Om kommunens helhetlige boligkjede, informasjonsflyt, samarbeid ifm nye ettervernsboliger i Skustadgata 78-82

Transkript

1 Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 13/ ASKER Om kommunens helhetlige boligkjede, informasjonsflyt, samarbeid ifm nye ettervernsboliger i Skustadgata Innledning Asker kommunestyret har vedtatt en «strategi for informasjon og kommunikasjon» i sak 0104/11 i kommunestyret. Denne tar utgangspunkt i Asker kommunes visjon og verdier, og legger prinsippene i den statlige kommunikasjonspolitikken til grunn. I strategien legges det til grunn at all vår kommunikasjon skal kjennetegnes av våre verdier: åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt. Det er utarbeidet prinsipper for god kommunikasjon med innbyggere som : tilpasset målgruppen - og at budskapet blir forstått inkluderende for alle uavhengig av alder, funksjonsdyktighet, kompetanse og kulturell bakgrunn aktiv og i forkant helhetlig for mottakeren uavhengig av hvordan kommunen er organisert Det er aspekter ved praktiseringen av informasjonsstrategien som kommunen må ta hensyn til i forhold til «vanskestilte innbyggere» og deres rettsvern. Det kan blant annet bety å ikke videreformidle sensitiv informasjon om enkeltpersoner. Det må også informere slik at den ikke bidrar til stigmatisering av grupper eller enkeltpersoner i samfunnet, som er i en sårbar livssituasjon. I informasjonsarbeidet benytter kommunen seg av de formelle avtalene vi har med lokale representanter som f.eks Velforbundet, FAU i skoler og barnehager, som kommunens naturlige samarbeidspartnere. Vi er også på tilbudssiden når det gjelder lokale initivativ 1

2 eller grupper. Det må også nevnes at når det gjelder regulering følges plan og bygningslovens bestemmelser for høring, medvikrking og evt klager. Kronologisk oversikt over informasjonsaktiviteter; 1. Idemyldring februar 2012 Gjennomgang og informasjon om prosjekt Skustadgata januar Deltagelse fra prosjektledelse, både fra Eiendom, Helse og Sosial, samt interesseorganisasjonen RIO, innbygger representanter og Vel lag. Innspill tas med videre i prosjektet Rådmann og ordfører hadde personlig møte med Hvalstad vel Rådmannen har egen samtale med representanter for aksjonsgruppen og bekrefter at notatet vil forelegges formannskapet for å presisere målgruppe og driftskonsept. 4. Møte Asker rådhus Informasjon til aksjonsgruppe, Vel lag og innbygger representanter Deltagende: Helse og sosialdirektør fra rådmannsnivå, Programleder for boligsosialt utviklingsprogram, Prosjektleder helse og sosial og representant fra plan og bygningsarbeid 5. Informasjonsskriv utsendt 30.04, til aksjonsleder for videre distribusjon 6. Allmøte Hvalstad skole Deltagende: Direktør for eiendom, kultur og teknikk Ragnar Sand Fuglum, Helse og sosialdirektør Aud Hansen, Programleder boligsosialt utviklingsprogram Christine Frantzen, Prosjektleder fra helse og sosial Skustadgata Monika Drangevåg, Prosjektleder prosjektutbygging eiendom Kanval Kamboj Spørsmål og svar innen følgende tema ble belyst; Profil, målgruppe, utvelgelse. Formål med leilighetene i Skustadgata, Oppfølging, tjenester, aktiviteter. Samarbeid med naboskap. Prosess, fremdrift prosjekt. Planprosess/regulering. Informasjonsprosess og medvirkning Ordfører har dialog om saken ifbm møte med rådmann. Ordfører blir holdt løpende orientert. 2

3 8. Formannskapsmøte Notat følger sak behandlet i formannskapet med videre utdyping av ovennevnte i pkt 4. Rådmannen foretar i tillegg en muntlig informasjon til formannskapet. Formelt høringsløp i forbindelse med reguleringsplan og byggemelding: Oppstart av reguleringsarbeidet er varslet med annonse i april. Når reguleringsforslaget er utarbeidet blir den lagt ut til høring. Dette blir annonsert og tilsendt vellet og berørte grunneiere. Reguleringsplanene blir så behandlet av bygningsrådet som innstiller til kommunestyret. Sakene er tilgjengelige og behandles i åpne møter. Parallelt med reguleringsplanen blir det utarbeidet byggemelding. Denne sendes berørte grunneiere og naboer. Klager blir behandlet av bygningsrådet og eventuelt fylkesmannen/miljødepartementet. Videre oppfølging Det er etablert en løpende kontakt og kommunikasjon med Hvalstad Vel og Aksjonsgruppa, vedrørende informasjonsbehov om reguleringsarbeid og fremdrift. Det er enighet om at det innkalles til møte når behov oppstår. I tillegg har Asker kommune invitert FAU til en dialog/informasjonsmøte. Møtedato fastsettes når behov er tilstede. Oppsummert har det vært en dialog i tråd med etablerte rutiner, der kommunen har stilt opp og besvart spørsmål og gitt informasjon til de berørte partene. Administrasjonen i Asker kommune er opptatt av å holde åpne og ryddige prosesser i prosjekter som dette, der innbyggere og interesseorganisasjoner skal bli hørt, og der innspill tas med i prosessene. Vedlegg: Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte botrening i Skustadgata Helhetlig bolig og tjenestekjede for mennesker med rus relaterte utfordringer. 3

4 Notat Til: Ordfører Fra: Rådmann Skustadgata Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte botrening Saksnr./Arkivkode Sted Dato 13/ ASKER Sammendrag Det vises til sak i formannskapet Utvalgssak 52/13. Formålet med dette notatet er å informere om og beskrive Skustadsgata «ettervernsboliger» som en del av en helhetlig strategi- og boligkjede for vanskeligstilte i kommunen, på vei til egen bolig. Asker kommune har gjennom lov en plikt til å tilby et nødvendig antall boliger og et tjenestetilbud til vanskeligstilte i kommunen. Kommunens skal bidra til at alle får et like godt hjelpetilbud uavhengig av sosial status og livssituasjon. Dette er bakgrunnen for at det er behov for å etablere et slikt tilbud som er spesielt tilrettelagte for mennesker med nedsatt boevne og som er vanskeligstilte i samfunnet. Notatet redegjør kort for målgruppe, et botilbud med en rusfri profil, kriterier for utvelgelse og tildeling, husleieavtale med vilkår, samarbeidsavtale med brukere og etterverns tilbud for booppfølging med bakgrunn i enkeltvedtak. Dette er sentrale virkemidler som kommunen kan benytte for å ivareta og følge opp brukernes behov og andre interesser i lokalsamfunnet. Rådmannen har innhentet kunnskap fra tilsvarende prosjekter i andre kommuner som viser at det er gjort gode erfaringer i forhold til det å plassere denne type tiltak i ordinære bomiljø eller boligområder. Det planlegges etablert 7 boenheter i Skustadgata med en«baseleilighet» for et tverrfaglig ambulant oppfølgingsteam. Disse skal bistå beboerne, skape trygge rammer rundt deres bosituasjon og samarbeid mot naboer og nærmiljø m.v. Dette forutsetter god planlegging, oppfølging og samarbeid med naboer, nærmiljø og velforbund mv. Det har vært tilrettelagt for informasjon og medvirkning i prosessen hvor blant annet Hvalstad vel og Asker velforbund har deltatt. Denne prosessen vil nå bli videreført og forsterket. Som en del av reguleringsprosessen er det nå sendt ut nabovarsel vedrørende prosjektet. Berørte parter vil i høringsprosessen få anledning til å ytre sine meninger og motforestillinger. 4

5 Innledning Kommunen plikter å ha strategier og virkemidler som forebygger og bekjemper bostedsløshet. Videre har kommunen etter Lov om sosiale tjenester et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, samt å sørge for helse og sosialtjenester til befolkningen. Kommunens ansvar omfatter alle brukergrupper, herunder rusmiddelavhengige, personer med psykisk sykdom eller sosiale problemer. Kommunens har en plikt til å bidra til at alle skal få et like godt hjelpetilbud uavhengig av sosial status og livssituasjon, er bakgrunnen for at det er behov for å etablere tilbud som er spesielt tilrettelagte for mennesker som er særlig utsatt. Kommunale utleieboliger er ett virkemiddel i dette arbeidet og et tilbud til innbyggere som har problemer med å skaffe seg bolig av helsemessige, sosiale eller økonomiske årsaker. Kommunens plandokumenter kommunens boligsosiale arbeid Kommunestyret har vedtatt følgende planer for å følge opp kommunens ansvar i henhold til lovkravene: Boligsosialt utviklingsprogram Vedtatt i Kommunestyret Utvalgssak 50/12. Rusmiddelpolitisk Handlingsplan Vedtatt i Kommunestyret Utvalgssak 15/12. Boligsosial Handlingsplan Vedtatt i Kommunestyret Utvalgssak 17/10. Handlingsprogram med boligprogram tilknyttet boliger for vanskeligstilte. Vedtatt av kommunestyret Utvalgssak 109/12. Differensierte boliger og tjenester til rusavhengige Asker kommune utvikler nå en differensiert boligkjede for vanskeligstilte, herunder også rusavhengige, ved bruk av kommunale og statlige virkemidler. Forskning og erfaring tilsier at et tilpasset boligtilbud er en viktig faktor som kan bidra til å stabilisere livene til personer i sårbare situasjoner. En egnet bolig er ofte en forutsetning for at andre tjenester vil være virksomme og et boligtilbud med ulike typer boliger og oppfølgingstjenester, gjør det dermed mulig for kommunen å tilpasse tjenestene etter den enkeltes behov. Kommunestyret har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler, satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av helse og sosialtjenester. I denne sammenheng tilknyttet leietakere med nåværende eller tidligere rusavhengighet. Skustadgata 78-82, med rehabilitering som formål og tilknyttet tverrfaglig ambulant oppfølgingsteam, er en av flere i rekken av boliger for rusavhengige. Av andre tilbud nevnes midlertidige boliger (Hospits), sykehjemsplasser for personer med rus- og/eller psykisk lidelse, utleieboliger med stedlig bemanning og heldøgnstilsyn, bolig i privat leiemarked som en følge av 5

6 BOSO-prosjektet «Ungdom i bolig», egen eiet bolig som følge av bistand fra BOSO- prosjektene Bolighjelpen (samarbeid med frivillige) og Startlånsprosjektet. Skustadgata virkemidler for utvikling av funksjonelt botiltak Kommunen har ulike virkemidler for å designe et tilbud som fungerer både for den enkelte og for omgivelsene. Utvelgelse av målgruppe og profil, kriterier for tildeling, utvelgelse av beboere, metode i oppfølgingsarbeidet og samarbeidsavtale som supplement til husleieavtale og husleieregler er noen av dem. Målgruppen for Skustadgata boliger omfatter kvinner og menn som har gjennomført behandling for rusavhengighet og er rusfri ved tildeling og innflytting. Leietakerne skal ha et godt funksjonsnivå og derav ivareta seg selv og sin bolig, men vil trenge videre hjelp til å mestre sin livssituasjon og understøtte behandlingsresultatet. Aktiviteter i hverdagen, utdanning, arbeid, økonomistyring, vedlikehold/opprettelse av sosiale nettverk og fremtidig etablering i ordinært leie eller eiemarked vil stå sentralt i dette. Boligene skal ha en rusfri profil ved at tilbudet tilbys personer som har gjennomført rusbehandling, er motivert for å opprettholde rusfrihet og har motivasjon og vilje til aktivitet, utdanning, arbeid og til å skape endring. Det legges opp til individuell bo-oppfølging på bakgrunn av enkeltvedtak, med normalisering og integrering som rettesnor. Elementer fra prinsippene i metoden «Housing first», som at bostedsløse tilbys bolig med tverrfaglig oppfølging der de bor, vil stå sentralt. Det samme vil metodiske erfaringer fra boligtiltak i andre kommuner, og i egne rekker. «Housing first» og andre metoder viser at det å disponere en egen leilighet framfor et rom i et bofellesskap styrker den enkeltes rusmestring dermed også selvstendighet. Utvelgelse av leietakere og sammensetting av beboergruppe er en nøkkel til suksess. Som i Trondhjem kommunes prosjekt «Veiskillet» og Kirkens bymisjons «BYBO»- satsing, vil også Asker kommune oppsøke og gjøre seg kjent med potensielle leietakere i god tid før tildeling av bolig. Vurdering av motivasjon og virksom beboersammensetting vil være helt avhengig av en slik tilnærming. Leiekontrakten vil bli inngått med hjemmel i husleielovens kapitel 11, som omfatter boliger som skal benyttes til vanskeligstilte. Husleiekontraktene vil være tidsavgrenset, og inneholde nærmere vilkår som leietakeren må forplikte seg til å oppfylle. Dersom vilkårene brytes, kan kommunen si opp leieforholdet. Samarbeidsavtale utarbeides som supplement til kontrakten. Nyere forskning og erfaringer I Fafo-rapport 2012:48, «Samlokaliserte boliger og store bofellesskap. Perspektiver og erfaringer i kommunene», fremheves flere forutsetninger for gode samlokaliserte boligløsninger for rusavhengige; Sammensetningen av beboerne, tjenesteutøvelse, kvalitet i tjenestene, tilgang til arbeid, aktivitet og sosiale aktiviteter, deltakelse og integrering i nærmiljø, at boligtilbudene etableres i ordinære boligmiljøer, at bygningene ikke bør ha synlige tegn som markerer at de er for personer med bistandsbehov, og at det også finnes andre boliger for personer og situasjoner med andre utfordringer (jfr. prinsipp fra «Housing first»). Det bemerkes i rapporten at flere av 6

7 informantene gir uttrykk for at disse forutsetningene er mer avgjørende for om boligtilbudene er kvalitativt gode boligløsninger, enn størrelsen på prosjektene. Drammen kommune med prosjektet FRI, Bergen kommune med Kvinneprosjektet og Nøtterøy med sitt småhusprosjekt, melder alle om gode erfaringer i forhold til det å plassere sine tiltak i ordinære bomiljø eller boligområder. Husbanken bekrefter inntrykket av at de samlede erfaringene i forhold til klager fra naboskap er at disse er nærmest fraværende. Informasjonsprosess Kommunestyret vedtok utvalgssak 57/09, å flytte boligene for rusavhengige på Kraglund til annen lokalisering. Det ble foretatt et prinsippvedtak hvor hovedprinsippet var å skille boligene for nylig rusfrie fra boligene for leietakere i aktiv rus. Begge tiltak skulle fortsatt driftes av Seksjon rustiltak (SRT). I 2011 ble tomten i Skustadgata utpekt til formålet bo trening og ettervern. Leietakernes funksjonsnivå tilsa heldøgns bemanning for hjelp til elementære daglige oppgaver, små rom og mye fellesareal til aktiviteter. (Formannskapet , utvalgssak 130/11. Rom og funksjonsprogram for bo trening og etterverns boliger i Skustadgata). Rom og funksjonsprogrammet bygget på behovsvurderinger gjort i Mellom 2009 og 2012 ble nasjonale føringer for utforming av boliger til vanskeligstilte endret (jfr. NOU 2011:15. Rom for alle - En sosial boligpolitikk for fremtiden og Stortingsmelding nr Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk). Opprinnelige planer om institusjonsliknende bofellesskap samsvarte ikke med endringene. Samtidig erkjente kommunen at i den planlagte rekken av differensierte boliger for rusavhengige manglet et tilbud til godt fungerende personer som var kommet langt i sin rehabiliteringsprosess. Men som manglet bolig og ville trenge videre oppfølging for å mestre livssituasjon og understøtte behandlingsresultatet før etablering i ordinært leie eller eiemarked. Målgruppen var dermed den samme, men med bedre funksjonsnivå enn opprinnelig planlagt. I januar 2012 ble det avholdt idèmyldringsdag hvor ca. 40 interessenter fra kommunen, herav Hvalstad Vel og Asker velforbund, deltok. Det ble gitt informasjon om målgruppen og presentert innspill fra ulike tidsriktige boliger og tjenester. Etter informasjon og idéutveksling ble deltakernes innspill tatt i mot og det ble opplyst at innspillene ville bli inkludert i den videre vurderingen av tiltakets form og innhold, sammen med erfaringer fra andre kommuner og nyere forskning. Våren 2012 fikk en representant for Hvalstad Vel på spørsmål opplyst at man arbeidet med definering av innholdet men at det fremdeles var slik at tomten var tiltenkt kommunale utleieboliger for vanskeligstilte. At målgruppen var rusavhengige i rehabilitering var allerede definert i rom og funksjonsprogram og i forbindelse med idèmyldringsdagen. Prosjektledelsen har siden, på bakgrunn av innspill, egne faglige vurderinger og andres erfaringer utarbeidet skisse for profil, oppfølgingsmetode, virkemidler for godt bomiljø og metode for utvelgelse av leietakere. Dette, sammen med bygningstekniske vurderinger, ligger til grunn for vedtak i formannskapet av , utvalgssak Skustadgata bo trening/ prosjekt for bygging av 8 botreningsenheter. En arbeidsgruppe ledet av SRT arbeider med utforming av ytterligere detaljer knyttet til driften. 7

8 Informasjonsstrategi videre Neste trinn i informasjonsprosessen omfatter reguleringsprosessen. Det er sendt nabovarsel vedrørende byggehøyde og ytelsesgrad. Berørte parter vil i høringsprosessen få anledning til å ytre sine meninger og motforestillinger. Kommunen vil videre invitere naboskapet via Hvalstad Vel og Asker velforbund til samarbeid for å finne en god og virksom struktur for samhandling. Etter innflytting vil samarbeide og kommunikasjon ivaretas gjennom oppfølgingsteamet og deres base i serviceleiligheten. Notat Til: Fra: Komite for helse og omsorg Sosialtjenesten Bente Hildre Kopi: Aud Hansen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 13/ ASKER Helhetlig bolig og tjenestekjede for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Bakgrunn Notatet er en oppfølging av et oversendelsesforslag som ble fremmet i formannskapet Utvalgssak 52/13 Skustadgata botrening prosjekt for bygging av 8 botreningsenheter. Forslaget ble oversendt rådmannen uten realitetsbehandling. Oversendelsesforslaget lyder slik: Rådmannen kommer tilbake med en sak om en helhetlig behandlingskjede og et samordnet driftsopplegg for boligene (rusomsorg og ettervern i Asker). De ulike tiltakene som nå er under bygging og etablering sees inn i denne sammenheng. Sammendrag Notatet gir en oversikt over kommunens helhetlig bo- og tjenestekjede til mennesker med rusrelaterte utfordringer. Tjenestetilbudet er under videreutvikling og i perioden etableres det ulike bo- og oppfølgingstjenester. Tjenesteutviklingen er forankret i de 8

9 strategiske føringene slik det er vedtatt i Strategi 2020 med blant annet fokus på helhet i tjenesten, tidlig innsats og forebygging som virkemiddel. Med fokus på helhet i tjenesten er det iverksatt et OU-prosjekt som skal vurdere en samordning av tjenestene psykisk helse og rus. Videre vil det i løpet av høsten 2013 bli utarbeidet en temaplan for psykisk helse og rus. Oppsummert etableres følgende tiltak/ helhetlige kjede av differensierte boliger, tilhørende tjenester og driftsopplegg i perioden : Ordinære boliger Eiet eller leiet privat eller kommunal bolig. Enkeltstående småhus inngår som en del av kommunens boligtilbud. Eventuell oppfølging tilpasses individuelle behov etter enkeltvedtak. Et satsningsområde i det boligsosiale boligprogrammet er å øke antall enheter. Denne satsningen må sees i sammenheng med kommuneplanens boligbyggeprogram med fokus med bygging blant annet av leiligheter av varierende størrelse. Videre er det avsatt 30 mill kr. årlig i HP til kommunal boligbygging/kjøp til vanskeligstilte på boligmarkedet. Overgangsboliger for utleie etter institusjonsopphold Til dette formålet etableres Skustadgata med 7 boliger og en «baseleilighet». Dette tiltaket har rehabilitering som formål og vil være tilknyttet tverrfaglig ambulant oppfølgingsteam. Planlagt ferdigstillelse er Hospits Hospitstiltaket med 4 enheter på Kraglund vil utvides til 8 og lokaliseres på Fusdal 2. halvår Hospitset vil ha døgnbemanning og de som oppholder seg der vil ha oppfølging av NAV i nær tilknytning til andre tjenester som SRT, Psykososialt team, BFE, og feltpleien /helseavdelingen. Treningsboliger På Fusdal 4 etableres det 6 hybler som planlegges brukt til botrening for personer som ønsker det. Disse personene vil ha behov for nærmere kartlegging for å finne riktig tjenestenivå. Målet er at de skal kunne komme videre enten til egen bolig med oppfølging, bolig tilknyttet bemanning eller til behandling i 2. linjetjenesten. Omsorgsboliger På Fusdal 4 etableres det 8 utleieleiligheter/omsorgsboliger for mennesker med ROP lidelser. Disse boligene er i dag lokalisert på Kraglund og det vil være en videreføring av disse. Det vil ikke kreves rusfrihet for å få tildelt en omsorgsbolig. 9

10 Sykehjemsplasser Nesbru sykehjem står ferdig i 2017 med 72 sykehjemsplasser. Inntil 8 av plassene er til mennesker med tidligere rusrelaterte utfordringer med behov for pleie og omsorg på sykehjemsnivå. Kommunes boligsosiale arbeid Bolig er et grunnleggende behov for alle, og en forutsetning for å nyttiggjøre seg tjenester. Det boligsosiale arbeidet har høy nasjonal og kommunal prioritet og omfatter alt fra å skaffe boliger til å øke den enkeltes forutsetninger for å mestre boforholdet og hverdagen, ved å tilføre ressurser og senke terskler. Et mål i kommunens boligsosiale utviklingsprogram er å styrke boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjøres gjennom flere ulike tiltak; blant annet gjennom arbeidet for å redusere antall utkastelser og redusere midlertidige botilbud. Erfaring viser at en stor del av de som sliter med rusmiddelbruk mangler tilfredsstillende boforhold og nødvendige oppfølgingstjenester i bolig. Kommunen har ulike virkemidler for å lage et kombinert bolig- og tjenestetilbud som fungerer både for den enkelte og for omgivelsene. Utvelgelse av målgruppe og profil, kriterier for tildeling, utvelgelse av beboere, metode i oppfølgingsarbeidet og samarbeidsavtaler som supplement til husleieavtale er noen av dem. Differensierte boliger og tjenester til rusavhengige i Asker Asker kommune utvikler nå en differensiert boligkjede for vanskeligstilte, herunder også rusavhengige, ved bruk av kommunale og statlige virkemidler. Forskning og erfaring tilsier at et tilpasset boligtilbud kan bidra til å stabilisere livene til personer i sårbare situasjoner. En egnet bolig er ofte en forutsetning for at andre tjenester vil være virksomme. Personer som søker om en kommunal utleiebolig er i ulike situasjoner, med ulike utfordringer og behov. Med variasjon i boligtyper sammen med individuell variasjon i oppfølging blir ikke boligen bare en bolig, men en bolig som fungerer for den som skal bo der. Et tilbud med ulike typer boliger og oppfølgingstjenester, gjør det mulig for kommunen å tilpasse tjenestene etter den enkeltes behov. Til sammen gir dette funksjonelle bolig- og tjenesteløsninger. Kommunestyret har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler, satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av helse og sosialtjenester. I denne sammenheng tilknyttet leietakere med nåværende eller tidligere rusavhengighet. Ansvarsfordeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Som del av Samhandlingsreformen, er kommunehelsetjenesteloven og andre deler av den tidligere sosialtjenesteloven samlet i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. (Helse og omsorgstjenesteloven). Pasientrettighetene er samlet i pasient- og 10

11 brukerrettighetsloven. Helse og omsorgstjenesteloven legger føringer for at kommunen har ansvar for alle brukere og pasienter uavhengig av diagnose. For å bidra til et helhetlig tilbud er kommunen og Helseforetaket pålagt å inngå samarbeidsavtaler blant annet i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering-/rehabilitering. Samarbeidsplikten gjelder alle pasientgrupper, også personer med rusproblemer. Asker kommunen har blant annet inngått lokal avtale med Blakstad sykehus og Asker DPS om retningslinjer for utskrivning av blant annet mennesker med rus og psykiske lidelser. Spesialisthelsetjenestens ansvar Helseforetakene skal sørge for at det er tilgjengelig poliklinisk behandling, dag- og døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling. I døgntilbudet inngår tjenester for avrusning, stabilisering og utredning, og kort- og langtids døgnbehandling med varighet over ett år. I tillegg består tverrfaglig spesialisert behandling av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for opiatavhengige der behandling med metadon eller subbete inngår, i tillegg til andre behandlings- og oppfølgingstjenester. Viser for øvrig til Stortingsmelding 30 ( ) Se meg! Meldingen har fokus på en helhetlig rusmiddelpolitikk. Sammenhengende tjenestekjede I Strategi 2020 er forebygging og tidlig innsats beskrevet som et viktig prinsipp i all tjenesteutvikling. Og som et virkemiddel som kan forhindre sykdomsutvikling og utsette behovet for omfattende helse og omsorgstjenester. Tjenesteutviklingen til mennesker med rusrelaterte utfordringer bygger på dette prinsippet. Rusmiddelforebygging handler om et inkluderende samfunn og er et sosialpolitisk ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det viktigste rusforebyggende arbeid er forankret i kommunen gjennom trygge bomiljø, gode fritidstilbud, helsestasjons- og skolehelsetjenester, barnehager og skoler. Mennesker med rusproblemer skal møtes med likeverd og respekt og kommunen har høye ambisjoner om å hjelpe mennesker ut av avhengighet eller til et mer verdig liv. Kommunen har et overordnet mål om å tilpasse tjenestene etter den enkeltes behov og gi mulighet for mestring, god helse og en verdig livssituasjon. (Strategi Helse og omsorg. Vedtatt av Kommunestyret 29/1-2013, utvalgssak 6/13.) Utgangspunktet er at mennesker med rusproblemer skal og bør få hjelp innenfor det ordinære tjenesteapparatet. For at alle skal få et like godt hjelpetilbud uavhengig av sosial status og livssituasjon, er det imidlertid behov for å supplere de vanlige tjenestene med tilbud som er spesielt tilrettelagt for mennesker som er særlig utsatt. Det kommunale rusarbeidet innebærer både forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Det er derfor mange instanser som vil være involvert i det kommunale rusarbeidet. Tjenester og tiltak kan omfatte: råd og veiledning, helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlege, bolig og oppfølgingstjenester i bolig, arbeids- og aktivitetsrettede tiltak, psykisk helsetjeneste, oppsøkende/ambulante tjenester, lavterskeltilbud, henvisning til og oppfølging under behandling i spesialisthelsetjenesten eller opphold i annen institusjon/fengsel. 11

12 Frivillighetsfeltet supplerer de kommunale tiltakene. Dette feltet har gode forutsetninger for å bidra til motivering og rehabilitering gjennom ulike aktivitets- og sysselsettingstiltak, nettverksbygging og boligtiltak. De bidrar til økt kapasitet og større mangfold i tjenesteapparatet med alternative faglige tilnærminger. De kan tilby aktiviteter som kommunene ikke er lovpålagt å tilby. Kommunen har et lovpålagt ansvar for å følge opp pasienter før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Bolig er en helt nødvendig plattform for oppfølging når den innlagte ikke er pasient lengre, men en beboer i kommunen. Denne oppfølgingen skjer ofte i samarbeid med Asker distriktspsykiatriske senter (DPS) Vestre Viken Helseforetak, som kan ha et behandlingsansvar etter utskriving fra døgninstitusjon. Kommunen har ulike tiltak tilgjengelig for å hjelpe mennesker til selv å mestre livene sine. Behovet for arbeidsrettede tiltak dekkes gjennom NAV sine forskjellige tiltak, eksempelvis kvalifiseringsprogrammet som ble innført fra 1. januar Personer med rusmiddelproblemer kan fylle vilkårene for rett til program og inngå blant deltakerne. I tillegg har kommunen Aktiv på dagtid med et variert tilbud om aktiviteter samt FLYTprosjektet som tilbyr individuell bistand til ungdom som trenger hjelp for å komme i gang. Kirkens feltarbeid har arbeidstrening der mennesker som står langt unna arbeidslivet kan få utnyttet sitt potensiale, som for noen kan bety at de kommer ut i ordinært arbeid. For personer som forsøker å komme ut av et rusmiddelmisbruk, kan veiledning i økonomiforvaltning og gjeldshåndtering være en forutsetning for å få grep om egen tilværelse. Her kan gjeld til privatpersoner også være en utfordring. Oppfølging i bolig er et virkemiddel som for mange er avgjørende for at de skal kunne mestre livene sine og beholde en bolig. Et prosjekt i BOSO programmet vil resultere i et flerfaglig bo- oppfølgingsteam. Målet er å samle kompetansen på dette området, og dermed få større mulighet til å innrette hjelpen individuelt i forhold til hva slags behov den enkelte har uavhengig av diagnose. Kommunen bo- og oppfølgingstjeneste kan fremstilles slik: Bo-oppfølging 12

13 I det videre redegjøres det for de forskjellige boligtypene som er vedtatt etablert med beskrivelse av tilhørende driftsopplegg. Ordinære boliger Eiet eller leiet privat eller kommunal bolig. Et satsningsområde i det boligsosiale boligprogrammet er å øke antall enheter. I Handlingsprogrammet er det avsatt 30 mill.kr. årlig til bygging/kjøp av boliger til vanskeligstilte boligmarkedet. Satsningen må også sees i sammenheng med kommuneplanens boligbyggeprogram med fokus på utbygging blant annet av leiligheter av varierende størrelse. Enkeltstående småhus inngår som en del av kommunens boligtilbud. Eventuell oppfølging tilpasses individuelle behov etter enkeltvedtak. Til de kommunale utleieleilighetene i Gudolf Blakstadsvei er det etablert et treffsted/serviceleilighet som et tiltak knyttet til forbyggende bomiljøarbeid. Servicetilbudet er åpent 2 ganger pr. uke a 2 timer. Tilbudet bemannes av ulike faggrupper i samarbeid med Kirkens feltarbeid. Tilbudet har en god effekt på bomiljøet og medfører også individuell oppfølging ved behov. Overgangsboliger for utleie etter institusjonsopphold - Skustadgata Det planlegges etablert 8 boenheter i Skustadgata hvor en av leilighetene blir en «baseleilighet» for et tverrfaglig ambulant oppfølgingsteam. Teamet skal bistå beboerne, skape trygge rammer rundt deres bosituasjon og samarbeid mot naboer og nærmiljø mv. Målgruppen for Skustadgata boliger omfatter mennesker som har gjennomført behandling for rusavhengighet og er rusfri ved tildeling og innflytting. Leietakerne skal ha et godt funksjonsnivå og derav ivareta seg selv og sin bolig, men vil trenge videre hjelp til å mestre sin livssituasjon og understøtte behandlingsresultatet. Aktiviteter i hverdagen, utdanning, arbeid, økonomistyring, vedlikehold/opprettelse av sosiale nettverk og fremtidig etablering i ordinært leie eller eiemarked vil stå sentralt i dette. Boligene skal ha en rusfri profil ved at tilbudet tilbys personer som har gjennomført rusbehandling, er motivert for å opprettholde rusfrihet og har motivasjon og vilje til aktivitet, utdanning, arbeid og til å skape endring. Det legges opp til individuell bo-oppfølging på bakgrunn av enkeltvedtak, med normalisering og integrering som rettesnor. Elementer fra prinsippene i metoden «Housing first», som at bostedsløse tilbys bolig med tverrfaglig oppfølging der de bor, vil stå sentralt. Det samme vil metodiske erfaringer fra boligtiltak i andre kommuner, og i egne rekker. «Housing first» og andre metoder viser at det å disponere en egen leilighet framfor et rom i et bofellesskap styrker den enkeltes rusmestring og dermed også selvstendighet. Leiekontrakten vil bli inngått med hjemmel i husleielovens kapitel 11, som omfatter boliger som skal benyttes til vanskeligstilte. Husleiekontraktene vil være tidsavgrenset, og inneholde nærmere vilkår som leietakeren må forplikte seg til å oppfylle. Dersom vilkårene brytes, kan kommunen si opp leieforholdet. Samarbeidsavtale utarbeides som supplement til kontrakten. Hospits - Fusdal Det er vedtatt å etablere 8 hospitsplasser (midlertidige boliger) på Fusdal, som en erstatning og utvidelse av de 4 hospitsplassene som i dag er lokalisert på Kraglund. Tidligere ble 13

14 Hospitsplasser kjøpt i Oslo. En etablering i Asker gir en bedre mulighet for samhandling mellom de ulike oppfølgingstjenestene. Målgruppen for dette tilbudet er mennesker som er i en akutt vanskelig bosituasjon og som ofte står svært langt fra en mulighet til å etablere seg i det ordinære boligmarkedet. Kartlegging viser at de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet er unge voksne, gjerne menn mellom år med rus og/eller psykisk lidelse. Det er også den gruppen som benytter seg mest av hospits/midlertidig bolig. Tilbudet om hospits skal være kortvarig, men kan i noen tilfeller være nødvendig for å etablere kontakt med hjelpeapparatet og arbeide sammen for en bedre og mer varig løsning. Målet på sikt kan for den enkelte være vanlig utleiebolig tilknyttet oppfølging i ulik grad, men det kan også være at enkelte vil trenge å bo i bemannet omsorgsbolig. Hospitset vil ha stedlig bemanning på døgnbasis. Lokaliseringen i nærheten av Fusdalbråten 4 vil kunne bidra til god ressurs og kompetanseutnyttelse. Det er NAV som godkjenner opphold og som også vil være ansvarlig for å følge opp de som bor der. Det er en forutsetning at flere tiltak må samarbeide og dette blir koordinert gjennom boligsosialt utviklingsprogram. Treningsboliger - Fusdalsbråten 4 6 hybler De 6 hyblene er planlagt for botrening til personer som ønsker det. Enkelte av disse vil ha hatt opphold på hospitset på Fusdal og som er motivert for et annet bo og oppfølgingstilbud. Personalet tilknyttet Fusdal vil ha kompetanse til å foreta nødvendig kartlegging, og vil der det er nødvendig med spesialistkompetanse samarbeide med Spesialisthelsetjenesten tilknyttet Asker DPS. Omsorgsboliger Fusdalbråten 4 8 omsorgsboliger Målgruppen for de 8 utleieleiligheter er mennesker med ROP lidelser som nå er lokalisert på Kraglund og vil være en videreføring av disse. Det vil ikke kreves rusfrihet for å få tildelt bolig på dette boområdet. Fusdalsbråten 4 vil ha stedlig døgnbemanning og være en videreføring lik driften på Kraglund i dag. Dette betyr at det vil bli inngått leiekontrakter med hjemmel i husleielovens kapitel 11, som omfatter boliger som skal benyttes til vanskeligstilte. Husleiekontraktene vil være tidsavgrenset, og inneholde nærmere vilkår som leietakeren må forplikte seg til å oppfylle. Dersom vilkårene brytes, kan kommunen si opp leieforholdet. Samarbeidsavtale utarbeides som supplement til kontrakten. Sykehjemsplasser Nesbru sykehjem er planlagt med inntil 8 plasser for mennesker med ROP lidelser. (rus og psykisk lidelse) og som er somatisk syke. Beboerne som søkes inn her vil kunne tilhøre en yngre aldersgruppe enn de som tradisjonelt tilbys sykehjemsplass. Tilskuddsmidler Statens tilskudd til rusmiddelarbeid ble fra og med 2012 overført i rammetilskuddet til kommunene. Asker kommune har blant annet mottatt tilskudd til boteam. I tillegg er det søkt om midler til en stilling som skal videreføre og systematisere kompetansen fra samhandlingsteamet til kommunens tverrfaglige bo oppfølgingsteam. 14

15 Utvidet tilgjengelighet i SRT SRT sin vakttelefon er tilgjengelig frem til kl.22.00, og vil innen høsten 2013 være tilgjengelig hele døgnet. Telefonen har en råd og veiledningsfunksjon. Boteamet i SRT er tilgjengelig utover ordinær arbeidstid etter avtale og behov. Dette avtales forløpende. 15