Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie. Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: /9013/789/SBA

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie Miljøverndepartementet Postboks 8013 Departementet 0030 Oslo Saksbehandler Solveig Bakken Telefon E-post Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: /9013/789/SBA /TLA - NOU 2004: 28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven) - høring Vi viser til utsendt høringsbrev av vedrørende NOU 2004: 28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). Seksjon for naturhistorie er på vegne av Vitenskapsmuseet bedt om å uttale seg i saken. Høringskommentarene er utarbeidet av professor Asbjørn Moen og førsteamanuensis Kaare Aagaard. Det blir bedt om at høringskommentarene så langt mulig henviser til de aktuelle paragrafer i lovforslaget. Dette vil vi gjøre i siste hovedavsnitt. Vi ønsker å kommentere noen deler av framstillingen, og vi legger naturligvis hovedvekten på de deler som mest angår den kompetanse og det arbeid vi utfører ved Vitenskapsmuseet. Vi skiller mellom delene som omhandler artsforvaltning og områdeforvaltning. Når det gjelder sistnevnte tema, har vi allerede, gjennom vedleggene 4 og 5, som er utarbeidet ved Vitenskapsmuseet (forfattet av Eli Fremstad), gitt viktige innspill til utredningsarbeidet. I disse vedleggene er det gitt oversikt over hva vi mener er de største manglene med områdevernet i Norge, og det er gitt innspill på naturtyper/vegetasjonstyper som bør inngå i utvalgte naturtyper. Disse delene blir derfor ikke spesielt kommentert her. Naturmangfoldloven generelle kommentarer Vi vil gi vår fulle tilslutning til hovedkonklusjonene, og vi støtter arbeidet med en brei og god naturmangfoldlov som vil erstatte mange mindre omfattende, og dels gammeldagse lover. Vi slutter oss til utvalgets vurdering (bl.a og 15.4) som uttrykker at beskyttelsesnivået for norsk natur pr. i dag ikke er tilfredsstillende. Viktige naturtyper og arter har ikke tilstrekkelig vern. Vi savner i utredningen en klarere påpeking av behovet for kunnskapsoppbygging innen feltet biologisk mangfold. Vi etterlyser også en bedre strategi for at kunnskapsoppbygging (inklusive forskning) om naturen i størst mulig grad bør knyttes til studier i verneområdene. Dette for å øke kunnskapen om verna områder, hjelpe fram konkret skjøtsel i det aktuelle området og for å øke den generelle kunnskapen om naturtyper og arter. Norge har, sammenlignet med andre land i Europa, en svært stor regional variasjon, noe som gjør det nødvendig med god kunnskapsinnhenting fra de ulike regioner av landet. Sammenlignet med nabolandene har vi også dårlig kunnskap om det biologiske Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av Trondheim Erling Skakkes gt. 47a Telefaks Org.nr

2 mangfoldet. For å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert naturforvaltning, er det nødvendig med en betydelig kunnskapsheving innen mange felter av biologisk mangfold. Her er den nyoppretta Artsdatabanken et riktig og viktig skritt. I den meget omfattende utredningen savner vi imidlertid en kommentar eller erkjennelse av kunnskapsmiljøene (universiteter, høgskoler, institutter, med mer) sin rolle i arbeidet med bevaring av naturens mangfold. Vi stiller oss uforstående til utvalgets oppsummering (24.3) om at skjerpede krav til skjøtsel, nye forvaltningsregimer for prioriterte arter og utvalgte naturtyper og flere av de andre nye tiltakene ikke vil få nevneverdige økonomiske konsekvenser. For å ta vare på det store mangfoldet i naturen vår, og spesielt kulturlandskapet, er det nødvendig at nasjonen er innstilt på, og villig til å ta større kostnader. Kommunene er tillagt betydelig ansvar/myndighet. Generelt mener vi at nasjonalt og regionalt nivå er nødvendig i de fleste viktige naturvernsaker. Vi er dessuten bekymret for kompetansesituasjonen for biologisk mangfold i kommunene. De siste åra har utviklingen gått i feil retning, med nedbygging av naturfaglig kompetanse i mange kommuner. Naturmangfoldloven kommentarer til de aktuelle paragrafer i lovforslaget Kapittel I: Formål og virkeområde. Til 1 (lovens formål) Lovens formål er bevaring av naturen, altså den opprinnelige fauna, flora og geologi og en bærekraftig bruk av dette. Selv om Rio-konvensjonen i stor grad legger opp til at tradisjonelle nytteorganismer skal inkluderes, ville det i norsk lovgivning være like greit om bevaring av et lite antall særegne kulturarter ble gitt spesielt vern (gjerne i en egen lov) ved arts nevnelse og ellers holdt utenfor denne lovens formål. Dette blant annet fordi avgrensningen av domestiserte arter er uklar etter den foreslåtte definisjonen i 3d. Strengt tatt kan også akvariefisk, tropefugl, prakthøns og duer, potteplanter, forsøksdyr som mus og rotter etc som har vært oppdrettet i Norge i mange generasjoner, komme inn under denne definisjonen: arter som mennesket har tatt i kultur eller som husdyr. Begrepet husdyr er for øvrig ikke definert. Vi foreslår at domestiserte arter ikke taes med i denne loven og at loven klart begrenses til landets viltlevende fauna og flora og dets geologi. Det utarbeides en liste over norske særegne kulturarter. Til 2 og 3 Det stedlige virkeområde er gitt i 2. Noen tilsvarende definisjon for lovens virkeområde når det gjelder organismer er ikke gitt det er gitt en ord-definisjonsliste i 3 som muligens er ment å gi et bilde av lovens tematiske virkeområde. Vi foreslår at det i 3 blir gitt en tydeligere avgrensning av hvilke naturobjekter; arter, naturtyper og geologiske forekomster som omfattes av loven. Paragrafen bør åpne med å sammenfatte det tematiske virkeområdet, for eksempel ved Loven gjelder Norges viltlevende fauna og flora med de arter av dyr, planter, sopp og andre flercellede og encellede organismer som forekommer naturlig i landet. Unntatt er arter av de samme gruppene som holdes i kultur eller er domestiserte og ikke står på liste over norske særegne kulturarter. Lovens bestemmelser gjelder ikke bakterier og virus. Side 2 av 5

3 Fortsatt til 3 Den makrotaksonomiske inndeling av organismene som ikke er bakterier, er i stadig forandring. Vi ser ingen grunn til å trekke et skille mellom organismene som er encellede og de som er flercellede; argumentasjon om at encellede organismer ikke er egnet for forvaltning vil kunne brukes for tusenvis av mindre flercellede dyrearter som er like vanskelig å overvåke. Vi foreslår at loven bør omfatte alle viltlevende arter i norsk flora og fauna, dvs at definisjonene i punkt l, m, og s endres ved at unntaket for encellede organismer taes ut. Virveldyr faller videre etter 3 i to grupper; vilt som etter den praksis som ble innført med viltloven rundt 1982 omfatter de som har fire lemmer (Tetrapoder) dvs pattedyr, fugl, krypdyr og amfibier og andre grupper som er sammenfattet under begrepet fisk. Vi ville foretrekke at betegnelsen vilt nå ble tilbakeført som begrep for (jaktbare) pattedyr og fugler og ikke brukt om krypdyr og amfibier; - og helst bare om de jaktbare pattedyr og fugler jfr. behovet for at juridisk og annen språkbruk bør falle sammen. Generelt synes vi at både lovtekst og underlagsarbeide når det gjelder den taksonomiske inndeling og oversikt, ikke holder samme faglige nivå som det meste av utredningen har. Tabell 5.3 på side 83 er lite gjennomarbeidet, grupper er nevnt i tilfeldig rekefølge uten sammenheng med definisjonene gitt i 2 og med tilfeldige tall for antall arter i Norge. Det finnes bedre oversikter i utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning skrevet i begynnelsen av 1990 årene. Vi vil foreslå at en eventuell oppdatering av tabellen blir foretatt i samarbeid med Artsdatabanken. Til 7 (kunnskapsgrunnlag) Her foreslås å stryke i størst mulig grad. Kapittel III: Artsforvaltning Den nye loven vil erstatte en rekke lover når det gjelder fredning, skadedyrfelling og høsting av viltlevende arter. Vi har inntrykk av at dette kapitlet er litt for mye preget av konstruksjoner fra de tidligere lovene, og da særlig viltloven. Da viltloven kom i 1981, ble alle pattedyr, fugl, krypdyr og amfibier gjennom speilvendingsprinsippet fredet, da med unntak for arter som kunne høstes eller felles som skadedyr. Dette var den gangen revolusjonerende i naturforvaltningssammenheng, og det litt kunstig definerte utvidete begrepet vilt fungerte godt som artsfredningsbregrep på et område hvor den gamle naturvernloven var mindre anvendelig. Ulempen med dette speilvendingsprinsippet var at det innførte et skille mellom en taksonomisk gruppe av dyr i forhold til alle andre dyr (og planter) som ikke kan forsvares ut fra artenes behov for forvaltning; en rekke mindre pattedyr og fugler kan neppe sies å være mer truet enn alle andre organismer i norsk fauna og flora. Vi mener ut fra dette at denne særbehandlingen av virveldyr som nå også foreslåes utvides til fisk ( 15), ikke er basert på noe bevaringsbiologisk faglig argument, men en videreføring av en gammel tradisjon som fokusere på de dyreartene som er lett synlige. Moderne naturforvaltnings tenkning (med bl.a. økosofien) og resultater av bioprospektering (jfr. cyclosporin a) burde ha gjort denne oppdelingen av arter i a- og b-lag uaktuelle i en ny lov av En generell fredning av fiskearter og deres rogn virker upraktisk og unødvendig. Slik forslaget til 21 står nå, er retten til bær- og sopplukking uklar. Videre virker det som det er mindre tillatt å samle planter til en naturobjeksamling enn å ferdes i området med kjøretøy. Side 3 av 5

4 Vi forslår at noen av paragrafene i Kap III slåes sammen eller fjernes og at rekkefølgen endres. Dersom vi legger lovens hovedprinsipp om at alle arter skal bevares, burde behovet for utdypende paragrafer i dette avsnittet kunne reduseres til de som gir ekstra sterkt vern dvs foreslåtte 24 og 25 om prioriterte arter, de som åpner for høsting (dvs 16 og 21,) en paragraf for naturobjektsamling og bioprospektering ( 20 og 21), og en felles for felling av skadedyr med mer. Paragraf 15 burde være overflødig eller gjøres om til en bestemmelse om en ren yngletidsfredning for pattedyr og fugl. Vi mener videre at 24 bør settes først og følges av høsting, samling og skadedyr-paragrafene. Til 23 (forholdet mellom kategoriene i rødlisten og begrepene brukt i denne loven) Erfaringsmessig er det i dag en viss forvirring når det gjelder rødlistekategoriene og deres status; er rødlisten en forskrift og er en truet art fredet? Lovutvalget legger opp til et klart skille mellom rødlisten som et rent faglig dokument, og lovens antatte liste over prioriterte arter, jfr. side 253 i NOUen. Vi støtter i utgangspunktet dette skillet og den ansvarsfordelingen det vil gi mellom Artsdatabanken og forvaltningen. Vi tar da som gitt at rødlisten vil gi den sterkeste faglige begrunnelsen for å bruke bestemmelsene i første ledds punkt a. Til 23 (eller 24?) Vi savner muligheten for at en art kan bli regionalt prioritert. Som nevnt også i NOUen, er Norge langstrakt og arter kan ha ulik status i ulike landsdeler. Vi foreslår at det åpnes for å bruke begrepet regional prioritert art for nærmere avgrenset område på samme måte som en gitt regional avgrensing av jakt for enkelte jaktbare arter. Kapittel V: Områdevern Det er en påfallende skeivhet i den regionale fordeling av verna natur. Det går fram av utredningen at 11,2 % av Norges areal var vernet pr Verneområdene er imidlertid svært ujevnt fordelt, med mindre enn 2 % vernet i låglandet (vegetasjonsregionene: nemoral, boreonemoral og sørboreal; etter Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon, og DNs utredning i 2003). Over skoggrensa er ca. 20 % vernet. Det biologiske mangfoldet og det generelle utbyggingspresset er størst i låglandet. Det er og bekymringsfullt for den regionale fordeling av verneområda, at de oseaniske delene av landet er sterkt underrepresentert. I Fennoskandia må Norge ha et spesielt ansvar for de mest oseaniske områdene da slike mangler i Sverige, Finland og videre østover. Vi slutter oss til utvalgets vurdering (17.3.3) om at når vern er vedtatt, er det viktig at verneområdet forvaltes på en måte som opprettholder verneverdiene. Det er gjort flere uttredninger om status i verneområda, forvaltning og skjøtsel, og i utredningen henvises til noen av disse, bl.a. DN-rapportene og I nevnte utredninger kommer det fram et stort forfall i mange verna områder, og at handlingsplaner ikke fulgt opp. Vi er tilfredse med utvalgets klare påpeking av nødvendigheten av god dokumentasjon av verneverdiene og at skjøtselsplaner er et viktig verktøy for å sikre verdiene. Side 4 av 5

5 34 Den ulogiske bestemmelsen som fortsatt gjelder om at nasjonalparker ikke kan opprettes på privat grunn, foreslås opphevet. Dette støttes fullt ut, det må være naturkvalitetene og ikke eierforholdene som avgjør vern og verneform. For eksempel er det ulogisk at Trollheimen, ett av våre store og mest varierte verneområder, er vernet som landskapsvernområde. 36 Vi støtter de forslagene som vil kunne bidra til å styrke områdevernet som virkemiddel for bevaring av naturmangfoldet. Oppmykningen av bruken av vern som naturreservat (etter 36) støttes, og spesielt er det viktig med sterkere innsats med skjøtsel. 44 Vi støtter de skjerpede kravene til skjøtsel av verneområdene. Samtidig må vi påpeke behovet for god kunnskap om de områdene som skjøttes, og at skjøtselstiltakene nedtegnes og rapporteres i årsrapporter. Skjøtsel kan utføres på mange måter: intensivt/ekstensivt; til ulik tid på året, med ulike beitedyr, forskjellige typer av slåtteredskap osv. Det er viktig at skjøtselen bygger på tradisjonell bruk, og at den evalueres. 45 For innsamling av materiale til naturhistoriske museer og for innsamling av annet materiale, må en ikke ha for restriktive bestemmelser. Det må stimuleres til at verneområdene brukes til forskning og annen kunnskapsoppbygging om naturtyper og arter. Således bør langtidsstudier, overvåkingsprosjekter og lignende legges til verneområder. Kapittel VI: Utvalgte naturtyper Vi slutter oss til utvalgets kommentarer til kriterier for utvelging av naturtyper/vegetasjonstyper, og at det er nasjonale myndigheter som har til oppgave å prioritere (19.2.1). Men gjennom Natura 2000 og andre EU-tiltak har våre naboland fått tilført betydelige ressurser for kartlegging og kunnskapsheving, noe som savnes i Norge. Emerald-nettverket som Norge er en del, av må bli skikkelig operativt. 49. Vi støtter arbeidet med Utvalgte naturtyper, som er nytt i norsk naturforvaltning. Det må arbeides videre med å klargjøre hvilke naturtyper som skal være utvalgte. Her er det viktig at naturtypen ikke er for vid; og i vårt land med stor regional variasjon er det spesielt viktig å ta vare på regionale utforminger, utkantlokaliteter (nordligste, sørligste osv.). 53 er til å misforstå. Jordbrukslandskapet bør skiftes ut med Jordbrukets kulturlandskap, da førstnevnte hos svært mange brukere ikke vil inkludere utmark. I jordbrukets kulturlandskap inkluderes også utmark, som slåtteenger, beitemark med mer. Hilsen Sigurd Mjøen Såstad seksjonsleder Solveig Bakken kontorsjef Side 5 av 5