Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Planprogram

Transkript

1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Planprogram 19. juni 2007

2 Forord Nordic Mining ASA (tiltakshaver) har fått overdragelseskonsesjon fra Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) for å starte planleggingen av utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune i januar Tiltaket er konsekvensutredningspliktig etter bestemmelsene i Planog bygningsloven, jfr. Vedlegg I, 2 d i forskriften. Nordic Mining ASA har gitt Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i oppdrag å koordinere KUprosessen. Et KU-team fra 5 institutter i Miljøalliansen as (NIVA, NINA, NILU, NIBR og NIKU), samt TØI og Kilde Akustikk as er etablert. Asplan Viak er engasjert av tiltakshaver for å bistå med prosjektbeskrivelsen og reguleringsplaner. Ansvarlig planmyndighet for tiltaket er Naustdal kommune og Askvoll kommune for en mindre del av tiltaket. Etter behandling av planprogrammet i Naustdal og Askvoll kommuner vil programmet legges ut til offentlig høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtlige merknader om tiltaket og uttalelser til planprogrammet skal sendes til: Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Frist for uttalelser settes til 9 uker etter at dokumentet er mottatt. Oslo, 19 juni 2007 Ottar Nakken Prosjektleder Nordic Mining ASA Ivar Fossum adm. dir. Nordic Mining ASA

3 Innholdsfortegnelse Forord Oslo, 19 juni Bakgrunn for planarbeidet Formål med planarbeidet Lokalisering Planprogram etter nye bestemmelser 8 2. Planutformingen 8 3. Beskrivelse av forslagsstiller og tiltaket Presentasjon av Nordic Mining Bakgrunn for prosjektet Forekomsten Volumer og produkter Uttaksvolumer Utskipningsvolumer Biprodukter Avgang til deponi Type virksomhet, gruvebrytning, oppredning og utskipning Alternativer for gruvebrytning Oppredning Deponering og ulike typer utslipp Deponering Bygninger, funksjoner og arealbehov Lokaliseringsalternativer av prosessanlegg og administrasjonsbygg Infrastruktur Behov for arbeidskraft og service funksjoner Tidsplaner Investeringer og partnere Planstatus Fylkesplanen Strategisk næringsplan for Indre Sunnfjord Kommuneplanen Reguleringsplaner Førdefjorden nasjonal laksefjord Dagens situasjon i planområdet Dagens arealbruk Naturforhold Friluftsområder Kulturminner 21 4

4 5.5 Miljøforhold Konsekvenser mulige utredningsbehov Konkretisering av konsekvenser og mulige utredningsbehov Miljø Naturressurser Samfunn Sammenstilling av konsekvenser og sammenlikning av alternativer Avbøtende tiltak Program for undersøkelser og overvåking miljøoppfølgingsprogram (MOP) Framdriftsplan for planprosessen Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning 26 5

5 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Formål med planarbeidet Nordic Mining ASA planlegger å utvinne rutil fra en forekomst i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Det ble på 90-tallet drevet steinuttak (eklogitt) i samme området og det er i den anledning etablert en utskipningskai. Området er i kommunalplanen avsatt til industriformål. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for gruvedrift på en måte slik at miljø, naturressurser og samfunn blir mest mulig blir ivaretatt. 1.2 Lokalisering Engebøfjellet er lokalisert på nordsiden av Førdefjorden (fig.1). Rutilforekomsten i Engebøfjellet er omfattet av 9 utmål på til sammen vel 2,6 km 2. 6

6 7

7 1.3 Planprogram etter nye bestemmelser Ny forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. april De nye bestemmelsene innebærer at krav om konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg I til forskriften omfatter tiltak etter 2 som alltid skal konsekvensutredes etter forskriften: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse. 2. Planutformingen Reguleringsplanen vil omfatte plankart og reguleringsbestemmelser. Det vil bli utarbeidet en planbeskrivelse som inneholder de krav til konsekvensutredning som blir fastlagt gjennom vedtatt planprogram. Planprogrammet med forslag til utredningsprogram og innkomne høringsuttalelser vil danne grunnlag for et målfokuserings seminar (scoping) over tre dager i siste uke av september. Dette vil foregå etter AEAM metoden (Adaptive Environmental Assessment and Management). Hensikten med denne prosessen er å avdekke hvilke vesentlige og relevante komponenter som sannsynligvis vil bli berørt av inngrepet, vurdere konsekvensenes omfang og gi anbefalinger om eventuelle nødvendige tilleggsundersøkelser og avbøtende tiltak. Seminaret vil bli avholdt lokalt (Naustdal eller Førde) og i tillegg til tiltakshaver og KU-teamet vil alle interessenter som kan tenkes å bli berørt av tiltaket bli invitert til å delta. Målsettingen er at alle skal få en reell innvirkning på det endelige utredningsprogrammet. Det vil utarbeides en egen scoping rapport fra seminaret. Etter at utredningsprogrammet er fastlagt vil de utredningstemaene som er blitt prioritert i forbindelse med scoping-prosessen bli utredet. Foreløpig avgrensning av planområdet for reguleringsplanen er vist på Figur 2. 8

8 Fig.2. Kart som viser hvilket område som skal reguleres (land og sjø) 3. Beskrivelse av forslagsstiller og tiltaket 3.1 Presentasjon av Nordic Mining Nordic Mining ASA ble etablert ved fisjon fra Rocksource ASA 8. mai Selskapets strategi er å lete, utvinne og produsere høyverdige industrimineraler og metaller. Gjennom fisjonen fikk Nordic Mining eksklusiv rett til å benytte Rocksource sin avanserte teknologi innen elektromagnetisk ressurskartlegging (EM-teknologi) innen gruveindustrien. Nordic Mining har siden oppstarten foretatt til sammen 82 mutinger i Norge og 1 undersøkelsestillstând i Sverige. Mutingene har blitt gjort for titan, thorium, wolfram, gull og REEmineraler (sjeldne jordartselementer) i Norge og for thorium i Sverige. Nordic Mining overtok 1 juni % av aksjene i Gudvangen Stein som produserer anorthositt i Gudvangen, Aurland i Sogn. Nordic Mining inngikk i september 2006 avtale med ConocoPhillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter til rutilforekomsten i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Forekomsten består av en malmressurs estimert til 380 mill.m med et innhold av titanoksyd på 3 5 prosent. Nordic Mining fikk i januar 2007 konsesjon for overtagelse av rettighetene av Nærings- og handelsdepartementet. Nordic Mining ASA har 2720 aksjonærer hvorav 83% i Norge. Selskapet har aksjer og pålydende aksjekapital er 5,3 mill NOK. Aksjen handles på OTC listen under ticker NOMI og til en markedsverdi for hele selskapet som er ca. 180 mill. kr. Selskapet har ikke gjeld og har ca. 45 mill.kr i kontanter pr. 1. juni

9 3.2 Bakgrunn for prosjektet Europa har stort underskudd på råstoff til pigmentproduksjon og vil ha behov for rutilkonsentrat til høyverdige pigmentanvendelser. Rutil vil i forhold til ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler og en langsiktig rutilinndekning vil av flere av de større aktørene kunne danne basis for både stabile råstoffforsyninger til deres europeiske produksjonsenheter og til eventuell videreutvikling av disse. Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktig inndekning for metall. Denne langsiktige sikringen forventer vi vil forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. Nye produksjonsenheter for metall vil bli etablert og de første foreløpige planer for norsk titanmetallproduksjon er skissert. Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av % TiO 2, og som vil ha et betydelig brukspotensiale både i eksisterende og i en ny og mer miljørettet industri. Sammenlignet med eksisterende gruver som produserer naturlig rutil i dag har Engebøforekomsten den fordel at det er svært lite radioaktivitet i materialet. 3.3 Forekomsten Engebøfjellet er lokalisert på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane og inneholder en betydelig rutilforekomst som første gang ble oppdaget på 1970 tallet. I 1990 årene gjennomførte DuPont og NGU omfattende undersøkelser av forekomsten i form av prøvetakning og kjerneboringer ( tonn). DuPont foretok også tester av materiale som ble tatt ut i flere brudd i fjellet. Geologisk er forekomsten en eklogittforekomst som strekker seg øst-vest i Engebøfjellets lengderetning. Forekomsten ligger i bratt fjell, går nesten helt til overflaten av det vel 300 m høye fjellet og strekker seg ned under havoverflaten. Basert på de analyser som ble gjort for ca. 10 år siden så definerte man forekomsten til å være 382 mill. tonn malm med et rutilinnhold på 3.96 % eller totalt ca 15 mill tonn rutil. En rekke analyser ble gjort av DuPont og en økonomisk modell ble utviklet. Denne dannet basis for en konklusjon om at prosjektet var økonomisk robust. DuPont gjennomgikk imidlertid på den tiden en omstrukturering i selskapet som gjorde det uaktuelt for dem å utvikle forekomsten. Rettighetene i form av utmålsrettigheter ble derfor overdratt til datterselskapet Conoco som hadde aktivitet i Norge. Conoco foretok så i samarbeid med NGU, kommune, fylke og flere instanser et utviklingsarbeid med sikte på å selge rettighetene til et selskap som ville være villig til å utvikle forekomsten. På 1990 tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut, men driften viste ikke å være økonomisk forsvarlig. Kaien er fortsatt intakt og kan benyttes i oppstarten. Nytt kaianlegg er påkrevet når aktiviteten er kommet i ordinær drift. Rutilforekomsten i Engebøfjellet er omfattet av 9 utmål på til sammen vel 2.6 km 2. Etter at overdragelseskonsesjon ble mottatt fra Nærings- og handelsdepartementet i januar 2007 har Nordic Mining iverksatt optimaliseringsarbeid for gruvedrift og prosessering for å fastlegge mulige utbyggings og driftsalternativer. Videre har Nordic Mining besluttet å iverksette arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning hvor NIVA er koordinator for utredningsarbeidet for å avklare de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene av slike alternativer. 10

10 3.4 Volumer og produkter Uttaksvolumer Det planlegges et årlig uttak på 6-10 mill tonn malm når gruva kommer i full drift, avhengig av brytningsmetode og tekniske variable Utskipningsvolumer Basert på ovenstående planlagte uttak beregnes det at produksjonen av rutilkonsentrat vil komme til å ligge i intervallet tonn pr. år. Hele volumet vil bli skipet ut over kai i Engebø Biprodukter Nordic Mining vil sette i gang aktiviteter for å utvikle biproduktstrømmer og økonomisk utnyttelse av finmasse fra avgang fra Engebø. Både muligheter i lokalmarked og eksportmarked vil bli kartlagt og følgende produktmuligheter vil bli tatt inn i prosjektets hovedstudie: Granat Det har vist seg å være muligheter for å separere ut en granatrik produktstrøm som kan kvalifisere for kommersiell avsetning. Gjennom tidligere separasjonsforsøk har man lykkes i å fremstille et produkt hvor granatinnholdet var tilstrekkelig. Om granat kan utvikles til å bli et kommersielt biprodukt vil trolig i hovedsak avhenge av Engebøgranatens egenskaper og markedet for blåsesand og liknende anvendelser. Pukk og steinprodukter Fra gråberg vil Nordic Mining kunne knuse ned og tilby pukk og steinprodukter. Eklogitt fra Engebø har på tidligere tidspunkt vært gjort til gjenstand for egen prosjektutvikling og operasjon, men viste seg den gang å ha problemer på økonomisk basis som egen operasjon. En viktig vurdering blir steinens kvalitet og homogenitet for å oppfylle kravspesifikasjonene til steinprodukter i Norge og EU. En ny vurdering av dette på basis av biproduksjon fra rutilvirksomheten vil muligens vise mer konkurransemessige resultater. Finkornet materiale Avgangsmaterialet vil bestå av finkorning materiale og det vil bli forsøkt utviklet anvendelse og distribusjon av dette materialet som kan bære seg økonomisk. Den vesentligste forutsetning vil være at tilleggskostnadene for å flytte materialet fra avgangssystem til bruker, f. eks kostnader ved håndtering og skipsfrakt vil kunne dekkes. En rekke forslag for anvendelse er lansert og vil bli studert nærmere. Et av de forhold som vil bli utredet av tiltakshaver er om materialet kan egne seg for lagring av CO2. Dersom studier og tester skulle gi positive resultater for dette vil tiltakshaver vurdere utskipning/salg av slikt materiale for dette formål. En eventuell utskipning av biprodukter som steinprodukter, granat og fint materiale vil være avhengig av i hvilken grad slike produkter kan markedsføres og forsvares økonomisk Avgang til deponi Uten noen form for utskipning av biprodukter vil avgangen fra oppredning bli % av malmuttaket. Dette er avgang (finstoff) som vil bli tilsatt sjøvann for deponering til fjordbunn, se nærmere beskrivelse i kap

