Sparebankforeningens medlemsmøte

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014"

Agnar Jacobsen
8 år siden
Visninger:

1 Sparebankforeningens medlemsmøte SPAREBANKFORENINGENS MEDLEMSMØTE 26. SEPTEMBER 2014

2 Mitt tidlige møte med jubilanten

3 «Grepet» på sparebankhistorien STORE SPAREBANKER By FORANKRING Identitetsbevaring SPAREBANKFORENINGEN FORANDRING Konkurransekraft Land SMÅ SPAREBANKER

4 Fem formative perioder 1. De filantropiske sparebankene: Fra De kredittorienterte sparebankene: Fra De samarbeidende sparebankene: Fra De fusjonerende sparebankene: Fra De konvergerende sparebankene: Fra 1985

De kredittorienterte sparebankene: Fra 1844 3.

5 De filantropiske sparebankene Niels Wulfsberg ( ) lanserte sparebanktanken i Morgenbladet, en avis som han selv hadde grunnlagt i Sto selv bak Drammens sparebank (1823) og var med å danne en rekke allmennyttige foreninger, som Norges Vel (1809) og Oslo Byes Vel (1811). Tilhørte «1814- generasjonen».

Sto selv bak Drammens sparebank (1823) og var med å danne en rekke

6 Den første bygdebanken

7 De kredittorienterte sparebankene

8 En typisk bygdebank: Direksjonen i Atraa og Mæls Sognes Sparebank i Telemark i Banken ble opprettet i 1858 og tok i 1926 navnet Tinn Sparebank.

9 Utgangen av 1800-tallet Relativt varige resultater av 1. formative periode: Selveiende institusjon, vektlegging på sparing, utdeling av gaver til filantropiske og allmennyttige tiltak. Relativt varige resultater av 2. formative periode: Tett tilknytning til kommunestyrene, også innskyterne inn i styringen, kredittorientering mot lokalt næringsliv. Overskudd også brukt til næringsutvikling og å supplere kommunenes bevilgninger. År 1900 hadde 414 sparebanker ca. 30 prosent av det institusjonelle kredittmarkedet et relativt varig balansepunkt.

10 De samarbeidende sparebankene I

11 Christiania Sparebanks lokaler, Øvre Slottsgate 3, Eies i dag av Sparebankstiftelsen DNB.

14 Sparebankene under okkupasjonen

15 Fred! Moelv 8. mai 1945

16 Regulering og samarbeid

17 Eldre menn i en stivnet næring

18 Spare eller forbruke?

19 De fusjonerende sparebankene

20 Omfattende utredninger

21 Sammen om modernisering

23 Sparebankforeningens direktører

24 De konvergerende sparebankene

25 Ingen historiebok til Sparebankforeningens 75-års jubileum i 1989! Under inntrykket av bankkrisen valgte man heller å lage den omfattende «Spareutredningen».

27 En eksemplarisk innovasjon

28 Samarbeid i nye former: Alliansene

29 Sparebanken Norge eller Norden?

30 Omdanning til aksjeselskap

31 Fusjonen DnB-Sparebanken NOR

32 Kjell O. Kran om fusjonen med DnB «Selv om han gikk ut av NOR i 1999, sier Kran at han personlig er skuffet over fusjonen med DnB. Det skyldes at de to bankene har vidt forskjellige bedriftskultur. NOR hadde personkundene som viktigste målgruppe, og virksomheten var basert på en desentral styringsmodell med sterk lokal forankring og mangeartede lokale tiltak til nytt for området det omfattet.» Sparebankbladet 4/2014

33 Det siste møte

35 En ny finansforetakslov i høst

36 Hva er et «moderne» bankvesen? Professor i historie Per H. Hansen ved Handelshøyskolen i København. Etter at en rekke sparebanker var blitt aksjeselskap, hadde fusjonert med forretningsbanker og Sparekasseforeningen hadde fusjonert med Bankforeningen til Finansrådet i 1990: «Danmark var endelig fuldt og helt i kulturel, økonomisk og social henseende blevet et moderne samfund.»

37 Forskere med bakoversveis

38 Sparebankene i Finland og Sverige

39 For 50 år siden. Hva med de neste 50?

40 En mulig analysemodell Kultur, idé og verdier Produkter og tjenester Eierskap og organisering Geografisk tilknytning 1. Dynamikken i endringene synes særlig å ligge i de større sparebankenes ønske om å ekspandere mht produkter, tjenester og markeder. 2. Sparebankene har arbeidet kontinuerlig overfor myndighetene for å få lov til å utvide sin virksomhet. 3. Ekspansjonen etter 1822 ble regulert med loven i Ekspansjonen deretter ble regulert med loven av Loven av 1961 åpnet derimot for likebehandling med forretningsbankene på produkter og tjenester. 4. Den ekspansjonen som loven av 1961 med senere endringer åpnet for, førte fra slutten av 60-tallet til endringer i sparebankstrukturen og en rekke sparebankers lokale forankring. 5. Den videre liberaliseringen og ekspansjonen førte fra 80-tallet til endringer i eierskap og organisering. 6. Alle disse endringene har samvirket med kultur, idé og verdigrunnlag og dermed oppfatningen av sparebankenes identitet.

Like dokumenter

VEDTEKTER for Surnadal Sparebank

VEDTEKTER for Surnadal Sparebank KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor Surnadal Sparebank har sitt forretningskontor i Surnadal kommune. Surnadal Sparebank