10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Sjå forklaring på endringsforslag i sakspapiret. Viktig info er markert i rødt. Endringer er markert i blått.

Transkript

1 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Sjå forklaring på endringsforslag i sakspapiret. Viktig info er markert i rødt. Endringer er markert i blått. Innholdsfortegnelse: Uttalelse: Støtte Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel 2 Uttalelse: Norge må anerkjenne staten Palestina 3 Uttalelse: Borgarkrigen i Jemen 4 Uttalelse: Klimafinansiering og gjeld 5 Mandat for Changemakers prosjektgruppe som jobber med kjønnsbasert vold 6 Mandat: Enkeltmedlemsdelegater på LST Uttalelse: Kjønn og utvikling 8 Uttalelse: Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara 9 Intern uttalelse: Sammenslåing av PUGK og PUIH 10 Intern uttalelse: Sammenslåing av PUGH og PUIH 11 Intern uttalelse: Prøveordning med referansegruppe 12 Intern uttalelse: Prøveordning Sentralstyret ut av Politiske Utvalg (Forslag 1) 13 Intern uttalelse: Prøveordning Sentralstyret ut av Politisk Utvalg (Forslag 2) 14 Uttalelse: Barneekteskap 15 Intern uttalelse: Politiske utvalg uten endringer 16 Intern uttalelse: Politiske utvalg med endringer 18 Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 1 av 19

2 Uttalelse: Støtte Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel Foreslått videreført uten endringer Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og de syriske Golan-høydene vedvarer, byggingen av separasjonsmuren og utvidelsen av bosettingene på Vestbredden fortsetter og israelsk kolonisering av Øst-Jerusalem foregår for fullt. Den allerede prekære humanitære situasjonen på Gaza er ytterligere forverret av israelske angrep og håndhevelse av blokaden. Den systematiske undertrykkelsen, diskrimineringen og overgrepene palestinere i Israel og de okkuperte områdene utsettes for, er symptomatisk med apartheid, som definert under internasjonal lov. Slik undergraver staten Israel enhver mulighet for en holdbar løsning og signaliserer at den ikke ønsker en varig og rettferdig fred. Det palestinske sivilsamfunn oppfordrer oss til Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) det vil si å boikotte, sanksjonere og trekke investeringer ut av Israel. Changemaker oppfordrer til bred økonomisk, kulturell og akademisk boikott, sanksjonering og deinvestering. Målet er å legge press på landet for å få det til å respektere grunnleggende menneskerettigheter, rette seg etter de mange FN- resolusjonene og handle i overensstemmelse med internasjonal lov. Gjennom BDS viser vi at vi ikke vil ta del i eller støtte strukturer som opprettholder okkupasjonen og undertrykkelsen. Norge kan ikke normalisere forholdet til en stat som bryter folkeretten og internasjonal lov. Samtidig gis Israel insentiv til å endre sin politikk. Et samlet palestinsk økumenisk kirkesamfunn slutter opp om det palestinske Kairosdokumentet, hvor det oppfordres til BDS som en effektiv, ikke-voldelig strategi for å få Israel, konfliktens dominerende og dermed også mest ansvarlige part, til å ta de nødvendige skrittene på veien mot fred. Samtidig oppfordres verdenssamfunnet til å stå ved siden av de undertrykte, diskriminerte og fordrevne palestinerne. Changemaker støtter det palestinske oppropet for økonomisk, kulturell og akademisk BDS og oppfordrer det norske Kirkemøtet, LO, Stortinget og regjeringen til å gjøre det samme. Vi mener at Norge, gjennom Oljefondets investeringer i Israel, tjener på og bidrar til å opprettholde og legitimere en ulovlig okkupasjon. I tråd med BDS krever vi derfor at disse trekkes tilbake. Samtidig innser vi at norsk tilslutning alene ikke er nok og at USA som Israels nærmeste allierte spiller en nøkkelrolle for å oppnå en løsning på konflikten. Norge må derfor jobbe internasjonalt for tilslutning til BDS og for at det utøves større press overfor Israel. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 2 av 19

3 Uttalelse: Norge må anerkjenne staten Palestina Foreslått videreført uten endring Det er over 50 år siden Israel begynte okkupasjonen av Palestina og det er 70 år siden konflikten startet. Situasjonen er uholdbar. USAs president, Donald Trump, har uttalt at en tostatsløsning ikke er en løsning på konflikten. Som nært alliert med USA er det viktigere enn på lenge at Norge tar et tydelig standpunkt internasjonalt. De politiske utsiktene for å fremforhandle fred og etablerere en bærekraftig palestinsk stat basert på grensene før okkupasjonen i 1967 er stadig dårligere. Dagens situasjon innebærer at mange palestinere i realiteten lever i en enstatsrealitet med ulike rettigheter. Palestinerne har minimalt med selvråderett over tildelte områder og frarøves grunnleggende rettigheter. Israelsk bosettingsutbygging og overgrep utgjør situasjonen på bakken, og svekker for hver dag som går palestinsk statsopprettelse. Det haster å handle for en rettferdig løsning. Israelsk tilbaketrekning og slutt på okkupasjonen er en forutsetning for en levedyktig palestinsk stat. Den ujevne maktbalansen blant partene er et hinder for rettferdige forhandlinger og dialog. Å anerkjenne staten Palestina vil bidra å utjevne maktbalansen rundt forhandlingsbordet og være en tydelig støtte til nye forhandlinger basert på FN-sporet. 137 land, inkludert Sverige, har anerkjent staten Palestina. Nå må Stortinget ta innover seg den ujevne maktbalansen og bidra til en rettferdig fredsprosess ved å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat med grenser fra Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 3 av 19

4 Uttalelse: Borgarkrigen i Jemen Foreslått videreført uten endring Hausten 2014 gjorde Houti-bevegelsen statskupp i Jemen. Noko som utløyste borgarkrigen som er omtala verdas største humanitære krise. Sidan 2015 byrja Saudi-Arabia, de Forente Arabiske Emirater, Sudan, Senegal, Qatar og Marokko å bombe Houtiane, på bakgrunn av ein invitasjon frå den legitime regjeringa om å slå ned kuppmakarane. Sidan då har vi sett stadige brot av humanitærretten og menneskerettane frå koalisjonen si side. I 2016 såg vi blant anna at koalisjonen bomba eit gravfølge der over 100 vart drepne og over 500 skadde. Så langt er over menneske drepne og Jemen står ovanfor ei svoltkatastrofe og er ramma av ein koleraepedemi. FN har i ein rapport fortalt at dei krigande partane driv krigsforbrytelsar og krenker dei mest grunnleggande menneskerettane. FN nytta også moglegheita til å be det internasjonale samfunnet om å stoppe salet av krigsmateriell som kan bli brukt i konflikten. Land som Danmark og Finland har allereie stramma inn eksporten til land som deltek i koalisjonen. Utanriksdepartementet vedtok hausten 2018 å stoppe utstedelser av nye lisensar til Saudi-Arabia, eit steg i riktig retning. Likevel stansar ikkje UD allereie utstedelser om eksport til Saudi-Arabia. Noreg har stansa eksporten av A-materiell til Dei Sameinte Arabiske Emirata, men regjeringa let likevel eksporten av B-materiell fortsette. Changemaker meiner at: - Noreg, som ein stat som verdsette menneskerettane høgt, må stoppe all eksport av krigsmateriell til landa som deltek i borgarkrigen i Jemen, inkludert allereie utsette lisensar. - Noreg må vere ein aktiv pådrivar internasjonalt for at andre land skal stanse eksporten til desse landa. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 4 av 19

5 Uttalelse: Klimafinansiering og gjeld Foreslått videreført uten endringer Klimafinansiering er penger som høyinntektsland gir til utviklingsland for å drive utslippskutt og tilpasning til klimaendringene. Rike land har større økonomiske ressurser, og historisk ansvar for klimaendringene, og dermed skal disse landene betale for det. Dagens definisjon av klimafinansiering tillater at mange ulike typer finansiering regnes som klimafinansiering. Dette har ført til at over halvparten av pengene som rapporteres som klimafinansiering er lån. Noen lån er gunstige, med lang løpetid og lave renter. Men noen av disse lånene er rene markedslån. På samme tid viser data fra IMF, oppdatert januar 2019, at 32 av 67 lav- og mellominntektsland er i, eller står i fare for å havne i gjeldskrise. Disse landene er i stor grad sammenfallende med de landene som i dag er mest preget av klimaendringer og ekstremvær. Når disse blir tilbudt klimafinansiering i form av lån, så vil de enten måtte avslå fordi de ikke har kapasitet til å betjene mer lån, eller så vil pengene ikke bli benyttet til de formål de er tiltenkt. Norge gir ikke klimafinansiering i form av lån. Derfor kan Norge være et foregangsland som setter denne problematikken på agendaen. Klimaendringene påvirker oss alle, og alle land må bidra om vi skal nå 1,5 gradersmålet. Changemaker mener at klimafinansiering i form av lån må begrenses, og bare bør gis dersom det er på gode betingelser til stater som kan håndtere økte gjeldsbyrder. Land som i dag ikke klarer å følge opp sine låneforpliktelser må motta finansiering i form av rene bistandsmidler. Changemaker mener Norge må jobbe internasjonalt for å sette problematikken på agendaen, samt oppfordre andre land til å begrense bruken av lån som klimafinansiering. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 5 av 19

6 Mandat for Changemakers prosjektgruppe som jobber med kjønnsbasert vold Foreslått videreført med endring markert i blått Periode: Januar desember 2019 Kort beskrivelse av prosjektet: Changemaker inngikk i august 2016 et samarbeidsprosjekt med Kirkens Nødhjelps Utenlandsavdeling under deres Regional Advocacy Strategy (RAS). Dette dokumentet vil redegjøre for det ansvar og plikter deltagere i Changemakers kjønnsbasert vold-prosjektgruppe har i den tiden de er deltagende på prosjektet. Changemakers deltagere i prosjektet skal: Signere avtale med KN og CM som spesifiserer sikkerhetsansvar. Delta på sikkerhetskurs i regi av Kirkens Nødhjelp og sette seg inn i nødvendig sikkerhetsinformasjon. Det innebærer også å etterspørre lokalkunnskap dersom dette ikke gis av Kirkens Nødhjelp Informere Internasjonal Arbeidsgruppe (IA) om reisedatoer, annen praktisk informasjon og utviklinger som skjer i prosjektet Koordinere medieinnsalg med CMs kommunikasjonskonsulent. Koordinere arrangementer i Norge med arbeidsutvalget (AU) Arkivere kopi av reiserapport som leveres til KN, program og presentasjoner i Changemakers arkiveringssystem Oppdatere mandatet etter endt prosjektperiode Changemakers deltagere i prosjektet bør: Produsere sak(er) til Changemakers nettsider og magasin, særlig under og etter reiser Holde foredrag/skoleringer på relevante arrangement Lage erfaringsdokumenter, både på opplæringsopplegg som lages, samt erfaringer gjort på reiser, som kan brukes i Changemakers senere arbeid Changemaker bør: Tilstrebe å bruke erfaringer fra prosjektgruppas arbeid inn i organisasjonen, og til å utarbeide politikk innad i utvalgene Tilstrebe at prosjektgruppa blir gitt arenaer på relevante arrangementer hvor de kan ha foredrag eller skoleringer om prosjektet Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 6 av 19

7 Mandat: Enkeltmedlemsdelegater på LST Foreslått videreført MED endring markert i blått Kort beskrivelse av oppgaven: Representere Changemakers enkeltmedlemmer i Changemakers landsstyre for å bidra til en rikere og mer nyansert debatt i Changemakers nest høyeste organ. Kort beskrivelse av hva som må gjøres: Forberede seg til landsstyremøtene ved å lese gjennom papirene og gjøre seg opp meninger Forplikte seg til å delta på alle landsstyremøter gjennom året Ha med seg enkeltmedlemmenes perspektiv og interesser inn i sakene som diskuteres på landsstyremøtene Se på muligheten for å motta innspill fra andre enkeltmedlemmer på enkelte saker Oppdatere mandat med ervervet erfaring og tips og triks innen mai Tips og triks: Noter hva du gjør gjennom året slik at det blir lett å oppdatere mandatet Hvem kan kontaktes for å svare på spørsmål: (Navn og mail på de som innehadde vervet i fjor) Andrea Lilledrange ( andrea.lilledrange@gmail.com ) Astrid Bøe Grøtteland ( astrid.feda@gmail.com ) Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 7 av 19