11 3.5 Type virksomhet, gruvebrytning, oppredning og utskipning Alternativer for gruvebrytning Nordic Mining planlegger underjordsdrift og ulike metoder for underjordsbrytning utredes i samarbeid med NTNU. Basert på foreløpige vurderinger, bl.a. av bergmekaniske forhold gjort ved NTNU, har rom og pilar metoden blitt karakterisert som en av de metoder som kan egne seg som gruvebrytningsmetode for underjordsdrift for Engebø. Mindre dagbruddsdrift i kombinasjon med underjordsdrift vil være aktuelt. En slik løsning vil kunne sikre tilgang av rutil til prosesseringsdelen i tidligfasen og i faser med lav produksjon under jord (grunnet kvalitetsforskjeller i malm) og bidra til en holdbar driftsøkonomi. Synlige inngrep i terrenget som følge av dagbruddsdrift søkes minimalisert. Mindre deponibehov for avdekkingsmasser og gråberg er nødvendig. De foreløpige undersøkelsene viser at eklogitten er en meget stiv og sterk bergart og at bergmassen er lite oppsprukket. Anvendbare bergspenningsmålinger er ikke gjort for Engebø, men basert på slike målinger fra andre lokaliteter i regionen vurderes spenningsbildet som gunstig. Foreløpig skisse for rom og pilar antyder derfor rom med spennvidde på 25+ m, med m pilar mellom rommene. Nødvendige målinger og utarbeidelse av endelig brytningsplan vil bli gjort i prosjektets hovedstudie. 3.6 Oppredning Hensikten med oppredningen er å skille ut verdimineralet rutil, TiO 2. Dette oppnås ved knusing, maling og skilleprosesser hvor det meste vil foregå i våt tilstand. Bergarten eklogitt består i forekomsten av følgende mineralgrupper og med følgende egenskaper: Mineralgruppe: Rutil Granat Pyroxen Amfibol Sulfider Magnetitt Ilmenitt Apatitt Egenskaper Tyngst, floterer sammen med granat Tung, floterer, svakmagnetisk Rimelig lett Rimelig lett, kan tiltrekkes magnetisk Sterkmagnetisk I det følgende som er presentert om oppredning kan det skje endringer som følge av det igangsatte optimaliseringsarbeidet. Elementer som vil kunne inngå i oppredningen er vist i figur nedenfor og beskrives her som følger: 12

12 1mm Svakfelt mag.sep. Flytskjema, oppredning Engebøfjellet Magnetitt Mølle 0,3mm Grovkrets Sykloner Spiraler 0,2 mm Slam Finkrets Pyroksen,amfibol Flotasjon Sterkfelt mag.sep Granat Fortykker Sterkfelt mag.sep tørr Elektrostatisk Rutil kons Filter/tørke Retur Resirk vann Avgang Knusing og maling Et alternativ hvor knusere plasseres inne i fjellet vil ha førsteprioritet hos tiltakshaver, dette for å forhindre støy til omgivelsene. Et annet alternativ for knusefasen kan være å bygge knuserne inne i bygning ute i dagen. Møller vil bli plassert sammen med øvrig oppredningsutstyr på lokalitet for prosesseringsanlegg ute i dagen. Et alternativ hvor møllene plasseres inne i fjell har ikke blitt vurdert så langt. Grovknuser Råmalm kjøres med større lastebil fra brytningslokalitet til grovknuser, det brukes eventuelt tranportband. Initielt er primærknuser planlagt som 2 stk. knusere. Lastebiler/transportband tipper råmalm inn i knuser ovenfra og knust malm går på transportbelte til enhet for autogenmaling eller videre knusing. Mellomlager mellom knusing og maling. Malm fra transportbelte fra knuser skal kunne lagres på lagerplass dersom det er behov for dette. Dette vil gi muligheter for stopp og vedlikehold i mølleenhetene uten for mye effekt bakover i prosessen. Materialet vil tilføres lager på transportbelte og lastes ut ved hjelp av hjullaster som bringer dette tilbake til transportbeltesystemet som fordelt på flere transportbelter forsyner mølleverket. Møller Malm forsynes inn i siktere og for stort materiale fødes inn møller for oppmaling. Oppmalt materiale sendes så videre til våtseparasjonsprosesser. 13

13 Våtseparasjon Våtseparasjon består av magnetseparasjon, gravitativ separasjon (spiraler) og i liten utstrekning flotasjon. Første trinn magnetseparasjon vil skje i en rekke svakfelt våtseparatorer og gi magnetitt og lignende mineraler som avgang. Slurry som kommer fra separasjonsprosessen går så gjennom sikt og for stort materiale resirkuleres til malekretsen. Slurry med riktig materialstørrelse pumpes til flere trinns sykloner hvor grove og fine fraksjoner skilles. Fra siste syklontrinn vil det da komme en del overskuddsvann med noe finstoff. Vannet gjenvinnes og finstoffet går til avgang. Slurry blir så pumpet til parallelle enheter som behandler grovt og fint gods separat. Grovt gods vil sannsynligvis bare behandles med sterkfelt separasjon og spiraler, mens de fine fraksjonene i tillegg går gjennom flotasjon for å øke utvinningen av rutil. Utseparert TiO 2 fortykkes og legges på belte for transport til tørkeprosess. Våt avgang som kommer fra magnet og spiral separasjonstrinnene blir samlet og kjørt gjennom vannutskillingsprosesser. Avgangsmaterialet går til samleenhet for deponering, mens utskilt og renset vann resirkuleres i prosessen. Flotasjon Som nevnt vil flotasjon (separasjonsprosess ved hjelp av lufttilsetning) kunne supplere noen av separasjonstrinnene og det vurderes som en aktuell prosessdel for finmaterialet for å kunne øke utbytte av TiO 2 materiale i prosessen til akseptable nivåer. Det vil bli tatt sikte på å rense driftsvann og resirkulere vann fra flotasjonsprosessene. Det forutsettes bruk av flotasjonsmidler som kan oppfylle miljømessige krav. Avvanning og tørking Fra separasjonsprosessene vil TiO 2 materiale bli transportert til våtlager. Lageret tjener det formål å atskille operativt våte og tørre prosesser. Avfukting av materialet skjer i en betongbeholder hvor materialet tas ut ved hjelp av skrue og hvor vann pumpes ut separat for videre resirkulering. TiO 2 materiale fra avvanningslager går videre inn i en roterende ovn for fjerning av resterende vann. Tørrmaterialet går videre til tørrmølle. Varm avgass fra ovnen går gjennom et renseanlegg hvor finmateriale samles opp og går til deponering. Renset avgass går til atmosfæren, eventuelt etter varmegjenvinning. Magnetisk og elektrostatisk separasjon. Fra tørkeovn går materialet inn i en serie av magnetiske og elektrostatiske separatorer hvor ferdig TiO 2 konsentrat fremstilles og som så går inn i et lager for produkt testing og klassifisering. Materiale som ikke oppfyller produktspesifikasjon for ferdigprodukt går til eget lager. Ferdigprodukt lastes ut på tankbil/transportbelte og transporteres til ferdigvarelager. 3.7 Deponering og ulike typer utslipp Deponering Avgangsdeponering til Førdefjorden. Avgangen fra tiltaket er i hovedsak en finkornet masse som vil kunne nå opp i betydelige mengder dersom det blir lite eller ikke er noe som kan nyttes som økonomisk ressurs. Det alternativ som naturlig utpeker seg for avgangsdeponering for Engebøprosjektet er fjorddeponering i Førdefjorden. Deponiet berører sjøbunnareal fra Naustdal og Askvoll kommuner. For at dette skal kunne gjøres mest mulig miljømessig forsvarlig vil det være nødvendig at avgangsmassen plasseres på fjordbunnen og at det holder seg stabilt der. Området som vurderes for slik avgangsdeponering er fjordområdet fra Ålesundet og vestover mot en terskel i fjorden vest av Vevring. 14

14 NGU gjorde i 1997 på oppdrag fra Norske Conoco A/S en kartlegging av det aktuelle fjordområdet som viser dybde ned til ca. 345 meter og en terskelhøyde over fjordbunnen på meter. Fjordbunnen går fra ca 290 meters dybde utenfor Engebø nedover mot det dypeste området på ca. 345 meter ca. 7 km lenger vest. Fjordsidene er generelt meget bratte, mens utløpet av Redalsvika og Ålesundet blir karakterisert som hengende daler. Generelt er den svakt hellende fjordbunnen dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens. Avgangsmateriale fra ulike deler av prosessen vil bli ført sammen i oppsamlingsenhet og blandet med sjøvann før utpumping og deponering til fjordbunn. Sjøvannet tilsettes for at fine partikler skal flokkulere og for å øke egenvekt på slurry som deponeres. Selve deponeringen vil skje via rørledning som føres langs bunn til deponeringsområdet. Deponeringspunkt vil flytte seg over tid og bestemmes etter egen deponeringsplan. Landdeponering Alternativet med landdeponering hvor store synlige masser deponeres i landskapet bak forekomsten vurderes av tiltakshaver som uaktuell miljømessig. Landdeponi er derfor ikke vurdert som aktuelt deponeringsalternativ. Utslipp Avrenning fra dagbrudd Vann fra dagbruddet på toppen av fjellet kan bli påvirket av aktiviteten og vil ledes til sedimentasjonsbasseng for å unngå tilførsler av finstoff til bekkefar. Støv fra prosesseringsanlegget. Oppredningsstrengene vil bli plassert i bygninger og en betydelig del av oppredningen skjer i lukkede systemer. Eventuelle støvkonsentrasjoner vil bli holdt innenfor de grenser som vil bli gitt i utslippstillatelsen. Støy fra prosesseringsanlegget Knusing av malm vil fortrinnsvis skje inne i fjellet og omgivelsene vil bli skjermet for denne type støy. Støy fra møllene vil skje i form av jevn dur og det tas sikte på at all maling skjer innendørs og at støyen fra dette holdes innenfor de grenser som reguleringene setter for dette. Støy fra anleggsdrift I anleggsfasen må det påregnes støy som normalt oppstår ved opparbeidelse av denne type anlegg. Det gjelder især i forbindelse med boring/sprengning, lastebiltrafikk og operasjon av større anleggsmaskiner. Utslipp av CO 2 Største energibehov i forbindelse med virksomheten er elektrisk kraft. Utslipp av CO 2 er vurdert som ubetydelig. Flotasjonsvann Flotasjonsvann brukt i prosessen vil bli resirkulert. 3.8 Bygninger, funksjoner og arealbehov Bygninger og anlegg som skal stå i dagen omtales her, mens anlegg og funksjoner i selve gruva omtales ikke utover det som fremkommer av kap.4. 4 ovenfor. Primærknuseren forutsettes lokalisert 15

