Et møte med historien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et møte med historien"

Transkript

1 FRA 20. OKTOBER FINNER DU OSS PÅ W W W. S P A R E B A N K B L A D E T. N O Nr årgang Et møte med historien S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Sidene 6 37

2

3 N Y H E T E R Bankene er kommet godt i gang med kapitaloppbyggingen Alle norske banker hadde ren kjernekapitaldekning over kravene som gjelder fra 1. juli Det viser Finans - tilsynets oppsummering av bankenes halvårsresultater. Svært lave utlånstap i norske banker har bidratt til gode resultater, og legger et godt grunnlag for fortsatt nødvendig styrking av soliditeten, uten at dette har negative konsekvenser for normal kredittgiving, sier fungerende direktør for finans- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen. Kjernekapitaldekning Ren kjernekapitaldekning var 12,0 prosent for bankene samlet, etter en økning med 1 prosentpoeng siste år. Kravene til ren kjernekapital økte til 10 prosent 1. juli 2014, og øker videre fremover. Det er i hovedsak tilbakeholdt overskudd som har bidratt til kapitaloppbygging i norske banker det siste året. Det er de lave tapene og lavere finansieringskostnader som er hovedårsaken til de positive bankresultatene i følge Finanstilsynet. Nivået på misligholdte lån er fremdeles lavt, og utlånstapene utgjorde kun 0,16 prosent i første halvår, som er lavere enn i første halvår i fjor. Veksten i utlån til personkunder var 5,6 prosent, mens utlånene til innenlandske bedriftskunder økte med kun 1,2 prosent. Lind Iversen viser til at bankene hadde gode resulter for frøste halvår milliarder i første halvår Samlet oppnådde norske banker et resultat før skatt på 27 milliarder kroner i første halvår 2014, som er 7 milliarder kroner mer enn første halvår Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble resultatet 1,19 prosent (annualisert) sammenlignet med 0,93 prosent samme periode året før, og egenkapitalavkastningen økte fra 11 til 14 prosent. Lavere kostnader på markedsfinansiering bidro til at netto renteinntekter økte fra 1,46 prosent av GFK til 1,53 prosent. Salgsgevinst Gevinster på salget av Nets Holding AS bidro også til inntektsvekst i første halvår. Nivået på misligholdte lån er fremdeles lavt, og utlånstapene utgjorde kun 0,16 prosent i første halvår, som er lavere enn tilsvarende periode året før. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Postadresse: Postboks 2521, Solli Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 1. september 2014 Forsidefoto: Tommy Strømmen Besøksadresse: Finansnæringens Hus Grafisk produksjon: design: Erling Eikli og Eikli Media sier takk for Hansteens gate 2, Oslo Maccompaniet AS, Oslo wseg w w etter. s p aå r eha b agitt n k bsparebankbladet l a d e t. n o form i 35 år. N R

