Reiselivsmonitor. Prosjektsammendrag. Introduksjon. - Et nettbasert styringssystem for reiselivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reiselivsmonitor. Prosjektsammendrag. Introduksjon. - Et nettbasert styringssystem for reiselivet"

Transkript

1 Reiselivsmonitor - Et nettbasert styringssystem for reiselivet Prosjektsammendrag Målet for offentlige myndigheters satsing på reiseliv er økt verdiskapning og produktivitet samt flere helårs arbeidsplasser i næringen. For å realisere målet er det nødvendig med økt innovasjon, høy kvalitet og god kompetanse. Det satses store beløp på markedsføring av Norge internasjonalt og tiltak knyttet til å utvikle næringen lokalt og regionalt. Et viktig virkemiddel for å nå målet om økt verdiskapning og produktivitet er næringens og virkemiddelapparatets tilgang på kontinuerlig oppdatert og kvalitetssikret informasjon om markedene og om hva som påvirker lønnsomhet i bedriftene og i næringen. Dette prosjektets mål er å utvikle et nettbasert informasjonssystem - en monitor som skal gi brukerne (reiselivsbedrifter, destinasjonsselskaper, virkemiddelapparat og FoU miljøer) tilgang til kontinuerlig oppdatert og kvalitetssikret informasjon om reiselivets utvikling. Slik informasjon vil gi brukerne bedre grunnlag for beslutninger om næringsutvikling samt produkt- og markedsutvikling. Informasjonen som gjøres tilgjengelig gjennom monitoren vil også kunne brukes av forskere som trenger empiri for å utvikle forskningsbasert kunnskap om reiselivet. Prosjektet skal ta for seg alle aspekter rundt utviklingen av monitoren, herunder (1) valg og utvikling av indikatorer som skal inngå i systemet samt metoder for datafangst, (2) utvikling av databaseløsningen der informasjonen skal gjøres tilgjengelig og (3) utvikling av den pedagogiske plattformen som skal sikre at dataene blir lett tilgjengelige for brukerne av informasjonssystemet. En pilotstudie i Buskerud skal gjennomføres for å teste de ulike aspektene ved monitoren. Introduksjon Reiselivet i Norge er i endring. Det består av mange aktører innenfor ulike bransjer, og gjestens opplevelse på en destinasjon avhenger av aktørenes leveranser. Det er nedgang i reiselivet i distriktene, og høyfjellshotellene har de par siste årene hatt færre gjester. Dette skyldes ikke bare finanskrisen. Endringene i reiselivet har skjedd over år hvor antallet internasjonale gjestedøgn i det tradisjonelle reiselivet har vist en negativ trend (Jakobsen and Espelien, 2011). For hyttemarkedet har trenden vært motsatt, og fra 2000 har det vært en økning i antallet fritidsboliger på over 15 % (Statistikknett, 2011). Denne strukturendringen påvirker verdiskapningens sammensetning, sysselsetting og handelsstruktur i de rurale områdene (Velvin and Kvikstad, 2010). Reiselivsnæringen er i likhet med primærnæringene en av de mest sentrale næringene for sysselsetting og bosetting i rurale områder. For Hallingdal i Buskerud er en tredjedel av befolkningen ansatt i full- eller deltid, direkte- eller indirekte, innenfor turismen (Dybedal, 2005). For å kunne tilpasse seg strukturendringene i reiselivet vil det være avgjørende for aktørene å ha kunnskap om markedene, og evne til utvikling og salg av konkurransedyktige reiselivsprodukter i nasjonale og internasjonale markeder. I en slik situasjon er det kritisk for beslutningstakere både i privat og offentlig sektor å ha tilgang til kvalitetssikret, kontinuerlig og oppdatert informasjon om næringen og markedets utviklingstrekk. Det samles i dag mye informasjon av relevans for reiselivet, denne informasjonen publiseres i ulike rapporter og offentlig tilgjengelig statistikk. Utfordringen er at informasjonen som finnes i stor grad er fragmentert og den samles ikke inn kontinuerlig slik at sammenligninger over tid blir vanskelig. I tillegg er informasjonen ofte vanskelig tilgjengelig for aktørene. 1

2 Dette prosjektet vil ved å samle kvalitetssikret informasjon i et nettbasert målesystem bidra til økt verdiskapning i reiselivsnæringen gjennom; (a) Bedre beslutningsgrunnlag for bedriftene i deres arbeid med produktutvikling og markedsbearbeiding. (b) kvalitetssikre markedsinformasjon reiselivsdestinasjonene kan bruke når de skal utvikle markeds- og profileringsstrategier. (c) Offentlige aktører og virkemiddelapparat kan få informasjon om effekter av ulike tiltak knyttet til verdiskapning og etterspørsel. (d) Empiri til FoU miljøer til bruk i utvikling av generell kunnskap om reiselivets utvikling. Regionale offentlige prosjekter skal støtte prosjekter der FoU aktivitet kan bidra til å utløse innovasjon og bærekraftig verdiskapning i regionen. Utvikling av et nettbasert målesystem har som siktemål å gi enkel tilgang til god og relevant informasjon som grunnlag for utvikling av innovasjoner og bedre verdiskapning i reiselivsnæringen. Prosjektet er presentert Nærings- og Handelsdepartementet som et innspill til ny nasjonal reiselivsstrategi og har fått godt mottakelse, det jobbes videre mot et nasjonalt utviklingsprosjekt hvor Buskerud piloten vil stå for viktig utvikingsarbeid. Oslofjordfondet har støttet et forprosjekt som konkluderte med en anbefaling om hva innholdet i en slik monitor bør være (Prosjekt nr: ). Internasjonalt finnes det ulike løsninger for denne typen nettbaserte målesystemer. Et utdrag av disse ble kartlagt i forprosjektet. Blant annet har The University of Applied Sciences West Coast i Tyskland, som er partner i prosjektet det her søkes støtte til erfaringer fra utvikling og drift av et lignende system (www.t-fis.de). Målet Prosjektets overordnede mål er å utvikle et styringsverktøy for reiselivsnæringen. Dette skal gjøres ved å samle, kvalitetssikre og gjøre tilgjengelig informasjon for aktører for å øke innovasjon og verdiskapning samt måle utvikling i reiselivsnæringen i et nettbasert målesystem en monitor. Delmål 1: Utvikle og teste indikatorene som skal inngå i monitoren 1 Delmål 2: Utvikle databaseløsning for lagring av informasjon Delmål 3: Utvikle pedagogisk plattform for lettere tilgjengelighet for målgruppene Delmål 4: Teste og evaluere monitorløsning i en pilotstudie i Buskerud Målgrupper Målgruppene for monitoren er: (a) Reiselivsbedriftene som trenger lett tilgjengelig, pålitelig kunnskap for bedre beslutninger innenfor produktutvikling, profilering, målgruppeutvelgelse og annet strategisk arbeid; (b) Reiselivsdestinasjoner som etterspør informasjon om gjester, besøkstall og attraktivitet på destinasjonsnivå som input i sitt arbeid med å utvikle og profilere destinasjonene; (c) Offentlige aktører og virkemiddelapparat som trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som bidrar til økt verdiskapning og økt etterspørsel i relasjon til fordeling av midler og (d) FoU miljøene som har ansvar for utvikling av kunnskap. 1 Indikatorene er identifisert i forprosjektrapporten disse er (a) Gjesteindikatorer, (b) bedriftsindikatorer og (c) destinasjonsindikatorer (Prosjekt nr: ) 2

3 Problemstillinger Prosjektet skal arbeide for å finne løsninger innenfor tre hovedproblemområder: P1: Hvordan kan de identifiserte indikatorene måles på en valid og reliabel måte? (a) (b) (c) Hvordan skal gjesteindikatorene måles og samles inn? Hvordan skal bedriftsindikatorene måles og samles inn? Hvordan skal destinasjonsindikatorene måles og samles inn? P2: Hvordan skal databaseløsningen være? (a) Hva er den beste måten å koble sammen informasjon fra de tre områdene? (b) Hvordan få til gode søkekriterier i rådatabasen (c) Hvordan strukturerer vi databasen? (d) Hvor ofte skal data oppdateres? (e) Hvor skal ansvaret for oppdatering ligge? (f) Hva med konfidensialitet? P3: Hvordan skal brukerplattformen være (a) Hvordan skal grensesnittet for brukerne være? (vi går ut fra at brukerne jevnt over ikke er spesielt gode på bruk av IT) (b) Hvordan bruke internett for tilgang (c) Kartlegge opplæringsbehov og brukerstøtte Løsningsforslaget L1:Valg og validering av måleindikatorene Forprosjektet konkluderte med at tre områder bør inkluderes i monitoren: Gjesteindikatorer, bedriftsindikatorer og destinasjonsindikatorer. På noen områder finnes det gode mål i dag, mens det på andre områder må utvikles og tilpasses. I tillegg skal det lages en plan for datainnsamlingen inkludert utvalgsplan og verktøy for innhenting av data. Løsningsforslaget omtaler de tre områdene hver for seg ettersom utfordringene er noe ulike på de forskjellige områdene. Felles for alle gjelder at der det ikke allerede finnes gode, kvalitetssikrede mål må slike utvikles. For å sikre valide måleskalaer på alle områder vil den klassiske prosedyren for skalautvikling i marketing bli fulgt (Churchill,1979): (1) definere og avgrense fenomenet som skal måles, (2) generere en liste med spørsmål (items) basert på tidligere forskning og erfaring fra domenet som skal undersøkes, (3) datainnsamling, (4) analyse av data for å rendyrke og validere skalaen. Under redegjøres det kort for hvert av områdene som skal måles, hvilke områder det finnes gode måleinstrumenter og/eller statistikk på i dag og kort om eksisterende forskning på de områdene der prosjektet må utvikle og validere måleinstrumenter. (a) Gjesteindikatorer: Gjesteindikatorene skal omfatte informasjon om målgruppenes vurderinger, valg og beslutninger før reisen samt bruk av produkter og vurdering av opplevelsen under og etter reisen. I tillegg vil en viktig faktor være å undersøke potensielle kunder i markedet med tanke på image og reisemotiv. Følgende indikatorer er foreslått i forstudierapporten: Image, eller kjennskap/oppfatning i markedet av hver enkelt destinasjon; Reisemotiv hos gjester på hver enkelt destinasjon; Valgkriterier; Gjestenes bruk av produkter på hver enkelt destinasjon; Gjestenes tilfredshet og gjenkjøpsintensjon på hver enkelt destinasjon. I tillegg skal demografiske variabler måles for segmenteringsformål, og det skal foretas målinger knyttet både til vinter og sommerturisme. Det endelige målet for prosjektet er å bidra med kunnskap som kan øke sannsynlighet for økt trafikk på destinasjonene i alle sesonger. Utvalget av indikatorer 3

4 er basert på vel dokumenterte sammenhenger fra litteraturen (se for eksempel; Yoon og Uysal, 2005; Ekinci og Hosany, 2006; Meng et.al 2008). Samtlige av disse indikatorene må utvikles og tilpasses for monitoren. Arbeidet skal ta utgangspunkt i forskningsfronten innen forbrukerpsykologi (tilfredshets- og beslutningslitteratur) samt innen reiselivsforskning. Hva skal dataene gi svar på? Hvilke fenomener skal måles? Hvor skal data samles? Hvordan oppfattes destinasjonene Image I markedene av ulike målgrupper Hva er de viktigste motivene for Reisemotiv og valgkriterier På destinasjonene valg av destinasjonene Hvilke produkter brukes av ulike Bruk av produkter På destinasjonene målgrupper, hvor raskt adopteres nye produkter? Hva er gjestene fornøyd og ikke Tilfredshet På destinasjonene fornøyd med ved sitt opphold på destinasjonene Hvilke faktorer påvirker gjenkjøpsintensjon Lojalitet og atferdsintensjon På destinasjonene Tabell 1: Gjesteindikatorer (b) Bedriftsindikatorer: Forprosjektrapporten konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i informasjon reiselivsbedriftene er pliktig til å levere til statlige etater slik som Brønnøysund og SSB. Både balanse og resultatregnskap innleveres og gir muligheter for å måle flere forhold. Blant annet omsetning, driftsresultat, sysselsetting, beleggsprosent, losjiinntekt og type overnatting for å nevne noen av mulighetene. Teoretisk forankring er innenfor Lokaløkonomisk utvikling (LED) (Lösch, 1954, Terluin, 2003, Morgan, 2010, Hirschman, 1958, Fujita et al., 1999). I første omgang vil vi konsentrere oss om følgende målinger: Hva skal dataene gi svar på? Hvilke fenomener skal måles? Hvor skal data samles? Endringer i omsetnings og Omsetning og driftsresultat: Via offentlige registre/ssb driftsresultat Trendutviklingen på Gjestedøgn Via offentlige registre/ssb destinasjonen Hvor gjestene kommer fra nasjonalitet: Endringer i markedssammensetning Via offentlige registre/ssb Hvor mye bruker bedriftene på markedstiltak Hvor mye investeres det på destinasjonen Antall sysselsatte i reiselivsbransjen Tabell 2: Bedriftsindikatorer. Markedsinnsats Hvor mye brukes på markedstiltak, gir mulighet for å måle effekt av markedstiltakene direkte inn mot bunnlinjen Investeringer: Gir mulighet for å måle videreutvikling av destinasjonen Sysselsetting- Vekst for destinasjonen Via offentlige registre/på destinasjon Via offentlige registre/ssb Via offentlige registre/ssb (c) Destinasjonsindikatorer: Det antas at tre sentrale forhold påvirker en destinasjons (DMO s) evne til å utforme gode og helhetlige strategier som bidrar til å utvikle konkurranseevnen (Haugland et.al, 2011): (1) Utvikling av en destinasjons merkevare og utnyttelse av ressurser og 4