15 inne i fjellet uansett hvilke løsninger som blir valgt for brytning og prosessering og hvilke lokalisering den øvrige prosesseringen vil få. Prosesseringsanlegg I utgangspunktet planlegges 3 parallelle oppredningsstrenger hvor hver streng starter med hver sin hovedmølle. Det antas at hver oppredningsstreng vil kreve ca. 30 m bredde, i sum 90 m og at lengden kan bli 200 meter. Prosesseringsanlegget vil dermed ha et arealbehov på ca m2. Administrasjonsbygg Bygget er i de foreløpige planer lagt inn som et 1850 m 2 kontor og servicebygg for ca. 100 personer som arbeider 3 skift, 24 timer i døgnet. Dagskiftet vil inkludere majoriteten av administrative, økonomiske og personalmessige oppgaver i tillegg til skiftets operasjonelle oppgaver. Kvelds og nattskiftet vil hovedsaklig ta seg av operasjonelle og vedlikeholdsmessige oppgaver med noe støttepersonell tilstede. Bygget vil inkludere kontorer, møterom, kantine, kjøkken, garderober, dusjer, en liten lab for materiale analyser, førstehjelp/legekontor, trimrom, resepsjon og områder for lager og kontorutstyr. Verkstedsbygg og reservedelslager Verkstedsbygget er opprinnelig utformet som en 2790 m 2 enetasjes bygning med betonggulv og fire større porter. I bygget vil det bli montert nødvendig kranutstyr for reparasjoner og overhalinger av større maskiner og utstyr. Bygget vil bli delt i mekanisk verksted, elektrisk verksted, områdekontorer og reservedelslager. Elektrisk instrument bygg Et 240 m² betongbygg i 2 etasjer i direkte tilknytning til et mindre avgrenset, spesielt inngjerdet område for transformatorer. Bygget vil inneholde transformatorer, el.utstyr, kontrollutstyr m.m. Lager og distribusjonsbygg for vann Lagertanker og pumper vil bli installert. Diesel/bensin/brennstofflager Lageret vil i hovedsak bli i form av ståltanker gravd ned i bakken. Lager for eksplosiver. Lageret vil bli plassert på egen lokalitet og sikret i henhold til gjeldende forskrifter. Generelt Alle bygninger vil ha kommunikasjonsfasiliteter (telefon, IT tilknytning, etc.), toaletter, elektrisk oppvarming, med mindre annet er opplyst. Brannsikring Alle bygninger, industriområde og gruve vil bli brannsikret i henhold til de gjeldende forskrifter. Totalt arealbehov Basert på arealtallene for prosesseringsanlegg, bygg for administrasjon og verksted, samt de ovenfor angitte anlegg, samt behov for veier, parkering etc. anslås det totale arealbehov i dagen å ligge i størrelsesorden m Lokaliseringsalternativer av prosessanlegg og administrasjonsbygg. Det peker seg ut to alternativ for lokalisering av prosessanleggene. 16

16 Engebø Engebø er definert som området fra sjøen og opp til skråningen bak eksisterende bebyggelse (se fig.1). Foreløpige vurderinger går ut på at administrasjonsbygg og verkstedsbygg kan lokaliseres til området ovenfor Rv 611. Trolig vil en del av prosesseringen legges inne i fjellet. Fra gruva inne i fjellet og frem til prosesseringsanleggene vil transport skje i egne tunneler. En lokalisering ved sjøen av prosesseringsanleggene vil redusere energibruk til flytting av malm og medføre en rekke logistikkfordeler, især ut fra en vurdering hvor avgangsmaterialet skal deponeres i fjorden. Området vil ligge nært forekomsten og innebære kort avstand til kaiområdet og lagre for utskipning og det vil videre ligge greit til for fjorddeponering. En utbygging på Engebø stille viktige krav med hensyn til visuell utforming av bygningsmasse Infrastruktur Transport, lager og utskipning. Ferdig TiO 2 produkt vil håndteres som fint tørrbulkmateriale og bli transportert med lukket tankbil/transportbelte fra oppredningsverket til lukket lager på kaiområdet. Basert på en lastevekt på 30 tonn forutsettes en frekvens på 3-4 lastebiler pr. time på dagskiftet, 5 dager i uken for rutilkonsentratet for tankbilalternativet. Transportbelte vil bli kjørt mer kontinuerlig. Det eksisterende kaiområdet på Engebø ble utviklet og kai bygget i forbindelse med utskipning av stein på 90 tallet. På sikt kan det bli nødvendig å etablere egen kai med nytt lasteanlegg. Lasteanlegget vil transportere rutilkonsentratet i et lukket system fra lager til skip. Kailageret for rutilkonsentrat er planlagt til ca tonn og det antas skipninger i størrelsesorden tonn. Kaiområdet vil i tillegg kunne fungere som lagerområde og utskipningssted for mulige biprodukter som granatsand, steinprodukter og finkornet masse. Lagerhus og lasteanordninger vil eventuelt bli satt opp for å sikre produkter og omgivelser mot støving og avrenningsproblematikk. Inngjerding Industriområdet og kaiområdet vil bli inngjerdet etter gjeldende lover og retningslinjer. Dette vil innebære gjerde med høyde på ca 2 m i hht gjeldende regler og med større automatiske porter ved hovedinnkjørsel til industriområdet og innkjørsel til kaiområdet. Lys Lys på industriområdet vil bli i henhold til vanlig standard for denne type områdebelysning i Norge. Veiene vil bli opplyst med egne gatelys. Vann Ferskvann til prosessering og til drikkevann er tilgjengelig lokalt i området rundt Engebø. Undersøkelser vil bli foretatt for å lokalisere best egnet lokalitet og langsiktig sikker forsyning. Vannet vil bli ført frem til industriområdet i grøft etter gjeldende regler. Det vil bli tatt nødvendig hensyn til lokalbefolkningens vannforsyning. Veier 17

17 Rv 611 er smal og det er ikke sykkel/gangvei langs veien. Tiltakshaver har i brev til Statens Vegvesen Region Vest 24. mai 2007 orientert om utviklingen av Engebø-prosjektet og de mulige innvirkninger prosjektet vil ha for Rv 611. Det vil bli et behov for en omlegging av tunnelen og veien i Engebøområdet grunnet rutil-forekomstens beliggenhet. Adkomstvei fra RV 611 til prosesseringsanlegg, administrasjonsbygg og til havn, bygges som tofeltsvei med standard kjørebredde og med asfaltdekke. Avkjørsler, møteplasser, stikkrenner og andre nødvendige terrenginngrep kan gjennomføres også utenfor det viste vegareal. Slike inngrep vil bli tilpasset det tilstøtende areals bruk. Veien vil bli holdt stengt for alminnelig ferdsel ved skilt og/eller ved bom. Kryss med Rv 611 og adkomstvei til industriområdet/havn vil bli bygget i henhold til krav fra Statens vegvesen. Veier inne på industriområdet vil bli bygget som standard asfalterte veier fra inngangsporten frem til parkeringsplass og rundt administrasjonsbygg. Det vil bli busstopp og et parkeringsområde med plass for ca. 90 biler. Hovedveiene til de ulike anleggene vil bli med asfaltdekke, mens øvrige anleggsveier vil ha singel/pukk dekke basert på stein fra området. Egne gang- og sykkelveier vil bli bygget og skiltet på området. Elektrisitet og drivstoff Ved full drift vil knusing, maling og øvrige oppredning kreve oppimot ca. 200 Gwh/år. I tillegg vil underjordsdrift ha et stort ventilasjonsbehov og trekke det totale elbehovet opp til ca. 285 Gwh/år med et relativt jevnt forbruk i området MW. Det forutsettes da at alt driftsutstyret ved underjordsbrytning vil bli dieseldrevet på grunn av at produksjonen vil skje på mange forskjellige steder. En dagbruddsoperasjon i åpningsfasen vil kreve langt mindre kraft til ventilasjon, men da kommer et noe større volum gråberg til transport og håndtering. Et fullskala dagbrudd vil derfor kunne ha et totalt elforbruk som ligger noe over 200 Gwh/år. SFE vil i sitt utredningsarbeid for linjeføring i regionen ta med Engebøprosjektets behov for linjer til industriområdet på Engebø Behov for arbeidskraft og service funksjoner Det planlegges ut fra et driftssystem med 3 skift i gruva og 5 skift i prosesseringsanlegget. Ut fra sammenlignelige gruveoperasjoner så kan dette bringe bemanningen opp i over100 personer i selve operasjonen. I tillegg kommer bemanning i vedlikehold og administrasjon. Det totale arbeidskraftbehovet i driftsfasen kan derfor ligge i området personer. En nærmere utredning av bemanningsbehovet vil skje etter hvert som operasjonene blir fastlagt som en del av resultatene i de pågående optimaliseringsstudier. En del av bemanningen må ha spesifikk gruvekompetanse, men det gjelder en mindre del og i hovedsak personer med lederfunksjoner. En høyst relevant erfaringsbakgrunn for de ansatte i gruva vil være arbeid i entrepenørvirksomhet. For de ansatte i oppredningsverket vil det være relevant med industriell bakgrunn. For vedlikehold vil det bli behov for en del mekanikere og elektrikere. Spesifikk kompetanse innenfor tekniske disipliner vil det også bli behov for, men dette vil gjelde et mindre antall personer. Administrasjonsbygget, se kap. 3.8, vil fungere som servicebygg for de ansatte, både i gruve og prosessering. 18

18 Det tas sikte på at de ansatte selv vil sørge for boliger, men tiltakshaver vil være behjelpelig med å skaffe bolig. Det vurderes som lite aktuelt å etablere eget boligfelt for ansatte på prosjektet. I anleggsfasen vil det bli behov for et antall personer i størrelsesorden personer. I anleggsfasen vil det måtte påregnes brakker for boliger, kontor og servicefunksjoner i området Tidsplaner Fase 1 Utvikling og oppbygging, totalt 6 år. - prosjektutvikling - utbygging og igangkjøring Fase 2. Produksjon anslått til 35 år - full produksjon fra gruve og oppredningsanlegg Fase 3. Utfasing anslått til 2 år - nedlegging av gruve, eventuelt også av prosesseringsanlegg dersom ikke dette anvendes for malm fra andre forekomster i området Investeringer og partnere Ut fra tidligere kalkulasjoner som har blitt gjort for prosjektinvesteringer i forekomsten og med antatte justeringer kalkulerer tiltakshaver på en foreløpig basis investeringen til å bli i området 2,3 3,0 mrd. NOK. Investeringsbeløpets størrelse vil i betydelig grad være avhengig av hvilken gruvebrytningsplan som blir valgt. Tiltakshaver vil invitere partnere med i prosjektet. 4.1 Fylkesplanen 4. Planstatus I fylkesplanen heter det at man vil legge til rette for å utnytte dei verdfulle mineralressursane i fylket, til dømes anorthositt og rutil. 4.2 Strategisk næringsplan for Indre Sunnfjord Næringsplanen som omfatter kommunene Førde, gaular, Jølster og Naustdal understreker viktigheten av å utnytte mineralressursene i Engebøfjellet. Planen påpeker også betydningen av konsekvensutredningen. 4.3 Kommuneplanen Det aktuelle området er i kommuneplanens arealdel avsatt til råstoffutvinning. 4.4 Reguleringsplaner Deler av området er i 1993 regulert til uttak av stein, industri og kai. Denne reguleringsplanen kommer ikke i konflikt med planforslaget til Nordic Mining. 19