8 Uttalelse: Kjønn og utvikling Foreslått videreført MED endring markert i blått Kjønna roller, strukturer og maktrelasjoner skaper og forsterker urettferdighet. Forventninger et samfunn har til kjønnsroller kan hindre utvikling, og det er derfor et strukturelt problem. I utviklingspolitisk arbeid er det nødvendig med et kjønnsperspektiv, blant annet for å oppnå FNs bærekraftsmål. Fattigdom og konflikt rammer kvinner hardere enn menn. På grunn av manglende juridiske rettigheter, som retten til eierskap, og mangel på tilgang til markedet, blir kvinners økonomisk frihet, trygghet og utvikling begrenset. Videre fører dette til at kvinner ofte kommer dårligere ut av gjeldskriser og økonomiske nedgangstider. Kvinner er fattigere, har dårligere helse, dårligere tilgang på utdanning og bidrar mindre i bestemmelsesprosesser. På grunn av dette er kvinner også mer utsatt for klimaendringer. Changemaker oppfordrer til å ha et kjønnsperspektiv i alt politisk arbeid, for å anerkjenne at urettferdige strukturer rammer kjønn ulikt, og fordi det er nødvendig for å finne de beste løsningene. Changemaker mener at urettferdige kjønna strukturer må endres gjennom politiske prosesser og virkemidler, samt krever holdningsmessige endringer i samfunnet. Virkemidler som bruk av inkluderende språk og positiv særbehandling kan skape mer likestilling. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 8 av 19

9 Uttalelse: Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara Foreslått videreført med endringer markert i blått Vest-Sahara har status som FNs siste uløyste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest- Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 40 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN-operasjonen Minurso hatt som mandat å gjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har si verksemd i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. For å stanse okkupasjonen av Vest-Sahara meiner Changemaker at: - Noreg må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. - Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara slik FN har tilrådd sia Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. - Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest-Sahara Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 9 av 19

10 Intern uttalelse: Sammenslåing av Politisk Utvalg for Gjeld og Kapitalflukt og Politisk Utvalg for Internasjonal Handel Ny uttalelse! Står opp mot Intern uttalelse: Sammenslåing av Politisk utvalg for Global helse og Politisk utvalg for internasjonal handel Hva: Politisk Utvalg for Gjeld og Kapitalflukt (PUGK) og Politisk Utvalg for Internasjonal Handel (PUIH) skal på Årssamlingen 2020 slåes sammen til ett utvalg. Formålet er å fokusere Changemakers arbeid for å få en tydeligere politisk profil, flere og større gjennomslag i tråd med organisasjonens strategi for (Fotnote: "Dette er i tråd med strategien som er innstilt av Landsstyret. Det er Årssamlingen som har mandat til å vedta strategien."). Hvem: - Leder for PUGK og leder for PUIH har sammen ansvar for at utvalgene leverer inn et helhetlig felles forslag til en felles politisk plattform til Årssamlingen Arbeidsutvalget i samråd med leder i PUGK og leder i PUIH skal foreslå de nødvendige endringene i andre eksterne og interne styringsdokumenter for årssamlingen Daglig leder har ansvar for endre søknadsskjemaer og lignende, og for å gi beskjed til donorer dersom det er nødvendig. - Nominasjonakomiteen skal til Årssamlingen 2020 innstille til 4 poltiske utvalg. Hvordan: Ny politisk plattform: - Utkastet til helhetlig plattform for det nye utvalget skal være i størrelsesorden med de andre politiske utvalgene. Dette innebærer at utvalgene må prioritere og kutte antall saker fra dagens politiske plattform for at det nye utvalget skal kunne holde seg oppdatert på og jobbe med de sakene utvalget har ansvar for. - Sakene som blir prioritert skal kunne falle naturlig inn under ett utvalg og kriteriene strategien tegner opp for valg av politiske område skal legges til grunn. - Utvalgene skal i løpet av Changemakeråret ha minst én sak opp til Landsstyret for å få innspill på hvilke saker det nye utvalget bør prioritere. Navn: - Utvalgene skal finne et navn til det nye utvalget. Dette skal stemmes over ved Årssamlingen 2020 Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 10 av 19

11 Intern uttalelse: Sammenslåing av Politisk Utvalg for Global Helse og Politisk Utvalg for Internasjonal Handel Ny uttalelse! Står opp mot intern uttalelse: Sammenslåing av Politisk utvalg for Gjeld og Kapitalflukt og Politisk utvalg for Internasjonal Handel Hva: Politisk Utvalg for Global Helse (PUGH) og Politisk Utvalg for Internasjonal Handel (PUIH) skal på Årssamlingen 2020 slåes sammen til ett utvalg. Formålet er å fokusere Changemakers arbeid for å få en tydeligere politisk profil, flere og større gjennomslag i tråd med organisasjonens strategi for (Fotnote: "Dette er i tråd med strategien som er innstilt av Landsstyret. Det er Årssamlingen som har mandat til å vedta strategien."). Hvem: - Leder for PUGH og leder for PUIH har sammen ansvar for at utvalgene leverer inn et helhetlig felles forslag til en felles politisk plattform til Årssamlingen Arbeidsutvalget i samråd med leder i PUGH og leder i PUIH skal foreslå de nødvendige endringene i andre eksterne og interne styringsdokumenter for årssamlingen Daglig leder har ansvar for endre søknadsskjemaer og lignende, og for å gi beskjed til donorer dersom det er nødvendig. - Nominasjonakomiteen skal til Årssamlingen 2020 innstille til 4 poltiske utvalg. Hvordan: Ny politisk plattform: - Utkastet til helhetlig plattform for det nye utvalget skal være i størrelsesorden med de andre politiske utvalgene. Dette innebærer at utvalgene må prioritere og kutte antall saker fra dagens politiske plattform for at det nye utvalget skal kunne holde seg oppdatert på og jobbe med de sakene utvalget har ansvar for. - Sakene som blir prioritert skal kunne falle naturlig inn under ett utvalg og kriteriene strategien tegner opp for valg av politiske område skal legges til grunn. - Utvalgene skal i løpet av Changemakeråret ha minst én sak opp til Landsstyret for å få innspill på hvilke saker det nye utvalget bør prioritere. Navn: - Utvalgene skal finne et navn til det nye utvalget. Dette skal stemmes over ved Årssamlingen Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 11 av 19

12 Intern uttalelse: Prøveordning med referansegruppe Ny uttalelse! Arbeidsutvalget skal sørge for at Changemaker i perioden gjennomfører en prøveordning med en referansegruppe for utvikling av hovedtemakampanjen Formålet med gruppen er å kunne teste utvalgets ideer underveis, samt å sikre at kampanjen fungerer godt for Changemakers lokalgrupper, spesielt at lokalgruppene kan arbeide med kampanjen på lokalt nivå. Sammensetning Referansegruppen skal bestå av medlemmer fra Changemakers lokalgrupper, samt én representant fra forberedende hovedtemautvalg. Representanten fra forberedende utvalg velges av sin utvalgsleder. Denne representanten fungerer som leder for referansegruppen og skal i august sende ut tilbud til alle lokalgruppene om å sende ett medlem til referansegruppen. Dette medlemmet kan ikke være lokalgruppens leder. Referansegruppen skal presenteres på første mulige LST. Arbeidsoppgaver og krav til gruppen - Medlemmene i gruppen skal ha tid til å kunne delta aktivt i gruppen. - Medlemmene i gruppen skal delta på oppstartshelg i januar/vinter-kickoff. - Leder av referansegruppen skal sørge for at det arrangeres minst 3 møter online der utvalget presenterer sine tanker og få innspill til videre arbeid. I disse møtene skal hvordan kampanjen fungerer lokalt være i hovedfokus. - Leder av referansegruppen har ansvar for å sikre at referansegruppen kommer med innspill til konkrete handlingsalternativ på lokalt nivå. - Leder av referansegruppen skal sørge for at referansegruppen holdes løpende orientert om utviklingen i kampanjen. - Leder av referansegruppen skal sørge for å arrangere en bolk om hovedtemakampanjen for referansegruppen under ledertreningshelgen i januar. Evaluering Referansegruppen skal evalueres av gruppens medlemmer og forberedende utvalg. Lokalgruppenes ledere skal også få muligheten til å komme med innspill til hvordan referansegruppen har fungert for lokalgruppen. Veien videre 2020 Dersom evalueringen fra referansegruppen og forberedende hovedtema er positive, skal AU i samråd med leder av referansegruppen foreslå nødvendige endringer av mandater og vedtekter for Årssamlingen Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 12 av 19

