Mennesket og naturarven (MONA)

Transkript

1 Mennesket og naturarven (MONA) Erfaringsbasert naturkunnskap og betydning for forvaltningen Liv Byrkjeland Statens naturoppsyn -Luster

2 INNHALD: Bakgrunn og forankring av prosjektet Kva er MONA prosjektet? Innhenting av erfaringsbasert naturkunnskap Kva kan MONA prosjektet bidra med? Betydning for forvaltinga

3 BAKGRUNN Bruken av naturen over lang tid har forma landskapet og det biologiske mangfaldet. Me må kjenne denne bruken og forstå samspelet, og for å ta vare på dei menneskeskapte kulturhistoriske og biologiske verdiane me ser i dag. Denne kunnskapen om tradisjonell naturbruk er i ferd med å gå tapt, og den blir lite brukt i forvaltinga idag.

4 Bruk av erfaringsbasert kunnskap er forankra i internasjonale avtalar og nasjonale lover: Konvensjonen om biologisk manfald (CBD) (artikkel 8 punkt j og artikkel 10 punkt c.) under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehaverne av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis beskytte og oppmuntre sedvanlig bruk av biologiske ressurser etter tradisjonelle kulturelle metoder, som er forenlige med forutsetningene for bevaring og bærekraftig bruk Naturmangfoldlova 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

5 Kva er mennesket og naturaven prosjektet? Oppdrag frå MD til Statens naturoppsyn (SNO) (2011- Landsdekkande Innsamling av erfaringsbasert naturkunnskap i spesifikke areal (verneomr) I tillegg nokre større pilotprosjekt, t.d. database Samarbeid med Cetrum for biologisk mångfold i Sverige

6 MONA prosjektet skal: Samle inn og gjere tilgjengeleg tradisjons-/ erfaringbasert kunnskap om natur i Noreg Synleggjere samanheng mellom tradisjonell naturbruk og verneverdiar Drive aktiv formidling om denne kunnskapen til alle; lokalbefolkning, næringsliv, forsking, forvalting Bruke kunnskapen aktivt i arbeidet med å ta vare på biologiske og kulturhistoriske verdiar in situ. Innfri internasjonale forpliktelsar Skape betre kommunikasjon med lokalbefolkning og dermed betre forståelse for naturvern.

7 Innhenting av erfaringsbasert Skriftlege kjelder og nettsider Intervju av fagpersonar og informantar skape god dialog! Museum og historielag Lokale eldsjeler Gamle foto og kart Stadnamn m.m. naturkunnskap Kvalitetssikring av informansjonen er viktig!

8 «MONA» database Stort delprosjekt igangsett i 2012 for å gjere den innsamla informasjon tilgjengeleg Samarbeid mellom DN/SNO, Artsdatabanken, Samisk høyskole, museumssektoren og svenske NAPTEK Lage portal ut frå eit sett med eksisterande baser pluss noko ny informasjon Startar med å digitalisere Ove Arbo Høegs sitt arkiv om planter og tradisjon

9 Nokre konkrete døme på innsamla materiale: Nedre Timenes i Kristiansand: Tett samarbeid mellom SNO og lokale grunneigarar som har stor kunnskap om området, og ei sterk interesse av å forvalte området i tråd med historisk bruk. Det er bevart 10 gardsdagbøker ( fra to bruk) som dokumenterar den daglige drifta fra 1867 til 1990 ca handskrivne sider med opplysninger om avlinger, skogsdrift, byturar og sosiale hendingar for kvar dag i 120 år. Nedre Timenes naturreservat ligger innanfor desse to bruka. Dagbøkene blir ei viktig kjelde for forvaltnings- og skjøtselsplan.

10 Mørkridsdalen LVO i Sogn og Fjordane: Mørkridsdalen har vært intensivt utnytta i mange hundre år. Dette biletet viser slåttearbeid på Knivabakkgjerdet i Dei henta 4 tonn høy frå denne enga i utmarka. I naturkartlegginga i verneprosessen er det ikkje funne slåttenger i Mørkridsdalen, men dei lokale kjende til denne bruken. Gjennom MONA prosjektet har SNO fått sett i gong slått i området i samarbeid med grunneigarane. Den erfaringsbaserte kunnskapen er no teken inn i forvaltningsplanen.

11 Sammen med lokalmiljøer produserte SNO ein film for å fortelje historien om sammenhengen mellom bruk og verneverdier. Snurr film (8 min)! Filmen er og en illustrasjon på hva et MONA prosjekt kan bidra med. Ble vist på CBD møte i Montreal.

12 Haustingsskog i Mørkridsdalen, Sogn og Fjordane: Det finst over 2000 gamle almar i Mørkridsdalen Desse har vorte gamle på grunn av bruken Når bruken stoppar blir trekrunene for kraftige og vinden feller trea dei treng skjøtsel Intervju med eldre avdekka av trea har aldri vore lauva, dei har vore risa!

13

14

15

16 I Mørkridsdalen har MONA prosjektet bidratt med: Synliggjere samanhengen mellom tradisjonelt landbruk og verneverdiar Skape auka lokalt engasjement og stolthet over eige område. Kunnskap om tradisjonell hausting som grunnlag for rett skjøtsel. Var i utgangspunktet ikkje ein del av forvaltningsplanen. Igangsetting av praktisk skjøtsel saman med grunneigarar. Brukar den innsamla kunnskapen i opplevingsturisme og i naturinformasjonsseter. Lokalt tilpassa naturveiledning i samarbeid med skular

17 Betydning for forvaltinga? MONA prosjektet har funne eksempel på at det er mangel på erfaringsbasert naturkunnskap i kartleggingsarbeid og i planprosessar. Erfaringsbasert kunnskap har oftare relevans enn me trur. Tradisjonsbruken varierar veldig frå område til område Ein saknar rutinar på å krevje innhenting av lokal informasjon om historisk bruk av naturen i planarbeid, konsekvensutgreiingar m.m. som omhandlar naturmangfaldet. Det vitskaplege kunnskapsgrunnlaget er ofte avhengig av kva fagperson som utfører oppdraget. Generell informasjon er ikkje godt nok, bruken må vere knytt til areal/kart! Det å lytte til erfaringsbasert kunnskap skapar betre dialog og forståelse for naturvern. MONA prosjektet har erfart at dette gir «bruk og vern» reelt innhald. Det er konfliktdempende og gir rom for å skape ny aktivitet.

18 Takk for meg