Orkdal Arbeiderparti årsmøte 2010

Transkript

1 Orkdal Arbeiderparti årsmøte 2010 Referat fra årsmøte i Orkdal Arbeiderparti kl i Folkets Hus, Gjølme. Lederen Emir Kaniza ønsket vel møtt. Innkalling og følgende sakliste ble vedtatt: 1. Åpning 2. Konstituering 3. Beretninger 4. Regnskap 2009 Budsjett Innkomne forslag 6. Valg Sak 2. Konstituering Emir Kaniza ble enstemmig valgt til å lede møte, Lisa Ofstad til referent. Wenche Bø Lindseth og Helge Grødal ble valgt til å underskrive protokollen Sak 3 Beretninger Vedtak: Årsmeldinga for Orkdal Arbeiderparti enstemmig vedtatt. Følgende beretninger ble referert og tatt til etterretning: Orkland Arbeiderlag, Råbygda Arbeiderlag, Orkla Arbeiderlag og Kommunestyregruppa, Orkanger Arbeaidersamfunn hadde ikke avholdt årsmøtet. Sak 4 Regnskap 2009 og budsjett 2010 Økonomisk ansvarlig refererte regnskapet som ikke var revidert. Vedtak: Årsmøtet godtar regnskapet under forutsetning av at revisorene ikke har bemerkninger. Budsjettet referert. Vedtak: Vedtatt med en endring, kommunal støtte heves til kr Budsjett 2010 Driftsinntekter Medlemskontingent kr Kommunal støtte « Fylkeskom. Støtte « Andre inntekter Totale inntekter « kr

2 Driftsutgifter Gaver kr Leie av lokale « Regnskap « Møter/kurs « Porto « Annonser « Kontingenter « Styre/medlemsmøter « Hjemmeside « Internationalt arbeid « Totale utgifter kr Overskudd kr Sak 5 Innkomne forslag Uttalelser fra Orkland Arbeiderlag Ballbinge ved Øyasletta på lik linje med Svorkmo hadde det vært positivt med ballbinge. Et sted for mindre barn å leke trygt med ball. Fremmer aktivitet, samlingspunkt for barn og unge. Fa de bort fra butikktrappa og lediggang langs hovedvei, mindre dataspill? Her kan det drives på barnas premisser, må ikke være tilrettelagt av voksne. Kommunen være behjelpelig med støtte om dette ikke kan skaffes gjennom tippemidler. Eldreboliger i øverbygda Svorkmo har, men kanskje det trengs flere og da gjerne på Vormstad, 6-8 stk. Vormstad park et utmerket utbyggingsomr. Flatt, mye folk i næromr. = sosialt, asfaltert vei, fine turmuligheter med skog, elv med laksefiske/turisme og delvis opparbeidd sti/vei i næromr. kort vei til butikk, kort vei til busstopp, lettere å gi hjelp til flere eldre når samlet i boenheter. Ifølge samhandlingsreformen skal en satse på tiltak i kommunen i nærheten av der folk bor, sette inn forebyggende tiltak. Flere i boenheter gir mer trim i form av besøk. Overbevist om at flere eldre kan bo i hjemmet/ nærmiljøet sitt med minimalt behov for hjelp dersom tilrettelagt bolig. Hjelpsomme naboer samt slekt i nærheten gir gevinst for kommunene ang. hjelp til de eldre i dagliglivet er lettere å adm. 3 4 boenheter i Hoston kan også være aktuelt. Kan bygges over samme lest som på Svorkmo. Få asfaltert flere siderveier i øverbygda. Eks. Sideveier på Øyum med flere enn 3 husstander o.l Gang og sykkelbane Svorkmo Orkanger Jobbe for å få sammenhengende gang og sykkelbane i heile orkdaln langs E 39. Vil fremme aktivitet blant befolkningen, grunnet tryggere ferdsel. Barn sykler, går til trening. Helsegevinst og miljøgevinst. Turstier i Vormstad Øyum området samarbeid med velforeninger og idrettslag få ryddet stier langs elva å få merket disse. Få sammenhengende rundtur langs elva på øyumsida fra bru ned til knutsen og en sti herfra til øyumveien. Gjerne med benker og hvileplasser definert. Kanskje trekke med Fysak og få arrangert flere fellesturer i nærmiljøene i Orkdal.

3 5. Den kraftintensive industrien Orkland Arbeiderlag vil arbeide for å etablere rammevilkår som sikrer fortsatt drift og nye investeringer i den kraftintensive industrien. Ved å utvikle konsortieløsninger, opprette statlige garantiordninger, utvide energieffektiviseringsstøtteordninger og ved å gi åpning for at industrien kan leie offentlige kraftverk inntil 30 år, kan industrikraftregimet den rød/ grønne regjeringen har etablert få stor betydning for fremtidig industri. For å unngå karbonlekkasje og økte globale CO2 utslipp, skal industrien sikres like CO2 kvoteregler, konkurranse og kompenasjonsordninger som tilsvarende industri i EU- landene. Fakta viser at norsk prosessindustri har mindre utslipp fra prosess en hva vi finner andre steder i verden. CO2 utslippene fra den norske industrien er redusert med nær 30 % siden 1990 (SSB). Svovelutslipp og andre miljøforurensinger fra tungindustri er bortimot eliminert i Norge, men det er ikke tilfellet mange andre steder i verden. Miljøteknologi utviklet i Norge har gitt knoppskyting og kunnskapintensiv SMB aktivitet. Milliarder av kroner er investert i miljøteknologi, kunnskap og drift. De største utslippene i forbindelse med metallproduksjon handler om hvilke energibærer produksjonen baseres på. Norske aluminiumsverk basert på vannkraft slipper ut om lag 1,9 tonn CO2 pr. tonn produsert aluminium. Baseres aluminiumproduksjon på kullkraft medfører det utslipp på hele 15,3 tonn CO2 pr. tonn aluminium. Norsk prosessindustri har lavere utslipp enn hva vi finner andre steder i verden! Det er lite klimavennlig dersom aluminiums eller silisiumforbruket i verden går ned. Det meste av den norske industrien handler nettopp om å produsere aluminium og silisium. Silisium er hovedkomponenten i solceller. Det antas at mye av fremtidens energi må komme fra solenergi. Aluminium er bortimot et fornybart metall med uendelige gjenvinningspotensialer. Lettmetallet aluminium reduserer vekt i biler, noe som reduserer drivstofforbruk. Lette el- biler forbruker mindre strøm og vi kan kjøre lengre på samme batteri. Transportsektoren er den mestvoksende utslippssektoren både globalt og nasjonalt. 80 % av verdens energiforsyning er fremdeles basert på fossile ressurser. Kull er størst og fremdeles mestvoksende, også i Europa. Fordi kull er billigst! Det er åpenbart at ny metallindustri i stor grad vil oppstå i områder hvor det benyttes fossile energibærere som kull eller innelukket gass. Det ser viser også oversikt over planlagt kapasitetsutvidelse i metallbransjen. Først og fremst planlegges det ny kapasitet i områder som ligger utenfor kvotebestemmelsene og som har stor tilgang til fossile brensler. Nedleggelse av den norske alumiumsindustrien vil bidra til å øke karbonlekkasjen hele Europa nå arbeider for å redusere. Produksjonen kan tenkes blir flyttet til områder med lav stabilitet og tvilsomme regimer dersom industrien i Norge fases ut. 6. Strømpris Orkland Arbeiderlag vil arbeide for at den norske vannkraften anvendes som ressurs for fellesskapet. Det innebærer at vannkraften ikke bare skal sikres offentlig eierskap, men at myndighetene også gjennomfører strengere markedsreguleringer for å sikre forutsigbare og riktige strømpriser til husholdninger og næringsliv i hele landet. Strømprisene svinger opp og ned raskere en folk klarer å følge med. Blir strømprisen for høy og uforutsigbar, vil dette medføre sosial omfordeling og svekkelse av eksportrettet næringsliv. Konsekvensene kan bli dramatiske både for sosial fordelingsprofil, for næringsliv og sysselsetting. Særlig distriktene vil rammes hard ved en utvikling hvor strømprisene river bort grunnlaget for konkurransekraftig næringsaktivitet. Samfunnets omstillingskostnader ved en slik utvikling må

4 forventes langs flere akser. Menneskelige utfordringer, kompetansevridning, ubrukt infrastruktur og økonomiske støttepakker er noen av kostnadene som vil følge nedlagt industri i distriktene. 7. Nettutvikling og nettleie Orkland Arbeiderlag mener nettleien i sin helhet skal brukes til å gjennomføre prosjekter som reduserer strømtapet under overføring i det innenlandske nettet. Orkland Arbeiderlg krever at redusert strømforbruk i husholdninger, offentlig sektor eller privat næringsliv ikke straffes med høyere nettleie i sentral, regional eller lokalnettselskapene. Energieffektivitet skal belønnes også når det gjelder nettleie, fordi redusert strømforbruk betyr at forbrukerne har behov for mindre nettkapasitet. Over tid vil reduksjoner i strømforbruket gi lavere drifts og vedlikeholdskostnader for nettselskapene. Nettutvikling nødvendiggjort av økt krafteksport ut av landet eller ny aktivitet innenlands, skal ikke belastes nettleien for etablerte husholdninger, næringsliv eller offentlig virksomhet. Nett tapet i det innenlandske nettet er på hele 9 %, noe som sammenlignet utgjør et kraftvolum som er dobbelt så stort som samtlige 5000 vindmøller i Danmark klarer å produsere. Det er store potensialer for å redusere nettapet og det er godt anvendte penger. Reduseres nettapet med 1-2 % vil dette frigjøre mer energi en samtlige vindmøller bygget i Norge hittil. Bindingen mellom markedsregulerte kraftselskap og monopoltildelte nettselskap og de konsekvenser dette gir for norske husholdningers mulighet for reelt å kunne påvirke egen strømpris. Det virker urimelig at nettselskap med samme eier som strømselskap skal ta ut gevinsten husholdninger oppnår ved strømsparing og dermed lavere volumkjøp fra strømselskapet. Så lenge husholdningene ikke kan bytte nettselskap, vil situasjonen hvor nettprisen går opp når strømforbruket går ned faktisk fungere som en konkurransehindring ved for eksempel bytte av strømselskap eller ved å bytte til annen energi som ikke krever nett. Ved nedgang i strømsalg, vil dette i en normal markedssituasjon medføre lavere priser på strøm for å oppnå økt etterspørsel. Infrastrukturkostnader nettselskapene får for å sikre strømforsyning til husholdningene kan mulig forsvares på samme nivå en periode, selv om strømforbruket går ned i husholdningene, men etter en stund bør nettleien gå ned. Fordi strømsparing betyr bortfall av behov for nye investeringer i økt nettkapasitet og fordi det må forutsettes at normalt vedlikehold skal legges til grunn. Det er imidlertid ingen logisk begrunnelse for å øke nettprisene når strømforbruket reduseres, slik norske nettkunder opplever. Når strømforbruket går ned, reduserer dette etterspørsel etter både strøm og nettkapasitet i monopolområdet til nettselskapet. 8. Strømeksport til utlandet Orkland Arbeiderlag går i mot bygging av flere sjøkabler inntil den innenlandske industrien har fått sikret sitt langsiktige kraftbehov. Overføringskabler for strømeksport fra Norge medfører store kostnader målt i økonomi, natur og overføringstap. Orkland Arbeiderlag forutsetter at alle nettprosjekt finansiert av norske nettbetalere skal bidra til at det samlede nettapet reduseres, også når det gjelder etablering av nye overføringslinjer ut av landet. Nettforbindelser koster. Ikke minst transportkapasitet til Europa koster! Kostnaden kan måles i kroner, men også i overføringstap og naturinngrep. Det er heller ikke slik at strømprisene i Europa er høy hele døgnet. Om natten er strømprisene i Europa lave grunnet jevn termisk produksjonskapasitet, særlig fra kullkraft. Det er prisdifferansen mellom høy og lav pris som finansierer sjøkabler til Europa (Flaskehalsinntekter). Faktisk har nattimport av strøm fra Europa til Norge vært nesten like viktig som strømeksport fra Norge til Europa på dagtid, når det gjelder finansiering av de sjøkablene som er bygget hittil. Nattimport er mulig grunnet at industriens kraftbehov er jevnt over likt hele døgnet. Forsvinner industriens nattforbruk, samt at de norske kraftprisene utjevnes med de europeiske strømprisene. Da

5 forsvinner også finansieringsgrunnlaget for sjøkabler fra Norge til Europa. Norske husholdninger vil få tilsvarende strømpriser som i den nordligste delen av det europeiske kontinent, men i tillegg må de norske husholdninger også finansiere sjøkablene som skal eksportere kraft ut av landet gjennom økt nettleie. Fordi flaskehalsintektene uteblir og fordi markedsprisen på strøm ikke dekker nettkostnad. Forsøk på å bake nettprisen inn i den europeiske strømprisen ville bli det samme som å la strømprisen subsidiere nettet. EUs krav til markedsfrihet og EØS avtalens begrensinger for statlige inngrep vil raskt og effektivt sette en stopp for slike subsidieinngrep i strømmarkedene. Spørsmålet om hvordan sjøkablene skal finansieres er ikke ubetydelig. Krafteksport for den mengden strøm som medgår til kraftintensiv industri i dag, vil koste over 100 milliarder kroner samlet. Får vi denne kostnaden oppå den fra før høye nettleien i Norge, utfordres den nordiske modells sosiale fordelingsprofil. Næringslivet svekkes og handelsinntektene krymper. I 2008 sto faktisk den kraftintensive industrien for 121 av handelsinntektene på 381 milliarder kroner, dersom vi holder utenom olje og gass. Til sammenligning: Dersom kraftprisen i Europa var 80 øre KWh og vi eksporterte kun den kraften denne industrien bruker i dag ut av landet, ville dette gitt Norge under 30 milliarder kroner i handelsinntekter. SYKELØNN Orkland Arbeiderlag mener at angrep på sykelønnsodningen er ideologiske angrep. Å kutte i denne ordningen har ingenting med å minske sykefraværet å gjøre, men å kutte i en viktig velferdsordning og en rettighet for vanlige arbeidsfolk. I Norge har vi en svært høy sysselsetting sammenlignet med andre land. (70,8%), dermed er mange grupper med nedsattt helse i arbeid, - og det er positivt. Disse fører naturligvis til at fraværet øker. Orkland Arbeiderlag sier seg enig med statminister Stoltenberg i at: sitat Det er bedre med høyt sykefravær enn med lav sysselsetting. sitat slutt. Det må ikke innføres tiltak som rammer de svakeste ved å la høyresidens økonomiske premisser få prege debatten om sykelønn. 5% av arbeidstakerne står for 80% av sykefraværet. Raduksjon i sykelønn vil ramme sosialt skjevt, og i størst grad gå ut over mennesker med lav utdanning og slitsomme yrker. De sosiale forskjellene må bli langt mer fokusert i sykelønnsdebatten! Fra Råbygda Arbeiderlag Orkdal 2040 Gjølme Etter en diskusjon ble følgende punkter vedtatt: Råbøggfjæra beholder vern etter plan- og bygningsloven som i dag. Det som er igjen av Gjølmesørene vernes også etter plan- og bygningsloven. Det er viktig å ta vare på stedet og gjøre enkle tiltak som kan gjøre området atraktivt som rekreasjonsområde i tråd med forslaget som landskapsarkitekt Kjellaug Jule utarbeidet for Gjølme Det må også beplantes som vern mot industriområdet. Det må settes av tomt til barnehage. Tursti fra Nordgjersveien langs gammelveien mot Rove. Det må reguleres inn flere parkeringsplasser ved Folkets Hus. Gammelbrua (trebrua) åpnes for trafikk når gang og sykkelbanen langs Gjølmesalleen ferdigstilles som vedtatt i kommunestyret i desember I tillegg foreslår vi ny vei fra Bård Guttormsensvei

6 langs gang og sykkelbanen mot idrettsanlegget. Alternativt at Langilan rustes opp. Nedre Kvennhusveien i likhet med Sveanveien utkjøring forbudt mot Fylkesvei 710. Fylkesveien gjennom Råbygda må få oppmerkede gangfelt og lys i veikryss. Fra Orkla Arbeiderlag Orkla Arbeiderlag sliter med aktiviteten og ser få grunner til å opprettholde laget, Vi bør samle kreftene inn i ett partilag for hele kommunen, og oppfordrer årsmøte i Orkdal Arbeiderparti til å velge en egen gruppe som skal utarbeide forslag til framtidig organisering av Orkdal Arbeiderparti. Vedtak Utalelsen fra Orkland og Råbygda Arbeiderlag som omhandler Orkdal 2040 oversendes Forslag fra Orkland Arbeiderlag: Ballbinge-Eldreboliger Asfalt--- og Gang --- vedtatt oversendt kommunestyregruppa Uttalelser fra Orkland Arbeidelag vedtatt og oversendes årsmøte i STAP og Olje og energidepartementet. Uttalelse om sykelønn fra Orland Arbeiderlag vedatt oversendes årsmøte i STAP og Sørtrøndelagsbenken på Stortinget. Forslag fra Orkla Arbeiderlag avslått mot 1 stemme. Sak 8. Valg Tillitsvalgte Leder: Nestleder: Økonomi: Sekretær: Studieleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Emir Kaniza Karen Unni Knudsen Tina Kristiansen Øyås Lisa Ofstad Atle Olav Sognli Hanne Nyhus Aud Jakobsen Oddvar Kjøren Aud Kristiansen Åse Liljan Berg Styret fikk fullmakt til å utnevne kvinnekontakt blandt styremedlemmene Utsendinger til årsmøte i Sør-Trøndelag Arbeiderparti Lisa Marie Husby, Nissenveien 14, 7300 Orkanger Knut Erik Ljøkelsøy, Vormstad, 7327 Svorkmo Eva Johnsen, Gjølveien, 7320 Fannrem Stig Lium, 7310 Gjølme Karen Unni Knudsen, Øyum, 7320 Fannrem Atle Olav Sognli, Halleforsgt. 20, 7300 Orkanger Varamedlemmer: Oddvar Kjøren, Kjøra, 7300 Orkanger Berit Solem, Steinveien 7, 7300 Orkanger Knut Even Wormdal, Rømmesv. 8, 7300 Orkanger Signe Solem, Trondheimsveien 46 E, 7300 Orkanger

7 Lisa Ofstad, 7300 Orkanger Inge Kristensen, Byggveien 18, 7300 Orkanger Fredrik Evjen Ekli, 7300 Orkanger Jan Erik Snildal, 7300 Orkanger Ragnhild Heggem Fagerheim, Rolf Arne Bergs vei 7 B, 7300 Orkanger Orkanger Lisa Ofstad Wenche Bø Lindseth Hege Grødal ref.