FoU innen økologisk mat og landbruk i Bioforsk. Atle Wibe Forskningssjef, Bioforsk Økologisk

Transkript

1 FoU innen økologisk mat og landbruk i Bioforsk Atle Wibe Forskningssjef, Bioforsk Økologisk

2 Prinsippene for økologisk landbruk Helseprinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. Økologiprinsippet Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Rettferdighetsprinsippet Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse. Varsomhetsprinsippet Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM),

3 Økologiske landbruksarealer FiBL & IFOAM Survey 2012

4 Utvikling av økologisk landbruk FiBL & IFOAM Survey

5 Andel økologisk landbruksareal 2010 Sverige: 14,07% Finland: 7,38% Danmark: 6,21% Norge: 5,53% FiBL & IFOAM Survey 2012

6 6 Felles Europeisk forskningsstrategi

7 7 Bioforsk Økologisk - forskningssamarbeid i Europa

8 7 avdelinger 13 ulike steder 500 ansatte Bioforsk Økologisk 8 Organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som eit forvaltningsinstitutt med særskilde fullmakter

9 Bioforsk Økologisk i Bioforsk Lede og koordinere FoU-aktivitet innen fagområdet økologisk mat og landbruk 9

10 Bioforsk Økologisk 40 ansatte; rådgivere, forskere, teknikere, administrasjon Finansiering: LMD Nasjonale prosjekt Regionale prosjekt Internasjonale prosjekt Årlig omsetning ca. 40 mill. kr 10

11 Finansiering av forskning Matprogrammet Natur og Næring Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (FFL/JA) Regionale forskningsfond, Midt-Norge Brukermedvirkning fra næringslivet Fylkesmannen i M&R og andre fylker M&R Fylkeskommune ERA net CORE Organic FP7 Bionær 11

12 Så hva forskes det fortiden på innen økologisk landbruk i Bioforsk? Dyrevelferd Beitebruk/engkvalitet Biodiversitet Næringsforsyning Biogass/biorest Plantevern Bærekraftighet Utmarksressurser Lystgass/klimautslipp Ugrasskontroll Langvarige dyrkingssystemforsøket Hanne Iren Dahlen 12

13 Tickless Tickdeer Nofence Byggro* Forut* NatVit Softpest Multitrap* Soileffects* Miljømelk* Forest ungulates Hjortmerk Biogass Lystgass m.fl. Forskningsprosjekter Bioforsk Økologisk 13

14 Øvrig kompetanse innen økologisk produksjon i Bioforsk Fruktdyrking Grønnsaksdyrking Urter- og bærdyrking Husdyrhold Plantehelse og vern Systemanalyser +++ Ullensvang Landvik Apelsvoll Tjøtta Ås Kvithamar, Apelsvoll Randis Seljåsen med jordskokk 14

15 2012 Steffen Adler Mette G. Thomsen 2011 Lise Grøva Unni Lande Emma Brunberg 2010 Alem Kidane Hilde Karine Wam Avlagte PhD-grader Fettsyresammensetning og innhold av fettløselige vitaminer i økologisk produsert kumelk Bekjempelse av flerårig ugras i økologisk jordbruk med vekt på åkertistel Sjodogg hos sau - produksjonstap og forebyggende tiltak Forholdet mellom ryper og skogsfugl og deres leveområder, overvåkning, skala og forvaltning Tail biting and feather pecking: using genomics and ethology to explore motivational backgrounds Strategic combinations of nutritional approaches for astrointestinal parasite control in sheep Bio-økonomiske aspekter ved elg: Beiteinteraksjoner fordeler og ulemper ved tverrfaglig forskning 15

16 BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Sissel Hansen og Randi Berland Frøseth 16

17 BYGGRO - Lave økologisk byggavlinger uten tilgang til husdyrgjødsel - Dårlig utnytting av N i grønngjødsel - Hva skal man gjøre? Foto: Oddvar Bjerke

18 BYGGRO Feltforsøk med grønngjødsel, 4 ulike steder med ulikt klima og jordsmonn

19 BYGGRO Behandling Grønngjødseleng etablering Pløying og såing Kornproduksjon Referanse (havre) 80kg NPK-N Referanse (bygg) C-(K) Referanse (bygg) C-(B) Grønngjødseleng All grønngjødsel fra 3 slåtter fjernet Bare sisteslått blir liggende igjen All grønngjødsel i feltet liggende (mulchet) Biogass fermentering Bygg G-0M(B) Bygg G-0M Bygg G-1M Bygg G-3M 19

20 BYGGRO All grønngjødsel i feltet (mulchet) Byggavlinger (g per m 2 ) 500 Bare sisteslått blir liggende igjen All grønngjødsel fjernet Biogass fermentering Referanse G-3M G-1M G-0M G-0M (B) C(B) C(M) C(K) 20

21 FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon bedre fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressurser Håvard Steinshamn Anne Kjersti Bakken Alem Kidane 21

22 FORUT Bakgrunn Økologisk melkeproduksjon har blitt mer intensiv Førsteslåtten blir tatt tidligere Mye større del av totalavlinga (> 50%) kommer fra ettervekst (2.+3. slått) Førsteslått: lavt proteininnhold men høy energiverdi Ettervekst: høyt proteininnhold (mye kløver) Fiskemjøl kan ikke lenger brukest som proteinkjelde Lite kunnskap om avling og kvalitet av kløverrik ettervekst 22

23 FORUT Målsetning Hovedmål Bedre grunnlaget for taktiske og strategiske valg i dyrking, bruk og utnytting av grovfôr i økologisk mjølkeproduksjon 23

24 FORUT Arbeidspakker 1. Evaluere potensialet for belgvekstbasert øke av engavlinga 2. Utvikling i avling og fôrkvalitet i etterveksten 3. Fôrrasjon til høytytende mjølkekyr balansering av surfôr fra førsteslått og ettervekst 4. Blandinger av førsteslått- og ettervekstsurfôr til mjølkekyr og N utnytting og enterisk metantap og N- og metanutslepp fra gjødsellager 5. Økonomi og ressursbruk i fôrproduksjon med tidlig førsteslått 6. Miljøeffekter av fôrproduksjon med tidlig førsteslått 24

25 FORUT Samarbeidspartnere Bioforsk Bioforsk Økologisk Bioforsk Midt-Norge Bioforsk Vest Bioforsk Jord og Miljø UMB, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) Umeå Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) TINE rådgivning* Norsk landbruksrådgivning* Landbruksforvaltninga i Nord- og Sør Trøndelag* Grønn forskning Midt-Norge Forskningsmidler over jordbruksavtalen* 25

26 Softpest Multitrap Kontroll av jordbærsnutebillen og håret engtege i økologisk jordbærog bringebærprodusjon ved bruk av duftfeller ERA-net, CORE Organic II 26

27 Softpest Mulltitrap Jordbærsnutebille Håret engtege Bringebærbille 27

28 Softpest Mulltitrap Målsetning Utvikle en insektfelle som målrettet kan bidra til kontroll av spesifikke skadeinsekter i jordbær- og bringebæreprodusjon 28

29 Number traped A. rubi Softpest Mulltitrap 400 Fra tidligere forsøk: Control PV1 PV2 Ph PV1+PV2 PV1+Ph PV2+Ph 150 PV1+PV2+Ph th May 26th May 10th June 20th June 1st July 11th July 28th July 12th Aug. 29th Aug. 10th Sep. 26th Sep 13th oct. 29

30 Softpest Mulltitrap Arbeidspakker WP 1 Kjemiske analyser av duftstoffer WP 2 Skadeinsekter i jordbær WP 3 Skadeinsekter i bringebær WP 4 Felledesign og dispenserutvikling 30

31 Softpest Mulltitrap Samarbeidspartnere: 31

32 MILJØMELK Miljømessig- og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk melkeproduksjon Sissel Hansen og Matthias Koesling 32

33 MILJØMELK Oppgaver og målsetninger: Analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på økologiske melkeproduksjonsgårder (10 øko. og 10 konv.) i Møre og Romsdal Foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå. 33

34 MILJØMELK Bruk av indikatorer for bærekraft: Næringsbalansen (N, P, K) på gårds- og skiftenivå Næringsstoff-effektivitet per jordbruksareal og per produsert enhet av melk eller kjøtt Energibalanse på gårdsnivå Utslipp av klimagasser på gårdsnivå (estimere N 2 O og CH 4 avgivelser) Dekningsbidrag beregninger 34

35 MILJØMELK Videre arbeid: A. Tilpasning og bruk av eksisterende modeller B. Evaluering av gårdsstørrelsen ihht bærekraft C. Evaluering av produksjonsintensitet ihht bærekraft 35

36 Tingvoll gard Nytt - fjøs biogassanlegg Sol- og bioenergisenter Nye arenaer for FoU 36

37 Soileffects Hva skjer med jorda hvis bonden putter gjødsla inn i en biogass-reaktor? Anne-Kristin Løes og Reidun Pommeresche 37

38 SOILEFFECT Feltforsøk for å undersøke effekter i jorda når husdyrgjødsla brukes til biogass -To plantesystem: Eng og åkervekster -To gjødselsystem: Vanlig blautgjødsel og biorest av blautgjødsel -To gjødselmengder: Høy og lav -Registreringer: TS avling, jordfauna inkl. mikrobiologi, jordfysiske målinger, næringsstoff, humus. 38

39 SOILEFFECT Stor forskjell i lukt, farge og fiberinnhold 39

40 SOILEFFECT 1. Gjødselanalyser 40

41 SOILEFFECT 2. Effekt på avlingsnivå Åkervekster: 2011: Havre 2012: Raigras 2013: Bygg Borghild H. Gjørsvik Til venstre: Gjødslet rute Til høyre: Kontrollrute uten gjødsel. August

42 SOILEFFECT 3. Effekt på jordbiologi Meitemark Spretthaler Peggy Haugnes og Marius Bless 42

43 SOILEFFECT SoilEffects: NFR, RENERGIprogrammet Forskningsmidler over jordbruksavtalen NORSØK Sparebanken Møre Fra venstre:artur Granstedt, Hugh Riley, Sissel Hansen, Anders Johansen og Reidun Pommeresche. Foran: Anne-Kristin Løes. Lystgassmålinger i SoilEffects: NFR, Klimaprogrammet SLF 43

44 Nye prosjektsamarbeid fra 2013 (1/3) CORE Organic II: COBRA Coordinating Organic plant BReeding Activities for Diversity Koordinator: The Organic Research Centre, UK 16 partnere IMPROVE-P* Sustainable and efficient management of phosphorus and use of secondary fertilizers within organic agriculture Koordinator: Institute of Crop Science, Universität Hohenheim, Germany 8 partnere 44

45 Nye prosjektsamarbeid fra 2013 (2/3) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (FFL/JA) Optimal beitestrategi for melkeku Koordinator: Bioforsk Økologisk Effekt av dreneringsgrad på jordfysiske forhold, arealproduktivitet, lystgassutslepp og økonomi i grovfordyrking på Vestlandet Koordinator: Bioforsk Vest - Fureneset 45

46 Nye prosjektsamarbeid fra 2013 (3/3) Norges forskningsråd, NFR BIONÆR CYCLE Total utilization of raw materials in the supply chain for food with a bio-economical perspective Prosjekteier: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Totalt 7 partnere AGRONOMI Samordnet prosjekt mellom Bioforsk og UMB 46

47 47 Takk for oppmerksomheten