4 L E D E R Fra 20. oktober finner du sparebankbl Den utgaven av Sparebankbladet du leser nå er den siste på papir. Sparebankforeningens styre, som er utgiver av bladet, har bestemt at Sparebankbladet skal være et elektronisk magasin og distribueres via internett. Årsakene er at kostnadene ved tradisjonell trykking og distribusjon er blitt store, samtidig opplever vi at antallet betalte abonnement går noe ned. Overgangen til elektronisk distribusjon innebærer at den tidligere abonnementsordningen faller bort. Det betyr at det nå blir gratis å lese bladet på: Vi ser at det for noen av våre trofaste lesere kan være vanskelig å skulle lese bladet på nett. Vi tror ikke dette er noe uoverkommelig problem. De aller fleste har tilgang til en datamaskin, enten i form av pc/mac eller nettbrett. Erfaringer fra andre blad og tidsskrift viser dessuten at leserne bruker relativt kort tid på å bli fortrolig med å lese på nett. Iavis- og bladmarkedet er trenden klar. De papirbaserte utgavene blir fort for kostbare. Flere aviser og blader har slitt hardt økonomisk over lang tid. Derfor legger de ut elektroniske utgaver av hele avisen/magasinet. Det gir en viss økning i inntekt - ene, men det kan også ses som et trekk for å forberede leserne på full elektronisk distribusjon. På litt sikt vil nok de aller fleste aviser og magasiner konvertere fullt og helt til utgivelse via internett. At det nå blir fri tilgang til Sparebankbladet vil trolig gi oss flere lesere. De fleste sparebanker og stiftelser har i dag et begrenset antall abonnement, og det er ikke alle ansatte i sparebankene og stiftelsene som har tilgang til bladet. Dette vil nå endre seg, fra 20. oktober kan alle lese bladet på nett. 100 års-jubileum Sparebankene representerte ved sin begynnelse noe radikalt nytt og svært moderne. Gjennom en lang og brokete historie har norske sparebanker vært en sentral kraft i utviklingen av norsk finans nær ing, skriver direktør Ole Morten Geving ved Sparebank foren - ingens 100 års-jubileum. 6 Sparebankhistorie i bok Etter et par måneders arbeid var jeg fullstendig overveldet av oppgavens omfang og det enorme stofftilfanget som forelå. Det dreide seg om over 190 år med historie om sparebanknæringen og 100 år med historie om Sparebankfore - ningen som skulle bli bok, forteller forfatteren Lars Thue. 28 INNHOLD Finansstafetten 2014 Banksjef Eli Arnstad i Spare - Bank1 SMS tok på vegne av banken i mot premien som viser at SpareBank 1 SMN gikk av med seieren i Finansstaf - etten Banken får prisen for det store arbeidet man har gjort med Ungt Entrepre nør - skaps program «Økonomi og karrierevalg». 40 Ridder Karde Kongen har sett deg, Hans Olav Karde, Majestetens anerkjennelse for det du har utrettet i ditt virke, sa fylkesmann Svein Ludvigsen, da Karde ble slått til ridder. Dette hadde ikke vært mulig uten mange gode kollegaer som har stått bak meg, sa Karde i sin takketale N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 adet på nett «at det nå blir fri tilgang til Sparebankbladet vil trolig gi oss flere lesere. De fleste sparebanker og stiftelser har i dag et begrenset antall abonnement, og det er ikke alle ansatte i sparebankene og stiftelsene som har tilgang til bladet. Dette vil nå endre seg, fra 20. oktober kan alle lese bladet på nett» Sparebankbladet har inngått samarbeid med en bedrift som har solid erfaring fra produksjon av elektroniske blader, aviser og magasiner. Vi har bedt om en relativt enkel løsning for magasinet, det mener vi at vi har fått. Men det er også lagt inn flere funksjoner. Dersom leseren ønsker å skrive ut en artikkel i bladet gjør man det med et tastetrykk. Vi vil legge til rette for at leserne skal kunne komme med kommentarer til artikler de leser i Sparebankbladet. Nå er vi sammen med samarbeidspartner i full gang med å få det på plass det som skal til for å gjøre Sparebankbladet til et godt og spennende elektronisk magasin. Så vil vi gjerne takke de vi har samarbeidet med gjennom mange år og som har bidratt til å gjøre sparebankbladet til et godt papirmagasin. Vi ses på 20. oktober Bankene godt i gang med kapitaloppbyggingen SPAREBANKFORENINGEN 100 ÅR: Om 100 år er intet glemt På talefot med styrelederne Harry Konterud, Kjell Kran, Knut Ravnå, Terje Vareberg, Stein Hannevik, Arvid Andenæs, Tidligere adm. dir. Berit Klemetsen, Tidligere adm. dir. Arne Hyttnes, Finans Norge gratulerer med 100 år En styrke for stiftelsene Han har skrevet jubileumsboka Foreningen bidrar til lokal utvikling Du skal mistru den som ikkje er litt nostalgisk Vi må bli mer synlige ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Kunsten å gi MiFID II vedtatt og publisert SpareBank1 SMN vant Finansstafetten 2014 Flere kunder og økte markedsandeler Hans Olav Karde slått til ridder Forventningsbarometeret på topp Bankene bør bli bedre til å fortelle sine historier Syndflod på gang Er kredittregulering god stabiliseringspolitikk? w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Om 100 år er intet glemt I en lokalbankhistorie med tittelen: «Banken min og jeg» skriver forfatteren om sitt første møte med banken: «Jeg oppdager at jeg ordner min lille bankforretning med et hyggelig medmenneske istedenfor en kald funksjonær av det effektive sla get. ( ) Senere i de store byer, har jeg så mange ganger savnet denne hjelpende hånd som til like hadde et håndslag til overs når pengene var tellet opp og plassert.» V i er vel mange som har hatt det samme møtet. Et sterkt personlig forhold mellom bank og kunde, og ikke minst en sterk relasjon mellom bank og samfunn, er vel et av de kjennetegn som kommer sterkest fram i sparebanknæringens tradisjon og særpreg. Dette er ofte formulert gjennom sparebankenes tydelige samfunnsansvar. Vår næring bærer historien om framveksten av det moderne Norge. Spare bankenes rolle for utvikling av næringsliv, lokalsamfunn og regioners vekstkraft er betydelig. Sammen med å gi «folk flest» mulighet til et bedre liv gjennom sparing med renter og lån gjennom snart 200 år, representerer dette kjernen i næringens idégrunnlag, dens utvikling, men også i bankenes drift i dag. Sparebankene representerte ved sin begynnelse noe radikalt nytt og svært moderne. Gjennom en lang og brokete historie har de norske sparebankene vært en sentral kraft i utviklingen av norsk finansnæring. Gjennom å kombinere en sterk lokal og regional forankring, med effektiv drift og utvikling av moderne teknologi, er sparebankene fortsatt like moderne. Selv med all verdens nettog selvbetjeningsløsninger er det fortsatt: «Banken min og jeg». Dette fortrinnet må vi greie å bygge videre på også i framtidens bankhverdag; gjennom å skape gode og personlige kundeopplevelser, samtidig som man ligger i første rekke med teknologi og tilgjengelighet. Sparebankene må ta grep om vår egen framtid, og vi må utvikle våre virksomheter og våre banker slik at sparebanker også i fram - tiden gjør en forskjell. Ikke fordi sparebank er et mål i seg selv, men fordi vi er et middel for en positiv samfunnsutvikling. Sparebankideen har levd og virket godt i snart 200 år, både fordi det er en knakende god samfunnsidé, F o t o : R a g n a r Fa l c k men også en utrolig god forretningsidé. Dét er imidlertid ingen garanti for at vi vil leve videre hvis vi ikke utvikler oss i den retning den moderne kunde forventer av sin bank. Sparebankideen må gis relevant innhold for den tid vi lever i. Det fordrer en livskraftig, idémessig og prinsipiell meningsutveksling. I 2014 står norsk sparebanknæring sterkere enn noen gang. Om hundre år er vi her fortsatt. Direktør Ole Morten Geving Sparebankforeningen i Norge 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 SEKS LEDERE: Sparebankbladet samlet seks sentrale personer til en prat om hva som skjedde «under deres vakt». F o t o : To m m y S t r ø m m e n På talefot med styrelederne I forbindelse med at Sparebankforeningen feirer sitt 100-årsjubileum, hadde Sparebankbladet invitert tidligere sentrale personer i foreningens styre til samtale om det som har skjedd innenfor næringen de siste 25 årene. Fem styreledere og én nest leder hadde alle sine historier å fortelle. Alle fikk spørsmål om hva som var den viktigste saken i deres tid som styre leder, og hvilke utfordringer de sto overfor i egen sparebank. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Harry Konterud, styreleder fra 1991 til 1994 Sikringsfondsarbeidet viktigst Hva var den viktigste saken for Sparebankforeningen i den tiden du var styreleder? For meg er det helt klart arbeidet med å få løst de store problemene Sparebankenes sikringsfond havnet i som følge av krisen i banknæringen rundt 1990, som viktigst. Etter hvert som krisen økte i omfang, ble det klart at Sikringsfondet ikke hadde tilstrekkelig med midler til å dekke opp tapene i spare - bankene. Vi måtte derfor finne løsninger som sikret at de største og viktigste spare - bankene fikk tilførsel av nødvendig kapital, sier Harry Konterud, som også var styre - leder for Sparebankenes sikringsfond i denne perioden. STOLT: Det er med en viss grad av stolthet at jeg nå ser på det pioner - arbeidet vi gjorde i Spare banken Hedmark, sier Harry Konterud. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 H an fremhever at løsningen var å ta i bruk grunnfondsbevis som verktøy/instrument. Det ble satt i gang en redning - saksjon for de tre største region - sparebankene. Dette skjedde ved at Sparebank - enes Sikringsfond fikk lån i Statens banksikringsfond. Tre av de største sparebankene foretok emisjoner av grunnfondsbevis til pålydende. Grunnfondsbevisene ble kjøpt opp av Sparebankenes sikringsfond. Etterhvert som krisen gikk over, økte verdien på grunnfondsbevisene. Redningsaksjonen, som skjedde i regi av Statens banksikringsfond og Sparebankenes sikringsfond, var utvilsomt en suksess som la grunnlaget for at de utsatte sparebankene kunne komme på fote igjen. I 1994 ble grunnfondsbevisene solgt i markedet til 20 prosent over pålydende. Sparebankenes sikringsfond innfridde sine forpliktelser overfor staten, og kom ut av krisen med sterkere kapital enn før. Grunnfondsbevisene ble notert på Oslo Børs, og for de berørte sparebankene innebar det en ny hverdag med private eiere og strengt børsregelverk, sier Konterud. En annen interessant og viktig oppgave knytter seg til det arbeidet jeg fikk være med på i Den Europeiske Sparebankforeningen, ESBG. For å få etablert en sterkere europeisk sparebankorganisasjon, ble ISBI (Internasjonal Savings Banks Institute) i Geneve slått sammen med ESBG i Brussel. Det ble ikke en helt enkel operasjon. Selv om vi i Norge og Norden var små i forhold til de store sparebanklandene i Europa, ble våre stemmer hørt og nærmest avgjørende for å få dette på plass. Daværende direktør i foreningen, Einar Forsbak, spilte en sentral rolle i arbeidet med å få til en vellykket sammenslåing. For å ivareta det globale sparebankfellesskapet, opprettet man WSBI (World Savings Banks Institute), som har felles sekretariat med ESBG. Et interessant resultat av dette var at Kina ønsket å delta i WSBI gjennom sin nest største bank. De ble invitert og møtte mannsterkt frem med rundt 25 delegater. Det er verd å merke seg at WSBI var den første internasjonale organisasjonen Kina knyttet seg til. Først med nettbank Det var en klar forutsetning at for å bygge en sterk bank i Hedmark fylke, som kunne dekke næringslivet og privatkundene, var det nødvendig å fusjonere de største bankene i fylket. IM 1988 fusjonerte Sparebanken Hed mark med Vinger Sparebank, Kong svinger, og Østerdalen Sparebank, Elverum. Med dette fikk vi en sterk fylkesbank som kunne bidra til utvikling av næringsliv og som var til stor gagn for våre personkunder. Vi ble ganske raskt en sterk bank økonomisk sett, og vi var bare i liten grad berørt av bankkrisen. Når vi ber Konterud fortelle noe om hva som var viktig for Spare - banken Hedmark, trekker han frem den nærmest revolusjonerende teknologiske utviklingen som skjedde på 90-tallet da internett var i ferd med å bli allemannseie. I Sparebanken Hedmark var vi tidlig ute med å ta i bruk mulig - hetene internett ga, og da først og fremst ved å etablere nettbank og innføre betalingstransaksjoner via nettet. Her var vi veldig tidlig ute, ja faktisk først i Europa. Den første betalingstransaksjonen ble gjort av en av våre kunder en bonde fra Løten. Jeg skal ikke legge skjul på at vi fikk en del kjeft fra andre banker som mente vi var useriøse, og at det vi drev med ikke hadde høy nok sikkerhet. Sannheten var imidlertid at vi hadde et svært godt samarbeid med Fellesdata og at sikkerhets aspektet hadde høyeste prioritet både i Fellesdata og i banken. Kritik ken stilnet raskt, og i løpet av ett år var nærmest hele den norske banknæringen ute med betaling via internett. Det var nok med en viss grad av stolthet at jeg nå ser på det pionerarbeidet vi gjorde i Spare banken Hedmark. Etter at vi gjennom mange år hadde samarbeidsavtaler med blant annet Sparebanken NOR og DnB NOR, valgt vi i 2006 å bli en del av Spare - bankgruppen. Jeg mener at dette var et godt valg. Vi fant raskt ut at det var her vi hørte til og fant oss raskt til rette i Spare Bank 1-alliansen, sier Harry Konterud. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Kjell Kran, styrets nestleder fra 1988 til 1999 Motvind fra de mindre sparebankene Jeg satt som nestleder i Sparebankforeningens styre fra 1988 til Jeg har egentlig ikke så mye å si om denne funksjonen. Jeg var ganske passiv i styret og følte vel når alt kom til alt ikke den helt store støtten fra foreningen når det kom til min banks utfordringer. Jeg vil dog understreke at jeg hadde et godt inntrykk av og godt samarbeid med foreningens administrative leder, Einar Forsbak, sier Kjell Kran. Han legger til at det var jobben som administrerende direktør i Sparebanken NOR som tok så godt som all oppmerksomhet. F o t o : To m m y S t r ø m m e n skuffet: Jeg er skuffet over fusjonen med DnB. De to bankene hadde vidt forskjellig bedriftskultur, sier Kjell Kran. 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Sparebanken NOR en desentralisert bank Kran startet sin sparebankvirksomhet i 1988 som administrerende direktør i ABC bank som, var en fusjon mellom den sparebank - eide forretningsbanken Fellesbanken og Sparebanken Oslo Akershus, landets største sparebank. Det klart viktigste i min ledertid var imidlertid etableringen av Spare banken NOR i Den besto av ABC bank samt fire store regionsparebanker på Østlandet. Kartlegging viktig Vi startet arbeidet med banken i god tid før fusjonen. Det var helt nødvendig å ha på plass strategi og viktige ledelses- og styringsprinsipper før behandlingen i de respektive beslutningsorganer. Jeg er helt overbevist om at uten en klarlegging av disse prinsippene, ville vi ikke fått de positive vedtakene vi fikk, sier Kjell Kran Jeg vil særlig trekke frem den desentrale styringsmodellen i Spare banken NOR der regionene hadde stor selvstendighet og beslutningsmyndighet. Etter min mening var dette ikke bare en hovedgrunn til de positive vedtakene, men også til en effektiv og bærekraftig organisering og drift av banken. Ingen dans på roser Nå var det imidlertid langt fra noen dans på roser de første årene etter dannelsen. I 1991 gikk vi på en økonomisk smell etter flere store tap. Det ga et stort egenkapitalproblem. Vi trengte tilførsel av kapital og vi henvendte oss derfor til sparebankene. Det ble ingen suksess, i hvert fall ikke i første omgang. Mitt inntrykk var at særlig de mindre sparebankene ønsket en viss styring av NOR for å tilføre egenkapital. Det var selvfølgelig helt uakseptabelt. Det endte opp med et konvertibelt lån der sparebankene bidro med ca 500 millioner kroner og myndighetene med vel 1,3 milliarder. Vi betalte en rente på 13 prosent i fem år. Det var tøffe år, men bidro til at banken kom over kneika og fikk utviklet en effektiv og lønnsom drift, sier Kjell Kran, som legger til at NOR i 1993 ble landets første bankkonsern med bank og forsikring samt en del mer innenfor totalvirksomheten. Det ga banken et helt nytt og egnet regelverk. Skuffende fusjon Selv om han gikk ut av NOR i 1999, sier Kran at han personlig er skuffet over fusjonen med DnB. Det skyldes at de to bankene har vidt forskjellig bedriftskultur. NOR hadde personkundene som viktigste målgruppe, og virksomheten var basert på en desentral styringsmodell med sterk lokal forankring og mangeartede lokale tiltak til nytte for området det omfattet. Det var også et godt miljø i banken basert på en intensiv og bevisst leder- og personalutvikling i en årrekke. I mine øyne ville det være meget trist om disse kulturtrekkene skulle gå tapt, sier Kjell Kran. Per Oskar Figenschou w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Knut Ravnå, styreleder fra 2001 til 2005 Styrking av egenkapitalbeviset viktig Fra min styrelederperiode i Sparebankforeningen vil jeg trekke frem omdannings - adgangen til aksjesparebank som ble vedtatt av Stortinget. Den ble bare benyttet av Sparebanken NOR, landets suverent største sparebank, som for øvrig også initierte hele omdanningssaken. Det førte igjen til fusjon med DnB og til dannelsen av DnB NOR, som ble landets klart største bank. Jeg synes det er svært viktig med en sterk nasjonal bankaktør, og jeg håper at de politiske myndigheter også fremover sørger for norsk kontroll over banken, sier Knut Ravnå, som var administrerende direktør i Sparebanken Vest. riktig avgjørelse: Ingen enkel beslutning å forlate SpareBank 1-alliansen, men det var en riktig avgjørelse, sier Knut Ravnå. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 En annen viktig virkning av omdanningsadgangen var tiltak fra myndighetene i godt samarbeid med sparebanknæringen for å styrke egenkapitalbeviset. Det var betydningsfylt både for å gjøre egenkapitalbeviset mer attraktivt i markedet og for å demme opp for flere søknader om konvertering til aksjesparebank. Begge deler virket som vi ønsket. Felles basis Jeg vil også trekke frem videreføringen av det avanserte betalingsformidlingssystemet som var utviklet på felles basis i banknæringen. Det var og er en betydelig fordel for kundene, banknæringen og samfunnet, sier Knut Ravnå, som ellers fremhever at Sparebankforeningen spilte en aktiv rolle når det gjaldt utformingen av den økonomiske politikken i landet. Sparebanken Vest Når det gjelder min tid som øverste leder av Sparebanken Vest vil jeg først og fremst trekke frem en jevn og god vekst i banken. Det ga en styrket posisjon både markedsmessig og kapitalmessig. Det var jevnt over gode resultater som, til tross for en del tap, ga banken et styrket økonomisk fundament, sier Knut Ravnå. S om viktigste enkeltsak peker han på at Spare - banken Vest valgte å gå ut av SpareBank 1-alliansen. Det var ingen enkel beslutning, men jeg mener det var en helt riktig avgjørelse. Det førte blant annet til at banken ble en storebror blant de allianseløse sparebankene. Det har gitt en førerrolle i opprettelsen av flere felles selskap eksem pelvis innen fondsvirksomhet og forsikring. Det har styrket Sparebanken Vest, sier Ravnå. Han viser også til at Corporate Governance og Corporate Social Responsibility ( CSR) fikk en viktigere rolle i banknæringen i hans leder - periode. Jeg følte at vi implementerte begge deler på en god måte i banken. Når det gjelder CSR ga det seg uttrykk i en utvidet og mer gjennomtenkt gavevirksomhet til fordel for både lokale mottakere og banken. Flere kvinner Jeg er ellers litt stolt av at vi var ganske tidlig på banen med tiltak for å få flere kvinner i lederposisjoner i banken. Jeg synes vi lyktes ganske bra, og banken fikk da også en likestillingspris for dette arbeidet, sier Knut Ravnå. Per Oskar Figenschou w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Terje Vareberg, styreleder fra 2005 til 2009 En sterk næringsorganisasjon For meg, som styreleder, var arbeidet med å starte prosessen og lede det organisatoriske arbeidet med integreringen av Finansnæringens Hoved - organisasjon (FNO) og Spare - bankforeningen en av de sentrale oppgavene. Men også de store problemene som rammet økonomien i USA og store deler av Europa, ga oss store utfordringer. Integrasjonen av de to næringsorganisasjonene var en krevende oppgave, men Vareberg mener at det arbeidet som ble gjort for å få dette på plass, var veldig bra. Bedre: Det er langt bedre å bli aksjesparebank enn å havne i statens klør, sier Terje Vareberg. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 F orutsetningene for at vi fra sparebanksiden skulle lykkes, var at det forelå en gjennomtenkt plan og at foreningens fremste eksperter ble brukt til å få integreringen på plass. Å gjen nomføre dette krevde, foruten høy kompetanse, at fagfolkene i organisasjonen ble delaktige i prosessen. Erfaringene så langt viser at å slå sammen fagavdelingene i FNH og Spare - bankforeningen har vært vellykket. Fundingproblem Paradokset under finanskrisen frem - hever Vareberg, var at den internasjonale finanskrisen ikke nådde Norge, men i kjølvannet av denne krisen fikk vi et stort fundingproblem. Store investorer i det internasjonale markedet ville ikke låne penger til bankene, noe som også rammet bankene i Norge. Når kranene ble stengt, måtte vi gå til staten og be om hjelp. Det fikk vi for så vidt, men det var en tungvint løsning, Vi måtte pantsette våre beste lån for å få adgang til å nyttiggjøre oss den norske stats sterke finansielle stilling. «Regjeringens gullkort» At bankene «måtte låne regjeringens gullkort» for å kunne sikre seg funding i utlandet, viser det store paradokset i norsk økonomi. Vi eksporterer enorme mengder kapital til næringsliv i utlandet, kapital som norsk næringsliv i stor grad etterspør. Paradokset blir enda større når vi ser at store nordiske banker som Nordea og Danske Bank ble tilført norsk kapital. At staten bidro med kapital til våre konkurrenter, er vel ikke akkurat det norsk finansnæring forventet. Nå gjenvant bankene etter hvert tilliten i markedet, og fundingproblemene var ikke langvarige, sier tidligere styreleder Terje Vareberg. SpareBank 1 SR-Bank Når det gjaldt egen bank, trakk Vareberg frem bakgrunnen for at SpareBank 1 SR-Bank valgte å konvertere fra egenkapitalbevis til aksjer. DM a Gjensidige NOR Spare bank i 1999 ga uttrykk for at banken ønsket å konvertere fra grunnfondsbevis til aksjer, var det noe nytt. For egen del ble jeg stilt spørsmål om når SR-Bank skulle bli aksjebank? Svaret var greit: «I alle fall ikke i min tid som leder av banken». Utvik - lingen og kravene til oss som bank førte til at jeg måtte revurdere min holdning i dette spørsmålet. I romjula sendte vi søknad til Finansdepartementet om omdanning. Det er noen ganger man må bite i seg tidligere utsagn, og det har jeg ingen problemer med i denne saken. Det er langt bedre å bli aksjesparebank enn å havne i statens klør, sier Terje Vareberg. At SpareBank 1 SR-Bank, landets neste største norskeide bank, ønsket å konvertere fra egenkapitalbevis til aksjer, er kanskje ikke så overraskende. Da vi vurderte emisjon av ny egenkapital, viste det seg ganske raskt at det ikke var tilstrekkelig lokal kapital til å dekke de behov vi hadde. For å dekke opp emisjonen så vi derfor raskt at vi trengte å gå til store investorer utenlands. Utmerket instrument Min klare mening er at egenkapitalbevis er et utmerket instrument for det store flertallet av norske sparebanker, og så lenge man får dekket sitt kapitalbehov gjennom dette, er det ingen grunn til å konvertere til aksjer. Men, det hele er et spørsmål om hvor stor man er, og hvor man kan få kapitalbehovet dekket. SpareBank 1 SR-Bank har vokst fra sitt regionale marked, og er i økende grad orientert mot internasjonale markeder. Dette skyldes naturlig nok at oljeindustrien er svært internasjonalisert, og skal norske bedrifter og banker være med, må vi tilpasse oss det som skjer utenfor vår stue dør. For SR-Bank var det klart at når vi skulle ut å hente kapital, måtte vi bruke et instrument som de internasjonale investorene kjenner, sier Terje Vareberg. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Stein Hannevik, styreleder fra 2009 til 2014 Løse krisen og ivareta sparebankideologien Jeg overtok styreledervervet etter Terje Varberg, noe som innebar å fortsette å arbeide med løsninger for å holde finanskrisen på avstand og å få på plass fusjonen mellom Sparebankforeningen og FNH (Finansnæringens Hoved organisasjon) til Finans Norge. F o t o : To m m y S t r ø m m e n STYRKET: Finans Norge gir sparebankenes interesser styrke overfor nasjonale og internasjonale myndigheter, sier Stein Hannevik. 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 SH ett fra Sparebank - foreningens davær - ende styre var det viktig at vi innenfor den nye organisasjonen kunne ivareta og videreutvikle innholdet i sparebankenes virksomhet og sparebankideologien. Det sentrale med fusjonen var kort og godt å etablere en kompetansesterk næringsorganisasjon som evner å ivareta rammebetingelsen for sparebankene, sier Stein Hannevik. Godt ut av Finanskrisen Han gir klart uttrykk for at sparebankene kom godt ut av Finans - krisen, blant annet gjennom at staten bidro til å sikre norske banker fundingkapital i et vanskelig marked. Og han er også av den formening at etableringen av Finans Norge har styrket arbeidet med å vareta sparebankenes interesser både overfor nasjonale og internasjonale myndigheter. Nyfusjonert storbank i sør Stein Hannevik overtok som administrerende direktør i Sparebanken Pluss i Banken har hatt en sterk posisjon på Sørlandet, men gjennom fusjoner i 1988 ble bankene representert med kontorer i Telemark, blant annet med kontor på Notodden. Dette lå egentlig langt utenfor det som var vårt markedsområde. Gjen nom samarbeid med Spare - banken NOR fant vi en løsning hvor vi overtok deres kontor i Kristian - sand mens de fikk våre kontorer i Telemark. Frittstående Sparebanken Pluss har aldri vært knyttet til noen allianse. Vi har ment at vi er sterke nok til å fremstå som frittstående sparebank i vårt marked. I vår, marked har vi ivaretatt både person- og næringslivs kunder på en god måte, noe som har bidratt til den sterke posisjonen vi har i dag. Men markedet vokser, vi blir flere innbygger på Sørlandet, og ikke minst opplever vi at nærings livet i stadig større grad internasjonaliseres. Med blant annet dette som bakgrunn ble det satt gang forhand - leringer om å slå sammen Spare - banken SØR og Sparebanken Pluss. Finanskrisen Det er ikke til å stikke under stol at det over tid har vært gjort forsøk på å fusjonere med Sparebanken SØR i Arendal uten at det har lykkes. Men det skremte oss ikke fra å gjøre et nytt forsøk, og fra 1. januar i år gikk de to bankene sammen under navnet Sparebanken SØR. Det vi fikk gjennomført, var en på alle måter meget vellykket fusjon. Verdenstoppen På Sørlandet har vi et sterkt næ r ings - liv med bedrifter som ligger helt i verdenstoppen på flere om råder, blant annet innenfor oljeindustrien. At vi nå har fått en større bank gjør at vi kan betjene næringslivet på en enda bedre måte. Sentralt For oss er det sentralt at vi også ivaretar våre privatkunder behov og interesser gjennom at vi er blitt en enda bedre bank. Det samme gjelder de mange organisasjoner som vi har hatt som kunder hos oss i mange år, sier Stein Hannevik. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Arvid Andenæs, nåværende styreleder: Sparebankhøvdinger har betydd mye Jeg har vært styreleder i Sparebankforeningen i bare noen måneder, og jeg velger derfor heller å gi en vurdering av utviklingen i sparebank - næringen. Jeg har sett nær - ingen fra innsiden i flere perioder, men også fra konkurrent siden. Den sterke utviklingen vi har hatt fra begynnelsen av 1980-årene har etter min mening ikke vært mulig uten sterke og fremsynte sparebankledere. Disse sparebank-høvdingene har gått i bresjen og ikke bare øynet mulig hetene forretnings messig og tekno logisk, men også imple mentert de på en utmerket måte. SENTRALT: Riktig kompetansenivå er helt sentralt for en bank på vår størrelse, sier Arvid Andenæs. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 DH et har skjedd i størsteparten av denne tidsperioden og vi har mye å takke disse for. Det gjelder blant andre de som sitter rundt bordet her, Harry Konterud, Kjell Kran, Knut Ravnå, Terje Vareberg og Stein Hannevik, sier Arvid Andenæs som er sjef i sparebanken Sogn og Fjordane. Regional og lokal forankring Et annet svært viktig utviklings - trekk i sparebanknæringen er den sterke regionale og lokale forankringen. I samfunnet for øvrig har vi sett soleklare sentraliseringstrekk, både når det gjelder institusjoner og holdninger. Som en av svært få aktører har sparebankene stått i mot denne utviklingen og attpå til utviklet de regionale og lokale bankene på en overbevisende måte. Disse bankene har en sterk markedsposisjon og nyter stor tillit i sitt dekningsområde, sier Andenæs Han trekker frem dannelsen av sterke allianser som en helt sentral årsak til den positive utviklingen på sparebanksiden, med SpareBank 1- alliansen og Eika som de toneangivende. Løse litt på alliansebåndene Nå kan det kanskje være grunn til å løse litt på alliansebåndene. Det er selvfølgelig ikke snakk om oppløsning, men å åpne for bredere samarbeid når det gjelder infrastruktur og teknologi. Det vil etter min mening kunne bidra bedre til å opprettholde dagens gode strukturmiks med en mektig nasjonal aktør, samt lønnsomme og bærekraftige regionale og lokale sparebanker, sier Arvid Andenæs. Sparebanken Sogn og Fjordane Når det gjelder Sparebanken Sogn og Fjordane har banken hatt en klar positiv utvikling. Vi har valgt å følge kundene ut av fylket og vi har så ledes etter hvert opparbeidet en betydelig balanse utenfor Sogn og Fjordane. Det har gitt fin vekst, og til tross for at folketallet i fylket har stått stille, har banken hatt en nesten femdobling av forvaltnings - kapitalen i min lederperiode, sier Arvid Andenæs. R iktig kompetansenivå er helt sentralt for en bank på vår størrelse. Jeg synes vi har lyktes ganske bra på dette området. Det har gitt høy servicegrad og en positiv bedriftskultur. Jeg må ellers bare innrømme at jeg er både litt glad og stolt over at vi som altså ligger litt i utkanten har lyktes ikke bare i å rekruttere medarbeidere med ønsket kompetanse, men også i å legge forholdene slik til rette at de er blitt værende i banken, sier Andenæs. Sentral virkemiddel Han trekker frem risikostyring som et viktig kompetanseområde for banken. Her var det, når sant skal sies, ikke så mye å skrive hjem om før Nå er situasjonen totalt annerledes og risikostyringen er blitt et helt sentralt virkemiddel i kontroll- og styringsfunksjonen, sier Arvid Andenæs. Per Oskar Figenschou w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Berit Klemetsen, adm. dir. fra 1984 til 1990 Strukturdebatt og finanskrise preget foreningen Da Berit Klemetsen 1984 ble ansatt som administrerende direktør i Sparebank - foreningen, var hun første kvinne til å lede en nærings - organisasjon her i landet. Selv ser hun ingen grunn til å gjøre noe nummer av det. Når hun ser tilbake på sin tid i foreningen, er det helt andre ting hun trekker frem. Debatten omkring sparebankstrukturen og bankkrisen rundt 1990 var utvilsomt de største utfordringene både for våre medlemmer og oss i foreningen, sier hun. NÆRINGSORGANISASJON: Medlemmene ønsket at vi skulle gå fra å være et servicekontor til å bli en god næringsorganisasjon, sier Berit Klemetsen. 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

21 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Berit Klemetsen kom til Sparebank fore - ningen som jurist i juridisk avdeling i Med seg hadde hun solid juridisk utdanning, kompetanse og erfaring. Hun hadde hatt flere andre oppgaver innenfor det juridiske områd et før karrieren i Sparebankfor e n ingen startet. Blant annet hadde hun vært knyttet til advokatselskap et Borge som advokatfullmektig og vært dommerfullmektig på Hade land. I min studietid var det ikke så mange kvinner som studerte jus. Det var menn som var jurister, advokater og sorenskrivere. For kvin ner var det vanskelig å få ansettelse som dommerfullmektig. Soren skriverne ville helst ikke an sette damer, de ville ha menn. Med dette som bakgrunn var jeg nok heldig. Tiden på Hadeland var interessant, ikke minst fordi det ga meg anledning til å bruke min juridiske kompetanse, sier hun. Direksjonssekretær Etter at jeg hadde vært en tid i juridisk avdeling, fikk jeg forespørsel fra foreningens administrerende direktør, Helge Asdahl, om jeg kunne tenke meg å ta jobben som direksjonssekretær. Det kunne jeg. Ikke minst fordi dette var en stilling med et bredere arbeidsfelt. Det var mye spennende jus å jobbe med, og i tillegg var det interessante administrasjonsoppgaver. Styrets vedtak måtte følges opp, og når vi hadde viktige saker, måtte det knyttes kontakt med det politiske miljøet på Stortinget. I denne rollen hadde jeg mye kontakt med styret og rådets medlemmer, men også med svært mange banksjefer rundt om i landet, sier Klemetsen. Strukturdebatten Den store saken internt i sparebanknæring var utviklingen av sparebankstrukturen. Debatten var startet allerede før jeg kom inn i foreningen. Motsetningene, spesielt mellom de store og små, der var holdningene steile, og det var ganske tøffe debatter mellom de fløyene. For å finne frem til en best mulig sparebankstruktur, ble det nedsatt flere komiteer, det ble gjennomført flere omfattende utredninger som skisserte løsninger. I hovedsak konkluderte man med at sparebankves - enet måtte bygge større banker i de enkelte fylkene, ikke minst for å kun - ne ta engasjement innenfor næringslivet. Første utredning ble gjort av den såkalte områdekomiteen under ledelse av fylkesmann Nicolay Schei. Han hadde tidligere ledet arbeidet med strukturen i kommunene med godt resultat. Håpet var at områdekomiteen under hans ledelse skulle oppnå strukturendringer i vår næring. Noen resultater ble det. I perioden 1967 til 1973 ble det rundt 100. Senere fikk vi Bjellaanes-utvalget som hadde samme oppgave. Halvor Bjellaanes var både banksjef og stortingsrepresentant. Som tidligere sparebanksjef hadde han meget god innsikt i problemstillingen, og han hadde stor respekt i sparebankene. Det forhindret imidlertid ikke at debattene omkring innstillingen var tøffe. Men, etter hvert så vi stadig flere fusjoner som førte til bygging av sterkere fylkes- og distriktssparebanker. Når det var så store motsetninger mellom medlemmene i foreningen, var det vel vanskelig for dere som satt sentralt i foreningen å holde næringen samlet? Ja det var en utfordring. Det var bygget opp en sterk opposisjon, og det var ikke alltid like lett å nå frem med synspunkt som det store flertallet i styret sto for. Men, tross stor uenighet, det var neppe noen reell fare for at foreningen skulle splittes, sier Berit Klemetsen. Konkurransen om å bli sett På 1980-tallet var det flere store forretningsbanker som i stor grad dominerte norsk banknæring. Hvordan så dere i Sparebank foreningen på det. Det var selvfølgelig ikke så lett, og det var nok med litt skjevt blikk vi så at pressen alltid intervjuet og skrev artikler om forretningsbankene. Sparebankene var lite synlige i de sentrale avisene. Vi så nødvendigheten av å gjøre vår informasjon mer profesjonell og ansatte Per Oskar Figenschou som informasjonssjef w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

22 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 med oppgave å bygge en informasjonsavdeling. Det var et godt grep. Det førte til at vi fikk mer omtale i mediene og nådde bedre frem med våre synspunkter. Spare bank - foreningen ble mer interessant for journalister, som var opptatt av økonomi. At vi fikk bedre presseomtale, satte våre medlemmer stor pris på, sier Klemetsen. En dyrekjøpt erfaring Våren 1988 kom de første signalene om at situasjonen i sparebanknær - ingen ikke var slik den burde være. De to sparebankene i Tromsø, Spare - banken Nord og Tromsø Sparebank, hadde store tap. De fleste trodde nok at dette var spesielt, men det viste seg snart at dette var en krise som rammet store deler av bank - næringen. Det var nok flere grunner til at krisen ble så sterk her i landet. Av - reguleringen av kredittmarkedet på 1980-tallet førte til at bankene kunne låne ut langt mer enn tidligere. Det ble lett å få lån, noe mange bankkunder benyttet seg av. Mange tok opp store lån som de ikke greide å betale tilbake. I bankene «glemte» man imidlertid å sørge for sikkerheten i utlånene, og da problemene meldte seg, var det for sent. Flere sparebanker måtte legges ned, andre måtte fusjoneres med en sterkere sparebank. I Sparebank - foreningen og i Sparebankenes sikringsfond ble det gjort et stort arbeid. Jeg var for så vidt bare med på begynnelsen av krisen i og med at jeg ble pensjonist i 1990, men man fulgte da med i det som skjedde, sier Klemetsen. Et viktig arbeid var å omstrukturere Sparebankforeningen til en mer rendyrket næringsorganisasjon. Foreningen drev med flere ulike oppgaver, som ikke første og fremst var næringspolitiske. Dette kostet både tid og penger. Vi hadde forskjellige avdelinger som konsulentavdeling, bankteknisk, avdeling for markedsovervåking og opplæringsavdeling. Disse ble gjennom 1980 og 90- tallet lagt ned, eller overtatt av det sparebankeide selskapet Spama. Dette var nødvendig ettersom våre medlemmer ønsket at vi skulle gå fra å være et servicekontor til å bli en god næringsorganisasjon, fremholder Klemetsen. Interessante og gode år Til tross for at hun, som administrerende i Sparebankforeningen, fikk mange tunge saker på sitt skrivebord, så er Klemetsen klar på at det ikke var noen tungsindig organisasjon hun ledet. Tvert om, det var mye humør og vi hadde mange gode saker som vi lanserte. Bankklagenemnda var en av dem. Da vi presenterte dette, ville Bankforeningen ikke være med, men etter hvert innså også de at dette vil være en god løsning både for bankene og våre kunder. Selv om jeg nå har nådd sjels år og alder, ser jeg tilbake på mange gode år i sparebankenes tjeneste og en foreningen med gode medarbeidere, som bidro sterkt til at Spare - bankforeningen ble en god organisasjon, sier tidligere adm. dir. Berit Klemetsen. Ragnar Falck Sparebankbladet 22 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09.07 Arne Hyttnes Disposisjon Bankenes sikringsfond Organisering og prioriteringer

Detaljer

Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014

Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014 Sparebankforeningens medlemsmøte 26.09. 2014 SPAREBANKFORENINGENS MEDLEMSMØTE 26. SEPTEMBER 2014 Mitt tidlige møte med jubilanten «Grepet» på sparebankhistorien STORE SPAREBANKER By FORANKRING Identitetsbevaring

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

Finansnæringens dag 24. mars 2010

Finansnæringens dag 24. mars 2010 Finansnæringens dag 24. mars 2010 Radisson Blu Scandinavia Hotel Holbergsgt 30 Konferansen starter kl. 09.30 Kaffe serveres fra kl. 09.00 VELKOMMEN På vegne av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

Detaljer

Strukturendringer i banknæringen - Synspunkter på fremtidig strukturutvikling

Strukturendringer i banknæringen - Synspunkter på fremtidig strukturutvikling Strukturendringer i banknæringen - Synspunkter på fremtidig strukturutvikling Bransjeseminar om grunnfondsbevis 7. september 2006 v/adm. direktør Gunn Wærsted, SpareBank 1 Gruppen AS Grunnfondsbevisseminaret

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. kvartal 2016 1 Nøkkeltall 1. kvartal i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2016 2015 2016 2015 2016 2015 Netto renteinntekter

Detaljer

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen 14.12.15 Sparebanken Hedmark Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i Sparebanken Hedmark Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen Hovedpunkter Sparebanken Hedmark og Bank 1 Bank 1 Oslo

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2009 Bankenes sikringsfond Harstad kulturhus 22.09.09 Arne Hyttnes Disposisjon 1 år (minus 1 dag) etter Haugesund. Et

Detaljer

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern Pressemelding Hovedtrekk 2001 Godt resultat fra bankdriften, men svakt verdipapirresultat 430 mill kroner i resultat før skatt Innskuddsvekst 1,9 mrd kroner (9%) i konsernet Utlånsvekst 4,4 mrd kroner

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2014

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2014 Sparebanken Sør 3. kvartal 2014 Informasjon minner om Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fusjonerte med virkning fra 1. januar 2014. Sparebanken Pluss var overtakende bank i fusjonen, og endret navn

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Styrets beretning 2014

Styrets beretning 2014 Styrets beretning 2014 Styrets beretning for perioden 01. 01. 2014 31. 12. 2014 Sparebankforeningen i Norge Sparebankforeningen i Norge har som formål å fremme medlemmenes interesser gjennom næringspolitisk

Detaljer

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank P R E S S E M E L D I N G Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank Rekordhøy innskuddsvekst og solid resultat 633 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank distriktets bank for sparing 15 % vekst

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Sparebanken Sør. Arendal, 4. november 2015

Sparebanken Sør. Arendal, 4. november 2015 Sparebanken Sør Arendal, 4. november 2015 Agenda Dagens Sparebanken Sør En kort introduksjon av banken Resultater Bankens resultater etter 1. halvår Utvalgte fokusområder Portefølje og eksponering 2 190

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Sparebankstiftelsen Ringerike. Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik

Sparebankstiftelsen Ringerike. Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik Sparebankstiftelsen Ringerike Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik Etableringen av Sparebankstiftelsen Ringerike Etablert 1. juli 2010 som

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015 Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn Oslo, 20. oktober 2015 Rune Fjeldstad 2015 - Adm.dir Sparebank 1 BV 2013-2015 Partner, Bene Agere 2009-2012

Detaljer

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1 SLUTTRAPPORT AksjeNorge-dagen 2007 Prosjektnummer 178932 (0) Resultatsammendrag AksjeNorge-dagen er stiftelsen AksjeNorges landsdekkende, årlige seminarer om aksjer, fond og aksjemarked. Det er arenaen

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går.

Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går. Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går. Optimister skaper bevegelse mot det positive og det umulige. Da kommer vi lenger enn vi

Detaljer

Tale/artikkel, 26.09.2014

Tale/artikkel, 26.09.2014 Tale/artikkel, 26.09.2014 Av: Finansminister Siv Jensen Sparebankforeningens 100-årsjubiluemskonferanse: Norsk økonomi og banknæring i et fremtidsperspektiv Oslo, 26. september 2014 Deres Kongelige Høyhet,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

Rune Hagen, BSK. CORAS risikoanalyse Utført for BankID Samarbeidet

Rune Hagen, BSK. CORAS risikoanalyse Utført for BankID Samarbeidet Erfaringer med bruk av CORAS risikoanalyse Rune Hagen, BSK CORAS risikoanalyse Utført for BankID Samarbeidet SINTEF, fagdag om risikostyring, 27. januar 2011 Bankenes Standardiseringskontor hvem er vi?

Detaljer

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal Kvartalsrapport 2014 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal 2014 ble 3,3 millioner kroner, som er en reduksjon på 0,8 millioner kroner sammenlignet med samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 Postadresse: Postboks 232, 7159 Bjugn Besøksadresse: Alf Nebb s gate 4, 7160 Bjugn Telefon: 72 51 66 00 Epost: post@bjugn-sparebank.no Web: www.bjugn-sparebank.no Org.nr.:

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Et godt underliggende resultat for bankdriften

Et godt underliggende resultat for bankdriften F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Virksomhetsbeskrivelse

Virksomhetsbeskrivelse Virksomhetsbeskrivelse Generelt om banken SpareBank 1 SMN er den ledende banken i Trøndelag og på Nordvestlandet med en forvaltningskapital på 98 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Hovedkontoret ligger

Detaljer

RNFs visjon, virksomhetsidé- og kjernevirksomhet

RNFs visjon, virksomhetsidé- og kjernevirksomhet RNFs visjon, virksomhetsidé- og kjernevirksomhet VISJON Ringerike Næringsforum vil bidra til å gjøre Ringeriksregionen til én av de mest fremgangsrike næringslivsregionene på Østlandet kjennetegnet av

Detaljer

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2015

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2015 Sparebanken Sør 3. kvartal 2015 Informasjon Fusjonen mellom Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fulgte reglene i IFRS 3 og ble gjennomført som en transaksjon. Netto eiendeler i Sparebanken Sør ble innregnet

Detaljer

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999 Hovedtrekk - Distriktets Nettbank * Resultat på 373 mill. kroner før skatt * 19% vekst i utlån * 13% vekst i innskudd * 5.700 nye kunder siste år * 30.000 kunder bruker NettBanken * Kostnadsprosent på

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Brage Finans AS. Virksomhetsbeskrivelse

Brage Finans AS. Virksomhetsbeskrivelse Brage Finans AS Virksomhetsbeskrivelse Om Brage Finans Brage Finans er et finansieringsselskap som eies av 10 solide sparebanker (stiftet 2. juni 2010). Selskapet har konsesjon fra Finanstilsynet til å

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

finansnæringens dag 24. mars 2015

finansnæringens dag 24. mars 2015 finansnæringens dag 24. mars 2015 Kloke penger framtidens verdiskaping Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00, kaffe serveres fra kl. 08.15 #klokepenger velkommen!

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Februar 2014

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Februar 2014 BN Bank ASA Investorpresentasjon Februar 2014 Kort oversikt over historien Tid før SB1A (1961-2008) Tid i SB1A (2008-) AS Næringskreditt etableres i Trondheim Kredittforetaket tar navnet Bolig- og Næringsbanken

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal Kvartalsrapport 2013 2. kvartal DRIFTSRESULTAT 2. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i andre kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 3,1 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Storbank på Sørlandet

Storbank på Sørlandet Sparebanken Sør Sparebanken Pluss Vesterveien 1 A/B Rådhusgaten 7/9 4836 Arendal 4611 Kristiansand Telefon 09 200 Telefon 38 17 35 00 www.sor.no www.sparebankenpluss.no Kristiansand/Arendal 12. mars 2013

Detaljer

Høring - NOU 2009: 2 Kapital og organisasjonsforhold i sparebanksektoren mv.

Høring - NOU 2009: 2 Kapital og organisasjonsforhold i sparebanksektoren mv. (TE RRA Oslo, 6. februar 2009 Finansdepartementet OSLO Høring - NOU 2009: 2 Kapital og organisasjonsforhold i sparebanksektoren mv. Terra- Gruppen vil med dette avgi høringsuttalelse til Banklovkommisjonens

Detaljer

SPAREBANKEN VEST EGENKAPITALBEVISKONFERANSE 11. MARS 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR

SPAREBANKEN VEST EGENKAPITALBEVISKONFERANSE 11. MARS 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR SPAREBANKEN VEST EGENKAPITALBEVISKONFERANSE 11. MARS 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR SPAREBANKEN VEST Nøkkelfakta Etablert i 1823 og Norges nest eldste sparebank 147 milliarder i forvaltningskapital

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Sparebanken Sør Q4 2011

Sparebanken Sør Q4 2011 Sparebanken Sør Q4 2011 Sparebanken Sør 1825 1973 1984 2007 2011 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet som en av de første seks bankene i Norge. I 1973 gikk banken

Detaljer

Regnskap 2. kvartal 2011. Olav Arne Fiskerstrand 11. august 2011

Regnskap 2. kvartal 2011. Olav Arne Fiskerstrand 11. august 2011 Regnskap 2. kvartal 2011 Olav Arne Fiskerstrand 11. august 2011 Regnskap Innhold Om Sparebanken Møre Resultat Inntekter Kostnader Tap og mislighold Innskudd, utlån og balanse Finansiering Ansvarlig kapital

Detaljer

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. og 9. september 2014 Hvordan balansere risikotoleranse og kortsiktige mål mot langsiktig overlevelse Refleksjoner rundt inntektssiden i bankene ved Adm. banksjef

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer