Vestbyen transformatorstasjon

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Vestbyen transformatorstasjon Trondheim kommune i Trøndelag fylke

2 Tiltakshaver TrønderEnergi Nett AS Referanse Dato Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Øistein Løvstad Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir TrønderEnergi Nett tillatelse til å rive dagens Vestbyen transformatorstasjon i Trondheim kommune og bygge en ny stasjon på samme tomt. Ny Vestbyen transformatorstasjon vil være ca. 40 meter lang og ca. 20 meter bred. Mot Sandgata/Voldgata vil stasjonen være ca. 8,5 meter høy og mot Hospitalløkken vil den være ca. 6,2 meter høy. Ny stasjon erstatter dagens transformatorstasjon og vil ha et mindre bygningsvolum og en fasade som i større grad er tilpasset omgivelsene enn dagens bygning, og vil etter NVEs vurdering være en klar forbedring sammenliknet med i dag. Hvorfor gis det konsesjon til ny transformatorstasjon? NVE mener at bygging av ny Vestbyen transformatorstasjon er nødvendig for å sikre strømforsyningen i sentrale deler av Trondheim. Dagens stasjon begynner å bli gammel, og er etter NVEs vurdering moden for en reinvestering. Basert på stasjonens tekniske tilstand og HMS-situasjon, mener NVE det er mest hensiktsmessig å rive dagens stasjon og bygge en ny i tråd med søknaden fra TrønderEnergi Nett. Ny stasjon vil også være dimensjonert for å kunne dekke den forventede økningen i strømforbruket. I forbindelse med anleggsarbeidet må det forventes en del støy, støv og redusert fremkommelighet. NVE har derfor satt krav om at TrønderEnergi skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal beskrive anleggsarbeidet og tiltak for å redusere ulempene dette måtte medføre.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Omsøkte tiltak Beskrivelse av omsøkt tiltak Vurderte, men ikke omsøkte alternativer NVEs behandling av og søknaden Høring av konsesjonssøknad Innkomne merknader NVEs vurdering av søknaden etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Teknisk beskrivelse av ny stasjon NVEs vurdering av den tekniske løsningen Økonomisk vurdering Vurdering av visuelle virkninger Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vurdering av støy og magnetfelt Magnetfelt Støy Forurensning, miljø og anleggsarbeid NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vedtak Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden

5 Side 3 1 Søknaden 1.1 Omsøkte tiltak TrønderEnergi Nett AS søkte i medhold av energiloven 3-1 den 2. mai 2018 om konsesjon til å rive Vestbyen transformatorstasjon i Trondheim, og erstatte denne med en ny 66(132)/11 kv stasjon på samme tomt. Kart 1. Oversiktskart over dagens Vestbyen transformatorstasjon. 1.2 Beskrivelse av omsøkt tiltak Stasjonsbygget som i dag huser deler av Vestbyen transformatorstasjon er fra 1933 og ble opprinnelig brukt som verksted, lager og kontorbygg. På 1960-tallet ble bygget omgjort til transformatorstasjon og stasjonen har siden vært gjennom flere byggetrinn og utvidelser frem til TrønderEnergi Nett skriver at tilstanden på dagens bygningsmasser er lite kjent, og kostnaden ved en eventuell rehabilitering av stasjonen er usikker. TrønderEnergi Nett skriver i søknaden at den eldste delen av det elektriske anlegget er fra midten av 1960-tallet, og det er utfordrende å få tak i reservedeler, og etter hvert kompetanse på deler av det elektriske anlegget.

6 Side 4 Stasjonens alder og tilstand gjør også at det er en generelt høy HMS-risiko for personell som arbeider i stasjonen. TrønderEnergi Nett skriver videre at Vestbyen transformatorstasjonen er svært viktig for kraftforsyningen sentralt i Trondheim, og forsyner i normaldrift områdene Ila, deler av Midtbyen og nedre del av Byåsen. Det er også ventet at strømforbruket under stasjonen vil øke. TrønderEnergi Nett ønsker derfor å rive eksisterende Vestbyen transformatorstasjon og bygge en ny 66(132)/11 kv stasjon på den samme tomten. Nytt bygg vil være ca. 40x20 meter og største byggehøyde på fasaden vil være ca. 8,5 meter ut mot Sandgate/Voldgata. Mot Hospitalløkken vil bygget bli omtrent 6,2 meter høyt. Stasjonen vil bygges i betong og klees med kobberplater. Nåværende stasjon må rives før ny kan bygges, og i forbindelse med bygging av ny stasjon vil det være nødvendig med et midlertidig 11 kv bryteranlegg, transformatorer og spole på vestsiden av stasjonen. Figur 1. Ny transformatorstasjon sett fra Voldgata/Sandgata 1.3 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer TrønderEnergi Nett opplyser om at de har sett på og vurdert alternative tomter andre steder i byen, men ikke funnet en egnet plassering et annet sted. Innenfor dagens tomt har Trønderenergi Nett sett på tre andre mulig byggetekniske alternativer i tillegg til det som er omsøkt. Den elektrotekniske løsningen vil være lik for alternativene: 0-alternativet innebærer gjenbruk av dagens stasjon, men med omfattende ombygging og fasadeendring. Ifølge TrønderEnergi Nett vil dette alternativet fortsatt ha de samme fordelene som i dag ved at eksplosjonsretning og støy fra transformatorene vender bort bra bebyggelsen. Det berører heller ingen kulturminner. Alternativet innebærer derimot en stor risiko da tilstanden på dagens stasjon ikke er kjent og man vil fortsatt ha et gammelt bygg etter ombyggingen.

7 Side 5 Alternativ 1 Sør innebærer nybygging av stasjon på sørsiden av eksisterende hovedbygg og vil medføre rivning av deler av eksisterende bygg før oppstart. Ved alternativ 1 vil det ikke være behov for en midlertidig løsning under byggeperioden. Samtidig vil transformatorstasjonen i dette alternativet komme nærmere bebyggelsen og både eksplosjonsretning og støy vil vende mot boliger. I tillegg kommer alternativet i konflikt med den gamle kirkegården. Alternativ 2 Vest innebærer nybygging av stasjon på vestsiden og deler av areal på sørsiden av eksisterende hovedbygg og vil medføre rivning av deler av eksisterende bygg før oppstart. Det vil som i alternativ 1 ikke være behov for midlertidig anlegg under byggeperioden. Alternativ 2 frigir areal mot Lillegata, men gjør samtidig at den tekniske utformingen av stasjonen blir krevende. Ifølge TrønderEnergi Nett vil det ved dette alternativet være utfordrende å få en elektroteknisk optimal løsning, og gi en lite fleksibel og fremtidsrettet stasjonsløsning. Også dette alternativet kommer i konflikt med kirkegården. Alternativ 3 Nord, som er omsøkt, innebærer rivning av eksisterende bygg og nybygging av stasjon på det samme arealet. Ifølge TrønderEnergi Nett vil Alternativ 3 Nord vil gi den beste tekniske løsningen. Dette begrunnes blant annet med at alternativet vil gi det mest oversiktlige stasjonsbygget med enkel tilkomst og transformatorsjakter vendt bort fra bebyggelse. Alternativet vil heller ikke komme i konflikt med mulige kulturminner. NVE er enig i TrønderEnergi Netts vurderinger og mener at det ikke er grunnlag for at de øvrige alternativene skal vurderes videre eller omsøkes. 2 NVEs behandling av og søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter planog bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad Konsesjonssøknaden for ny Vestbyen transformatorstasjon av 26. april 2018 ble sendt på høring den 19. juni Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 17. august Trondheim kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort en gang i Adresseavisen. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Trondheim kommune den 8. august TrønderEnergi Nett deltok også på møtet. Samme dag var NVE på befaring ved eksisterende Vestbyen transformatorstasjon. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok totalt 7 høringsuttalelser til søknad om ny Vestbyen transformatorstasjon. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. TrønderEnergi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 23. oktober Trondheim kommune ved både byplankontoret og byantikvaren, er i sine uttalelser opptatt av at stasjonen skal utformes slik at den er tilpasset omgivelsene. Bebyggelsen ligger eksponert til ved en av de viktigste historiske adkomstene til sentrum, noe de mener stiller store krav til arkitektonisk

8 Side 6 utforming. Også Trøndelag fylkeskommune uttaler at ny stasjon bør utformes i dialog med byantikvaren. Kommunen sier at de generelt prioriterer grøntarealer og friområder fremfor parkering i sentrumsområdene, og ber om at det skal utarbeides en plan for dette rundt transformatorstasjonen. Fylkesmannen i Trøndelag er opptatt av at anleggsarbeidet med riving og bygging av ny stasjon gjøres på en slik måte at hensynet til miljø, naboer og andre brukere av området blir ivaretatt. Naboer i Hospitalløkkan 20B er enig i plasseringen av stasjonen på tomta slik at eksplosjonsretning og støy fra transformatorene vender bort fra bebyggelsen, men ber om en klarere bekreftelse på at det elektromagnetiske feltet er innenfor referanseverdiene og at det blir iverksatt eventuelle skjermingstiltak. I etterkant av høringsrunden og møtet med Trondheim kommune, har TrønderEnergi Nett etter oppfordring fra NVE, hatt nye møter med kommunen ved byplankontoret og byantikvaren. TrønderEnergi Nett har med utgangspunkt i innkommende merknader til søknaden, og påfølgende dialog med kommunen, gjort noen justeringer på transformatorstasjonens fasade og planer for arealet rundt stasjonen. TrønderEnergi Nett har i tillegg fått utført en supplerende utredning av magnetfeltet fra den nye stasjonen. NVE mottok tilleggsinformasjon og oppdaterte plan og fasadetegninger fra TrønderEnergi Nett den 23. oktober NVEs vurdering av søknaden etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre gjøres en vurdering av anleggenes visuelle konsekvenser, påvirkning på kulturminner og kulturmiljø, vurdering av støy og magnetfelt, og anleggsarbeid og forurensing. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Teknisk beskrivelse av ny stasjon TrønderEnergi Nett søker om å få bygge anleggene for 132 kv, men foreløpig drifte de på 66 kv. Det er søkt om følgende anlegg. Nytt transformatorstasjonsbygg Et nytt 132 kv gassisolert koblingsanlegg Inntil 3 (tre) stk 66/11 kv transformatorer på inntil 40 MVA hver Et nytt 11 kv gassisolert koblingsanlegg En 66 kv spole på A Innføringskabler Kontrollanlegg

9 Side 7 Nødvendig høyspennings apparatanlegg Dagens Vestbyen transformatorstasjon forsyner normalt Ila, deler av Midtbyen og nedre deler av Byåsen i Trondheim. Området har i dag en makslast på om lag 40 MW, og er dekket av tre transformatorer mellom 66 og 11 kv ( MVA). Videre informerer TrønderEnergi Nett om at det er stor utvikling i forbruket i Trondheim, blant annet på bakgrunn av elektrifisering av transport. Det er skissert en økning på opp mot 25 MW på havna, som også blir forsynt fra Vestbyen, som følge av landstrøm og elektrifisering av hurtigbåt og hurtigrute. TrønderEnergi Nett har vurdert 3 alternative plasseringer for den nye stasjonen opp mot nullalternativet, som er å bygge om og vedlikeholde eksisterende stasjon. De ser på nullalternativet som uaktuelt på bakgrunn av at dette også vil kreve en stor ombygging for å heve sikkerheten i stasjonen, samt at mange av de gamle komponentene nå er klar for utskifting og det er vanskelig å finne reservekomponenter for disse. Med tanke på systemløysing ønsker TrønderEnergi Nett å opprettholde dagens forbindelser til Vestbyen stasjon, og vil derfor beholde både spenningsnivå og antall forbindelser inn og ut av stasjonen. Stasjonen vil bli tilrettelagt for en mulig framtidig overgang til 132 kv. Det er planer om å gjenbruke transformatorene som står i Vestbyen i dag andre steder i nettet, da alle disse har relativt høy restlevetid. De tre nye transformatorene i nye Vestbyen vil være tilrettelagt for tilknytning til spole. Når det gjelder bryterfelt er det planlagt å bygge 132 kv SF6 bryteranlegg som skal driftes på 66 kv inntil videre. Anlegget blir dimensjonert for 5 ledningsfelt og 3 trafofelt, og bygges med dobbel samleskinne med samleskinnebryter. I tillegg legges det til rette for 51 felt på 11 kv, som er spenningsnivået i distribusjonsnettet i Trondheim. 66 kv spolen skal tilknyttes nullpunktet i to av transformatorene og vil ha en kapasitet på A. Den omsøkte plasseringen av stasjonen er på same plass som dagens stasjon. Dette med bakgrunn i at den gir god tilgang til transformatorer, er et oversiktlig bygg, ikke kommer i konflikt med kulturminner og fører til at transformatorsjaktene er vendt vekk fra bebyggelse. Dette alternativet gir også en framtidsrettet løsning med rom for videre utvikling. Siden det ikke er mulig å forsyne hele lasten under Vestbyen fra andre stasjoner, vil dette alternativet kreve en midlertidig stasjonsløsning under byggeperioden. Dette vil løses med ved å benytte dagens 66 kv koblingsanlegg, enkle konteinerløsninger for 11 kv anlegget og midlertidige transformatorsjakter og spole vest for det eksisterende 66 kv koblingsanlegget. TrønderEnergi Nett mener de vil kunne benytte deler av den midlertidige løsningen ved senere ombygging av andre transformatorstasjoner og til beredskap NVEs vurdering av den tekniske løsningen NVE gjennomførte tilsyn med Vestbyen transformatorstasjon 15. juni Det ble ved tilsynet konstatert at stasjonen er moden for rehabilitering og TrønderEnergi Nett informert om at det vil bli søkt om konsesjon for dette i NVE er enig i at nullalternativet er et lite rasjonelt alternativ basert på tilstand og HMS-situasjonen i dagens stasjon, og at det derfor er nødvendig å bygge en ny stasjon. Videre mener NVE at det basert på ventet lastutvikling vil være rasjonelt å øke kapasiteten i stasjonen, når det likevel skal gjøres en større ombygging. Dersom forventet lastutvikling i havneområdet kommer på plass, vil dette gi en total last tilknyttet stasjonen på opp mot 70 MW, som er kapasiteten på eksisterende transformatorer. Tre transformatorer på opptil 40 MVA gir totalt en planlagt kapasitet på 120 MVA. Dette gir redundans ved utfall av en av transformatorene for last opp til 80 MW. NVE

10 Side 8 vurderer derfor at planlagt kapasitet på transformatorene gir tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet til forventet utvikling i området. TrønderEnergi Nett forbereder stasjonen for 132 kv spenningsnivå, men planlegger ikke omkoblingsbare transformatorer. Stasjonen bygges slik at den er tilrettelagt for en overgang til 132 kv ved at bryteranlegget er klargjort for dette. TrønderEnergi Nett skriver at kostnadene på bryteranlegg for 132 kv og 66 kv er relativt like. Omkoblingsbare transformatorer fører derimot til en vesentlig kostnadsøkning. NVE estimerer denne kostnaden til å være på ca. 20 % av investeringskostnaden. I lys av at det er svært usikkert både når og om det er aktuelt med en overgang til 132 kv i Trondheim, støtter NVE vurderingene til TrønderEnergi Nett på dette området Økonomisk vurdering TrønderEnergi Nett estimerer at investeringskostnader for det elektrotekniske i alle de vurderte alternativene vil være like. En sammenlikning med NVEs kostnadstall viser at kostnadene TrønderEnergi Nett legger til grunn er innenfor disse investeringskostnadene med +-20 %, og NVE mener at TrønderEnergi Netts anslag fremstår som fornuftig. NVE mener at TrønderEnergi Nett har beskrevet forskjellene i øvrige kostnader på en grundig måte, og forskjellen i investeringskostnadene i de ulike alternativene skyldes ulikheter i anleggsarbeidet, plassering av stasjonen og lengde på kabelføringer. De største forskjellene mellom alternativene er kostnader knyttet til midlertidig stasjonsløsning for alternativ 0 og 3, høyere kostnader knytt til både bygg og anlegg i alt 0 og arkeologisk utgraving for alternativ 1 og 2. Figur 1: Oppsummering av TrønderEnergi Netts økonomiske vurderinger av de ulike alternativene I tillegg til investeringskostnader har TrønderEnergi Nett lagt til et risikopåslag for investeringene. Dette inkluderer påslag for planlegging og påslag for risiko for uforutsette utgifter. Dette er noe forskjellig for de ulike alternativene, da det er ventet at planlegging av ombygging av eksisterende stasjon vil være mer komplisert enn planlegging av nybygg. Alternativ 0 har derfor et høyere påslag for dette. Videre er det et høyere påslag for uforutsette utgifter for alternativ 0 av samme grunn, siden det er større risiko for at det oppstår endringer i planene når en bygger om et gammalt anlegg. Også for alternativ 1 og 2 er det lagt til grunn større usikkerhet enn for alternativ 3. Dette er begrunnet med at det er noe mer usikkerhet rundt grunnforhold og byggingen er teknisk mer krevende. Siden det tekniske anlegget skal være likt i alle alternativ, legger NVE til grunn at endring i taps- og avbruddskostnader vil være like for alle alternativ, noe som også TrønderEnergi Nett har gjort. Videre støtter NVE TrønderEnergis vurdering om at drift og vedlikehold vil være høyere for alternativ 0 enn for de andre alternativene.

11 Side 9 Med bakgrunn i vurderingene, over støtter NVE TrønderEnergi Nett sin konklusjon om at omsøkt alternativ 3 ut ifra et teknisk-økonomisk perspektiv er den beste løsningen. NVE mener at Vestbyen transformatorstasjon er moden for en reinvestering, og at de beregnede kostnadene for en ny stasjon fremstår som fornuftige. 3.2 Vurdering av visuelle virkninger Vestbyen transformatorstasjon ligger sentralt plassert i Trondheim med umiddelbar nærhet til boligbebyggelse, Skansenparken og fjorden. Dagens anlegg har et grunnflateareal på 970 m2. Deler av bygget består av 5 etasjer, inkludert kjeller, og det totale arealet på stasjonen er på 2800 m2. Fasadehøyden sett fra Hospitalsløkkan i sør ligger hovedsakelig på 10,8 meter over bakkenivå. Sett fra Sandgata/Voldgata i nord er fasadehøyden på 13,9 meter over bakkenivå. Ny stasjon vil, med en grunnflate på ca. 800 m2 og høyeste byggehøyde på ca. 8,5 meter, være et betydelig mindre bygg. Stasjonen vil bygges i betong og er planlagt å klees med kobberplater, liknende fasadeplatene på Adressabygget i Trondheim. Det har også blitt sett på muligheten for å benytte teglstein eller ha rene betongflater. TrønderEnergi Nett skriver i søknaden at de har lagt vekt på at stasjonen skal fremstå som en integrert bygning i lokalmiljøet. Trondheim kommune skriver at Vestbyen transformatorstasjon ligger i tilknytning til verneområdet Sanden vist i Midtbyplanen fra Selv om transformatorstasjonen ikke er omfattet av verneområdet, mener de det likevel er viktig at utformingen av stasjonen underordner seg bydelens arkitektoniske formspråk. De sier videre at bebyggelsen ligger eksponert ved en av de viktigste historiske adkomstene til sentrum, noe som stiller ekstra store krav til det arkitektoniske uttrykket. I etterkant av høringen av søknaden har TrønderEnergi Nett vært i dialog med Trondheim kommune ved byplankontoret og byantikvaren. Her har det fra kommunens side blitt ytret ønske om et strammere fasadeuttrykk og bruk av vertikale linjer i stedet for horisontale, slik som først planlagt. Disse ønskene har TrønderEnergi Nett fått innarbeidet i den oppdaterte fasadeløsningen, se figur 1. Samtidig mener både byantikvaren og byplankontoret i Trondheim kommune at den skrående fasaden på nordsiden av transformatorstasjonen er en fremmed form i dette området, og ber om at det sees på alternativer til denne utformingen av fasaden. Byantikvaren foreslår for eksempel å ha en avtrapping på den skrående fasaden. TrønderEnergi Nett begrunner den skrå overhengende fasaden med at denne er prosjektert for å kunne styre eksplosjonsretningen fra transformatorene. Samtidig skriver de at de tar med seg innspillet videre, og skal i samarbeid med byggentreprenør se på alternative løsninger i detaljprosjekteringen. NVE forutsetter at bygningen er i tråd med kraftberedskapsforskriften og DSBs regelverk for elektriske anlegg. NVE anser ikke at stasjonens plassering i et boligområde utgjør noen risiko for omgivelsene. NVE mener at nye Vestbyen transformatorstasjon, med redusert bygningsvolum og nytt uttrykk, vil være en klar visuell forbedring sammenliknet med i dag. Samtidig mener NVE at det er viktig at den nye transformatorstasjonen, i den grad det er mulig, tilpasses omgivelsene. NVE mener det er bra at TrønderEnergi Nett har lyttet til innspillene fra byantikvaren og byplankontoret angående utforming av fasaden, og at de fortsatt vil jobbe med løsninger for at transformatorstasjonen skal passe best mulig inn med eksisterende bebyggelse. Mindre justeringer i transformatorstasjonens fasade kan gjøres i samråd med Trondheim kommune. Eventuelle endringer må beskrives i miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-planen) som skal godkjennes av NVE før byggingen av stasjonen kan starte.

12 Side 10 Figur 2: Situasjonsplan Trondheim kommune skriver at de generelt prioriterer friområder og grøntareal framfor parkering i sentrumsområdene dersom det ikke er rom for begge formål. Til TrønderEnergi Netts reviderte situasjonsplan, se figur 2, viser Trondheim kommune til at området sør for transformatorstasjonen i all hovedsak er satt av til offentlig parkering. Ifølge kommunen er det et større behov for en møteplass med gode oppholds- og opplevelseskvaliteter for nærmiljøets innbyggere framfor en så omfattende parkeringsplass. Kommunen sier at de forutsetter at uteområdet sør og vest for ny transformatorstasjon omarbeides og gjøres tilgjengelig for byens innbyggere, fremfor etablering av parkeringsplasser. TrønderEnergi Nett skriver at de stiller seg positiv til å opparbeide grøntareal til erstatning for parkeringsplasser. De mener at det i den forbindelse må utarbeides avtaler mellom TrønderEnergi Nett og Trondheim kommune om drift og vedlikeholdsansvar, samt mulig oppsigelse av avtalen dersom TrønderEnergi Nett i fremtiden har behov for arealet. NVE mener at et grøntareal rundt stasjonen vil være positivt for den visuelle opplevelsen av området og være med på å dempe inntrykket av et relativt massivt bygg. NVE vil ikke sette konkrete krav til utformingen av grøntarealet, men forutsetter at TrønderEnergi Nett og Trondheim kommune samarbeider for å finne en omforent løsning for opparbeidelse og drift av arealet rundt stasjonen. Ved en eventuell etablering av parkeringsplasser og opparbeidelse av parkmessig uteareal rundt transformatorstasjonen, er det en forutsetning at dette ikke legger restriksjoner på TrønderEnergi Netts

13 Side 11 drift av stasjonen og eventuelle fremtidige tiltak i denne. Endelig utforming av arealet rundt stasjonen skal omtales i MTA-planen. Fylkesmannen i Trøndelag uttaler til søknaden at etablering av ny stasjon må skje på en slik måte at det ikke vanskeliggjør videre boligutbygging i området. Til dette skriver TrønderEnergi Nett at ny stasjon vil være tilpasset en videre utvikling av området med eventuell nybygging av boliger på resterende tomt, og at det skal etableres kabelkulverter nært eiendomsgrensen slik at kablene inn til stasjonen ikke legger beslag på åpne områder på tomten. NVE forutsetter, som nevnt over, at en eventuell utnyttelse av øvrige deler av stasjonstomten ikke skal være til hinder for driften av transformatorstasjonen eller legge begrensninger på en mulig fremtidig utvidelse av denne. Trondheim kommune skriver at de anerkjenner at det kun er nødvendig transport som gis adkomst til stasjonen, men ønsker ikke at arealet på nordsiden av transformatorstasjonen mellom gang- og sykkelveien og stasjonen skal gjerdes inn. TrønderEnergi Nett skriver i sitt svar at de tar innspillet til følge og skal ikke etablere gjerde, men etablerer i stedet nedsenkbare pullerter for styring av adkomst. NVE mener at en løsning med nedfellbare pullerter eller liknende, vil være en hensiktsmessig løsning for å regulere at andre kjøretøyer ikke blokkerer adgangen til stasjonen i en beredskapssituasjon eller ved annet nødvendig arbeid på stasjonen. Samtidig vil en slik løsning gi gående og syklende anledning til å passere på samme måte som i dag. 3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Trøndelag fylkeskommune skriver at eksisterende bebyggelse har en viss bevaringsverdi, men i samråd med byantikvaren, aksepterer de at transformatorstasjonen rives. Denne må da fotodokumenteres før rivning. TrønderEnergi Nett sier at de vil gjennomføre dette før stasjonen rives. Fylkeskommunen gjennomførte i november 2017 en arkeologisk feltundersøkelse av tomten. Under registreringen ble det påvist at det fortsatt finnes bevarte spor i den sørlige delen av tiltaksområdet etter en nedlagt kirkegård. Det ble ikke gjort funn av automatiske fredede kulturminner, men dersom det skal bygges på denne delen av tomten, må området graves opp og samtlige graver må avdekkes og levninger flyttes. NVE konstaterer at TrønderEnergi Nett kun har søkt om å bygge den nye stasjonen etter alternativ 3, som er der hvor eksisterende stasjon står i dag, og ny transformatorstasjon ikke vil komme i direkte konflikt med kirkegården. Trøndelag fylkeskommune skriver at etter å ha gjennomført registreringsundersøkelse, vurderer de tiltaksområdet til å være relativt sterkt berørt som følge av nyere tids bebyggelse og infrastrukturtiltak. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner anser de som lite, og det vil derfor være hensynet til kirkegården som vil være viktig å ivareta. Skulle TrønderEnergi Nett i anleggsfasen likevel støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. Kulturminneloven 8, annet ledd, og kulturminnemyndighetene varsles. NVE forutsetter at TrønderEnergi Nett oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. 3.4 Vurdering av støy og magnetfelt Magnetfelt Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av

