VIGVOLL SKOLE ÅRSPLAN

Transkript

1 Uke Tema Den kalde krigen Polen Den kalde krigen + digital prøve/ fagsamtale Kompetansemål - gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn - gjere greie for politiske institusjonar i oreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land - drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og talet -inne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens oreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Læringsmål Læringsressurs Grunnleggende ferdighet Jeg kan fortelle om: - opprøret i om hva som skjedde: -TO Kommunist- landene, fortelle om - i Kambodsja (Lære Kambodsja om Røde Khmer og Pol - på Cuba Pot og hvordan han styrte) - på Cuba (hvordan idel Castro kom til makta, og Cubakrisa) Læreboka, youtube, besøk i Stasi-fengselet, ktive redsreiser, Polentur, rkivet Jeg skal fortelle om: - grunner til at kommunismen i øst-europa falt - Polen: den katolske kirkens makt i forhold til kommunismen - Solidaritet/Levh Walesa - Mikhail Gorbatsjov/»glasnost», «perestrojka» Gorbatsjovs betydning for at den kalde krigen stoppa, og hans betydning for kommunismens sammenbrudd i Sovjet Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder.

2 G S M 10 T R I Uke Tema Kompetansemål Sosialisering/ identitetsutvikling Temaarbeid «Meg og mitt» Gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar Gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn Utforskeren: Skrive samfunnsfaglig tekst med presis bruk av fagbegrep, grunngi konklusjoner og kildehenvisninger. Globalisering Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling. Læringsmål Du repeterer Komme godt Jeg samarbeider Jeg skal Jeg kan Jeg skal s i gang med godt i kunne fortelle fortelle/fo kunne fortel (kap. 1, 2 og arbeidet i paret/gruppa. om: rklare om: 3). Bruk pensumlista du har fått. Jeg jobber godt med tekst og layout i oppgaven. temaet «Meg og mitt». Lese kap. 2 og 3 i samfunnskun nskapsboka -Skillet mellom nord og sør i verden -BP -s levekårsinde ks kjente begreper innen Globalis ering - Internasjon sering og globaliserin -Internasjon arbeidsdelin -GTT og WTO a -Hva som menes med internasjonali -EU

3 globalisering Læringsressurs Læreboka, tidligere besvarelser, internett Læreboka, ssb.no, film Grunnleggende ferdighet Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikn og analysere kjelder og problemstillingar ve å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar.

4 Uke G Tema Globalisering rbeidsuke Geografi: lytting Kompetansemål Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid. Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid. S M 10 T R I Læringsmål Middels vanskegrad: Jeg kan fortelle: Hvorfor EEC (i dag: EU) ble oppretta Definisjonen av «globalisering» (s. 226) Definisjonen av «flernasjonale selskaper» evne navn på flernasjonale selskaper Hva er «IC»-land nevn navn på noen av dem! orske varer som produseres i ICland Høyere vanskegrad: Hva ligger i begrepet «EU s indre marked»? orholdet orge/eu/eøs Jeg skal kunne fortelle hva læreboka sier om: -lytting Jeg kan fortelle om: Hvorfor vest- Hvorfor strømmen av innvandre re i dag europa henta av hva en mange flyktning er arbeidsinnvan går fra -s ansvar o Drivkraften bak -Internasjonal drere på rolle i forhold t flytting -Innenlands flytting globaliseringa Hvorfor flytter bedrifter i i-land produksjonen av varen sin til land med lave lønnskostnader? Sammenhengen mellom lave transportkostnader og miljøet.(s.229) tallet Hva innvandring har med «gode/dårlige tider» å gjøre. øst- til vesteurop a. lukt fra frika til Europa Innvander befolknig en i orge Jeg skal kunn fortelle om: -s definisjo verdens flyktninger -Hva en kvoteflyktning er -Hva en miljøflyktning Hva en internflyktning er

5 Læringsressurs Grunnleggende ferdighet Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med o vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafa og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling o variasjon.

6 Uke G S M 10 T R I Tema Verden geografi (verden utenfor Europa) Verdensdelene, kart, hovedsteder, fjell, elver etc Kompetansemål lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Læringsmål Jeg har skrevet inn og plassert land, hav, fjellkjeder etc på utdelt kart Jeg kan hovedsteder til de ulike landene. Oppbygginga etter krigen Samarbeid i Europa Etterkrigshistorie i US og Europa Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. Gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved oreg i dag. Jeg kan fortelle: -hvordan forholdene var for folk i Europa rett etter krigen - utviklinga av velferdsstater ungdomsopprør /politisk opprør -mine tanker om hvorfor ungdom i dag ikke gjør opprør Jeg kan forklare følgende: Om forholdene for kvinner etter krigen (s.82) Om svingninger i innvandringa, og holdninger til innvandring(s.8 3) Årsaker til at de fleste vestlige land fikk økonomiske problemer(s.84) ølger av automatisering i arbeidslivet(s ) Hvordan orge ble et rikt land (s.86-91) Oljas betydning for orge (86-91) Jeg kan fortelle om: Hvorfor Storbritannia fikk økonomiske problemer etter krigen. Hvordan forholdene utviklet seg ord-irland. Hvordan Charles de Gaulle forandret rankrike. Hvordan det gikk å bygge opp demokrati i Vest-Tyskland. Viktige personer for denne perioden

7

8 Læringsressurs, Geografiboka Kap. 1 og kilder utenom læreboka. Gruble.net Google Earth Historieboka: Kap. 5-8 ilmsnutter Grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske.

9 Uke Tema Oppbygginga etter krigen sia Samarbeid i Europa Midtøsten, Iran og fghanistan Etterkrigshistorie i US og frika Europa Latin-merika G S M 10 T R I Kompetansemål Se forrige side Læringsmål Jeg forbereder meg godt til prøven. Historieprøve om EU/europeisk etterkrigshist orie og amerikansk etterkrigshistorie Jeg kan fortelle om bakgrunnen for at EU ble oppretta og om EUsamarbeidet Viktige nøkkelord: - Den europeiske kull- og stålunionen Guttene s : orklare hvordan US var avhengig av andre land Hva som ligger i begrepet «self-made man» Diskriminerin ga av de - EU s svarte medlemsland Rosa Parks Gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering. Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. Jeg kan fortelle om: -Kvinners stilling i arabiske land Iran: konflikten mellom sjahen og folket, og resultatet av den Kort om Iran i dag US mot Osama bin Laden Hvordan Taliban styrte i fghanistan Hvorfor orge er med i krigen i fghanistan US s krig mot Irak Jeg kan fortelle om konflikten mellom Israel og Palestina Syria, TO etc

10 Læringsressurs - - EU s Martin Luther historie King jr. - orge og John. EU Kennedy EØS-avtalen Jentene s Vietnamkrige n Watergate Ronald Reagan US s posisjon i verden i dag US s forhold til muslimske land orskjeller US-Europa Historieboka kap. 9-12, dagsaktuelle situasjoner Grunnleggende ferdighet Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek t med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål.

11

12 Uke Tema ktuelt samfunnsstoff Muntlig eksamen G S M Kompetansemål Læringsmål Utforskaren: ormidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Jeg lager en oversikt i faget og jobber med dagsaktuelle situasjoner i verden som en kan trekke paralleller til i historien. 10 T R I Grunnleggende ferdighet Læringsressurs Læreboka, læringsvenn, media Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre.