Årbok for Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / MiST og Sør-Trøndelag Historielag TRØNDERVEVEN Tema: Immateriell kulturarv og kulturelt mangfold

Transkript

1 Årbok for Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / MiST og Sør-Trøndelag Historielag TRØNDERVEVEN 2018 Tema: Immateriell kulturarv og kulturelt mangfold

2 MUSEUMSFORLAGET Trondheim 2018 ISBN Grafisk formgivning Fagtrykk Trondheim AS Omslagsdesign Fagtrykk Trondheim AS Omslagsillustrasjon Fra venstre: Haltdalen stavkirke, foto: Elling Alsvik. Utfart, Fosen folkehøgskole. Plateomslag Böttcher/Formo, foto: Dino Makridis. Vevgrind og vevd bånd, foto: Jan Gustavsson Forlagsredaktør Papir 130 g Hello Fat matt Boka er satt med Helvetica Neue 9,5/14 pkt Trykk og innbinding GPS group Museumsforlaget Kjøpmannsgata Trondheim Telefon post@museumsforlaget.no Denne boka er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ta kontakt med forlaget om du ønsker å gjengi deler av boka, i medieuavhengig form.

3 Innhold Forord... 5 Aud Mikkelsen Tretvik Immateriell kulturarv og kulturelt mangfald... 9 Elling Alsvik Haltdalen stavkirke Wiggo Sten Larsen Fosen folkehøgskole: Kulturelt mangfold og immateriell kulturarv Randi Nygaard Lium Tekstile spor i samisk kultur og kunst Anne Grete Sandstad Trykkblokktradisjonen i Trøndelag Eva Hov «Snørliv=Helter» og «troløse Britter»: Uformelt kulturliv i Trondhjem , en glømt kulturarv Peter Andreas Kjeldsberg Den tidlige musikken en inngang til mangfold Eberhard Böttcher i samtale med Ove Stokstad og Tone Mørkved Å være europeisk modernist i Trondheim Kristine Lehn Sommerferie som kulturarv Forfatterne Årsmelding 2016 for Sør-Trøndelag Historielag Årsmelding 2017 for Sør-Trøndelag Historielag

4

5 Forord Avtalen om årboksamarbeid mellom Trøndelag Folkemuseum og Sør-Trøndelag Historielag ble inngått i 2006, og første årbok i serien utkom i Den foreliggende boka er den niende, da det for årene kom en samleutgave. Trøndelag Folkemuseum hadde også tidligere ei årbok, Årbok Trøndelag Folkemuseum. Den utkom i perioden , men finnes ikke i en sammenhengende serie. Navnet på årboka ble konstruert som en..parallell til «world wide web», det som på norsk er blitt kalt «verdensveven». Som et kontakt- og formidlingsorgan for Trøndelag kom «Trønder.veven» opp som forslag. Det ble tittelen på årboka helt fra starten av, med undertittelen «Årbok for Trøndelag Folkemuseum og Sør-Trøndelag Histo.rielag», og denne er gjennom år blitt godt innarbeidet. Sør-Trøndelag Historielag sine søsterorganisasjoner i nord, Nord-Trøndelag Historielag og Namdal Historielag, har årbøker med røtter mye lenger tilbake enn 2007, henholdsvis 1927 og Ei forklaring på at årbok for..historielagene i Sør-Trøndelag kom så sent, er at..sør-trøndelag Historielag først ble stiftet i 2001, som overbygning over de lokale historielagene i fylket. Etter forholdsvis kort tid kom spørsmål om en publikasjon opp, og initiativ til et samarbeid ble tatt overfor Trøndelag Folkemuseum. Hver årbok har hatt et tema. Disse har vært definert nokså vidt, eksempelvis samferdsel, håndverk og småindustri, Trøndelag 1814 og krigens kulturminner. Også for den foreliggende årboka ble temaet vidt definert: Artikkelstoffet skulle dreie seg om immateriell kulturarv og kulturelt mangfold. Bidragsytere er ansatte ved Trøndelag Folkemuseum, folk fra andre..avdelinger og institusjoner og representanter for historielagene. Det vises til innledningen for presentasjon av bidragene. I regionen har vi også hatt Årbok for Trøndelag, utgitt av Trønderlaget (regionlag av Noregs Mållag) i perioden Det er en viss fordeling av innsatsen mellom museum og historielag. Museet står for trykkekostnadene, mens historielaget legger inn..frivillig FORORD 5

6 innsats i det redaksjonelle arbeidet. Begge.parter skaffer artikkelstoff og står for distribusjonen i egne kanaler. For historielagene utgjør alle de lokale lagene, 42 i tallet, et viktig distribusjonsnett. Redaksjonen for årboka består av to representanter fra hver av partene, og ansvarlig redaktør går på omgang mellom partene. Redaksjonen for denne årboka har bestått av Randi Nygaard Lium og Anne Grete Sandstad fra Trøndelag Folkemuseum, og Tone Mørkved og Aud.Mikkelsen Tretvik fra Sør-Trøndelag Historielag. Sistnevnte har vært hovedredaktør. Aud Mikkelsen Tretvik Sør-Trøndelag Historielag 6 FORORD

7

8 Saueavl og tekstile tradisjonar Ingulf Os er på plass med heimeproduserte skinnfellar og vevnadar i ull på Rørosmartnan i På Osgarden driv dei med gammal norsk spelsau, og ulla er i sauens eigne fargar. Foto: Aud M. Tretvik. 8 IMMATERIELL KULTURARV OG KULTURELT MANGFALD

9 Aud Mikkelsen Tretvik Immateriell kulturarv og kulturelt mangfald I den årboka som her ligg føre, hadde redaksjonen mål om å få fram eit mangfald på området immateriell kulturarv. Immateriell kan vere eit vanskelig begrep. Det står tilsynelatande i motsetnad til det materielle, det ein kan ta og føle på, og er dermed kanskje litt vanskelig å gripe fatt i. På den andre sida er det ofte ein nær samanheng mellom det materielle og det immaterielle. Ein gjenstand er ein materiell førekomst som kan ha ulike immaterielle sider, og det immaterielle utfaldar seg som regel ved hjelp av fysiske gjenstandar. Ein gjenstand er som regel laga for å ha ein funksjon, enten praktisk, symbolsk eller..begge delar. Det har vore eit føremål med tillaginga av gjenstanden, jamfør det svenske ordet for gjenstand, som er föremål. Ein gjenstand kan skildrast som den materielle førekomsten han er når det gjeld materiale, form, farge, overflatebehandling og merke etter bruk. Men ein gjenstand har også immaterielle sider som er knytt til funksjonen han har hatt. I nokre tilfelle kan vi forstå funksjonen ut frå korleis gjenstanden er utforma, men ofte vil det krevje ein viss kjennskap til bruksområdet for å skjønne bruken av han. Ei seljefløyte er ikkje berre ein død ting av tre; ho kan gi musikklåt når nokon kan bruke henne. Tilsvarande er ikkje kardar berre eit par treplater med piggar på; dei kan brukast til å bearbeide ull av den som kjenner dei immaterielle sidene ved gjenstandane. Når vi snakkar om immateriell kulturarv, er det tale om nedervde tradisjonar med aktiv bruk og vidareføring i ein samfunnssamanheng. Ein definisjon finn vi i UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv, som vart vedtatt i 2003 og ratifisert av Noreg i I definisjonen inn.går språk, utøvande kunst, sosiale skikkar,..ritual, ferdigheiter knytt til naturen og..tradisjonelle handverksferdigheiter. 1 Immateriell kulturarv er kjenneteikna av fire hovudtrekk ifølgje UNESCO. Han er for det første tradisjonell, samtidig og lev ande 1 IMMATERIELL KULTURARV OG KULTURELT MANGFALD 9

10 på ein gong. Det er ikkje berre..nedervde tradisjonar som skal forståast som kulturarv, men også samtidige praksisar der ulike grupper tar del. Eit anna trekk ved immateriell kulturarv er at han er inkluderande, bidreg til sosialt samhald og oppmuntrar til ei kjensle av identitet og ansvar som gjer at enkeltpersonar kan føle at dei er del av eitt eller fleire samfunn og også kjenner seg som del av samfunnet i stort. Den immaterielle kulturarven er også representativ. Han blir ikkje verdsett berre fordi han er eksklusiv eller har eksepsjonell verdi. Han blomstrar på eit samfunnsmessig grunnlag og er avhengig av dei som har kunnskap om tradisjonar, ferdigheiter og skikkar, og som fører dei vidare til resten av samfunnet frå den eine generasjonen til den neste, og også til andre samfunn. Den immaterielle kulturarven er samfunnsbasert og kan berre vere kulturarv dersom han blir erkjent som det av samfunna, gruppene eller individa som skaper han, held han oppe og overfører han. Utan deira erkjenning kan ingen avgjere for dei at eit gitt uttrykk eller ein gitt praksis er deira kulturarv. 2 I ein analyse av UNESCO-konvensjonen blir det poengtert at individ og grupper skal.givast juridiske rettar som sikrar dei tilgang til og kontroll over dei kunstnariske og kulturelle ressursane som dei legg til grunn for den kulturelle identiteten sin. Derfor er det aktørane og prosessane som skal setjast i første rekke, ikkje former og produkt. Fastfrysing og autorisasjon er ikkje vegen å gå. Menneskelig kreativitet og mangfald skal stå sentralt, og det er mangfaldet av kulturarv som skal vernast, ikkje eit utvalt hierarki av meisterverk. 3 Forståinga av immateriell kulturarv slik ho er nedfelt i denne konvensjonen, står på mange måtar i motsetning til korleis kulturarv..tidligare er blitt og framleis blir definert og forvalta. Defi.nisjonsmakta har lege hos fagekspertisen i sentrale organisasjonar, forvaltningsinstansar og kunnskapsmiljø. Ein snakkar gjerne om ein autoritativ kulturarvsdiskurs 4 der nokre snevre kretsar med autoritet kan bestemme kva som er verdt å ta vare på, og kvifor. Når kulturarven blir forvalta på denne måten, blir han alt anna enn demokratisk, inkluderande og forankra i lokalsamfunn. I arbeidet med å ta vare på den..immaterielle kulturarven på ein demokratisk måte manglar det ikkje på dilemma og utfordringar. Mellom anna kan listeføringa som er sett i verk på om.rådet, ha gode intensjonar, men likevel få uheldige slagsider. Listene er meint for å skape merksemd og medvit om viktige kulturelle..verdiar, men kan få eit preg av å vere eit autorisert utval. Det som er styrken ved framgangsmåten, er kravet til samarbeid mellom offentlige og frivillige Odd Are Berkaak: UNESCOs konvensjon om vern av Den immaterielle kulturarven en analyse. På oppdrag fra Den norske UNESCO-kommisjonen, mars Laurajane Smith: Uses of Heritage. Routledge IMMATERIELL KULTURARV OG KULTURELT MANGFALD