Bilbyen Alta. PLANPROGRAM tilknyttet reguleringsplan for Altahøyden sør næringsområde Atkomst til Bilbyen Alta fra nordvest

Transkript

1 Atkomst til Bilbyen Alta fra nordvest PLANPROGRAM tilknyttet reguleringsplan for Altahøyden sør næringsområde

2 INNHOLD: Side: 1. INNLEDNING: TILTAKSHAVER OG RÅDGIVERE: BAKGRUNN FORMÅL MED PLANPROGRAMMET KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET LOKALISERING EKSISTERENDE SITUASJON EKSISTERENDE SAMFERDSELSANLEGG LOKALKLIMA EIENDOMSFORHOLD PLANSTATUS OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Fylkesplan/ regional planstrategi Kommunale mål og planer Andre planer, vedtekter, utredninger med mer BESKRIVELSE AV TILTAKET FORMÅL MED PLANEN PLANLAGT BEBYGGELSE FORHOLD TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE/ OMRÅDER ALTERNATIVER ØKONOMI OG GJENNOMFØRSEL KONSEKVENSUTREDNING METODIKK AKTUELLE DELUTREDNINGER I KONSEKVENSUTREDNINGEN Konsekvenser for vei/ samferdsel Konsekvenser for landskap/ fjernvirkning Konsekvenser for handel ROS-analyse FORHOLD SOM IKKE UTREDES VIDERE Verte landskap og arkitektur side 2

3 6. ØVRIGE FORHOLD PLANPROSESS OG MEDVIRKNING FRAMDRIFT OFFENTLIG INFORMASJON OG MEDVIRKNING MERKNADER TIL PLANPROGRAM OG/ ELLER PLANARBEID VEDLEGG vedlegg 1 - BILBYEN ALTA, MULIGHETSSTUDIUM vedlegg 2 - REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE vedlegg 3 - ADRESSELISTE, VARSLING Verte landskap og arkitektur side 3

4 Verte landskap og arkitektur side 4

5 RAPPORT Planprogram - Bilbyen Alta Rapport nr. Dato: Tiltakshaver Altahøyden utbygging SUS Prosjekt nr. Prosjektnavn Detaljplan for Bilbyen Alta (inkl KU) Sammendrag Altahøyden utbygging SUS har startet utarbeidelse av detaljplan med konsekvensutredning for Bilbyen Alta. Tiltaket omfatter etablering av område for samlokalisering av bilforretninger og annen bilrelatert virksomhet i Alta. Området er lokalisert i forlengelse av eksisterende industriområde på Altahøyden inn til rv93/ Kautokeinoveien, og i tillegg til bilvirksomhet vil det bli tilrettelagt med aktiviteter som kan øke den samlede opplevelsen ved å handle bil i Alta. Det er gjennom innledende møter i saken definert at trafikksituasjonen må sees i sammenheng med framtidig etablering av avlastningsvei nord for området samt planlegging av forretningssenter til Coop som pågår i det samme området. Tiltaket er vurdert av Alta kommune å ha et slikt omfang at det stilles krav til konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet. Konsekvensutredningen skal inneholde delutredninger som tar for seg konsekvensene med tanke på følgene tema: 1) Vei/ samferdsel 2) Landskap/ fjernvirkning 3) Handel I tillegg skal planforslaget redegjøre ytterligere for det planlagte tiltaket, herunder hvilke aktiviteter som planlegges i området. Planforslag må også ivareta forholdene til byggeskikk og estetikk, miljøvennlig energiforsyning, teknisk infrastruktur, universell utforming, geotekniske forhold, ROS-vurdering samt gjennomføring av plantiltaket. Plan- og utredningsarbeidet vil bli gjennomført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, offentlighet og informasjon, og plandokumenter utarbeides ihht. kommunaler maler. Gjennom høringen av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes B Planprogram justert jfr. kommentarer fra AK A Planprogram justert jfr. kommentarer fra AK LVN Revisjon Dato Beskrivelse Signatur Utarbeidet av Linda V. Nielsen Kontrollert av Verte landskap og arkitektur side 5

6 Verte landskap og arkitektur side 6

7 1. INNLEDNING: 1.1 TILTAKSHAVER OG RÅDGIVERE: Tiltakshaver: Altahøyden utbygging SUS v/ Kenneth Strifeldt Industrihøyden Alta Mail: ks@strifeldt.as Tlf: Prosjektansvarlig plan og KU Verte landskap og arkitektur as v/ Linda V. Nielsen Postboks Alta Mail: linda@verte.no Tlf: / Delutredning vei/ samferdsel Rambøll Norge as v/ Magne Fjeld Hoffsveien Oslo Mail: magne.fjeld@ramboll.no Tlf: Delutredning landskap Verte landskap og arkitektur as v/ Anita Veiseth Postboks Alta Mail: anita@verte.no Tlf: Delutredning handel Rambøll Norge as v/ Knut Iver Skøien Erik Børresens Allé Drammen Mail: knut-iver.skoien@ramboll.no Tlf: VA-plan Rambøll Norge as v/ Jørn Gunnar Thomassen Kongleveien Alta Mail: jorn.gunnar.thomassen@ramboll.no Tlf: Verte landskap og arkitektur side 7

8 1.2 BAKGRUNN Altahøyden utbygging SUS ønsker å utvikle området til næringsvirksomhet i form av et samlet område for bilforretning og relaterte aktiviteter. Bakgrunn for dette er et ønske om å trekke til seg kunder også utenom Alta-området og utnytte de synergieffekter som nærheten vil gi. Det er innledningsvis laget en studie for å synliggjøre forretningsmessige så vel som bymessige muligheter et slikt område vil gi. Studien antyder dessuten potensiell utnyttelse av området. Gjeldende plan er kommuneplanens arealplan der området er avsatt til framtidig næringsområde. Planlagt formål er i tråd med gjeldende plan. ILL. 1 Oversiktskart/ lokalisering i Alta 1.3 FORMÅL MED PLANPROGRAMMET Plan- og bygningsloven stiller i kapitel krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for blant annet reguleringsplanarbeid som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal: - Avklare rammer og premisser for planarbeidet. - Redegjøre for relevante planer og retningslinjer. - Beskrive utbyggingsalternativer som vil bli vurdert. - Redegjøre for de utredninger det er behov for i videre planarbeid med tanke på å synliggjøre hvilke konsekvenser tiltaket medfører. - Beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. Verte landskap og arkitektur side 8

9 1.4 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING Det planlagte tiltaket er med tanke på krav om konsekvensutredning vurdert i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft Tiltaket faller inn under 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften da etableringen vil overstige m2 (BRA) industri- og næringsbygg. Utbygging av området vil dessuten overstige investeringsgrensen for næringsbygg på kr 500 millioner. Alta kommune har med bakgrunn i ovennevnte konkludert med at tiltaket skal konsekvensutredes etter 2 i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 1.5 INNHOLD I RAPPORTEN Kapittel 1-4 gir nødvendig bakgrunnsstoff for prosjektet for å kunne gi et helhetlig bilde av hva som planlegges, hva som er kjent og hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. Kapittel 5 og 6 tar for seg relevante problemstillinger og utredningstemaer og sier noe om hvordan disse skal utredes i det videre planarbeidet. Kapittel 7 tar for seg tenkt fremdrift i planarbeidet i grove trekk og hvilken medvirkningsprosess det legges opp til. Kapittel 8 inneholder sammendrag av innspillene fra berørte parter i forbindelse med høring av planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid, samt forslagsstillers egne kommentarer til disse. Kapittel 9 utgjør vedlegg til saken, i denne sammenheng mulighetsstudiet som er utarbeidet tidligere. Verte landskap og arkitektur side 9

10 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 LOKALISERING Området ligger sør for eksisterende industriområde på Altahøyden, sentralt i Alta by. Reguleringsområdet avgrenses av Thomasbakkveien i øst, sykkelsti mot Skoddevarre i sør, rv93/ Kautokeinoveien mot vest og eksisterende industriområde i nord. Avlastningsvei har gjennom en årrekke vært under planlegging og er lokalisert om lag ½ km nord for området. Planlegging av så vel avlastningsveien som områdene rundt vil ha stor betydning også for Bilbyen Alta. ILL. 2 - planavgrensning Verte landskap og arkitektur side 10

11 2.2 EKSISTERENDE SITUASJON Det omtrent 90 dekar store arealet fungerer i dag primært som landbruksområde og består dels av dyrket mark og dels av tettvokste skogområder. Deler av området nærmest riksvegen er dessuten myr hvilket, sammen med NVE s funn av kvikkleire lenger øst for området, er bakgrunnen for at det er gjennomført grunnundersøkelser. Rapport for grunnundersøkelsene inngår som grunnlag for konsekvensutredningen, og vil for øvrig inngå som vedlegg til planforslaget. ILL. 3 - oppe; marker sett fra sv, nede tv; industriområde, nede th; knaus-/ skogområde I den østligste del av området langs Thomasbakkveien er det dessuten fjellforekomster i form av knaus-område. Atkomst til området skjer i dag via traktortråkk og mindre, ikkeasfalterte atkomstveier. Nordøst for området, langs Thomasbakkveien, er det en håndfull eneboliger som kan bli berørt ved etablering av ny veiatkomst fra rv93. Innenfor det aktuelle planområdet ligger det dessuten en mindre lagerhall og den aktuelle eiendommen brukes i stor grad til oppbevaring. Verte landskap og arkitektur side 11

12 2.3 EKSISTERENDE SAMFERDSELSANLEGG Planområdet ligger mellom Kautokeinoveien/ Rv 93 og Thomasbakkveien/ Fv 14. Tilknytningen til eksisterende bolig- og industriområder, samt pågående planlegging av ny avlastningsvei og handelssenter, gjør trafikksituasjonen i området litt kompleks. Atkomst til boligområder på Thomasbakken skjer i dag via Thomasbakkveien direkte fra Bossekop eller via Altahøyden og Rv 93. Videre kan man også komme til området fra Elvestrand via Thomasbakken sørøst for området. Altahøyden, Thomasbakkveien fra Altahøyden og sørover samt Thomasbakken har status som fylkesvei. De to førstnevnte har asfaltert bredde på ca 6 m og er tilrettelagt med ensidig gang- og sykkelvei, mens Thomasbakken har asfaltert bredde på 4,5-5 m og ikke har særskilte trafikksoner for myke trafikanter. Det er om lag 10 bebygde og en håndfull ubebygde eiendommer som har direkte atkomst fra Thomasbakkveien. For øvrig er boligområdene organisert rundt de kommunale atkomstveier Reistadberget, Reistadhaugen, Thomaskroken og Thomasjordet. Fra den sørlige ende av Thomasbakkveien går det gang- og sykkelvei sør- og vestover til Rv 93. Gang- og sykkelveien fortsetter et stykke sørover langs riksveien men ikke helt til Øvre Alta og det er ikke forbindelse langs selve riksveien til Alta. Det er ikke etablert et krysningspunkt for myke trafikanter der den vestlige gang- og sykkelveien møter Rv 93. Avlastningvei rundt Alta by er under planlegging nord for området og framtidig utbygging av vil blant annet medføre at Thomasbakkveien blir stengt for atkomst fra Bossekop. Dette innebærer endret kjøremønster/ samferdsel i området og mest sannsynlig vil den sørligste del av Thomasbakkveien, samt Thomasbakken, som leder til Elvestrand, bli omgjort fra fylkesvei til kommunal vei. ILL. 4 - oversikt eksisterende veistruktur Verte landskap og arkitektur side 12

13 ILL. 5 - flyfoto over området 2.4 LOKALKLIMA Den sørvestlige del av området som i dag er dyrket er minst skjermet i forhold til klimapåvirkning av vinder fra sør og nordvest. Ved sterk vind vil de store åpne arealer være med på aksellere vindhastigheten og kan gjøre området ubehagelig å ferdes i. Dette oppleves i særlig grad rett vest for rv93 der byløypen mot Skoddevarre og Gakorivannet går. Det vurderes at kalddrag fra Skoddevarre-fjellene primært trekker ned over Gakori og Hjemmeluft pga. det mellomliggende fjellområdet, men det kan ikke avvises at kalddrag også oppleves i det aktuelle området. ILL. 6 - fremherskende vindretning Verte landskap og arkitektur side 13

14 2.5 EIENDOMSFORHOLD Det primære planområdet utgjøres av eiendommer 27/65, 27/ 189, 27/187 og 27/149. Førstnevnte eies av Ivar Leinan som er medstifter av utviklingsselskapet Altahøyden utbygging SUS. Eiendom 27/189 eies av Svein Wistven mens de resterende eiendommer eies av Ole Gustav Berg. For de sistnevnte eiendommer er det imidlertid under utarbeidelse en intensjonsavtale om salg av eiendommer til annen interessent i Altahøyden utbygging SUS. For etablering av ny avkjørsel til eksisterende industriområde samt etablering av Coop s handelspark vil kommunal eiendom 27/1352 også inngå direkte i planarbeidet. ILL. 7 - kart med primære eiendommer Verte landskap og arkitektur side 14

15 3. PLANSTATUS Dette kapittel gir en oversikt over aktuelle planer og retningslinjer som gir føringer for videre planarbeid for Bilbyen Alta. Planene og retningslinjene som nevnes her skal legges til grunn for vurderinger som gjøres i konsekvensutredningen. 3.1 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Styrking av barn og unges interesser: Retningslinjen for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal bidra til å styrke vilkår for barn og unges i planleggingen av nye områder. Det settes bl.a. krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg. Areal- og transportplanlegging: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse samt å sikre gode lokalsamfunn og bomiljø gjennom tilrettelegging for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Retningslinjen forutsetter videre en helhetlig planlegging av utbyggingsområder og transport i forhold til jordbruk og naturvernområder Planlegging av riks- og fylkesveier: Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier etter plan- og bygningsloven skal gi større mulighet for en sammenhengende fremstilling av hvordan veiplanlegging bør skje innenfor plan- og bygningslovens system. Store deler av innholdet i retningslinjen er en gjengivelse av det som allerede fremgår av loven og lovforarbeidene. Behandling av støy i arealplaner: Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging gir føringer for planlegging av arealbruk i støyutsatte områder, samt områder hvor det legges til rette for støyende virksomheter. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Statlige myndigheter kan imidlertid gi innsigelse dersom det gjøres vesentlige avvik. Nasjonale miljømål: De nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer er gitt i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter det bl.a.: Viktige arealpolitiske føringer: - Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. - Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. - Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Kjøpesenterbestemmelsen: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre gjelder for hele landet og har til hensikt å styrke by- og tettstedsutvikling ved å unngå byspredning og økt bilavhengighet. Bestemmelsen gjelder for alle typer varehandel og andre servicefunksjoner Fylkesplan/ regional planstrategi Det ble gjort et fornyelsesvedtak av Fylkesplan for Finnmark i 2011 der det i hovedsak er kapittel 4 som i praksis er gjeldende. Fylkesplanen er en overordnet plan som skal legge føringer for fylkeskommunen, staten og kommunene sine handlinger og bruk av virkemidler i fylke: Delmål 4.6 Å videreutvikle gode bosteder helhetlig og estetisk gode fysiske miljøer. ønskes oppnådd blant annet ved at kommunene: gjennom planprosesser tar hensyn til universell utforming. sikrer og videreutvikler lekeområder og nærfriluftsområder i arealplaner. ved tettstedplanlegging og stedsutvikling utarbeider stedsanalyser Verte landskap og arkitektur side 15

16 forsøker å unngå etableringer og utbygginger som truer tydelig senterstruktur og som øker avstander i forhold til daglige gjøremål. Regional planstrategi for Finnmark ble vedtatt desember 2012 og definerer hvilke områder man ønsker strategier for, herunder transportplan som er under utarbeidelse Kommunale mål og planer Kommuneplanens samfunnsdel: Alta kommunes samfunnsdel Alta vil ble vedtatt i 2004 og rullering ble varslet igangsatt i slutningen av Den gjeldende samfunnsdelen har en rekke målsetninger omkring næringssatsning og styrking av regionen som samsvarer med intensjonene i det forestående reguleringsarbeidet. Videre er målsetningene om fortetting av eksisterende byområder særdeles relevant da mange bilforhandlere i dag er lokalisert utenom industri- og forretningsområder. Realisering av Bilbyen vil dermed gi mulighet for fortetting i tråd med samfunnsdelen: MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING Utnytte potensialet som Alta by og Alta sentrum har for å vokse innover. Arealutnyttelsen skal øke dess nærmere sentrum utbygging skjer. Kommuneplanens arealdel: Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel der området er avsatt til næringsformål og der det er definert at deler av Altahøyden skal planlegges og forbeholdes etablering av bil-/motorrelaterte virksomheter. Videre vises det til bestemmelsenes hvor det fremgår at Altahøyden er avsatt til servicenæringer, herunder bil-/ motorrelaterte virksomheter. Bilbyen Alta er dermed i tråd med gjeldende plan. Kommuneplanen inneholder dessuten andre overordnede premisser som må hensyntas herunder antall parkeringsplasser og tilrettelegging av uteareal. ILL. 8 - planstatus (kommuneplanens arealdel) Verte landskap og arkitektur side 16

17 Gjeldende planer innenfor området: Bebyggelsesplan for Altahøyden industriområde grenser rett inntil området i nord og er tilrettelagt for industri-/ næringsvirksomhet. Atkomst til eksisterende industriområde skjer i dag henholdsvis fra Thomasbakkveien og fra rv93. Deler av denne vil trolig bli endret som følge av planlegging som pågår ifbm Bilbyen Alta og Coop Finnmark s ønskede etablering (se planer under utarbeidelse ). Reguleringsplan for Thomasbakken boligområde grenser inn til Thomasbakkveien/ Fv14 mot øst. Planen ble vedtatt i 1996 og det er fire hovedatkomster til det relativt store boligområdet. Innenfor området er det dessuten flere bebyggelsesplaner som legger til rette for ulike former for boligbebyggelse ILL. 9 - oversikt over planer i området Verte landskap og arkitektur side 17

18 Planer under utarbeidelse: Avlastningvei: Planarbeid for avlastningsvei for Alta, parsell Hjemmeluft-Alta sentrum, ble varslet igangsatt i Arbeidet stoppet imidlertid opp i avvente av KVU og med bakgrunn i nylig vedtak antas videre planlegging igangsatt i august. Det arbeides administrativt i Alta kommune for snarlig videreføring og ferdigstillelse av denne planen. Thomasbakken sør: Sørøst for planområdet er boligområdet Thomasbakken sør under planlegging og det er i utgangspunkt ingen konflikter mellom denne etableringen og Bilbyen Alta. I forbindelse med boligområdet har kommunen krevd at gang- og sykkelvei videreføres for den sørligste del av Thomasbakkveien. Denne planlegges langs den østre side av veien hvilket innebærer mindre justering av veitrassé. Avgrensning av veiformål må hensyntas i planleggingen av Bilbyen Alta. Alta handelspark: Nord for eksisterende industriområde holder Coop Finnmark på med detaljplan og konsekvensutredning for ny handelspark. Statens Vegvesen har stilt en rekke krav for atkomst til området og arbeidet med Bilbyen må derfor samordnes med denne planen for å få til en helhetlig trafikløsning. Kommunen har i den sammenheng gjort oppmerksom på at man også ønsker en helhetlig VA-plan for hele Altahøyden Andre planer, vedtekter, utredninger med mer Kommunal veinorm Hovedplan for VA Byggeskikkveileder for Alta kommune Støysonekart (hovedveisystem Alta) Verte landskap og arkitektur side 18

19 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 FORMÅL MED PLANEN Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for bilforretning og bilrelatert virksomhet i nær tilknytning til hovedferdselsåre i Alta kommune. Bakgrunn for dette er et ønske om å trekke til seg kunder også utenom Alta-området og utnytte de synergieffekter som nærheten vil gi. Planen skal tilrettelegge for service- og næringsvirksomhet i tråd med ovenstående hovedprinsipper og skal samtidig sikre: - Ny atkomst til boligområdene på Thomasbakken. Dette med bakgrunn i at Thomasbakkveien planlegges stengt ved etablering av ny avlastningsvei. - En helhetlig infrastruktur rundt Thomasbakken og eksisterende og nye industri-/ næringsvirksomheter rundt Altahøyden, både over og under bakkenivå. - Skjerming av eksisterende boliger for ny næringsaktivitet. - Uteoppholds-/ friarealer for områdene som dessuten kan være et supplement til eksisterende uteoppholds-/ og friarealer i og rundt Thomasbakken. ILL atkomstvei fra sørøst (fra mulighetsstudium) 4.2 PLANLAGT BEBYGGELSE Bilforretning (salg av nye og brukte biler) Områdets hovedformål er å tilrettelegge for bilforretning og samle dagens bilforretninger på et sted. Med utgangspunkt i mulighetsstudie tas det utgangspunkt i etablering av tomter for bilforretning med tilhørende aktiviteter. Planen definerer noen overordnede rammer for hvor og hvordan bebyggelsen skal etableres mens den enkelte forhandler vurderer hvor mye plass de har behov for. Hver firmadomicil vurderes imidlertid å ha m2 grunnflate. Sammenlagt anslås det om lag m2 BRA med bilforretning Verksted og bildeler Deler av området vil bli tilrettelagt med mindre tomter for etablering av verksted og andre bilrelaterte bedrifter som salg av utstyr og deler. I utgangspunkt planlegges denne delen litt i bakkant av utstillings-/ forretningsområdet og det er intensjonen at hovedfunksjonen salg av bil og øvrige bilrelaterte aktiviteter holdes atskilt. Det vil kunne tilrettelegges for 5-8 tomter med servicefunksjoner og det vurderes at hvert bygg vil ha m2 grunnflate. Sammenlagt anslås det om lag 8.000m2 BRA med verksted og bildeler Utstillingspaviljong I tilknytning til bilforretningene legges det til rette for en utstillingspavillon som kan brukes ved lansering av nye modeller, i forbindelse med langhelg eller andre spesielle arrangementer. Utstillingsbygget tenkes i utgangspunkt for intern bruk for Bilbyen, men samtidig ønsker man å tilrettelegge bygget slik det kan leies ut til andre. Dette for å sikre finansiering av denne funksjonen i tillegg til kunne oppnå synergieffekter ved Verte landskap og arkitektur side 19

20 leilighetsvis å ha kunstutstilling eller salg av andre artikler i området. Det vurderes at utstillingsbygget vil ha en grunnflate på inntil 500m2. Sammenlagt anslås det om lag 750m2 BRA med utstillingspaviljong Opplevelsessenter Bilhandel skjer ofte med hele familien og for å gjøre opplevelsen med bilhandel fullverdig for alle planlegges det et opplevelsessenter i tilknytning til Bilbyen. Opplevelsessenteret vil kunne inneholde mange ulike aktiviteter herunder spisested, når bilhandelen krever oppfylling av depotene, samt lekeland for barneparkering av de minste. Det vurderes også å legge til rette for overnatningsmulighet for å gi tilreisende kunder muligheten for å fullende bil-opplevelsen i Alta. Hotell/ overnattingsmulighet vil med fordel kunne plasseres i etasjer over bakkenivå. For opplevelsessenteret antydes følgende arealbruk (m2 BRA) med forbehold om at det kanskje ikke vil være aktuelt med alle funksjonene: Lekeland m2 500 Spisested/ cafeteria m2 500 Overnatning/ motell m I ALT m Bensinstasjon Nær atkomst ønsker man å legge til rette for en bensinstasjon. Lokaliseringen nær rv93 vil sammen med de mange biler være en naturlig plassering av at anlegg for tanking av drivstoff. Samlokalisering av opplevelsessenter og bensinstasjon må vurderes men det er i utgangspunkt ikke intensjonen. I tillegg til bebyggelsen vil det være nødvendig å tilrettelegge for gode utearealer. Dette for å sikre et helhetlig, attraktivt handelsområde og samtidig underbygge funksjonene med utstillingsbygg og opplevelsessenter. Det anslås at areal for bensinstasjon vil bli å utgjøre en grunnflate på m2, mens bygningsmasse for tiltaket vil utgjøre om lag 750m2 BRA Samlet areal Funksjon Tomteareal (m2) BRA (m2) Bilforretninger Verksted/ bildeler Utstillingspavillon Opplevelsessenter Bensinstasjon IALT FORHOLD TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE/ OMRÅDER Utvikling av Bilbyen Alta som næringsområde må sees som en forlengelse/ utvidelse av eksisterende næringsområde på Altahøyden. Det eksisterende området inneholder en rekke entreprenørfirmaer samt lager for byggevarefirmaer og liknende. Verken eksisterende eller nytt næringsområde vil bli å inneholde forurensende produksjon og vil derfor ikke være til sjenanse for hverandre selv om funksjonene er forskjellig. Mellom boligområdene på Thomasbakken og eksisterende industriområde på Altahøyden er det i dag en klimavernsone som skjermer mot innsyn og støv. Det vil være naturlig at utvidelse av området sør for eksisterende også må tilrettelegges med en buffer-/ klimavernsone mot øst. Flere steder vil eksisterende vegetasjon og naturlige terrengforekomster enkelt kunne tilrettelegges for dette formål. Verte landskap og arkitektur side 20

21 4.4 ALTERNATIVER I forbindelse med planlegging av Bilbyen Alta vil det primært være atkomst og veiføring som kan gi anledning til utredning av ulike alternativer. Dette gjelder primært atkomst mot rv93 og i den sammenheng koordinering med planleggingen som pågår rundt Coop nord for eksisterende industriområde, i den grad dette er mulig. Det er i de innledende faser blitt avholdt en rekke møter for å oppnå en viss konsensus om hvordan atkomst til og fra området skal løses på en helhetlig måte. Det er i den sammenheng vurdert følgende alternativer: 1) 0-alternativet (dagens situasjon) 2) Et nytt kryss mellom Altahøyden industriområde og Altahøyden sør. 3) Et nytt kryss lokalisert i tilknytning til Coops kjøpesenter. 4) Et nytt kryss lokalisert mellom Alternativ 1 og 3 (sanering av næringsbygg/ vegomlegging i eksist. næringsområde). 5) Etablering to nye kryss, alt 1 og alt 2 (mulig forslag i notat fra Coop). Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra Statens Vegvesen samt avklaring fra seneste møte arbeides det videre med alternativ 2 i forbindelse med denne konsekvensutredning. Det vil i planbeskrivelsen bli redegjort for hvilke alternativer man har vurdert. ILL skisse til alternativ 2 Verte landskap og arkitektur side 21

22 4.5 ØKONOMI OG GJENNOMFØRSEL Altahøyden utvikling SUS har anslått at opparbeiding av områdets infrastruktur vil koste kr 15 mill. Opparbeidingskostnader vil bli inkorporert i tomtepris for byggeklare næringstomter. Kostnader forbundet med forretninger/ bebyggelse vil dermed komme i tillegg. Samlet utbyggingskostnad anslås til kr 965 mill. Opparbeiding og infrastruktur (inkl planlegging) kr ,- Forretninger/ bebyggelse kr ,- I ALT kr ,- I forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplan vil det blant annet bli utarbeidet forprosjekt for VVA. Mer nøyaktige opparbeidelseskostnader for teknisk infrastruktur vil dermed kunne legges til grunn for utbyggingsavtale med kommunen. 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 METODIKK Det planlagte tiltaket skal som nevnt under punkt 1.4 konsekvensutredes. Hovedformålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i hele planprosessen. Ved på en god måte å synliggjøre konsekvensene av et tiltak, bistår man til en bredere og mer opplyst debatt, og et bedre beslutningsgrunnlag for de myndigheter som avgjør om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Det er særdeles viktig å fokusere på de problemstillinger som er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket og som det virkelig er behov for å utrede nærmere. Metodikk definert i Statens Vegvesens håndbok 140 legges til grunn for konsekvensutredningsarbeidet. Metodikken er bygd opp i tre trinn: Verdi det blir gitt en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdien skal gjøres på en skala fra liten til stor verdi. Omfang det gjøres en vurdering av hvilke endringer tiltaket vil medføre for et område eller miljø samt graden av denne endringen. Omfangsvurderingene skal gjøres på en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvens det gjøres en avveining mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Vurdering av konsekvens skal gjøres etter en nidel skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se illustrasjon) 5.2 AKTUELLE DELUTREDNINGER I KONSEKVENSUTREDNINGEN I samråd med Alta kommune, og som følge av den innledende diskusjon av atkomstproblematikken, er følgende tema vurdert som særlig relevant å utrede nærmere i konsekvensutredningen. Vei/ samferdsel Landskap/ fjernvirkning Handel ILL konsekvensvifte fra SV 140 Nedenfor gis en nærmere redegjørelse av de aktuelle temaene og hvordan disse skal utredes. Verte landskap og arkitektur side 22

23 5.2.1 Konsekvenser for vei/ samferdsel Aktuelle problemstillinger Tiltaket medfører endringer i trafikkmengden til og fra planområdet. Planleggingen vil, sett i sammenheng med planlegging av handelspark nord for området, dessuten bety endrede atkomstforhold for eksisterende bolig- og industriområder så vel som nyetableringene på Altahøyden. Det vil derfor være viktig at infrastrukturen, utenom handelslogistikken, også ivaretar tilgjengeligheten for gående og syklende på en tilfredsstillende måte. Videre er det i kommuneplanen avsatt areal til stort boligområde lenger vest for rv93 og det må derfor også gis en antydning av hvor framtidig atkomst til Skoddevarre-feltet tenkes løst fra rv93. Delutredningen tar høyde for at utbygging av framtidig avlastningvei nord for området vil innebære endret kjøremønster/ samferdsel i området. I den sammenheng må det også tas med i vurderingene at fv14 kan bli nedklassifisert til kommunal kjørevei. Innhold Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en utredning av trafikkforhold som tar for seg: Trafikkanalyse som redegjør for hvilke konsekvenser etableringen vil få for trafikkavvikling innenfor influensområdet. Herunder konsekvenser for hoved- og sekundærvegnett. Det skal også gjøres nødvendige kapasitetsberegninger av vegnettet/aktuelle kryss med utgangspunkt i stipulerte trafikktall. Vurdering på overordnet nivå av framtidig atkomst til Skoddevarre-feltet vest for rv93. Hovedfokus vil være å definere den mest optimale plassering av 4-armet rundkjøring. Redegjørelse for konsekvenser for trafikksikkerhet. Redegjørelse for tilgjengeligheten for gående og syklende til og fra boligområdene, særlig når det gjelder tilgang til friluftsområdene i Gakori/ Skoddevarre vest for rv93. Vurdering av parkeringsdekning basert på kommunal parkeringsnorm. Overordnet vurdering av tiltakets plassering ifht. eksisterende offentlige transportmidler. ILL influensområde for trafikkanalyse Verte landskap og arkitektur side 23