INNLEDNING INNHOLD. OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE s.3-4. PRODUKTENE s.5. KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETS- KONTROLL s.6. SAMFUNNS- ANSVAR s.

Transkript

1 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2007

2 OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE s.3-4 PRODUKTENE s.5 KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETS- KONTROLL s.6 INNLEDNING INNHOLD R affineriet på Slagentangen er eiet av oljeselskapet ExxonMobil, og har rundt 200 ansatte. Inkluderer vi medarbeidere i andre avdelinger som også er lokalisert til Slagentangen, har litt over 300 mennesker i Esso Norge AS sitt daglige arbeide her. Virksomheten er en betydelig arbeidsplass i Tønsberg kommune. Raffineriet har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, som representerer et miljømessig verdifullt område med stor rekreasjonsverdi for befolkningen på Østlandet. Sikkerheten ved transport av olje i Oslofjorden har derfor svært stor oppmerksomhet og fokus. Årlig har vi rundt 800 båtanløp ved raffineriet. ARBEID OG RESULTATER s.7-8 PROTECT TOMORROW. TODAY s.9 SAMFUNNS- ANSVAR s.10 MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET s Driften av et raffineri medfører forbrenning av fyrgass og fyrolje i ovner og kjeler, og håndtering av prosesser hvor olje og vann er i direkte kontakt med hverandre. Dette medfører utslipp av forurensninger til luft og vann. Ved raffineriet er det opp gjennom årene brukt store ressurser for å redusere disse utslippene slik at en unngår negativ påvirkning av miljøet rundt oss. ExxonMobil har introdusert "Protect Tomorrow. Today" som et verdigrunnlag gjennom hele selskapet, og ønsker med dette å uttrykke viktigheten av å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag! I denne rapporten prøver vi å gi et lite bilde av dette arbeidet. Vi er opptatt av å ta tak i morgendagens miljøforandringer i dag. Ved spørsmål eller behov for utfyllende informasjon, ta kontakt med miljørådgiver Øyvind Sundberg, tlf.: ( oyvind.sundberg@exxonmobil.com). Eller ta kontakt ved å ringe sentralbordet, tlf.:

3 OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE E sso Norges overordnede miljøpolicy og etiske retningslinjer er beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Disse retningslinjene danner fundament for hvordan vi utfører vår virksomhet, og gjelder forøvrig ExxonMobils virksomhet over hele verden. Her presiseres at Esso Norge AS skal drive virksomheten i overensstemmelse med samfunnets krav både til miljøhensyn og økonomisk utvikling. Selskapet forplikter seg til stadig innsats i alle ledd for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Esso har også en overordnet målsetning om kontinuerlig arbeid for reduksjon av utslipp og avfall. Ut fra selskapets policy og retningslinjer har raffineriet utarbeidet sin målsetning for arbeidet med det ytre miljø. Dette er vårt utgangspunkt for årlige handlingsplaner med fokus på sentrale mål som: Ingen akutt forurensning til luft, vann eller grunn Ingen overskridelser av gjeldende utslippsgrenser til luft og vann Ingen skader på miljøet som følge av raffineriets avfallshåndtering Ingen hendelser eller driftssituasjoner som medfører alvorlig klage fra nærmiljøet Tilstrekkelig overvåking av utslipp og forurensning til å vurdere raffineriets miljøpåvirkning Kontinuerlig arbeide for å redusere utslipp og avfall over tid med basis i sunne kost / nytte vurderinger og kunnskap om miljøforhold Arbeide for en gradvis reduksjon av oppståtte grunnforurensninger Arbeide for en effektiv og stadig forbedret utnyttelse av energien til de ulike raffineriprosessene for derved å bidra til å redusere utslippet av klimagassen CO2 3

4 ExxonMobil har et omfattende styringssystem for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet som kalles Operations Integrity Management System. På norsk er dette ofte oversatt til "Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet", og i dagligtale kaller vi det OIMS. Her er gitt en rekke krevende forventninger og retningslinjer til hvordan man skal arbeide systematisk og grundig. Det internasjonale sertifiseringsselskapet Lloyds har vurdert OIMS til med god margin å oppfylle kravene i miljøstyringssystemet ISO 14001, og gitt selskapet en attestasjon for dette både med hensyn til de intensjoner og forventninger som er beskrevet, og hvordan dette etterleves. For en mer utfyllende beskrivelse av OIMS og relasjonen til ISO 14001, henvises til en egen, detaljert brosjyre om dette ("OIMS - Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet"). Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er definert som et klart linjeansvar i Esso Norge AS, og gitt høyeste prioritet. Ny reaktor for fjerning av svovel fra fyringsolje på vei til Slagen gjennom Tønsberg en sommernatt i

5 PRODUKTENE O pp gjennom nittitallet og fram til i dag har det vært stadig nye miljøkrav til våre produkter. For bensin har dette medført fullstendig fjerning av bly, reduksjon av innhold av benzen og aromater. Resultatet er lavere utslipp av skadelige stoffer i bilens avgass. For diesel og fyringsoljer har endrede miljøkrav medført stadig lavere svovelinnhold. Raffineriet på Slagentangen er i dag i stand til å produsere svovelfrie dieselkvaliteter som møter de planlagte miljøkravene i EU fram mot og etter Svovelfri miljødiesel er lettere enn tidligere kvaliteter, noe som også medfører lavere utslipp av partikler i avgassen fra kjøretøyet. I oktober 2007 ble det installert en ny reaktor for svovelfjerning av fyringsolje. Svovelinnholdet i dette produktet reduseres da med ytterligere 50 prosent, eller fra 0,2 til 0,1 prosent svovel. Etter en hektisk prosjektaktivitet var vårt raffineri klar for levering av diesel med inntil 5 volumprosent innblanding av biodiesel, såkalt B5 kvalitet, våren Senhøsten 2007 er rundt 60 prosent av all autodiesel som leveres av Esso i Norge blandet med biodiesel, og stort sett hele Østlandet, Stavanger- og Bergensområdet er nå dekket. Framover vil en stadig økende mengde diesel til øvrige deler av landet ut fra raffineriet være innblandet biodiesel. Innføring av biodiesel, og etter hvert også biobensin, bidrar til å redusere utslipp av klimagassen CO2, og er del av de europeiske og norske myndigheters strategi i arbeidet med dette. Utslippet av CO2 fra selve kjøretøyet er like høyt uansett dieseltype, men utslippet fra biodieselen nøytraliseres da CO2 herfra inngår i det naturlige kretsløpet med fotosyntesen i planter. På grunn av produksjonsprosess og frakt vil ikke CO2 nøytraliteten for biodeiesel være 100 prosent. Biodieselen som raffineriet kjøper er basert på rapsolje, og vi regner at CO2 nøytraliteten her er i størrelsesorden 60 prosent. Bildet nederst: To representanter fra det amerikanske firmaet LSI utfører VOC lekkasjemålinger på raffineriet. 5

6 KONTAKT MED NABOER, MYNDIGHETSKONTROLL R affineriet ønsker å være en god nabo. Henvendelser fra naboer blir derfor loggført og fulgt opp. I tillegg avholdes jevnlige nabomøter hvor det oppfordres til dialog om forhold av interesse for nærmiljøet. I 2006 ble det registrert ni henvendelser fra naboer, sju var relatert til støy og to til lukt. Dette er færre enn det har vært de senere år. Alle henvendelser er fulgt opp med informasjon overfor de aktuelle naboene og undersøkelse av mulige årsaksforhold. Et åpent nabomøte ble arrangert høsten De rundt 60 som møtte opp fikk orientering om den omfattende prosjektaktiviteten som nå foregår på raffineriet, og informasjon knyttet til den såkalte Storulykkesforskriften. Et nytt møte er planlagt våren Så langt i 2007 har det vært uttrykt bekymring fra våre naboer om forbrenningsanlegget for sortert avfall som planlegges i Energiparken utenfor raffineriområdet, og som eventuelt skal levere damp til raffineriet. Denne saken vil raffineriet bidra til blir ryddig og ordentlig med hensyn til saksbehandling, undersøkelser og informasjon. Raffineriet er plassert i Statens forurensningstilsyns (SFT) strengeste kontrollklasse og SFT gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller, både uanmeldte og planlagte. Raffineriet fikk ny utslippstillatelse i april 2006, og SFT gjennomførte en 4 dagers revisjon ved raffineriet i juni 2006, blant annet med hensyn til hvordan raffineriet har fulgt opp denne tillatelsen. Hovedtemaer forøvrig var kontroll med utslipp til luft og vann, behandling av slam, forurenset grunn og avvikshåndtering. Revisjonen medførte ingen avvik, men to anmerkninger med hensyn til raffineriets beregning av NOx utslipp og oppdatering av prosedyre for beregning av SO2 utslipp. I januar 2007 gjennomførte SFT en ny tre dagers kontroll med hensyn til beregning og rapportering av CO2 utslipp. Ingen avvik ble notert, men vi har fått beskjed om å se på hvordan usikkerheten i målingen av fyrgass, som er raffineriets dominerende CO2 kilde, kan klarlegges og reduseres ytterligere. I forbindelse med innsendt måleprogram for Kyoto perioden ( ) er det redegjort for en plan som skal bringe usikkerhet for både fyrgassmåling og utslippsfaktor for CO2 helt ned til de strenge kravene (henholdsvis 1,5% og 0,5%) som kreves i forskriften for et anlegg av vår type og størrelse. 6

7 ARBEID OG RESULTATER Å ret 2006 og likeså 2007 har vært preget av en omfattende prosjektaktivitet: Introduksjon av biodiesel og installasjon av en ny reaktor for ytterligere fjerning av svovel i fyringsolje har allerede blitt nevnt. I tillegg skal alle raffineriets fire kjeler for dampproduksjon skiftes ut med tre nye. Dette er forbedret teknologi, og i tillegg til å sikre raffineriets helt nødvendige tilførsel av damp, fører utskiftingen også til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx) og lavere energiforbruk. De gamle kjelene er tatt ut av produksjon høsten 2007 og erstattes av innleide kjeler inntil alle de nye er på plass våren I forbindelse med utskifting av raffineriets såkalte surtvannstripper, utføres omlegginger i prosessen som medfører en reduksjon av raffineriets utslipp av svoveldioksid med rundt 250 tonn årlig fra våren Hovedovnen i raffineriets Visbreaker (termisk cracker) fikk byttet ut sine brennere til lav NOx brennere våren Utskifting til slike brennere ble også gjort i den store råoljedestillasjonsovnen og i ovnene for bensinframstilling (powerforming) i 2005, og dermed har alle de største ovnene ved raffineriet brennere av typen lav NOx. Vi har hatt litt problemer med å få redusert utslippet av nitrogenoksider fra ovnene så mye som forutsatt. Det har derfor vært en periode med utprøving og modifikasjoner av brennerne i samarbeide med fabrikanten våren og høsten Totalt regner vi med at NOx utslippene vil reduseres med i overkant av 40% i forhold til utslippene før Utslipp i 2006 Utslippsutvikling og noen planlagte tiltak for utslippsreduksjon er beskrevet og illustrert i "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). Raffineriet hadde ingen akutte utslipp til luft eller vann i Hektisk aktivitet med installasjon av nye lav-nox brennere i Visbreaker-ovnen våren

8 Vi hadde en overskridelse for tillatt timesgjennomsnitt for utslipp av SO2 til luft, og en overskridelse med hensyn til antall dager over konsentrasjonsgrensen for total organisk karbon (TOC) til vann i Begge overskridelsene er rapportert til SFT og fulgt opp internt. TOC til vann fikk utslippsgrense i forbindelse med den nye utslippstillatelsen i Dette året erfarte vi at TOC utslippene ble høyere enn de senere årene. Det er fortsatt ikke spesielt høyt sammenliknet med øvrige europeiske raffinerier, men det at de formelle grenseverdiene (konsentrasjon og total mengde i kg/døgn) overskrides, er noe vi tar svært alvorlig. Raffineriet har fått dispensasjon fra gjeldende grenseverdier og lov å øke utslippene fra henholdsvis 35 mg/l og 40 kg/døgn til 55 mg/l og 75 kg/døgn fra mars 2007 og ut året. I samarbeid med både intern og ekstern ekspertise, arbeider vi nå intensivt for å kartlegge kilder til den økte konsentrasjon av organiske stoffer, og vi arbeider med operasjonelle tiltak for å redusere utslippene. Tabellene nedenfor viser rapporterte gjennomsnittsutslipp for SFTs krav er i den nye utslippstillatelsen (gjeldende fra april 2006) nå konsekvent basert på døgngjennomsnitt for konsentrasjon og 12 måneders rullerende gjennomsnitt for mengde. Grenseverdiene for konsentrasjon skal overholdes i 95% av tiden gjennom en 12 måneders rullerende periode. Stoff Utslipp SFTs krav Til vann kg/døgn mg/l kg/døgn mg/l Olje 0,96 0,33 (40) 5 Fenol 0,47 0,16 1,5 1 Ammoniakk 4,27 1, Sulfider 0,67 0,23 3,0 0,5 Fosfor 5,5 1, TOC 53,7 18, Til luft tonn/år mg/nm3 tonn/år mg/nm3 SO NOx VOC * CO * * Raffineriet har rapporteringsplikt, men ingen utslippsgrense for utslipp av VOC (flyktige, organiske stoffer) til luft var det andre året med utslippskvoter for CO2. Kvotepliktige utslipp av CO2 i 2005 var tonn (totalt utslipp minus utslipp fra oljefyring). Tildelte kvoter for 2005 var tonn, og raffineriet må derfor kjøpe kvoter i markedet tilsvarende differensen. 8

9 PROTECT TOMORROW, TODAY V ed "Protect Tomorrow. Today", som er et initiativ som omfatter hele ExxonMobil på verdensbasis, ønsker vi å signalisere et viktig verdigrunnlag og en vilje til å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag. Høsten 2006 ble det gjennom flere samlinger arbeidet med å klarlegge og synliggjøre hva den enkelte ansatte og gruppe kan bidra med for at vår miljøstandard stadig kan forbedres. I 2007 arbeider vi videre med å følge opp dette arbeidet med konkrete planer og tiltak. "Protect Tomorrow. Today" fokuserer ikke først og fremst på de store miljøprosjektene, som ivaretas av den årlige "Environmental Business Plan" (se nedenfor), men tiltak som hver enkelt kan bidra med uten store økonomiske investeringer. Eksempler er bevissthet og gode systemer for avfallsortering og håndtering og bevissthet omkring miljøforhold i daglige jobbsikkerhetsanalyser. Essoraffineriet framstår i dag som et raffineri med svært lave utslipp av forurensende stoffer til luft og vann. Det er også et raffineri som har svært effektiv bruk av energi, og det har lave utslipp av klimagassen CO2 i forhold til de fleste raffinerier i Europa. Skogsområdet rundt raffineriet (Essoskogen) er i dag et av Tønsbergs mest attraktive tur- og friluftsområder. Esso har bidratt til dette gjennom en aktiv skogsforvaltning i samarbeid med Skogeierforeningen og kommunen. Høsten 2007 ble det gjennomført biologisk kartlegging i Essoskogen i forbindelse med planene om et mulig forbrenningsanlegg for avfall i Energiparken utenfor raffineriet. Den økte kunnskap denne undersøkelsen har gitt, vil bli brukt aktivt i framtidig forvaltning av Essoskogen, og for best mulig å sikre at biologisk mangfold og eventuelle sjeldne arter blir ivaretatt på best mulig måte ved framtidig utbygging av Energiparken. Raffineriet på Slagen utarbeider årlig en egen miljøhandlingsplan ("Environmental Business Plan") som inngår i selskapets totale handlingsprogrammer for å ivareta miljøet, og møte nye miljøkrav de nærmeste årene. En del av tiltakene for ytterligere reduksjon av raffineriets utslipp er referert under "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). 9

10 SAMFUNNSANSVAR V i ønsker å være en god nabo i lokalsamfunnet, og i den forbindelse opprettholdes en god kontakt med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, lokal presse, yrkesmessige, humanitære og kulturelle organisasjoner. Vi deltar også aktivt i lokale fora for utvikling av det lokale næringslivet, og er økonomisk støttespiller og medlem i Vestfold energiforum, som har målsetning om å fremme bruk av bærekraftig energi i Vestfold. Raffineriet prioriterer forøvrig støtte til barn, unge og kultur. Her kan nevnes at vi er en økonomisk støttespiller for Vestfold festspillene og lokale idrettslag. Som et bidrag i å fremme sikkerheten hos barn, deler vi hvert år ut refleksvester til elevene ved skolene i vårt lokalmiljø. Raffineriet startet i 2005 et samarbeide med Store Færder Ornitologiske Stasjon. Dette samarbeidet er videreført i 2006 og Vi ønsker på den måten å være en støttespiller for et flott fagmiljø, og sikrer også viktig, biologisk kompetanse i vår egen beredskap mot akutt forurensning. 10

11 MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET UTSLIPP AV NOx: SPILLVARME: 800 GWh Raffineriet installerte såkalte lav NOX brennere i den store ovnen for destillasjon av råolje, og ovnene i bensinanlegget under raffineriets «storstopp» våren I 2007 ble slike brennere installert i ovnen for termisk cracking. Totalt vil dette redusere NOX utslippene med 50% i forhold til tidligere utslipp på rundt 650 årstonn. Tonn pr. år Før Forventet utvikling Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til dette. Tusen tonn pr. millioner tonn råolje CO2 utslipp, utvikling UTSLIPP AV C02: CA TONN PR. ÅR Raffineriet bruker gass med nærmere 50 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Raffineriet har fått utslippstillatelse og kvoter for utslipp av CO2 for perioden i forbindelse med innføring av europeisk kvotehandel med CO2. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse. 11

12 RÅOLJE INN TIL RAFFINERIET: CA. 5,8 MILL. ÅRSTONN Raffineriet har gjennom nittitallet og fram til i dag økt produksjonskapasiteten fra 4,5 millioner til 6 millioner årstonn. FERDIGE PRODUKTER: Propan/ Butan: 0,05 mill. tonn pr. år Bensin: 0,8 Jet drivstoff/ Parafin: 0,1 Diesel fyringsoljer: 3,0 Tyngre fyringsoljer: 1,8 Ca. 90% av produktene skipes over kai. De øvrige går med tankbiler. UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET: Avløpsvann: ca tonn pr. år Utslipp av olje: ca. 320 kg. pr. år Utslipp av olje, fenol og nitrogen til Oslofjorden har gjennom årene blitt redusert kraftig som følge av et kjemisk rensetrinn (1983) og biologisk rensetrinn (1993): 1980: 130 kg olje/ døgn 1990: 35 kg olje/ døgn 2006: 1 kg olje/ døgn VOC UTSLIPP FRA ANLEGGET: 600 TONN PR. ÅR VOC er utslipp av lette, flyktige stoffer. Gjennom nittitallet har raffineriet redusert slike utslipp som følge av gjenvinning av bensindamp, reparasjon/ oppgradering av tetning i flytetak på råoljetanker, og reparasjon/ utskifting av pakninger i ventiler, pumper og kompressorer. Målsetningen er at disse utslippene skal ytterligere ned de neste årene. 12

13 ENERGIFORBRUK VED RAFFINERIET: CA GWh Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca tonn. Strømforbruk: Ca. 130 GWh. Slagen er et av de mest energieffektive raffineriene i verden. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt ca 25% mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energiledelse funnet flere områder som kan forbedres. UTSLIPP AV S02: CA. 950 TONN PR. ÅR Utvikling i SO2 utslipp: 1980: 4500 tonn / år Prognose: 1990: 700 tonn / år 2007: 810 tonn/ år 2005: 808 tonn / år 2009: 700 tonn/ år 2006: 954 tonn/ år Raffineriets utslipp av SO2 ble kraftig redusert da gjenvinningsanlegget for svovel ble bygget i Utslippet de senere årene har øket noe på grunn av kravene til øket avsvovling av produkter og nye råoljetyper. Raffineriet utreder prosjekter for ytterligere reduksjon av SO2 utslippet i samarbeid med Prosessindustriens miljøfond. De mest kostnadseffektive prosjektene vil gjennomføres ved aktuelle bedrifter tilknyttet dette fondet, for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelse om ytterligere reduksjon av SO2 utslippene. VANNFORBRUK: Ca tonn/ år KJEMIKALIEFORBRUK: Ca tonn/ år PRODUKSJON AV SVOVEL: CA TONN PR. ÅR Svovelgjenvinningsanlegget produserer et rent svovelprodukt fra svovelforbindelsene som renses ut av raffineriets oljeprodukter. Svovelet brukes i treforedlingsindustrien og til produksjon av svovelsyre. ÅRLIG AVFALL FRA RAFFINERIET: Farlig avfall: ca. 450 tonn Annet avfall: ca tonn 13

14 ESSO NORGE AS Essoveien 100 Postboks Tønsberg Telefon: