BIOFORSK ØKOLOGISK ÅRSRAPPORT

Transkript

1 ØKOLOGISK ÅRSRAPPORT 2014

2 INNHOLD Takk for oss! 3 Nok beite, men for lite kjøtt 6 Det viktige livet i mørket 8 Prosjekter Vitenskapelig publisering 16 Populærvitenskapelig produksjon 19 ANSATTE 2014 Adler, Steffen Bergslid, Rose Bless, Marius Brekkum, Øystein Brunberg, Emma Cabell, Joshua Dahlen, Hanne DeBoer, Anne Ebbesvik, Martha Frøseth, Randi Gjørsvik, Borghild Grøva, Lise Hansen, Sissel Haugnes, Peggy Kidane, Alemayehu Koesling, Matthias Koksvik, Else Kvande, Ingvar Land, Anita Lande, Unni Løes, Anne-Kristin McKinnon, Kirsty Meisingset, Erling Pedersen, Susanne Friis Pommeresche,Reidun Ringnes, Mona Ruissen, Mattheus Rørdam, Morten Serikstad, Grete Lene Solemdal, Liv Steinshamn, Håvard Strøm, Turid Sørheim, Kristin Wam, Hilde Wibe, Atle Østbø, Olaf Bioforsk Gunnarsveg 6630 Tingvoll 2 Foto side 15 Arnold Hoddevik. De andre foto: Bioforsk. Tengning forside Bjørn Høivik, Layout Anita Land, Biofrosk

3 Takk for oss! I 2006 vart Bioforsk etablert gjennom ein fusjon av Norsk senter for økologisk landbruk, Planteforsk og Jordforsk. Bioforsk vart eitt av sju senter i Bioforsk, med ansvar for å leie og koordinere aktiviteten innan økologisk produksjon. Gjennom ein avtale mellom NORSØK og Landbruks- og matdepartementet, skulle Bioforsk ta vare på hovudmålet til stiftinga NORSØK: Å fremme og utvikle økologisk landbruk i Norge. Gjennom dei ni åra som har gått, har det vore opp- og nedturar, anten ein ser det frå forskinga sin ståstad, eller landbruksnæringa og samfunnet sin synsvinkel. Men hovudbildet er at det har vorte meir forsking, meir kunnskapsformidling, auka økologisk produksjon og auka etterspørsel etter økologiske produkt. Da NORSØK gjekk inn i Bioforsk i 2006, var det 32 tilsette som hadde arbeidsplassen sin på Tingvoll. Ved utgangen av 2014 er det 37 tilsette, og i 2012 var vi faktisk opp i 40 tilsette! Av desse 37 tilsette er det 13 som har doktorgrad, 3 er i ferd med å avslutte sitt doktorgradsarbeid og ein har oppnådd professorkompetanse. I 2006 var det 7 med doktorgrad på Tingvoll. Den vitskapelege produksjonen har auka år for år, og 2014 vart toppåret for oss. Å formidle kunnskapen frå forskingsprosjekta på ein måte som er til nytte for næring og samfunn, er ei hovudoppgåve for oss. Våre svært kvalifiserte rådgjevarar har ein formidabel populærvitskapeleg produksjon, og samspelet mellom forskarar og rådgjevarar i denne produksjonen er avgjerande. Artiklar, rapportar, tema-ark, foredrag, kurs og nettsider er formidlingskanalar vi nyttar oss av. Prosjekttilgangen har vore god, og det er gledeleg at andelen av økologiske forskingsprosjekt har auka det siste året. Særleg gledeleg er tilslag på økologiske prosjekt i Core Organic II. Andre avdelingar i Bioforsk har også økologiske forskingsprosjekt og utviklingsprosjekt, vi kan særleg nemne avdelingane på Landvik, Apelsvoll, Ullensvang, Tjøtta og Plantehelse. Fagleg er det difor god grunn til å hevde at den organiseringa vi valde i 2006 for økologisk FoU har vore ein suksess. Det er utdanna fleire doktorandar innan økologisk produksjon, prosjekttilgangen har auka og det vitskapelege fundamentet er styrka. Formidlinga av kunnskapen har aldri vore så omfattande som i Bioforsk har eit omfattande samarbeid med andre Bioforsk-avdelingar og andre forskingsinstitusjonar i inn- og utland. Om lag 10 % av prosjektinntektene våre går til andre avdelingar i Bioforsk, og nesten 20 % går til andre samarbeidspartar. Bioforsk har også ein omfattande aktivitet som ikkje er direkte retta mot økologisk produksjon. Slik fyller vi Bioforsk si regionale rolle, og tek opp problemstillingar som er viktige for landbruksnæringa og samfunnet i vårt område inn i forskingsprosjekt eller utviklingsprosjekt. Bioforsk fekk t.d. tilslag på fire forprosjekt i Regionalt forskingsfond Midt-Norge hausten 2014, og i tillegg er vi med på to andre som samarbeidspart. Vi fekk også tilslag på eit hovudprosjekt i Regionalt forskingsfond Midt- Norge, og er samarbeidspart på eit anna prosjekt. Eitt av dei utviklingsprosjekta Bioforsk har leia, er etablering av Tingvoll Økopark, eit nasjonalt kunnskaps- og opplevingssenter innan økologi og berekraft. Ein milepæl for dette prosjektet er no nådd. Ombygginga av storlåven på Tingvoll gard er fullfinansiert, og byggearbeidet vil starte til sommaren. Med bidrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Tingvoll kommune, LMD og til slutt private investorar som også vil bidra til å bygge opp forsking og formidling rundt fornybar energisatsing på gardsnivå, er vel dette den største oppturen sidan etableringa av NORSØK på Tingvoll i 1986.

4 Økonomisk er resultatet for Bioforsk minus kroner. Eksterne prosjektinntekter held seg oppe, men tildelinga av basisløyving frå Bioforsk sentralt er redusert mykje frå 2011 til 2014, samtidig som felleskostnadene har auka. Ein ekstra grunn til det negative resultatet er at vi har måtta skuva oppdrag ut til 2015 på grunn av sjukmeldingar, permisjonar og at mykje tid har gått med på intern omorganisering. Resultatet er likevel det nest beste av sentra i Bioforsk i Møre og Romsdal fylkeskommune si støtte til forskingsmiljøet på Tingvoll har vore av uvurderleg betydning. Likeeins samarbeidet om nye prosjekt med landbruksnæringa, både i fylket og regionen og nasjonalt. Nedanfor er en oversikt over korleis kostnader og inntekter fordeler seg. Bioforsk har en stor andel eksterne inntekter, og eit omfattande samarbeid med andre Bioforsk-avdelingar og andre institusjoner. Særlig er det verdt å merke seg den store andelen regionale inntekter, inkludert regionalt forskningsfond, der vi har hatt godt tilslag på søknader. Personalkostnadene utgjer 55 % av utgiftene. I 2014 er det investert i teknologi til viltforskniga og husdyrforskniga. Året 2014 har vore det mest produktive året i Bioforsk si historie. Det økonomiske resultatet er så godt som det går an med dei rammevilkåra økologisk har fått. Samarbeid i inn- og utland har aldri vore meir omfattande. Så det er nok på tide med ei omorganisering! Ein stor takk til alle medarbeidarar som har stått på og gjort ein flott innsats. Og ein stor takk til alle samarbeidspartar og støttespelarar, både i landbruksnæringa og i samfunnet elles. Kristin Sørheim Direktør, Bioforsk

5 Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Olav H. Hauge

6 ØKOLOGISK 2014 HOLT SVANHOVD BODØ TJØTTA TINGVOLL TINGVOLL KVITHAMAR FURENESET ULLENSVANG LØKEN APELSVOLL SÆRHEIM LANDVIK ÅS Nok beite, men for lite kjøtt Store område med godt beite går ut av produksjon i Norge. Samtidig viser prognosene til Nortura at vi har for lite norsk lammekjøtt og storfekjøtt. Kva skal til for at vårt moderne landbruk igjen tar i bruk areala som ligg brakk? Det undersøker forskarane ved Bioforsk i prosjektet BeiteRessurs. 6 Prosjektet er konsentrert om Midt-Norge, fortel prosjektleiar og forskar Håvard Steinshamn. Som elles i landet har talet på bønder som driv med grasbasert kjøttproduksjon gått ned i Midt-Norge. Jordbruksareal går ut av produksjon. Frå 2005 har dekar jordbruksareal vorte lagt brakk. Samtidig er tilgang til jord og beite ei utfordring for mange som driv med sau, spesielt i økologisk produksjon. Beiter ned vinterfôret - Vår- og haustebeite på innmark går ofte ut over avlinga til vinterfôr, seier Steinshamn. Han meiner at om sauebøndene får tilgang til å bruke dyrkamark som er på veg ut av produksjon for vår- og haustbeite, kan det være med på å halde areal i drift og samtidig motverke nedgangen i kjøtproduksjon basert på beite. - Om bønder ønsker å utnytte område som elles ville ha ligge brakk, må dei vite korleis disse areala skal drivast, kva gir dei av avling og tilvekst på dyra, kva konsekvensar har det for dyrevelferd og økonomi meiner Steinshamn. Han legg til at regjeringa ønsker å auke matproduksjonen i Norge basert på lokale ressursar. Gras er ein viktig lokal ressurs, som finst over heile landet. Prosjektet BeiteRessurs er utvikla for å møte desse utfordringane med kunnskap basert på forsking. Målet er å sjå på korleis ein kan bruke areal som elles ville ha ligge brakk. Prosjektet omfattar både korleis produksjonen av kjøt er på slike område, og dyrevelferd. Resultata frå prosjektet vil bidra til auke kunnskap som vil vere nyttig for å nå måla for landbrukspolitikken om auka matproduksjon i Norge på lokale ressursar. Tek i bruk brakklagt jord Den nye driftsstrukturen i landbruket gjer at beite- og dyrkajord ligg brakk. Det er her forskarane har sett i gang dei omfattande forsøka. Areal som forsøka vert gjennomført på er eit fellesbeite som vart dyrka, som mange andre fellesbeite kring 1980, tilsådd med gras og brukt som fellesbeite for mjølkekyr fram til sommaren 2001

7 Arealet har ikkje vorte pløgd eller fornya på annen måte sidan det vart dyrka. Det har heller ikkje vorte pussa eller slått maskinelt. Etter 2001 har arealet ikkje vorte beita med husdyr eller slått. Ei hypotese forskarane jobbar med er at sau og lam som får tilgang på lenger vårbeite og haustbeite på kulturmark, vil vekse meir enn lam som vert sendt på fjellbeite ved normalt tidspunkt om våren. - Vi veg dyra og ser på helsa deira, og analyserer dei ulike beita, fortel Steinshamn. Saman med dei andre forskarane i prosjektet gler seg til ta tak i og analysere dei ulike resultata. Med seg i prosjektet har han blant andre forskar Lise Grøvao g Emma Brunberg, begge Bioforsk. Dei skal sjå på korleis lamma utviklar seg med ulike beitestrategiar, og som skal sjå på korleis forlenga innmarksbeite med dagleg tilsyn verkar på stressnivå og helsa hjå dyra. Rose Bergslid, Unni Støbet Lande frå Bioforsk og Bjørn Egil Flø frå Senter for Bygdeforskning skal sjå på kva som må utviklast av forvaltingsverktøy for å lette arbeidet med å ta i bruk areal som er ute av drift. I tillegg vil dei undersøke økonomien i dei ulike driftsstrategiane. BeiteRessurs skal: Teste effekten av ulike forvaltningsstrategiar på dyrka, marginale areal gjennom vedlikehald av desse som beite i sommarsesongen Teste effekten av ein forkorta periode på utmark og ein lengre periode på vår- og haustbeite på lam. Teste effekten av lengre periodar med dagleg tilsyn på vår- og haustbeiter på dyrs åtferd, velferd og helse hos sau. Utvikle eit styringsverktøy for å bringe brakkareal tilbake som en beiteressurs og avsløre utfordringar og mulegheiter som vil sikre framtidig bruk av slike ressursar. Avdekke økonomisk kost-nytte av å bruke lange versus korte periodar med vår- og haustbeite på dyrka mark som elles hadde ligge brakk Finansiering av prosjektet BeiteRessurs Regionalt Forskningsfond Midt-Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling i Møre og Romsdal, Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag, Eigenfinansering 7

8 ØKOLOGISK 2014 Det viktige livet i mørket Vi er avhengig av livet i den mørke jorda. I jorda finnes det et mangfold av gode hjelpere, både for bonden og for matproduksjonen, forteller Reidun Pommeresche ved Bioforsk. 8 Forskere ved Bioforsk har funnet mye spennende når de har gravd i jorda og sett etter meitemark de siste årene. Gråmeitemark er den som er funnet oftest og er kjent for å være den klart vanligste arten i norsk dyrka jord. I tillegg er det i avføringa fra meitemark, også kalt kasta funnet mer plantenæring, enn i den omkringliggende jorda. Meitemark og annet jordliv blir ikke mindre viktig i tiden framover. Meitemarkskit som gjødsel - Vi har sett på meitemark ved ulik jordarbeiding, under ulike vekstskifter og registrert omdanning av halmrester i jord ute i felt, forteller forsker Reidun Pommeresche ved Bioforsk. - I tillegg har vi sett på innholdet av plantenæring i meitemarkkast og sammenliknet det med innholdet i jord på samme dyp og samme sted. - Det er kjent at kastene fra stormeitemark (Lumbricus terrestris) inneholder mer plantenæringsstoffer en jorda omkring. Vi sammenliknet meitemarkkast med jord fra samme dyp og fant et høyere innhold av viktig plantenæring i meitemarkkastene. Det var 28 % mer nitrogen, 36-53% mer fosfor og % mer kalium. Stormeitemark spiser mest planterester på overflaten, mens gråmeitemark helst spiser jord med omdannet plantemateriale som husdyrgjødsel og nedpløyde planterester. Derfor forventet vi ikke så næringsrik gjødsel fra gråmeitemarken, sier Pommeresche - Dette viser at også i norsk pløyd jord som domineres av gråmeitemark kan meitemarkskit være en viktig naturlig kilde til plantenæring, forteller Pommeresche, som mener at det er viktig å fortsette forskning på meitemark og annet jordliv. Holder på vannet Det er ikke bare som gjødselprodusent at meitemarken kan være viktig. Med klimaendringer og økende ekstremvær er det viktig at nedbøren kan trekke raskt ned i bakken, slik at jorda vi skal produsere mat i ikke renner ut i bekker og hav. God jordstruktur er også viktig for å holde på vann og næringsstoffer. I våre jorder fann vi i snitt 229 meitemark per m2. Disse kan ha fortært hele 22 kg med jord i løpet av en sesong. Dette tilsvarer 22 tonn med jord per dekar, eller vekten av tre store traktorer. Etter at jorda har vært gjennom en meitemarkmage er organisk materiale og jord blandet på en unik måte og jorda har fått en god grynstruktur, sier forskeren.

9 FORSKNING - God grynstruktur dannes i et samspill mellom planterøtter, mikroorganismer og meitemark. En jordklump med god grynstruktur og med kuleforma aggregat holder mye bedre på vannet enn jord med mer mursteinsliknende, firkanta aggregater. Jord med god struktur og mye jordliv vil kunne fungere som en svamp når det regner. Og vannet i slik jord vil komme plantene til gode i lengre tørkeperioder. - Selv om noen kan synes at meitemarken er ekkel, finner mange den svært interessant, forteller Pommeresche. I Norge har vi flere ulike arter meitemark som alle er nyttige på sitt vis. Eksempelvis er gråmeitemark vår viktigeste jordspiser som «pløyer» og løsner matjordlaget. De dype permanente gangene som stormeitemarken lager, er veldig viktige for å drenere luft og vann ned i jorda. Er jorda pakket, vokser mer enn halvparten av planterøttene i meitemarkganger. Alle meitemarkene kan jobbe ute i jorda under svært fuktige forhold og noen er aktive ved temperaturer helt ned mot +3 C. Levende matjord Fylkesagronom i Buskerud, Øystein Haugerud, er prosjektleder for «Levende Matjord», der Bioforsk også er med. Haugerud mener at erkjennelsen om at jordlivet er viktig for matproduksjonen ikke har vært tilstrekkelig tilstede i landbruket, rådgivinga eller i forskning og utdanning på svært mange år. - De siste årene har det vært lite eller ingen satsing på dette, sier Øystein Haugerud. Han mener matjorda har blitt sett på som et «ståsted» for planter og at den har blitt behandlet deretter. Matjorda er en levende organisme som deg og meg og har sin produktive tålegrense, sier han. Degraderer vi det levende livet i jorda, både i forhold til antall arter, biologisk mangfold og balansen mellom artene, vil vi få problemer på sikt. - Nå merker vi en økende interesse for temaet, spesielt fra konvensjonelle gardbrukere som strever med dårlig jordstruktur og jordpakking. Haugerud mener at en del av årsaken til den vedvarende avlingsnedgangen i for eksempel grovfôr, kan skyldes lite liv og biologisk mangfold i jorda. - Jordliv er noe vi vet alt for lite om, understreker Haugerud. Humusregnskap Haugerud er glad for at gardbrukerne i enkelte områder i Buskerud har tatt initiativet til å lage et regnskap for humus og organisk materiale i området de driver i. Da kan en se hvordan jorda utvikler seg over tid. Humus er sentralt i oppbygginga av jordstruktur, og har stor betydning for å gjøre jorda egnet for plantevekst. Humus kan absorbere vann tilsvarende % av sin egen vekt, og betyr mye for å hindre uttørring på tørkesvak jord. - Dårlig jordstruktur og manglende jordliv er en av årsakene til at mye jord i verden går ut av produksjon, tror Haugerud, som er glad for at det ser ut til at dette nå blir satt på dagsorden i EU. Både Haugerud og Pommeresche mener vi vet altfor lite om humusdannelse og det viktige livet i jorda. Kunnskap om jordliv kan bli avgjørende for matproduksjonen i framtida, tror de. FN kunngjort at 2015 er det International Year of Soils (Internasjonalt jordår). Dette håper vi medfører masse aktiviteter knyttet til jord, både i Norge og i hele verden. 9

10 ØKOLOGISK 2014 Prosjekter 2014 Forklaringer: FFL er Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter JA er Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Tickless Redusert forekomst av flått og flåttbåren sjukdom hos sau gjennom integrerte tiltak ( Prosjektleder: Forsker Lise Grøva, Bioforsk Finansiering: Norges Forskningsråd, JA Forut Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon - betra fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressursar. ( ) Prosjektleder: Forsker Håvard Steinshamn, Bioforsk Finansiering: JA, TINE SA, Landbruk- og regionalforvaltning i Nord- og Sør Trøndelag og Norsk landbruksrådgiving. Miljømelk Miljømessig og økonomisk bærekraft på garder med økologisk melkeproduksjon. ( ) Prosjektleder: Forsker Sissel Hansen, Bioforsk Finansiering: Forskningsrådet, (FFL) og JA og Region-og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Drainimp Verknad av drenering på jordfysisk tilstand, arealproduktivitete, lystgassutslepp og økonomi i grovfôrdyrking på Vestlandet ( ) Prosjektleder: Forsker Samsom Øpstad, Bioforsk Vest Fureneset Kontakt Bioforsk : Forsker Sissel Hansen Finansiering: FFL og JA, Jord- og myrfondet, FMLA, fylkeskommunar og næring i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane, og i Møre og Romsdal gjennom Landbruk Nordvest. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Agri. SoilEeffects Biogassbehandling av husdyrgjødsel hvordan påvirker det jordas fruktbarhet? Etablering av et feltforsøk for å undersøke dette under norske forhold ( ) Prosjektleder: Forsker Anne-Kristin Løes, Bioforsk Finansiering: Forskningsrådet, FFL og JA og Region-og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylke. 10

11 Skogsbeite I Skogsbeite-prosjektet ser forskerene på hvordan økt hogst påvirker skogen som beiteområde for ville og tamme klauvdyr, hvordan klauvdyra påvirker skogen og hvilke konsekvenser dette har for de involverte næringene. ( ) Prosjektleder: Forsker Hilde K Wam, Bioforsk Finansiering: Norges Forskningsråd, Private midler og JA. OptGraze Optimal beitestrategi for mjølkekyr. Vi tester ulike beitemåtar for mjølkeku på fôrutnytting, mjølkeavdrått og mjølkekvaliteten ( ) Prosjektleder: Forsker Håvard Steinshamn, Bioforsk Finansiering: JA; FFL Beiteressurs I dette prosjektet undersøker vi mulighetene for å opprettholde dyrka, marginale areal som ellers ville ha gått ut av bruk til beite til kjøttproduksjon og dyrevelferd i betraktning. Prosjektleder: Forsker Håvard Steinshamn, Bioforsk Finansiering: Regionalt Forskningsfond Midt-Norge, Fylkesmannens landbruksavdelinger i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag BiogassDok I dette prosjektet vurderte forskerne teknologi og muligheter for å ta i bruk fiskesåpe og bleikejord fra raffinering av fiskeolje, og ensilasje av død fisk fra oppdrettsanlegg som tilleggssubstrat i blandingsanlegg Prosjektleder: Forsker Anne-Kristin Løes, Bioforsk Finansiering: Forskningsrådet og JA SlamBep Utvikle prosesskunnskap og undersøke potensialet til ferskt og bearbeidet slam fra settefiskanlegg i biogassproduksjon (forsøk med anaerob behandling/ utråtning) Prosjektleder Bioforsk: Forsker Ingvar Kvande Finansiering: Regionalt Forskningsfond Midt-Norge, 11

12 ØKOLOGISK 2014 SoftPest Multitrap I dette prosjektet forsker vi på feller som kan fange flere skadedyr samtidig: Jordbærsnutebille og håret engtege i jordbærog bringebær samt bringebærbille i bringebær. Fellene er basert på tiltrekkende luktstoffer ( Prosjektleder: Forskningssjef Atle Wibe, Bioforsk Finansiering: Core Organic II (ERA-nett) Cycle Forskere og industriaktører i tre viktige matvarebransjer fisk, kylling og grønnsaker- har gått sammen i prosjektet CYCLE. Målet er å utnytte restråstoffer til nye mat- og fôrprodukter, eventuelt gjødsel og energi. Prosjektleder Bioforsk: Forsker Anne- Kristin Løes Bioforsk (ledes av Sintef fiskeri og havbruk ved Marit Aursand) Finansiering: Forskningsrådet (Bionærprogrammet) Cobra COBRA (Coordinating Organic plant BReeding Activities), et europeisk prosjekt med deltakere fra 21 land. COBRA skal koordinere, styrke og utvide eksisterende nettverk innen økologisk. COBRA skal koordinere, styrke og utvide eksisterende nettverk innen økologisk planteforedling. ( Prosjektleder Bioforsk: Forsker Anne-Kristin Løes Finansiering: Core Organic II Improve_P Fosfor er et viktig plantenæringsstoff, men er en begrenset ressurs i global sammenheng. Både i konvensjonelt og økologisk landbruk trengs en bedre og mer effektiv utnytting av fosfor. ( Prosjektleder Bioforsk: Forsker Anne-Kristin Løes, Bioforsk. (ledes av Dr. Kurt Möller fra Universitet Hohenheim i Stuttgart). Finansiering: CORE Organic II Fertil Crop Målet med FertilCrop er å utvikle effektive og bærekraftige teknikker for å øke produktiviteten i økologisk landbruk. Prosjektleder Bioforsk: Forsker Sissel Hansen, Bioforsk (ledes av Dr. Andreas Fliessbach, Research Institute of Organic Agriculture FiBL, Switzerland) Finansiering: CORE Organic Plus Tickdeer Formålet med prosjektet å forstå den funksjonelle betydningen av hjortens trekkmønster for flåtten i områder nær den høydemessige koloniseringsgrensen, og sammenhengene mellom hjortens arealbruk og tetthet og mengde flått i høydegradienter på Vestlandet Prosjektledelse: Universitetet i Oslo Partner fra Bioforsk: Erling Meisingset, Bioforsk Finansiering: Norges Forskningsråd; over programmet Miljø-2015, Miljødirektoratet DeerUnit Avgrensing av funksjonelle forvaltningsenheter for sesongmessig trekkende hjortebestanderprosjektet har som mål å avgrense funksjonelle bestandsenheter basert på data fra trekksyklus av >300 GPS-merkede hjort. I tillegg skal vi kvantifisere sammenhengen mellom trekk og høsting nå og i fremtiden og klassifisere sesongmessig egnethet av habitat på et landskapsnivå for hjort, og simulere om dagens trekkmønster er forventet å vedvare under global oppvarming. Prosjektledelse: Universitetet i Oslo Partner fra Bioforsk: Erling Meisingset, Bioforsk Finansiering: Norges Forskningsråd; over programmet Miljø-2015, Miljødirektoratet Sørhjort og Sunnhjort Prosjektene skal bidra til økt kunnskap om hjortens arealbruk til bruk for lokal forvaltning på Sørlandet og i Telemark og på Sunnmøre og kunne danne grunnlag for ei målretta hjorteforvaltning, og ei bærekraftig utnytting av hjorten som ressurs i framtida. (www. hjortemerk.no). Prosjektleder: Forsker Erling Meisingset, Bioforsk Finansiering: Kommuner, fylker og grunneiere Bark i fôr - for auka fôrutnytting og dyrehelse I dette prosjektet har vi sett på om kondenserte tanniner (CT) i fra bark tilsatt dietten til drøvtyggere kan bedre proteinutnyttinga, redusere enterisk metanutslepp og problem med mage- og tarmparasitter. ( ) Prosjektleder: Forsker Håvard Steinshamn, Bioforsk Finansiering: Regionalt forskningsfond, Midt-Norge 12

13 ChicoLamb og ChicoSau Målet med prosjektene er å teste om sikoriplanten kan være et alternativ til tradisjonelt beite for lam og sau? Og kan dyrking og fôring med sikori redusere parasittangrep og gjøre sau og lam meir robuste? ( ) Prosjektleder: Forsker Håvard Steinshamn, Bioforsk Finansiering: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Flåttdiagnostikk Målet med prosjektet var å kartlegge hvordan man kan stille en rask og sikker diagnose, altså påvise sykdomsagens for å hindre produksjonstap i sauenæringen. Prosjektleder: Direktør og veterinær Kristin Sørheim Finansiering: Regionalt forskningsfond, Midt Norge Nofence Vurdering av dyrevelferden hos sau og geit ved bruk av elektronisk inngjerding av beitedyr. Prosjektleder: Forsker Emma Brunberg, Bioforsk Finansiering: Møre og Romsdal fylkeskommune Vilt i Tingvoll Tingvoll Hjorteviltråd er et samarbeidsorgan for hjorteviltvalda i Tingvoll. Medlemmer er de åtte storviltvalda i kommunen og det er valda som representerer rettighetshaverne i organet. En av de viktigste funksjonene for Tingvoll Hjortviltråd er som bestandsplanområde for elg for valda i Tingvoll. Medlemskapet i Tingvoll Hjorteviltråd forutsetter at valdet har et areal på minimum 8000 daa som utløser rett til bestandsplan for hjort. Prosjektleder: Rådgiver Øystein Brekkum, Bioforsk Finansiering: Tingvoll Kommune, Tingvoll Hjorteviltråd Marine Møre 21 MARINE MØRE 21 er en tverrfaglig kunnskapsplattform knyttet til utfordringer, muligheter og flerbruk av «havrommet» i Møre og Romsdal ( ) Prosjektleder: forskningssjef Agnes C. Gundersen, Møreforskning Kontaktperson Bioforsk: Forsker Unni Støbet Lande Finansiering: Møre og Romsdal fylkeskommune. Finansiering: Kommuner, fylker og grunneiere Askepott I dette prosjektet skal en undersøke mulighet for lønnsom rensing av aske i småskala flisfyringsanlegg og potensialet for økt energiutbytte ved bruk av aske til oppgradering av biogass. Prosjektet skal også se på økonomien i småskalaanlegg. ( ) Prosjektleder: Kristin Sørheim, Bioforsk Finansiering: Regionalt forskingsfond Biogassøkonomi I dette prosjektet dokumenteres funksjonen til de ulike delene av biogass-anlegget til NORSØK på Tingvoll Gard. Det dreier seg om innmatingssystem, energibruk herunder utnyttelse av solvarme og bruk av gassen. Optimalisering av de ulike delene søkes. De økonomiske konsekvensene av de de ulike tiltakene blir vurdert. Prosjektleder: Forsker Ingvar Kvande, Bioforsk Krafttak Orkidé Målet til prosjektet er å styrke kommunene sin gjennomføringskraft i å gjennomføre tiltakene i kommunenes energi og klimaplaner. Dette ved innføring av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid Prosjektleder: Rådgiver Turid Strøm, Bioforsk Finansiering: Kommunene som deltar Tingvoll Økopark Etablering av et opplevelsessenter innen økologi. (www. tingvollokopark.no) Prosjektleder: Rådgiver Turid Strøm, Bioforsk Finansiering: Møre og Romsdal fylkeskommune og Tingvoll kommune Sansehage Vonheim Etablering av sansehage ved Vonheim, en institusjon for demensomsorg Prosjektleder: Rådgiver Susanne Friis-Pedersen, Bioforsk Finansiering: Tingvoll kommune 13

14 ØKOLOGISK 2014 Flis som strø i storfekjøttproduksjon Målet er å finne ut hvordan en kan sikre god dyrevelferd ved å bruke lokalprodusert flis i talleløsninger. Videre skal en prøve ut ulike komposteringsmåter av flistallen for å gjøre den mest mulig egna til gjødsel i økoloigsk landbruk. Prosjektleder: rådgiver Turid Strøm Finansiering: Møre og Romsdal fylkeskommune og Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK Plantevernplaner for økologisk produksjon Målet med prosjektet har vært bedre kunnskap hos produsenter og rådgivere om plantevern i økologisk produksjon. Det er utgitt flere Bioforsk Tema om ulike grønnsakskulturer og skrevet flere fagartikler om ulike plantevernemner i ulike tidsskrift. Prosjektleder: Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Finansiering: Landbruks- og matdepartementet, via Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Bruk av råtnerest i økologisk produksjon På oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) er det utført en utredning og skrevet en rapport om aktuelle ingredienser i biogassproduksjon og evt. risiko ved bruk av slike ingredienser når råtneresten skal brukes som gjødsel i økologisk landbruk. Prosjektleder: Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Finansiering: Mattilsynet Tingvoll sol- og bioenergisenter Drift av et regionalt kompetansesenter som skal arbeide for å øke interessen for og kunnskapen om sol- og bioenergi, og bidra til bærekraftig energibruk. Undervisning for skoleklasser, kurs, seminarer og utvikling av FoU-prosjekter i forbindelse med biogassanlegget, flisfyringsanlegget og solvarme-anleggene på Tingvoll Gard. Prosjektleder: Ingvar Kvande, Bioforsk Finansiering: Møre og Romsdal fylkeskommune og NEAS Levende matjord Hovedmålet i prosjektet er å bidra til vedvarende sunn og økende matproduksjon på økologiske arealer gjennom å stimulere og gjenoppbygge det biologiske mangfoldet og humuslaget i matjorda. Kontaktperson Bioforsk : Reidun Pommeresche Finansiering: Foregangsfylke jord, Landbruksdirektoratet Håndbok om Andelslandbruk På Oppdrag fra Telemarksforskning, via Oikos, har vi skrevet om jord, dyrking, planter og arealbruk i en handbok om andelslandbruk. Handboka skal brukes av dem som ønsker å starte andelslandbruk. Prosjektledelse: Oikos Kontaktperson Bioforsk : Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Finansiering: Telemarksforskning Langtidsstudier Tingvoll gard Siden 1987 er det foretatt kartlegging og registrering av avlings- og jordparametre fra de ulike skiftene påtingvoll gard; et økologisk mjølkeproduksjonsbruk. Videre blir data fra den økoloigske mjølkeproduksjon registrert og vurdert. Dataene brukes for å vurdere langtidseffekter av økologisk drift. Prosjektleder: Rådgiver Turid Strøm, Bioforsk Finansiering: Kunnskapsutviklingsmidler (LMD) Vurdere utvikling i fôrressurgrunnlag over tid på et nylig anlagt kulturbeite Etter rydding av krattskog blir beiting med ulike dyregrupper prøvd ut. Både mengde høstet beitemasse, utvikling i flåttbestand og biologisk mangfold blir registrert og vurdert. Prosjektleder: Rådgiver Turid Strøm, urid Strøm, Bioforsk Finansiering: Kunnskapsutviklingsmidler (LMD) Plantearven Utvikling av et undervisningsopplegg som fokuserer på bruk og vern av plantegenetiske ressurser. Prosjektleder: Rådgiver Kirsty McKinnon, Bioforsk Finansiering: Genressursenteret Skolehage Prosjektet utvikler aktiviteter og undervisningsopplegg knyttet til skolehager og formidle dette via nett og papir. ( Prosjektleder: Rådgiver Kirsty McKinnon, Bioforsk Finansiering: FMLA, Tingvoll kommune 14

15 Kløvertrøtthet Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver. Prosjektet har sett på omfang og årsak til kløvertretthet i Norge og hvilke tiltak som i tilfelle er nødvendig for å unngå problemer i tida framover. Prosjektleder: Rådgiver Grete Lene Serikstad Finansiering: Landbruksdirektoratet Økoøl Utarbeide dyrkingsveiledning på hvordan sorter, gjødsling og kontroll med skadeorganismer kan utføres for å få økologisk maltbygg og humle med god kvalitet til norsk øl. Det anlegges felt med humle og maltbygg på Apelsvoll, Løken og Tingvoll. Kontaktperson Bioforsk : Randi Berland Frøseth Finansiering: Landbruksdirektoratet Spydspissfunksjon til økologisk landbruk Gjennomgang av spydspissrollen til økologisk landbruk. Prosjektleder: Rådgiver Liv Solemdal, Bioforsk Finansiering: Norges Bondelag Omsetning av økologiske produkter i Norden Det er samlet informasjon om markedet for økologisk mat i de nordiske landene. Det er sett på ulikheter mellom landene, tilgang på råvarer, faktorer som politiske mål og oppfølging av disse. Innenlands produksjon av økologisk mat, markedsføring og forbrukerpreferanser. Finansiering: Kunnskapsutviklingsmidler (LMD) og Landbruksdirektoratet TRIBORN I prosjektet undersøker vi hvordan man kan øke produksjonen av bioenergi på måter som fremmer bærekraftig utvikling i distrikts-norge. Sentralt i metoden står GRIP, en innovasjonsplattform som involverer sentrale interessegrupper (eks. bønder, lokale myndigheter) fra begynnelsen av. ( ). Prosjektledelse: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Kontaktperson Bioforsk: Hilde K. Wam, Bioforsk Finansiering: Norges Forskningsråd (Bionær) Understanding nutritional drivers of moose health and impacts in the landscape Antall rapporter om svekket elg og høy kalvdødelighet i sørlige Skandinavia er økende, men årsakene er ikke kjente. I dette prosjektet undersøker vi om ernæring kan være en årsak, og hvordan dette henger sammen med tilgjengelig beite og beitepress på landskapsnivå. ( ) Prosjektledelse: Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) Kontaktperson Bioforsk: Hilde K. Wam, Bioforsk Finansiering: Naturvårdsverket & Södras Forskningsstiftelse Prosjektleder: Rådgiver Liv Solemdal, Bioforsk Finansiering: Stiftelsen Miljømerking i Norge Strategi og prioriterte tema for FoU innen økologisk landbruk i Bioforsk En arbeidsgruppe har vurdert kunnskapsbehov for økt og mer bærekraftig økologisk produksjon, og med det som utgangspunkt foreslått temaer og faglige satsinger i Bioforsk. Finansiering: Bioforsk Nettstedet Agropub er det ledende norske nettstedet for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi. Hovedmålgruppe er produsenter og rådgivere, studenter og lærere. Nettstedet eies av Norsk senter for økologisk landbruk og driftes av Bioforsk. ( Prosjektleder: Rådgiver Anita Land, Bioforsk 15

16 ØKOLOGISK Vitenskapelig publisering Et forskningsinstitutt blir målt på i hvilken grad det lykkes med å publiserer ny kunnskap i internasjonale journaler med fagfellevurdering (peer review). De ulike journalene er gradert etter nivå 1 eller nivå 2. Journaler på nivå 2 er blant de mest ledende innen det enkelte fagområdet. Kvaliteten på en journal måles bl.a. ved bruk av «Impact Factor» (IF) som er et mål på gjennomsnittlige siteringer av artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter. For en forsker som ønsker å høyest mulig «score» kan det være et dilemma om man skal publisere alle resultatene fra et studie i en artikkel eller dele det opp og få flere artikler. Forenklet kan man si at med en omfattende artikkel av god kvalitet kan man få publisert i en nivå 2 journal med høy IF. Om man deler opp resultatene kan man publisere flere artikler men da oftest i nivå 1 journaler med lavere IF. For forskerne er også rekkefølgen av medforfatterne av betydning. Den som står først har gjort det meste av arbeidet. Deretter følger medforfattere etter grad av innsats i forsøkene og bidrag for å få resultatene publisert. Siste person i rekken er ofte en gruppeleder eller veileder som har i tillegg til å bidratt til det konkrete arbeidet, vært overordnet ansvarlig for at studiet har latt seg gjennomføre. Om man skal legge alle disse kriteriene til grunn for å vurdere en institusjon eller en forskers suksess blir det rimelig komplisert. Imidlertid er det aller viktigste å få formidlet den nye kunnskapen som har fremkommet, og da er antallet publikasjoner det beste målet, uavhengig av andre kriterier. Bioforsk har i perioden hele tiden vært aktiv med å publisere forskningsresultater i vitenskapelige journaler. I løpet av hele perioden ble det publisert 82 artikler med forfattere fra avdelingen. Publiseringsraten i 2006 og 2007 var moderat med to artikler i de første årene. Imidlertid ble det en svært positiv utvikling med hele 18 artikler i 2013 og 23 artikler i 2014 (fig. 1). Av de 23 artiklene publisert i 2014 var 11 artikler med førsteforfatteren fra Bioforsk. Tre av artiklene ble publisert i nivå 2 journaler. En viktig årsak til den positive utviklingen i publiseringsraten er innsats fra doktorgradsstudenter. I løpet av perioden har det vært ansatt fem doktorgradsstudenter ved Bioforsk hvorav to har fullført studiet mens de tre øvrige er helt i sluttfasen. Det har generert mange artikler. I tillegg ble det i mars 2013 arrangert skrivekurs for alle forskerne ved avdelingen for å øke fokus på vitenskapelig publisering. Etter kurset fikk forskergruppa større motivasjon for å publisere og hadde flere samlinger for å støtte opp under hverandres arbeide. Atle Wibe, Forskningssjef

17 FORSKNING Figur 1. Antall publiserte vitenskapelige artikler i internasjonale journaler med fagfellevurdering fra Bioforsk publisert i perioden Data hentet fra ww.cristin.no/. Følgende vitenskapelige artikler med medforfatter fra Bioforsk ble publisert i løpet av 2014: 1.Adler, Steffen Andreas; Purup, Stig; Hansen-Møller, Jens; Thuen, Erling; Gustavsson, Anne-Maj; Steinshamn, Håvard. Phyto-oestrogens and their metabolites in milk produced on two pastures With different botanical compositions. Livestock Science 2014 ;Volum 163. s Andersen, Oddgeir; Wam, Hilde K; Mysterud, Atle; Kaltenborn, Bjørn Petter. Applying Typology Analyses to Management Issues: Deer Harvest and Declining Hunter Numbers. Journal of Wildlife Management Frøseth, Randi Berland; Bakken, Anne Kjersti; Bleken, Marina Azzaroli; Riley, Hugh; Pommeresche, Reidun; Thorup-Kristensen,Kristian; Hansen, Sissel. Effects of green manure herbage management and its digestate from biogas production on barley yield, N recovery, soil structure and earthworm populations. European Journal of Agronomy 2014 ;Volum 52. s Frøseth, Randi Berland; Bleken, Marina Azzaroli. Effect of low temperature and soil type on the decomposition rate of soil organic carbon and clover leaves, and related priming effect. Soil Biologyand Biochemistry 2014 ;Volum 80. s Haaverstad, Olav; Hjeljord, Olav; Wam, Hilde K. Wild boar rooting in a northern coniferous forest - minor silviculture impact. Scandinavian Journal of Forest Research 2014 ;Volum 29.(1) s Hansen, Sissel; Bernard, Marie-Eve; Rochette, Philippe; Whalen, Joann; Dörsch, Peter. Nitrous oxide emissions from a fertile grassland in Western Norway following the application of inorganic and organic fertilizers. Nutrient Cyclingin Agroecosystems 2014 ;Volum 98.(1) s Hjeljord, Olav; Histøl, Trond; Wam, Hilde K. Forest pasturing of livestock in Norway: effects on spruce regeneration. Journal of Forestry Research 2014 ;Volum 25. s Inglingstad, Ragnhild Aabøe; Steinshamn, Håvard; Dagnachew, Binyam Sime; Valenti, Bernardo; Criscione, Andrea; Rukke, Elling-Olav; Devold, Tove Gulbrandsen; Skeie, Siv Borghild; Vegarud, Gerd Elisabeth. Grazing season and forage type influence goat milk composition and rennet coagulation properties. Journal of Dairy Science 2014 ;Volum 97.(6) s Johansen, Tor Jacob; Thomsen, Mette; Løes, Anne- Kristin; Riley, Hugh. Root development in potato and 17

18 ØKOLOGISK 2014 carrot crops influences of soil compaction. Acta Agriculturae Scandinavica - Section B Lande, Unni Støbet; Herfindal, Ivar; Willebrand, Tomas; Moa, Pål Fossland; Storaas, Torstein. Landscape characteristics explain large-scale variation in demographic traits in forest grouse. Landscape Ecology 2014 ;Volum 29.(1) s Lande, Unni Støbet; Loe, Leif Egil; Skjærli, Ole Johan; Meisingset, Erling L.; Mysterud, Atle. The effect of agricultural land use practice on habitat selection of red deer. European Journal of Wildlife Research 2014 ;Volum 60.(1) s Meisingset, Erling L.; Loe, Leif Egil; Brekkum, Øystein; Mysterud, Atle. Targeting Mitigation Efforts: The Role of Speed Limit And Road Edge Clearance for Deer-Vehicle Collisions. Journal of Wildlife Management 2014 ;Volum 78.(4) s Njåstad, Kari Marie; Adler, Steffen Andreas; Hansen-Møller, Jens; Thuen, Erling; Gustavsson, Anne-Maj; Steinshamn, Håvard. Gastrointestinal metabolism of phytoestrogens in lactating dairy cows fed silages with different botanical composition. Journal of Dairy Science 2014 ;Volum 97.(12) s Novoa-Garrido, Margarita; Aanensen, Lise; Lind, Vibeke; Larsen, Hans Jørgen; Jensen, Søren Krogh; Govasmark, Espen; Steinshamn, Håvard. Immunological effects of feeding macroalgae and various vitamin E supplements in Norwegian white sheep-ewes and their offspring. Livestock Science 2014 ;Volum 167.(1) s Pommeresche, Reidun; Løes, Anne-Kristin. Diversity and density of springtails (Collembola) in a grass-clover ley in North-west Norway. Norwegian Journal of Entomology 2014 ;Volum 61.s herbivory across a range of boreal forests. Oikos 2014 ;Volum 123. s Steinshamn, Håvard; Inglingstad, Ragnhild Aabøe; Ekeberg, Dag; Mølmann, Jørgen; Jørgensen, Marit. Effect of forage type and season on Norwegian dairy goat milk production and quality. Small Ruminant Research 2014 ;Volum 122. (1-3) s Stergiadis, S; Leifert, Carlo; Seal, Christopher John; Eyre, Mick D; Steinshamn, Håvard; Butler, Gillian. Improving the fatty acid profile of winter milk from housed cows with contrasting feeding regimes by oilseed supplementation. Food Chemistry 2014 ;Volum 164. s Wam, Hilde K; Eldegard, Katrine; Hjeljord, Olav. Minor habituation to repeated experimental approaches in Scandinavian wolves. European Journal of Wildlife Research 2014 ;Volum 60. s Wibe, Atle; Borg-Karlson, Anna-Karin; Cross, Jerry; Bichao, Helena; Fountain, Michelle; Liblikas, Ilme; Sigsgaard, Lene. Combining 1,4-dimethoxybenzene, the major flower volatile of Wild strawberry Fragaria vesca, with the aggregation pheromone of the strawberry blossom weevil Anthonomus rubi improves attraction. Crop Protection 2014 ;Volum 64. s Østrem, Liv; Volden, Birger; Steinshamn, Håvard; Volden, Harald. Festulolium fibre characteristics and digestibility as affected by maturity. Grass and Forage Science 2014 DOI: /gfs KB&H. April Qviller, Lars; Grøva, Lise; Viljugrein, Hildegunn; Klingen, Ingeborg; Mysterud, Atle. Temporal pattern of questing tick Ixodes ricinus density at differing elevations in the coastal region of western Norway. Parasites & Vectors 2014; Volum 7.(179) 17.Sente, Celsus; Meisingset, Erling L.; Evans, Alina; Wedul, Sari Jemiina; Zimmermann, Barbara; Arnemo, Jon Martin. Reversible Immobilization of Free-ranging Red Deer (Cervus elaphus) with Xylazine-Tiletamine-Zolazepam and Atipamezole. Journal of Wildlife Diseases 2014 ;Volum 50.(2) s Speed, James David Mervyn; Austrheim, Gunnar; Hester, Alison J.; Meisingset, Erling L.; Mysterud, Atle; Tremblay, Jean-Pierre; Øien,Dag- Inge; Solberg, Erling Johan.General and specific responses of understory vegetation to cervid

19 FORSKNING Populærvitenskapelig produksjon 2014 Forskningen skal bidra til at de overordna landbruks- og matpolitiske målene blir nådd. Myndighetene har vedtatt et mål om at 15 % av produksjon og forbruk av mat skal være økologisk innen Ett av formålene med kunnskapsutviklingsmidlene som LMD bevilger, er at næringa skal ha tilgang på forskningsbasert kunnskap og veiledning om økologisk produksjon. Situasjonen i 2014 er at etterspørselen etter flere økologiske produkter øker mye, og at den norske produksjonen ikke greier å holde tritt med etterspørselen. Det trengs mer kunnskap både for å øke produksjonen, øke produktiviteten, bistå myndighetene i regelverksutforming og gi økt kunnskap til forvaltning, rådgivning/næring og samfunn. Det er gjennomført en omfattende aktivitet med å samle kunnskap fra forskningsprosjekter og sette kunnskapen sammen til nytte for næring, forvaltning og samfunn. Publisering skjer gjennom vitenskapelige artikler, Bioforsk FOKUS, Bioforsk TEMA, Bioforsk Rapport eller foredrag, kronikker, innlegg i fagblad, omvisninger, kurs/seminar, demonstrasjoner (særlig på Tingvoll gard) og gjennom aktiv bruk av nettsteder og nettsider (også sosiale medier som facebook). I og med at det er relativt lite forskning på økologisk produksjon i Norge, er det viktig å holde seg oppdatert på internasjonal forskning som har relevans for norske forhold. Tematisk spenner arbeidet fra næringsforsyning, jordliv, agronomi, klima og biogass til dyrevelferd, mat og reiseliv (økoturisme). Bioforsk drifter nettstedet Agropub, det mest komplette nettstedet for kunnskap om økologisk produksjon i Norge. 19

20 ØKOLOGISK 2014 Kontakten med næring og forvaltning har gitt verdifull innsikt i framtidige forskningsbehov og har generert nye søknader og bedre formidling av eksisterende kunnskap (eks. arbeidet med nematoder i engdyrkinga «Kløvertrøtthet» og arbeidet med biorest i økologisk produksjon). Det er viktig at kunnskapen som utvikles og formidles skal ha nytte for både «konvensjonelt» og økologisk landbruk, og dette er vektlagt i utvikling av nye prosjekter. Deltakelse i internasjonale fora har gitt verdifull kunnskap og nye samarbeidspartnere, samtidig som det bekreftes at det er for lite satsing i Norge på kunnskapsutvikling for økologisk produksjon sett i et internasjonalt perspektiv. Tidsskriftspublikasjon Adler, Steffen Andreas; Løes, Anne-Kristin. Vet du hva som er i kraftfôret?. Landbruk 2014 (2) s Bakken, Anne Kjersti; Randby, Åshild Taksdal; Vaga, Merko; Hetta, Mårten; Steinshamn, Håvard. Proteinverdien i øko-surfôr frå vår vekst og gjenvekst. Buskap : medlemsblad for Geno 2014 (3) s NMBU Bergslid, Rose. Strategi for økt matproduksjon i Rauma. Ringreven 2014 (4) s Bergslid, Rose; Kval-Engstad, Oddbjørn. Optimal eller praktisk disponering av husdyrgjødsla. Ringreven 2014 (4) s Bergslid, Rose; Lyche, Arnar. Møkk fra Molde til Marokko. Nationen 2014 s Bergslid, Rose; Solemdal, Liv. På langtur med møkka. Landbruk 2014 (1) s Brunberg, Emma; Grøva, Lise; Serikstad, Grete Lene. Gener viktig for dyrevelferden i økologisk egg- og kyllingproduksjon. Fjørfe 2014 ;Volum 131.(11) s Ebbesvik, Martha; McKinnon, Kirsty; Bysveen, Kari. Økonomi i økologisk gulrotproduksjon. Gartneryrket 2014 (1) s Ebbesvik, Martha; Solemdal, Liv. Langtidsstudier på Tingvoll gard - jordanalyser, engavlinger og handelsbalanser. Bioforsk FOKUS 2014 ;Volum 9.(2) s Flø, Bjørn Egil; Lande, Unni Støbet; Bergslid, Rose. Sauer er ålreite dyr. Hitra-Frøya 2014 NTNU Friis Pedersen, Susanne. Kan byerne producere fisk og planter?. Hedeselskabets tidsskrift Vækst 2014 ;Volum 135.(2) s Hansen, Sissel; Koesling, Matthias. Miljømelkprosjektet. Årsmelding NLR Sunnmøre 2014 Hjeljord, Olav; Histøl, Trond. Elgen rundt Oslofjorden - lærdom til nytte i dagens elgforvaltning?. Hjorteviltet 2014 s NMBU Hjeljord, Olav; Histøl, Trond; Wam, Hilde K. Forest pasturing of livestock in Norway: effects on spruce regeneration. Journal of Forestry Research 2014 ;Volum 25. s NMBU Land, Anita Marlene. Store miljøvariasjoner mellom gardsbruka. Bonde og småbruker 2014 (10) s Løes, Anne-Kristin. Prisen for proteinene. Klassekampen

21 FORSKNING Løes, Anne-Kristin. Prisen for proteiner. Bondebladet 2014 Løes, Anne-Kristin. Proteiner - livsviktig mangelvare. Bonde og småbruker 2014 (2) Løes, Anne-Kristin. Sverige lykkes med biogass. Bondebladet 2014 s. - Løes, Anne-Kristin; Kvande, Ingvar; Pommeresche, Reidun; Riley, Hugh. Husdyrgjødsel til biogass. Buskap : medlemsblad for Geno 2014 (2) s Hestemøkk i forsøk - et samarbeidsprosjekt. Skjetlein bladet 2014 ;Volum 65.(8) s Pommeresche, Reidun; Løes, Anne-Kristin. Diversity and density of springtails (Collembola) in a grassclover ley in North-west Norway. Norwegian Journal of Entomology 2014 ;Volum 61. s Serikstad, Grete Lene. Dansk forskning på plantevern i økologisk fruktdyrking. www. agropub.no 2014 Serikstad, Grete Lene. Jobber med ny bok om ugraskontroll Serikstad, Grete Lene. Klimagassutslipp fra mjølkeproduksjon er mer enn bare raping Serikstad, Grete Lene. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Gartneryrket 2014 (6) s Serikstad, Grete Lene. Plantevern i økologisk landbruk Serikstad, Grete Lene. Plantevern tillatt i økologisk landbruk. Landbruk 2014 ;Volum 33.(4) s Serikstad, Grete Lene. Slå riktig Serikstad, Grete Lene. Trengs det egne raser til økologisk fjørfeproduksjon?. www. agropub.no 2014 Serikstad, Grete Lene. Ugras - en utfordring for mange Serikstad, Grete Lene. Ugraskontroll - forsker Lars Olav Brandsæter fortsetter arbeidet. Landbruk 2014 (3) s Serikstad, Grete Lene; de Boer, Anne. nematoder i økologisk engdyrking i Norge Serikstad, Grete Lene; Solemdal, Liv. Positive effekter av omlegging til økologisk mat Siri, Helle; Bergslid, Rose. Gardsvekst skaper møkkaproblem. Dag og Tid 2014 Konferansebidrag og faglig presentasjon Almvik, Marit; Hellström, Jarkko; Madland, Eva; Simic, Nebojsa; Steinshamn, Håvard. Analysis of proanthocyanidins in bark from Norwegian trees. PlantBio 2014; NTNU Almvik, Marit; Hellström, Jarkko; Madland, Eva; Simic, Nebojsa; Steinshamn, Håvard. Analysis of proanthocyanidins in bark from Norwegian trees. Plantbio 2014; NTNU Bergslid, Rose. Agronomi i grovfôrproduksjonen. Markdag klima og miljø; Bergslid, Rose. Landbruk og likestilling. Landbrukskonferansen i Surnadal; Bergslid, Rose. Møkkaklamma. Forededrag for studenter fra Blæstad; Bergslid, Rose. Norsk matproduksjon. Møte i Aure og Tustna Bondelag; Bergslid, Rose. Norsk melkeproduksjon - hvor står vi og hvor går vi. Konferanse; Bergslid, Rose. Næringsstrategi for landbruket i Rauma - innledning til arbeidsgruppemøte. Arbeidsgruppemøte for landbruksnæringa i Rauma; Bergslid, Rose. Næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma. Avslutningsseminar; Bergslid, Rose. Utfordringer i landbruket. Årsmøte i Rindal Bondelag; Bergslid, Rose. Utfordringer i melkeproduksjonen. Møte i Averøya Bondelag;

22 ØKOLOGISK Bergslid, Rose. Økt matproduksjon i Rauma kommune. Møte i kommunens planutvalg; Brunberg, Emma. Djurvälfärd i ekologiskt lantbruk. Bioforsk-konferansen 2014; Ebbesvik, Martha. Conversion to organic farming, Conversion plan - how?. Studentkurset: Sustainable production systems ; Ebbesvik, Martha. Exercise - Conversion to organic farming. Answers. Economic consequenses of Organic Milk Production and Nutrient balances. Studentkurset Sustainable farming systems ; Ebbesvik, Martha. Exercise - Conversion to organic farming. Questions. Studentkurset Sustainable production systems ; Friis Pedersen, Susanne. Grøntkurs. kurs; Friis Pedersen, Susanne. Quinoa - tradisjonsrik vekst i ny kontekst. Bioforsk-konferansen 2014; Friis Pedersen, Susanne. Sansehager - foredrag for Straumsnes Hagelag. Foredrag ved årsmøte; Frøseth, Randi Berland. Korn - næringsfrigjøring fra grønngjødsel. Foredrag for studenter ved Høyskolen i Hedmark, avd. Blæstad, kurs økologisk plantekultur; Grøva, Lise; Sae-Lim, Panya; Olesen, Ingrid. Genetic parameters of tick-infestation on lambs of the Norwegian White Sheep breed. 10th World Congress of Genetics Applied to Livestock Production; NOFIMA Hansen, Sissel. Agronomi, lystgass, kretsløp. Østfold Konferanse Klimasmart Landbruk; Hansen, Sissel. Presentasjon av resultat fra Miljømelkprosjektet. Utslipp av drivhusgasser. Miljømelkseminar; Hansen, Sissel. Results from the project EnviroMilk. Emissions of greenhouse gases. Miljømelkseminar; Hansen, Sissel; Bonesmo, Helge Sverre; Harstad, Odd Magne; Skjelvåg, Arne Oddvar. Influence of chosen soil N2O emission factors on total GHG emissions from dairy farms as estimated by HolosNor. Seventh International Symposium on Non-CO2 Greenhouse Gases (NCGG7); NILF NMBU Hansen, Sissel; Koesling, Matthias; Fystro, Gustav. Velkommen til Miljømelk - tidenes grundigste studie på norske melkeproduksjonsbruk. Fagmøte med Miljøpariet de Grønne; Hansen, Sissel; Riley, Hugh; Dörsch, Peter. Management strategies for reduced N2O emissions from North European agricultural soils.. NJF; NMBU Herfindal, Ivar; Wam, Hilde K; Lande, Unni Støbet; Tremblay, Jean-Pierre; Hester, Alison J.. Elgens beite fra busk til kommune. Hjorteviltet; NTNU Hjeljord, Olav; Wam, Hilde K. Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg?. Local meeting; NMBU Koesling, Matthias. Avling, avdrått. MiljøMelkseminar; Koesling, Matthias. Energibruk, nitrogen balanser og effektivitet. MiljøMelkseminar; Koesling, Matthias. Energy use. MiljøMelkseminar; Koesling, Matthias. Nitrogen balances and efficiency. MiljøMelkseminar; Koesling, Matthias. Nitrogen og energibruk i mjølkeproduksjonen - noen resultat fra MiljøMelk. Studietur til Bioforsk v Blæstadstudentene; Koesling, Matthias. Presentasjon: Melkeproduksjon på mindre garder - fordeler for utnyttelsen av nitrogen og energi?. Markdag om miljø og klima; Koesling, Matthias; Fystro, Gustav; Hansen, Sissel. Presentasjon: Effektivitet av nitrogen og energi i melkeproduksjon på Vestlandet. Bioforsk-konferansen 2014; Kvande, Ingvar. Biogassproduksjon i Norge. Jazzgass 2014; Kvande, Ingvar. Brukererfaringer fra solvarmeanlegg i Møre og Romsdal. Forum Fornybar/European Solar Days; Kvande, Ingvar. Fornybar energi - biogass, biovarme og solenergi. Miljøfyrtårndag;