Røykås transformatorstasjon

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Røykås transformatorstasjon Lørenskog kommune i Akershus fylke

2 Tiltakshaver Statnett SF Referanse Dato Notatnummer Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Arne Anders Sandnes Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Statnett SF tillatelse til å bygge og drive en ny transformator i ny transformatorsjakt i Røykås transformatorstasjon i Lørenskog kommune. Hva gir NVE konsesjon til? NVE gir Statnett tillatelse til en ombygging inne på eksisterende stasjonsområde på Røykås. Ombyggingen innebærer bygging av en ny transformatorsjakt og å installere en ny 200 MVA transformator med omsetning mellom 300 og 48 kv. Transformatoren skal erstatte en eksisterende transformator i stasjonen. Eksisterende transformator og -sjakt skal fjernes, når den nye er satt i drift. I forbindelse med ombyggingen vil det også bli gjort forsterkning av adkomstvei og mindre justeringer på gjerdet rundt stasjonen. Alle tiltak skal skje på Statnetts eiendom. Hvorfor gis det konsesjon til ny transformator? NVE mener tiltaket er viktig for å opprettholde forsyningssikkerheten. På grunn av alder og tilstand på eksisterende transformator mener vi det er riktig å fornye transformatoren og samtidig øke kapasiteten for å møte forventet forbruksutvikling. NVE mener tiltaket bør gjennomføres som omsøkt med etablering av ny sjakt, som til en lav kostnad tillater full drift av Røykås i byggetiden og bidrar til en mer fleksibel ombygging. Tiltaket vil etter vår vurdering ha begrensede ulemper for andre interesser. Hvordan redusere de negative virkningene? Tiltakene skal gjøres inne på eksisterende stasjonsområde. Den nye transformatorsjakten med ledningsarrangement vil kunne bli noe mer synlig enn eksisterende anlegg, men ellers gi små endringer for omgivelsene sammenliknet med dagens situasjon. I anleggsperioden vil det forekomme ulemper i form av støy og anleggstrafikk. NVE har i tillatelsen stilt krav til utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan, som skal beskrive anleggsgjennomføringen og aktuelle tiltak for å redusere ulemper. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene kan starte. Innhold 1 Søknaden Omsøkte tiltak NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad Innkomne merknader Statnetts kommentarer til høringsuttalelsene og tilleggsopplysninger NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurdering av virkninger for andre interesser Anleggets utforming og avbøtende tiltak NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak Vedlegg A: Oversikt over lovverk

4 Side 2 1 Søknaden 1.1 Omsøkte tiltak Statnett søker om å etablere ny 200 MVA transformator med omsetning mellom 300 og 48 kv. Transformatoren planlegges omkoblbar på primærsiden for framtidig bruk på 420 kv spenningsnivå. Transformatoren skal erstatte eksisterende transformator T3 i stasjonen. Utskiftning er begrunnet med bedret forsyningssikkerhet, både knyttet til alder og tilstand på eksisterende T3 og behov for økt kapasitet på grunn av forbruksutvikling i 48 kv-nettet under stasjonen. Statnett har vurdert gjenbruk av eksisterende transformatorsjakt, men dette vil kreve betydelige ombygginger og lang utkoblingstid i anleggsperioden. Statnett søker derfor om å bygge en ny sjakt ved siden av den eksisterende. Dette vil tillate at dagens drift opprettholdes fram til den nye transformatoren er på plass. Den nye transformatoren vil kobles til eksisterende 300 kv og 48 kv felt. Det vil kun være behov for mindre tilpasninger i eksisterende apparatanlegg og kontrollanlegg. Oppsummert omfatter søknaden følgende tiltak: Ny transformator med omsetting 300(420)/48 kv og ytelse 200 MVA Bygging av ny sjakt bak dagens transformatorsjakt, og nytt skinneanlegg for transformator Tilkobling til eksisterende 300 kv felt Tilkobling mellom 48 kv anlegg og ny transformator Nødvendige rigg- og lagerareal samt justering av adkomstvei og gjerde inne på eksisterende stasjon Fjerning av eksisterende transformator T3 og riving av én transformatorsjakt Figur 1 viser det nye anleggets plassering i forhold til eksisterende anlegg. Statnett skriver i søknaden at ny transformatorcelle i hovedsak vil bli fundamentert direkte til fjell. Det vil være lite behov for å opparbeide tomten og eventuell oppfylling ved grunnarbeider vil trolig ha en mektighet på under én meter. Eventuell overskuddsmasse fra grunnarbeidene planlegges transportert direkte til godkjent mottak.

5 Side 3 Figur 1: Plassering av ny transformatorcelle (mørk grønn) og eksisterende bygg (lys grå) på stasjonen. Eksisterende 300 kv koblingsanlegg markert til venstre i figuren. Kilde: Søknaden 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Omsøkt tiltak er ikke meldepliktig i henhold til bestemmelser om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven, men skal konsekvensutredes i forbindelse med søknad, jf. forskrift om konsekvensutredninger 7, første ledd pkt. a). NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter konsekvensutredningsforskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad Statnett leverte søknaden den , men ba NVE om å avvente høring fordi de ville behandle prosjektet nærmere internt. I e-post den ba Statnett om at konsesjonsprosessen ble igangsatt, og NVE sendte søknaden på offentlig høring den Frist for å gi høringsuttalelse ble satt til Lørenskog kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn og høringen ble kunngjort i Romerikes Blad den Følgende instanser fikk søknaden på høring: Lørenskog kommune, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, DSB region Øst-Norge og Hafslund Nett AS. Naboer og gjenboere

6 Side 4 til Røykås transformatorstasjon ble via Statnett orientert om søknaden og om fristen for å gi høringsuttalelse. På grunn av tiltakets avgrensede omfang og beliggenhet inne på eksisterende stasjonsområde så ikke NVE grunn for orienteringsmøter i forbindelse med høringen, men vi ba i høringsbrevet til Lørenskog kommune om tilbakemelding dersom kommunen ønsket møte om saken. Slik anmodning ble ikke mottatt. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok to høringsuttalelser til søknaden: Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver i uttalelse den at de ikke har konkrete merknader til søknaden, men viser til kommunens ansvar som planmyndighet. Torodd Jensen skriver i uttalelse av at det på bakgrunn av mangeårig kommunikasjon om transformatorstøy under drift av Røykås er viktig at støy tas spesielt hensyn til. Han viser til erfaringer med lavfrekvent støy ved stasjonen før en tidligere ombygging, og mener det er viktig at en ny sjakt bygges slik at porten ikke vender direkte mot bebyggelsen. Jensen forventer også at en ny transformator vil gi mindre støy i driftsfasen sammenliknet med den som skiftes ut. Støy i anleggsfasen er i følge Jensen til å leve med, men for å redusere varighet og ulemper av arbeidene mener han at grunnarbeider bør gjennomføres med sprenging i stedet for pigging. Jensen mener det også er viktig at mest mulig av det grønne beltet mellom Røykåsvegen og stasjonen beholdes for å begrense synligheten av stasjonen. 2.3 Statnetts kommentarer til høringsuttalelsene og tilleggsopplysninger Uttalelsene ble den oversendt Statnett for kommentarer. I brev av skriver Statnett at fjellmasser i hovedsak vil tas ut ved sprengning, men at det ved enkelte operasjoner kan være behov for noe pigging. Statnett viser til støyberegningene i søknaden og skriver at lydnivået ved nærmeste boliger i driftsfasen vil ligge under grenseverdier for støy fra industri med helkontinuerlig og impulslyd. I følge Statnett er det også i deres interesse at mest mulig av det aktuelle grøntområdet bevares, og at dette vil bli forsøkt så godt det lar seg gjøre. Samtidig med at NVE oversendte høringsuttalelsene ba vi om tilleggsopplysninger fra Statnett knyttet til kostnadsanalyser og vurderte alternativer og konkretiseringer av enkelte forhold ved søknaden. Statnett svarte på dette samtidig med at de ga merknader til høringsuttalelsene og i e-post den NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurderte alternativer og kostnader Statnett angir i søknaden at de har vurdert fem alternative løsninger, og at de har gjort kostnadsberegninger for tre av disse:

7 Side 5 Nullalternativ: Reinvestering av transformator i 2024, uten kapasitetsøkning (66 mill. kr). Alternativ 1: Reinvestering av transformator i 2019, med kapasitetsøkning (73 mill. kr). Alternativ 3: Reinvestering av transformator i 2024, med kapasitetsøkning og økt reserveforsyning (108 mill. kr). Omsøkt tiltak er alternativ 1. Nullalternativet innebærer å reinvestere transformatoren uten kapasitetsøkning i 2024, mens alternativ 3 i tillegg til ny transformator med økt kapasitet også omfatter tiltak i Hafslund sitt nett for å øke reserven. Netto nåverdi av prissatte kostnader, som gitt i parentes i opplistingen, er noe høyere for omsøkt alternativ enn for nullalternativet. Omsøkt alternativ vurderes imidlertid av Statnett å gi stor nytte ved at samlet risiko med hensyn til avbrudd reduseres. Kapasitetsøkning vil i tillegg bedre forsyningssikkerheten ved at Røykås i større grad kan avlaste nabostasjonene eller regionalnettet ved feil. Statnett legger også vekt på usikkerhet ved restlevetid på eksisterende transformator T3. Basert på tilstanden til T3 og erfaringer med transformatorer med tilsvarende alder, vurderer Statnett at transformatorens evne til å fungere etter én feil er betydelig svekket. Fordi det er stor usikkerhet knyttet til forventet restlevetid for transformatoren har Statnett gått bort fra nullalternativet og alternativ 3, og søker om å reinvestere og øke kapasiteten på transformatoren nå. Statnett planlegger og installere ny transformator i ny sjakt. Dersom eksisterende sjakt skulle gjenbrukes, ville det kreve omfattende rehabilitering og ombygging. Ombygging ville måtte gjennomføres etter at eksisterende T3 er fjernet og medføre langvarig utkobling fram til ny transformator er på plass. Statnett viser til at slik utkobling også vil medføre høyere tidspress i anleggsgjennomføringen og større HMS risiko. Etablering av ny sjakt vil kreve flytting av eksisterende stasjonsgjerde og stasjonsport. Kostnadsforskjellen mellom nybygging og gjenbruk av sjakt er av Statnett anslått til ca kroner. Teknisk løsning kapasitet og omsettingsforhold Statnett har ikke tatt avgjørelse for langsiktig stasjonsløsning for Røykås, men de anser det som lite sannsynlig at stasjonen vil oppgraderes til 420 kv. I Nettplan Stor-Oslo planlegges det for en ny stasjon ved Djupdal, som vil kunne erstatte Røykås som transmisjonsnettpunkt. Ved en slik løsning vil det være aktuelt å drifte Røykås videre som 132 kv regionalnettstasjon. Imidlertid er det usikkert når en slik omlegging kan skje og på grunn av tilstanden til den eksisterende transformatoren vurderer Statnett det som uaktuelt å utsette reinvesteringen av T3. Ved framtidig drift av Røykås på 132 kv vil den nye transformatoren som nå omsøkes kunne flyttes til en annen stasjon. Statnett nevner Furuset som aktuell, fordi den planlegges reinvestert innen de neste 15 årene. Statnett har tatt hensyn til slik mulig flytting av transformator ved valg av ytelse og omsetningsforhold, og transformatoren søkes derfor som omkoblbar fra 300 til 420 kv, til tross for at Røykås altså ikke forventes oppgradert til 420 kv. Hafslund Nett har et langsiktig mål om å oppgradere all eksisterende 48 kv i sitt nett til 132 kv. Imidlertid er det også for denne omleggingen knyttet stor usikkerhet til tidspunkt for gjennomføring og det foreligger ingen konkrete planer for nettet under Røykås. Statnett viser i søknaden til at det vil være behov for 48 kv i lang tid fremover og at det også vil kunne være behov for en 420/48 kv transformator andre steder i landet, dersom nettet til Hafslund legges over til 132 kv tidligere enn antatt. Statnett har på bakgrunn av dette og kostnader for en omkobling på sekundærsiden vurdert at det ikke vil være hensiktsmessig med en transformator som er omkoblbar mellom 48 og 132 kv.

