Et møte med historien

Transkript

1 FRA 20. OKTOBER FINNER DU OSS PÅ W W W. S P A R E B A N K B L A D E T. N O Nr årgang Et møte med historien S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Sidene 6 37

2

3 N Y H E T E R Bankene er kommet godt i gang med kapitaloppbyggingen Alle norske banker hadde ren kjernekapitaldekning over kravene som gjelder fra 1. juli Det viser Finans - tilsynets oppsummering av bankenes halvårsresultater. Svært lave utlånstap i norske banker har bidratt til gode resultater, og legger et godt grunnlag for fortsatt nødvendig styrking av soliditeten, uten at dette har negative konsekvenser for normal kredittgiving, sier fungerende direktør for finans- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen. Kjernekapitaldekning Ren kjernekapitaldekning var 12,0 prosent for bankene samlet, etter en økning med 1 prosentpoeng siste år. Kravene til ren kjernekapital økte til 10 prosent 1. juli 2014, og øker videre fremover. Det er i hovedsak tilbakeholdt overskudd som har bidratt til kapitaloppbygging i norske banker det siste året. Det er de lave tapene og lavere finansieringskostnader som er hovedårsaken til de positive bankresultatene i følge Finanstilsynet. Nivået på misligholdte lån er fremdeles lavt, og utlånstapene utgjorde kun 0,16 prosent i første halvår, som er lavere enn i første halvår i fjor. Veksten i utlån til personkunder var 5,6 prosent, mens utlånene til innenlandske bedriftskunder økte med kun 1,2 prosent. Lind Iversen viser til at bankene hadde gode resulter for frøste halvår milliarder i første halvår Samlet oppnådde norske banker et resultat før skatt på 27 milliarder kroner i første halvår 2014, som er 7 milliarder kroner mer enn første halvår Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble resultatet 1,19 prosent (annualisert) sammenlignet med 0,93 prosent samme periode året før, og egenkapitalavkastningen økte fra 11 til 14 prosent. Lavere kostnader på markedsfinansiering bidro til at netto renteinntekter økte fra 1,46 prosent av GFK til 1,53 prosent. Salgsgevinst Gevinster på salget av Nets Holding AS bidro også til inntektsvekst i første halvår. Nivået på misligholdte lån er fremdeles lavt, og utlånstapene utgjorde kun 0,16 prosent i første halvår, som er lavere enn tilsvarende periode året før. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil ragnar.faick@fno.no Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil hanne.berntsen@fno.no Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: mia@flisatrykkeri.no Postadresse: Postboks 2521, Solli Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 1. september 2014 Forsidefoto: Tommy Strømmen Besøksadresse: Finansnæringens Hus Grafisk produksjon: design: Erling Eikli og Eikli Media sier takk for Hansteens gate 2, Oslo Maccompaniet AS, Oslo wseg w w etter. s p aå r eha b agitt n k bsparebankbladet l a d e t. n o form i 35 år. N R

4 L E D E R Fra 20. oktober finner du sparebankbl Den utgaven av Sparebankbladet du leser nå er den siste på papir. Sparebankforeningens styre, som er utgiver av bladet, har bestemt at Sparebankbladet skal være et elektronisk magasin og distribueres via internett. Årsakene er at kostnadene ved tradisjonell trykking og distribusjon er blitt store, samtidig opplever vi at antallet betalte abonnement går noe ned. Overgangen til elektronisk distribusjon innebærer at den tidligere abonnementsordningen faller bort. Det betyr at det nå blir gratis å lese bladet på: Vi ser at det for noen av våre trofaste lesere kan være vanskelig å skulle lese bladet på nett. Vi tror ikke dette er noe uoverkommelig problem. De aller fleste har tilgang til en datamaskin, enten i form av pc/mac eller nettbrett. Erfaringer fra andre blad og tidsskrift viser dessuten at leserne bruker relativt kort tid på å bli fortrolig med å lese på nett. Iavis- og bladmarkedet er trenden klar. De papirbaserte utgavene blir fort for kostbare. Flere aviser og blader har slitt hardt økonomisk over lang tid. Derfor legger de ut elektroniske utgaver av hele avisen/magasinet. Det gir en viss økning i inntekt - ene, men det kan også ses som et trekk for å forberede leserne på full elektronisk distribusjon. På litt sikt vil nok de aller fleste aviser og magasiner konvertere fullt og helt til utgivelse via internett. At det nå blir fri tilgang til Sparebankbladet vil trolig gi oss flere lesere. De fleste sparebanker og stiftelser har i dag et begrenset antall abonnement, og det er ikke alle ansatte i sparebankene og stiftelsene som har tilgang til bladet. Dette vil nå endre seg, fra 20. oktober kan alle lese bladet på nett. 100 års-jubileum Sparebankene representerte ved sin begynnelse noe radikalt nytt og svært moderne. Gjennom en lang og brokete historie har norske sparebanker vært en sentral kraft i utviklingen av norsk finans nær ing, skriver direktør Ole Morten Geving ved Sparebank foren - ingens 100 års-jubileum. 6 Sparebankhistorie i bok Etter et par måneders arbeid var jeg fullstendig overveldet av oppgavens omfang og det enorme stofftilfanget som forelå. Det dreide seg om over 190 år med historie om sparebanknæringen og 100 år med historie om Sparebankfore - ningen som skulle bli bok, forteller forfatteren Lars Thue. 28 INNHOLD Finansstafetten 2014 Banksjef Eli Arnstad i Spare - Bank1 SMS tok på vegne av banken i mot premien som viser at SpareBank 1 SMN gikk av med seieren i Finansstaf - etten Banken får prisen for det store arbeidet man har gjort med Ungt Entrepre nør - skaps program «Økonomi og karrierevalg». 40 Ridder Karde Kongen har sett deg, Hans Olav Karde, Majestetens anerkjennelse for det du har utrettet i ditt virke, sa fylkesmann Svein Ludvigsen, da Karde ble slått til ridder. Dette hadde ikke vært mulig uten mange gode kollegaer som har stått bak meg, sa Karde i sin takketale N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 adet på nett «at det nå blir fri tilgang til Sparebankbladet vil trolig gi oss flere lesere. De fleste sparebanker og stiftelser har i dag et begrenset antall abonnement, og det er ikke alle ansatte i sparebankene og stiftelsene som har tilgang til bladet. Dette vil nå endre seg, fra 20. oktober kan alle lese bladet på nett» Sparebankbladet har inngått samarbeid med en bedrift som har solid erfaring fra produksjon av elektroniske blader, aviser og magasiner. Vi har bedt om en relativt enkel løsning for magasinet, det mener vi at vi har fått. Men det er også lagt inn flere funksjoner. Dersom leseren ønsker å skrive ut en artikkel i bladet gjør man det med et tastetrykk. Vi vil legge til rette for at leserne skal kunne komme med kommentarer til artikler de leser i Sparebankbladet. Nå er vi sammen med samarbeidspartner i full gang med å få det på plass det som skal til for å gjøre Sparebankbladet til et godt og spennende elektronisk magasin. Så vil vi gjerne takke de vi har samarbeidet med gjennom mange år og som har bidratt til å gjøre sparebankbladet til et godt papirmagasin. Vi ses på oktober Bankene godt i gang med kapitaloppbyggingen SPAREBANKFORENINGEN 100 ÅR: Om 100 år er intet glemt På talefot med styrelederne Harry Konterud, Kjell Kran, Knut Ravnå, Terje Vareberg, Stein Hannevik, Arvid Andenæs, Tidligere adm. dir. Berit Klemetsen, Tidligere adm. dir. Arne Hyttnes, Finans Norge gratulerer med 100 år En styrke for stiftelsene Han har skrevet jubileumsboka Foreningen bidrar til lokal utvikling Du skal mistru den som ikkje er litt nostalgisk Vi må bli mer synlige ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Kunsten å gi MiFID II vedtatt og publisert SpareBank1 SMN vant Finansstafetten 2014 Flere kunder og økte markedsandeler Hans Olav Karde slått til ridder Forventningsbarometeret på topp Bankene bør bli bedre til å fortelle sine historier Syndflod på gang Er kredittregulering god stabiliseringspolitikk? w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Om 100 år er intet glemt I en lokalbankhistorie med tittelen: «Banken min og jeg» skriver forfatteren om sitt første møte med banken: «Jeg oppdager at jeg ordner min lille bankforretning med et hyggelig medmenneske istedenfor en kald funksjonær av det effektive sla get. ( ) Senere i de store byer, har jeg så mange ganger savnet denne hjelpende hånd som til like hadde et håndslag til overs når pengene var tellet opp og plassert.» V i er vel mange som har hatt det samme møtet. Et sterkt personlig forhold mellom bank og kunde, og ikke minst en sterk relasjon mellom bank og samfunn, er vel et av de kjennetegn som kommer sterkest fram i sparebanknæringens tradisjon og særpreg. Dette er ofte formulert gjennom sparebankenes tydelige samfunnsansvar. Vår næring bærer historien om framveksten av det moderne Norge. Spare bankenes rolle for utvikling av næringsliv, lokalsamfunn og regioners vekstkraft er betydelig. Sammen med å gi «folk flest» mulighet til et bedre liv gjennom sparing med renter og lån gjennom snart 200 år, representerer dette kjernen i næringens idégrunnlag, dens utvikling, men også i bankenes drift i dag. Sparebankene representerte ved sin begynnelse noe radikalt nytt og svært moderne. Gjennom en lang og brokete historie har de norske sparebankene vært en sentral kraft i utviklingen av norsk finansnæring. Gjennom å kombinere en sterk lokal og regional forankring, med effektiv drift og utvikling av moderne teknologi, er sparebankene fortsatt like moderne. Selv med all verdens nettog selvbetjeningsløsninger er det fortsatt: «Banken min og jeg». Dette fortrinnet må vi greie å bygge videre på også i framtidens bankhverdag; gjennom å skape gode og personlige kundeopplevelser, samtidig som man ligger i første rekke med teknologi og tilgjengelighet. Sparebankene må ta grep om vår egen framtid, og vi må utvikle våre virksomheter og våre banker slik at sparebanker også i fram - tiden gjør en forskjell. Ikke fordi sparebank er et mål i seg selv, men fordi vi er et middel for en positiv samfunnsutvikling. Sparebankideen har levd og virket godt i snart 200 år, både fordi det er en knakende god samfunnsidé, F o t o : R a g n a r Fa l c k men også en utrolig god forretningsidé. Dét er imidlertid ingen garanti for at vi vil leve videre hvis vi ikke utvikler oss i den retning den moderne kunde forventer av sin bank. Sparebankideen må gis relevant innhold for den tid vi lever i. Det fordrer en livskraftig, idémessig og prinsipiell meningsutveksling. I 2014 står norsk sparebanknæring sterkere enn noen gang. Om hundre år er vi her fortsatt. Direktør Ole Morten Geving Sparebankforeningen i Norge 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 SEKS LEDERE: Sparebankbladet samlet seks sentrale personer til en prat om hva som skjedde «under deres vakt». F o t o : To m m y S t r ø m m e n På talefot med styrelederne I forbindelse med at Sparebankforeningen feirer sitt 100-årsjubileum, hadde Sparebankbladet invitert tidligere sentrale personer i foreningens styre til samtale om det som har skjedd innenfor næringen de siste 25 årene. Fem styreledere og én nest leder hadde alle sine historier å fortelle. Alle fikk spørsmål om hva som var den viktigste saken i deres tid som styre leder, og hvilke utfordringer de sto overfor i egen sparebank. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Harry Konterud, styreleder fra 1991 til 1994 Sikringsfondsarbeidet viktigst Hva var den viktigste saken for Sparebankforeningen i den tiden du var styreleder? For meg er det helt klart arbeidet med å få løst de store problemene Sparebankenes sikringsfond havnet i som følge av krisen i banknæringen rundt 1990, som viktigst. Etter hvert som krisen økte i omfang, ble det klart at Sikringsfondet ikke hadde tilstrekkelig med midler til å dekke opp tapene i spare - bankene. Vi måtte derfor finne løsninger som sikret at de største og viktigste spare - bankene fikk tilførsel av nødvendig kapital, sier Harry Konterud, som også var styre - leder for Sparebankenes sikringsfond i denne perioden. STOLT: Det er med en viss grad av stolthet at jeg nå ser på det pioner - arbeidet vi gjorde i Spare banken Hedmark, sier Harry Konterud. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 H an fremhever at løsningen var å ta i bruk grunnfondsbevis som verktøy/instrument. Det ble satt i gang en redning - saksjon for de tre største region - sparebankene. Dette skjedde ved at Sparebank - enes Sikringsfond fikk lån i Statens banksikringsfond. Tre av de største sparebankene foretok emisjoner av grunnfondsbevis til pålydende. Grunnfondsbevisene ble kjøpt opp av Sparebankenes sikringsfond. Etterhvert som krisen gikk over, økte verdien på grunnfondsbevisene. Redningsaksjonen, som skjedde i regi av Statens banksikringsfond og Sparebankenes sikringsfond, var utvilsomt en suksess som la grunnlaget for at de utsatte sparebankene kunne komme på fote igjen. I 1994 ble grunnfondsbevisene solgt i markedet til 20 prosent over pålydende. Sparebankenes sikringsfond innfridde sine forpliktelser overfor staten, og kom ut av krisen med sterkere kapital enn før. Grunnfondsbevisene ble notert på Oslo Børs, og for de berørte sparebankene innebar det en ny hverdag med private eiere og strengt børsregelverk, sier Konterud. En annen interessant og viktig oppgave knytter seg til det arbeidet jeg fikk være med på i Den Europeiske Sparebankforeningen, ESBG. For å få etablert en sterkere europeisk sparebankorganisasjon, ble ISBI (Internasjonal Savings Banks Institute) i Geneve slått sammen med ESBG i Brussel. Det ble ikke en helt enkel operasjon. Selv om vi i Norge og Norden var små i forhold til de store sparebanklandene i Europa, ble våre stemmer hørt og nærmest avgjørende for å få dette på plass. Daværende direktør i foreningen, Einar Forsbak, spilte en sentral rolle i arbeidet med å få til en vellykket sammenslåing. For å ivareta det globale sparebankfellesskapet, opprettet man WSBI (World Savings Banks Institute), som har felles sekretariat med ESBG. Et interessant resultat av dette var at Kina ønsket å delta i WSBI gjennom sin nest største bank. De ble invitert og møtte mannsterkt frem med rundt 25 delegater. Det er verd å merke seg at WSBI var den første internasjonale organisasjonen Kina knyttet seg til. Først med nettbank Det var en klar forutsetning at for å bygge en sterk bank i Hedmark fylke, som kunne dekke næringslivet og privatkundene, var det nødvendig å fusjonere de største bankene i fylket. IM 1988 fusjonerte Sparebanken Hed mark med Vinger Sparebank, Kong svinger, og Østerdalen Sparebank, Elverum. Med dette fikk vi en sterk fylkesbank som kunne bidra til utvikling av næringsliv og som var til stor gagn for våre personkunder. Vi ble ganske raskt en sterk bank økonomisk sett, og vi var bare i liten grad berørt av bankkrisen. Når vi ber Konterud fortelle noe om hva som var viktig for Spare - banken Hedmark, trekker han frem den nærmest revolusjonerende teknologiske utviklingen som skjedde på 90-tallet da internett var i ferd med å bli allemannseie. I Sparebanken Hedmark var vi tidlig ute med å ta i bruk mulig - hetene internett ga, og da først og fremst ved å etablere nettbank og innføre betalingstransaksjoner via nettet. Her var vi veldig tidlig ute, ja faktisk først i Europa. Den første betalingstransaksjonen ble gjort av en av våre kunder en bonde fra Løten. Jeg skal ikke legge skjul på at vi fikk en del kjeft fra andre banker som mente vi var useriøse, og at det vi drev med ikke hadde høy nok sikkerhet. Sannheten var imidlertid at vi hadde et svært godt samarbeid med Fellesdata og at sikkerhets aspektet hadde høyeste prioritet både i Fellesdata og i banken. Kritik ken stilnet raskt, og i løpet av ett år var nærmest hele den norske banknæringen ute med betaling via internett. Det var nok med en viss grad av stolthet at jeg nå ser på det pionerarbeidet vi gjorde i Spare banken Hedmark. Etter at vi gjennom mange år hadde samarbeidsavtaler med blant annet Sparebanken NOR og DnB NOR, valgt vi i 2006 å bli en del av Spare - bankgruppen. Jeg mener at dette var et godt valg. Vi fant raskt ut at det var her vi hørte til og fant oss raskt til rette i Spare Bank 1-alliansen, sier Harry Konterud. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Kjell Kran, styrets nestleder fra 1988 til 1999 Motvind fra de mindre sparebankene Jeg satt som nestleder i Sparebankforeningens styre fra 1988 til Jeg har egentlig ikke så mye å si om denne funksjonen. Jeg var ganske passiv i styret og følte vel når alt kom til alt ikke den helt store støtten fra foreningen når det kom til min banks utfordringer. Jeg vil dog understreke at jeg hadde et godt inntrykk av og godt samarbeid med foreningens administrative leder, Einar Forsbak, sier Kjell Kran. Han legger til at det var jobben som administrerende direktør i Sparebanken NOR som tok så godt som all oppmerksomhet. F o t o : To m m y S t r ø m m e n skuffet: Jeg er skuffet over fusjonen med DnB. De to bankene hadde vidt forskjellig bedriftskultur, sier Kjell Kran. 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Sparebanken NOR en desentralisert bank Kran startet sin sparebankvirksomhet i 1988 som administrerende direktør i ABC bank som, var en fusjon mellom den sparebank - eide forretningsbanken Fellesbanken og Sparebanken Oslo Akershus, landets største sparebank. Det klart viktigste i min ledertid var imidlertid etableringen av Spare banken NOR i Den besto av ABC bank samt fire store regionsparebanker på Østlandet. Kartlegging viktig Vi startet arbeidet med banken i god tid før fusjonen. Det var helt nødvendig å ha på plass strategi og viktige ledelses- og styringsprinsipper før behandlingen i de respektive beslutningsorganer. Jeg er helt overbevist om at uten en klarlegging av disse prinsippene, ville vi ikke fått de positive vedtakene vi fikk, sier Kjell Kran Jeg vil særlig trekke frem den desentrale styringsmodellen i Spare banken NOR der regionene hadde stor selvstendighet og beslutningsmyndighet. Etter min mening var dette ikke bare en hovedgrunn til de positive vedtakene, men også til en effektiv og bærekraftig organisering og drift av banken. Ingen dans på roser Nå var det imidlertid langt fra noen dans på roser de første årene etter dannelsen. I 1991 gikk vi på en økonomisk smell etter flere store tap. Det ga et stort egenkapitalproblem. Vi trengte tilførsel av kapital og vi henvendte oss derfor til sparebankene. Det ble ingen suksess, i hvert fall ikke i første omgang. Mitt inntrykk var at særlig de mindre sparebankene ønsket en viss styring av NOR for å tilføre egenkapital. Det var selvfølgelig helt uakseptabelt. Det endte opp med et konvertibelt lån der sparebankene bidro med ca 500 millioner kroner og myndighetene med vel 1,3 milliarder. Vi betalte en rente på 13 prosent i fem år. Det var tøffe år, men bidro til at banken kom over kneika og fikk utviklet en effektiv og lønnsom drift, sier Kjell Kran, som legger til at NOR i 1993 ble landets første bankkonsern med bank og forsikring samt en del mer innenfor totalvirksomheten. Det ga banken et helt nytt og egnet regelverk. Skuffende fusjon Selv om han gikk ut av NOR i 1999, sier Kran at han personlig er skuffet over fusjonen med DnB. Det skyldes at de to bankene har vidt forskjellig bedriftskultur. NOR hadde personkundene som viktigste målgruppe, og virksomheten var basert på en desentral styringsmodell med sterk lokal forankring og mangeartede lokale tiltak til nytte for området det omfattet. Det var også et godt miljø i banken basert på en intensiv og bevisst leder- og personalutvikling i en årrekke. I mine øyne ville det være meget trist om disse kulturtrekkene skulle gå tapt, sier Kjell Kran. Per Oskar Figenschou w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Knut Ravnå, styreleder fra 2001 til 2005 Styrking av egenkapitalbeviset viktig Fra min styrelederperiode i Sparebankforeningen vil jeg trekke frem omdannings - adgangen til aksjesparebank som ble vedtatt av Stortinget. Den ble bare benyttet av Sparebanken NOR, landets suverent største sparebank, som for øvrig også initierte hele omdanningssaken. Det førte igjen til fusjon med DnB og til dannelsen av DnB NOR, som ble landets klart største bank. Jeg synes det er svært viktig med en sterk nasjonal bankaktør, og jeg håper at de politiske myndigheter også fremover sørger for norsk kontroll over banken, sier Knut Ravnå, som var administrerende direktør i Sparebanken Vest. riktig avgjørelse: Ingen enkel beslutning å forlate SpareBank 1-alliansen, men det var en riktig avgjørelse, sier Knut Ravnå. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 En annen viktig virkning av omdanningsadgangen var tiltak fra myndighetene i godt samarbeid med sparebanknæringen for å styrke egenkapitalbeviset. Det var betydningsfylt både for å gjøre egenkapitalbeviset mer attraktivt i markedet og for å demme opp for flere søknader om konvertering til aksjesparebank. Begge deler virket som vi ønsket. Felles basis Jeg vil også trekke frem videreføringen av det avanserte betalingsformidlingssystemet som var utviklet på felles basis i banknæringen. Det var og er en betydelig fordel for kundene, banknæringen og samfunnet, sier Knut Ravnå, som ellers fremhever at Sparebankforeningen spilte en aktiv rolle når det gjaldt utformingen av den økonomiske politikken i landet. Sparebanken Vest Når det gjelder min tid som øverste leder av Sparebanken Vest vil jeg først og fremst trekke frem en jevn og god vekst i banken. Det ga en styrket posisjon både markedsmessig og kapitalmessig. Det var jevnt over gode resultater som, til tross for en del tap, ga banken et styrket økonomisk fundament, sier Knut Ravnå. S om viktigste enkeltsak peker han på at Spare - banken Vest valgte å gå ut av SpareBank 1-alliansen. Det var ingen enkel beslutning, men jeg mener det var en helt riktig avgjørelse. Det førte blant annet til at banken ble en storebror blant de allianseløse sparebankene. Det har gitt en førerrolle i opprettelsen av flere felles selskap eksem pelvis innen fondsvirksomhet og forsikring. Det har styrket Sparebanken Vest, sier Ravnå. Han viser også til at Corporate Governance og Corporate Social Responsibility ( CSR) fikk en viktigere rolle i banknæringen i hans leder - periode. Jeg følte at vi implementerte begge deler på en god måte i banken. Når det gjelder CSR ga det seg uttrykk i en utvidet og mer gjennomtenkt gavevirksomhet til fordel for både lokale mottakere og banken. Flere kvinner Jeg er ellers litt stolt av at vi var ganske tidlig på banen med tiltak for å få flere kvinner i lederposisjoner i banken. Jeg synes vi lyktes ganske bra, og banken fikk da også en likestillingspris for dette arbeidet, sier Knut Ravnå. Per Oskar Figenschou w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Terje Vareberg, styreleder fra 2005 til 2009 En sterk næringsorganisasjon For meg, som styreleder, var arbeidet med å starte prosessen og lede det organisatoriske arbeidet med integreringen av Finansnæringens Hoved - organisasjon (FNO) og Spare - bankforeningen en av de sentrale oppgavene. Men også de store problemene som rammet økonomien i USA og store deler av Europa, ga oss store utfordringer. Integrasjonen av de to næringsorganisasjonene var en krevende oppgave, men Vareberg mener at det arbeidet som ble gjort for å få dette på plass, var veldig bra. Bedre: Det er langt bedre å bli aksjesparebank enn å havne i statens klør, sier Terje Vareberg. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 F orutsetningene for at vi fra sparebanksiden skulle lykkes, var at det forelå en gjennomtenkt plan og at foreningens fremste eksperter ble brukt til å få integreringen på plass. Å gjen nomføre dette krevde, foruten høy kompetanse, at fagfolkene i organisasjonen ble delaktige i prosessen. Erfaringene så langt viser at å slå sammen fagavdelingene i FNH og Spare - bankforeningen har vært vellykket. Fundingproblem Paradokset under finanskrisen frem - hever Vareberg, var at den internasjonale finanskrisen ikke nådde Norge, men i kjølvannet av denne krisen fikk vi et stort fundingproblem. Store investorer i det internasjonale markedet ville ikke låne penger til bankene, noe som også rammet bankene i Norge. Når kranene ble stengt, måtte vi gå til staten og be om hjelp. Det fikk vi for så vidt, men det var en tungvint løsning, Vi måtte pantsette våre beste lån for å få adgang til å nyttiggjøre oss den norske stats sterke finansielle stilling. «Regjeringens gullkort» At bankene «måtte låne regjeringens gullkort» for å kunne sikre seg funding i utlandet, viser det store paradokset i norsk økonomi. Vi eksporterer enorme mengder kapital til næringsliv i utlandet, kapital som norsk næringsliv i stor grad etterspør. Paradokset blir enda større når vi ser at store nordiske banker som Nordea og Danske Bank ble tilført norsk kapital. At staten bidro med kapital til våre konkurrenter, er vel ikke akkurat det norsk finansnæring forventet. Nå gjenvant bankene etter hvert tilliten i markedet, og fundingproblemene var ikke langvarige, sier tidligere styreleder Terje Vareberg. SpareBank 1 SR-Bank Når det gjaldt egen bank, trakk Vareberg frem bakgrunnen for at SpareBank 1 SR-Bank valgte å konvertere fra egenkapitalbevis til aksjer. DM a Gjensidige NOR Spare bank i 1999 ga uttrykk for at banken ønsket å konvertere fra grunnfondsbevis til aksjer, var det noe nytt. For egen del ble jeg stilt spørsmål om når SR-Bank skulle bli aksjebank? Svaret var greit: «I alle fall ikke i min tid som leder av banken». Utvik - lingen og kravene til oss som bank førte til at jeg måtte revurdere min holdning i dette spørsmålet. I romjula sendte vi søknad til Finansdepartementet om omdanning. Det er noen ganger man må bite i seg tidligere utsagn, og det har jeg ingen problemer med i denne saken. Det er langt bedre å bli aksjesparebank enn å havne i statens klør, sier Terje Vareberg. At SpareBank 1 SR-Bank, landets neste største norskeide bank, ønsket å konvertere fra egenkapitalbevis til aksjer, er kanskje ikke så overraskende. Da vi vurderte emisjon av ny egenkapital, viste det seg ganske raskt at det ikke var tilstrekkelig lokal kapital til å dekke de behov vi hadde. For å dekke opp emisjonen så vi derfor raskt at vi trengte å gå til store investorer utenlands. Utmerket instrument Min klare mening er at egenkapitalbevis er et utmerket instrument for det store flertallet av norske sparebanker, og så lenge man får dekket sitt kapitalbehov gjennom dette, er det ingen grunn til å konvertere til aksjer. Men, det hele er et spørsmål om hvor stor man er, og hvor man kan få kapitalbehovet dekket. SpareBank 1 SR-Bank har vokst fra sitt regionale marked, og er i økende grad orientert mot internasjonale markeder. Dette skyldes naturlig nok at oljeindustrien er svært internasjonalisert, og skal norske bedrifter og banker være med, må vi tilpasse oss det som skjer utenfor vår stue dør. For SR-Bank var det klart at når vi skulle ut å hente kapital, måtte vi bruke et instrument som de internasjonale investorene kjenner, sier Terje Vareberg. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Stein Hannevik, styreleder fra 2009 til 2014 Løse krisen og ivareta sparebankideologien Jeg overtok styreledervervet etter Terje Varberg, noe som innebar å fortsette å arbeide med løsninger for å holde finanskrisen på avstand og å få på plass fusjonen mellom Sparebankforeningen og FNH (Finansnæringens Hoved organisasjon) til Finans Norge. F o t o : To m m y S t r ø m m e n STYRKET: Finans Norge gir sparebankenes interesser styrke overfor nasjonale og internasjonale myndigheter, sier Stein Hannevik. 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 SH ett fra Sparebank - foreningens davær - ende styre var det viktig at vi innenfor den nye organisasjonen kunne ivareta og videreutvikle innholdet i sparebankenes virksomhet og sparebankideologien. Det sentrale med fusjonen var kort og godt å etablere en kompetansesterk næringsorganisasjon som evner å ivareta rammebetingelsen for sparebankene, sier Stein Hannevik. Godt ut av Finanskrisen Han gir klart uttrykk for at sparebankene kom godt ut av Finans - krisen, blant annet gjennom at staten bidro til å sikre norske banker fundingkapital i et vanskelig marked. Og han er også av den formening at etableringen av Finans Norge har styrket arbeidet med å vareta sparebankenes interesser både overfor nasjonale og internasjonale myndigheter. Nyfusjonert storbank i sør Stein Hannevik overtok som administrerende direktør i Sparebanken Pluss i Banken har hatt en sterk posisjon på Sørlandet, men gjennom fusjoner i 1988 ble bankene representert med kontorer i Telemark, blant annet med kontor på Notodden. Dette lå egentlig langt utenfor det som var vårt markedsområde. Gjen nom samarbeid med Spare - banken NOR fant vi en løsning hvor vi overtok deres kontor i Kristian - sand mens de fikk våre kontorer i Telemark. Frittstående Sparebanken Pluss har aldri vært knyttet til noen allianse. Vi har ment at vi er sterke nok til å fremstå som frittstående sparebank i vårt marked. I vår, marked har vi ivaretatt både person- og næringslivs kunder på en god måte, noe som har bidratt til den sterke posisjonen vi har i dag. Men markedet vokser, vi blir flere innbygger på Sørlandet, og ikke minst opplever vi at nærings livet i stadig større grad internasjonaliseres. Med blant annet dette som bakgrunn ble det satt gang forhand - leringer om å slå sammen Spare - banken SØR og Sparebanken Pluss. Finanskrisen Det er ikke til å stikke under stol at det over tid har vært gjort forsøk på å fusjonere med Sparebanken SØR i Arendal uten at det har lykkes. Men det skremte oss ikke fra å gjøre et nytt forsøk, og fra 1. januar i år gikk de to bankene sammen under navnet Sparebanken SØR. Det vi fikk gjennomført, var en på alle måter meget vellykket fusjon. Verdenstoppen På Sørlandet har vi et sterkt næ r ings - liv med bedrifter som ligger helt i verdenstoppen på flere om råder, blant annet innenfor oljeindustrien. At vi nå har fått en større bank gjør at vi kan betjene næringslivet på en enda bedre måte. Sentralt For oss er det sentralt at vi også ivaretar våre privatkunder behov og interesser gjennom at vi er blitt en enda bedre bank. Det samme gjelder de mange organisasjoner som vi har hatt som kunder hos oss i mange år, sier Stein Hannevik. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Arvid Andenæs, nåværende styreleder: Sparebankhøvdinger har betydd mye Jeg har vært styreleder i Sparebankforeningen i bare noen måneder, og jeg velger derfor heller å gi en vurdering av utviklingen i sparebank - næringen. Jeg har sett nær - ingen fra innsiden i flere perioder, men også fra konkurrent siden. Den sterke utviklingen vi har hatt fra begynnelsen av 1980-årene har etter min mening ikke vært mulig uten sterke og fremsynte sparebankledere. Disse sparebank-høvdingene har gått i bresjen og ikke bare øynet mulig hetene forretnings messig og tekno logisk, men også imple mentert de på en utmerket måte. SENTRALT: Riktig kompetansenivå er helt sentralt for en bank på vår størrelse, sier Arvid Andenæs. F o t o : To m m y S t r ø m m e n 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 DH et har skjedd i størsteparten av denne tidsperioden og vi har mye å takke disse for. Det gjelder blant andre de som sitter rundt bordet her, Harry Konterud, Kjell Kran, Knut Ravnå, Terje Vareberg og Stein Hannevik, sier Arvid Andenæs som er sjef i sparebanken Sogn og Fjordane. Regional og lokal forankring Et annet svært viktig utviklings - trekk i sparebanknæringen er den sterke regionale og lokale forankringen. I samfunnet for øvrig har vi sett soleklare sentraliseringstrekk, både når det gjelder institusjoner og holdninger. Som en av svært få aktører har sparebankene stått i mot denne utviklingen og attpå til utviklet de regionale og lokale bankene på en overbevisende måte. Disse bankene har en sterk markedsposisjon og nyter stor tillit i sitt dekningsområde, sier Andenæs Han trekker frem dannelsen av sterke allianser som en helt sentral årsak til den positive utviklingen på sparebanksiden, med SpareBank 1- alliansen og Eika som de toneangivende. Løse litt på alliansebåndene Nå kan det kanskje være grunn til å løse litt på alliansebåndene. Det er selvfølgelig ikke snakk om oppløsning, men å åpne for bredere samarbeid når det gjelder infrastruktur og teknologi. Det vil etter min mening kunne bidra bedre til å opprettholde dagens gode strukturmiks med en mektig nasjonal aktør, samt lønnsomme og bærekraftige regionale og lokale sparebanker, sier Arvid Andenæs. Sparebanken Sogn og Fjordane Når det gjelder Sparebanken Sogn og Fjordane har banken hatt en klar positiv utvikling. Vi har valgt å følge kundene ut av fylket og vi har så ledes etter hvert opparbeidet en betydelig balanse utenfor Sogn og Fjordane. Det har gitt fin vekst, og til tross for at folketallet i fylket har stått stille, har banken hatt en nesten femdobling av forvaltnings - kapitalen i min lederperiode, sier Arvid Andenæs. R iktig kompetansenivå er helt sentralt for en bank på vår størrelse. Jeg synes vi har lyktes ganske bra på dette området. Det har gitt høy servicegrad og en positiv bedriftskultur. Jeg må ellers bare innrømme at jeg er både litt glad og stolt over at vi som altså ligger litt i utkanten har lyktes ikke bare i å rekruttere medarbeidere med ønsket kompetanse, men også i å legge forholdene slik til rette at de er blitt værende i banken, sier Andenæs. Sentral virkemiddel Han trekker frem risikostyring som et viktig kompetanseområde for banken. Her var det, når sant skal sies, ikke så mye å skrive hjem om før Nå er situasjonen totalt annerledes og risikostyringen er blitt et helt sentralt virkemiddel i kontroll- og styringsfunksjonen, sier Arvid Andenæs. Per Oskar Figenschou w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Berit Klemetsen, adm. dir. fra 1984 til 1990 Strukturdebatt og finanskrise preget foreningen Da Berit Klemetsen 1984 ble ansatt som administrerende direktør i Sparebank - foreningen, var hun første kvinne til å lede en nærings - organisasjon her i landet. Selv ser hun ingen grunn til å gjøre noe nummer av det. Når hun ser tilbake på sin tid i foreningen, er det helt andre ting hun trekker frem. Debatten omkring sparebankstrukturen og bankkrisen rundt 1990 var utvilsomt de største utfordringene både for våre medlemmer og oss i foreningen, sier hun. NÆRINGSORGANISASJON: Medlemmene ønsket at vi skulle gå fra å være et servicekontor til å bli en god næringsorganisasjon, sier Berit Klemetsen. 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

21 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 Berit Klemetsen kom til Sparebank fore - ningen som jurist i juridisk avdeling i Med seg hadde hun solid juridisk utdanning, kompetanse og erfaring. Hun hadde hatt flere andre oppgaver innenfor det juridiske områd et før karrieren i Sparebankfor e n ingen startet. Blant annet hadde hun vært knyttet til advokatselskap et Borge som advokatfullmektig og vært dommerfullmektig på Hade land. I min studietid var det ikke så mange kvinner som studerte jus. Det var menn som var jurister, advokater og sorenskrivere. For kvin ner var det vanskelig å få ansettelse som dommerfullmektig. Soren skriverne ville helst ikke an sette damer, de ville ha menn. Med dette som bakgrunn var jeg nok heldig. Tiden på Hadeland var interessant, ikke minst fordi det ga meg anledning til å bruke min juridiske kompetanse, sier hun. Direksjonssekretær Etter at jeg hadde vært en tid i juridisk avdeling, fikk jeg forespørsel fra foreningens administrerende direktør, Helge Asdahl, om jeg kunne tenke meg å ta jobben som direksjonssekretær. Det kunne jeg. Ikke minst fordi dette var en stilling med et bredere arbeidsfelt. Det var mye spennende jus å jobbe med, og i tillegg var det interessante administrasjonsoppgaver. Styrets vedtak måtte følges opp, og når vi hadde viktige saker, måtte det knyttes kontakt med det politiske miljøet på Stortinget. I denne rollen hadde jeg mye kontakt med styret og rådets medlemmer, men også med svært mange banksjefer rundt om i landet, sier Klemetsen. Strukturdebatten Den store saken internt i sparebanknæring var utviklingen av sparebankstrukturen. Debatten var startet allerede før jeg kom inn i foreningen. Motsetningene, spesielt mellom de store og små, der var holdningene steile, og det var ganske tøffe debatter mellom de fløyene. For å finne frem til en best mulig sparebankstruktur, ble det nedsatt flere komiteer, det ble gjennomført flere omfattende utredninger som skisserte løsninger. I hovedsak konkluderte man med at sparebankves - enet måtte bygge større banker i de enkelte fylkene, ikke minst for å kun - ne ta engasjement innenfor næringslivet. Første utredning ble gjort av den såkalte områdekomiteen under ledelse av fylkesmann Nicolay Schei. Han hadde tidligere ledet arbeidet med strukturen i kommunene med godt resultat. Håpet var at områdekomiteen under hans ledelse skulle oppnå strukturendringer i vår næring. Noen resultater ble det. I perioden 1967 til 1973 ble det rundt 100. Senere fikk vi Bjellaanes-utvalget som hadde samme oppgave. Halvor Bjellaanes var både banksjef og stortingsrepresentant. Som tidligere sparebanksjef hadde han meget god innsikt i problemstillingen, og han hadde stor respekt i sparebankene. Det forhindret imidlertid ikke at debattene omkring innstillingen var tøffe. Men, etter hvert så vi stadig flere fusjoner som førte til bygging av sterkere fylkes- og distriktssparebanker. Når det var så store motsetninger mellom medlemmene i foreningen, var det vel vanskelig for dere som satt sentralt i foreningen å holde næringen samlet? Ja det var en utfordring. Det var bygget opp en sterk opposisjon, og det var ikke alltid like lett å nå frem med synspunkt som det store flertallet i styret sto for. Men, tross stor uenighet, det var neppe noen reell fare for at foreningen skulle splittes, sier Berit Klemetsen. Konkurransen om å bli sett På 1980-tallet var det flere store forretningsbanker som i stor grad dominerte norsk banknæring. Hvordan så dere i Sparebank foreningen på det. Det var selvfølgelig ikke så lett, og det var nok med litt skjevt blikk vi så at pressen alltid intervjuet og skrev artikler om forretningsbankene. Sparebankene var lite synlige i de sentrale avisene. Vi så nødvendigheten av å gjøre vår informasjon mer profesjonell og ansatte Per Oskar Figenschou som informasjonssjef w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

22 S P A R E B A N K F O R E N I N G E N 100 år 1914 med oppgave å bygge en informasjonsavdeling. Det var et godt grep. Det førte til at vi fikk mer omtale i mediene og nådde bedre frem med våre synspunkter. Spare bank - foreningen ble mer interessant for journalister, som var opptatt av økonomi. At vi fikk bedre presseomtale, satte våre medlemmer stor pris på, sier Klemetsen. En dyrekjøpt erfaring Våren 1988 kom de første signalene om at situasjonen i sparebanknær - ingen ikke var slik den burde være. De to sparebankene i Tromsø, Spare - banken Nord og Tromsø Sparebank, hadde store tap. De fleste trodde nok at dette var spesielt, men det viste seg snart at dette var en krise som rammet store deler av bank - næringen. Det var nok flere grunner til at krisen ble så sterk her i landet. Av - reguleringen av kredittmarkedet på 1980-tallet førte til at bankene kunne låne ut langt mer enn tidligere. Det ble lett å få lån, noe mange bankkunder benyttet seg av. Mange tok opp store lån som de ikke greide å betale tilbake. I bankene «glemte» man imidlertid å sørge for sikkerheten i utlånene, og da problemene meldte seg, var det for sent. Flere sparebanker måtte legges ned, andre måtte fusjoneres med en sterkere sparebank. I Sparebank - foreningen og i Sparebankenes sikringsfond ble det gjort et stort arbeid. Jeg var for så vidt bare med på begynnelsen av krisen i og med at jeg ble pensjonist i 1990, men man fulgte da med i det som skjedde, sier Klemetsen. Et viktig arbeid var å omstrukturere Sparebankforeningen til en mer rendyrket næringsorganisasjon. Foreningen drev med flere ulike oppgaver, som ikke første og fremst var næringspolitiske. Dette kostet både tid og penger. Vi hadde forskjellige avdelinger som konsulentavdeling, bankteknisk, avdeling for markedsovervåking og opplæringsavdeling. Disse ble gjennom 1980 og 90- tallet lagt ned, eller overtatt av det sparebankeide selskapet Spama. Dette var nødvendig ettersom våre medlemmer ønsket at vi skulle gå fra å være et servicekontor til å bli en god næringsorganisasjon, fremholder Klemetsen. Interessante og gode år Til tross for at hun, som administrerende i Sparebankforeningen, fikk mange tunge saker på sitt skrivebord, så er Klemetsen klar på at det ikke var noen tungsindig organisasjon hun ledet. Tvert om, det var mye humør og vi hadde mange gode saker som vi lanserte. Bankklagenemnda var en av dem. Da vi presenterte dette, ville Bankforeningen ikke være med, men etter hvert innså også de at dette vil være en god løsning både for bankene og våre kunder. Selv om jeg nå har nådd sjels år og alder, ser jeg tilbake på mange gode år i sparebankenes tjeneste og en foreningen med gode medarbeidere, som bidro sterkt til at Spare - bankforeningen ble en god organisasjon, sier tidligere adm. dir. Berit Klemetsen. Ragnar Falck Sparebankbladet 22 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o