MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR. Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2003/2004

Transkript

1 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2003/2004 3

2

3 VIRKSOMHETEN Raffineriet på Slagentangen er eiet av oljeselskapet ExxonMobil, og har i overkant av 200 ansatte. Inkluderer vi medarbeidere i andre avdelinger som også er lokalisert til Slagentangen, har totalt rundt 270 mennesker i Esso Norge AS sitt daglige arbeide her. Virksomheten representerer en betydelig arbeidsplass i Tønsberg kommune. Raffineriet har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, som representerer et miljømessig verdifullt område med stor rekreasjonsverdi for befolkningen på Østlandet. Sikkerheten ved transport av olje i Oslofjorden har derfor svært stor oppmerksomhet og fokus. Årlig har vi rundt 800 båtanløp ved raffineriet. Driften av et raffineri medfører forbrenning av fyrgass og fyrolje i ovner og kjeler, og håndtering av prosesser hvor olje og vann er i direkte kontakt med hverandre. Dette medfører utslipp av forurensninger til luft og vann. Ved raffineriet er det opp gjennom årene brukt store ressurser for å redusere disse utslippene slik at en unngår negativ påvirkning av miljøet rundt oss. Ved spørsmål eller behov for utfyllende informasjon i tilknytning til denne rapporten, ta kontakt med miljørådgiver Øyvind Sundberg, tlf.: ( oyvind.sundberg@exxonmobil.com). Eventuelt ta kontakt ved å ringe sentralbordet, tlf.: Nok et tankskip med råolje er på vei inn til kaien på Slagentangen 3

4

5 LEDELSE Esso Norges overordnede miljøpolicy og etiske retningslinjer er beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Disse retningslinjene danner fundament for hvordan vi utfører vår virksomhet, og gjelder forøvrig ExxonMobils virksomhet over hele verden. Her presiseres at Esso Norge AS skal drive virksomheten i overensstemmelse med samfunnets krav både til miljøhensyn og økonomisk utvikling. Selskapet forplikter seg til stadig innsats i alle ledd for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Esso har også en overordnet målsetning om kontinuerlig arbeid for reduksjon av utslipp og avfall. krav til forsvarlig sluttbehandling av avfall, og det er en aktiv dialog med de som håndterer avfall for raffineriet. Systemets krav og forventninger til kompetanse og trening av egne ansatte har blant annet resultert i en egen, intern fagskole hvor emner innen helse, miljø og sikkerhet er særlig fokusert. Alle ansatte i raffineriet får undervisning jevnlig i regi av fagskolen. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er definert som et klart linjeansvar i Esso Norge AS, og gitt høyeste prioritet. Ut fra selskapets policy og retningslinjer, har raffineriet utarbeidet sin målsetting for arbeidet med det ytre miljø. Dette er vårt utgangspunkt for årlige handlingsplaner med fokus på sentrale mål som: Ingen akutte oljesøl som medfører forurensning av vann eller grunn Ingen overskridelser av gjeldende konsesjonsbetingelser for utslipp til luft og vann Ingen skader på miljøet som følge av raffineriets avfallshåndtering Ingen hendelser eller driftssituasjoner som medfører alvorlig klage fra nærmiljøet. Tilstrekkelig overvåking av utslipp og forurensning til å vurdere raffineriets miljøpåvirkning Kontinuerlig arbeide for å redusere utslipp og avfall over tid med basis i sunne kost/nytte vurderinger og kunnskap om miljøforhold Arbeide for en gradvis reduksjon av oppståtte grunnforurensninger Arbeide for effektiv utnyttelse av energi ExxonMobil har et omfattende styringssystem for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Dette kalles Operations Integrity Management System, i dagligtale OIMS. Her er gitt en rekke krevende forventninger og retningslinjer til hvordan man skal arbeide systematisk og grundig innen dette meget viktige området. Det internasjonale sertifiseringsselskapet Lloyds har vurdert OIMS til med god margin å oppfylle kravene i miljøstyringssystemet ISO 14001, og gitt selskapet en attestasjon for dette både med hensyn til de intensjoner og forventninger som er beskrevet, og hvordan dette etterleves. Et element i OIMS beskriver forholdet til underleverandører av varer og tjenester. Alle firmaer som skal utføre arbeid på raffineriet må gjennom Ledergruppen for raffineriet, en prekvalifisering, som blant annet innebærer at de må kunne dokumentere et levende internkontrollsystem i sin bedrift. Det er også satt

6

7 PRODUKTENE Opp gjennom nittitallet og fram til i dag ha det vært stadig skjerpede miljøkrav til våre produkter. For bensin har dette medført fullstendig fjerning av bly, reduksjon av innhold av benzen og aromater. Resultatet er lavere utslipp av skadelige stoffer i bilens avgass. For diesel og fyringsoljer har endrede miljøkrav medført stadig lavere svovelinnhold. Raffineriet på Slagentangen er i dag i stand til å produsere svovelfrie dieselkvaliteter som møter de miljøkravene EU setter fra og med Svovelfri miljødiesel er lettere enn tidligere kvaliteter, noe som medfører lavere utslipp av partikler i avgassen fra kjøretøyet. For å møte miljøkravene til bensin og diesel, har raffineriet gjennom nittitallet og fram til i dag investert flere hundre millioner kroner i nytt prosessutstyr. Esso Norge AS har et eget avsnitt om "Produktsikkerhet" i retningslinjene "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Her presiseres blant annet prinsippet om å identifisere og håndtere risiko forbundet med selskapets produkter, og ikke produsere eller selge noe som ikke gir trygghet for mennesker og miljø, under forutsetning av at det anvendes på forskriftsmessig måte. Vi har også forpliktet oss til å prioritere hensynet til helse-, miljø- og sikkerhetskonsekvenser ved planlegging og utvikling av nye produkter, og utføre og støtte forskning som øker kunnskap om dette. KONTAKT MED NABOER, MYNDIGHETS- KONTROLL Raffineriet ønsker å være en god nabo. Henvendelser fra naboer blir derfor loggført og fulgt opp. I tillegg avholdes jevnlige nabomøter hvor det oppfordres til dialog om forhold av interesse for nærmiljøet. I 2003 er det registrert fjorten henvendelser fra naboer. Tolv var relatert til støy og to til lukt. Alle henvendelser er fulgt opp med informasjon overfor de berørte naboene og undersøkelse av mulige årsaksforhold. Støymålinger som ble utført over en uke hos en av raffineriets naboer, avdekket ingen overskridelser av gjeldende støykrav. En mulig årsak til lavfrekvent støy som av enkelte naboer oppleves ubehagelig, er svingninger som følge av damptilførsel til fakkel. Fakkelsystemet skal skiftes ut og vil bli bygget om i 2005 for å forsøke å fjerne denne støyen. Et åpent nabomøte ble arrangert høsten Hovedfokus denne gang var miljøstatus og planlagte miljøtiltak (se side 8 og 9 i denne rapporten), og informasjon i henhold til den såkalte Storulykkesforskriften om de viktigste faremomentene som kan oppstå ved raffineriet, og hvordan våre naboer skal forholde seg hvis en større ulykke skulle oppstå. En egen brosjyre er utarbeidet med informasjon om dette. Den ble distribuert til alle våre naboer i etterkant av nabomøtet. Fra raffineriets side arbeides det systematisk og kontinuerlig med å opprettholde et godt sikkerhetsnivå. Dette, sammen med raffineriets skjermede beliggenhet, gjør at en har all mulig grunn til å føle seg trygg som nabo. Vår over 40 årige historie er med på å understreke dette! Raffineriet er plassert i Statens forurensningstilsyns (SFT) strengeste kontrollklasse, og SFT gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller, både uanmeldte og varslede. SFT gjennomførte en kontroll ved raffineriet med hensyn til oppfølging av "forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner" i Ingen avvik eller anmerkninger ble konstatert i denne kontrollen. Det ble i tillegg gjennomført et endags tilsyn fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) i Hensikten var å se hvordan arbeidet med internkontroll ble administrert, hvordan Storulykkesforskriften ble fulgt opp og hvordan sikkerheten ble ivaretatt ved elektriske anlegg. Tilsynet avdekket ingen avvik, men det ble gitt en anmerkning med hensyn til å utarbeide en overordnet beskrivelse av raffineriets system for tilstandskontroll av rørsystemer. 7

8 RÅOLJE INN TIL RAFFINERIET: CA. 5,2 MILL. ÅRSTONN Raffieriet har gjennom nittitallet og fram til i dag økt produksjonskapasiteten fra 4,5 millioner til 5,2 millioner årstonn. FERDIGE PRODUKTER: Propan/ Butan: 0,2 mill. tonn pr. år Bensin: 0,6 Jet drivstoff/ Parafin: 0,1 Diesel fyringsoljer: 2,8 Tyngre fyringsoljer: 1,5 Ca. 90% av produktene skipes over kai. De øvrige går med tankbiler. ENERGIFORBRUK VED RAFFINERIET: CA GWh Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca tonn. Strømforbruk: Ca. 110 GWh. Slagen er et av de mest energieffektive raffineriene i verden. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt hele 19% mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energi-ledelse funnet ytterligere flere områder som kan forbedres. UTSLIPP AV S02: CA. 850 TONN PR. ÅR Utvikling i SO2 utslipp: 1980: 4500 tonn / år 1990: 700 tonn / år 2003: 812 tonn / år 2007: 350 tonn / år (prognose) Raffineriets utslipp av SO2 ble kraftig redusert da gjenvinningsanlegget for svovel ble bygget i Utslippet de senere årene har øket noe på grunn av kravene til økt avsvovling av produkter og nye råoljetyper. Raffineriet planlegger å investere i tekniske løsninger for å redusere SO2 utslippene med rundt 500 tonn i løpet av UTSLIPP AV NOx: CA. 650 TONN PR. ÅR Raffineriet planlegger å installere såkalte lav NOX brennere i de største ovnene i løpet av dette vil redusere utslipp av nitrogenoksider (NOX) fra raffineriets skorstener med rundt 40%. FORENKLET MILJØREGNSKAP OG PLANER FOR UTSLIPPSREDUKSJONER SPILLVARME: 800 GWh Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og nærings-interesser for å få til dette. UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET: Avløpsvann: ca tonn pr. år Utslipp av olje: ca kg. pr. år Utslipp av olje, fenol og nitrogen til Oslofjorden har gjennom årene blitt redusert kraftig som følge av et kjemisk rensetrinn (1983) og biologisk rensetrinn (1993): 1980: 130 kg olje/ døgn 1990: 35 kg olje/ døgn 2000: 3 kg olje/ døgn VOC UTSLIPP FRA ANLEGGET: 1200 TONN PR. ÅR VOC er utslipp av lette, flyktige stoffer. Raffineriet har gjennom 1990 tallet redusert slike utslipp fra til årstonn som følge av gjenvinning av bensindamp, reparasjon/ oppgradering av tetning i flytetak på råoljetanker, og reparasjon/ utskifting av pakninger i ventiler, pumper og kompressorer. Målsetningen er at disse utslippene skal ned med ytterligere 300 tonn de neste årene. Vannforbruk: ca tonn/ år Kjemikalieforbruk: ca tonn/ år AVFALL UT AV RAFFINERIET: Spesialavfall: ca. 340 tonn pr. år Annet avfall: ca. 800 tonn pr. år UTSLIPP AV C02: CA TONN PR. ÅR Raffineriet bruker gass med nærmere 50 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Vi regner med at utslippene av CO2 vil gå ned med rundt tonn i løpet av 2005 (ca. 7% av de totale utslippene) som følge av at det planlegges et forbrenningsanlegg for sortert avfall som skal produsere damp til raffineriet. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse.

9

10 MILJØARBEID OG RESULTATER Raffineriet har de siste tre årene nedlagt et betydelig arbeide med å inspisere og foreta nødvendig utskifting av alle kritiske rørsystemer inne på tankområdet og på kaia. Rørsystemene i kaiområdet er inspisert og renovert for 45 millioner kroner fra 2001 og fram til i dag. Ytterligere millioner kroner påregnes for å ferdigstille dette inspeksjons- og rehabiliteringsprogrammet. I samarbeide med Norconsult i Horten er det gjort et omfattende arbeid med risikovurdering av raffineriets operasjoner med tanke på fare for akutte utslipp til jord, luft og vann i 2002 og Alle faktorer som har bidratt til å endre miljørisikoen de siste årene ble vurdert, og en har kommet frem til at den totale miljørisikoen ved raffineriet er blitt betydelig mindre. Basert på en rekke Identifiserte Fare og Ulykkeshendelser (IFU) har man definert såkalte dimensjonerende hendelser (Definerte Fare og Ulykkeshendelser eller DFU) for raffineriets beredskap. Som et resultat av dette arbeidet er beredskapsplanen for å ivareta akutte utslipp blitt oppdatert i Utslipp i 2003 Utslippsutvikling og noen planlagte tiltak for utslippsreduksjoner er beskrevet og illustrert i oversikten side 8-9. Raffineriet hadde desverre tre akutte utslipp til jord inne på raffineriområdet i Alle ble meldt Kystverket / SFT, og fulgt grundig opp med miljøundersøkelser, tiltak og intern granskning. Tabellene nedenfor viser rapporterte gjennomsnittsutslipp for SFTs krav er basert på døgngjennomsnitt for konsentrasjon og 12 måneders gjennomsnitt for mengde. Unntatt er utslipp av olje til vann, hvor den absolutte mengdebegrensningen er satt til 40 kg/døgn, og for SO2 hvor det er satt en øvre grense på 650 kg/time når svovelgjenvinningsanlegget er i drift. Alle utslipp til vann og luft var i 2003 innenfor grenseverdiene gitt i raffineriets utslippstillatelse. Til luft tonn/år tonn/år SO NOx * VOC * CO * * Raffineriet har kun utslippsgrense for utslipp av SO2 til luft. Farlig avfall På grunn av forbedrede, interne rutiner, og overgang fra kjemikalie leveranser i fat til oppfylling av faste beholdere eller levering av beholdere med retur til produsent, har vi den senere tiden sett en nedgang i mengde avfall som går til behandling utenfor raffineriet. Oljeholdig slam fra rengjøring av tanker og systemer for vannrensing håndteres internt ved biologisk nedbrytning. Denne type avfall har vist en økende tendens de senere år, hovedsakelig som følge av økt slamproduksjpn fra nye råoljetyper fra Nordsjøen. Raffineriet legger ned store ressurser for å minske og sikre en forsvarlig behandling og disponering av disse massene. Kjemikalier Forbruk av kjemikalier (ca tonn årlig) i produksjonsprosessen er stigende. Dette kommer hovedsakelig av nye miljøkrav til produkter (økt forbruk av tilsetningsstoffer) og raffinering av nye, vanskeligere råoljer (emulsjonsbrytere, korrosjonshemmende). Det blir jevnlig utført grundige vurderinger av kjemikalienes miljørisiko, og en ser kontinuerlig på muligheten for å erstatte eventuelle miljøfarlige kjemikalier. Stoff Utslipp SFTs krav Til vann kg/døgn mg/l kg/døgn mg/l Olje 3,32 1, Fenol 0,57 0,19 1,5 1 Ammoniakk 1,16 0, Arbeid med klargjøring av oljeholdige Sulfider 0,3 0,1 3,0 0,5 masser før biologisk sluttbehandling internt på raffineriet. 11

11

12 ØKONOMI Raffineriet på Slagentangen eksporterer rundt seksti prosent av sine produkter i sterk konkurranse med de øvrige raffinerier i Europa. Hittil har Slagentangen vist seg å være svært konkurransedyktig, med solide økonomiske resultater gjennom flere år ble også et godt økonimisk år for raffineriet. En er imidlertid avhengig av like konkurransevilkår i forhold til de øvrige land i Europa for å kunne overleve, og marginene mellom et godt og dårlig økonomisk resultat er små. Internasjonalt investerer ExxonMobil over en milliard kroner årlig til forskning innen miljø, helse og sikkerhet. Selskapet har blant annet en avtale med Stanford Universitetet i USA om en investering på 100 millioner dollar (rundt 750 millioner norske kroner) til et forskningsprogram for utvikling av ny teknologi for å redusere utslippet av klimagasser. Også andre større selskaper deltar i dette forskningsprosjektet, som har en total prosjektramme på 225 millioner dollar over de neste ti årene. Raffineriet på Slagen utarbeider årlig en egen miljøhandlingsplan ("Environmental Business Plan") som inngår i selskapets totale handlingsprogrammer for å ivareta miljøet, og møte nye miljøkrav. En del av tiltakene for ytterligere reduksjon av raffineriets utslipp er referert i oversikten på side 8-9. Raffineriet brukte rundt 30 millioner kroner til miljøtiltak, vedlikehold og drift av renseanlegg, miljøprosjekter, behandling av avfall samt avgift for utslipp av SO2 i Fortøyningsbåter hjelper til med å få oljetankeren sikkert til kai. 13

13

14 ARBEIDSMILJØ Sykefraværet på Slagen er stabilt relativt og lavt, og domineres av langtids fravær. Oversikten nedenfor viser utviklingen de fem siste årene. Sammen med en lav personalomsetning (ca. 1 prosent), er dette en indikasjon på god trivsel. Tallene for sykefravær analyseres jevnlig i samarbeide med bedriftshelsetjensten for å finne ute eventuelle sammenhenger med arbeidsmiljø. Tabell over sykefravær: 1999: 3,3% 2000: 2,2% 2001: 4,5% 2002: 4,0% 2003: 4,5% Raffineriet har som målsetning null fraværsskader og en rapporterbar skadefrekvens (antall fraværsskader, skader med tilrettelagt arbeide og medisinsk behandling for ansatt og innleid personell pr. million arbeidstimer) mindre enn 2. På grunn av to fraværsskader og en medisinsk behandling ble dette tallet 4 i Vi greide desverre ikke vår målsetning, men tallet er fremdeles meget lavt i norsk sammenheng. Raffineriet har omfattende holdningsskapende programmer og tiltak for å ivareta personsikkerheten, og dette er et område som av ledelsen er gitt høyeste prioritet. I flere år har det drevet aktivt, forebyggende arbeide ved å fokusere på den nederste delen av "skadepyramiden", det vil si med næruhell og kollegaobservasjoner av arbeidsoperasjoner. I 2003 startet en omfattende arbeide i samarbeide med ansatte i Driftsavdelingen, fagpsykologer og bedriftslegen for å kartlegge og forstå psykologiske årsaker til uhell og farlige handlinger. Dette arbeidet har nå fått navnet "En sikker hånd" og gjennomføres i 2004 for hele raffineriet og øvrige nedstrømsavdelinger i Esso for ytterligere å bedre sikkerheten. Hovedmomenter er kommunikasjon og bevisstgjøring av ansvaret overfor våre kollegaer med tanke på sikkerhet og arbeidsmiljø. Tabell over total rapporterbar skadefrekvens: 1998: : 6,5 2000: : : 3,5 2003: 4 ANDRE SOSIALE ASPEKTER Raffineriet leier inn fagfolk fra mange firmaer. Her er mannskaper fra AS Hurum Plastindustri og ProCorr AS. Som nevnt tidligere er Essos policies og etiske prinsipper beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Her uttrykkes bevissthet med hensyn til like muligheter uavhengig av rase, hudfarge, kjønn, religion, nasjonalitet, statsborgerskap, alder, fysisk eller mental helse. Det ansettes i dag omtrent like mange kvinner som menn ved raffineriet i stillinger som krever høyskole eller universitetsutdannelse, men det er fremdeles få kvinner i ledende stillinger. I 2003 var det to kvinnelige mellomledere i raffineriorganisasjonen, og en kvinne i ledergruppen som rapporterer til direktøren. Det har alltid vært en meget sterk fokus på de etiske retningslinjene for forretningsførsel i Esso. Følgende sitat fra våre etiske retningslinjer illusterer dette: "Ærlighet er en grunnpilar i alle kulturer. Selv den mildeste grad av uærlighet inviterer til redusert dømmekraft. Det er viktig at våre ansatte ikke bare forstår hvor viktig det er at vi når våre mål, men også at det er av største betydning at resultater oppnås på ærlig vis". Raffineriet har i mange år hatt en tradisjon for å gi vernegave til sine ansatte etter en periode med skadefri drift. I 2002 ble det i stedet besluttet å gi disse pengene til organisasjonen Fadderbarnas Fremtid, og kroner ble gitt til nye boliger for familier i Bhormal i India, sør for Mumbai (Bombai). I februar 2003 stod 34 nye murhus ferdig i landsbyen, og ti av disse boligene ble betalt med bidraget fra raffineriet. Bidraget er kanskje ikke så stort i den store sammenhengen, men det hadde stor betydning for dem det gjaldt, og bidro til bedre livskvalitet for noen av de aller fattigste i India. Raffineriet bidro også med noen tusen til dette prosjektet gjennom loddsalg fra juletrefest og direkte bidrag fra Esso. 15