1. Kvartalsrapport 2013

Transkript

1 1. Kvartalsrapport

2 Forord Det er for tiden stor etterspørsel etter Husbankens låneordninger. Ved utgangen av første kvartal er det gitt tilsagn om lån for 10 milliarder kroner, og det er saker under behandling for 10,6 milliarder kroner. Både faktiske tapstall og tall for utviklingen i mislighold og tvangssalg viser et lavt risikonivå, hvilket er fortsettelsen av en langvarig trend. Likevel har Husbanken stor oppmerksomhet knyttet til risiko ved alle lånetyper. Vi ser at tapene i første kvartal i år er noe lavere enn for samme periode i fjor. Tapene på startlån utgjør hoveddelen, men også her er tapene lavere enn første kvartal de to foregående årene. Utlånstallene fra Husbanken til kommunene viser at kommunene har fått utbetalt 4,4 milliarder kroner i startlånmidler i år mot 2,6 milliarder kroner samme periode i fjor. De økte utlånene fra Husbanken til kommunene skyldes til dels økt etterspørsel fra kommunene. Den viktigste årsaken er likevel at kommuner som har søkt om startlån for inntil 15 mill. kroner, har fått hele beløpet, og de kommunene som har søkt om mer enn 15 mill. kroner har fått startlånmidler for 1. halvår (i motsetning til året før, da de fikk midler for 1. kvartal). Når vår utlånsramme nå er foreslått utvidet fra 20 til 25 milliarder kroner, vil størstedelen av økningen gå til den type lån som har lavest mislighold og lavest tap, nemlig grunnlån. Den andre hovedtypen lån, startlån, formidles av kommunene. Tapene her kommer kun i begrenset grad til syne i Husbankens regnskap. Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke har stor oppmerksomhet rettet mot risiko for den enkelte søker. I dagens boligmarked med god prisstigning i de fleste områder, sier ikke tapstall for startlån så mye om den enkelte startlåntakers tap, dersom boligen må selges. Vi understreker for kommunene at de må gjøre en forsvarlig lånesaksvurdering. De skal legge en ekstra rente på toppen av dagens rente for å vurdere om lånetakeren tåler renteoppgang. Utgifter til livsopphold beregnes etter statens satser (SIFO). I takt med et økt antall søknader øker også andelen avslag på startlån. Både manglende betjeningsevne og for høy inntekt er årsak til avslagene. Husbanken er opptatt av ikke å føre husholdninger ut i et gjeldsuføre. Likevel vil det for mange være et paradoks at startlånet i enda sterkere grad skal forbeholdes dem som er varig vanskeligstilte. Dette er en politikk fra regjeringen som Husbanken stiller seg helt og holdent bak. Gevinstene for den enkelte og for samfunnet er store når personer med lave, men likevel varige inntekter, evner å eie sin egen bolig. De som kan spare noen år for å skaffe egenkapital, må gjøre det og deretter få lån i en privat bank. Det største, viktigste og mest målrettede økonomiske virkemiddelet for å sikre eid eller leid bolig er bostøtten. Stadig flere faller ut av denne ordningen, og stadig flere har boutgifter som ikke er del av grunnlaget når bostøtten beregnes, såkalte boutgifter over tak. Husbanken registrerer at bostøtten når stadig færre og at den dekker stadig mindre av boutgiftene særlig i de største byene. Mange trenger å bygge om boligen sin for å kunne bo hjemme lenger. Det kan være familier med barn med funksjonsnedsettelse, eldre og andre. Det er god samfunnsøkonomi å bidra til at hver og en kan bo hjemme så lenge som mulig. Husbankens tilskudd til tilpasning fordeles i disse dager fra regionene til kommunene. Dette tilskuddet dekker deler av det tidligere skattefradraget for store sykdomsutgifter. Husbanken informerer bredt både overfor interesse- og brukerorganisasjoner og overfor kommunene for å øke kjennskapen til denne ordningen. Av beløpene som står ubrukt i kommunene, ser vi at det her er et stort potensial for bedre markedsføring. Det er ofte mangel på egnede boliger som er det største hinderet for å finne bolig til ulike grupper. Allerede i første kvartal har hundre husholdninger kjøpt den kommunale boligen de før leide, en metode som tas i bruk av stadig flere kommuner for å øke gjennomstrømmingen i de kommunale boligene. Kommunene kan da bruke salgssummen til å kjøpe ny kommunal utleiebolig. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Status på forbruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Hovedmål 1: Et velfungerende boligmarked Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og avskaffelse av bostedsløshet Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene Bostøtte Startlån Tilskudd til etablering og tilpasning Tilskudd til utleieboliger Hovedmål 4: Flere miljøvennlige boliger og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg Arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt uformede boliger, bygg og uteområder Arbeidsmål 4.3 Flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø Åpen, brukervennlig og velfungerende forvaltning av virkemidler Effektiv og brukerorientert forvaltning Husleietilskudd Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Status på budsjett og regnskap Tabellvedlegg Vedlegg I Risikorapport pr. 1. kvartal 2013 II FoU-oversikt pr. 1. kvartal

4 1. Status på forbruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Bostøtte Bostøtten er det største, viktigste og mest målrettede boligøkonomiske virkemidlet for å sikre boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtte er en rettighetsbasert ytelse beregnet på husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Antallet bostøttemottakere er i tilbakegang. Sesongvariasjonen innebærer en viss tilvekst fra måned til måned, men samlet antall mottakere er ca lavere per februar 2013 enn samme måned i Differansen er særlig stor fordi det i februar ble gitt avslag til ca eksisterende søkere som manglet et nødvendig samtykke til behandling av personopplysninger. Flere av disse kommer til syne igjen som klagesaker der Husbanken har godkjent sent innkommet samtykke. Nedgangen er størst blant alderspensjonister, som er 15 prosent færre nå enn på samme tidspunkt i Gruppen med midlertidige trygdeytelser har likevel den største netto nedgangen i første kvartal, på ni prosent. Samtidig har både denne gruppen og gruppen uten trygdeytelser en betydelig gjennomstrømning av mottakere, med høyt frafall kombinert med høy tilstrømming av nye mottakere. Startlån Siden 2012 videretildeler Husbanken startlånmidler kvartalsvis til kommunene. Kommunene må søke om nye startlånmidler når tildelte midler er brukt opp. Dette har ført til bedre kvartalsvis rapportering fra kommunene og lavere utbetaling av startlånmidler fra Husbanken i begynnelsen av året. Rapporter fra kommunene viser at de i 1. kvartal har gitt startlån til husstander. De samlede startlånutbetalingene fra kommunene var på 844 mill. kroner ved utgangen av mars 2013, og det er ni prosent lavere enn de tilsvarende tallene for samme periode året før. Ved utgangen av mars hadde Husbanken lånt ut 4,4 milliarder kroner til kommunene i startlånmidler. I samme periode i 2012 hadde Husbanken lånt ut 2,6 milliarder kroner til kommunene. De økte utlånene fra Husbanken til kommunene skyldes til dels økt etterspørsel fra kommunene. Den viktigste årsaken er imidlertid at flere kommuner har fått alle utlånsmidlene de har søkt om utbetalt i første kvartal, i stedet for å få midlene fordelt på fire kvartaler som i prosent av startlånene gikk til førstegangs boligetablerere, og 53 prosent av dem som mottar startlån, er i aldersgruppen 35 år eller yngre. Det er hovedsakelig husholdninger som tidligere har leid privat bolig som har søkt og fått innvilget startlån. 58 prosent av mottakerne har oppgitt at de har en inntekt fra kroner og oppover, og 44 prosent av husholdningene som har søkt startlån, har barn. Foreløpige rapporter viser at kommunene pr. 1. kvartal har gitt avslag på søknader på startlån, noe som er en økning på 33 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for Manglende betjeningsevne er årsak til 47 prosent av avslagene. Manglende betjeningsevne kan skyldes at den aktuelle husstanden ikke har varig inntekt eller varige trygdeytelser, eller at inntekten er svært lav. Det er søknader i kategorien førstegangsetablerere, reetablering og økonomisk vanskeligstilte som har flest avslag på grunn av manglende betjeningsevne. Tilskudd til etablering Husbanken kan gi tilskudd til kommuner som videretildeler tilskudd til enkeltpersoner. Tilskuddet skal bidra til etablering av egen bolig og til å sikre egnede boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Statistikken for 1. kvartal viser at 151 husstander fikk tilskudd fra kommunene til etablering i egen bolig. Det er en nedgang på 33 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for Det samlede utbetalte tilskuddsbeløpet i 1. kvartal 2013 er på 44,8 mill. kroner, en nedgang på 20 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. 21 prosent av husstandene som mottok tilskudd var førstegangsetablerere, og 16 prosent var i gruppen vanskeligstilte, mens åtte prosent av tilskuddene gikk til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tilskuddene fordeler seg på reetablering, flyktninger og bostedsløse. Lånerammen Lånerammen i Husbanken har de siste par årene ligget på et høyt nivå. Både i 2011 og 2012 var rammen 15 mrd. kroner i saldert budsjett, men begge årene ble det vedtatt en ekstraramme på 5 mrd. kroner, slik at samlet låneramme ble 20 milliarder kroner disse årene. I 2009 var rammen 16 milliarder kroner inklusive ekstrarammer på 4 milliarder kroner knyttet til finanskrisetiltak, mens den i 2010 var på 15 milliarder kroner. For 2013 er lånerammen 20 milliarder kroner iht. saldert budsjett. 4

5 I 1. kvartal 2013 opplevde vi en situasjon med stor etterspørsel etter Husbankens låneordninger, offentlig debatt om bruken av grunnlån og startlån og behov for nye boliger og tilhørende forventet press på lånerammen i Pr. 31. mars var om lag 50 prosent av lånerammen disponert, dvs. at det til sammen var gitt tilsagn om ca. 10 milliarder kroner. I tillegg var det mottatt søknader for 10,6 milliarder kroner. Dette var saker som enten var ferdigbehandlet og ventet på tilsagn, eller var stilt i bero av ulike årsaker, eller saker under behandling eller nye saker hvor saksbehandling ikke var påbegynt. Til sammen utgjør dette mer enn hele lånerammen for Grunnlån til oppføring Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av boliger ved utgangen av mars, en økning på 43 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i Pr. 1. kvartal 2013 har Husbanken mottatt søknader for boliger, en økning på 59 prosent sammenlignet med samme periode i Det samlede tilsagnsbeløpet i 1. kvartal 2013 var i overkant av 4,2 milliarder kroner. 99 prosent av boligene med tilsagn vil ha kvaliteter innenfor universell utforming. 100 prosent skal bygges med kvaliteter som gir økt energisparing. Gjennomsnittlig utlånsbeløp var på 2 mill. kroner per bolig pr. 1. kvartal 2013, mens gjennomsnittskostnaden for en husbankfinansiert bolig var på 2,6 mill. kroner. Grunnlån til utbedring Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til utbedring til boliger pr. 1. kvartal, noe som er en nedgang på 24 prosent sammenlignet med samme periode i Interessen for tilskudd til tilstandsvurdering, som ofte utløser søknader om utbedringslån, har gått markert opp i samme periode. Grunnlån til kjøp av utleieboliger Hittil i år har Husbanken gitt tilsagn til kjøp av utleieboliger til 72 boliger, en nedgang på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i Husbanken har mottatt søknader om grunnlån til kjøp av 111 utleieboliger, en økning på 113 prosent fra samme periode i fjor. Tilskudd til tilpasning Tilskudd til tilpasning ble styrket i 2012 og 2013 for å dekke deler av det tidligere skattefradraget for store sykdomsutgifter. I brevet som fulgte fordelingen av tilskuddet til tilpasning i 2012, understreket Husbanken overfor kommunene at midlene ikke kunne benyttes til andre formål, og kommunene ble bedt om å ha en høyere aktivitet på tilpasningstilskuddet. Etter at det ble klart i forbindelse med rapporteringen for fjerde kvartal at det sto uventet store ubenyttede beløp igjen hos kommunene, har Husbanken arbeidet med å planlegge hvordan aktivitetsnivået skal økes i kommunene: - Det holdes av en reserve på 20 prosent av tildelt ramme. - Det er utarbeidet et nytt bevilgningsbrev til kommunene der budskapet om bruken av tilskuddet og tildelingskriteriene understrekes og det stilles krav om aktivitet og rapportering før tildeling av eventuelle ekstramidler til høsten. - Det utarbeides en veileder for bruken av tilskuddet. - Det utarbeides en kommunikasjonsplan med tiltak som skal stimulere både tilbuds- og etterspørselssiden. - Det utarbeides en eksempelsamling for god bruk av tilskuddet. - Det er tatt kontakt med KS for å få dem med i arbeidet med å stimulere kommunenes bruk av tilskuddet. For å få mer informasjon om bruken av tilskudd til tilpasning gjennom året, åpnet Husbanken for enkeltsaksrapportering på tilskuddet fra og med Dette vil først og fremst gi mer pålitelige data når det gjelder tilskuddenes antall og størrelse, men også etter hvert mer detaljert kunnskap om mottakermassen. Denne rapporteringen skal forutsetningsvis foregå løpende og vil bli etterspurt hos kommunene på kvartalsbasis. Det er imidlertid grunn til å anta at det fortsatt vil ta noe tid før denne nye rapporteringen er ferdig innarbeidet i kommunenes praksis. Husbankens planlagte fordeling til tilskudd til tilpasning er 112,9 mill. kr. Det er sendt informasjon til kommunene om at rammen som er fastsatt til tilpasning må ses på som et minimumsbeløp og ikke kan benyttes til annet formål uten at dette er avklart med Husbanken samt informasjon om både bruk og rapportering knyttet til tildelte midler. Per 1. kvartal har kommunene rapportert inn at det er gitt 6,3 mill. kr i tilskudd til 92 saker. Tilskudd til tilstandsvurdering Husbanken kan gi tilskudd direkte til borettslag, sameier og lignende for tilstandsvurderinger som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse. Tilskuddet kan gis når eiendommen har flere enn 10 boliger. 5

6 Per 1. kvartal 2013 er det gitt tilskudd på 3,8 mill. kroner til tilstandsvurdering av en boligmasse på enheter. Sammenliknet med samme periode i fjor utgjør dette en nedgang på 15 prosent. Samtidig ser vi at søknadsmengden har gått opp med 123 prosent siden 1. kvartal Tilskudd til prosjektering Husbanken gir tilskudd til enkeltpersoner til dekning av prosjekterings- og utredningsutgifter i forbindelse med oppføring av bolig, kjøp av brukt bolig og utbedring av eksisterende bolig. Det skal legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne fungere i boligen. Det kan også gis tilskudd til konsulentbistand til prosjektering av heis og kostnadsoverslag for installering av heis samt tilskudd til installering av heis. Tilskuddet kan dekke inntil 50 prosent av kostnadene til prosjektering/installering av heis. Per 1. kvartal 2013 har Husbanken gitt prosjekteringstilskudd til 176 boliger på til sammen 3,6 mill. kroner. Det er gitt heistilskudd til 14 prosjekter på til sammen 39,5 mill. kroner. På samme tidspunkt i 2012 var det gitt heistilskudd til 14 prosjekter på til sammen 10 mill. kroner. Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet finansierer kommunenes boligsosiale satsing. Husbanken jobber for at det boligsosiale arbeidet skal forankres på ulike nivåer i kommunen og en målsetting er at dette arbeidet videreføres i kommunens ordinære drift etter prosjektperioden er over. Satsingen koordineres ofte av en prosjektleder. Hittil i år er det gitt boligsosialt kompetansetilskudd på 0,1 mill. kroner til ett prosjekt. Søknadsfristen på dette tilskuddet var 30. mars. Det har hittil i år ikke blitt gitt kompetansetilskudd til prosjekter som har som mål å fremme universell utforming eller å fremme miljø og energi. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser I 1. kvartal 2013 kom det inn forespørsler om investeringstilskudd til i alt 628 boenheter, fordelt på 345 omsorgsboliger og 283 sykehjemsplasser. Det ble levert inn søknad om tilskudd til i alt 553 boenheter, 254 omsorgsboliger og 299 sykehjemsplasser. Tilsagn om tilskudd er gitt til 538 boenheter, fordelt på 198 omsorgsboliger og 340 sykehjemsplasser. I tillegg er det gitt tilsagn til i alt kvadratmeter fellesareal. Samnmenlignet med 1. kvartal 2012 har det dermed blitt gitt tilsagn til 135 flere boenheter i år. Siden ordningen ble innført i april 2008 er det gitt tilsagn om tilskudd til i alt boenheter, om lag 57 prosent av det opprinnelige måltallet på boenheter. Tilsagnene fordeler seg på omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt vel kvadratmeter fellesareal. Tilskudd til utleieboliger Det ble gitt tilsagn om tilskudd til i alt 17 utleieboliger i 1. kvartal, fordelt på tre prosjekter. Dette er markert lavere enn i samme periode i fjor, men vi ser at aktiviteten på ordningen har tatt seg kraftig opp i april. Én av de 17 boligene er beregnet på flyktninger, men flyktninger er oppgitt som en av flere mulige målgrupper også i de to øvrige prosjektene. Samlet tilsagnsbeløp i 1. kvartal var 6,82 mill. kroner, som utgjør 1,4 prosent av rammen for Studentboliger Normalt blir hele tilsagnsbeløpet utdelt i februar, og per 31. mars 2013 har Kunnskapsdepartementet gitt tilsagn for 250,2 mill. kroner i tilskudd til studentboliger. Dette utgjorde hybelenheter over 20 prosjekter. Totalt utbetalt beløp i første kvartal 2013 var 1,6 mill. kroner. Dette er lavere enn tidligere år, der vi i 1. kvartal 2011 og 2012 hadde hhv. 67,9 mill. kroner, og 13,9 mill. kroner utbetalt. Rentekompensasjon til skolebygg og svømmehall Ved utgangen av første kvartal 2013 hadde Husbanken registrert i alt prosjekter fordelt på skoler. Bredbånd inngår i 701 prosjekter, og funksjonshemmedes behov er spesielt ivaretatt i prosjekter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre. Prosjekter som ikke er spesielt rettet mot funksjonshemmedes behov, ivaretar behovet til flere brukergrupper. Rentekostnader for hele 20-årsperioden blir dekket med utgangspunkt i et tilsvarende Husbanklån med flytende rente. Rentekompensasjonen blir i hovedsak utbetalt en gang per år, nærmere bestemt i desember. 6

7 Rentekompensasjon kirkebygg Totalt er det gitt tilsagn for eller godkjent grunnlag for rentekompensasjon for i alt 2,9 mrd. kroner ved utgangen av Det er ingen ny investeringsramme for Ved utgangen av første kvartal var det 294 kommuner som har benyttet ordningen til i alt 816 kirker. I hovedsak gjelder prosjektene bygningsmessige arbeider, elektrisk anlegg og brann-/tyverisikring. Det er også gjennomført utbedring osv. av i alt 110 orgler. 7

8 2. Hovedmål 1: Et velfungerende boligmarked 2.1 Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Analyse av lånevirksomheten og kredittrisiko Det vises til tildelingsbrevet for 2013 hvor departementet ber Husbanken om å levere en analyse av lånevirksomheten, inkludert en vurdering av kredittrisikoen, til hvert styringsmøte i 2013 (i kvartalsrapporten). Analysen og rapporten nedenfor ses av Husbanken som en «1. utgave» av den etterspurte analysen, som det tas sikte på å videreutvikle i de kommende kvartalsrapporter. Generell oppsummering/vurdering på bakgrunn av analyse- og rapportpunkter nedenfor Det er for tiden stor etterspørsel etter Husbankens låneordninger, jf. under pkt. 3 nedenfor. Pr. 1. kvartal er det gitt tilsagn om lån for om lag 10 mrd. kroner av årets låneramme på 20 mrd. kroner. Pr er det i tillegg saker under behandling (tilsagn ikke gitt) for i alt om lag 10,6 mrd. kroner. Når det gjelder vurdering av kredittrisiko knyttet til Husbankens utlånsportefølje, synes denne pr. 1. kvartal å være på et fortsatt lavt nivå. Både de faktiske tapstallene og tall for utviklingen i mislighold og tvangssalg viser et fortsatt lavt risikonivå og et generelt sett uendret risikobilde. Utlånsporteføljen Utlånsporteføljen pr er om lag 121,8 mrd. kroner. Antall lån pr er om lag Status for disponering av lånerammen i 2013 Tabell 2.1 Gitte tilsagn pr. 1. kvartal fordelt på låneordninger Tekst Tilsagnsramme *) Gitte tilsagn pr (1 000 kr) Pst. brukt Grunnlån Startlån Barnehagelån Sum *) Husbankens foreløpige interne fordeling av lånerammen for 2013 Tabell 2.2 Etterspørselsstatus pr. låneordning (saker under behandling) pr Tekst Antall boliger Beløp i mill. kr. Grunnlån Startlån Barnehagelån Sum

9 Utviklingen i faktiske tap Tabell 2.3 Tap på utlån pr. 1. kvartal fordelt på låneordning, beløp i tusen kroner Totalt Oppføring Utbedring Kjøpslån Startlån Grunnlån Omsorgslån Andre formål Tabell 2.4 Tap på utlån pr. 1. kvartal fordelt på hovedstol/renter, beløp i tusen kroner Totalt Tap på hovedstol Tap på opptjente renter og rentefritak ved gjeldssanering Årets renter på tap knyttet til hovedstol og tidligere opptjente ikke betalte renter Tilbakeførte tap Tapene pr. 1. kvartal 2013 er litt lavere enn tapene i tilsvarende periode i 2011 og 2012, men endringene er generelt små. Tap på startlån utgjør hoveddelen av tapene, men også disse tapene er noe redusert i forhold til 1. kvartal de to foregående årene. Tabell 2.5 Tap som andel av porteføljen pr. låneordning pr , beløp i tusen kroner Formål/låneordning Restgjeld Tap Tap hittil i år Tap (annualisert) Uten formål ,0046 % 0,018 % Oppføringslån ,0001 % 0,000 % Utbedringslån ,0079 % 0,032 % Kjøpslån ,0117 % 0,047 % Barnehagelån Utleielån Startlån ,0041 % 0,016 % Etableringslån Grunnlån ,0012 % 0,005 % Omsorgsboliglån Sum ,0021 % 0,008 % Tapene er noe høyere enn i oversikten i punkt a) overfor fordi det ikke registreres formål på innbetalinger (bruttotall i denne tabellen). Tapene pr. 1. kvartal utgjør i alt 0,0021 prosent av utlånsporteføljen, jf. også fordelingen på låneordninger i tabellen ovenfor. Dersom denne tapsutviklingen holder seg ut året, og ut fra dagens nivå på porteføljen, kan årets samlede tap forventes å utgjøre om lag 0,008 prosent av utlånsporteføljen. 9

10 Fordelingen av utlånsporteføljen pr. sektor (låntakergruppe) Tabell 2.6 Fordelingen av utlånsporteføljen pr. sektor (låntakergruppe), beløp i tusen kroner Sektor Restgjeld %-andel Kommunalt eide aksjeselskap ,9 % Private aksjeselskap ,5 % Private organisasjoner/stiftelser ,9 % Kommuneforvaltningen ,6 % Ideelle organisasjoner ,8 % Borettslag ,7 % Lønnstakere mv ,2 % Resterende sektorer i alt ,5 % Sum alle sektorer % Oversikten viser at en vesentlig andel av porteføljen består av låntakere med relativt lav risiko for mislighold, f.eks. kommuner og borettslag. Men det er også en viss andel knyttet til private aksjeselskaper og organisasjoner, hvor kredittrisikoen normalt sett er noe høyere. Utviklingen i mislighold og tvangssalg for Husbankens lån Statistikken for mislighold knyttet til Husbankens portefølje viser et omtrent uendret nivå på misligholdet pr. mars 2013 sett i forhold til mars For antall misligholdte lån sett i forhold til det samlede antall utlån er det en marginal relativ økning, fra 0,98 prosent til 1,02 prosent av porteføljen. Dette skyldes først og fremst at det totale antall lån i porteføljen er synkende, da antallet misligholdte lån er omtrent det samme med hhv. 547 og 543 lån i mars 2012 og Når det gjelder beregnet restgjeld for misligholdte lån i forhold til totalporteføljen, er denne derimot redusert fra 0,78 prosent pr. mars 2012 til 0,60 prosent pr. mars De konkrete misligholdte beløpene har holdt seg relativt stabilt pr. måned i 2012 på et nivå på +/- 40 mill. kroner, men har i perioden januar-mars 2013 blitt redusert til et nivå på rundt mill. kroner. Statistikken for tvangssalg knyttet til Husbankens portefølje viser et relativt stabilt nivå i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i Hoveddelen av utsendte begjæringer om tvangssalg er knyttet til personkunder, hvor antall begjæringer er redusert fra 67 i 1. kvartal 2012 til 59 i 1. kvartal Tallene for antall gjennomførte tvangssalg (stadfestede bud) for personlige låntakere er hhv. 7 og 9 i 1. kvartal i 2012 og Antall utsendte begjæringer om tvangssalg til juridiske kunder holder seg for øvrig på et stabilt lavt nivå. Utviklingen i tvangssalg mv. i samfunnet generelt, jf. kvartalsvis tvangssalgsrapportering fra Lindorff Husbanken mottar hvert kvartal en rapport om utviklingen i tvangssalg mv. fra Lindorff relatert til den låneporteføljen som dette selskapet forvalter. Dette er en indikator på utviklingen i mislighold og tvangssalg for utlån i samfunnet generelt. Rapportene fra Lindorff omfatter både boliglån og andre typer lån og krav. Rapporten for 1. kvartal 2013 viser et omtrent uendret nivå på antall begjærte tvangssalg sammenlignet med samme periode i Dette gjelder både samlet sett, hvor antall begjærte tvangssalg er hhv og 1504 i 1. kvartal 2012 og 1. kvartal 2013, og antall krav om begjæring som er relatert til boliglån, hvor antallet var hhv. 151 og 141 i 1. kvartal 2012 og Antall gjennomførte tvangssalg i det aktuelle kvartalet er også ganske likt i 2012 og 2013, med hhv. 167 og 173 saker. Lindorff forvalter en betydelig andel av kommunenes startlån/etableringslån, og pr er denne forvaltningsporteføljen om lag lån. Antall tvangssalg begjært på startlån/etableringslån viser ifølge statistikken fra Lindorff en viss reduksjon fra 1. kvartal 2012 til 1. kvartal 2013, fra 78 til 66 begjæringer om tvangssalg. Fastrenteandelen i låneporteføljen (også fordelt på bindingstid) De relativt lave fastrentenivåene som Husbanken har kunnet tilby de senere årene har medført at fastrenteandelen i porteføljen har vært gradvis økende de siste årene. Dersom en betydelig del av lånene bindes til lave fastrenter, gjerne kombinert med de lengre bindingstidene, vil dette kunne ha vesentlig betydning for risikoen for fremtidige 10

11 tap i utlånsporteføljen. Det bemerkes imidlertid at når det gjelder startlån viser våre oversikter kun rentevilkårene til kommunene. Kommunenes renteavtaler med de enkelte låntakerne, herunder om det avtales fast eller flytende rente, vil kunne variere betydelig og avvike fra kommunenes avtaler med Husbanken. Den samlede andel/restgjeld av porteføljen med fastrenteavtaler er pr om lag 76,3 mrd. kroner (inkl. ubetalte avdrag fastrentelån), noe som utgjør om lag 63 prosent av porteføljen. Fordeling på bindingstider (avrundede tall ekskl. ubetalte avdrag): 3 år: 4,4 mrd. kroner, 5 år: 39,1 mrd. kroner, 10 år: 22,6 mrd. kroner og 20 år. 9,7 mrd. kroner. Tendensen i senere tid synes å være at de lengre bindingstidene (10 og 20 år) benyttes i økende grad. 2.2 Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet Utviklingen av den gjennomsnittlige lånerenten Figur 2.1 viser hvordan rentene i privatmarkedet har utviklet seg sammenlignet med Husbankens renter. Tabell 2.7 viser utviklingen siden Figur 2.1 Renteutvikling for utlånsrenter i privatbankene og Husbanken, januar april ,000 % Markedet Husbanken Norges Bank 9,000 % 8,000 % 7,000 % 6,000 % 5,000 % 4,000 % 3,000 % 2,000 % 1,000 % 0,000 % 11

