Historien om Askeladden: Et ekte eventyr... Av: Bengt-Erik Iversen

Transkript

1 Historien om Askeladden: Et ekte eventyr... Av: Bengt-Erik Iversen

2 2 Askeladden Z8 Henrik J. Askviks Sønner AS er et av Norges mest tradisjonsrike båtbyggerier. Fra starten i 1911 og frem til våren 2007 har over båter forlatt det kjente båtbyggeriet. Gjennom alle disse årene har man opplevd gullår og kriser. Nå har tredje generasjon tatt roret og i dag er bedriften en del av et internasjonalt konsern tok Henrik J. Askvik en avgjørelse I med vidtgående konsekvenser. Han startet eget båtbyggeri! For han selv og hele familien ble dette startskuddet til mer enn en jobb. Det ble et livsverk og den livsstilen preger familien den dag i dag. Henrik var ikke ukjent med faget. Hans far var en dyktig båtbygger. I 1898 viste Henrik og faren fram en vakker færing på landsutstillingen i Bergen. Den smekre robåten var så velbygd at den ble premiert. Dette ga Henrik blod på tann. Oselvar med seilrigg Fabrikken i 1957 Han ville bli båtbygger! I 1911 ble båtbyggeriet flyttet til Hagavik utenfor Bergen og firmanavnet Henrik J. Askviks Båtbyggeri ble tatt i bruk. Henrik satset på båter folk flest hadde behov for. Færinger og andre robåter. På latsiden kunne han ikke ligge. Henrik hadde høy aktivitet også i privatlivet. Kona fødte hele 16 barn, hvorav 14 levde opp. Seks jenter og åtte gutter. Mange munner skulle mettes. Mange båter måtte bygges. Det hører med til historien at da gutt nummer sju så dagens lys, hadde Henrik og kona gått tom for gode navn. Løsningen ble at guttungen fikk navnet Sjumann. Deretter ble det enkelt: Otto, Nimann og Timann. Stressende båtbygging og et aktivt familieliv gikk på helsa løs. I 1936 måtte Henrik gi opp båtbyggeryrket. Sønnene overtok og som seg hør og bør ble firmanavnet nå endret til Henrik J. Askviks Sønner. I 1948 ble firmaet gjort om til aksjeselskap. Fram til 1930 ble det hovedsakelig bygd robåter i tre. hovedmodellen var den såkalte Oselverfæringen i varierende lengder. Oselveren er for lengst blitt en klassiker og er i dag et samlerobjekt. Henrik elsket utfordringer. Rokonkurranser var datidens offshoreracing. I 1920 så en helt spesiell robåt dagens lys. Den var lettere og skarpere i fasongen. For ikke å vekke for stor oppsikt, var hele båten svart og fikk naturlig nok navnet «Svarten». Som en ulv i fåreklær gjorde den rent bord i rokonkurransene. Henrik fikk sin anerkjennelse, men byggingen av regattabåter hadde han lite igjen for rent økonomisk. Som en kuriositet kan nevnes at «Svarten» Lever sin pensjonisttilværelse på Hordamuseet - noen kilometer fra dagens båtbyggeri. Nok et bevis for sin dyktighet fikk Henrik på Trøndelagutsstillingen i «For utmerket arbeide for utviklingen av gode robåter» ble han hedret med gullmedalje. I årene 1930 til 1945 kom fiskebåter opp til 30 fot inn i programmet. Noen få lystbåter ble også sjøsatt. Det var dårlig med veier på Vestlandet og alt ble fratet med båter: materialer, folk og fe. Da annen verdenskrig kom til Norge i 1945, startet båtbyggeriet fiske med egen båt.

3 Motorseileren «Troll» fra 1955 Makrellstørja levde usikre dager. Hver gang båten kom til kai med fangst, gikk salget strykende og ga en god ekstrainntekt. Annen verdenskrig og Hitler gikk over i historien. Nå skulle Norge bygges opp! Samtidig skapte et eventyrlig sildefiske et nytt marked for Askvikgutta. Tømmer suste inn i båtbyggeriet i et rivende tempo. Ut kom båter på rekke og rad. Nå ble det gullår! En «notbåt» og «loddebåt» ble hovedmodellene: Notbåten (som også kalles dory) var en sjødyktig, åpen båt på fot. Den ble brukt til å sette ut nota rundt sildestimen. Loddebåten var rundt 20 fot og ble benyttet av notbasen når han lette etter sildestimen. Begge modellene var utstyrt med kraftig motor og ekkolodd, men byggematerialet var fortsatt tre. I flere år lå produksjonen på ca. 80 notbåter og rundt 125 loddebåter. Båtbyggeriet hadde sitt spesialområde og en solid inntektskilde. Som julekvelden på kjerringa slo sildefisket feil i Sildeeventyret var over! Nå måtte det tradisjonsrike båtbyggeriet finne på noe nytt... Utfordringen måtte tas på strak arm. Båter kunne Askvikgutta bygge. Bra båter! De kikket i krystallkulen og så at markedet for fritidsbåter økte i tråd med velstandsutviklingen. I Oslo satt en annen kjent figur i norsk båtbransje Gunnar Klingenberg. Han hadde ideer til en norskbygd yacht og kontaktet båtbyggerne i Hagavik. Ideen passet som hånd i hanske og nå ble motorseileren «Troll» unnfanget. Bygget på et modifisert notbåt-skrog. Med mahogni innredning, turutstyr, seil og motor. Finishen ble hevet til den tids «yachtstandard» og snart strømmet ordrene inn. Troll ble eksportert. Til Sverige, Finland og England. Noen båter fant sin hjemmehavn i Italia og USA. «Troll form Norway where they really build boats to last» het det så overbevisende i den engelske reklamen. Gunnar Klingenberg ble en viktig brikke også i salget av båtene og fungerte som agent på flere av de viktigste markedene. 125 motorseilere ble bygget. I 1955 var prislappen for en komplett motorseiler på 32 fot kroner. En ny epoke var innledet. Fritidsbåter ble nå hovedmarkedet. Askvikfamilien visste fra før at de måtte bygge båter i serie. De måtte ha en forholdsvis stor omsetning. Det var mange som skulle leve av virksomheten. Usikkerheten meldte seg. Hva skulle man satse på? Hele familien var involvert og naturlig nok hadde hver enkelt sin mening. I første omgang ble det ingen ensidig satsing. Først måtte markedet testes og utviklingen vurderes. Som sagt så gjort. Motorseileren Troll var i gang. Men dette var en forholdsvis stor og kostbar båt. Den kom litt i konflikt med båtbyggeriets egen filosofi om rimelige båter for folk flest. Derfor ble det startet en omfattende bygging av joller og robåter i ulike varianter. Ny teknologi - påhengsmotoren - vakte oppsikt og noen passbåter tilpasset disse revolusjonerende motorene ble presentert. Nye byggematerialer banket på. Glassfiberarmert polyester og aluminium. Sammenlignet med tre, hadde disse materialene spennende muligheter i serieproduksjon. Askvikgutta likte tanken. Og så straks nye muligheter. Var det virkelig mulig å erstatte arbeidskrevende byggemetoder? Kunne man glemme tømmer, sag, høvel og individuell tilpasning på hver enkelt båt? Spennende, men mange ubesvarte spørsmål. Det var bare en vei å gå: Teste de nye materialene. I produksjon. I markedet. Kvalitet, levetid og lønnsomhet måtte avklares med sikkerhet. Aluminium hadde bedriften testet i not-og loddebåtene. Uten at den store entusiasmen oppsto. Eksperimentene Loddebåt - produsert med glassfiber var mer lovende. Snart dukket de første plast-doryene fra Askvik opp. Den første robåten i det nye materialet var en 12-foter. «Jonny» var navnet og i følge reklamen hadde nyskapningen utrolig mange fordeler. Ingen kunne ane at dette var startskuddet til en ny tidsalder for båtbyggeriet og hele familien. Et annet spennende oppdrag smakte skikkelig fugl - faglig og økonomisk. Et amerikansk filmselskap troppet en dag opp på kontoret. De måtte ha tre store vikingskip til filmen «The Vikings». Hollywood-helten Kirk Douglas hadde en av hovedrollene. Askvikgutta luktet fort dollar og PR. For erfarne trebåtbyggere var vikingskip en guttedrøm og en faglig utfordring. Tre skip på 78, 68 og 60 fot ble bygget. Båtbyggerne var stolte av sine vakre vikingskip og ble mer enn forskrekket da filmteamet gikk løs på skipene like etter sjøsettingen. Båtene var rett og slett for fine. De skulle være gamle, slitte og velbrukte. Etter intens mishandling hadde filmfolket fått det som de ville. Trauste båtbyggere bringes ikke ut av fatning uten videre. Men denne dagen var det nære.. Året ble Nå kom den første «Askeladden» på 14 fot i glassfiberarmert polyester. En typisk robåt som i beste fall tålte en liten påhenger. Det underlige var at båten var ru på utsiden og blank inni. Man støpte båten utenpå forma - en såkalt hannform. I dag brukes bare hunnformer og skrogene som løftes ut blir blanke og pene utvendig. Selv om de første Askeladden-båtene var annerledes, ble de populære. Snart kom en ny 12-foter og den fikk navnet «Askepott». En 16,5 foter ble døpt «Askviking» og 10-foteren ble ganske naturlig hetende «Askungen». Salget gikk over all forventning. Markedet ville «Johnny» Første plasbåt prod

4 4 To av de tre Vikinskipene produsert til filmen «Vikings» med Kirk Douglas i hovedrollen, - 60, 68 og 72 fot lange Båt nr produsert i 1994 Ali 17 (1957) ha landstedsbåter som var enkle i vedlikeholdt. Merkelig nok godtok kundene plast som byggemateriale. Nostalgiske innstillinger hadde bare noen få. Folk flest var positive til alt nytt. Muligens en naturlig konsekvens av den enorme tekniske utviklingen verden hadde vært vitne til i den annen verdenskrig og i årene etter. Konkurrentene dukket opp i et forrykende tempo. Askvikklanen konsentrerte seg om sin strategi: Enkle båter mange hadde råd til å kjøpe. Store serier med detaljer tilpasset ulike markeder og bruksområder. Noen i Askvik-familien var viljesterk og sta nok til å holde på denne strategien. Som Askeladden i de norske folke-eventyrene, trodde ikke gutta på luftslott og kjappe løsninger. De tok det pent. Av sin far hadde de lært at båtbygging ikke var noe eventyr. Hardt arbeid og fornuftig bruk av hver eneste krone var oppskriften for å overleve. Den strategien har holdt i nær hundre år. Når sannheten skal fram, skal man være klar over at Henrik J. Askviks Sønner aldri har mottatt en eneste krone i offentlig støtte. Det er ikke lett å manøvrere i ukjent farvann uten kart og kompass. Brødrene i Hagavik holdt tunga rett i munnen og brukte sunn fornuft. «Prøve-og feilemetoden» ga mange svar om fremtiden. Etter hvert som salget økte, var det bare å trå til. Glassfiber og polyester viste seg som et utmerket byggemateriale. Det var raskt i produksjonen, kvaliteten holdt og båtene ble stadig sikrere. I Hagavik var det ikke lenger båtbygging. Nå var det båtproduksjon. Nye markeder ble erobret. Signalene fra forhandlerne og kundene ble tatt på alvor og forbedringene kom fortløpende. Flere og flere ønsket mer fart og større påhenger. Askeladden 15 Speed de lux skulle oppfylle ønskene. Rene revolusjonen til å være Askeladden, men så fryktelig langt fra det opprinnelige konseptet var det ikke. På denne tiden var jeg «grønn» båtjournalist og møtte Otto Askvik - daglig leder - på båtutstillingen i Oslo. Jeg lurte veldig på hvorfor båten var ru utvendig og glatt inni. Så vidt jeg kan erindre, var det bare Askeladden som hadde denne løsningen. -Det er mye lettere å holde vedlike, forsikret Otto på syngende Bergensdialekt. - Får du en skade, er det bare å male over! Jeg undret meg over dette og spurte om det ikke var en ulempe med glatte, innvendige flater. - En kjempefordel, kom det kontant fra Otto. - Tenk så lett det er å holde rent! Som nybegynner i bransjen måtte jeg tro hva jeg hørte. Otto virket så sikker i sin sak. Men stadig flere - båtjournalister, forhandlere og kunder - kommenterte det samme.. Så skjedde det store i 1971: Askeladden ble glatt utvendig som alle andre båter! Markedet tok vel i mot endringen Salget gikk strålende. I disse «gullårene» var produksjonen oppe i båter i året. Femti mann hadde en sikker arbeidsplass hos Askvik. Fra starten i 1906 og frem til 1971 hadde båtbyggeriet sendt båter ut på bøljan blå Med det salget man var oppe i nå, ble det nødvendig med en ny fabrikk. Et nytt, moderne anlegg ble satt opp i nærheten av det gamle båtbyggeriet. I årene ble trinn for trinn tatt i bruk. «Askeladden» var for lengst innført som varemerke. Nå hadde hver enkelt modell en tilleggsbetegnelse. De kremgule skrogene med den rød/oransje innredningen var å se overalt i skjærgården. Alle med respekt for seg selv måtte ha en Askeladd! På denne tiden kom Askeladden med noe de kalte «nytt». I Hagavik ble jeg presentert for en vanlig åpen båt. Så kunne man «bygge på» med styrekonsoll og putesett (de var i en nitrist mørk brun skai). Ville kunden ha mer luksus, kunne han sette på kalesje. Og hadde kunden behov for det mer sofistikerte, kunne båten utstyres med et lite fordekk og vindskjerm... Dette var Askeladdens svar på markedstilpasning av modellene. Smart nok, men jeg fikk ikke det store hjerteklappet. Det ble heller ikke den store nyheten å skrive om i Båtliv. Men jeg hadde på følelsen at Askvikgutta var oppriktig stolt av byggeklossprinsippet. På min første tur til Hagavik fikk jeg se den nye fabrikken og det tradisjonsrike båtbyggeriet. Jeg husker godt regattabåten «Svarten» og historien om bedriftens etablering. Det var hyggelig å komme til Hagavik. Telefonene kimte og alle forhandlerne skulle ha flere båter. Likevel hadde Askvikgutta god tid for om omvisning og prøveturer. Sultne konkurrenter dukket opp. Mange la merke til Askeladdens suksess. Spesielt fikk seilversjonen hard konkurranse i Sverige. Men den ene sammenligningstesten etter den andre plasserte Askeladden som vinner. Salget gikk strykende og ett år kjøpte Cabina - den svenske generalimportøren - nesten hele årsproduksjonen. Det var kanskje ikke nødvendig å fornye seg? Vi som sto utenfor så det annerledes. I forhold til mange av konkurrentene var Askeladden i ferd med

5 å bli umoderne. Konkurrentene kunne tilby moderne design og fartsfylte skrog. Mer elegante fargekombinasjoner og fiffige innredninger var bare noen av detaljene. Konkurrentene var mange. Norske produsenter som KMW med With-båtene, Ali-Craft, Li-Bo, Nordkapp og GH var på jakt etter Askeladden-kunder. Svenske produsenter som Cresent og Ryds var på hugget. Flere finske produsenter spiste seg inn på markedet med gunstige priser og statsstøtte. Det Askeladden ikke kunne, kunne f.eks. With-jollene: Masse fart og moro for familiens yngre garde. Selv om konkurransen ble tøffere, hadde Askeladden noen jokere: Et velklingende navn som i seg selv må kalles en genistrek. Kvalitetsstempelet var i orden. Sikkerheten likeså. Et stort og lojalt forhandlernett gjorde en kjempejobb og sikret et jevnt salg. Båtutstilling etter båtutstilling, år etter år, viste Askeladden stort sett de samme modellene. Kom det en ny modell, var det over samme lest. Vi som var båtjournalister ventet på friske nyheter. En fancy ungdomsbåt, en linjelekker hardtopmodell, kanskje en tøff skjærgårdsjeep eller en mer sporty Sheakspearetype? Vi ventet forgjeves. Kundene var der fortsatt. Askvikgutta seilte i trygt farvann med båter de kjente... Den svenske generalagenten Cabina solgte «varmt hvetebrød». Kronene rullet inn i kassa, men de rullet fort ut Modellprogram Askeladden Familiebåt 2. Askeladden Sjømann 3. Askeladden V S K 4. Askeladden Speed 5. Askeladden Askeladden Askeladden Askeladden m/kalesje 9. Askeladden Askealdden 14-fot 11. Askealdden Askeladden igjen. Ryktene vet å fortelle at det ikke ble spart på noe når Cabina inviterte forhandlere, båtpressen eller andre på party. Etter hvert gikk det helt galt og i 1980 var det bråstopp. Askeladden hadde plutselig ikke noen oppegående generalagent i Sverige - hovedmarkedet! Konkurrentene frydet seg over situasjonen og utnyttet den med en gang. For Askeladden ble det viktig å etablere nye forhandlere og satse på nye markeder. På hjemmemarkedet hadde man full kontroll med forhandlerne. Men Cabina hadde hatt ansvaret for både Sverige og Danmark... Konkurrentene kjørte råkjørte. Med moderne modeller og lavere priser. Det ble tøffere tider. Som om dette ikke var nok, kom amerikanerne inn på markedet med luksuspregede båter helt ned i 16- fots klassen. Riktignok var dette en helt annen båttype enn Askeladden. Gunstig dollarkurs, stereoanlegg, gedigne polstringer og vegg-til-vegg-tepper tiltrakk seg mange førstegangskjøpere. De første skjærgårds-jeepene for Skandinavia var introdusert. En omlegging er ikke gjort over natta. I 1986 ble Hugo Haugland ansatt som ny sjef. Den første daglige leder som kom utenfra. Omstruktureringen begynte. I Norge var det «jappetid» og markedet gikk så det suste, men ute i horisonten lå uværsskyene. I 1988 begynte det norske markedet sin nedtur. Rentene raste i været og luksuspregede «jappebåter» kunne kjøpes til halv pris. Igjen hadde Askeladden fordelen av enkle, forholdsvis rimelige båter for folk flest. OMC dundret inn på markedet med eget båtprogram og kunne tilby båt-og motorpakker til gunstig pris. Askeladden fikk enda mer å stri med. I 1989 takke Haugland for seg og Magnus Bernson inntok sjefsstolen. Også han kom utenfra. Nye farger på båtene ble det første tegnet på forandringer. Men samtidig raser det norske markedet for alvor. Rundt 80% av markedet forsvant nærmest over natten.. Heldigvis hadde Askeladden omleggingene klare. Det ble inngått nye generalagentavtale for Sverige med den tidligere Ryds-høvdingen Gunnar Petterson. Sprøyting av laminat ble innført i produksjonen. Firmaet L.H.Berge AS i Bergen hadde i en årrekke hatt ansvaret for salg og markedsføring av Askeladden-modellene. Et mangeårig samarbeide avsluttes. Leif Bergaas ble ansatt som markedssjef og et nytt båtprogram stod klart for lansering. De fleste av forhandlerne til L.H.Berge ble nå direkteforhandlere. Noen nye kom til. Allerede første året med egen kontroll på salg og markedsføring, økte omsetningen med 44%. Lisensproduksjonen av de finske Yamarin-båtene ga Askeladden et helt nytt båtprogram på rekordtid. Starskuddet til en ny epoke. Krisen i norsk økonomi ble verre og mer langvarig enn noen kunne forutse. Starten på 1991 ble ikke noe hyggelig skue. Mange norske båtprodusenter tok Utmerkelse «årets stand» «Båter i sjøen» 1993 Askeladden stand: Sjøen for alle

6 6 Askeladden C6 - nyhetslansering våren 2007 Askeladden 805 Commuter kvelden. De fleste gjenoppstod dagen etter i ny drakt, men sterkt skadeskutt. Uværet innhentet også Askeladden. Man ble liggende på været og for å ri stormen av. Før havnen man nådde havn, ble det klart at frisk kapital måtte tilføres. Omstruktureringen var ikke ferdig og mange forhandlere hadde totalhavarert. Nå gjaldet det å manøvrer Askeladdenskuta forbi de siste lumske skjærene og trygt i havn. En redningsaksjon ble igangsatt. Henrik J. Askviks Sønner hadde på dette tidspunktet 15 aksjonærer. Alle i familien. Det ble foreslått at hver enkelt aksjonær la inn ny kapital i forhold til den enkeltes eierandel. Bare to i familien ble med på dette. Henrik og Jonn. Tredje generasjon Askvik tok over roret. Etter denne emisjonen ble Henrik og Jonn sittende med 78% av aksjene. Styret ble endret fra passivt familiestyre til aktivt, homogent og profesjonelt styre. Henrik J. Askvik - sønnesønn av bedriftens grunnlegger - overtok sjefsstolen 1. januar Nå ble igjen en Henrik skipper, men oppgavene var mange for å få skuta «ship-shape» og klar for nye eventyr. For Henrik og Jonn ble det hektisk. Sammen med markedssjef Leif Bergaas gikk de på med krum hals. Jonn ble arbeidende styreformann og lot seg ikke skremme av en storm eller to. Han spilte en nøkkelrolle i det videre arbeidet. Blant annet oppdaget han at flere underleverandører burde revurdere priser og betingelser. Leif Bergaas hadde lang fartstid med salg og forhandlere. Henrik kom inn ung og entusiastisk. Med pågangsmot og visjoner. Georg Askvik kom med fra desember 1992 som ansvarlig for produksjon og produktutvikling. Sammen dannet de fire et effektivt team med et felles mål: Få Askeladden på banen og ta store javs i markedet. Hardt arbeid skremte ikke, men noen skjær dukket opp. I 1993 brant det gamle båtbyggeriet ned til grunnen. Heldigvis lå det nye produksjonsanlegget så langt unna at den ikke ble berørt. Et nytt anlegg nede ved sjøkanten ble åpnet i Midt oppe i det hele pågikk ombygginger i den nye hovedfabrikken. Moderne ventilasjonsanlegg var nødvendig i støperiet og et nytt innendørslager ble innviet. Avtalen med Yamarin ble avviklet og helt nye Askeladdenmodeller presentert. Tidsriktige skjærgårdsjeeper. Tilpasset moderne krav fra stadig mer kresne kjøpere.. Selv om de nye båtmodellene ble godt mottatt og fikk bra omtaler i båtpressen, ble det klarere og klarere at båtbransje stod foran en viktig omstrukturering. Det lå i luften: Produsenter av båter for utenbordsmotorer må inngå tettere samarbeide med en motorleverandør. Det gikk litt tid før Askeladden tok skrittet fullt ut. Det var mange hensyn å ta - blant annet til lojale forhandlere. Mercury og Mariner ble til slutt valget. Et helt nødvendig trekk i et stadig tøffere marked. Jonn G. Askvik gikk ut av styret i februar Georg overtok hans aksjer og ble ny styreformann. I 1996 kom den største endringen i bedriftens 90 år gamle historie. 34% av aksjene ble solgt til det amerikanske Brunswick-konsernet. Nå ble båtbyggeriet i Hagavik en del av et internasjonalt konsern. En ny kurs ble staket ut med Mercury og Marinermotorer på hekken. Redningsaksjonen fra 1991 ble vellykket. Ledelsen klarte sin oppgave og fikk brikkene på plass.. Dagens båtprogram består av moderne og konkurransedyktige modeller. Moderne båter med slående navn som Intruder, Figther og Free-Style. Stor Ny fabrikkhall åpnet høsten 2006 oppsikt vakte nyheten 645 Beetle. En weekenderbåt med moderne linjer og støpte hjørnestolper. Den nye generasjonen Askeladdenmodeller ble utviklet av teamet Henrik og Georg Askvik, samt dansken Arne Borghegn. I september 2001 kom meldingen om at Timann Askvik var gått bort. I hele sitt yrkesaktive liv var han båtbygger sammen med brødrene sine. Han var en bærende kraft i hele den moderne utviklingen av Askeladden-eventyret. Alltid engasjert alltid klar for en prat med en kristisk båtjournalist. Med glimt i øyet og en stor porsjon humor, var han først og fremst ute etter å høre nytt fra bransjen, hva jeg trodde om utviklingen det nærmeste året og hva jeg mente om den nyeste Askeladdenmodellen. Timann var alltid sulten på informasjon. Han var høyt respektert i bransjen, kjent for sitt

7 gode humør og at han hadde style. Han var en av de som bygde opp plastbåtindustrien i Norge. Som så muligetene og var villig til å satse. Mange forundret seg over at en typisk vestlandsbedrift ikke hadde lukkede båter i sitt program. Små, hurtiggående styrehyttebåter for helårsbruk langs kysten. I 2003 kom svaret Askeladden 805 Commuter. En stor båt med senterplassert styrehytte og god kabin under fordekket. Når man først kom med en innbygd båt, ble det samtidig flaggskipet i programmet I dag har Henrik J. Askviks Sønner A/S tre aksjonærer. Henrik og Georg eier 33% hver. Brunswick har 34 % av aksjene. Det opprinnelige firmaet står i dag for produksjon og en del av salget på eksport. Et nytt firma ble etablert, Askeladden Marine AS, som er et salgsselskap for Norge og Sverige. Det gamle aksjeselskapet og Brunswick eier det nye firmaet sammen. Omsetningen har hatt en jevn stigning og ligger i 2006 på rundt 419 millioner norske kroner. Dette plasserer Askeladden som en av Norges desidert største båtprodusenter. De siste årene har man tatt viktige beslutninger mot fremtiden. Fabrikkanlegget i Hagavik er nylig utvidet fra 4000 til 7000 kvm. Den nye hallen ble budsjettert til 35 millioner, men den kom opp i 50 millioner før den stod ferdig høsten Den nye hallen er 140 m lang og 20 m bred og her skal det foregå linjeproduksjon sammenlignbar med en bilfabrikk. 3 parallelle linjer skal gi en effektiv produksjon og alle båter testes i basseng, for lekkasjer, motorkontroll, teknisk gjennomgang. I den nye strategiplanen som ble lagt, ble det besluttet å sette sterkere fokus på innovative løsninger og moderne design alt for å gjøre båtlivet enklere og mer behaglig. Våren 2005 ble den første modellen i en ny generasjon Askeladden-modeller lansert. Modell Z7. Blant detaljene nevnes kabriolet kalesje som settes opp med et enkelt grep i løpet av sekunder. De såkalte Q-detaljene kom på banen: kryssholdt med innbygd tau, bord som enkelt kunne slås opp eller foldes sammen og en enkel konvertering av den dobble frontstolen til solseng i ett grep. Alt sammen smarte løsninger som ble tatt svært godt i mot i markedet. Et samarbeide med Model Art i Polen om produksjon av 805 Commuter ble innledet.. Det har resultert i at at man i dag har en produksjonstakt på en båt hver 4 dag. Etter lanseringen og suksessen med Z7 etterspurte markedet fort en enda større båt i Z-Line serien. Z8 ble lansert på vårens messer En større båt med separat toalettrom og to kabiner. Våren 2007 stod den første modellen i en ny serie klar for lansering C6. Dette er en sporty familiebåt, bygget på en helt ny plattform. Med topp moderne design og nye farger er C6 en velutstyrt cruiser og hittil siste tilskudd til flåten. -Vi har laget en båt for fremtiden, med en plattform som gir oss alle muligheter til utvikling av flere båtnyheter. DC-6 er Askeladden Z7 skreddersydd for våre primære markeder med innenbordsmotorer i Skandinavia og Nord-Europa, forteller Leif Bergaas - markedssjef hos Askeladden Nytt i C6 er en smart pantryløsning med kokeapparat og vask som vippes opp fra skutesiden og funksjonen har fått navnet Q-Pantry. Q-betegnelsene står for quick. Nå utvikles en større «Commuter 11» som skal lanseres våren De første båtene er under arbeid og vil bli testet høsten «Commuter 11» vil også bli en av de første båter i Europa som kan tilbys med Brunswicks nye,revolusjonerende motorsystem Zeus. Samarbeidet med Brunswick har styrket Askeladden og lagt rammebetingelsene bedre til rette. Gjennom målrettet arbeid har bedriften innsett at moderne markedsføring må tas i bruk og at dette er like viktig som markedstilpassede modeller, dyktige forhandlere og et solid varemerke. Historien om Askeladden er i det store og hele en lykkelig historie. Den viser at båtbygging uten statsstøtte har livets rett, bare man finner de riktige produktene og er målrettet i alt man foretar seg. Krevende tider vil det også være i fremtiden, men båtprodusenten i Hagavik er klar til å møte utfordringene. I dag og i morgen i full fart mot hundreårsjubileet... 7 Commuter 11 - lanseres våren 2008

8