19 4.5 Førdefjorden nasjonal laksefjord Førdefjorden er planlagt som vernet laksefjord (se /7/4.html?id= og figur 3 under) og den metode som velges for fjorddeponering vil måtte sikre at det ikke kommer avgangsmateriale i de øvre fjordlag hvor laksen vandrer. Samtidig må metoden sikre en jevn fordeling av avgangsmasse på fjordbunnen slik at ikke utgliding eller ras forekommer som følge av deponeringen. Fig.3. Kart som viser foreslåtte grenser for arealer som defineres som nasjonal laksefjord. 5.1 Dagens arealbruk 5. Dagens situasjon i planområdet Landarealet som vil bli berørt av reguleringen omfatter noe dyrket mark nede ved sjøen, men arealmessig er det overvekt av utmark (heier, lyng og bart fjell). Det er tre grunneiere som vil bli direkte berørt av tiltaket. Vest for tiltaksområdet ligger bygdesamfunnet Vevring som er et rikt senter for kunst og kultur og som årlig arrangerer utstillinger med internasjonal deltagelse. I tillegg til reguleringsarbeidet på land vil det være behov for å regulere sjøbunnarealer som er foreslått brukt til deponeringsområde for gruveavgang. Dette gjelder dypbassenget utenfor Engebøfjellet og den delen av sjøbunnen som er dypere enn 300 m (se fig.4). Det er ikke kjent at det er spesielle brukerinteresser knyttet til sjøområdet dypere enn 300 m i Førdefjorden. 20

20 Fig.4. Kart som viser inntegning av dypbassenger i Førdefjorden. Mørkeblått og sort areal er dypere enn 300 m. 5.2 Naturforhold Engebøfjellet ligger i et naturskjønt område. Det er ikke kjent at det skal være utført registreringer av biologisk mangfold verken på land, i ferskvann eller i sjøen utenfor. Kunnskapen om området mht naturverdier er derfor mangelfull. Det er ingen naturreservater som grenser opp mot tiltaksområdet. 5.3 Friluftsområder Det området som foreslås regulert ligger omtrent 2,5 km i luftlinje fra et statlig oppkjøpt friluftsområde på Russeneset. Det er et betydelig fritidsfiske både i innsjøer og elver og i fjorden i Naustdal kommune. I tillegg foregår omfattende hjortejakt med felling av dyr pr. år. 5.4 Kulturminner Det er ikke gjort registreringer av kulturminner i området som berøres av planforslaget. 5.5 Miljøforhold Støv og støy. Bortsett fra perioden på 90-tallet da det ble drevet steinbrudd på Engebø, som kunne gi både støy og og økt støvinnhold i luft, er det i dag ingen virksomhet som bidrar til miljøproblemer knyttet til støv og støy. 21

21 Trafikale forhold. Liten bosetning og lite gjennomgangstrafikk gjør at dagens trafikale forhold neppe skaper store miljøproblemer. Vannkvalitet. Ettersom det er ingen eksisterende industriaktivitet i det aktuelle området i dag er det grunnlag for å tro at det ikke er forurensningsproblemer verken i ferskvann eller i sjøen utenfor, kanskje med unntak av kloakk fra spredt bebyggelse og avrenning fra dyrket mark. I hovedsak må det antas at vannforurensningen i området i dag er minimal. 6. Konsekvenser mulige utredningsbehov Utredningsprogrammet skal ta for seg direkte, indirekte og eventuelle kumulative konsekvenser for bl.a.: Miljø: Dyre- og planteliv på land og i sjø (biologisk mangfold) herunder vurdering av rødlistearter, kulturmiljø, kulturminner og kulturlandskap, vann, luft, lokalklima, klima, materielle verdier, estetikk, landskap Naturressurser: Jord- og skogbruksressurser, ferskvannsressurser, marine ressurser herunder fiske og havbruk, og mineraler og masseforekomster. Samfunn: Næringsliv og sysselsetting, befolkningsutvikling og boligbygging, transport, tjenestetilbud og kommunal økonomi, sosiale og helsemessige forhold, og jakt, fiske og friluftsliv. Eventuelt samvirke mellom ulike parametere skal beskrives og vurderes. AEAM-prosessen vil avgjøre hvilke parametere som skal være i fokus for KU, om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for de beslutninger som skal tas, og hva som eventuelt skal utredes mer grundig. Konsekvensene skal utredes i forhold til planer, målsetninger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn i berørte områder. I tillegg skal HMS, beredskap og ulykkesrisiko utredes og vurderes. Datagrunnlag og metoder benyttet ved vurderingene skal beskrives inkl. eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. 6.1 Konkretisering av konsekvenser og mulige utredningsbehov Miljø Luftkvalitet Måling av luftkvalitet (svevestøv (PM 10 ), grovkornet støv, nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ) etc. før tiltaket iverksettes Aktuelle kilder som har utslipp til luft kan være: Tørking i ovn Dieseldrevet driftsutstyr Utslipp fra knusere Tilhørende utskipning når anlegget er i drift Anleggsarbeid i etableringsfasen Tilhørende økt biltrafikk Overvåking av støvnedfall omkring driftsområdet 22

22 Støy Anslå bakgrunnsstøy i influensområdet uten tiltaket (ut fra vegtrafikk, vegetasjon og vind) Beskrive støyen fra anlegg og drift av tiltaket (støysonekart) Vurdere konsekvens av tiltaket ( = støy vurdert etter planretningslinje T-1442 dvs antall boliger og fritidsboliger i støysoner, og støy vurdert i eventuelle friluftsområder dvs støy over foreslåtte grenser og frittstående vurdering av hørbarhet) Forhold i sjø og ferskvann Førdefjorden som nasjonal laksefjord Laksevandring i Førdefjorden og tilhørende vassdrag Biologisk mangfold Undersøkelser av strømforhold, hydrografi og tilslamming i dypbassenget (nært bunnen og i terskelområdet) Undersøkelser av bunnfauna og sedimentsammensetning i deponeringsbassenget og tilstøtende bassenger (se kart over bassengene, fig.4) Kartlegging av vannforurensning på land (gruvevann fra dagbrudd/underjordsdrift, overflateavrenning, prosessavløp og sanitæravløp) Beskrivelse av hva gruvevannet vil inneholde (oppløste komponenter fra malm- og bergartsmineraler, partikulært materiale (boreslam), sprengstoffrester og oljerester fra kjøretøyer og annet maskinutstyr) Kartlegging av overflatevannet i nærområdet til gruvevirksomheten (målinger i elver og bekker, transportberegninger og begroing og effekter på bunndyrsamfunn) Målinger i prosessavløp (materialstrømanalyser av vann, fast stoff og kjemikalier og litteraturstudie knyttet til flotasjonskjemikalier som er tenkt benyttet) Risiko for uforutsett vannforurensning fra gruveområdet (prosessanlegg, kjemikalielager/transport, rørtransport, brann og lasting) Gjennomgang og vurdering av bedriftens planlagte tiltak mot vannforurensning Forhold på land Biologisk mangfold (dyre- og planteliv) Forekomst av rødliste arter Økologiske sammenhenger Landskap og naturtyper Kulturminner og kulturmiljø Avklare fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturminner under vann (skipsvrak) Kulturmiljøer Avklaring av undersøkelsesplikten ( 9 i kulturmineloven) Naturressurser Verneverdige geologiske og geomorfologiske naturressurser Næringsinteresser (fiske, oppdrett og beite) 23

23 6.1.3 Samfunn Friluftsliv (turisme, fritidsfiske og jakt) Risiko og sårbarhet (risiko for ulykker knyttet til driften) Sysselsetting og bosetting (direkte og indirekte, positive, økonomiske virkninger av sysselsettingen) Behov for ny arbeidskraft (og boligbygging) Effekter på utøvelse av kunst- og kulturaktiviteter Effekter og konsekvenser, transport på land (økt biltrafikk, økt tungtrafikk og belastning på veinettet og redusert fremkommelighet på rv 611 for alle trafikanter) Konsekvenser for trafikksikkerhet (frakt av sprengstoff og annen farlig last) Konsekvenser av økt skipstrafikk (trafikale konflikter og risikomomenter) Økt forurensing som følge av økt skipstrafikk (konsekvenser for helse og trivsel) Frakt av sprengstoff og annen farlig last med skip 6.2 Sammenstilling av konsekvenser og sammenlikning av alternativer Konsekvensene skal vektes og vurderes opp mot hverandre Alternativer, der dette er relevant, skal sammenlignes 6.3 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser av utbyggingen vi bli utredet 6.4 Program for undersøkelser og overvåking miljøoppfølgingsprogram (MOP) KU skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til undersøkelser samt overvåkning av miljøtilstand før tiltaket igangsettes, mens uttaket foregår og når uttaket er avsluttet og ferdigstilt 24

24 7. Framdriftsplan for planprosessen Planprosessen knyttet til KU for rutilutvinning i Engebøfjellet startet i april 2007 i forbindelse med etablering av et KU-team og et oppstartmøte hvor prosessen ble skissert. Planen er å avslutte KUarbeidet i løpet av Nedenfor er vist en tabell med milepelsplaner. Prosjekt Oppstart planprosess Utarbeidelse av planprogram Behandling av planprogram- AM Ja n Fe b Ma r Ap r Ma i Ju n Jul Aug Sep Ok t No v Des Høringsprosess- planprogram Scopingseminar Fastsettelse av utredningsprogram Utarbeidelse av plan med KU Høring plan/ku Vedtatt plan/ku Prosjekt Oppstart planprosess Utarbeidelse av planprogram Behandling av planprogram- AM Uker/måneder 2008 Jan Feb Mar Ap r Mai Jun Jul Aug Sep Ok t Nov Des Høringsprosess- planprogram Scopingseminar Fastsettelse av utredningsprogram Utarbeidelse av plan med KU Høring plan/ku Vedtatt plan/ku Prosjekt Oppstart planprosess Utarbeidelse av planprogram Behandling av planprogram- AM Uker/måneder 2009 Jan Feb Mar Ap r Mai Jun Jul Aug Sep Ok t Nov Des Høringsprosess- planprogram Scopingseminar Fastsettelse av utredningsprogram Utarbeidelse av plan med KU 25

25 Høring plan/ku Vedtatt plan/ku 8. Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Tiltaket berører areal i Naustdal kommune og Askvoll kommune. Kun del av sjødeponiet berører Askvoll kommune. Høringsprosessen organiseres og gjennomføres av Naustdal kommune. Alle høringsuttaleser skal derfor sendes Naustdal kommune. Det vil bli lagt stor vekt på å få til en god kommunikasjon med alle parter som berøres av tiltaket eller som har interesser som kan føre til brukskonflikter. Det vil bli lagt opp til flere folkemøter i KUperioden. Det første folkemøtet vil bli arrangert lokalt i Naustdal i forbindelse med scoping seminaret til høsten, dvs. før utredningsprogrammet blir fastsatt. Likeså vil det bli arrangert et folkemøte senhøsten 2008 i forbindelse med avslutning av utredningen og oppstart av utformingen av KUrapporten. Ved å gjennomføre en scoping-prosess sikres en bredere kommunikasjon med alle parter og hvor eierskap til prosjektet utvikles. Målsettingen er at KU-prosessen skal bli en åpen prosess hvor de som har legitime grunner til å involvere seg får en reell påvirkningsmulighet knyttet til de valg som blir gjort av tiltakshaver. 26