European CO 2 Test Centre Mongstad (TCM)

Transkript

1 European CO 2 Test Centre Mongstad (TCM) TCM CO 2 fangst Raffineri-kilder og energieffektivisering Fullskala CO 2 fangst Kraftvarmeverk Melding med forslag til utredningsprogram August 2007

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Eierforhold og operatørskap Tilhørende tiltak Lovverkets krav til konsekvensutredning Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan Formålet med konsekvensutredningsprosessen Nødvendige søknader og tillatelser Forholdet til offentlige planer Dagens situasjon ved Mongstad- anleggene Energiverk Mongstad (EVM) Øvrig utbygging på Mongstad Eksisterende utslippsregulering på Mongstad European CO 2 Test Center Mongstad (TCM) Bakgrunnen for tiltaket Generelt om fangst av CO Prosjektbeskrivelse Lokalisering Røykgasskilder Teknologiløsninger Energiforsyning, hjelpesystemer og øvrige anlegg Drift Teknologiutvikling Videre håndtering av CO Tidsplan Kostnader Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Utslipp til luft Utslipp til sjø Støy Avfall Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv Sikkerhet/risiko Virkninger for naturressurser Samfunnsmessige virkninger Behov for offentlige og private tiltak Forslag til utredningsprogram

3 1 Sammendrag Anleggene på Mongstad ligger i Lindås og Austrheim kommuner i Hordaland fylke. De har vært i drift siden midten av årene og består i dag av et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess) samt en råoljeterminal. Statoil ble høsten 2006 gitt konsesjon for bygging av et gassfyrt kraftvarmeverk på Mongstad. Anlegget planlegges å være klart til driftsstart i I tilknytning til konsesjonstildelingen ble det inngått en avtale ( Gjennomføringsavtalen ) mellom Staten v/ Olje- og Energidepartementet og Statoil om fremtidig CO 2 -håndtering på Mongstad. Avtalen har som formål å sikre gjennomføring av en stegvis utvikling av løsninger for håndtering av CO 2 på Mongstad. Avtalen beskriver at det initielt skal realiseres et testanlegg med kapasitet til å fange tonn CO 2 pr. år, med oppstart mest mulig samtidig med kraftvarmeverket. Det er denne del av avtalen som er gitt navnet European CO 2 Test Centre Mongstad (TCM). Anleggene knyttet til TCM planlegges ferdigstilt i 2010, og vil i utgangspunktet ha en stipulert levetid på 5 år. Hovedmålet med TCM er å utvikle, teste og kvalifisere teknologi for fangst av CO 2, for dermed å redusere kostnader og risiko for CO 2 -fangst i stor skala. Parallelt med realiseringen av TCM arbeides det videre med planene om et fullskala anlegg for CO 2 - fangst på Mongstad. De erfaringer man får gjennom TCM vil være svært viktige i forhold til et slikt fremtidig fullskalaanlegg. TCM- anleggene vil bygges i tilknytning til eksisterende raffineriområde på Mongstad, nær kraftvarmeverket. Anleggene planlegges tilknyttet to ulike røykgasskilder, henholdsvis skorsteinene på kraftvarmeverket samt eksisterende skorstein for krakkeranlegget i raffineriet. Samlet sett gir de planlagte tilknytningspunktene fleksibilitet til å teste røykgass strømmer med relevans for både kullkraft, gasskraft og raffinering. For CO 2 - absorbsjon vurderes det i TCM-prosjektet testing og verifikasjon av to teknologier i parallell, basert henholdsvis på aminseparasjon og en karbonatprosess. TCM- anleggene vil være tett integrert med anleggene på Mongstad. I tillegg til å hente røykgass fra raffineri og kraftvarmeverk vil det alt vesentlige av nødvendige hjelpesystemer tilknyttes tilsvarende systemer på Mongstad og forsynes derfra. Det er gjort en foreløpig vurdering av miljømessige konsekvenser som følge av prosjektet. De forventede konsekvenser, spesielt når det gjelder utslippsmessige forhold, knyttet til TCM vil i stor grad være avhengig av driftsmodell for anleggene. TCM vil redusere utslipp til luft av CO 2 sammenliknet med situasjonen uten anleggene. Basert på forventninger bl.a om fordeling av røykgassmengde vil anlegget ha en kapasitet til å fange ca tonn CO 2 /år. Et måltall på effektivitet i absorberenheten er 85% eller bedre. Dette betyr at en reststrøm av CO 2 vil følge øvrige komponenter i røykgassen til utslipp via skorstein på anlegget. Fra et aminanlegg vil det også kunne følge rester av absorbent (amin) til utslipp via skorsteinen. Noen aminforbindelser er ikke lett nedbrytbare i naturen, og er av den grunn ikke ønskelige å slippe ut. Det planlegges installert ekstra vasketrinn for røykgassen etter absorberanlegget for å minimere mengden av medrevet absorbent og eventuelle reaksjons- og degraderingsprodukter. Det vil slippes ut ammoniakk fra både et amin- og et karbonatanlegg. I et aminanlegg skyldes dette at amoniakk blir dannet i prosessen som følge av at amin oksyderes. Utslippskonsentrasjoner antas å kunne ligge i størrelsesorden 5 ppm (v). Fra et karbonatanlegg, som benytter nedkjølt amoniakk i renseprosesen, vil utslippskonsentrasjonene kunne bli noe høyere. I den røykgass reststrømmen som passerer absorberen vil det være mye vanndamp, og dette kan gjøre røykfanen synlig over større avstander. Anleggene forventes kun å gi en mindre endring i utslippene til sjø. Drensvann fra fast dekke utenfor områder som kan være kjemikalieforurenset vil ledes via eksisterende avløpssystemer til renseanlegget på Mongstad. Restmengder av amin og ammoniakk i væskeform fra et aminanlegg samt ammoniakkløsning fra et karbonatanlegg vil samles opp og håndteres som spesialavfall. For å sikre håndtering av eventuelle søl vil områder hvor dette kan oppstå bygges med et lukket dreneringssystem 3

4 for oppsamling og videre håndtering som spesialavfall. Kjølevannsbehovet for anleggene vil være omlag 5000 m 3 /time, med en forventet overtemperatur i utslippet på om lag 10 o C sammenliknet med inntakstemperaturen. Resipienten (Fensfjorden) forventes å ha kapasitet til å kunne håndtere de økte varmemengdene som følge av TCM- anleggene. I utbyggingsfasen vil det kunne bli noe bygge- og anleggstøy, samt støy knyttet til transport av utstyr til anlegget. Det settes som designkrav at utbyggingen i driftsfasen ikke skal bidra til å øke støyimmisjonen signifikant utover eksisterende nivå. Alt avfall i utbyggings- og driftsfasen, inkludert spesialavfall, vil bli håndtert i henhold til etablerte rutiner på Mongstad. Disse rutinene innebærer kildesortering i den grad det er utviklet et mottaksapparat for sortert avfall. Restmengder av amin, degradert amin, ammoniakk i væskeform og aminforurenset slam vil håndteres som spesialavfall etter gjeldende regelverk. Prosjektet vil med stor sannsynlighet medføre oppdrag for industrien i regionen og på nasjonalt nivå. Byggefasen forventes å gå over om lag 2 år og det vil være behov for et betydelig antall sysselsatte i denne perioden, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Anlegget forventes samlet sett også å gi positive samfunnsmessige konsekvenser i form av nytteverdi gjennom kompetanseoppbygging og teknologiutvikling knyttet til senere realisering av storskala fangstanlegg. 4

5 2 Innledning Statoil er gitt utslippstillatelse for CO 2 for et gassfyrt kraftvarmeverk på Mongstad som del av Energiverk Mongstad-prosjektet (EVM-prosjektet). Tillatelsen ble gitt basert på en avtale ( Gjennomføringsavtalen ) inngått 12. oktober 2006 mellom staten v/oljeog Energidepartementet (OED) og Statoil om fremtidig CO 2 -håndtering på Mongstad. Gjennomføringsavtalen har som formål å sikre gjennomføring av en stegvis utvikling av løsninger for håndtering av CO 2 på Mongstad. Avtalen beskriver at det initielt skal realiseres et testanlegg med kapasitet til å fange tonn CO 2 pr. år, med oppstart mest mulig samtidig med EVM. Det er denne del av avtalen som er gitt navnet European CO 2 Test Centre Mongstad (TCM). Hovedmålet med TCM er å utvikle, teste og kvalifisere teknologi for fangst av CO 2, for dermed å redusere kostnader og risiko for CO 2 -fangst i stor skala. Resultatene fra arbeidet i TCM kan få bred internasjonal betydning for framtidige fangstanlegg. Anleggene knyttet til TCM planlegges ferdigstilt i 2010, og vil i utgangspunktet være midlertidige med en stipulert levetid på 5 år. 2.1 Eierforhold og operatørskap For å realisere TCM prosjektet er det etablert et teknologiselskap/-partnerskap. I dette selskapet er Staten, Dong Energy, Hydro, Shell, Statoil og Vattenfall eiere med likeverdige andeler. Selskapet/ partnerskapet har ansvar for bygging og drift av anlegg tilknyttet TCM. 2.2 Tilhørende tiltak I henhold til Gjennomføringsavtalen har Staten ansvar for etablering av en transport- og disponeringsløsning for innfanget CO 2 fra TCM- anleggene. Nødvendige studier i tilknytning til dette gjennomføres av Gassco på vegne av Staten. Det er besluttet at CO 2 fanget i forbindelse med TCM skal transporteres med skip fra Mongstad. CO 2 vil kjøles ned for å fraktes i flytende form til et egnet sted for injeksjon (sannsynligvis Snøhvit eller Sleipner). I tilknytning til dette vil det være behov for rørføring fra TCM- anleggene ned til eksisterende kaifasiliteter på Mongstad. Videre vil det plasseres en lagertank for nedkjølt CO 2 på kaiområdet. Transport- og disponeringsløsningen er ikke en del av TCM- prosjektet, og er isolert sett heller ikke separat utredningspliktig etter plan- og bygningslovens bestemmelser. For å gi et mer helhetlig bilde av CO 2 - håndteringskjeden vil løsningene omtales i konsekvensutredningen for TCM. 2.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven fastslår at visse typer tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften alltid skal meldes og konsekvensutredes. Statens Forurensingstilsyn har fremmet krav om at TCM skal konsekvensutredes i henhold til vedlegg I, pkt 1.14 i forskriften. Lovens 33-5 bestemmer at en konsekvensutredning skal gjennomføres på grunnlag av et fastsatt utredningsprogram. Videre har også forurensingslovens 13 bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensing. Foreliggende melding med forslag til utredningsprogram er utarbeidet for å dekke meldeplikten i de ulike lovverk. Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen blir etter forutgående høring hos berørte parter fastsatt av ansvarlig myndighet, som her er Statens Forurensingstilsyn (SFT). 2.4 Konsekvensutredningsprosessen Utredningsprosessen starter med at melding med forslag til utredningsprogram oversendes til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner for uttale. SFT fastsetter deretter det endelige utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil konsekvensutredningen utarbeides. Konsekvensutredningen vil deretter ligge til grunn for de øvrige tillatelser som må innhentes for prosjektet. 5

6 På tilsvarende måte som for melding med forslag til utredningsprogram vil konsekvensutredningen sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. SFT vil forestå den videre behandling av konsekvensutredning og innkomne høringsuttalelser Tidsplan Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er det etablert en plan for gjennomføring av konsekvensutredningsprosessen for TCM- prosjektet (tabell 2.1). Planen er basert på prosjektets hovedplaner, erfaringer fra tidligere utbygginger og samtaler med myndighetene. Tabell 2.1. Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Melding med forslag til utredningsprogram oversendes relevante myndigheter og høringsinstanser Offentlig høring av melding med forslag til utredningsprogram SFTs godkjenning av utredningsprogram Konsekvensutredning oversendes relevante myndigheter og høringsinteressenter Offentlig høring konsekvensutredning Sammenstilling av høringsuttalser og sluttbehandling av konsekvensutredning Tidsplan 9. august oktober oktober Formålet med konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekt. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal være med på å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet, samt gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. 2.6 Nødvendige søknader og tillatelser Det vil måtte innhentes ulike tillatelser til å gjennomføre utbyggingen. Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen. 2.7 Forholdet til offentlige planer Alle anlegg vil lokaliseres ved eksisterende anlegg på Mongstad, på områder som i kommuneplanen er avsatt til industriformål. Området hvor nye anlegg skal bygges er også regulert til formålet. Det vil derfor ikke være behov for endringer i reguleringsplaner eller andre offentlige planer for området som følge av prosjektet. 6

7 3 Dagens situasjon ved Mongstad- anleggene Anleggene på Mongstad ligger i Lindås og Austrheim kommuner i Hordaland fylke, se figur 3.1 for lokalisering. Anleggene har vært i drift siden midten av årene og består i dag av et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess) samt en råoljeterminal. Statfjord Kvitebjørn Gullfaks Oseberg Sogn Troll Mongstad Sture Kollsnes Bergen Figur 3.1 Lokalisering av Kollsnes, Mongstad og Trollfeltet. Råoljen som blir behandlet i raffineriet fraktes til Mongstad hovedsakelig med bøyelastere fra felt i Nordsjøen og Norskehavet. Fra Troll-feltet leveres oljen via rørledningene Troll Oljerør I og II. Vestprosess-anleggene behandler kondensat fra Trollfeltet og NGL fra Oseberg som mottas via en rørledning fra Kollsnes/ Sture. Råoljeterminalen på Mongstad mottar råolje for lagring og utskipning med større skip. Skip-tilskip omlasting kan også utføres. Installasjonene består av kaianlegg, målestasjoner og fjellhaller (1,5 millioner m 3 ) for lagring av råolje. Oljeraffineriet behandler i dag vel 10 millioner tonn råstoff pr. år, og er det største av de to gjenværende oljeraffineriene i Norge. Den eldste delen av raffineriet startet produksjonen i En vesentlig kapasitetsutvidelse skjedde i 1989, og prosesskapasiteten økte da fra 6,5 til 8 millioner tonn per år. I 1999 ble råoljeanlegget igjen oppgradert og utvidet til dagens produksjonskapasitet. I raffineriet behandles råoljen ved destillasjon, og de ulike komponentene fra destillasjonen blir videreforedlet i en rekke forskjellige prosessanlegg. 7 Første utbyggingstrinn av Vestprosessanlegget på Mongstad ble satt i drift høsten 1999, med en produksjonskapasitet på ca 1,5 millioner tonn per år. Anlegget bruker NGL (våtgass) som råstoff. Våtgassen transporteres i en egen rørledning fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og råoljeterminalen på Sture, og videreforedles på Mongstad til propan, butan og nafta. Behandlingskapasiteten i Vestprosessanleggene ble utvidet fra ca 1,5 til ca. 2,8 millioner tonn pr. år i Produksjonsvolumene ved anleggene på Mongstad var i tonn petroleumsprodukter som propan, butan, nafta, gassolje, jetdrivstoff, bensin, diesel, petrolkoks og svovel. 3.1 Energiverk Mongstad (EVM) Statoil er gitt konsesjon for bygging av et gassfyrt kraftvarmeverk på Mongstad. Tomteplanering er avsluttet, og byggearbeidene starter høsten Anlegget planlegges å være klart til driftsstart i Kraftvarmeverket vil bestå av følgende hovedelementer: To gassturbiner knyttet til hver sin generator (hver på ca 130 MW) Dampturbin med generator (20 MW) Varmegjennvinningsenhet for produksjon av damp og forvarming av råolje Samlet vil kraftvarmeverket ha en installert produksjonskapasitet på 350 MW varme. Anlegget vil videre ha en kapasitet for elektrisitetsproduksjon på ca. 260 MW. I tillegg vil ca 20 MW leveres av dampturbin/generator. Anlegget vil ved oppstart ha en energieffektivitet på rundt 70 %. Denne forventes forbedret over tid ved at nye prosjekter kan utnytte kapasiteten for økt uttak av høytrykksdamp. I tillegg til byggingen av selve kraftvarmeverket omfatter EVM- prosjektet også bygging av en ny gassrørledning mellom Kollsnes og Mongstad samt nødvendige oppgraderinger i eksisterende raffinerianlegg. 3.2 Øvrig utbygging på Mongstad For tiden er man i ferd med å ferdigstille arbeidet med et VOC (Volatile Organic Compounds) gjenvinningsanlegg. Dette anlegget blir installert for å

8 gjenvinne VOC damp fra båter som laster råolje, slik at utslipp av slike komponenter til luft kan reduseres. Statoil har også besluttet å gjennomføre SMILprosjektet (Statoil Mongstad MiLjøinvesteringer) for å møte krav gitt i utslippstillatelse fra SFT når det gjelder reduserte utslipp av SO 2, samt EU-krav i IPPC-direktivet vedrørende regularitet på svovelgjenvinningsanleggene. Prosjektet innebærer bygging av et nytt anlegg for surtvannstripping i parallell til eksisterende anlegg, utskifting av ett av de to eksisterende svovelgjenvinningsanleggene samt en ombygging av aminanleggene. 3.3 Eksisterende utslippsregulering på Mongstad Eksisterende utslippstillatelse for anleggene på Mongstad regulerer utslipp til luft og sjø. Tabell 3.1 viser gjeldende utslippsgrenser for anleggene. For enkeltanlegg er også enkelte andre utslippsparametre regulert. Utslippstillatelsen er gitt til Statoil Mongstad som operatør av anleggene. Tabell 3.1 Utslippsgrenser i gjeldende utslippstillatelse fra Komponent Utslippsgrense Luft SOx som SO tonn/år 1000 tonn/år fra NOx 2000 tonn/år 1600 tonn/år fra tonn/år fra nmvoc (raffineri og tonn/år kraftvarmeverk) nmvoc (terminal) tonn/år Vann Fenol 1 mg/l 10 kg/døgn Olje 4 mg/l 30 kg/døgn Ammonium 15 mg/l 150 kg/døgn H 2 S 1 mg/l 5 kg/døgn HCN 1 mg/l 5 kg/døgn Suspendert stoff * 50 mg/l 700 kg/døgn TOC * 20 mg/l 250 kg/døgn Fosfor totalt 15 mg/l 100 kg/døgn ph 6-8 * Fra I tillegg til de parametre som er vist i tabellen er det for kjølevann gitt en begrensning på tilført mengde energi til resipienten, mens det for støy er det gitt krav om at maksimalt støybidrag til omgivelsene ikke skal overskride nærmere gitte grenseverdier. Utslippstillatelse for CO 2 fra kraftvarmeverket ble gitt fra Miljøverndepartementet 12. oktober Vilkårene i tillatelsen er gitt nedenfor. 1. Statoil gis tillatelse som omsøkt for CO 2 -utslippene fra det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. Inntil et fullskala CO 2 -håndteringsanlegg er på plass gjelder følgende utslippsbegrensninger for kraftvarmeverket: tonn CO 2 /år. 2. Det skal etableres fullskala CO 2 -håndtering fra kraftvarmeverket innen utløpet av Arbeidet med tilretteleggelse og iverksettelse av CO 2 - fangst fra kraftvarmeverket skal starte umiddelbart etter at utslipptillatelsen er gitt. Realiseringen av fangstanlegget skal foregå parallelt med byggingen av kraftvarmeverket. Første steg CO 2 -fangst fra kraftvarmeverket skal settes i drift samtidig med oppstart av kraftvarmeverket. Fra dette tidspunkt skal det fanges minst tonn CO 2 /år. Fanget CO 2 skal ikke slippes ut i atmosfæren. 4. Det skal innen første kvartal 2009 utarbeides en avtale for gjennomføring av fullskala CO 2 -håndtering fra kraftvarmeverket. Basert på erfaringene fra første steg skal det i løpet av 2012 fremlegges for forurensningsmyndigheten en detaljert plan med en løsning for andre steg, etablering av fullskala CO 2 -håndtering for kraftvarmeverket. Investeringsbeslutning skal tas i løpet av 2012, hvoretter gjennomføring av prosjektet starter umiddelbart. 5. Punkt 2, 3 og 4 skal iverksettes i henhold til avtale inngått mellom Statoil og staten v/olje- og energidepartementet ( Gjennomføringsavtalen ). 6. Statoil skal innen utgangen av 2008 fremlegge for forurensningsmyndigheten en overordnet plan for etablering av fullskala CO 2 -håndtering for de største utslippene (kraftvarmeverket, cracker og reformer) på Mongstad. 7. Statoil skal legge til rette for fangst av CO 2 fra kraftvarmeverket, samt fra reformeranlegget og crackeranlegget på raffineriet ved å bygge nødvendige tilknytningspunkter. 8. Staten forplikter seg til å bidra økonomisk til etablering av CO 2 -håndtering fra kraftvarmeverket på Mongstad, jf. gjennomføringsavtalen. Vilkårene i denne tillatelsen bygger på den forutsetning at staten bidrar som forutsatt i avtalen. 9. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt det er inngått bindende gjennomføringsavtale mellom Statoil og staten v/olje- og energidepartementet 8

9 4 European CO 2 Test Center Mongstad (TCM) 4.1 Bakgrunnen for tiltaket I henhold Gjennomføringsavtalen mellom Staten og Statoil knyttet til fremtidig CO 2 - fjerning fra kraftvarmeverket samt utslippstillatelse for CO 2 fra kraftvarmeverket, er det krav om realisering av et testanlegg på Mongstad for fangst av CO 2. Dette anlegget betegnes European CO 2 Test Cntre Mongstad (TCM). Hovedmålet med TCM er å utvikle, teste og kvalifisere teknologi for fangst av CO 2, for dermed å redusere kostnader og risiko for CO 2 -fangst i stor skala. Prosjektet skal bidra til forbedringer innen CO 2 - fangstteknologi innen blant annet følgende områder: Helse, miljø og sikkerhet Energibehov Ytelse/regularitet Investeringskostnader og øvrige driftskostnader Resultatene fra arbeidet i TCM kan få bred internasjonal betydning for framtidige fangstanlegg. Parallelt med realiseringen av TCM vil det arbeides videre med planene om et fullskala anlegg for CO 2 - fangst på Mongstad. De erfaringer man får gjennom TCM vil være svært viktige i forhold til et slikt fremtidig fullskalaanlegg. 4.2 Generelt om fangst av CO 2 Statoil har over tid arbeidet aktivt med ulike teknologier for CO 2 - fangst og håndtering, bl.a gjennom internasjonalt samarbeid innenfor CO 2 Capture Project (CCP), EU-prosjektene SACS, CASTOR og ENCAP, utredningsarbeid i International Energy Association (IEA) samt deltakelse og kommunikasjon med forskjellige EU-komiteer og forbindelser. Fangst og lagring av CO 2 fra Sleipnerfeltet i Utsira-formasjonen er et referanseprosjekt for det meste som gjøres på dette området internasjonalt. Det finnes i prinsippet tre hovedteknologier for fangst av CO 2 : Etterrensing av røykgass (post-combustion) Innfanging av karbon fra produktstrøm før forbrenning (pre-combustion) Forbrenning med tilsats av rent oksygen (Oxyfuel) Fangst av CO 2 pre-combustion har over lang tid foregått ved en rekke anlegg rundt om i verden. Felles for mange slike anlegg er at de er en integrert del av produktbehandlingsprosessen, noe som er tilfelle bl.a på Sleipner og Snøhvit. Etterrensing har vist seg å være en lovende teknologi for gasskraftverk, og er den eneste mulig på Mongstad siden EVM er under bygging. Det er ikke bygget anlegg for storskala fjerning av CO 2 fra røykgass tidligere, og hovedarbeidsområdet til TCM- prosjektet vil være å arbeide med teknologiutvikling innenfor dette området med tanke bl.a på å redusere de høye kostnader, både ved investering og drift, som i dag er forbundet med slik fangst. 4.3 Prosjektbeskrivelse TCM vil fungere som et testsenter der teknologileverandørene vil ha stor betydning for utformingen. Det er av den grunn vanskelig på nåværende tidspunkt å gi en detaljert beskrivelse av hvordan TCManleggene vil bli bygget og drevet. Nedenforstående gir en oppsummering av noen av de valg som er gjort i prosjektet Lokalisering Anlegget vil bygges i tilknytning til eksisterende raffineriområde på Mongstad, nær kraftvarmeverket. Arealbehovet for TCM er foreløpig anslått til ca. 18 dekar. Lokaliseringen er således gjort ut fra tilgangen på tilstrekkelig tomteareal samt ønsket om en kortest mulig distanse mellom TCM og aktuelle røykgasskilder. Figur 4.1 viser lokaliseringen av anlegget sett i forhold til det planlagte kraftvarmeverket samt øvrige anlegg på Mongstad. 9

10 TCM CO 2 fangst Raffineri-kilder og energieffektivisering Fullskala CO 2 fangst Kraftvarmeverk Figur 4.1. Lokalisering av TCM på raffineriområdet Røykgasskilder Det har vært vurdert flere mulig kilder på Mongstad for leveranse av røykgass til TCM. Det planlegges nå tilknyting til to ulike røykgasskilder, henholdsvis skorsteinene på kraftvarmeverket samt eksisterende skorstein for krakkeranlegget i raffineriet. Avgass fra krakkeren har en sammensetning som kan gjøre det relevant å teste teknologier knyttet opp til rensing av kullfyrte kraftverk. Samlet sett gir de planlagte tilknytningspunktene fleksibilitet til å teste røykgass strømmer med relevans for både kullkraft, gasskraft og raffinering. Renseteknologier kan dermed demonstreres over et større operasjonelt område Teknologiløsninger Det vurderes i TCM-prosjektet testing og verifikasjon av to teknologier i parallell. I utgangspunktet vurderes det slik at det i den nærmeste framtid er aminseparasjon som kan være mulig å bringe fram til teknisk og økonomisk gjennomførbarhet. Aminteknologi vurderes å ha moderat teknologisk usikkerhet siden dette er teknologi som har vært anvendt i liknende prosesser over mange tiår. Det er imidlertid fortsatt et potensial for forbedringer, og et behov for å kvalifisere enkeltdeler av prosessen opp til skalaen millioner tonn CO 2 pr. år. Basert på dette planlegges denne delen av anlegget å utgjøre omlag 40% av testanleggets totale kapasitet (målt i mengde behandlet røykgass). De resterende ca. 60% vurderes benyttet til et karbonatanlegg. Et slikt anlegg vurderes å ha et større potensial enn aminteknologien på lengre sikt. Karbonatprosessen er imidlertid mindre utprøvd, og representerer derfor en høyere teknologisk usikkerhet. Det er spesielt energibehovet som kan reduseres dersom teknologien blir verifisert for bruk i stor skala. I det videre arbeidet legges det til grunn at TCM skal kunne behandle om lag Sm 3 røykgass/dag fra kraftvarmeverket (CHP) samt Sm 3 røykgass/dag fra krakkeranlegget. Det legges til rette for at røykgass fra kraftvarmeverk og krakker skal kunne behandles både med amin- og karbonatteknologi. Basert på kjente og forventede konsentrasjoner av CO 2 i denne røykgassen forventes disse røykgassmengdene å inneholde om lag tonn CO 2 på årsbasis. En prinsippskisse over et mulig anlegg er vist i figur 4.2. Arealbehovet for TCM- anleggene er dominert av en ny rørgate (bl.a for transport av røykgass fra kraftvarmeverk og krakker), et betydelig antall tilknytningspunkter mot Mongstad for ulike hjelpesystemer, samt en lagringstank for ammonium løst i vann. Selve CO 2 - fjerningsenhetene vil bli lokalisert sentralt på tomteområdet. 10

11 Behandlet røykgass til vent CHP RCC CO2: 3,4% Sm3 røykgass/time CO2:12,9% Sm3 røykgass/time FRA MONGSTAD Elkraft kjølevann HT/LT damp N 2 Instrument luft Demineralisert vann Ferskvann Brannvann Fyr gass Kjemikalier Styringssignaler Amin teknologi Karbonat teknologi TIL MONGSTAD LT damp Damp kondensat Avløpsvann Avfall Styringssignaler CO 2 tørking og kompresjon CO 2 til lagring og utskiping Figur 4.2. Prinsippskisse for de planlagte TCM- anleggene Energiforsyning, hjelpesystemer og øvrige anlegg TCM- anleggene vil være integrert med anleggene på Mongstad. I tillegg til å hente røykgass fra raffineri og kraftvarmeverk vil det alt vesentlige av nødvendige hjelpesystemer tilknyttes tilsvarende systemer på Mongstad og forsynes derfra. Et unntak fra dette er kjølevannsystem og demineralisert vann der det må etableres nye/dedikerte systemer grunnet manglende leveransemuligheter fra eksisterende anlegg. Dampbehovet ved anleggene vil være avhengig av teknologivalg og driftsmønsteret ved anleggene. Damp med tilstrekkelig trykk er tilgjengelig fra kraftvarmeverket og raffineriet. Kondensat fra dampforbruket vil returneres til raffineriet. Effektbehovet for elektrisitet ved anleggene forventes å være omlag 9,5 MW. Prosessavløpsvann vil i hovedsak bli ledet til raffineriets samlesystem for videre behandling. Dette gjelder imidlertid ikke avløpsstrømmer som kan være forurenset av amin eller ammonium. For slike avløpsstrømmer tar man sikte på å installere et 11 lukket avløpssystem for oppsamling og videre behandling som spesialavfall ihht. gjeldende regelverk. For kjølevann legges det til grunn at det skal bygges et dedikert system spesifikt for TCM. Anleggene forventes å ha et kjølevannsbehov på omlag 5000 m 3 /time, med en forventet overtemperatur i utslippet på om lag 10 o C sammenliknet med inntakstemperaturen Drift TCM- anleggene designes for en driftstid på 5 år. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om TCM vil være en del av det planlagte storskalaanlegget på Mongstad, om de vil videreføres som testanlegg eller om de vil avsluttes etter testperioden på 5 år. Driftstid og driftsmønster for anleggene vil ha stor betydning for hvor mye CO 2 som faktisk vil kunne fanges. I et testanlegg av denne typen er det sannsynlig at driften vil være kampanjebasert, dvs. at anleggene drives slik at det står stille i kortere eller lengre perioder mens det pågår modifikasjoner og forberedelser for nye testkjøringer. Basert på dette

12 forventes derfor en lavere driftstid enn normalt for industrianlegg. Et annet forhold som vil ha betydning for fangstmengde er hvilken type røykgass som behandles i anleggene. Dersom røykgass fra kraftvarmeverket, med lavt innhold av CO 2, gis prioritet vil dette resultere i en lavere mengde utskilt CO 2 enn dersom røykgass fra krakker behandles. Forventninger om driftsmessige forhold vil, så langt som mulig, redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Teknologiutvikling Det sentrale i TCM- prosjektet vil være arbeidet med selve teknologiutviklingen. I dette arbeidet er man avhengig av et tett samarbeid med teknologileverandører. Det forventes at det primært vil være leverandørene som videreutvikler teknologiene og som bruker rettighetene i etterkant. Økt konkurranse blant leverandørene, flere kvalifiserte leverandører og flere teknologier er blant de ting man ønsker å oppnå gjennom prosjektet. Gjennom TCM- prosjektet har man foreløpig satt seg følgende teknologiambisjoner: Ingen skade på miljø Vesentlig reduksjon i investeringskostnader Vesentlig reduksjon i energibruk Oppnå minimum 50% elektrisk virkningsgrad på storskala gasskraftverk med CO 2 -fangst 85 % eller høyere effektivitet på CO 2 fangst All teknologi som tas i bruk i et kommersielt prosjekt (for eksempel et fullskala CO 2 - fjerningsanlegg) skal være proven eller så må den først kvalifiseres. TCM vil således være et viktig verktøy for teknologikvalifisering av et storskala CO 2 - fangstanlegg Videre håndtering av CO 2 I henhold til Gjennomføringsavtalen har Staten ansvar for etablering av en transport- og disponeringsløsning for innfanget CO 2 fra TCM- anleggene. For å gi et helhetlig bilde av CO 2 - håndteringskjeden vil de aktuelle løsningene omtales i selve konsekvensutredningen, jfr. også kap Tidsplan Forventet oppstart, i henhold til Gjennomføringsavtalen og utslippstillatelse for CO 2, er i For å kunne nå dette målet er byggestart planlagt til juli Kostnader De totale investeringskostnadene for utbyggingen er foreløpig estimert til om lag 1,5 1,9 mrd. NOK. 12

13 5 Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn De forventede konsekvenser, spesielt når det gjelder utslippsmessige forhold, knyttet til TCM vil i stor grad være avhengig av driftsmodell for anleggene. Nedenfor er gitt en generell redegjørelse for disse forhold, basert på maksimalt utnyttelse. Som vist i kap vil driftstid og utnyttelse av anlegget være styrt av en rekke forhold, noe som vil påvirke det faktiske utslippsbildet. Siden TCM er testanlegg vil det av den grunn også være noe usikkerhet knyttet til utslippene. TCM- anleggene blir sansynligvis de første i verden som fanger CO 2 i større skala fra kraftverk og som har teknologiutvikling som mål. Utslippene til luft og sjø er typiske storskala aspekter, og å kvantifisere utslippene vil bli et av de viktige målene for testprogrammet. 5.1 Utslipp til luft TCM- anleggene vil kunne medføre utslipp til luft av følgende parametre: Ikke-absorberte komponenter i røykgassen fra kraftvarmeverk og crakker, inklusiv CO 2 Aminrester og eventuelle reaksjons- og dekomponeringsprodukter NOx Ammoniakk Rammene for utslipp til luft fra Mongstadanleggene inklusive kraftvarmeverket er vist i tabell 3.1. Forhold knyttet til utslippstillatelse for CO 2 fra kraftvarmeverket er nærmere beskrevet i kap TCM vil redusere utslipp til luft av CO 2 sammenliknet med situasjonen uten anleggene. Basert på forventninger bl.a om fordeling av røykgassmengde vil anlegget ha en kapasitet til å fange ca tonn CO 2 /år. I utslippstillatelsen (jfr. kap. 3.3) er det stilt krav om at TCM anleggene skal kunne fange minst tonn CO 2 /år. Basert på kjente og forventede konsentrasjoner av CO 2 i den røykgass som skal behandles i anleggene vil røykgassmengdene inneholde omlag tonn CO 2 på årsbasis. Et måltall på effektivitet i absorberenheten er 85% eller bedre. Dette betyr at en reststrøm av CO 2 vil følge øvrige komponenter i røykgassen til utslipp via skorstein på anlegget. Fra et aminanlegg vil det også kunne følge rester av absorbent (amin) til utslipp via skorsteinen. Basert på de erfaringstall som finnes ved mindre anlegg vil aminkonsentrasjonen i et slikt utslipp kunne være inntil 2 ppm(v). Noen aminforbindelser er ikke lett nedbrytbare i naturen, og er av den grunn ikke ønskelige å slippe ut. Det planlegges installert ekstra vasketrinn for røykgassen etter absorberanlegget for å minimere mengden av medrevet absorbent og eventuelle reaksjons- og degraderingsprodukter. Det vil slippes ut ammoniakk fra både et aminog et karbonatanlegg. I et aminanlegg skyldes dette at amoniakk blir dannet i prosessen som følge av at amin oksyderes. Utslippskonsentrasjoner antas å kunne ligge i størrelsesorden 5 ppm(v). Fra et karbonatanlegg, som benytter nedkjølt amoniakk i renseprosesen, vil utslippskonsentrasjonene kunne bli noe høyere. I utslippsstrømmen fra absorberenheten vil det også medfølge NOx fra røykgasskildene. Dette representerer ikke nydannet NOx, og ville alternativt vært sluppet ut direkte fra skorsteinene på krakker eller kraftvarmeverk. Denne NOxmengden representerer således ikke et tilleggsutslipp i forhold til situasjonen uten TCM. TCM vil forsynes med damp og elektrisk kraft fra eksisterende anlegg på Mongstad. Det vil således ikke være egne utslipp fra energiproduksjon knyttet til TCM anleggene. Utslippseffektene ved eksisterende anlegg vil være marginal, og innenfor de variasjoner som er konsekvensutredet i tidligere arbeider. 5.2 Utslipp til sjø TCM- anleggene vil kunne medføre utslipp til vann av følgende parametre Amin og ammoniakk; restmengder løst i vann og eventuelle søl (amin- og komprimeringsanlegg) 25% ammoniakkløsning (karbonatanlegg) Svovelsyre og sulfater løst i vann 13

14 Oppvarmet sjøvann (kjølevann) Det vil oppstå restmengder av amin og ammoniakk i væskeform fra et aminanlegg samt ammoniakkløsning fra et karbonatanlegg. Restmengder vil samles opp og håndteres som spesialavfall i tråd med gjeldende regelverk. Det kan også oppstå søl av disse kjemikalietypene knyttet til påfyllingsoperasjoner mv. For å sikre håndtering av eventuelle søl vil områder hvor dette kan oppstå bygges med et lukket dreneringssystem for oppsamling og videre håndtering som spesialavfall. Det vil også lages fysiske sperrer slik at søl ikke kan komme over i områder som knyttes til eksisterende avløpssystem på Mongstad. Drensvann fra fast dekke utenfor områder som kan være kjemikalieforurenset vil ledes via eksisterende avløpssystemer til renseanlegget på Mongstad. I hovedsak vil dette være regnvann, men som kan være forurenset av olje/ hydrokarboner som følge av normal svetting fra pumper, kompressorer o.a. Svovelsyre håndteres allerede i dag i betydelige mengder ved anleggene på Mongstad. En legger opp til å følge eksisterende prosedyrer, som i hovedsak vil medføre at restmengder nøytraliseres og slippes ut til sjø via eksisterende renseanlegg. Kjølevannsbehovet i TCM- anlegget vil være omlag 5000 m 3 /time, med en forventet overtemperatur i utslippet på om lag 10 o C sammenliknet med inntakstemperaturen. Resipienten (Fensfjorden) forventes å ha kapasitet til å kunne håndtere de økte varmemengdene som følge av TCManleggene. 5.3 Støy I utbyggingsfasen vil det kunne bli noe bygge- og anleggstøy, samt støy knyttet til transport av utstyr til anlegget. Erfaringer fra tidligere utbygginger tilsier at arbeidet kan skje uten å overskride grenser i eksisterende retningslinjer mht. anleggstøy. Det settes som designkrav at utbyggingen ikke skal bidra til å øke støyimmisjonen signifikant utover eksisterende nivå. Dette vil være krevende da anleggene på Mongstad ligger nær eksisterende konsesjonsgrense for støy ved nærmeste bolig. Det vil bli gjennomført modelleringer av støynivå fra tiltakene i driftsfasen. Modelleringene vil være retningsgivende for å kunne vurdere nødvendige støyreduserende tiltak. Støy er videre en viktig arbeidsmiljøparameter, hvor maksimal ekvivalentverdi over arbeidsdagen er 85 db(a) og maksimalnivå i kortere perioder er satt til 130 db(c) Avfall Alt avfall i utbyggings- og driftsfasen, inkludert spesialavfall, vil bli håndtert i henhold til etablerte rutiner på Mongstad. Disse rutinene innebærer kildesortering i den grad det er utviklet et mottaksapparat for sortert avfall. Det vil oppstå restmengder av amin, degradert amin og ammoniakk i væskeform fra et aminanlegg samt ammoniakkløsning fra et karbonatanlegg, jfr. kap Videre vil det i aminprosessen oppstå et aminforurenset slam. Disse avfallstypene vil håndteres som spesialavfall etter gjeldende regelverk Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv Aktivitet i forbindelse med utbygging og drift vil foregå inne på eksisterende industriområde, og det forventes ikke negative konsekvenser for kulturminner, naturmiljø eller friluftsliv. Disse tema vil derfor ikke bli utredet nærmere i konsekvensutredningen. De bygningsmessige endringene som følge av tiltaket forventes ikke å skille seg vesentlig ut fra eksisterende installasjoner. Imidlertid vil det i den røykgass reststrømmen som passerer absorberen være mye vanndamp, noe som kan gjøre røykfanen synlig over større avstander Sikkerhet/risiko Risikoen for uhell som medfører fare for menneskers liv, helse og sikkerhet samt for ytre miljø er et vesentlig element ved valg av teknis- 14

15 ke løsninger, både for bygge- og anleggsfasen og for driftsfasen. Det gjennomføres derfor en rekke risikoanalyser knyttet til utforming, bygging og drift av de nye anleggene. Analyseresultatene diskuteres åpent med tilsynsmyndighetene og holdes opp mot Statoils akseptkriterier for risiko. Det skal også videre gjennomføres ytterligere risikoanalyser knyttet til utforming, bygging og drift av de nye anleggene. Foreløpige vurderinger indikerer at utbyggingen ikke vil medføre et uakseptabelt risikonivå, verken for egne ansatte eller for tredje part. 5.4 Virkninger for naturressurser Aktivitet i forbindelse med utbygging og drift vil foregå inne på eksisterende industriområde på Mongstad, og det forventes ikke negative konsekvenser for naturressurser som følge av utbyggingen. Dette tema vil derfor ikke utredes nærmere i selve konsekvensutredningen. utredes nærmere i konsekvensutredningen, men heller diskuteres direkte i dialog med vertskommunen. Bemanningen av anlegget i driftsfasen vil være avhengig bl.a av hvilke testprogrammer som pågår til enhver tid. Anslagsvis vil bemanningen ved anlegget være omlag 6 personer i tillegg til innleide ressurser fra Mongstad til vedlikehold, laboratorietjenester og lasting. Anlegget forventes samlet sett også å gi positive samfunnsmessige konsekvenser i form av nytteverdi gjennom kompetanseoppbygging og teknologiutvikling knyttet til senere realisering av storskala fangstanlegg, jfr. også kap Dersom TCM- prosjektet lykkes med sine teknologiambisjoner er det sannsynlig at prosjektet vil gi viktige bidrag i forhold til fremtidig storskala anvendelse av CO 2 - fjerning fra røykgass som tiltak for å bekjempe klimaendringene. Det ventes således at prosjektet vil generere en del internasjonal oppmerksomhet, både fra industri, politikere og miljøorganisasjoner. 5.5 Samfunnsmessige virkninger Prosjektet vil med stor sannsynlighet medføre oppdrag for industrien i regionen og på nasjonalt nivå. Byggefasen forventes å gå over om lag 2 år og det vil være behov for et betydelig antall sysselsatte i denne perioden, både lokalt, regionalt og nasjonalt. For et testanlegg av denne type er det usikkert i hvilken grad anleggene vil medføre grunnlag for eiendomsbeskatning til fordel for vertskommunen (Lindås kommune). Dette tema vil ikke 5.6 Behov for offentlige og private tiltak I anleggsperioden vil riggområder brukt under tidligere anleggsperioder bli benyttet, og det blir sannsynligvis ikke behov for spesielle tiltak utover det som er vanlig for anleggsdrift i denne størrelsesorden. Transport til og fra anlegget vil skje på eksisterende veinett eller over anleggets kaier. Det vil ikke være behov for utbygging av ny offentlig infrastruktur. 15

16 6 Forslag til utredningsprogram Basert på diskusjoner med ansvarlig myndighet er det konkludert med at utredningsprogrammet skal fokusere på mulige konsekvenser for miljøog naturressurser. På basis av de forventede virkninger av prosjektet foreslås derfor at følgende tema skal beskrives og utredes nærmere i konsekvensutredningen: Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for tiltaket Alternative tekniske løsninger Tidsplan for gjennomføring av tiltaket Oversikt over eventuelle offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for gjennomføring av utbyggingen Forholdet til offentlige planer og en beskrivelse av de nødvendige tillatelsene som må innhentes Konsekvenser for miljø- og naturressurser Utslipp til luft Beskrivelse av eksisterende og forventede fremtidige utslipp til luft fra Mongstadanleggene samt eksisterende forurensningssituasjon i området Beskrivelse og eventuelt beregninger av de forventede utslipp til luft (CO 2, amin, NH 3 og øvrige utslippsparametre) fra TCM- anleggene samt mulige virkninger for helse og miljø. Det skal gis en beskrivelse av tiltak som er besluttet/ vurdert for å redusere utslipp / virkninger, samt hvordan man vil arbeide videre med disse forholdene Utslipp til sjø Beskrivelse av eksisterende og forventede fremtidige utslipp til sjø fra Mongstadanlegget samt dagens forurensningssituasjon i området En beskrivelse av de ulike delstrømmer samt forventede utslipp til sjø fra TCM- anleggene Eventuelle konsekvenser av økte utslipp skal beskrives. Det skal gjennomføres spredningsberegninger for det aktuelle kjølevannsutslippet Det skal gis en beskrivelse av tiltak som er besluttet/vurdert for å redusere utslipp / virkninger, samt hvordan man videre vil arbeide med disse forholdene Støy Beskrivelse av støysituasjonen i området før utbygging Beskrivelse av nye støykilder Beregning av resulterende støynivå i driftsfasen for omkringliggende bebyggelse som følge av tiltaket Forholdet til gjeldende støykrav (bebyggelse, arbeidsmiljø) Støyreduserende tiltak Avfall Dagens avfallshåndteringssystem på Mongstad skal beskrives Beskrivelse av forventede avfallsmengder og avfallstyper som følge av tiltaket, samt hvordan dette avfallet kan behandles i tråd med eksisterende regelverk Beskrivelse av avfallshåndteringen i anleggs- og driftsfase og hvordan denne kan passe inn i eksisterende system på Mongstad Miljøoppfølgingsprogram Beskrivelse av eksisterende overvåkningprogrammer på Mongstad Vurdere i hvilken grad det er behov for undersøkelser og overvåking som følge av tiltaket, og hvordan dette kan innpasses i eksisterende programmer Beskrive system for oppfølging av miljø i videre prosjektering, bygging og drift 16