2. Hemne kommune Fylkesrådmannens kommentar: 3. Trondheim kommune

Transkript

1 Regional plan klima og energi Notat om endringer i Regional plan klima og energi sammenlignet med høringsdokumentet (inkl. oppsummering av innkomne høringsuttalelser med fylkesrådmannens kommentarer) 1. Bakgrunn Høringsutkastet til Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag ble behandlet i fylkesutvalget og deretter sendt på høring med frist for å komme med kommentarer. Fylkeskommunen mottok den siste høringsuttalelsen Det har kommet i alt 11 uttalelser. Et bearbeidet forslag legges nå fram for behandling. Endringene er basert på høringsinnspill, nye føringer gitt gjennom Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, samt andre vurderinger, blant annet forhold som har vært diskutert i møter. 2. Høringsuttalelser Kort samlet oppsummering av innkomne uttalelser Fylkeskommunen mottok i alt 11 høringsuttalelser, til dels med svært grundig formulerte innspill. Gjennomgående gis det ros for et godt og grundig arbeid, samtidig som høringsinstansene har forslag til opprettinger og tillegg. Flere gir råd om at oppfølgingspunktene må konkretiseres mer, blant annet med tidsplan for oppfølging og med angivelse av samarbeidspartenes rolle. Det har vært liten mulighet til å følge opp dette foreløpig, men det er planlagt å utarbeide en oppfølgende handlingsplan, der slike forhold skal tas opp. Sammendrag av hver enkelt uttalelse, med kommentar Nedenfor følger et kort sammendrag av innkomne merknader, med fylkesrådmannens kommentarer ang. hvordan høringsinnspillet er tatt hensyn til i planen. 1. Malvik kommune Generell kommentar: viktig at fk utnytter de mulighetene man har innenfor eget arbeidsområde til å påvirke klimagassutslippene. Konkrete punkter: - positivt at fk vektlegger utfordringene i Trondheimsregionen (ang regional planlegging) - planen burde ha fokusert mer på at fylkeskommunen legger bærekraftig arealutvikling til grunn for lokalisering av egen virksomhet - planen burde ha fokusert mer på mulighetene for å redusere utslipp blant annet fra busser og hurtigbåter - positivt at fylkekommunen har en klar holdning til mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra fylkeskommunale bygg (både gjennom bedre bygg og rasjonalisering med arealene) - fk må forplikte seg til (ikke bare vurdere ) å utforme tydeligere miljøkrav for tildeling av regionale utviklingsmidler - understreker den viktige rollen fk har med å bistå statlige og kommunale etater med bærekraftig innkjøpspolitikk - fk burde ha noen mål eller tiltak for energiområdet, inkl utrede muligheter for å øke fornybar energiproduksjon i fylket - for å kunne planlegge framtidig klimatilpasning, må vi ha en del forutsetninger på plass, som ikke er klarlagt godt nok ennå - Fylkesrådmannen har merket seg støtte til planen på flere punkter. - Det er ikke gjort noe spesielt for å fokusere mer på de to temaene som Malvik

2 kommune trekker fram. Fylkesrådmannen vurderer at arbeidsområdene er tydelig omtalt i planen. - Malvik kommunes påpeking av fk s rolle i forbindelse med rammeavtaler for innkjøp samt knutepunktrollen, er i tråd med signaler fra flere kommuner gitt uformelt i forbindelse med planarbeidet. - Det er en prosess å utforme gode miljøkriterier og rutiner for oppfølging til bruk ved tilskudd til næringsutvikling. Fylkeskommunen arbeider imidlertid videre med dette, og har merket seg innspillet om å få en fortgang. Oppfølgingspunktet har fått en oppdatert formulering i planen i forhold til i høringsutkastet. - Fylkesrådmannen er enig i at fylkeskommunens arbeid med energispørsmål må tydeliggjøres i form av oppfølgingspunkter i energikapitlet. Dette er rettet opp i det endelige dokumentet, og oppfølgingen omfatter også tilrettelegging for ny fornybar energi. 2. Hemne kommune Hemne kommune skriver at planutkastet gir en god beskrivelse av de sentrale føringene og utfordringene. Videre: - det bør angis en tidsperiode for planen - oppfølgingstiltakene er omfattende, men konkrete og lett forståelige - kapitlene om energi og om klimatilpasninger oppfattes som uklare når det gjelder mål eller videre arbeid; bør om mulig konkretiseres - bør utarbeides et sammendrag av planen (viktigste målsettinger/videre arbeid) Høringsuttalelsen er ikke behandlet politisk. - Fylkesrådmannen foreslår rullering av planen seinest i 2014, i tråd med føringer i statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. - Videre arbeid er omtalt innenfor energitemaet. - Regionalt arbeid med klimatilpasning fordrer avklaringer på nasjonalt nivå først. Kapitlet om klimatilpasning beholdes som en presentasjon av problemstillinger uten spesielle planer for oppfølging foreløpig, men det er satt inn et avsnitt til slutt som klargjør dette. - Det er utarbeidet sammendrag og gjort andre grep med dokumentet som gjør innholdet lettere tilgjengelig. 3. Trondheim kommune Kommunen skriver: Svært positivt at STFK får egen regional plan for klima og energi. Sentrale temaer innenfor energi- og klimafeltet er gjennomgått på en overveiende god måte. Bra at planforslaget også vektlegger forbrukets betydning for totale klimagassutslipp. Positivt og riktig at klimatilpasning er integrert del av regional energi- og klimaplan. Konkrete innspill: - Behov for tydeligere mål og delmål. Bør vurderes å sette mål for energibruk, ny fornybar energiproduksjon samt delmål for ulike sektorer som transport og energibruk (egen bygningsmasse). Samle alle mål og delmål ett sted i dokumentet. - Endelig plan bør ha en mer detaljert og konkret beskrivelse av tiltakene, tidsplan for gjennomføring og hvem som er ansvarlig for gjennomføring. - Understreker at tiltak innenfor fk s egen virksomhet er viktig og gir økt troverdighet. - Fordel om ulike sektorers andel av det totale utslippsmålet på 30 % reduksjon blir fastsatt i planen. - Ville vært mest hensiktsmessig å presentere ett helhetlig areal- og transportkapittel. 2

3 - Støtter planforslagets vektlegging av arealpolitikken som et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. - Fortetting gir ikke bare reduserte klimagassutslipp fra transport, men også lavere energibruk i bygg samt økte muligheter for å bruke fjernvarme og bioenergi til oppvarming. - Fortettingspolitikk må kombineres med restriktive tiltak for å begrense privatbilisme / positive tiltak for å støtte miljøvennlige transportformer. - Viktig at fortetting praktiseres i hele fylket, bl a for total bilbruk til/fra Trondheim. Positivt at fk vil bidra til bærekraftig arealbruk i hele fylket. - Etterlyser en omtale av hvilke muligheter fk s ansvar for store deler av riksvegnettet gir for energi- og klimaområdet. - Viktig at det blir etablert konkrete mål for energibruk i fylkeskommunale bygg (eksisterende bygg og nye). - Støtter forslag om å samles om felles mål for energieffektivisering / energiløsninger i kommunale og fylkeskommunale bygg i Sør-Trøndelag. Kan med fordel utvides til også å omfatte alle statlige bygg i fylket. - Viktig forslag at opplæring i energibruk i bygg skal styrkes i videregående skole. - Kunne vært fokusert på brukermedvirkning innenfor temaet redusert energibruk. - Flere gode forslag for påvirkning av fk s eget forbruk/avfall. Kan imidlertid med fordel konkretiseres ytterligere. - Støtter at klimatilpasning tas opp. Gjenstår å avklare konkrete oppfølgingstiltak for fk., men flere prosesser på nasjonalt nivå er i gang. - Prosessen omkring regional klima- og energiplan har fokusert på arbeidsmåter, tiltak, roller og samarbeid. Fylkesrådmannen vurderer at det er vanskelig å tallfeste mål for utslippsreduksjoner og energibruk på et så seint stadium i planarbeidet. - Tiltakene er noe mer konkretisert, men dette må tas videre ved utforming av handlingsplan (2010). - Fylkesrådmannen har merket seg støtte til planen på en rekke punkter. - De supplerende kommentarene vedrørende fortettingspolitikk samt energieffektivisering er i stor grad innarbeidet direkte i de aktuelle kapitlene i planen. - Det er fylkeskommunens omfattende arbeid med kollektivtransporten som gjør at vi har funnet det hensiktsmessig å dele transport og arealpolitikk i to kapitler. - Ansvaret for riksvegnettet gir først og fremst mulighet for å bedre koordinering av samferselsfeltet regionalt, og har bare indirekte betydning for klimaarbeidet.teksten i plandokumentet er beholdt. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver: Planen gir et godt bilde av utfordringer, men muligheter og tiltak for å nå klimamålene kunne være mer konkrete. Viktig at klimatiltak ikke går på bekostning av andre vedtatte nasjonale miljømål. Dilemmaer rundt dette lite diskutert i planen. Videre: - muligheter og utfordringer relatert til landbruket synliggjøres ok - planen bør tydeliggjøre hva fk kan bidra med i videre oppfølging ift landbruksområdet, både innen egen virksomhet (bl a bruk av tre i bygg) og utad - dilemmaer mellom arealpolitikk/fortetting kontra matvaresikkerhet burde vært bedre diskutert i planen; kan spredt utbygging + godt kollektivtilbud være alternativ til fortetting + redusert trafikk? - fokus på jordvern i NTP (nasjonal transportplan) bør synliggjøres i transportkapitlet 3

4 - ambisjoner om å (1) ta i bruk bioenergi og (2) bruke mer tre i bygg bør synliggjøres mer konkret under videre oppfølging på temaet energibruk i bygg/egen virksomhet - hensyn til estimert havnivåstigning og springflo ved planlegging av ny bebyggelse; en ferdig formulert setning om dette foreslås inntatt i kapitlet om klimatilpasning - Fylkesrådmannen har merket seg støtte til punkter i planen. - Tiltakene er noe mer konkretisert, men dette må tas videre ved utforming av handlingsplan (2010). - Fylkesrådmannen mener man må innse at klimatiltak vil måtte prioriteres framfor andre nasjonale miljømål i en del tilfeller. - Planen har gjennomgående lagt svært stor vekt på å få fram at klimatiltak kan komme i konflikt med andre viktige mål og hensyn i samfunnet. - Målkonflikter er tydeliggjort også i forbindelse med temaet arealbruk, uten at det har vært et mål å gå detaljert inn i disse problemstillingene. Fylkesrådmannen viser til at det er satt opp et oppfølgingspunkt om drøfting av kriterier for bærekraftig arealbruk i fylket. Fylkesrådmannen vil likevel påpeke at dersom arealpolitikken skal være et verktøy i klimaarbeidet, må man planlegge for redusert transportomfang. Utvikling av kjøretøy med lavere utslipp vil ikke endre dette grunnprinsippet. - Planen understreker ellers at økonomisering med arealer vil løse mange dilemmaer, men at målkonflikter vil oppstå, og at disse må avveies. - Jordvern er i NTP presentert som ett mange miljøhensyn som skal hensyntas og avveies i transportpolitikken. Regional plan kan ikke trekke fram dette uten samtidig å utdype de andre miljøtemaene som det er fokusert på i NTP. Fylkesrådmannen vurderer at en omfattende drøfting av målene i transportpolitikken ikke hører hjemme i denne sammenhengen. Fylkesrådmannen har likevel foreslått å ta inn et kort avsnitt om miljøutfordringene i transportsektoren etter presentasjonen av etappemål for klima: o Tilsvarende etappemål er formulert for de øvrige miljøtemaene, som er NO x - utslipp, lokal luftforurensning og støy, viktige naturområder og økologiske funksjoner, kulturminner, kulturmiljø og landbrukets arealressurser, samt utslipp av olje og kjemikalier til sjøs. - En omtale av fylkeskommunens rolle innenfor landbruk etter regionreformen er tatt inn i kapitlet om næring. - Økt bruk av tre inngår i beskrivelsen av miljøtiltak i bygg. - Det er et mål å prioritere klimavennlige energiløsninger, men detaljene i dette punktet vil bli formulert på et seinere tidspunkt. Mulighetene må også vurderes i forhold til bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser følges. - Setningen Det er viktig at det tas hensyn til estimert havnivåstigning og springflo når det gjelder utvikling av ny bebyggelse i områder som kan være utsatt for dette er tatt inn i kapitlet om klimatilpasning, sammen med innspill fra NVE. 5. Reindriftsforvaltningen Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag skriver at planen er et godt grunnlag for videre diskusjoner. De vil spesielt framheve de elementer som omtales i forbindelse med arealpolitikk og videre oppfølging av dette. - bærekraftig ressurstilpasning og best mulig arealgrunnlaget for reindriften er viktige føre-var-strategier i en tilpasning til framtidige klimaendringer - anser at reindriftens utfordringer er tatt på alvor i planen 4

5 - Høringsuttalelsen inneholder ingen spesielle forslag til endringer og tas derfor til etterretning. Uttalelsen gir viktig støtte til vesentlige elementer i planen. 6. Husbanken Husbanken, Region Midt-Norge, mener planen kan bli svært viktig for å få satt fokus på og få gjennomført tiltak for redusert energibehov i boliger og bygninger, blant annet som et insitament overfor kommunene. Videre: - bra og ryddig oppbygging av planen - svakhet at omfang av utslippsreduksjoner som følge av de enkelte tiltakene ikke er beregnet (eksempelvis potensialet for energisparing i boligsektoren) - planen bør oppfordre til kommunevise utredninger av potensialet for redusert energibruk i egne bygg; jf konsulentrapporten fra Fdv-consult - kapitlet om energiøkonomisering (3.2) noe uklart; foreslår endret begrepsbruk og at planen presiserer muligheten til å pålegge energiløsninger gjennom nye byggeforskrifter - begrepet miljøvennlig energi (3.3) mangler en tydelig definisjon - energitiltak i bygg har flere fordeler enn de som er nevnt i 4.4, bl a bedre inneklima, termisk komfort, mm. - behov for å oppdatere og utvide avsnittet om nasjonale føringer for energi i bygg (4.4) - positivt at kompetansebehov og kompetanseoppbygging vektlegges (4.4) - Høringsuttalelsen uttrykker støtte til planen på flere punkter. Oppfølging og videre samarbeid med kommunene er ikke planlagt i detalj. - Omtalen av energiøkonomisering er omarbeidet i det nye plandokumentet, og det er tatt hensyn til råd fra Husbanken. - Teksten om nasjonale føringer for energi i bygg er også oppdatert og endret, men i stedet for å bygge ut temaet, er omtalen nå gjort helt kort. Planen viser i stedet til regjeringens nye miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren, der dette er svært tydelig framstilt. - Planarbeidet har hatt fokus på å komme fram til gode tiltak, og det har vært for liten tid til å beregne effektene av ulike tiltak, både reelt og i forhold til regionale mål. - Hensikten med avsnittet miljøvennlig energi er å problematisere rundt begrepet og tydeliggjøre at det omfatter langt mer enn klima. Fylkeskommunen har med andre ord ingen definisjon av begrepet. - Omtale av at energitiltak i bygg gir flere fordeler enn de som var omtalt, er innarbeidet i rapporten under Konsekvenser for samfunn, miljø og ressurser i kap Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fiskeridirektoratet skriver at de kunne ønske planen hadde vært mer konkret om matproduksjon i et klima-/energiperspektiv, men at planen gir rimelig god oversikt over utfordringer og til dels muligheter. Videre: - de informerer om at det arbeides for å redusere energiforbruk og CO 2 -utslipp i marin sektor (teknologi, logistikk og profil for regulering av fiskeriene), og at kystflåten har en rimelig god praksis - i nasjonal og regional matstrategi bør det satses på økt marin matproduksjon (framfor landbasert) av hensyn til helse, klima og energi - havbasert vindkraft medfører dilemmaer og utfordringer for marin sektor, men også 5

6 muligheter for kombinasjon med havbruk (produksjon av sukkertare) Fylkesrådmannes kommentar: - Det er nå tatt inn mer informasjon om klimautfordringer knyttet til fiskeri- og havbrukssektoren i kapitlet om næringsliv. - Overordna spørsmål om trøndersk matstrategi er avklart gjennom fylkesplanen. - Samarbeid med fiske- og havbruksnæringen vil være svært viktig når det skal pekes ut aktuelle arealer for havbasert vindkraft i Sør-Trøndelag. Konsekvenser for miljø og næring må dessuten utredes enda grundigere når det kommer konkrete søknader om etablering. 8. NVE Uttalelsen er sendt fra NVEs hovedkontor. Hovedpunkter: - Planen bør omtale lokale energiutredninger som områdekonsesjonærene er pålagt å utarbeide. - Planen bør videre omtale pålegget om energimerking av boliger og bygninger og plikten til å gjennomføre energimerking av tekniske anlegg i bygninger. - Fylkeskommunen bør bidra til at kommunene tar hensyn til faremomenter som følger av klimaendringer i sitt planarbeid (flo, skred, mv). - Dersom fk vil ta med oppfølgingspunkter ift klimatilpasning, kan krav i Teknisk forskrift (TEK) og i NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag ev tas inn. - De lokale energiutredningene (LEU) brukes som et viktig grunnlag for lokal og regional klima- og energiplanlegging. Blant annet bygger statistikk og prognoser om elektrisitetsforbruk og klimagassutslipp i fylket, gjengitt i den regionale klimaplanen, på LEU. Det er henvist til LEU på steder i planen der det er naturlig, men det har ikke vært et mål i planen å gå detaljert inn på krav og retningslinjer for klima- og energiplanlegging. - Pålegget om energimerking av boliger og bygninger er omtalt (og oppdatert). Energimerking og energivurdering som virkemidler vil ellers bli nærmere vurdert i forbindelse med en mer detaljert oppfølging av temaene i planen. - Fylkesrådmannen har merket seg innspillet ang. planlegging i kommunene i forhold til faremomenter som følger av klimaendringer. Temaet behandles imidlertid ikke i denne omgang. - Planen tar ikke med oppfølgingspunkter ift klimatilpasning, men et sammendrag av punktene i NVEs høringsbrev ang. tilpasningskrav er likevel tatt inn i dokumentet (kap 5). 9. Jernbaneverket Jernbaneverket Region Nord skriver: Positivt at det utarbeides regional plan med sikte på å redusere utslipp av klimagasser. Videre: - Jernbaneverket planlegger for klimaendringer og har iverksatt beredskap ift ugunstige værsituasjoner. - Avhengig av regionalt samarbeid for tilrettelegging og utvikling av jernbanen. - Viktig med tett dialog omkring klima- og energiproblemstillinger så vel som andre interesser. 6

7 - Høringsuttalelsen inneholder ingen spesielle forslag til endringer. Den tas derfor til etterretning. 10. Sør-Trøndelag Bondelag Uttalelsen innholder følgende høringsinnspill: - forslag om å ta inn supplerende informasjon om karbonopptak i jord og om fotosyntese i bakgrunnskapitlet (2.4) (ferdig formulert tekstforslag) - forslag om henvisning til St.m 39 (landbrukets klimamelding) ang. tallfesta mål for nasjonale utslippsreduksjoner for landbruket (ferdig formulert tekstforslag) - forslag om hvordan dette kan omregnes til regionalt nivå (ferdig formulert forslag) - kap. 3.3 (om ulike former for energiprodukjon) er bra - de foreslåtte tiltakene i planen er lite forpliktende og må konkretiseres med en oversikt som viser: konkrete tiltak tidsplan for gjennomføring ansvar og samarbeidende organisasjoner/organer/bedrifter - fk bør medvirke til at interkommunale planprosesser forhindrer nedbygging av dyrkajord - foreslår å endre oppfølgingspkt 2 under arealpolitikk fra å fokusere på kriterier for bærekraftig arealutvikling til mer konkret å ta opp praktisering av strengere jordvern og at man tar inn formuleringen CO2-utslipp ved omdisponering og nedbygging av matjord må inn i klimaregnskapet i arealvurderingene - foreslår å stryke oppfølgingspunkt nr 4 i arealkapitlet, om diskusjoner om samarbeidsprosesser og rollefordeling mellom fylkesleddet og kommunene - foreslår endring i oppfølgingspunktet om Kystekspressen i transportkapitlet, der det bl a bør stå at fk vil ta initiativ til utredning om mer miljøvennlige driftsformer av kystekspressen - foreslår 2 tillegg til oppfølgingspunktene under energibruk i bygg, som går på økt forpliktelse til å bruke vannbåren varme i fylkeskommunale bygg - forslag om endringer i avsnittet om landbruk i næringskap., slik at binding av CO2 i dyrka jord framkommer - ang. miljøkrav i regionale utviklingsmidler: foreslår at det regionale partnerskapet ved faglagene, fylkesmannen, fylkeskommunen og Allskog utformer forslag til tydeligere miljøkrav i regionale miljøvirkemidler og utviklingsmidler. - Fylkesrådmannen merker seg positive kommentarer og støtte til planen. - Tiltakene er noe mer konkretisert i planen i forhold til i høringsutkastet, men dette må tas videre ved utforming av handlingsplan (2010). - Ut fra fylkeskommunens rolle som aktør i regionalt planarbeid kan ikke planen vektlegge jordvernet så høyt som Sør-Trøndelag Bondelag tar til orde for. De i gangsatte interkommunale planprosessene har flere formål enn jordvern. Hensikten er å legge til rette for mer effektiv arealbruk, og jordvern vil måtte avveies mot andre hensyn i disse prosessene. - Det ene endringsforslaget kan tolkes som en henstilling til fylkeskommunen om å ta i bruk regionale planbestemmelser (ny mulighet gjennom den nye plan- og bygningsloven) til å sikre en del jordbruksarealer mot nedbygging. Fylkeskommunen vektlegger dialog med kommunene i det regionale plansamarbeidet (jf omtale i kap 4.2) og er foreløpig svært avventende med å bruke regionale planbestemmelser. - Fylkesrådmannen mener det er naturlig at det er fylkets politikere som vedtar kriterier for fylkeskommunal støtte, etter forarbeid fra den fylkeskommunale administrasjonen. 7

8 Det er imidlert viktig å etablere velfungerende partnerskap, og naturlig at partnerskapet involveres i utformingen av regionale tiltak. Fylkesrådmannen tar innspillet til etterretning. - Det er et mål å prioritere klimavennlige energiløsninger, men detaljene i dette punktet vil bli formulert på et seinere tidspunkt. Mulighetene må også vurderes i forhold til bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser følges. - De øvrige momentene fra Sør-Trøndelag Bondelag er innarbeidet i planen. Men flere av formuleringene er satt inn i forkortet form for å tilpasse det til det øvrige innholdet og detaljeringsnivået i plandokumentet. Dette gjelder også forslaget om å tallfeste et regionalt utslippsmål fra landbruket. Det er svært positivt at Bondelaget foreslår et slikt mål, men fylkesrådmannen vurderer at det vanskelig kan settes inn et tallfestet utslippsmål for ett tema når planen ellers i liten grad fokuserer på dette. - Fylkesrådmannen er enig i at oppfølgingspunktet om å diskutere rollefordeling og samarbeidsformer (kap. 4), kan tas ut. Punktet var vagt formulert, og innholdet ivaretas naturlig gjennom diskusjoner om bærekraftig arealbruk. - Fylkesrådmannen ser at formuleringen vedr Kystekspressen i transportkapitlet kunne tolkes slik at fylkeskommunen ser bort fra å videreføre denne trafikken på fjorden etter at nåværende avtale går ut. Bondelagets forslag til endring er derfor delvis tatt inn i punktet. Det vil imidlertid bli for omfattende i denne sammenhengen å drøfte klimagassutslipp ved etablering av infrastruktur for samferdsel. 11. Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag meiner det er positivt at det blir utarbeidd ein regional klima- og energiplan, og at planforslaget inneheld mange gode tiltak. Vidare: - foreslår å setje mål om 40 prosent reduksjon gjennom regionale tiltak innan 2020 i staden for 30 prosent - fk bør gå i spissen og setje mål om 50 prosent utslippsreduksjon for eiga drift - for at planen skal framstå som meir forpliktande og etterprøvbar, bør han stille konkrete, talfesta og etterprøvbare målsetjingar på ulike område: energifrigjering, transport, biogass, areal, bruk av kol i smelteverka, mv. - planen bør framstå som første steget på veg mot ca 90 prosent redusert utslepp av klimagass i fylket; dvs ein må gjere det tydeleg at ein prioriterer tiltak som har god verknad også på lang sikt - ta med at overgang til biokarbon som erstatning for fossilt kol i smelteverka kan vere eit av dei viktigaste tiltaka for å redusere utsleppet av klimagass i fylket - forslag om å gjere fossilfritt næringsliv til Sør-Trøndelags merkevare - tilrår at ein legg opp til låg energiproduksjon i fylket, jf strategi 4, og legg stor vekt på å ta vare på trøndersk natur - tilrår at potensialet for energieffektivisering / energiøkonomisering får langt større fokus i planen - oppfordrer STFK til å gjere overslag over virkninga av Lavenergiutvalets forslag til tiltak for energieffektivisering / energisparing - haldningskampanjar har ofte litan effekt, men kampanjar som byggjer opp under konkrete tiltak / restriksjonar fungerer betre enn frittståande kampanjer Fylkesrådmannen sin kommentar: - Det regionale målet om 30 prosent reduksjon vart avklart i fylkesplanen, og ligg fast som ei føring for dette arbeidet. (Det er enno ikkje tatt stilling til om det nasjonale målet skal bli endra til 40 prosent reduksjon.) - Prosessen omkring regional klima- og energiplan har fokusert på arbeidsmåtar, tiltak, 8

9 roller og samarbeid. Fylkesrådmannen vurderer at det er vanskeleg å talfeste mål for utslippsreduksjonar og energibruk på eit så seint stadium i planarbeidet. Det er òg vanskeleg å talfeste mål for utsleppsreduksjonar frå eiga drift ut frå dei utgreiingane og diskusjonane ein har hatt i prosessen. - Fylkesrådmannen meiner at tiltaka i planen skal vere av ein slik karakter at dei gir god verknad også på lengre sikt. Det har likevel ikkje vore tid til å gå gjennom tiltaka, vurdere dei i forhold til verknader på kort og lang sikt, og lage ei begrunning for at dei er gode og framtidsretta tiltak. - Det er rett at bruk av biokarbon framfor fossilt kol i smelteverka vil gi store utslepps reduksjonar frå industrien. Poenget er tatt inn som eit moment i planen under drøftinga av tiltak som næringslivet kan gjennomføre. Fylkeskommunen kan likevel bidra lite i denne omlegginga. - Forslaget om å gjere fossilfritt næringsliv til Sør-Trøndelags merkevare, er på mange måtar i tråd med klimafokuset, ambisjonane og føringane i den regionale politikken. Ein kan gjerne sjå meir på den vinklinga som Naturvernforbundet tar opp. Det ser likevel ut til å høre heima på eit seinare nivå i det regionale klimasamarbeidet, og førebels er dette ikkje innarbeidd i plandokumentet. - Fylkesrådmannen tar til etterretning at Naturvernforbundet tilrår å ta godt vare på trøndersk natur framfor å leggje opp til omfattande energiproduksjon. Nivå på framtidig energiproduksjon blir likevel ikkje drøfta vidare. Omtalen av dei ulike scenaria for produksjonsomfang er tatt ut av plandokumentet. - Klima- og energiplanen tar opp energieffektivisering og seier noko om kva potensial som kan liggje i det. Vi har ikkje hatt høve til å gjere overslag over kva Lavenergiutvalet sitt forslag kan få å seie for fylket. Fylkesrådmannen tilrår at ein må rekne med behov for auka energi (anten gjennom eige produksjon eller tilført gjennom linjenettet) i Sør-Trøndelag i åra som kjem. 3. Kort gjennomgang av endringer i de enkelte delkapitlene Fotografier og bildetekster Det er satt inn en del bilder, og enkelte setninger og avsnitt fra høringsutkastet er flyttet direkte over i bildetekst. Det har ikke vært tid til å gjøre endelig utvalg av fotografier, men det er et mål å bruke dette virkemidlet bevisst for å få fram det sentrale innholdet i planen. Sammendrag Dette er nytt. Det var ikke laget sammendrag i høringsutkastet. Innledning Kapittel 1 informerer kort om planen og formålet med den. Teksten er oppdatert og skrevet med tanke på at dette skal være en endelig utgave og ikke lenger et høringsdokument. Det er foreslått et tidspunkt for ny vurdering av planen. I tråd med statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging er dette foreslått til seinest Bakgrunn Kapitlet tar opp rammer for arbeidet på ulike måter. Blant annet mål om reduksjon av klimagassutslipp, arbeidet med klima og miljø i fylkeskommunen, mv. Omtalen av klima- og energiplanarbeidet i sørtrønderske kommuner er skrevet nå. Energiproduksjon Omtalen av energieffektivisering er flyttet over til kapitlet Energibruk i bygg. De fire scenariene vedrørende mulig framtidig utbyggingsomfang for energi i fylket (jf 9

10 høringsdokumentet), er tatt ut av planen. De kunne vært interessante for en drøfting, men det har vist seg at de ikke har hatt noen funksjon i diskusjoner eller høringsrunde (bortsett fra at 1 høringsinstans har kommentert dem), innholdet i dem har til dels blitt kraftig misforstått, og de ville ikke hatt noen klar funksjon i det ferdige plandokumentet. Det er satt inn tall for produksjonspotensialet for de fire viktigste energibærerne. Det er utarbeidet et avsnitt til slutt som orienterer om de viktigste arbeidsoppgaver framover vedrørende energiproduksjon. Dette har vært viktig for å få kapitlet til å bli noe mer enn en generell omtale av interessante utfordringer. Reduksjon av klimagassutslipp - Arealpolitikk I hovedsak kun små endringer og presiseringer i teksten. Fylkesrådmannen har imidlertig funnet grunn til å påpeke at det kan oppstå dilemmaer mellom ulike hensyn som fylkeskommunen selv skal ivareta, i kraft av rollen som både planmyndighet (som vektlegger en arealbruksutvikling som ivaretar klimaperspektivet) og sektormyndighet (med ansvar for kulturminner/kulturmiljø, RPR for barn og unge, og friluftsområder). Antall oppfølgingspunkter er endret fra 5 til 4, jf kommentar i tilknytning til omtalen av høringsinnspillet fra Sør-Trøndelag bondelag. - Transport Kun mindre endringer. - Energibruk i bygg Potensialet for energieffektivisering i bygg er gitt en bredere omtale. Avsnittet om nasjonale føringer er helt omarbeidet, med utgangspunkt i regjeringens miljøhandlingsplan for boligog byggsektoren, som kom etter at høringsdokumentet til klima- og energiplanen var utarbeidet. Noen nye opplysninger og presiseringer er innarbeidet. Blant annet er Husbankens vurdering av at energieffektivisering virker positivt for en rekke forhold, tatt inn. Antallet oppfølgingspunkter er redusert fra 5 til 4. Det er tatt ut et punkt om å ha kompetanse på energiløsninger fordi det virket overflødig å ha med. - Næringsliv Det er snudd en del på rekkefølgen, og kapitlet har forhåpentlig fått en bedre struktur. Det er skrevet noe bredere omtale av utfordringene innen prosessindustri, havbruk/fiskeri og landbruk (det siste bl a på bakgrunn av ny stortingsmelding), men det er fortsatt lagt vekt på at teksten skal være kort. Oppfølgingspunktene er noe mer konkretisert, og de er fulgt opp med et punkt om å støtte opp om større regionale initiativ innenfor miljøteknologi og fornybar energi. - Forbruk Fylkeskommunen fikk flere positive tilbakemeldinger på dette kapitlet. Fylkesrådmannen har ikke funnet grunn til å endre noe større på teksten. Omtale av et prosjekt innen videregående opplæring, knyttet til regionale klima- og miljøspørsmål, er innarbeidet. Klimatilpasning Det er satt inn noen få utdypende opplysninger om krav til klimatilpasning. I tillegg er det satt inn et avsnitt til slutt, som klargjør at det ikke er lagt noen planer for videre oppfølging ennå. Oppsummering Oppsummeringskapitlet er laget nå. 10