14 Side 12 Stortinget i St.prp. nr. 66 ( ). Ifølge Statens Strålevern er det ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for magnetfelt lavere enn 200 μt. Ut fra et forsvarlighetsprinsipp skal imidlertid nettselskapet tilstrebe å ikke legge ledninger nær boliger, skoler og barnehager. Der det er planer om nye boliger, barnehager eller skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav: Omfanget av eksponering for bygginger som kan få magnetfelt over 0,4 microtesla (μt) i årlig gjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. NVE presiserer at 0,4 µt ikke er en grenseverdi, men et utredningsnivå satt av norske myndigheter. Naboer i Hospitalsløkkan 20B viser til at det er utført beregning av magnetfeltet rundt stasjonen, og at det ser ut til at valgte referanseverdier blir overskredet ganske mye for deler av kablene inn/ut av transformatorstasjonen. De mener derfor at utredningen ikke på tilstrekkelig vis bekrefter at magnetfeltet holdes innenfor anbefalte grenseverdier eller beskriver eventuelle skjermingstiltak. På bakgrunn av dette har TrønderEnergi Nett fått gjennomført nye magnetfeltberegninger for 11 kv kabler i Lillegata som sammenligner dagens feltverdi med beregnet magnetfelt ved ny stasjonsløsning. Med planlagt stasjon vil alle kabler i Lillegata bli flyttet til ny kabelkulvert innenfor tomtegrense og lavere under gatenivå enn hva som er tilfellet i dag. Kablene vil bli forlagt i ny kabelkulvert med betongskille mot gate. Kabelkulverter vil ha en bunn som ligger 4,2 meter under gatenivå og kablene vil kunne legges på kabelbroer langs begge vegger i kabelkulvert. Ca. 3 meter fra kulvertveggen vil magnetfeltet være mindre enn 04, mikrotesla, målt to meter over bakken. Tidligere utførte beregninger for stasjonen og øvrige kabler, viser at ny stasjonsløsning vil gi et likt eller lavere magnetfeltnivå sammenliknet med dagens stasjon, og vil være under utredningsnivået på 0,4 mikrotesla for boligbebyggelsen i området. På bakgrunn av dette vil ikke NVE stille ytterligere krav til avbøtende tiltak eller tillegge temaet mer vekt Støy Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) omfatter ikke kraftledninger og transformatorstasjoner, men i veilederen til retningslinjene anbefales det at minimum anbefalte grenseverdier for industristøy benyttes. Dette innebærer en grenseverdi på Lden 50 db, som videre vil si at det gjennomsnittlige støynivået bør være under 43 db. Fylkesmannen uttaler at ny transformatorstasjon bør bygges slik at støy fra ventilasjon og transformatorer ikke gir sjenerende støy for boliger rundt. Med stasjonsløsningen som er omsøkt vil transformatorer plasseres på nordsiden, ut mot Voldgata/Sandgata slik som i dag, og vende bort fra bebyggelsen. TrønderEnergi Nett skriver at de vil stille strenge krav til støynivå i transformatorforespørsel til leverandører, slik at støynivået skal være til minst mulig sjenanse for boliger rundt. Dette gjelder også for støy fra ventilasjon. TrønderEnergi Nett har fått utført støymålinger på eksisterende Vestbyen transformatorstasjon, samt ved deres nyeste transformatorstasjon Jøsnøy i Hitra kommune. Målingene viser at Jensøy transformatorstasjon har et vesentlig lavere støynivå enn dagens Vestbyen transformatorstasjon.

15 Side 13 Resultatet fra støyberegningene i dagens Vestbyen transformatorstasjon med alle tre transformatorer i drift, viser et gjennomsnittlig lydtrykknivå på 76,6 db inne i stasjonen, 57,5 db ved Sandgata og 55,4 db på hjørnet av nærmeste bygg i Lillegata. Til sammenlikning viser støyberegningene fra Jøsnøy et gjennomsnittlig lydtrykknivå inne i stasjonen på 59,3 db, 50,0 db 100 cm utenfor luftning og 30,5 db 25 meter fra lufting. Med nye transformatorer i Vestbyen forventer TrønderEnergi Nett at lydtrykknivået fra stasjonen vil reduseres sammenliknet med dagens lydtrykknivå. NVE forutsetter at retningslinjene for støy T-1442 overholdes av TrønderEnergi Nett. 3.5 Forurensning, miljø og anleggsarbeid Vestbyen transformatorstasjon ligger sentralt i et byområde, og arbeidet med riving av eksisterende stasjon og bygging av ny vil kunne medføre ulemper for naboer og andre som ferdes i området i form av støy, støv og redusert fremkommelighet. Fylkesmannen minner om at Hospitalsløkkan er mye brukt av gående og syklende og mener det er viktig å legge til rette for at disse gruppene fortsatt kan bruke gata. Stasjonens beliggenhet gjør at NVE mener det er vanskelig å unngå ulemper for naboer i anleggsfasen, men vil ved en eventuell konsesjon sette krav om at TrønderEnergi i MTA-planen skal beskrive anleggsarbeidet og tiltak for å redusere ulempene dette måtte medføre. I forbindelse med planleggingen av ny transformatorstasjon, har TrønderEnergi Nett fått gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse av stasjonstomta. Denne konkluderer med at det ikke kan utelukkes at det har foregått spredning av forurensning fra transformatorstasjonen gjennom betongen til massene under bygget. Det må forventes at det kan finnes forurenset masse på øvrige deler av eiendommen. Det er også påvist at moderate deler av eksisterende bygning består av bygningsmaterialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som asbest, ftalater, bly og EE-avfall. NVE forutsetter at alle forurensede masser og materialer leveres til godkjent mottak og at TrønderEnergi Nett overholder bestemmelsene i forurensingsloven. Riving av eksisterende transformatorstasjon skal også omtales i MTA-planen. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert TrønderEnergi Netts søknad om å rive eksisterende Vestbyen transformatorstasjon og bygge en ny transformatorstasjon på samme sted. Vestbyen transformatorstasjon er gammel og NVE konkluderte ved tilsyn i stasjonen i 2017 at den er moden for rehabilitering. Med utgangspunkt i usikkerheten rundt byggets tilstand og nåværende utfordringer rundt HMS-situasjonen, mener NVE at det er mest hensiktsmessig å rive eksisterende stasjon og bygge en ny. Dette er også beregnet til å være et rimeligere og mer langsiktig alternativ enn å renovere dagens stasjon. NVE mener at stasjonen slik som omsøkt, vil være tilstrekkelig for å dekke den forventede utviklingen i strømforbruket i området. Vestbyen transformatorstasjon ligger sentralt i Trondheim i tilknytning til et verneområde, og NVE er enig med Trondheim kommune i at dette gir grunnlag for å stille strenge krav til det arkitektoniske uttrykket. En ny stasjon vil få et mindre bygningsvolum og en fasade som i større grad er tilpasset omgivelsene, og NVE mener at den nye stasjonen vil være en klar forbedring sammenliknet med i dag. Trondheim kommune ved byplankontoret og byantikvaren har også gitt tilbakemeldinger på bygget og TrønderEnergi Nett har imøtekommet disse tilbakemeldingene så langt det er mulig på nærværende tidspunkt. Mindre endringer på stasjonens fasade kan gjøres i samråd med Trondheim kommune og eventuelle endringer skal omtales i MTA-planen. NVE mener utformingen av utearealet rundt stasjonen er viktig for den visuelle oppfattelsen av denne, og mener at det er et effektivt avbøtende

16 Side 14 tiltak å opparbeide et grøntareal rundt stasjonsbygningen. TrønderEnergi Nett må inngå et samarbeid med Trondheim kommune om utforming og drift av arealet 4.1 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Trondheim kommune i Trøndelag fylke, ref. NVE : Ett stasjonsbygg med grunnflate på ca. 800 m2 og øverste høyde på ca. 8,5 meter. Transformatorer med øvre spenningsnivå 132 kv. Nødvendig høyspenningsanlegg. De tekniske anleggene spesifiseres ikke ytterligere i tråd med gjeldende praksis for transformatorstasjoner som ligger innenfor området hvor TrønderEnergi Nett har utvidet områdekonsesjon. Konsesjonen gis med følgende vilkår: Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de konsesjonsgitte tiltakene. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart. I MTA skal følgende spesielt omtales: o o Endelig plan for byggets fasade og for utearealet rundt transformatorstasjonen skal beskrives og vises på skisser. Hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å redusere ulempene for berørte naboer.

17 Side 15 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de

18 Side 16 elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke TrønderEnergi Nett søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

19 Side 17 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad for ny Vestbyen transformatorstasjon ble sendt på høring den 19. juni Fristen for å komme med merknader ble satt til satt til 17. august Trondheim kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort en gang i Adresseavisen. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Region Midt-Norge, Fylkesmannen i Trøndelag, Statens vegvesen - Region midt, Statnett SF, Telenor Kabelnett, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune TrønderEnergi Nett orienterte berørte naboer og andre tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader NVE mottok 7 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. TrønderEnergi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 23. oktober Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene: Trondheim kommune ved byplankontoret ( ) skriver at Vestbyen trafostasjon ligger i tilknytning til verneområdet Sanden vist i Midtbyplanen fra Selv om trafostasjonen ikke er omfattet av verneområdet, er det likevel viktig at utformingen underordner seg bydelens arkitektoniske formspråk. Bebyggelsen ligger eksponert ved en av de viktigste historiske adkomstene til sentrum, noe som stiller ekstra store krav til det arkitektoniske uttrykket. Byantikvaren har levert eget høringssvar på konsesjonssøknaden, og rådmannen ved byplankontoret slutter seg til byantikvarens uttalelse vedrørende formspråk og fasadematerialer. Det er viktig at trafostasjonen fremstår nøkternt i bybildet med solide og tradisjonelle materialer i et sårbart kulturmiljø. Foreslått ny bebyggelse må i langt større grad tilpasses stedet og omgivelse ved å underordne seg den historiske bebyggelsen. På sikt kan det blir aktuelt å reparere bystrukturen med ny bebyggelsen på arealet som foreslås ubebygd. Det er derfor viktig at bebyggelsen lar seg tilpasse eventuell framtidig bebyggelse. Rådmannen ber om at NVE stiller vilkår om at byggets utforming skal bearbeides i samråd med byantikvaren og byplankontoret, eventuelt at det stilles som vilkår at byantikvarens føringer i høringssvaret følges. Uteområdene rundt stasjonen Miljøpakken har arbeidet med å finne løsninger for en ny gjennomgående sykkelrute i Midtbyen mellom Ila Kirke og Bakke bru. Et av alternativene innebærer en sykkelveg på sørsiden av dagens Sandgata. Trondheim kommune har tidligere vært i kontakt med naboene i Hospitalsløkka. Det er ønsker om et friområde på plassen vist som parkering på situasjonsplanen. Det er ikke klart hvor stort behovet for beboerparkering vil være i området framover. Rådmannen prioriterer generelt friområder og grøntareal framfor parkering i sentrumsområdene dersom det ikke er rom for begge formål.

20 Side 18 Rådmannen ber om at det settes vilkår til å utarbeide en utomhusplan som ivaretar ovenstående moment i samråd med Miljøpakken, enhet for kommunalteknikk, Trondheim parkering og gjerne også berørte naboer. Stråling og støy Rådmannen forutsetter at kommuneplanens arealdels bestemmelse 20-1 følges ved etableringen av trafoen. Når det gjelder støy fra anlegget forutsettes det at T-1442 og regler for industristøy følges. Kommentar fra TrønderEnergi Nett: TEN og Trondheim kommune har vært i dialog angående uteområde og fasade (se vedlagt mail for de nyeste innspillene fra Trondheim kommune). TEN tar innspillet om å ikke etablere gjerde til følge, men etablerer i stedet foreslåtte nedsenkbare pullerter for styring av adkomst. TEN stiller seg positiv til å opparbeide grøntareal til erstatning for parkeringsplasser. Det må i den forbindelse utarbeides avtaler mellom TEN og Trondheim kommune (ved kommunalteknikk) som sier noe om drift og vedlikeholdsansvar, samt mulig oppsigelse av avtalen dersom TEN i fremtiden har behov for arealet (for eksempel i forbindelse med utvidelse/ombygging/salg). Byantikvaren i Trondheim ( ) skriver at stasjonen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er markert som hensynssone kulturmiljø. Eiendommen grenser opp mot et område som er regulert til spesialområde bevaring og det er mange verdifulle verneverdige bygninger i nærheten. Byantikvaren er opptatt av hvordan nye bygninger i et historisk miljø plasseres og uttrykker seg, og hvordan byrommene som den nye bebyggelsen skaper forholder seg til eksisterende struktur. Selv om det allerede nå foreligger skisser velger de å ikke kommentere det arkitektonisk uttrykk på dette tidspunkt, da de antar at disse er veldig foreløpige. Byantikvaren skriver at de tidligere i planleggingsfasen har uttrykt følgende anbefalinger for eiendommen som de ber om at det tas hensyn til i prosjekteringsarbeidet: Måten gatebildet og husrekken langs nordsiden løser seg litt tilfeldig opp, i det Hospitalsløkkan nærmer seg Vollgaten, innbyr til utforming av karaktermessig oppsluttende bebyggelse når eksisterende transformatorstasjon skal erstattes med en ny. Krysset/bystrukturen bør beholdes og vei vurderes delvis omlagt med fortau slik at plass mot stasjon kan reetableres og bebyggelsen på Hospitalsløkkan avsluttes med en bebyggelse som bygger opp om et sluttet kvartal. Byggelinjene i Sandgata og Hospitalsløkkan bør kunne følges i ny bebyggelse eller elementer i utomhusanlegg. Hensynet til miljøet i vestre ende av Løkkan, som er preget av flere større murbygninger i tillegg til slutten på trehusbebyggelsen tilsier at det med stor fordel bør vurderes å benytte tegl eller pusset mur i eksteriøret, gjerne upusset tegl der man på en vindusløs og innadvendt bygning som en transformatorstasjon jo er, kan vurdere å arbeide med kultiverte relieffvirkninger innenfor rammen av et forøvrig helt enkelt prismatisk bygningsvolum. Det må også tas hensyn til det fredete Skanseområde med tanke på utforming av bygning. Kommentar fra TrønderEnergi Nett: TEN har sammen med arkitekt vært i møte med byantikvar og fått tilbakemelding på konsesjonssøkt fasade (se vedlagt mail for de nyeste innspillene fra Byantikvar). Arkitekt har tatt med seg innspillene fra byantikvar og kommet med nytt forslag til fasadeløsning (se vedlagte fasadetegninger). TEN har så mye som mulig tatt hensyn til byantikvaren sine innspill. TEN

21 Side 19 påpeker at skråfasaden er prosjektert for å kontrollere eksplosjonsretningen fra transformatorene, men ønsker å ta med seg innspillet videre og skal i samarbeid med byggentreprenør se på alternative løsninger i detaljprosjektering. Fylkesmannen i Trøndelag ( ) har ingen merknader til arealbruken, men forutsetter at ny transformatorstasjon bygges på en slik måte at støy fra ventilasjonsanlegg og transformator ikke gir sjenerende støy for boligene i området. Etablering av ny stasjon må skje på en slik måte at det ikke vanskeliggjør videre boligutbygging i området. Fylkesmannen ber også om at det lages en plan for bygge- og anleggsfasen som sikrer tilfredsstillende støyforhold, luftkvalitet og trafikksikkerhet i anleggsfasen. Hospitalsløkkan er mye brukt av gående og syklende og det er viktig å legge til rette for at disse gruppene fortsatt kan bruke gata. Fylkesmannen forutsetter at riving av eksisterende bebyggelse, og gjennomføring av bygge- og anleggsvirksomheten skjer i henhold til forurensningsregelverket. Ved fare for oljeforurensning skal transformatorstasjonen ha oljeutskiller. Fylkesmannen ber om å bli kontaktet dersom dette er aktuelt. Kommentar fra TrønderEnergi Nett: TEN kommer til å bygge ny transformatorstasjon slik at transformatorer plasseres på nordsiden, ut mot Voldgata/Sandgata likt som i dag (bort fra bebyggelse). TEN stiller krav til støynivå i transformatorforespørsel, slik at støynivået skal være til minst mulig sjenanse for boliger rundt. Dette gjelder også for støy fra ventilasjon. TEN ønsker å plassere den nye stasjonen der eksisterende stasjon står (alternativ 3 Nord). Det skal etableres kabelkulverter nært eiendomsgrensen slik at disse ikke legger beslag på åpne områder på tomten. Trøndelag fylkeskommune ( ) skriver at eksisterende bebyggelse har en viss bevaringsverdig, men i samråd med byantikvaren aksepterer de at transformatorstasjonen rives. Bebyggelse som skal rives, må da fotodokumenteres før rivning. Ny bebyggelse bør utformes i dialog med byantikvaren. Når det gjelder arkeologi, viser fylkeskommunen til tidligere uttalelse av datert Fylkeskommunen skriver i denne uttalelsen at de har utført den arkeologiske registreringen i forbindelse med planene for ny transformatorstasjon. Under registreringen ble det påvist at det fortsatt finnes bevarte spor innen tiltaksområdet etter en nedlagt kirkegård tilhørende Hospitalskirken. Kirkegården var i funksjon i perioden Det er ingen synlige minner av kirkegården igjen. Fylkeskommunen skriver at på grunn av kirkegårdens datering faller de påviste menneskelige levningene utenfor formell fredning etter gjeldende lovverk. Menneskelige levninger bør likevel behandles med respekt og verdighet, selv om de ikke har noen formell beskyttelse. Etter å ha vært i dialog med tiltakshaver og med Kirkevergen i Trondheim forutsetter fylkeskommunen at gravearbeidene innenfor de arealene som potensielt kan romme bevarte skjeletter utføres med den nødvendige forsiktighet. Arkeolog fra fylkeskommunen bør være til stede under gravearbeidene slik at en enkel dokumentasjon av eventuelle påviste graver kan utføres. NTNU Vitenskapsmuseet bør også varsles i forkant av anleggsoppstart, med tanke på eventuelt inntak og magasinering av menneskelig beinmateriale. Funn av skjelettrester som det ikke er av interesse å ta vare på for videre forskning, må deretter overlates til Kirkevergen for p begraves på nytt på en eksisterende kirkegård. Etter gjennomført registreringsundersøkelse vurderer fylkeskommunen tiltaksområdet til å være relativt sterkt omrotet som følge av nyere tids bebyggelse og infrastrukturtiltak. Potensialet for funn av