarbeidet. Dette skal beskrives i styrende dokumenter og i årsrapporten. Klargjøre om infeksjonskontrollprogrammene fungerer. Helseforetakene skal Årlig fastesette mål for forbedringsarbeidet innen smittevern i institusjonen. Målene skal være målbare. Effekten av forbedringstiltakene må måles og graden av måloppnåelse skal fremgå av helseforetakets årsrapport. Ta i bruk de nye overvåkingssystemene som omtales av denne planen og bruke disse i foretakenes eget kvalitetsarbeid. Påse at personell gis tilstrekkelig opplæring i smittevern. Ressursbehov Disse tiltakene forutsettes dekket av de eksisterende finansieringsordningene. Bakgrunn og begrunnelse Tilsynserfaringer tilsier at ledelsen i foretakene ikke i tilstrekkelig grad er bevisst sitt ansvar for å utforme, iverksette og vedlikeholde et infeksjonskontrollprogram. Det er nødvendig å fokusere på ledelsens ansvar for smittevernarbeidet, og implementeringen av Handlingsplanen.doc

15 infeksjonskontrollprogrammet. Ledelsen har ansvar for at virksomheten har et internkontrollsystem og infeksjonskontrollprogrammet er et element i dette. Samtidig er det lovpålagt at smittevernpersonell skal ha en særskilt plass i organisasjonen. Videre synes det å være behov for å tydeliggjøre myndighetenes krav og vurdere behovet for utvikling av standarder. Relevante myndighetskrav som gjelder ledelse og ansvar i forhold til smittevern: Etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 skal enhver som yter helsetjeneste, herunder alle helseforetak etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Det regionale helseforetaket har det overordnede ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av infeksjonskontrollprogram ved statlige helseinstitusjoner kfr. 3-1 i forskrift om smittevern i helseinstitusjoner. Det regionale helseforetaket skal videre påse at forholdene legges til rette for en hensiktsmessig fordeling av personell med sykehygienisk kompetanse mellom de enkelte institusjoner, samt at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og anledning til å vedlikeholde sine kunnskaper. Alle helseforetak skal ha infeksjonskontrollprogram for å forebygge og begrense forekomsten av sykehusinfeksjoner. Programmet skal som et minimum inneholde de tiltak som er listet opp i forskriften 2-2, og omfatte infeksjonsovervåking og infeksjonsforebygging. Ledelsen skal sørge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem. Ledelsen av helseforetaket skal sørge for at helseforetaket har nødvendig personell med utdanning og innsikt i sykehushygiene, herunder hygienesykepleier(e) samt lege(r) med innsikt i infeksjonsforebyggende arbeid. En lege skal ha ansvar for å koordinere smittevernet innen virksomheten og skal i slike spørsmål være direkte underlagt ledelsen. Virksomhetens ledelse skal ved oppnevning av kvalitetsutvalg (jf. Spesialisthelsetjenesteloven 3-4) sørge for at helsepersonell med innsikt i sykehushygiene er representert i utvalget eller på annen hensiktsmessig måte er tilknyttet dette. Etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m skal sykehus organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere. Videre skal virksomhet som yter helsehjelp organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf lov om helsepersonell m.v. 16. Organisasjoner som ledes og drives gjennom systematisk styring og åpenhet øker sine muligheter for å lykkes. Dette avhenger imidlertid i stor grad av at ledelsen utøver lederskap og viser engasjement når det gjelder forbedring av organisasjonens prestasjoner. Som et resultat av denne erkjennelsen, er hele helsetjenesten pålagt plikt til internkontroll etter forskrift ( nr 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten). Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Internkontroll er et hjelpemiddel for systematisk styring et ledelsesverktøy. Internkontroll innebærer at ledelsen må sørge for at tilstrekkelige styrende tiltak blir iverksatt innen egen organisasjon. Den styringsmodell internkontrollen bygger på har mange felles trekk med tilsvarende standarder for kvalitetsstyring, for eksempel ISO 9001:2000 Systemer for Handlingsplanen.doc

Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004-2006

Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004-2006 1 Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004-2006 2 F o r o r d Med Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004-2006 ønsker jeg å øke oppmerksomheten rundt sykehusinfeksjoner i Norge

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

rapport 2004:1 Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner og sykehus

rapport 2004:1 Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner og sykehus rapport 2004:1 Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner og sykehus Rapport 2004:1 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Detaljer

Årsrapport 2012 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus

Årsrapport 2012 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus Årsrapport 1 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus 1. Hovedbudskap Dette dokumentet omtaler overvåking av sykehusinfeksjoner ved Ahus og resultater for 1. Ved Ahus

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge. Fagdirektør. Dato: 14.06.07

Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge. Fagdirektør. Dato: 14.06.07 Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge Fagdirektør Dato: 14.06.07 Forord Smittestoffene har alltid gitt menneskene infeksjoner. I våre dager har HIV-epidemien fått store menneskelige

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Oppsummering etter tilsyn med smittevernet i intensivavdelinger september 2002

Oppsummering etter tilsyn med smittevernet i intensivavdelinger september 2002 Oppsummering etter tilsyn med smittevernet i intensivavdelinger september 2002 tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 3/2003 FEBRUAR 2003 Rapport fra Helsetilsynet 3/2003 Oppsummering etter

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Årsrapport for Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge 2013

Årsrapport for Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge 2013 Årsrapport for Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge 2013 INNHOLD 1.0 Mandatet til Regionalt kompetansesenter for smittevern...4 2.0 Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner...5

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Høstkonferanse i Vestfold, november 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM. sykehus

INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM. sykehus INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM sykehus INNHOLD Forord 3 Formål 4 Hovedmål 4 Delmål 4 Virkeområder 4 Ansvar 4 Revisjon 4 Tilgjengelighet 4 Koordinering av smittevernet i sykehus 5 Smittevernansvarlig lege

Detaljer

Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene

Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene Landsmøte i Norsk forening for sterilforsyning, 23 mars 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet Bakgrunn Folkehelseinstituttet utdannet

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2010

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2010 Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2010 Risikoområder Status Trend Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Likviditet Den likvide situasjonen har igjennom 2010 vært meget anstrengt og

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12

Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12 Dato Saksbehandler 21.06.12 Hilde S. Moen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Risikovurdering 1 tertial 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12 Trykte vedlegg:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug 13.11.2007

Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug 13.11.2007 Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug 13.11.2007 SENIC-undersøkelsen fra USA 338 000 pasienter ved 338 representative sykehus Gjennomført

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Smittevernplan for Helse Midt-Norge

Smittevernplan for Helse Midt-Norge Smittevernplan for Helse Midt-Norge Periode 2011-2014 Fagdirektør ved Helse Midt-Norge RHF Nils Herman Eriksson Smittevern i Helse Midt-Norge 2011-2014 1 Smittevern i Helse Midt-Norge 2011-2014 2 Forord

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem?

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem? Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem? mette.walberg@vestreviken.no 14. oktober 2015 Find failures Find failures Vurdering av risiko

Detaljer

Handlingsplan for smittevern for Helse Midt-Norge. Fagdirektør Jan Eirik Thoresen. Dato: 02.10.03

Handlingsplan for smittevern for Helse Midt-Norge. Fagdirektør Jan Eirik Thoresen. Dato: 02.10.03 Handlingsplan for smittevern for Helse Midt-Norge Fagdirektør Jan Eirik Thoresen Dato: 02.10.03 2 1. Forord Smittestoffene har alltid gitt menneskene infeksjoner. Svartedauen og Spanskesyken er navn som

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Smittevern i helsetjenesten Hvilke oppgaver skal man prioritere? Nettundervisning 16.10 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd. dir. Folkehelseinstituttet

Smittevern i helsetjenesten Hvilke oppgaver skal man prioritere? Nettundervisning 16.10 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd. dir. Folkehelseinstituttet Smittevern i helsetjenesten Hvilke oppgaver skal man prioritere? Nettundervisning 16.10 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd. dir. Folkehelseinstituttet Smittevern i helsetjenesten Hvilke oppgaver skal hvem

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta. Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta. Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta i sjukeheim? Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og lovverk 1996 Forskrift om smittevern

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2.

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. styringskrav for 2006...3 2.1 Ivaretakelse av lov og myndighetskrav...3

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

VEDLEGG 1 TIL SAK 075-2010. Mål og budsjett 2011. Økonomisk langtidsplan 2011 2014. Mål for planperioden skisse til oppfølgingsplan for 2011

VEDLEGG 1 TIL SAK 075-2010. Mål og budsjett 2011. Økonomisk langtidsplan 2011 2014. Mål for planperioden skisse til oppfølgingsplan for 2011 VEDLEGG 1 TIL SAK 075-2010 Mål og budsjett 2011. Økonomisk langtidsplan 2011 2014 Mål for planperioden skisse til oppfølgingsplan for 2011 Mål for planperioden skisse til oppfølgingsplan for 2011 De foreslåtte

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013

Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013 Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013 Prosjektgruppe: Tore Jo Nilsen Anita Wang Børseth Eline Storvig Jenny Aasland Kaja Fjeldsæter Bakgrunn Reduksjon av sykehusinfeksjoner er

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Styresak 52/11 Avviksmeldinger IK 2448, tilsyns- og NPR-saker 1. tertial

Styresak 52/11 Avviksmeldinger IK 2448, tilsyns- og NPR-saker 1. tertial Direktøren Styresak 52/11 Avviksmeldinger IK 2448, tilsyns- og NPR-saker 1. tertial Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 16.06.2011 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Til Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep NO-0032 Oslo postmottak@helsetilsynet.no Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Deres referanse 29.04.11 Harald Noddeland 97402040 10/01634 2010/128

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF Dato: 26.09.2012 Forslag til vedtak: Styret vedtar ny organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF.

Detaljer