8 Side 6 NVEs vurdering av behov for fornying og kapasitetsøkning Det er hovedsakelig alder på eksisterende T3 som er avgjørende for tiltaket. I tillegg oppgir Statnett økt effektbehov og økt forsyningssikkerhet som grunnlag for reinvestering og kapasitetsøkning av transformatoren. Statnett forventer at effektbehovet vil øke med 10% fra 2015 til 2030 og med 30% fra 2015 til Etter krav fra NVE har Statnett gitt tilleggsopplysninger den , hvor de har utdypet tekniske sider ved driften av stasjonen og begrunnelsen for søknaden. I sommerhalvåret kan effektbehovet under Røykås i dag forsynes fra transformator T1, mens T3 fungerer som momentan reserve (N-1 drift). Store deler av vinterhalvåret praktiserer Statnett delt drift mellom de to transformatorene. Delt drift vil bidra til å redusere omfang av avbrudd ved samtidige feil i nettet, og normalt deler Statnett driften når effektbehovet overstiger MVA. I tilleggsopplysningene har Statnett blant annet gjort rede for varighet av ulike lastsituasjoner og driftsforhold. De forventer blant annet at perioder med N-0 drift av Røykås vil øke betydelig fram mot 2055 med dagens kapasitetsforhold mellom transformatorene. Statnett påpeker at omkobling i regionalnettet også vil kunne bidra med reserve. Omkobling vil som regel være mulig innen 2 timer, men kan gi konsekvenser for andre stasjoner, som da også vil kunne få N-0 drift. Ved å øke kapasiteten i T3 til 200 MVA som omsøkt vil leveringspåliteligheten øke. Momentan reserve (N-1 kapasiteten) i stasjonen vil øke til ca. 240 MW ved 20% overlast på gjenværende transformator, og til ca. 320 MW når en også forutsetter bruk av tilgjengelig reserve i regionalnettet. Med dagens forbruk innebærer dette at det i tilnærmet 100% av tiden vil være momentan reserve i stasjonen ved utfall av enten T1 eller T3. På de kaldeste dagene hvor en ikke har momentan reserve vil reserven i regionalnettet kunne dekke resterende forbruk etter omkobling. Med Statnetts forventede forbruksutvikling fram mot 2050 vil det igjen kunne oppstå situasjoner i enkelte timer, der heller ikke reserven i regionalnettet er tilstrekkelig til å dekke forbruket ved feil på en av transformatorene. Innen denne tid vil det imidlertid trolig være utført omstruktureringer i transmisjonsnettet i tråd med konsept og planer under Nettplan Stor-Oslo, og Røykås som transmisjonsnettstasjon vil trolig være erstattet av ny stasjon. NVE er enig med Statnett i at alder og tilstand til eksisterende T3 tilsier at utskiftning nå er fornuftig. Vi mener argumentene om redusert utkobling og mindre anstrengt gjennomføringstid ved etablering av ny sjakt også er fornuftige. Kostnadsforskjellen på kroner mellom ny sjakt og rehabilitering av eksisterende er marginal opp mot anslått total investeringskostnad på 73 millioner. Gitt usikkerheten som er knyttet til tidspunkt for oppgradering av transmisjonsnettet i Stor-Oslo mener NVE at tiltak i Røykås ikke bør avvente alternative tiltak under Nettplan Stor-Oslo. Statnett har tatt hensyn til de langsiktige planene for Stor-Oslo ved å vurdere gjenbruksverdi av en ny sjakt og ved å velge en konfigurasjon av ny transformator som muliggjør etterbruk i restlevetid når det ikke lenger er behov for transformatoren i Røykås. Økt transformatorytelse fra 160 til 200 MVA tar hensyn til forventete effektbehov i området framover. Kapasitetsøkningen vil bedre leveringspålitelighet fordi tiden med N-1 drift i Røykås utvides, og ved at Røykås i større grad kan avlaste nabostasjonene eller regionalnettet ved feil. Samlet risiko med hensyn til avbrudd vil reduseres. NVE mener det omsøkte tiltaket er godt begrunnet teknisk og økonomisk og at det er fornuftig. 3.2 Vurdering av virkninger for andre interesser De planlagte tiltakene ligger inne på eksisterende stasjonsområde, og planlagt tomt for den nye transformatorsjakten er delvis sprengt ut og opparbeidet i forbindelse med de eksisterende anleggene. Generelt vil tiltaket etter NVEs vurdering ha små nye virkninger for arealbruk, naboer/gjenboere eller

9 Side 7 andre interesser. Fylkesmannen viser i høringsuttalelse til kommunen som ansvarlig planmyndighet. NVE minner om at denne type anlegg er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven 1-3 andre ledd. Konsesjon fra NVE gir i denne saken nødvendig byggegrunnlag, se omtale i vedlegg A. Vi konstaterer at kommunen ikke har gitt uttalelse ved høring av søknaden. Det er ikke registrert verdier knyttet til kulturminner, naturmangfold eller annen arealbruk som vil kunne berøres. Flere fremmede arter er imidlertid registrert inne på stasjonsområdet, og dette må det tas hensyn til ved håndtering og transport av eventuelle overskuddsmasser. Statnett skriver i søknaden at det vil være lite behov for transport av masser, men de har skissert mulig bruk av et område nord på stasjonsområdet som midlertidig deponi og riggområde. Den aktuelle lokaliteten er i dag nyttet som massedeponi og lagerområde og vil etter NVEs vurdering endres lite, om det brukes som mellomlager/riggområde. NVE forutsetter at farlig avfall i forbindelse med riving av den gamle sjakten ikke mellomlagres, men at slikt avfall håndteres i tråd med avfallsforskriften og leveres godkjent mottak. I en konsesjon vil NVE stille krav om plan for gjennomføring av rivningsarbeidene. Synlighet av ny transformatorsjakt De planlagte tiltakene er i sin helhet tenkt gjennomført på Statnetts eiendom. Det vil gjøres en marginal utvidelse av dagens inngjerdede stasjonsområde ved at adkomstporten flyttes og om lag 90 meter, slik at samme strekning av eksisterende adkomstvei fra krysset Industrivegen-Røykåsvegen blir lagt på innsiden av gjerdet. Plassering av ny sjakt og dagens anlegg er vist i figur 2. Figur 2: Eksisterende anlegg på Røykås og planlagt plassering av ny sjakt, sett fra øst og fugleperspektiv. Kilde. Fra søknaden

10 Side 8 I forbindelse med den nye sjakten og forsterkning av adkomstveien, kan det være behov for å fjerne noe av vegetasjon mellom stasjonen og gang- og sykkelstien langs Røykåsveien. Torodd Jensen skriver i uttalelse at mest mulig av vegetasjonen bør beholdes for å begrense innsyn mot stasjonen. Stasjonen og den planlagte transformatorsjakten ligger på en liten skrent, over og litt tilbaketrukket i forhold til Røykåsveien og sykkelstien. NVE vurderer at synlighet av anlegget fra vei og sykkelsti vil være begrenset, men er enig med Jensen i at vegetasjon kan bidra til å redusere de visuelle ulempene av stasjonen. Særlig for bebyggelsen i Rastaveien, som ligger på motsatt side av Røykåsveien fra stasjonen, vil vegetasjonen kunne redusere innsyn mot anleggene. Fordi bebyggelsen ligger noe lengre fra stasjonen, vil innsynsvinkelen være lavere enn fra sykkelstien. Innstrekksarrangementet i 300 kvanlegget er i dag godt synlig fra boligområdet, mens de lavere transformatorsjaktene og ledningsføring fra disse er skjermet av det nevnte vegetasjonsbeltet. Planlagt transformatorsjakt vil være ca. 25 meter høy til toppen av spir på inntsrekkstativet. Det nye anlegget vil være en god del høyere enn det eksisterende og ligge lengre ut mot den nevnte skrenten, jf. figur 3. Selv med eksisterende vegetasjonsskjerm mener NVE at deler av det nye anlegget vil kunne bli synlig fra boligområdene i øst. Det er også vegetasjon mellom bebyggelsen og Røykåsveien, som bidrar til å skjerme mot innsyn, men NVE mener at vegetasjonen langs adkomstveien til stasjonen, som også ligger på Statnett sin eiendom og derfor kan skjøttes av Statnett, bør beholdes i den grad det er mulig. I en konsesjon vil vi stille krav til Statnett om en såkalt miljø-, transport og anleggsplan, som skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene kan starte. I planen skal behovet for hogst og mulighet for opprettholdelse av vegetasjonsskjermen beskrives. Figur 3: Ny sjakt med innstrekkstativ sett fra nordøst, med eksisterende sjakt bak. Kilde: Søknaden Støy Slik den nye sjakten er planlagt vil bjelkeporten, som Torodd Jensen har gitt kommentar til, ikke vende mot bebyggelsen. I følge støyberegninger vedlagt søknaden vil ikke støy i driftsperioden medføre ulemper utenfor stasjonsgrensen. I anleggsperioden vil det imidlertid kunne forekomme støy, særlig knyttet til pigging og grunnarbeider. Torodd Jensen ber om at Statnett heller benytter sprenging for opparbeiding av byggetomten, i stedet for pigging. Statnett har kommentert at pigging trolig vil være nødvendig, men sannsynligvis avgrenset til en 2 ukers periode. Støyberegninger for

11 Side 9 anleggsarbeider med pigging, boring og graving viser at nærmeste boliger kan bli utsatt for støy like over aktuelle, tilrådde grenseverdier i støyretningslinjene (T ). Grenseverdiene er gitt som middelverdier, og det er lagt inn korreksjon for tid på døgn og for impulslyd, som blant annet gjelder ved pigging. Det vil være flere forhold som kan påvirke om retningslinjene overholdes. Både midlingstid og variasjon i støy i midlingstiden kan bidra til at retningslinjene overhodes selv om støytopper ligger betydelig over grenseverdien. NVE mener det kan være vel så viktig når på døgnet støyen inntreffer, som styrken på den. Som avbøtende tiltak kan det etter NVEs vurdering være relevant både å vurdere tidspunkt for arbeider og anleggsgjennomføring, som fysiske tiltak for å begrense støyeksponeringen. Vi mener det på nå nåværende tidspunkt i planleggingen er vanskelig å fastsette konkrete støytiltak, da det som nevnt er muligheter for å tilpasse arbeidene i detaljplanleggingen. De gjennomførte støyberegningene viser også lave overskridelser for et avgrenset område, og vi mener det derfor vil være hensiktsmessig å vurdere støytiltak i en detaljplan. Ved tillatelse til ombyggingen vil NVE stille vilkår om at støy vurderes i miljø-, transport og anleggsplan med sikte på å overholde støyretningslinjenes grenseverdier for anleggsvirksomhet. 3.3 Anleggets utforming og avbøtende tiltak Som nevnt i kapittel 3.2 vil NVE i en konsesjon stille vilkår om utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan, hvor Statnett blant annet skal beskrive hvordan fjerning av vegetasjon og støy skal begrenses. Miljø-, transport og anleggsplanen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene kan starte. Statnett har i søknaden skissert hvordan den nye transformatorsjakten vil utformes og plasseres. Det har ikke kommet særskilte innspill knyttet til dette i høringen, med unntak for ønske om at sjaktporten ikke vender mot bebyggelsen i øst. NVE legger Statnetts utforming av anlegget til grunn. Gitt de begrensede virkningene av anlegget og plasseringen inne på stasjonen, ser vi ikke grunn for å pålegge særlige vilkår for bygget. NVE forutsetter at relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR ) blir fulgt. Anleggets endelige utforming, fasadetegninger og materialvalg skal framgå i miljø-, transport og anleggsplanen. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert søknad fra Statnett SF om å installere en ny 300(420)/48 kv transformator med ytelse 200MVA i ny sjakt i Røykås transformatorstasjon i Lørenskog kommune. Transformatoren skal erstatte eksisterende transformator som er moden for reinvestering og eksisterende sjakt til denne skal fjernes. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan gis konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, som vil si at de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

12 Side Oppsummering av NVEs vurderinger Bakgrunnen for konsesjonssøknaden er alder og tilstand på eksisterende transformator, som medfører behov for utskifting for å opprettholde forsyningssikkerheten. Det ventes økt forbruk under Røykås og allerede i dag er kapasiteten til den aktuelle transformatoren begrenset, noe som innebærer utfordringer for driften og svekker forsyningssikkerheten. Statnett søker derfor om å øke kapasiteten, når transformatoren først må byttes. NVE mener tiltaket er viktig for å opprettholde forsyningssikkerheten på sikt. På grunn av alder og tilstand på eksisterende transformator og konsekvenser ved eventuell feil i høylast, mener vi det er riktig å fornye transformatoren nå og ikke avvente planlagte omlegginger av transmisjonsnettet under Nettplan Stor-Oslo. NVE mener løsningen Statnett søker om er fornuftig. Økt kapasitet på transformatoren vil ha en relativt liten merkostnad, men vesentlig redusere perioden transformatorene i stasjonen vil driftes uten momentan reserve (N-0). Vi finner det også tilstrekkelig begrunnet at transformatoren ikke behøver forberedes for 132 kv på sekundærsiden. NVE mener utbyggingen bør gjennomføres som omsøkt med etablering av ny sjakt, som tillater full drift av Røykås i byggetiden og som vil ha gjenbruksverdi ved framtidig nedgradering av stasjonen. Tiltaket vil etter vår vurdering ha begrensede ulemper for andre interesser, men vi vil i en konsesjon sette vilkår om miljø-, transport og anleggsplan som skal bidra til at støy og fjerning av en vegetasjonsskjerm mot stasjonen begrenses 4.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til Statnett for å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Røykås transformatorstasjon i Lørenskog kommune i Akershus, ref. NVE En stk. transformator med ytelse 200 MVA og omsetning 300(420)/48 kv - Ny transformatorsjakt med høyde på om lag 11 meter, påmontert et ca. 15 meter høyt innstrekkstativ (største høyde til spir på stativ om lag 25 meter) - Nødvendig høyspenningsanlegg

13 Side 11 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.

14 Side 12 Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne konkrete saken har Statnett søkt om et bygg til transformatoren. Bygget er nødvendig for drift og sikkerhet for de elektriske anleggene og skal derfor ikke behandles av kommunen. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.