13 Intern uttalelse: Prøveordning Sentralstyret ut av Politiske Utvalg (Forslag 1) Ny uttalelse! Står opp imot intern uttalelse: Prøveordning for Sentralstyret ut av Politiske Utvalg (Forslag 2). Forslag 1 gir utvalgslederne møteplikt, men ikke stemmerett. Forslag 2 gir utvalgslederne både møteplikt og stemmerett. Hva: I dag sitter alle i Sentralstyret (SST) også i et Politisk Utvalg (PU). Denne uttalelse foreslår at SST-medlemmer ikke automatisk skal sitte som medlem i et PU i Formål: Det er mye å gjøre i SST. I tillegg til det organisatoriske ansvaret medlemmene har i SST, kommer det, med den automatiske plassen i PU, 2-4 møter i måned pluss forberedelser og etterarbeid. Formålet med å flytte SST ut av PU er å frigi SSTs tid slik at denne tiden kan brukes på til tettere oppfølging av lokalgrupper og til å utvikle organisasjonen organisatorisk. Hvordan: - Medlemmer i SST sitter ikke i politisk utvalg. - Arbeidsutvalget fortsetter å fordele seg mellom utførende og forberedende utvalg. - Utvalgsledere får møteplikt på SST-møtene for å sikre fortsatt kommunikasjonsflyt mellom PU og SST. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 13 av 19

14 Intern uttalelse: Prøveordning Sentralstyret ut av Politisk Utvalg (Forslag 2) Ny uttalelse! Står opp mot intern uttalelse: Prøveordning Sentralstyret ut av Politiske Utvalg (Forslag 1)". Forslag 1 gir utvalgslederne møteplikt, men ikke stemmerett. Forslag 2 gir utvalgslederne både møteplikt og stemmerett. Hva: I dag sitter alle i Sentralstyret (SST) også i et Politisk Utvalg (PU). Denne uttalelse foreslår at SST-medlemmer ikke automatisk skal sitte som medlem i et PU i Formål: Det er mye å gjøre i SST. I tillegg til det organisatoriske ansvaret medlemmene har i SST, kommer det, med den automatiske plassen i PU, 2-4 møter i måned pluss forberedelser og etterarbeid. Formålet med å flytte SST ut av PU er å frigi SSTs tid slik at denne tiden kan brukes på til tettere oppfølging av lokalgrupper og til å utvikle organisasjonen organisatorisk. Hvordan: - Medlemmer i SST sitter ikke i politisk utvalg. - Arbeidsutvalget fortsetter å fordele seg mellom utførende og forberedende utvalg. - Utvalgsledere vil fungerer som fullverdig SST-medlemmer, med møteplikt og stemmerett, og med det å lede et utvalg som organisatoriske oppgave. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 14 av 19

15 Uttalelse: Barneekteskap Ny uttalelse! Tusenvis av norske ungdommer protesterte høsten 2017 sammen med Plan mot at 16- og 17-åringer kan få gifte seg i Norge. 22. Mai, 2018 vedtok Stortinget å innføre en absolutt 18-årsgrense for ekteskap uten unntak. Det var en milepæl i den globale kampen mot barneekteskap, og en mulighet som gir Norge større troverdighet til å kunne bidra internasjonalt for å få slutt på at omtrent 12 millioner jenter, under 18 år, blir giftet bort hvert år. Barneekteskap finnes over hele verden, og er et grovt brudd på FNs barnekonvensjon. Barneekteskap er et globalt problem som fører til overgrep, helseproblemer, fattigdom og tap av skolegang. Det er ikke bare en konsekvens av fattigdom, men også en praksis som opprettholder fattigdom. Changemaker mener at: - Norge må være en aktiv pådriver for at alle land skal følge Norges fotspor og sette en absolutt 18-årsgrense for ekteskap Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 15 av 19

16 Intern uttalelse: Politiske utvalg Foreslått videreført uten endringer. Dette forslaget står opp mot neste forslag som inkluderer endringer. Et politisk utvalg (PU) skal være en temagruppe som sitter med oppdatert kunnskap på sitt tema. De skal spre kunnskap i organisasjonen og være en drivkraft i det politiske arbeidet. PUs arbeidsoppgaver Skal: Melde inn saker til Sentralstyret når viktige saker diskuteres i PU Sørge for at det alltid finnes et løpende handlingsalternativ på sitt tema Legge til rette for lokalpolitiske handlingsalternativer for lokalgruppene Skrive kronikk og leserinnlegg og komme med ideer til presseutspill til Changemaker leder Holde foredrag for lokalgrupper dersom lokalgruppene ønsker skolering på et politisk tema Arrangere et basic og et avansert verksted på sitt tema på SNU dersom snu-crew ber om dette. Utvalgene kan også komme med ønsker om dette. Revidere plattformen ved behov før hver Årssamling Utvikle hovedtemakampanje (Gjelder valgt hovedtemautvalg) Sørge for at viktig kunnskap blir tilgjengeliggjort. Bl.a. må rapporter og referater legges i Changemakers arkiveringssystem på internett. Holde temasidene på nettsiden vår oppdaterte og lage nettsaker om relevant utvikling i saker utvalget jobber med. Være aktiv på og bidra til Changemakers blogg Koordinere politikk som angår flere utvalg (f.eks. investeringer) PU skal skrive rapport til Sentralstyrets årsmelding, dette skal være en kort oppsummering av årets aktivitet. Gjøre grundige evalueringer når en hovedtemakampanje avsluttes. Evalueringen skal også opp på Landsstyremøtet og i Sentralstyret. Kan: Foreslå politiske uttalelser til Årssamlingen. Lage og gjennomføre mindre kampanjer, disse må vedtas av Sentralstyret (dette er regulert av vedtektene) Foreslå tilslutning til allianser og opprop Arrangere aksjoner Arbeidsmåter: Utvalgene bør ha felles oppstartshelg ved semesterstart. Helga bør brukes til å bli kjent, sette seg inn i temaet og planlegge kommende år samt skolering på media. Andre møteplasser kan være telefonmøter, hytteturer eller samling i forbindelse med SNU eller andre arrangementer. Medlemmene i PU bør delta på SNU. Ulike roller i PU: Hele utvalget har ansvar for at PUs oppgaver blir gjort. Det er viktig at alle tar på seg ansvar og er aktive gjennom hele året. Ansvarsområder bør fordeles ut på hele utvalget slik at hver person har ett ansvarsfelt. Det er ikke dermed sagt at ansvarspersonen skal gjøre alt, men den har ansvar for at dette blir gjort. Forslag til slike roller er Medieansvarlig, SNU-ansvarlig, skoleringsansvarlig, aksjonsansvarlig og ansvarlig for å gå på møter utenfor bevegelsen. SST-medlemmene skal fungere som fullverdige medlemmer av PU, med særskilt ansvar for å oppdatere SST i samråd med leder av PU. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 16 av 19

17 Utvalgsleder skal: Ha overordnet ansvar for utvalgets oppgaver og organiseringen av utvalget Innkalle til møter i god tid Lage saksliste Holde kontakt med lederen i Changemaker Komme på SST når det er relevante saker som skal tas opp Ha ansvar for rapportering og evaluering Sørge for at utvalget er representert på de månedlige utvalgsmediemøtene. Finne stedfortreder ved permisjon Bruke handlingsplanen og den interne uttalelsen om politiske utvalg aktivt i PU-arbeidet Ha jevnlige møter med de andre PU-lederne, for å dele erfaringer som PU-leder og koordinere arbeid framover. Muligheten for samarbeid på temaer bør vurderes Ha grundig overlapping med neste års utvalgsleder før sommeren Sikre at kunnskap, kontakter, informasjon om hva som har blitt gjort og hvilke prosesser som er fulgt blir overført til neste års PU-leder. Forholdet mellom Sentralstyret (SST) og politiske utvalg (PU): PU utarbeider kampanjer, krav og handlingsalternativ. PU må i denne prosessen oppdatere både SST og Landsstyret (LST), og ta hensyn til innspill fra disse. Ved hovedtema er det LST som vedtar de politiske kravene. Ved andre kampanjer må PU få kampanjen godkjent av SST. SST må rådføre seg med gjeldende PU angående presseutspill, tilslutninger og opprop når det omhandler et spesielt tema. Der det er viktig og nødvendig at PU-ledere skal møte ved sentralstyremøte skal AU informere om dette ved innkalling. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 17 av 19

18 Intern uttalelse: Politiske utvalg Foreslått videreført MED endringer markert i blått. Står dermed opp mot forrige forslag. Et politisk utvalg (PU) skal være en temagruppe som sitter med oppdatert kunnskap på sitt tema. De skal spre kunnskap i organisasjonen og være en drivkraft i det politiske arbeidet. PUs arbeidsoppgaver Skal: Melde inn saker til Sentralstyret når viktige saker diskuteres i PU Sørge for at det alltid finnes et løpende handlingsalternativ på sitt tema Legge til rette for lokalpolitiske handlingsalternativer for lokalgruppene Skrive kronikk og leserinnlegg og komme med ideer til presseutspill til Changemaker leder Holde foredrag for lokalgrupper dersom lokalgruppene ønsker skolering på et politisk tema Arrangere et basic og et avansert verksted på sitt tema på SNU dersom snu-crew ber om dette. Utvalgene kan også komme med ønsker om dette. Revidere plattformen basert på kriteriene nedfelt i Strategien før hver Årssamling. Utvikle hovedtemakampanje (Gjelder valgt hovedtemautvalg) Sørge for at viktig kunnskap blir tilgjengeliggjort. Bl.a. må rapporter og referater legges i Changemakers arkiveringssystem på internett. Holde temasidene på nettsiden vår oppdaterte og lage nettsaker om relevant utvikling i saker utvalget jobber med. Være aktiv på og bidra til Changemakers blogg Koordinere politikk som angår flere utvalg (f.eks. investeringer) PU skal skrive rapport til Sentralstyrets årsmelding, dette skal være en kort oppsummering av årets aktivitet. Gjøre grundige evalueringer når en hovedtemakampanje avsluttes. Evalueringen skal også opp på Landsstyremøtet og i Sentralstyret. Kan: Foreslå politiske uttalelser til Årssamlingen og Landstyremøter Lage og gjennomføre mindre kampanjer, disse må vedtas av Sentralstyret (dette er regulert av vedtektene) Foreslå tilslutning til allianser og opprop Arrangere aksjoner Arbeidsmåter: Utvalgene bør ha felles oppstartshelg ved semesterstart. Helga bør brukes til å bli kjent, sette seg inn i temaet og planlegge kommende år samt skolering på media. Andre møteplasser kan være telefonmøter, hytteturer eller samling i forbindelse med SNU eller andre arrangementer. Medlemmene i PU bør delta på SNU. Ulike roller i PU: Hele utvalget har ansvar for at PUs oppgaver blir gjort. Det er viktig at alle tar på seg ansvar og er aktive gjennom hele året. Ansvarsområder bør fordeles ut på hele utvalget slik at hver person har ett ansvarsfelt. Det er ikke dermed sagt at ansvarspersonen skal gjøre alt, men den har ansvar for at dette blir gjort. Forslag til slike roller er Medieansvarlig, SNU-ansvarlig, skoleringsansvarlig, aksjonsansvarlig og ansvarlig for å gå på møter utenfor bevegelsen. SST-medlemmene skal fungere som fullverdige medlemmer av PU, med særskilt ansvar for å oppdatere SST i samråd med leder av PU. (Foreslått slettet dersom uttalelse om SST i utvalg blir vedtatt) Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 18 av 19

19 Utvalgsleder skal: Ha overordnet ansvar for utvalgets oppgaver og organiseringen av utvalget Innkalle til møter i god tid Lage saksliste Holde kontakt med lederen i Changemaker Delta på SST-møter Ha ansvar for rapportering og evaluering Sørge for at utvalget er representert på de månedlige utvalgsmediemøtene. Finne stedfortreder ved permisjon Bruke handlingsplanen og den interne uttalelsen om politiske utvalg aktivt i PU-arbeidet Ha jevnlige møter med de andre PU-lederne, for å dele erfaringer som PU-leder og koordinere arbeid framover. Muligheten for samarbeid på temaer bør vurderes Ha grundig overlapping med neste års utvalgsleder før sommeren Sikre at kunnskap, kontakter, informasjon om hva som har blitt gjort og hvilke prosesser som er fulgt blir overført til neste års PU-leder. Forholdet mellom Sentralstyret (SST) og politiske utvalg (PU): PU utarbeider kampanjer, krav og handlingsalternativ. PU må i denne prosessen oppdatere både SST og Landsstyret (LST), og ta hensyn til innspill fra disse. Ved hovedtema er det LST som vedtar de politiske kravene. Ved andre kampanjer må PU få kampanjen godkjent av SST. SST må rådføre seg med gjeldende PU angående presseutspill, tilslutninger og opprop når det omhandler et spesielt tema. Der det er viktig og nødvendig at PU-ledere skal møte ved sentralstyremøte skal AU informere om dette ved innkalling. Vedlegg 10.1: Forslag til uttalelser til ÅS 2019 Side 19 av 19