VIGVOLL SKOLE ÅRSPLAN

Transkript

1 VGVOLL KOL ÅPL G Uke ema Kompetansemål Den kalde krigen inne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens oreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis M 10 Læringsmål Læringsressurs Jeg kan fortelle om: - -O -Warszawapakten -Marshallhjelpen -rumandoktrinen -errorbalansen Jeg skal lære om opprøret i kommunistlanden e, og krigen i Vietnam og Korea. Læreboka, youtube, besøk i tasi-fengselet, hvite busser, Polentur Jeg skal kunne fortelle om hva som skjedde: - i Vietnam - Kambodsja - på Cuba Jeg skal kunne fortelle om hva som skjedde: - i Vietnam (at U gir opp, hva skjedde i Vietnam etter at U trakk seg ut) - i Kambodsja (Lære om øde Khmer og Pol Pot og hvordan han styrte) - på Cuba (hvordan idel Castro kom til makta, og Cubakrisa) H Ø

2 Grunnleggende ferdighet VGVOLL KOL ÅPL Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder.

3 VGVOLL KOL ÅPL G M 10 Uke ema Den kalde krigen Prøve om den kalde krigen. Kompetansemål inne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens oreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Læringsmål Jeg skal fortelle om: - grunner til at kommunismen i øst-europa falt - Polen: den katolske kirkens makt i forhold til kommunismen - olidaritet/levh Walesa - Mikhail Gorbatsjov/»glasnost», «perestrojka» - Gorbatsjovs betydning for at den kalde krigen stoppa, og hans betydning for kommunismens sammenbrudd i ovjet Du repeterer s (kap. 1, 2 og 3). Bruk pensumlista du har fått. osialisering/ identitetsutvikling emaarbeid «Meg og mitt» Gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar Gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn Utforskeren: krive samfunnsfaglig tekst med presis bruk av fagbegrep, grunngi konklusjoner og kildehenvisninger. Komme godt i gang med arbeidet i temaet «Meg og mitt». Lese kap. 2 og 3 i samfunnskun nskapsboka Jeg samarbeider godt i paret/gruppa. Jeg jobber godt med tekst og layout i oppgaven. Globalisering amanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling. Jeg skal kunne fortelle om: -killet mellom nord og sør i verden -BP -s levekårsinde ks -Hva som menes med internasjonali sering og Jeg kan fortelle/fo rklare kjente begreper innen Globalis ering Jeg skal kunne fortell om: - nternasjona sering og globalisering -nternasjona arbeidsdelin -G og WO -U

4 VGVOLL KOL ÅPL globalisering Læringsressurs e forrige side Læreboka, tidligere besvarelser, internett Læreboka, ssb.no, film Grunnleggende ferdighet e forrige side Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikn og analysere kjelder og problemstillingar ve å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar.

5 VGVOLL KOL ÅPL G M 10 Uke J U L ema Globalisering Geografi: lytting Kompetansemål amanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid. Læringsmål Middels vanskegrad: Jeg kan fortelle: Hvorfor C (i dag: U) ble oppretta Definisjonen av «globalisering» (s. 226) Definisjonen av «flernasjonale selskaper» evne navn på flernasjonale selskaper Hva er «C»-land nevn navn på noen av dem! orske varer som produseres i Cland Høyere vanskegrad: Hva ligger i begrepet «U s indre marked»? orholdet orge/u/ø Drivkraften bak globaliseringa Hvorfor flytter bedrifter i i-land produksjonen av varen sin til land med lave lønnskostnader? ammenhengen mellom lave transportkostnader og miljøet.(s.229) amanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid. Jeg skal kunne fortelle hva læreboka sier om: -lytting -nternasjonal flytting -nnenlands flytting Jeg kan fortelle om: Hvorfor vesteuropa henta mange arbeidsinnvan drere på tallet Hva innvandring har med «gode/dårlige tider» å gjøre. Hvorfor strømmen av innvandre re i dag går fra øst- til vesteurop a. lukt fra frika til uropa nnvander befolknig en i orge Jeg skal kunne fortelle om: -s definisjon av hva en flyktning er -s ansvar o rolle i forhold t verdens flyktninger -Hva en kvoteflyktning er -Hva en miljøflyktning e Hva en internflyktning er

6 Læringsressurs VGVOLL KOL ÅPL Grunnleggende ferdighet Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. ekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. ekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon.

7 VGVOLL KOL ÅPL G M 10 Uke ema Verden geografi (verden utenfor uropa) Verdensdelene, kart, hovedsteder, fjell, elver etc Kompetansemål lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Læringsmål Jeg har skrevet inn og plassert land og hovedsteder. på utdelt kart Jeg har gjort ferdig kartet med land, hovedsteder, fjellkjeder og elver. Jeg øver med læringsvennen min til prøven neste uke. Jeg er klar til prøven og vet hva som venter meg på prøven. V Oppbygginga etter krigen amarbeid i uropa tterkrigshistorie i U og uropa Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. Gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved oreg i dag. Jeg kan fortelle: -hvordan forholdene var for folk i uropa rett etter krigen - utviklinga av velferdsstater ungdomsopprør /politisk opprør -mine tanker om hvorfor ungdom i dag ikke gjør opprør Jeg kan forklare følgende: Om forholdene for kvinner etter krigen (s.82) Om svingninger i innvandringa, og holdninger til innvandring(s.8 3) Årsaker til at de fleste vestlige land fikk økonomiske problemer(s.84) ølger av automatisering i arbeidslivet(s ) Hvordan orge Jeg kan fortelle om: Hvorfor torbritannia fikk økonomiske problemer etter krigen. Hvordan forholdene utviklet seg ord-rland. Hvordan Charles de Gaulle forandret rankrike. Hvordan det gikk å bygge opp demokrati i Vest-yskland. Viktige

8 VGVOLL KOL ÅPL ble et rikt land (s.86-91) Oljas betydning for orge (86-91) personer for denne perioden Læringsressurs tlas, Geografiboka Kap. 1 og kilder utenom læreboka. Historieboka: Kap. 5-8 ilmsnutter Grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske.

9 VGVOLL KOL ÅPL G M 10 Uke ema Oppbygginga etter krigen amarbeid i uropa tterkrigshistorie i U og uropa Påskeferie Oppbygginga etter krigen amarbeid i uropa tterkrigshist orie i U og uropa sia Midtøsten, ran og fghanistan frika Latin-merika Kompetansemål e forrige side e uke 9-11 Gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering. Læringsmål Jeg kan fortelle om bakgrunnen for at U ble oppretta og om Usamarbeidet Viktige nøkkelord: - Den europeiske kull- og stålunionen - U s medlemsland Guttene s : orklare hvordan U var avhengig av andre land Hva som ligger i begrepet «self-made man» Diskriminerin ga av de svarte osa Parks Jeg forbereder meg godt til prøven. Historieprøve om U/europeisk etterkrigshist orie og amerikansk etterkrigshist orie Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. Jeg kan fortelle om: -Kvinners stilling i arabiske land ran: konflikten mellom sjahen og folket, og resultatet av den Kort om ran i dag U mot Osama bin Laden Hvordan aliban styrte i fghanistan Hvorfor orge er med i krigen i fghanistan U s krig mot rak Jeg kan fortelle om konflikten mellom srael og Palestina yria, O etc

10 Læringsressurs - - U s historie - orge og U Ø-avtalen Martin Luther King jr. John. Kennedy Jentene s Vietnamkrige n Watergate onald eagan U s posisjon i verden i dag U s forhold til muslimske land orskjeller U-uropa VGVOLL KOL ÅPL Historieboka kap. 9-12, dagsaktuelle situasjoner Grunnleggende ferdighet Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek ti med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. einare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål.

11 VGVOLL KOL ÅPL

12 VGVOLL KOL ÅPL G M Uke ema ktuelt samfunnsstoff Muntlig eksamen Kompetansemål Læringsmål Utforskaren: ormidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Jeg lager en oversikt i faget og jobber med dagsaktuelle situasjoner i verden som en kan trekke paralleller til i historien. 10 Læringsressurs Grunnleggende ferdighet Læreboka, læringsvenn, media Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre.