Naturtypelokaliteten ble kartlagt i 2008 av Geir Gaarder i forbindelse med et nasjonalt bekkekløftprosjekt på oppdrag for Miljødirektoratet.

Transkript

1 Auster-Vefsna NR utv ** Referanse: Midteng R Naturverdier for lokalitet Auster-Vefsna NR utv, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Grane Inventør: SVA, REM, TBL, SHL, JKL,, ABR, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (220 daa) Areal: 215 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Auster-Vefsna NR utvidelse er isolert sett en liten lokalitet dominert av eldre i hovedsak strukturfattig skog men som flere steder utgjør temmelig urørte halvgamle suksesjoner etter brann som enda er for unge til å ha rukket produsere mye dødved eller gamle grove trær. I tillegg har lokaliteten en verdifull bekkekløft, Nerlifjellelva, som danner ei skarp og trang kløft på vei ned gjennom granskogen mot samløpet med Vefsna. Elva går i ei trang kløft med kanter på opptil meter. Denne inkluderer ett mindre fossefall. På begge side av kløfta finnes nokså bratte nordvendte lisider. Kløfta er avgrenset som en naturtypelokalitet med verdi svært viktig A. Det er så langt registrert få krevende arter, men dette skyldes nok i stor grad at kløfta var tungt tilgjengelig samt at soppsesongen 2018 var dårlig. Potensialet for å finne flere kravfulle og dels rødlistede arter vurderes som ganske godt, særlig i kløfta, men stedvis også i partier med rikere skog utenfor kløfta. naturskogen utenfor kløfta har videre viktige funksjoner i kraft av å være eldre nokså kompakt naturskog, men også for at denne bufrer både kløfta, inklusive den delen som ligger innenfor reservatet. Skogen der er sårbar for uttørking og stormfelling ved videre hogst utenfor reservatet. Og dominans av ungskog i nær de verdifulle fosserøykmiljøene i nedre del, gjør at det også for disse verdiene er viktig at skogen utenfor reservatet vernes. Området scorer gjennomgående lavt (*) eller middels (**) på aktuelle vurderingsparametere, men scorer høyt (**) på urørthet, topografisk variasjon og arrondering. Den gis middels verdi på fosserøykmiljøer, som er en ansvarstype for regionen. Samlet vurderes det at Auster-Vefsna NR utvidelse er regionalt verdifullt (**). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger arealet i noen grad opp spesielle kvaliteter. Dette gjelder særlig for bekkekløfter. Det oppfyller dermed godt prioritet 1 over mangler i skogvernet i Nordland, nemlig Skogtypene boreal regnskog, gråor-heggeskog av flommarkstype, bekkekløfter og ospedominert skog; prioritering av forekomster med minst regional verdi (B/**) og størrelse minst 10 daa gjennom ei nokså stor bekkekløft. Den bidrar også til inndekking av den generelle mangelen i skogvernet om Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog ved at utvidelsesarealet grenser mot Auster-Vefsna naturreservat som er et regionalt viktig område i en landskapsøkologisk sammenheng for naturskogarter. Sett i sammenheng med eksisterende reservat som er blant de mest verdifulle kløftemiljøene vi har i landet, vurderes det at utvidelsesarealet vil tilføre verdifullt areal i form av ei verdifull kløft, mer eldre naturskog i et parti av reservatet hvor slikt i stor grad mangler, og utvidelsesarealet vil skape klart bedre buffersoner for de verdifulle miljøene i disse delene av reservatet. I denne sammenheng vurderes det at utvidelsesarealet er en del av det nasjonalt verdifulle og svært viktige (****) området. Feltarbeid Rein Midteng, Asplan Viak, registrerte området Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble registrert under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med god sikt. Grunnet tørkesommeren 2018 var det lite sopp å finne. Mye av kløfta er trang og bratt slik at det ikke har vært mulig å ta seg ned til elva uten bruk av sikringsutstyr. Det er detfor potensial for funn av interessante arter her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i Nordland, Hedmark, Østfold, Telemark og Aust-Agder i Tidligere undersøkelser Naturtypelokaliteten ble kartlagt i 2008 av Geir Gaarder i forbindelse med et nasjonalt bekkekløftprosjekt på oppdrag for Miljødirektoratet. Beliggenhet Lokaliteten ligger en knapp mils veg sørvest for Hattfjelldal sentrum, på sørsiden av dalføret.

2 Naturgrunnlag Topografi Nerifjellelva drenerer et fjellparti som skiller Fiplingdalen i vest med Hattfjelldal i øst. Elva går i ei trang kløft med kanter på opptil meter, samt på slutten også to markerte (særlig øvre foss) fossefall med tilhørende fosseenger (særlig øvre foss) og fossesprøytsoner. På begge side av kløfta finnes nokså bratte nordvendte lisider. Nerlifjellelva renner ut i Auster-Vefsna. Lokaliteten ligger m.o.h. Geologi Det er en god del glimmerskifer i dette området, samt at øvre deler av nedbørfeltet også har betydelige arealer med kvartsdioritt og trondhjemitt (Gustavson 1981). I nedre deler kommer det derimot også inn bånd med marmor. Dette gjenspeiles i artsmangfold og topografi, der fossefallene i nedre deler nok ligger i marmorbåndene, mens kløfta i øvre deler skjærer seg gjennom noe hardere og fattigere berggrunn. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (220 daa). Mellomboreal. Klima Store høydegradienter innenfor nedbørfeltet, der det trolig er svært sein avsmelting i de høyestliggende partiene. Dette tilsier relativt gode muligheter for forekomst av arter avhengig av stabilt høy luftfuktighet. Vegetasjon og treslagsfordeling Bærlyngdominert barblandingsskog dominerer på østsiden mens på vestsiden dominerer blåbærskog med småbregne og svak lågurtskog i forsenkinger. På vestsiden dominerer gran med spredt bjørk, og på østsiden dominerer kanskje furu, men det finnes også en hel del gran enten som rene bestand eller i blandet furuskogen. Vegetasjonen domineres av lyng, dvs. blåbær, tyttebær, krekling, skrubbebær og med litt røsslyng samt lav på tørrere partier. I forsenkinger i vest finnes stedvis geitrams, teiebær, skogstorkenebb og fugletelg, Skogstruktur og påvirkning Hele området domineres av eldre flersjiktet til svakt flersjiktet naturskog, med nokså begrensa mengder liggende og stående dødved. I øst dominerer fuktig granskog med midlere dimensjoner. Her finnes enkelte gamle furulægre, trolig dannet i forbindelse med en tidligere hard brann. Etter dette har skogen forynget seg med i hovedsak gran. Skogen har dermed ennå ikke rukket å produsere spesielt grove dimensjoner og dødved, men representerer en suksesjon som i temmelig stor grad virker å ha fått utvikle seg fritt. Skogen er stedvis tett, og vil innen relativ kort tid begynne å produsere stående og liggende dødved som følge av selvtynninger. I øst dominerer lysåpen stedvis tettstammet furuskog hvor det er en hel del halvgammel furugadd, trolig som et resultat av siste brann. Man ser brannspor i levende trær som antas være rundt 100 år gamle. Det er hentet ut enkelte brannskadde furutrær etter brann, mens resten av stående skog virker å ha fått stå urørt etter brannen. Brannen har ikke å ha vært så hard at ikke en del trær overlevde, jf. brannspor i levende trær. Etter brannen har det kommet opp foryngelse av furu, i de senere tiår også gran. Skogen virker ikke å ha blitt påvirket av hogst etter uttaket av brannskadde trær, iallefall ikke i større grad enn at suksesjonen fortsatt er lite påvirka. I det senere har skogen stedvis kommet i en selvtynningsfase så det er blitt en del fersk liggende dødved, samt at enkelte gamle furugadder drept av brannen nå har falt til bakken. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Auster-Vefsna NR utv. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nerlifjellelva Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming BMVERDI: A Areal: 56daa Verdi begrunnelse: Forekomsten av velutviklede fosserøyksamfunn med høyt rødlistede arter gjør at lokaliteten har en klar verdi som svært viktig (A). Innledning: Beskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid (østsiden undersøkt) og (vestsiden undersøkt). Omtalen er omtrent i sin helhet en bearbeidet versjon av tidligere omtale, gjengitt hos Hofton & Gaarder (2006). Beliggenhet og naturgrunnlag: Der Nerlifjellelva renner ned lia mot Vefsna, på nedsiden av skogsvegen, danner den ei trang kløft på en strekning over flere hundre meter. Mot slutten faller elva utfor et ganske stort fossefall og en mindre foss nedenfor, og renner så roligere på ei mindre slette ut i Vefsna. Naturtyper og utforminger: Ovenfor fossefallene er det nokså fattige skogtyper, mest blåbærskog. Ved den øvre fossen er det utviklet ei mindre fosseeng på vestsiden av elva, med tilhørende fosserøykpåvirkede grantrær på kanten ovenfor. Ved nedre foss er det derimot fosserøykpåvirkede grantrær på østsiden av elva, litt nedenfor fossen. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også innslag av litt lauvtrær, primært bjørk. Tilknyttet fossefallene er det tydelig rikere berggrunn og her opptrer en del kalkkrevende arter som fjell-lok, rødsildre, gulsildre, fjellfrøstjerne, bergstarr, grønnburkne og ryn-

3 kevier. På marka ble det funnet flere kravfulle marklevende sopp, både rødlistearter som bronserødskivesopp og Entoloma caesiocinctum og mykhorriza-sopp som duftbrunpigg og gul korallsopp (Ramaria flava agg.). Begge steder opptrer lungenever-samfunnet på grankvistene, med arter som skrubbenever, filthinnelav, grynfiltlav og kystårenever. Best utviklet er samfunnet ved nedre foss og her forekommer også en regionalt sjelden art som vanlig blåfiltlav på gran, samt rødlistearter som fossenever og trådragg. Påvirkning: Området nærmest Vefsna er flatehogd, og det har også vært flatehogd nær inntil vestsida av den øvre fossen. For øvrig står det et ganske bredt belte med gammel, men noe småvokst granskog langs elva. Dødt trevirke opptrer sparsomt og mest ganske ferskt. Fremmede arter - Råd om skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge mest mulig urørt i framtida. Særlig vil hogst, vannkraftutbygging og fysiske inngrep være negative. Landskap: Auster-Vefsna med sidevassdrag (som Fiplingdalselvene) nedenfor Hattfjelldal sentrum, er et kjerneområde for fosserøyksamfunn med kvaliteter knyttet til lavsamfunn på grankvister. Nerlifjellelva sine fossefall utgjør en viktig del av disse miljøene. Kilder Navn: Gaarder, G. / tittel: Naturverdier for lokalitet Nerlifjellelva, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. / År: 2009 / biolitt.biofokus.no/rapporter/omraadebeskrivelser/bekkekloefter2009_nerlifjellelva.pdf Artsmangfold Gubbeskjegg (NT) er nokså vanlig. Vasskjuke ble sett ett sted og minimum to lavskriker ble hørt i Gaarder opplyser om funn av flere lavarter ved øvre foss, nær veien innenfor utvidelsesarealet. Disse er skrubbenever, filthinnelav, stiftfiltlav, kystårenever, grynfiltlav, grynvrenge og glattvrenge. Det er et ganske godt potensial for å finne flere rødlistearter i området, både blant sopp og lav, og sannsynligvis også moser, og da sørlig i kløfta. Tabell: Artsfunn i Auster-Vefsna NR utv. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Fugler Perisoreus infaustus lavskrike Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Leptogium saturninum filthinnelav 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Nephroma bellum glattvrenge 1 Nephroma parile grynvrenge 1 Pannaria conoplea grynfiltlav Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 1 Peltigera collina kystårenever 1 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 1 Sopper Climacocystis borealis vasskjuke Avgrensing og arrondering Lokalitetene vurderes å være godt arrondert da intakt eldre skog danner stabile og gode kantsoner mot elva slik at fuktighetskrevende arter der kan få sikret sine livsvilkår. Samtidig inkluderes det aller meste av eldre skog i utvidelsesarealet. Dette er også viktig for å best mulig sikre kvaliteter innenfor tilgrensende reservat som her i stor grad består av yngre kulturskog. For eksempel er fosserøykmiljøene i reservatet sårbare for hogst utenfor dette. Vurdering og verdisetting Auster-Vefsna NR utvidelse er isolert sett en liten lokalitet dominert av eldre i hovedsak strukturfattig skog som flere steder utgjør temmelig urørte halvgamle suksesjoner etter brann. I tillegg har lokaliteten en verdifull bekkekløft, Nerlifjellelva, som danner ei skarp og trang kløft på vei ned gjennom granskogen mot samløpet med Vefsna. Denne inkluderer ett fossefall med tilhørende fosseenger og fossesprøytsoner innenfor utvidelsesarealet. Lokaliteten ligger samtidig i et kjerneområde for denne typen miljøer i regional og kanskje nasjonal sammenheng. Kløfta er avgrenset som en naturtypelokalitet, med hovedvekten på forekomst av fossesprøytmiljøene. Den har fått verdi svært viktig A. Potensialet for å finne flere kravfulle og dels rødlistede arter vurderes som ganske godt, særlig i kløfta, men stedvis også i partier med rikere skog utenfor kløfta. Slik skog har videre viktige funksjoner i kraft av å være eldre nokså kompakt naturskog (særlig vest for elva), men også for at denne buffrer både kløfta, inklusive den delen som ligger innenfor reservatet. Skogen der er sårbar for uttørking og stormfelling ved videre hogst utenfor reservatet. Og dominans av ungskog i nær de verdifulle fosserøykmiljøene i nedre del, gjør at det også for disse verdiene er viktig at skogen utenfor reservatet sikres mot hogst. Lokaliteten scorer gjennomgående lavt (*) eller middels (**) på aktuelle vurderingsparametere, men scorer høyt (**) på

4 urørthet, topografisk variasjon og arrondering. Den gis middels verdi på fosserøykmiljøer, som er en ansvarstype for regionen. Samlet vurderes det at Auster-Vefsna NR utvidelse er regionalt verdifullt, noe som også Gaarder tidligere konkluderte med. Sett i sammenheng med eksisterende reservat som er blant de mest verdifulle kløftemiljøene vi har i landet, vurderes det at utvidelsesarealet vil tilføre verdifullt areal i form av ei verdifull kløft, mer eldre naturskog i et parti av reservatet hvor slikt i stor grad mangler, og utvidelsesarealet vil skape klart bedre buffersoner for de verdifulle miljøene i disse delene av reservatet. I denne sammenheng vurderes det at utvidelsesarealet er en del av det nasjonalt verdifulle og svært viktige (****) område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Auster-Vefsna NR utv. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Nerlifjellelva - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * * *** ** * ** * *** ** Mangeloppfyllelse I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Auster-Vefsna NR utv i noen grad opp spesielle kvaliteter. Dette gjelder i særlig grad bekkekløfter. Det oppfyller godt første prioriteten over mangler i skogvernet i Nordland, som også i landssammenheng er prioritert, nemlig Skogtypene boreal regnskog, gråor-heggeskog av flommarkstype, bekkekløfter og ospedominert skog; prioritering av forekomster med minst regional verdi (B/**) og størrelse minst 10 daa gjennom ei nokså stor bekkekløft med A-verdi. Den bidrar også til inndekking av den generelle mangelen i skogvernet om Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog ved at utvidelsesarealet grenser mot Auster-Vefsna naturreservat som er et regionalt viktig område i en landskapsøkologisk sammenheng for naturskogarter. Det vurderes at lokaliteten samlet har middels-høy mangeloppfyllelse.

5 Auster-Vefsna NR utv (Grane, Nordland). Areal 215 daa, verdi * Stormlineset S M " 280 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:7 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte 32 " Elvkroken

6 Bilder fra området Auster-Vefsna NR utv Gammel bærlyngfuruskog oppkommet etter brann dominerer området og skiller seg dermed markant fra de fuktigere granskogene i reservatet. Foto: Rein Midteng Brannlyrer på levende furu. Foto: Rein Midteng Foss øverst i kløfta nær veien. Foto: Rein Midteng Blåbærgranskog på vestsiden med gubbeskjegg (NT). Foto: Rein Midteng