Vet du dette om Trondheim?

Transkript

1 Vet du dette om Trondheim?

2

3 Eirik Lien Vet du dette om Trondheim? Uvanlige spørsmål og fyldige svar

4 MUSEUMSFORLAGET Trondheim 2018 ISBN Grafisk formgivning Type-it AS Omslagsdesign Type-it AS Omslagsfoto Eirik Lien Forlagsredaktør Papir 115 g Hello fat matt Boka er satt med Proxima Nova 9/14 Trykk og innbinding GPS group Museumsforlaget Kjøpmannsgata Trondheim telefon post@museumsforlaget.no Denne boka er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ta kontakt med forlaget om du ønsker å gjengi deler av boka, i medieuavhengig form. Boka er støttet av Trondhjems historiske forening

5 Forord Denne boka er en videreutvikling og videreføring av Trondheimsrebusen, som var et fast kvissinnslag i Ukeadressa i I tillegg til oppgaver av den typen som ble brukt der, er den supplert med spørsmål knyttet til bilder av karakteristiske detaljer i byen. Artiklene som er svar på oppgavene, er stort sett av samme type som ble brukt i Ukeadressa i 2017, men noen er gjort mer utfyllende. Oppgavene er med temaer fra og om Trondheim slik kommunegrensene er i De verbale oppgavene er formulert i en rebusliknende form. De er satt sammen slik at de enkelte elementene i oppgaven til dels må tolkes, og skal til sammen gi holdepunkter for et entydig svar. Oppgavene kan gjelde bygninger og byggverk, personer, gater, hendelser, forretninger, kultur, institusjoner, sport og liknende. Artikkelen til hver oppgave gir svar på enkelt elementene og gir samtidig utfyllende informasjon om temaet i oppgaven. Boka er satt sammen slik at svaret og artikkelen kommer etter selve oppgaven. Vent litt med å bla så kan du og dem du kvisser sammen med finne svaret, uten å se løsningen med det samme. Oppgaveformen og enkelttekster er testet ut i hjemmet ved hjelp av kona mi, Asbjørg Haugan og utenfor hjemmet ved hjelp av min gode venn Arve Bordal. De har gitt nyttig og nødvendig respons og korreksjon! Detaljer i en del av artiklene er drøftet med historiker Svein Henrik Pedersen, som alltid gir gode og konstruktive innspill. Takk til alle tre! Like fullt er det jeg som står ansvarlig for eventuelle feil eller unøyaktigheter. Trondheim, juni 2018 Eirik Lien 5

6

7 1. Hvilken innretning er denne detaljen hentet fra? 7

8 Skansen jernbanebru Brua ble tatt i bruk i 1918 for å lede jernbanen over utløpet av Vestre kanalhavn på Skansen. Det er ei vippebru i stål med et stort lodd som motvekt på landsida. Brua er konstruert av ingeniør Joseph B. Strauss, med Strauss Bascule Bridge i Chicago som forbilde. Brua er den eneste av sitt slag i Norge, og det er få igjen av samme type i verden. Det går dobbeltspor over brua. Den åpnes ved at et motorisert drivverk vipper den på festepunktet på landsida for å gi plass til å lede båttrafikken inn og ut av Kanalen. Den blir stående i nesten loddrett posisjon når den er helt åpen. Det ble en utfordring å finne en metode for å føre kjøreledninga over brua da Dovrebanen ble elektrifisert i Problemet var at kjøreledninga går under det store motvektloddet, som trykker ned ledninga når brua går opp og loddet ned. Det ble løst ved at ledninga blir slakket og blir liggende under loddet, uten å være strømførende så lenge brua er åpen. Bildedetaljen er kiosken som «henger» på utsida av brua, vakthuset der bruvakta styrer heismekanismen. Brua ble fredet av Riksantikvaren i Det gjorde at den ikke kunne suppleres med en påbygd gangbane da fjordpromenaden langs Brattøra skulle føres over til Skansen. Det ble i 2014 i stedet bygd ei separat svingbru på yttersida av Skansen jernbanebru. Bildet er tatt antakelig på 1920-tallet. Foto: ukjent / NTNU UB. 8

9 2. Eier og seinere styreleder av et lokalt handelshus, lokal kontakt for en annen nasjon, leder av en sentral forsamling, leder av en sentral styringsgruppe. Den sentrale lederposisjonen hadde han som den første av hittil to født i Trondheim. 9

10 Ivar Lykke ( ) Allerede som tjueåring, etter fullført handelsutdanning, gikk Ivar Lykke inn som medeier i familiebedriften I. K. Lykke, et av Trondheims mest kjente familieeide handelshus, grunnlagt i 1830 av hans bestefar Ivar Knudsen Lykke. I 1908 var Ivar Lykke eneeier. Ti år seinere ble firmaet omdannet til et familieeid aksjeselskap, der Ivar Lykke satt som styreformann. Det danske konsulatet har i flere generasjoner vært knyttet til denne familien, og er det fremdeles. Ivar Lykke ble tidlig del av det politiske systemet. Han satt i bystyret for Høyre fra 1905 og i formannskapet fra Da han ble valgt inn på Stortinget i 1916, hadde han vært varaordfører i to år. På Stortinget markerte han seg ifølge Paul Thyness i kapitlet om Høyres stortingsgruppe i Det norske Storting gjennom 150 år som en «nøktern og moderat representant for det praktiske næringslivs interesser». For Lykke var det heller ikke noe problem å ha sympati for den sosialliberale linja. Han var omgjengelig og en samarbeidets mann og fikk snart sentrale verv, både som medlem av Høyres gruppestyre og sentralstyre, parlamentarisk leder og stortingspresident. Kort tid etter at statsminister Otto B. Halvorsen (H) i 1923 hadde dannet sin andre regjering, døde han. Lykke ble da bedt om å overta som statsminister. Han ønsket imidlertid ikke å påta seg dette vervet, og takket nei. Muligheten kom imidlertid igjen tre år seinere, da Lykke fikk i oppdrag å danne regjering. Lykke ville i utgangspunktet samarbeide med Frisinnede Venstre og Bondepartiet. Det ble en mindretallsregjering med Frisinnede Venstre. Stortinget ønsket sparepolitikk, men det viste seg i praksis umulig å få til. Lykkes regjering satt i de to åra Ivar Lykke var den første statsministeren som er født i Trondheim. Siden har det vært bare én til: John Lyng som var statsminister de fire ukene i I 1930-åra var Lykke dedikert til internasjonale oppgaver, fremdeles med utgangspunkt som stortingsrepresentant. Han hadde motvillig gått med på å stille på nytt. Sitt livs største utfordring fikk Lykke da han i juni 1940 måtte overta C. J. Hambros posisjon som stortingspresident og forhandle med de tyske okkupantene. 10

11 Bildet er antakelig tatt i Det viser den opprinnelige Lykkegården på hjørnet av Munkegata og Dronningens gate (Munkegata 48), en to etasjes laftet og panelt tregård, som I.K. Lykke kjøpte i 1836, opprinnelig kalt Hansengården, etter vinhandler Hansen, som holdt til der før Lykkes tid. Ivar Lykkes familie bodde i andre etasje. Foto: ukjent / NTNU UB. 11

12 Undersøkelseskommisjonen av 1945 felte for dette en dom som svei kraftig og i manges øyne var urettferdig. Da kong Haakon i 1947 var i Trondheim, besøkte han Ivar Lykke og ga ham den støtten han fortjente. Ivar Lykke er farfar til Trond Lykke (1946 ), som startet og bygde opp Bunnpris-kjeden. Dagens Bunnpris- leder er Christian Lykke (1974 ), Tronds sønn. Den gamle toetasjes tregården i Munkegata som opprinnelig huset handelshuset, ble i 1971 revet og en ny fireetasjes betonggård satt opp (arkitekt: Herman Krag). Adresse avisens lesere kåret i 2004 gården til Trondheims styggeste bygning. I 2014 fikk bygget ny fasadekledning. Det har gjort den mindre uakseptabel, synes flere. Etasjen på fortausplanet huser naturlig nok en av de største Bunnpris-butikkene i byen. Portrett av Ivar Lykke tatt i Foto: Peder O. Aune / NTNU UB. 12