5 kapabiliteter som er spredt mellom foretakene på en destinasjon. (2) Integrasjon og koordinering mellom foretak på destinasjonen. (3) Koblingen en destinasjon har til andre destinasjoner, omkringliggende næringsmiljø og markeder. For å øke konkurransekraften til den enkelte destinasjon vil et målesystem både føre til strategisk informasjon for destinasjonen og mulighet til å sammenligne seg mot et utvalg andre destinasjoner. I tabell 3 har vi gjengitt 3 overordnede faktorer for å måle destinasjonens verdiskapning. Hva skal dataene gi svar på? Hvilke fenomener skal måles? Hvor skal data samles? Destinasjonens verdiskapingspotensial Destinasjonens image og branding og/ eller utnyttelse av distribuerte ressurser og kompetanser På destinasjonen Realisering av destinasjonens verdiskapingspotensial Lokal integrasjon og koordinering mellom aktører På destinasjonen Kontinuerlig utvikling av en destinasjonens verdiskapingspotensial Tabell 3: Destinasjonsindikatorer L2: Databaseløsningen: Koblinger til aktører utenfor den lokale destinasjonen og andre destinasjoner Spredning av kunnskap Læring Innovasjon På destinasjonen Hovedintensjonen i prosjektet er å gi målgruppene bedre informasjon og ikke lage et konkurrerende system i forhold til det som allerede i dag samles inn på nasjonalt nivå. I figur 1 har vi skissert en modell for hvordan datafangst kan foregå. Utgangspunktet er en datavarehusløsning. Den delen av prosjektet som knyttes til råvaredatabasen vil i hovedsak utvikles med basis i målgruppenes behov, og i integrasjon med de to andre problemområdene. Gjennom hovedprosjektets tidlige fase må avklaring av hvor rådatabasen skal ligge gjøres, samt hvem som skal være eiere og leverandører av informasjon. Gjenbruk av data i ulike kontekster medfører ressursbesparende tiltak både for innsamler og de som gir ut datagrunnlag. Ikke minst medfører det større presisjon på datagrunnlaget hvis en baserer seg på offisiell pliktig innrapportering. Det er feilkilder i denne type innsamling, men de vil være identiske over år og endringer vil derfor gi indikasjoner på utviklingen. I dag samler både Innovasjon Norge, Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå inn vesentlig informasjonen vedrørende reiselivet, men det er ingen koordinering mellom de ulike datasettene. Fra forprosjektets prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppes syn vil det gi vesentlig fordeler å få systematisert og koordinert informasjonen mellom de ulike innsamlingsaktørene. Det vil være noe informasjon som ikke er mulig å samle inn fra offentlige statistikkdatabaser eller registre. I slike tilfeller må det samles inn informasjon knyttet til den enkelte destinasjon/ kommune. Innsamling av eksisterende statistikk og presentasjon foregår i det vesentlige på kommunenivå, både av konkurransemessige forhold og av hensyn til personvern og konfidensialitet. Det forenkler innsamlingsprosessen ved å benytte samme forhold når en skal samle inn data på destinasjon/ kommunenivå, slik at spesifikk innsamlet informasjon kan knyttes mot eksisterende innsamlet informasjon. Databasen vil være en del av et Business Intelligence-system hvor hovedhensikten er å muliggjøre interaktiv tilgang til data slik at brukerne enkelt kan sammenstille og analysere informasjonen på en måte som er hensiktsmessig i den enkelte situasjon. Dette blir et verdifullt verktøy for beslutningstakere, Turban et.al (2007) hevder at By analyzing historical and current data, situation, and 5

6 performances, decision makers get valuable insights that enable them to make more informed and better decisions. Figur 1 skisserer hoveddelene I databaseløsningen: Figur 1: skisse for datafangst og outputmuligheter Sentralt i databaseløsningen er integrering av data. For prosjektets del og kanskje et av de viktigste kriteriene for å få et godt beslutningsgrunnlag er at de ulike inputkildene er likt definert i output løsningen (Inmon 1996, Kimball 1998). I korthet betyr det at et gjestedøgn er likt definert uansett kilde for innhenting av data. I følge Turban et. al. (2007) bør oppbyggingen av et system bestå av følgende fire hovedkomponenter; Et datavarehus med data fra kildesystemer Verktøy for forretningsanalyse Business Performance Management for overvåkning og analyse av ytelse Brukergrensesnitt Det anbefales en inkrementell utvikling der man identifiserer et fåtall særlig nyttige målinger som så implementeres. Deretter følger en inkrementell utvikling (Inmon og Kimball, 1998) der flere elementer implementeres stegvis. I tidlig fase i prosjektet må eierskaps og driftsmodell for database/datavarehusløsningen avklares. L3:Plattformen For å utvikle god løsning for bruk av databasen skal prosjektet hente inspirasjon fra tilsvarende databaser internasjonalt og evaluere hvordan brukergrensesnittet er i disse databasene opp mot behovene målgruppen for en monitor har. Eksempler på slike er The World Travel Monitor (WTM), European Travle Monitor (ETM) ( eller tyske (http://www.qualitaetsmonitor-deutschlandtourismus.de/ og I likhet med flere av monitorene som i dag finnes baserer de seg på ulike tilnærminger av Business Intelligence tankegangen. Det er imidlertid ikke mulig bare å kopiere det andre har gjort. Hver løsning er unik, fra indikatorer, via databaseløsning til brukerverktøyene. Tilnærmingen er viktig for at målgruppene tar i bruk verktøyet. Vi vil derfor anvende i den pedagogiske løsningen en internettbasert dashbord-løsning (jf. Turban et.al 2007) som brukergrensesnitt. 6

7 Analyse av data Piloten i Buskerud har som hovedmål å utvikle innholdet i monitoren. Sentralt i dette arbeidet er, som det fremkommer av løsningsforslaget, å utvikle gode mål på sentrale indikatorer. Når det gjelder gjesteindikatorer vil det bli nødvendig å utvikle egne skalaer for å måle egenskaper ved gjestene (image, motiv, tilfredshet osv). Som et ledd i skalautviklingen vil det bli samlet inn data i en pilotundersøkelse. Det vil bli benyttet et tverrsnittdesign (survey) der et utvalg gjester på ulike destinasjoner i Buskerud og i markedene svarer på et spørreskjema med spørsmål utviklet for å måle de områdene som er identifisert. Innsamlede data vil så bli analysert i SPSS og LISREL. Metoder som vil bli benyttet er metoder for datareduksjon (eksplorerende faktoranalyse) og validering av skala ved hjelp av bekreftende faktoranalyse i tillegg til testing av reliabilitet og validitet gjennom cronbachs alpha, korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Bedriftsindikatorene baserer seg hovedsakelig på allerede etablerte mål som hentes ut fra eksisterende databaser/registre. For destinasjonsindikatorene vil det benyttes samme datainnsamling og analysestrategi som ved gjesteindikatorene, forskjellen ligger i at uttrekket av respondenter består av reiselivsbedrifter. Etikk I prosjektet er det en rekke etiske og juridiske problemstillinger, noe det alltid er når en skal hente inn informasjon knyttet til både enkeltindivid og bedrifter. Spesielt er det å få tak i informasjon om det enkelte foretak som egentlig ikke er offentlig tilgjengelig for allmennheten slik som for eksempel personlig næringsdrivende og deres regnskapsdata. Avklaring av sikkerhet rundt leveranse, lagring og output av data gjøres i prosjektets tidlige fase slik at alle regler for presentasjon og oppbevaring av data gjøres innenfor reglene for konfidensialitet ivaretas. Det vil ikke være noen negative miljøkonsekvenser i forhold til prosjektet. Samarbeidspartnere Styringsgruppen for prosjektet består av sentrale partnere. Disse er Innovasjon Norge, SSB, HiBu, reiselivets organisasjoner NHO Reiseliv, og Virke (tidl HSH), reiselivsorganisasjonene Hallingdal Reiseliv fra Buskerud og Buskerud fylkeskommune som initiativtaker og prosjektansvarlig. I tillegg opprettes arbeidsgrupper med relevante aktører for å sikre gode innspill til prosjektet gjennom alle faser. Særlig fokus på brukervennlighet i løsningen for at reiselivsaktørene skal nytte den er viktig og vil få en egen arbeids-/referansegruppe underveis i prosjektet. Hovedsamarbeidspartnere er Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg vil The University of Applied Sciences West Coast (Fachhochschule Westküste, FHW) være bidragsyter i prosjektet. HiBu er hovedsamarbeidspartner på FoU siden i prosjektet. HiBu har et av landets største forskningsmiljøer i reiseliv og en solid fagstab i IT-ledelse. Dette prosjektet vil bruke kompetansen til miljøets tre professorer; Kåre Sandvik, Erik Werner Jakobsen og Øystein Sørebø og fire 1.amanuenser; Izabela Sandvik, Marit Gundersen Engeset, Håvard Ness og Boge Gulbrandsen. Førstelektor Jan Velvin vil lede prosjektet. Han lang erfaring fra prosjektledelse i blant annet VRI programmet og som leder av forprosjektet til reiselivsmonitoren. Hibu vil bidra i alle tre problemområdene som er identifisert i denne beskrivelsen. SSB er bidragsyter i prosjektet og vil være leverandør av data som kan bidra til å måle bedriftsindikatorene skal gjøres tilgjengelig gjennom monitoren. SSB, Transportøkonomisk institutt, Innovasjon Norge vil være bidragsytere til problemområde 2: Utvikling av databaseløsning og innholdet i denne. Arbeidet vil også kunne omfatte andre aktører som leverer relevant data/kunnskap på dette området. FHW er i HiBu s internasjonale nettverk av institusjoner som driver reiselivsutdanning og forskning. FHW har lang erfaring 7

8 med utvikling av ulike konsepter for forskningsbasert informasjon til reiselivet, blant annet konseptet t-fis som er nevnt i prosjektbeskrivelsen. FHW vil være bidragsyter på problemområde 1: identifisering og utvikling av innhold til databasen og problemområde 3: utvikling av brukerplattformen. Budsjett Budsjettet er vedlagt i søknadsskjemaet. Det søkes om midler fra flere finansieringskilder, spesielt til klargjøring av data og opprettelse av en datavarehusløsning, som omhandler problemområde 2 og deler av problemområde 3. Fra Oslofjordfondet søkes det midler primært til problemområde 1, piloten i Buskerud, og oppstart av problemområde 3. Disse kan startes uavhengig av tilsagn på finansiering fra IN/NHD ved oppstart av prosjektet, og vil uansett medføre økt kunnskap for næringen. Tidsplan og milepæler Det vises til milepelsplanen i søknadsskjemaet. Prosjektet er tenkt igangsatt som planen viser i midten av januar FoU-Risiko Det er en viss risiko i prosjektet og da spesielt til problemstilling 2 og løsning 2. For å lykkes med prosjektet er prosjektgruppen og samarbeidspartnerne avhengig av at partene følger opp sin intensjon til deltagelse i prosjektet og fristiller kompetanse i forhold til kunnskap om databaseløsninger og filtransaksjoner mellom ulike systemer for å bygge opp en datavarehusløsning. Strategi ambisjoner Behovet for en monitor er forankret i nasjonale føringer for reiselivet og i regional reiselivsplan for Buskerud, samt Høgskolen i Buskeruds reiselivsstrategi. Prosjektet det nå søkes støtte til er initiert av Buskerud fylkeskommune som prosjektansvarlig og Høgskolen i Buskerud som utøvende på prosjektledelse. I prosjektet skal den nettbaserte monitoren utvikles og testes i en pilotstudie i Buskerud. Partnerskapet vil gjennom en regional pilot kunne teste og videreutvikle indikatorsettets utforming, metoder for datainnsamling, systemer for kobling og bearbeiding av data, samt presentasjons- og formidlingsformer. Når monitoren fungerer på regionalt nivå, vil det være mulig å implementere den nasjonalt. For reiselivsnæringen og virkemiddelapparatet vil en slik monitor ha stor praktisk betydning for kvaliteten på de beslutninger som fattes knyttet til næringsutvikling samt produkt- og markedsutvikling bl.a. ved at; Databasen vil inneholde kontinuerlig oppdatert informasjon om markedene som gjør det mulig å følge med på utviklingen og fange opp endringer på tidlig tidspunkt Koblinger mellom ulike indikatorer vil gi god informasjon om effekter av ulike tiltak knyttet til næringsutvikling og markedsføring Databasen vil gi informasjon om markedets vurdering og opplevelse av de enkelte destinasjonene, noe som gir mulighet for benchmarking og identifisering av effekter av profileringstiltak Forskningsmessig og som kompetansemessig oppbygging vil prosjektet ha betydning bl.a. ved at; Databasen som bygges opp gjennom monitoren kan anvendes som empiri i en lang rekke master- og doktorgradsstudier 8

9 Master- og doktorgradsstudiene kan igjen benyttes til kontinuerlig forbedring og videreutvikling av indikatorer, datagrunnlag og sammenhenger i monitoren Dataene kan brukes som empirisk grunnlag i kurs på bachelor- og masternivå, både for å gi studentene og ansatte i reiselivsnæringen innsikt i sentrale sider ved reiselivsnæringen og for å lære studentene å anvende kvantitative data Reiselivsnæringen er kjent som en kvinnearbeidsplass på lavere nivå og mannsdominert på ledende posisjoner. Økt kompetanse blant ansatte i næringen og spesielt ved å uteksaminere gode studenter er dette med på å øke kvinners kompetanse, ved at det generelt er flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Ved Høgskolen i Buskerud er det en høy kvinneandel som forsker på reiselivsrelaterte problemstillinger og det tilstrebes å få tilnærmet kjønnsbalanse i prosjektet på alle nivå. Informasjonsaktivitet, IPR & målgrupper Gjennom arbeidet med Reiselivsplan for Buskerud først mot fremtiden ble Team Reiseliv etablert. Det er en formell partnerskapsarena hvor Triple helix er sentral for utviklingen. Som en del av oppfølgingen av reiselivsplan og partnerskapet er det etablert en offensiv informasjonsstrategi hvor særlig sosiale medier tas ibruk som infokanaler. Det er etablert en fagblogg, hvor målsettingen er kunnskapsbygging hos reiselivsnæringene, organisasjoner, kommuner, regioner og virkemiddelaktørene selv. Denne Bloggen vil være sentral for å formidle informasjon knyttet til prosjektet på en populærvitenskaplig måte mot interesserte aktører. Det vil i tillegg brukes facebook, hvor reiselivet har sin egen side for lettere formidling. Begge disse informasjonskanalene brukes i dag også av mediebedrifter for å finne aktuelt stoff til sine nyhetspublikasjoner i fylket. Gjennom offensiv bruk av tradisjonelle og sosiale medier bygges kunnskap og interesse for prosjektet, samt at innspill til bedringer underveis fra brukerne sikres. I tillegg vil de faglige problemstillingene publisere i skriftserien til Høgskolen i Buskerud for problemområde 1 og 3, og i SSBs faglige publikasjoner for problemområde 2, samt at det innenfor alle tre problemområdene vil publiseres 6 forskningsartikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter innefor aktuelle fagområder som konsument psykologi, destinasjonsstrategier, lokaløkonomisk utviklingsteori samt datavarehus og business intelligence. Referanser Churchill, G. A., Jr. 1979, A Paradigm for Developing Better Measures of Marketing Constructs, Journal of Marketing Research, 16, Ekinci, Y. og Hosany, S Destination Personality: An Application of Brand Personality to Tourism Destinations Journal of Travel Research, 45, Dybedal, P Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold, Oslo, Transportøkonomisk institutt. Fujita, M., Krugman, P. R. & Venables, A. J The spatial economy: cities, regions and international trade, Cambridge, Mass., MIT Press. Haugland, S. A., Ness, H., Grønseth, B-O., & Aarstad, J. (2011). Development of tourism destinations. An integrated multilevel perspective, Annals of Tourism Research, 38,

10 Hirchman, A. O The strategy of economic development, New Haven, Conn., Yale University Press. Inmon, W.H Building the Data Warehouse 2. ed, New York, John Wiley & Sons. Jakobsen, E. W. & Espelien, A Et kunnskapsbasert reiseliv, Oslo, Handelshøyskolen BI. Kaplan, R. S., Norton D. P. (1996): The Balanced Scorecard. Harvard Business School Press, Boston. Kimball, R., Reeves L., Ross M., Thornthwaite W. (1998): The Data Warehouse Lifecycle Toolkit. John Wiley & Sons, New York Lösch, A The economics of location, New Haven, Yale University Press. Meng, F. Tepanon, Y og Uysal, M Measuring tourist satisfaction by attribute and motivation: The case of a nature-based resort, Journal of Vacation Marketing, 14, 41-56, Morgan, J. Q Governance, Policy Innovation, and Local Economic Development in North Carolina. Policy Studies Journal, 38, Smith, R Business Process Management and the Balanced Scorecard. New York, John Wiley & Sons. Statistikknett Hyttebestand. Antall private hytter og hyttetetthet [Online]. Kongsvinger: Statistikknett. Available: [Accessed ] Terluin, I. J Differences in economic development in rural regions of advanced countries: an overview and critical analysis of theories. Journal of Rural Studies, 19, Turban, E., Aronsom J. E., Liang T, Sharda, R Decision Support and Business Intelligence Systems. Pearson Prentice Hall, New Jersey Velvin, J. & Kvikstad, T. M Second homes eller den tradisjonelle hytta?: hva genererer det hyttebaserte reiselivet av økonomisk verdiskapning i den enkelte hyttekommune i Buskerud, Høgskolen i Buskerud. Yooshik Y., Uysal, M An examination of the effects of motivation and satisfaction on destination loyalty: a structural model, Tourism Management, 26,

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

UTVIKLING AV REISELIVSMONITOR Sluttrapport. 1: Innledning

UTVIKLING AV REISELIVSMONITOR Sluttrapport. 1: Innledning UTVIKLING AV REISELIVSMONITOR Sluttrapport 1: Innledning Reiselivet består av mange aktører, og gjestens opplevelse på en destinasjon avhenger av flere aktørers leveranser. Reiselivets kjernenæringer er

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Gjesteundersøkelse Sommer 2007

Gjesteundersøkelse Sommer 2007 Prosjektplan: Gjesteundersøkelse Sommer 2007 Markeds- og kundekunnskap som konkurransefortrinn for Hordaland Kaizen/HiL Side 1 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og problemstilling Konkurransen om sommerturistene

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014. Regional delplan for reiselivet i Buskerud

HANDLINGSPLAN 2014. Regional delplan for reiselivet i Buskerud HANDLINGSPLAN 2014 Regional delplan for reiselivet i Buskerud Handlingsplan for 2014 bygger videre på arbeidet fra 2012 og 13, og er spisset i forhold til de store utfordringene pr nå for reiselivet i

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1 1. Hva er navnet på prosjektet? Tjenesteformidling via digitale kommunikasjonsstasjoner i utkantstrøk 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a)

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder «Portalen vil formidle statistikk innenfor en rekke fagfelt som er relevant for utviklingen på

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon 20. august 2014 Fylkesrådmann Egil Johansen Innhold Situasjonen Utfordringer Muligheter Strategiske grep Vestfold Verdiskapingen

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet.

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet. 1 av 1 Rektor Dato 30.05.2012 Referanse AMU-sak 12/12 Notat Til: AMU Kopi til: Fra: Rektor Signatur: Arbeidsmiljøundersøkelse 2012 Det skal gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelse ved NTNU høsten 2012 med

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Sak: «Visit Hallingdal» Hallingdal Reiseliv as. Hallingdal Regionråd møte 23 11 2012 Bjørneparken Hotell, Flå

Sak: «Visit Hallingdal» Hallingdal Reiseliv as. Hallingdal Regionråd møte 23 11 2012 Bjørneparken Hotell, Flå Sak: «Visit Hallingdal» Hallingdal Reiseliv as Hallingdal Regionråd møte 23 11 2012 Bjørneparken Hotell, Flå I Hallingdal har reiselivet like stor betydning som enhver industriell hjørnestensbedrift i

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer