YS' høringssvar på NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern.

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet P.b dep Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1189 YS september 2018 YS' høringssvar på NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern. 1. Generelt YS oppfatter at varslingsutvalget har gjort en grundig og god jobb, og foreslår mange relevante tiltak for å styrke varslervernet i arbeidslivet. Det er viktig at alle virksomheter oppfordres til å arbeide aktivt for å skape en åpenhetskultur. Kulturen på den enkelte arbeidsplass er avgjørende for at det blir varslet om kritikkverdige forhold. Det bør være et mål for enhver offentlig og privat virksomhet å ha fullstendig åpenhet og toleranse for de fleste ytringer. Like viktig som at varslerordningen gjennomgås og forbedres, mener YS det er vel så nødvendig at virksomhetene også har fokus på å forebygge kritikkverdige forhold. Når det varsles om kritikkverdige forhold, vil det være forhold som ofte har pågått en tid, kanskje for lenge. Formålet med all varsling må være å bringe det kritikkverdige forholdet til opphør, og at varsleren og den/de det varsles om blir tatt vare på. YS ser også at det vil være ulike behov knyttet til varsling avhengig av bransjer og sektorer, og type virksomheter. I noen bransjer, f. eks i deler av privat sektor, vil konsekvensene av varsling kunne være større, og rammeverket for medbestemmelse og informasjon være dårligere utbygd, enn i andre bransjer. Det grunnleggende prinsippet bør være at uansett hvor man jobber skal det ikke være risiko når det gjelder det å komme med ytringer eller varsler om kritikkverdige forhold. Det er nødvendig med økt kunnskap om varsling, varslingsprosesser og hva som skal til for å skape en åpenhetskultur på arbeidsplassen. YS slutter seg derfor til alle forslagene knyttet til opplærings og kommunikasjonstiltak. For YS er det viktig å få løst saker på lavest mulig nivå. Dette krever et godt ytringsklima i virksomheten. YS mener det derfor er positivt at utvalget så klart gir uttrykk for at varslingsklima og varslervern handler mer om kultur enn juss. Besøksadresse: Lakkegata 23 Postadresse: Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Org. nr.: Telefon:

2 2. YS' svar på forslag til sentrale lovendringer, informasjons- og organisatoriske tiltak: 2.1 Opprettelse av et eget nasjonalt Varslingsombud YS støtter opprettelsen av et nasjonalt varslingsombud. YS oppfatter at hovedhensikten med ombudet et at varsler skal kunne henvende seg dit for å få individuell veiledning og støtte, og det mener vi vil kunne bidra til at flere tør å varsle. Det er tenkt at alle parter i en varslingssak skal kunne kontakte varslingsombudet, og det er positivt at tillitsvalgte og verneombud får denne muligheten. Den det varsles om vil også kunne ha behov for veiledning og støtte, og som skal gis av ombudet. I de tilfellene der både varsler og den omvarslede ber om veiledning og støtte fra ombudet, blir det viktig for ombudet å kunne gi veiledning til begge parter samtidig slik at disse opplever at veiledningen de får er nøytral og reell, og slik at de opprettholder tilliten til ombudet. En ordning med varslingsombud må gjøres godt kjent, både i arbeidslivet og i samfunnet ellers, og må være lett tilgjengelig for varslere og andre som har behov for dets tjenester. Behovet for et ombud underbygges videre av at det kan gå lang tid mellom hver gang det kommer opp en varslingssak i en mindre bedrift, samtidig som det ofte er kompliserte spørsmål som gjør seg gjeldende om hvordan man skal ivareta varsleren og den eventuelle om varslede. Det er dermed et stort behov for et kompetansesenter med den nødvendige ekspertise, som kan bidra med råd og veiledning. Dette fordrer at ombudet tilføres riktig og tilstrekkelig kompetanse og ressurser. YS er enig i at personer som mener å ha varslet kan ha et behov for å få avklart om de er å regne som varslere etter loven eller ikke. Utvalget skriver at det kan være naturlig at ombudet ved behov kan gi en uttalelse om de regner noen for å ha varslet eller ikke. Det er ikke helt klart for oss i hvilken form utvalget ser for seg at slik uttalelse skal gis. En mulighet er at varslingsombudet ved spørsmål fra en av partene avgir skriftlig uttalelse om hvorvidt varselet uti fra varslerens pretensjoner er omfattet av varslingsreglene. På denne måten unngår ombudet å ta stilling til de faktiske forhold, samtidig som varsleren får en indikasjon på hvor han står. YS er i utgangspunktet positiv til en meklingsordning i varslingssaker som driftes av Varslingsombudet, slik utvalget skisserer. YS forstår utvalget slik at meklingen skal være et frivillig tilbud. Vi understreker for ordens skyld at meklingen bør være frivillig slik at tilgangen til domstolen ikke begrenses unødvendig. YS mener for øvrig at følgende administrative/operative forutsetninger må være på plass for at et varslerombud skal kunne fungere etter intensjonene: - Ombudet må utnytte, supplere og ikke stå i veien for den bistand varslere/arbeidstakere får i dag av tillitsvalgte, verneombud, fagforeninger og eventuelt private advokater/rådgivere. - Ombudet må tilføres tilstrekkelige ressurser - Ombudet må få mye av den samme kompetansen/myndigheten som Arbeidstilsynet har i dag - Det bør etableres en klageadgang lik klageadgangen som kan rettes mot enkeltvedtak i Arbeidstilsynet - Arbeidstilsynet bør fortsatt ha en veiledningsplikt på varsling som fordrer tett samarbeid med mellom ombud og tilsyn. 2

3 - Det må klargjøres hvordan ombudet skal unngå rollekonflikter hvis det skal gi råd og støtte til alle berørte parter av varslersaken. 2.2 Opprettelse av en tvistenemnd for varslingssaker YS støtter utvalgets flertall i at det bør opprettes en tvistenemnd som behandler saker om gjengjeldelse, brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt, oppreisning og erstatning. YS er enig med utvalget i at det med en tvistenemd vil være enklere å få en avklaring på om man har blitt utsatt for gjengjeldelse eller at det foreligger brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt. Ut fra de erfaringer våre medlemsforbund har gjort seg vurderes spørsmålene om varsling og gjengjeldelse av domstolene, først og fremst i forbindelse med oppsigelsessaker. En tvistenemd vil kunne styrke arbeidstakere/varsleres rettsstilling, da det vil være enklere å ansvarliggjøre arbeidsgiver, også når gjengjeldelsen består i andre sanksjoner/negative handlinger enn oppsigelse/avskjed. YS er ytterligere enig i forslaget om å etablere et lavterskeltilbud for tvisteløsning i nemnda av saker om gjengjeldelse etter varsling og brudd på aktivitetsplikten. Erfaringer i YS viser at i rettsbehandling av gjengjeldelses-saker kan det være vanskelig å bevise gjengjeldelse, og at dette er en stor påkjenning for varsler å måtte gå til retten. En rettsak er svært ressurskrevende og en omstendelig prosess. En slik enklere prosess mener vi vil være med og forebygge gjengjeldelse, og bidra til at flere tør å varsle. Nemnda vil kunne få en viktig rolle i forbindelse med de mange mindre varslingssakene, med uklare forløp og utfall, som i dag ofte blir vurdert til å ikke være store nok til å tas i rettsapparatet. Etter YS' syn fremstår det mest hensiktsmessig at det opprettes en egen nemnd for varslingssaker fremfor å legge disse oppgavene til Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda. Det vises til begrunnelsen fra utvalgets flertall. Men YS mener det er en god ide å samlokalisere den nye nemnda med Diskrimineringsnemnda med felles sekretariat. Det forutsettes at nemnda får en sammensetning og tilstrekkelig ressurstilgang for å sikre alminnelige rettssikkerhetsgarantier. YS mener en varslingsnemnd bør ledes av en person som fyller kravene til dommere, og at partene i arbeidslivet er representert ved at hovedorganisasjonene oppnevner forslag til medlemmer. YS er enig i at en nemnd bør ha muligheten til å sile saker, slik at de mer komplekse sakene med behov for omfattende bevisføring, henvises til tingretten. Det er videre viktig at det gis mulighet for både skriftlig og muntlig bevisføring. Uavhengig av om varslingsnemd opprettes eller ikke bør det gjøres gebyrfritt å føre varslingssak for domstolene. For at nemda skal fungere som et effektivt alternativ til domstolsbehandling, må den ha kompetanse til å ilegge erstatningsansvar for økonomisk og ikke-økonomisk tap. Varslerne har behov for vern mot oppsigelse og suspensjon i perioden saken behandles av nemnden. Det bør derfor være mulig å stå i stilling så lenge varslingssaken blir behandlet av nemnden. YS mener for øvrig at følgende administrative/operative forutsetninger må være på plass for at en varslingsnemnd skal kunne fungere etter intensjonene: - Det prosessuelle forholdet mellom domstol og nemnd må avklares 3

4 - I forbindelse med siling av saker er det behov for å få avklart hvilke typer saker som skal hvor. - Hvem ansees som parter i disse sakene? Varsleren eller varslerne? Arbeidsgiver eller eier av virksomheten? Dette må avklares. - Hvilken stedlig kompetanse har nemnden behov for? Saker hvor arbeidstakeren er ansatt i en norsk bedrift/konsern i utlandet i rederi eller er flyvende personell har også behov for nemnds behandling etter YS oppfatning. - Det er videre viktig at det gis mulighet for fri bevisføring. I varslingsaker vil det være behov for å føre muntlig bevis og ha mulighet til å føre sakkyndig vitner. - Uavhengig av om varslingsnemnd opprettes eller ikke bør det gjøres gebyrfritt å føre varslingssak for domstolene. For at nemnden skal fungere som et effektivt alternativ til domstolsbehandling, må den ha kompetanse til å ilegge erstatningsansvar for økonomisk og ikke-økonomisk tap. 2.3 Varslingsreglene bør forbli i arbeidsmiljøloven YS deler utvalgets vurdering at de materielle reglene om varsling i arbeidsforhold fortsatt bør stå i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet her i landet, og inneholder de mest sentrale bestemmelser som regulerer et arbeidsforhold. Det er viktig at varslingsreglene er lett tilgjengelig og godt kjent, og det mener vi best kan ivaretas hvis de fortsatt blir i AML, med de nødvendige presiseringer. Plasseringen er godt innarbeidet, og som utvalget påpeker henger bestemmelsene sammen med bestemmelsene i loven for øvrig. YS støtter forslaget om at de gruppene som nevnes i arbeidsmiljøloven 1-6, bør omfattes av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven når de utfører arbeid. Men det er etter YS' mening viktig at reglene også omfatter andre grupper som kan være tilknyttet virksomheten i entrepriseforhold, frivillige, oppdragstakere, konsulenter og andre som utfører arbeid/tjenester for et foretak. Forbundene tilknyttet YS erfarer at det er behov for slikt vern for en større krets enn i dag. Alle som utfører arbeid i tilknytning til virksomheten bør ha et vern mot gjengjeldelse. En utvidelse vil føre til at det kan oppstå flere tvister omkring gjengjeldelse, men det kan ikke begrunne at vernet ikke skal utvides når alternativet er at man beholder dagens situasjon hvor gjengjeldelse mot varslere som har en alternativ tilknytning til arbeidslivet i realiteten vil skje helt uten noen konsekvenser. 2.4 En egen lov om varsling, som i første omgang skal inneholde regler om ombudet og nemnda YS støtter flertallet i utvalget, som mener at det bør igangsettes en utredning av en egen lov om varsling. En egen lov vil ha en viktig signaleffekt og vil kunne øke fokuset på varsling og verdien av det. Dersom det skal opprettes eget varslingsombud og tvistenemnd for varslingssaker så vil det også være mest naturlig å innta bestemmelser om dette i en egen lov. Her vil spørsmål om ombudet og tvistenemndas kompetanse, fullmakter og myndighet måtte etableres, og også definere oppgaver og ansvarsområder. Sist og ikke minst mener YS at en egen lov om varslingsnemnd 4

5 er nødvendig for å fastsette sammensetning, saklig kompetanse og saksbehandlingsregler for denne. YS derfor at dette bør utredes nærmere. 2.5 Klargjøring av arbeidsmiljølovens begreper "kritikkverdige forhold" og "forsvarlig fremgangsmåte". Presisering av arbeidsgivers aktivitetsplikt i varslingssaker knyttet til håndtering av varsleren og varselet. YS ser behovet for klargjøring av sentrale begreper i lovteksten. Per i dag fremstår regelverket som lite tilgjengelig. Manglende forståelse både blant arbeidsgivere og arbeidstakere av hva et varsel er, hva som menes med forsvarlig fremgangsmåte og gjengjeldelse er en utfordring dersom varslingsreglene skal fungere etter hensikten Om kritikkverdige forhold (Kap. 10.7) YS støtter utvalgets anbefalinger. YS' sitt utgangspunkt er som nevnt at alle ytringer, så lenge de skjer i henhold til retningslinjer, bør være vernet. Dette støtter opp under en åpenhetskultur, hvor det er adgang til å komme med ytringer om kritikkverdige forhold, faglig uenighet mv. «Kritikkverdige forhold» er etter YS' oppfatning et innarbeidet begrep som favner bredt og som bør opprettholdes. Det kan være hensiktsmessig å presisere hva som i utgangspunktet ikke er å anse som kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljølovens varslingsregler. Varslingssaker er ofte kompliserte og det vil alltid være en skjønnsmessig vurdering av om saken er en varslingssak etter arbeidsmiljøloven, eller ikke. Videre kan det være tilfeller hvor en sak endrer karakter over tid. Det kan være at saken i utgangspunktet ikke er å anse som en varslingssak, men blir det som følge av nye opplysninger og/eller nærmere undersøkelser. YS er enig i at det er fornuftig å avgrense mot klager som bare gjelder misnøye med arbeidstakerens eget arbeidsforhold. En slik avgrensning i loven vil bidra til klargjøring og til å skape et tydeligere skille mot rene personalkonflikter, noe det etter YS' oppfatning er behov for. Det er imidlertid på det rene at selv om en melding blant annet gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold kan den være å anse som et varsel. Dersom den nye lovteksten skal bidra til klargjøring er det et poeng at den skaper så lite rom for tvil som mulig. YS mener derfor at det bør komme klart fram av lovteksten at det er når klagen bare gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold at den ikke regnes som kritikkverdig forhold etter bestemmelsen. YS mener det er hensiktsmessig å ha eksempler på eller på en ikke uttømmende måte, liste opp hvilke typer normbrudd som omfattes av begrepet kritikkverdige forhold under loven. Samtidig ser vi at ved å ta inn eksempler på typer normbrudd, vil dette i praksis kunne virke begrensende på hvilke hendelser som skal anses som normbrudd. Det vil kunne utvikle seg en praksis som utelukker normbrudd som ikke er nevnt i loven. YS mener derfor det kan være utfordrende med en kasuistisk lovgivningsteknikk/opplisting av eksempler hva gjelder forslaget til lovtekst om "kritikkverdige forhold". Behovet for eksempler eller en ikkeuttømmende liste kan sikres på annen måte, gjennom forarbeider eller forskrift til lov, eller gjennom mindre forpliktende veiledninger og liknende Om krav til forsvarlighet og fremgangsmåte ved varsling (Kap. 10.8) 5

6 All den tid utvalget legger til grunn at det fortsatt bør gjelde et krav om forsvarlig fremgangsmåte for varsling, så ser ikke YS at det er behov for å ta forsvarlighetskravet eller begrepet ut av lovteksten. En forutsetning for å beholde forsvarlighetskravet er at det tydeliggjøres, slik at den gir bedre informasjon om hvordan arbeidstaker skal gå frem for å varsle enn det som følger av dagens formulering. Ytterligere informasjon, eller kjøreregler, skal gi både potensielle varslere og arbeidsgivere større trygghet med hensyn til hva som er riktig fremgangsmåte i varslingssaker. Dette vil ivareta arbeidsgivers behov for at arbeidstaker viser skjønnsomhet i måten det varsles på, og det blir enklere og mer presist for varsler. Det er også viktig at den som det eventuelt varsles om, ivaretas tilstrekkelig vern, gjennom en forsvarlig fremgangsmåte for varsling. Det må likevel være anledning til å varsle direkte utad til offentlig myndighet, dersom varselet er av åpenbar stor allmenn interesse, eller intern varsling er forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem. Videre støtter YS at det stilles krav om at varslingsreglene skal utdypes i interne retningslinjer i virksomhetene Presisering av arbeidsgivers aktivitetsplikt (Kap. 10.9) YS støtter i det vesentlige forslaget om å innta arbeidsgivers plikter knyttet til varselet og varsleren i loven, og utvalgets begrunnelse for dette. Når arbeidsgivers plikter tydeliggjøres i loven, i kombinasjon med at erstatningsansvar for arbeidsgiver ved brudd på omsorgsplikten inntas i egen bestemmelse, vil det kunne gi bedre balanse mellom varsler og arbeidsgiver i varslingssaker. Det vil være særlig viktig i virksomheter som ikke oppfyller kravene til interne varslingsrutiner. YS mener også at den hos arbeidsgiver som mottar et varsel og den som skal følge det opp, må ha en nøytral og uhildet rolle. Dette er nødvendig for å styrke varslervernet. Ved en eventuell rettsak i en varslingssak, vil arbeidsgivers representant som ha mottatt og fulgt opp et varsel kunne bli direkte motpart i rettsalen. Uklare roller for hvem fra arbeidsgiver som skal motta og behandle et varsel, er uheldig og svekker varslervernet. Arbeidsgivere benytter av og til faktaundersøkelser som metode. YS mener det er svært uheldig hvis arbeidsgiver selv utfører slike undersøkelser, selv om de skulle ha kompetanse, og at faktaundersøkelser også må utføres av nøytral, ekstern aktør. YS er opptatt av at det også er viktig å ivareta den det er varslet om. Brudd på aktivitetsplikten bør medføre erstatningsansvar. YS foreslår at presiseringen av aktivitetsplikten tas inn enten som en del av aml. 2 A-2 eller som egen bestemmelse: Arbeidsgiver plikter å følge opp varsel om kritikkverdige forhold innen rimelig tid og i henhold til arbeidsgivers rutiner etter 2 A-3. Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker som har varslet i henhold til 2 A-1 sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og vernes mot gjengjeldelse Varslingsrutiner (Kap 10.10) YS støtter forslagene til endring. 6

7 YS mener det er behov for en presisering av virksomhetenes plikt til å utarbeide varslingsrutiner, og tydeliggjøre krav til innhold. Vi har sett eksempler på varslingssaker som har tatt uforholdsmessig lang tid. Lang behandlingstid er en stor påkjenning både for den som varsler og den som eventuelt er varslet om. Vi mener derfor at varslingsrutiner må stille krav til forventet behandlingstid. Videre bør det presiseres at rutinene skal inneholde "fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling". Det bør være krav om jevnlig evaluering av virksomhetens varslingsrutiner i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte. 2.6 Innlemme hensynet til et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og en henvisning til Grunnloven 100 om ytringsfrihet i arbeidsmiljølovens varslingsregler. YS støtter forslaget om å innta hensynet til ytringsfrihet og et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Varslingsreglenes forhold til ytringsfriheten er sentralt. Vi mener dette understøtter utvikling av åpenhetskultur og fokus på verdien av varslingsordningen. Det er viktig at reglene om varsling ikke må anvendes eller utformes slik at de reelt sett begrenser ytringsfriheten. YS støtter forslaget, og finner det viktig å tydeliggjøre at retten til å varsle om kritikkverdige forhold er en del av den alminnelige ytringsfriheten. Utvalget har foreslått følgende ordlyd: b) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Bestemmelsene om varsling er først og fremst rettet mot at man ikke skal oppleve negative handlinger som følge av varsling om kritikkverdige forhold. YS foreslår derfor at følgende ordlyd tas inn i formålsbestemmelsen: x) å legge til rette for et trygt ytringsklima i virksomheten YS mener videre at det bør være enda tydeligere at ansatte har ytringsfrihet, ved å innføre et nytt 2. ledd om at arbeidsgiver ikke har adgang til å begrense ansattes ytringer utover det som er strengt nødvendig. Vi ser ofte at det i personalhåndbøker mv. settes brede generelle begrensninger i ansattes adgang til å ytre seg i det offentlige, eksempelvis ved å angi at det kun er kommunikasjonssjef som har adgang til å uttale seg i det offentlige. Et nytt 2. ledd vil gi en mulighet til å få overprøvd slike generelle instrukser, før det kommer på spissen. YS støtter også en henvisning til Grunnlovens 100 i arbeidsmiljølovens varslingsregler i kapittel 2. YS mener at det som utgangspunkt ikke bør være nødvendig med en egen/ny bestemmelse i henvisning til Grl. 100 i arbeidsmiljøloven. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet. Samtidig deler YS flertallets vurdering om at forslaget kan være hensiktsmessig "primært av pedagogiske hensyn". Det å vise til 100 om ytringsfrihet i varslingsreglene forsterke alvorligheten og framheve viktigheten i dette temaet. Selv om vi mener at Arbeidstakernes ytringsfrihet er og skal være svært vid, så vil den i noen grad innskrenkes blant annet av lojalitetsplikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 7

8 2.7 Endring i reglene om oppreisning og objektivt ansvar ved erstatning for økonomisk tap, og uttalelser om at erstatningsnivået bør heves. YS støtter forslaget. YS støtter at erstatningsansvaret gjøres objektivt. Videre støtter YS at brudd på omsorgsplikten skal kunne sanksjoneres med erstatning og oppreisning. Nye bestemmelser om erstatning slik varslingsutvalget har foreslått vil ansvarliggjøre arbeidsgiver i større grad enn i dag. Vår erfaring er at arbeidsgivere i mange tilfeller retter fokuset mot varsleren og fremgangsmåten som er brukt, fremfor innholdet i varselet og oppfølging av varsleren og andre berørte. Erstatningsreglene som er skissert vil kunne bidra til å endre dette fokuset. YS støtter således også utvalgets flertall i at manglende oppfyllelse av arbeidsgivers omsorgsplikt bør kunne sanksjoneres med erstatning og oppreisning etter alminnelige regler, og begrunnelsen for dette. Dagens regel om at oppreisning kan kreves uten hensyn til arbeidsgivers skyld bør beholdes. Utvalget foreslår at erstatning for økonomisk tap skal reguleres i arbeidsmiljøloven og med samme skyldkrav. Det bør også inntas i forarbeidene at unntaksbestemmelsen om saksomkostninger ofte vil gjøre seg gjeldende i varslingssaker, slik at risikoen i varslingssaker begrenses. Hurtig og billig tilgang til håndhevingsorgan er en forutsetning for å oppnå ønsket effekt med de foreslåtte erstatningsbestemmelsene. Det antas at dette enklest vil kunne oppnås gjennom en tvistenemnd med kompetanse til å behandle sakene. YS støtter også forslaget om at erstatningsnivået heves. 2.8 En nasjonal varslingsveileder skal utarbeides av Arbeidstilsynet i samarbeid med partene i arbeidslivet. YS ønsker velkommen en nasjonal varslingsveileder. Dette vil bidra til å øke kompetansen til arbeidsgivere og arbeidstakere, og fokusere på verdien av varslingsordningen. YS vil bidra til utformingen av denne. 2.9 Administrative ressurser YS er av den oppfatning at det er viktig at både ombud og nemnd sikres tilstrekkelig ressurser. Målet må være både å få til en mer effektiv og forsvarlig behandling av et stort antall små og store saker, og forebygge lange, kostnadskrevende og ikke minst umenneskelige varslingsprosesser i enkeltvirksomheter. De samfunnsøkonomiske besparelsene kan være betydelige hvis disse institusjonene fungerer etter intensjonene. Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS Jorunn Berland YS-leder (Sign.) Håvard Lismoen Administrasjonsdirektør, YS (Sign.) 8