12 Tabell 2.7 Gjennomsnittlig utlånsrente Markedet* Husbanken** 1. kvartal ,04 2,77 2. kvartal ,04 2,70 3. kvartal ,24 2,80 4. kvartal ,40 2,80 1. kvartal ,38 2,57 2. kvartal ,20 2,23 3. kvartal ,15 2,10 4. kvartal ,08 2,03 1. kvartal ,17 * Tallene er hentet fra SSBs kvartalsvise renteoversikt ** Husbankens flytende rente - endres hver 2. måned. F.o.m. 1. kvartal 2010 er dette et gjennomsnitt av rentene i hver av månedene (renter før omregning til tre desimaler). Boliger med mer enn 85 prosent lånefinansiering fra Husbanken Det ble i 1. kvartal 2013 gitt tilsagn til to prosjekter om grunnlån med låneutmåling på mer enn 85 prosent. Prosjektene gjelder 67 omsorgsboliger i Oslo kommune og fire kommunale utleieboliger i Øksnes kommune. Begge prosjekter har 100 prosent låneutmåling. I 1. kvartal 2013 var det i overkant av 700 boliger som fikk mer enn 85 prosent lånefinansiering ifm startlån. Dette utgjorde 52 prosent av de boligene som fikk startlån i denne perioden. Det er kommunene som låner ut pengene til sine innbyggere. I retningslinjene for startlån er kommunen gitt et stort handlingsrom. Det er opp til den enkelte kommune å forvalte startlånet i henhold til sine prioriteringer for bosetting i sin kommune. Startlån er ikke underlagt Finanstilsynets krav om 15 prosent egenkapital, men bankene plikter likevel å foreta en ekstra forsvarlighetsvurdering når samlet belåningsgrad (startlån og banklån) overstiger 85 prosent. Tabell 2.8 Boligmarkedet 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Endr. i % fra 1. kv. 12 Endr. i % fra 1. kv. 12 Husholdningenes økonomi Disponibel realinntekt til husholdningene 5,7 2) 6,2 3) Spareraten til husholdningene, nivåtall i % 1,6 2) 1,9 3) Byggekostnader Utviklingen i byggekostnader 3,2 2,7 Boligpriser Gjennomsnittspris på nye boliger 1) 6,6 2) 3,9 3) Gjennomsnittspris på brukte boliger 6,3 6,0 Utviklingen i leiepriser, årlig leie per kvm 4) 11,9 13,0 1) Nye eneboliger 2) 4. kvartal ) 4. kvartal ) Årsstatistikk leiemarkedsundersøkelsen. Kontrakter inngått i år eller forrige år 12

13 3. Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet 3.1 Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og avskaffelse av bostedsløshet Husbanken har ingen rapporteringskrav for dette arbeidsmålet i 1. kvartal Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene Tabell 3.1 Økt boligsosial kompetanse i kommunene 1. kvartal kvartal 2013 Antall inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene i Husbankens kommunesatsing Andel boligsosialt kompetansetilskudd som går til kommuner. 93 % 0 % 2) Antall arrangementer som Husbanken har ansvar for og som har som mål om å øke ) den boligsosiale kompetansen i kommunene. Antall kommuner som har deltatt på de boligsosiale arrangementene som Husbanken har hatt ansvar for. 1) Antall kommuner som har deltatt på de boligsosiale arrangementene som andre aktører har hatt ansvar for og som Husbanken har hatt innlegg på. 1) Kommunene deltar ofte på flere arrangementer. 2) Søknadsfristen for boligsosialt kompetansetilskudd var 30. mars Avtalene med kommunene er tidsavgrensede, og antall satsingskommuner kan derfor variere noe over tid. I dag er det 44 satsingskommuner, mot tidligere 51 kommuner. 3.3 Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene Tabell 3.2 Bruk av virkemidler fordelt på satsingskommuner og andre kommuner pr. 1. kvartal 2013 Utbetalt lån/tilskudd (i mill. kr) Totalt lån/tilskudd Lån/tilskudd til satsingskommuner Andel lån/tilskudd til satsningskommuner Tilskudd til utleieboliger 6,8 6,8 100 % Tilskudd til etablering 44,8 27,9 62 % Startlån 844,1 527,4 62 % Bostøtte Hovedtabellen for bostøtte i tabellvedlegget viser tall for bostøtte for mars måned, utbetalt i april. De øvrige framstillingene her tar utgangspunkt i bostøtte for desember 2012 og januar og februar 2013, siden det er disse bostøttevedtakene som først og fremst utgjør utbetalingene i 1. kvartal. Tabell 3.3 Antall som mottok bostøtte og gjennomsnittlig utbetalt bostøtte 1. kvartal kvartal 2013 Individuelle husstander Gjennomsnitt per måned

14 Tabell 3.4 Netto tilvekst av bostøttemottakere, fordelt på tilgang av nye og frafall Netto til / fra andre grupper Antall ved utgangen av perioden 1. kvartal 2012 Antall før perioden Frafall Nye mottakere Netto endring Alle Unge uføre Andre uføre Eldre Husstander med midlertidige ytelser Husstander uten trygdeytelser Netto til / fra andre grupper Antall ved utgangen av perioden 1. kvartal 2013 Antall før perioden Frafall Nye mottakere Netto endring Alle Unge uføre Andre uføre Eldre Husstander med midlertidige ytelser Husstander uten trygdeytelser Antall bostøttemottakere viser netto nedgang i 1. kvartal Tabell 3.5 Avslagsandelen i bostøtte, termin for termin, 1. kvartal 2012 og 2013 Vedtak for Antall søkere 2012 Avslag 2012 Antall søkere 2013 Avslag 2013 Desember ,4 % ,4 % Januar ,5 % ,5 % Februar ,9 % ,6 % Gjennomsnitt 1. kvartal 4,3 % 4,2 % Tabell 3.6 Avslagsgrunner og -andeler i bostøtte 1. kvartal 2012 og 1. kvartal kvartal kvartal 2013 Samlet avslagsprosent 4,3 % 4,2 % Avslagsgrunner For høy inntekt, ev. ift. boutgift 2,6 % 2,6 % Ikke folkeregistrert i boligen 1,2 % 1,1 % Manglende opplysninger i søknaden 0,2 % 0,3 % Andre grunner 0,2 % 0,3 % Avslagsandel i ulike husstandstyper Unge uføre 1,4 % 2,7 % Uføre for øvrig 3,5 % 4,5 % Eldre enn 64 år / andre pensjonister 2,1 % 2,8 % Husstander med midlertidige ytelser 5,8 % 7,0 % Husstander uten trygdeytelser 6,5 % 8,7 % 14

15 Tabell 3.7 Utviklingen i boutgiftsbelastning for bostøttemottakere: Gjennomsnittlig boutgiftsbelastning* før og etter bostøtte for bostøttemottakere Boutgiftsbelastning 2012 Boutgiftsbelastning 2013 Vedtak for Før bostøtte Etter bostøtte Før bostøtte Etter bostøtte Desember ,9 % 34,2 % 54,0 % 35,9 % Januar ,9 % 34,2 % 54,0 % 36,0 % Februar ,4 % 34,5 % 54,4 % 36,2 % Gjennomsnitt 1. kvartal 53,1 % 34,3 % 54,1 % 36,0 % *Sum boutgifter delt på sum inntekter For ytterligere detaljer om mottakere av bostøtte 1. kvartal 2013 henvises til tabell 16 i tabellvedlegget. Klager i bostøttesaker Det er i første kvartal 2013 registrert klager på bostøttevedtak. I samme periode i 2012 ble det registrert klager. Økningen i antallet henger blant annet sammen med at resterende saker knyttet til feil klassifisering av unge uføre ble registrert og behandlet tidlig i Videre ble det i februar gitt avslag på grunn av manglende samtykke for alle eksisterende saker der dette ikke var brakt i orden. Dette gjenspeiles i endringsvedtakene, i det saker i første kvartal ble endret mht. kode for ung ufør i husstanden, mens 480 saker etter klage ble godkjent med sent innkommet samtykke. I alt klager ble ferdigbehandlet i første kvartal. Av de øvrige ferdigbehandlede klagesakene gjaldt 60 prosent korrigering med hensyn til inntektsgrunnlaget. Ca. 12 prosent av klagesakene gjaldt korrigering av husstandssammensetning eller adresseopplysninger på grunn av forsinket ajourføring av folkeregisteret. Fire prosent ble omgjort om følge av nye opplysninger om husstandsmedlemmer, og seks prosent på grunn av endrede boutgiftsopplysninger. Ti prosent av klagesakene ble avgjort uten at det førte til endringer. Tabell 3.8 Klager i bostøttesaker 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Mottatt i perioden Avgjort i perioden Det er i første kvartal 2013 ikke oversendt klagesaker til behandling i klagenemnda Startlån Tabell 3.9 Antall utbetalte startlån fordelt etter låneutmåling og husstandstype Antall saker med startlån 1. kvartal kvartal 2013 Gjennomsnittlig andel startlån i prosent av kostnader av totalt lånebeløp (i prosent) Antall saker med startlån Gjennomsnittlig andel startlån i prosent av kostnader av totalt lånebeløp (i prosent) Totalt Enslige uten barn Enslige med barn Par uten barn Par med barn

16 I 1. kvartal 2013 har 676 startlånsaker blitt samfinansiert med private banker. Dette utgjør 48 prosent av alle startlånsaker. I samme periode i fjor ble 51 prosent av startlånsakene samfinansiert med private banker. Tabell 3.10 Avslagsandel startlån, fordelt på relevante grupper 1. kvartal kvartal 2013 Antall avslag Prosentandel Antall avslag Prosentandel Totalt % % Brukergrupper Førstegangsetablering % % Økonomisk vanskeligstilt % % Flyktning 10 1 % 5 0 % Reetablering % % Funksjonshemmet 11 1 % 20 1 % Uspesifisert % % Tabell 3.11 Antall utbetalte startlån, fordelt på inntektsnivå (inntekter per forbruksenhet)* Ingen inntektsopplysninger kroner kroner < > Totalt kroner kroner En voksen En voksen med ett barn En voksen med to barn En voksen med tre barn To voksne To voksne med ett barn To voksne med to barn To voksne med tre barn To voksne med fire barn To voksne med flere enn fire barn For å kunne sammenlikne inntekt og levestandard for ulike husholdningsstørrelser benyttes inntekt per forbruksenhet. I OECDs ekvivalensskala får den første voksne personen i husholdningen vekten 1, de neste voksne personene får vekten 0,7 hver, mens barn får vekten 0,5. 16

17 Tabell 3.12 Antall avslag på startlån, fordelt på inntektsnivå (inntekter per forbruksenhet)* Totalt < kroner kroner kroner > kroner En voksen En voksen med ett barn En voksen med to barn En voksen med tre barn To voksne To voksne med ett barn To voksne med to barn To voksne med tre barn To voksne med fire barn To voksne med flere enn fire barn * For å kunne sammenlikne inntekt og levestandard for ulike husholdningsstørrelser benyttes inntekt per forbruksenhet. I OECDs ekvivalensskala får den første voksne personen i husholdningen vekten 1, de neste voksne personene får vekten 0,7 hver, mens barn får vekten 0,5. Tabell 3.13 Andelen av startlån som brukes sammen med bostøtte og/eller tilskudd til etablering 1. kvartal kvartal 2013 Startlån Startlån og tilskudd Startlån og bostøtte Startlån, tilskudd og bostøtte I 1. kvartal 2013 mottok 100 kommunale leietakere startlån til kjøp av egen bolig. Til sammenligning var det 128 kommunale leietakere som mottok startlån til kjøp av egen bolig i 1. kvartal Tilskudd til etablering og tilpasning Tabell 3.14 Antall utbetalte tilskudd til etablering og tilpasning*, 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Antall boliger Utbetalt beløp i mill. kr. Antall boliger Utbetalt beløp i mill. kr. Tilskudd til etablering , ,8 Tilskudd til tilpasning i kommunen 21 0,7 92 6,3 *Innrapporterte tall fra kommunene Tilskudd til utleieboliger Tabell 3.15 Antall tilsagn om tilskudd til utleieboliger fordelt på tiltak 1. kvartal kvartal 2013 Type tiltak Saker Boliger Beløp Saker Boliger Beløp Totalt Oppføring Utbedring Kjøp*

18 Tabell 3.17 Antall tilsagn om tilskudd til utleieboliger fordelt etter intervall for tilskuddsutmåling 1. kvartal kvartal 2013 Tilskuddsutmåling Antall saker Antall boliger Antall saker Antall boliger Totalt prosent ,01-10 prosent ,01-15 prosent ,01-20 prosent ,01-25 prosent ,01-30 prosent ,01-35 prosent ,01-40 prosent Tabell 3.18 Antall tilskudd til utleieboliger, fordelt på målgrupper 1. kvartal kvartal 2013 Målgruppe Boliger Beløp Boliger Beløp Totalt Flyktninger Funksjonshemmede Bostedsløse Andre vanskeligstilte Alle tilsagn som gis til grunnlån til kjøp av utleieboliger gis til gruppen vanskeligstilte. Grunnlån til kjøp gis som regel sammen med tilskudd til utleieboliger. Hittil i år har Husbanken mottatt 74 søknader om tilskudd til utleieboliger. Tre av søknadene har fått avslag. Tabell 3.19 Antall tilsagn til utleieboliger, etter tilsagnsår 1. kvartal kvartal 2013 Tilsagnsår Antall boliger Utbetalt beløp Antall boliger Utbetalt beløp Totalt Tabell 3.20 Utbetalte grunnlån til kjøp av utleieboliger, etter tilsagnsår 1. kvartal kvartal 2013 Tilsagnsår Saker Boliger Beløp Saker Boliger Beløp Totalt Det ble i 1. kvartal gitt tilsagn om grunnlån til kjøp av i alt 72 utleieboliger. Dette er 13 færre enn i 1. kvartal Samlet tilsagnsbeløp i 1. kvartal var 97,4 mill. kr, en nedgang på 16,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. 18

19 4. Hovedmål 4: Flere miljøvennlige boliger og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder 4.1 Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg Tabell 4.1 Nye boliger finansiert med grunnlån til oppføring, etter energimerke, 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Antall Andel Antall Andel Boliger i alt % % Boliger med energimerke 'A' 21 1 % % Boliger med energimerke 'B' % % Boliger med energimerke 'C' % % Boliger med energimerke 'D' 45 3 % Boliger med energimerke 'E' 7 0 % Boliger med energimerke 'F' Boliger med energimerke 'G' Ingen info om energimerke Tabell 4.2 Eksisterende boliger finansiert med grunnlån til kjøp, etter energimerke, 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Antall Andel Antall Andel Boliger i alt % % Boliger med energimerke 'A' Boliger med energimerke 'B' Boliger med energimerke 'C' 9 11 % Boliger med energimerke 'D' Boliger med energimerke 'E' Boliger med energimerke 'F' Boliger med energimerke 'G' Ingen info om energimerke % % Energimerking av bygninger er styrt av energimerkeforskriften som trådte i kraft 1. januar Energimerket oppsummerer energitilstanden for bygningen med en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren blir gitt ut ifra beregnet levert energibruk pr. kvm. I beregningen er både de brukeravhengige parameterne og klima normalisert for å uttrykke bygningen og de tekniske installasjoners tilstand og ikke brukeren. Energikarakterskalaen går fra A - G og er lagd slik at bygninger som oppfyller minimumskravene i TEK 07, men som ikke benytter solenergi eller varmepumpe til oppvarming, under normale forhold vil få karakteren C eller D. Energikarakter A og B er normalt forbeholdt bygninger hvor det er gjort investeringer utover byggeforskriftenes krav. Oppvarmingskarakterskalaen går fra rød til grønn i fem trinn og uttrykker i hvor stor grad bygningen er utstyrt for å bruke fornybare energikilder annet enn elektrisitet til oppvarming av rom og vann. Oppvarming med elektrisitet eller olje gir dermed rød oppvarmingskarakter. 19

20 Tabell 4.3 Nye boliger finansiert med grunnlån til oppføring etter hvordan energikravene er ivaretatt, 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Antall Andel Antall Andel Boliger som har fått tilsagn om grunnlån til oppføring Nye energikriterier Lavenergihus klasse % % Passivhus 19 1 % % Boliger med "skjerpet tiltaksmodell" % % Boliger med "omfordelt tiltaksmodell" % % Passivhus % Gamle energikriterier Energibesparing mer enn 40 prosent 38 3 % 0 0 % Energibesparing mellom prosent 84 6 % 0 0 % Energibesparing mindre enn 20 prosent 16 1 % 0 0 % Tabell 4.4 Eksisterende boliger finansiert med grunnlån til utbedring etter hvordan energikravene er ivaretatt, 1. kvartal 2012 og kvartal kvartal 2013 Antall Andel Antall Andel Boliger som har fått tilsagn om grunnlån til utbedring Nye energikriterier Annet energitiltak utbedring % % Boliger med "omfordelt tiltaksmodell" 64 3 % 1 0 % Boliger med "skjerpet tiltaksmodell" % 0 0 % Gamle energikriterier Energibesparing mer enn 40 prosent 0 0 % 0 0 % Energibesparing mellom prosent 0 0 % 0 0 % Energibesparing mindre enn 20 prosent 0 0 % 0 0 % 20