Hva rører seg i Europa? Konferanse i München

Transkript

1 Democratic Post Likhet og Frihet for alle - Since 1876 Hva rører seg i Europa? Konferanse i München Natt til 30. september, ble det holdt en konferanse i München for å løse problemene angående Sudetenspørsmålet. Adolf Hitler, Tysklands rikskansler, ønsker områder kalt Sudetland som tilhører Tsjekko-slovakia. I Sudetland bor det nesten utelukkende tysk befolkning, noe Adolf Hiter mener tilsier at området bør tilhøre Tyskland. Tsjekkoslovakia har på sin side det meste av landets forsvarsverker plassert ved denne grensen, noe de naturlige vis ikke bare kan gi bort. Polen og Ungarn. Tyskland måtte derimot gå med på å droppe sine andre krav mot Tsjekkoslovakia. (Fra venstre til høyre: Chamberlain, Daladier, Hitler, Mussolini og Ciano innen de undertegnet avtalen.) Økonomiske problemer i Europa! (Storbritannias statsminister Neville Chamberlain Ankommer München) I tillegg til Tysklands Adolf Hitler deltok også Storbritannias statsminister Neville Chamberlian, Frankrikes statsminister Édouard Daladier og Den Italienske stats-ministeren Benito Mussolini, som også var megler i saken. Rett etter klokken ett ble avtalen signert av de respektive statsministerne fra partene som deltok i konferansen. Avtalen gir, etter Tysklands ønske, tillatelse til at Tsjekkoslovakias grenseområde, Sudetland, skal bli delt mellom Tyskland, «Den store depresjonen», som vi nå har begynt å kalle den, har herjet her og i Europa siden starten av 1930-tallet. Selv om vi er den nasjonen som kanskje lider mest, skal vi ikke glemme land som Østerrike og Tyskland. I disse landene led banksystemet et stort sammenbrudd, samtidig som Tyskland fortsatt var i stor gjeld etter krigen. Vi må heller ikke glemme Frankrike, som holdt lenge på gullstandarden i sin pengepolitikk akkurat som oss. Dette sammen med en del andre ting førte til at de også ble «inkludert i krisen». Jonathan Hermansen (Utenrikskorrespondent)

2 Utenriks Sovjetunionen Unionen som bygger på en ideologi om marxist-leninisme, bedre kjent som Sovjetunionen, har preget de siste årene i Russland, eller skal man si Sovjetunionen? 30. Desember 1922 inntok det russiske kommunistpartiet makten i hovedsakelig det som tidligere var kjent som Russland etter Freden i Brest-Litovsk, en avtale som ble undertegnet etter at Russland trakk seg ut av krigen. I dette styret er det Sovjetunionens kommunistiske parti som styrer, selv om dette partiet igjen er kontrollert fra toppen av Politbyrået i Moskva. I de siste årene Har denne ideologien utviklet seg sterkt i landet. Mye av dette er på grunn av Josef Stalins rolle som generalsekretær i Sovjetunionen. Stalin styrer denne unionen med et jerngrep på grunn av sin dominerende personlighet og maktrolle. Målet hans var å industrialisere landet, noe han lyktes med, og for første gang i historien kontrollerer nå staten økonomien i nasjonen. (Lenin og Stalin. Etter Lenins død utmanøvrerte Stalin sine politiske motstandere og styrer nå Sovjetunionen med eneveldig makt.) Selv om Stalins styremåte har økt industrialiseringen og gjort at landet har gått fra et fattig land til et mer velstående land på rekordtid, har det måttet gå ut over noe. For å finansiere den kraftige industribyggingen blir den velstående delen av bondeklassen utarmert, og jordbruket mekaniseres slik at det blir frigitt arbeidskraft for industrien. Bøndene blir derfor tvunget til kollektivisering, noe de mer velstående bøndene har satt seg sterkt imot. (Sovjetisk propagandaplakat: «Lenin levde, Lenin lever, Lenin vil alltid leve!» av Vladimir Majakovskij) Jonathan Hermansen (utenrikskorrespondent)

3 Leder Vi må gå fremover! «ikke tilbake til normalen». Når President Hoover og de andre lederne i det republikanske partiet etter krigen sa at vi måtte gå tilbake til normalen var vi skeptiske, og bekymret for hvordan det ville gå dersom markedene skulle styre fritt og uhemmet. I krigens dager ble alt styrt fra øverste hold og i denne perioden sto industrien fjellstøtt. Nå har vi sett hva som skjer dersom vi lar Republikanerne styrer fritt og lar økonomien seile sin egen sjø. Vi så alle de grufulle konsekvensene dette fikk for landet i 1929 og hvordan President Hoovers politikk ødela det solide amerikanske fundamentet som vi har bygd opp over flere tiår. Endelig ser vi bedring og «New Deal» fikk landet tilbake på rett kjøl. Roosevelt gjorde det som vi har skreket etter i en årrekke og vi ser hvor godt det amerikanske fundamentet er når det blir forvaltet rett. Vi har sett at et totalt kapitalistisk styre uten noen form for inngripener fra myndighetene ikke fungerer. Derfor er det med stor begeistring vi fikk bekreftet våre teorier om at «New Deal» og det Demokratiske partiet er fremtiden for dette landet! På 20-tallet lå bøndene våre med brukket rygg og de fikk ingen støtte fra myndighetene til å komme tilbake på fote. Derfor ser vi med glede på hvordan subsidier og økonomisk planlegging og hjelp fra myndighetene har fått våre bønder tilbake på fote. Ikke bare ga Roosevelt tilbake økonomiske midler til landbruket, men han ga også kjøpekraft, og sikkerhet tilbake til folket og bankene som hadde kollapset etter krakket. De fikk tilbake sikkerheten og folk kunne igjen ta opp lån og satse på hjørnesteinsbedrifter og små familie firmaer. Det er dette lande vårt er bygget på og det er dette vi må kjempe for! Men Roosevelt har ikke bare vært god mot oss. Vi har ikke klart å komme tilbake til de nivåene vi var på før krigen og Presidenten har ikke vær tøff nokk i sin politikk. Aggressivitet og å sette hardt mot hardt er det eneste som kan beskytte arbeiderklassen og hindre nye børskrakk. Det viktigste nå er å fokusere på oss selv, Europa er også i problemer men vi kan ikke ta på oss deres problemer selv om vi ser på utviklingen i Italia og Tyskland med stor bekymring. Det er med stor sorg vi ser hvordan Høyesteretten og de konservative ikke ønsker å støtte Franklin D. Roosevelts kamp for å reformere grunnloven og videreutvikle den økonomiske stabiliteten som vi har sett utover på 30-tallet. Ja det er fortsatt stor arbeidsløshet og mange som trenger arbeid, men det går fremover og vi kan igjen fokusere på musikk, litteratur, kunst og alt det som bringer oss videre som et land vi kan være stolte av. Leder skrevet av Håkon U. Jahr (redaktør)

4 Si din Mening! En kommentar fra folket For en innsats Jeg ble så glad når den første trygdeordningen kom, når jeg visste at Roosevelts reform var i gang. Når staten endelig fikk ansvaret for enkeltmenneskets velvære. Situasjonen min er som følger. Jeg er 43år gammel og bor i en liten leilighet uten annet enn en seng. Jeg har mistet jobben min på fabrikken, og har skrapet sammen penger ved små arbeid på havnen jeg har nærmest sloss meg til. To år etter krakket var jeg på en dårlig stim, jeg lå 3 måneder etter på husleien og hadde ikke råd til mat. Jeg var på randen til selvmord. Så vant Roosevelt valget. Jeg skal gå litt nærmere inn på reformen, så dere skjønner hva jeg snakker om. De første trygdelovene som kom i 1935skulle sikre de lavtlønnede mer kjøpekraft, sånne som meg. Det den hovedsakelig innebar var en avtale som etablerte det faktum at staten hadde ansvaret for enkeltmenneskets velvære. Det sørget for at vi fikk fagforeninger, tariff-avtaler med maksimum arbeidstid og minimumslønn. I tillegg hørte jeg at staten grep inn på aksjemarkedet og regulerte spekulasjon og kredittmulighetene på børsen. tilbake troen på livet, og troen på meg selv. Og all ære til vår yngste president så langt, den optimismen han sprer i peiskrok-talene sine er til stor hjelp for meg. I denne tungen tiden hjelper det veldig på humøret og motet. Han er en stor inspirasjonskilde for alle amerikanere, og jeg håper at han blir gjenvalgt mange år framover. Han får i hvert fall min stemme. Sendt inn av Magnus Berge (Sliten arbeider) Og dere kan tenke dere at jeg er overlykkelig, jeg har fått livet mitt tilbake. Jeg kan faktisk kjøpe meg nye klær, jeg kan kjøpe meg noe annet enn mat. Jeg har fått

5

6 Kultur og Innenriks Buck Rogers Den nye Negro bevegelsen Etter den volsomme veksten av svarte inflyttere til Harlem har det skjedd enorm kulturell eksansasjon i bydelen Svarte musikaler, forbattere og musikere er ikke lenger ett skjeldent syn, og vi ser hvordan forfattere fra paris har blitt påvirket av bevegelsen som nå blusser opp i Harlem. Arnold Rothstein drep! Den kjente Mafialederen kjent som «hjernen» ble erklært død på Stuyvesant Polyclinic Hospital 5. November Han skal ifølge sikre kilder ha blitt skutt og dødelig skadet under ett business møte på Manhattans Park Central Hotell (Negromusikaler tar over New York og Chicago! Etter den enorme innflyttingen av svarte fra sørstatene ser vi nå at det begynner å blusse opp svart kulturliv) (Arnold Rothsein «hjernen» ble skutt og drept 46 år gammel) Håkon U. Jahr (redaktør)

7 En kommentar på krisen Er alt Hoovers feil? Tirsdag 29. oktober har av mange de siste årene blitt kalt for den mørkeste av de mørke dagene i verdensøkonomien. Etter et tiår der vi ledet an verdensøkonomien, og alt blei målt i gull eller dollar, måtte det selvfølgelig ta slutt. Men kunne det vært unngått? Og er alt President Hoovers feil? I etterkant av første verdenskrig opplevde vi en tid der det meste gikk på skinner. Økonomien hadde gått bra under krigen, og trenden var fortsatt positiv i de påfølgende årene. Også på andre områder som industriell og teknisk utvikling var vi i forkant av resten av verden. På denne tiden kunne vi faktisk dra til Tyskland med mindre enn en håndfull med dollar, og allikevel ha mer penger enn de lokale. For i Europa var det nemlig nedgangstider. Arbeidsløshet og valutakrise er bare to av ordene som preget nyhetsbildet i Europa. Men til tross for dette beholdt vi kontakten. Den amerikanske staten med Hoover i spissen visste om situasjonen i Europa, men reduserte ikke kontakten. På en side skal man ikke droppe et vennskap når den andre parten sliter, men det finnes en grense for hva man som en selvstendig nasjon skal tolerere. Det er ikke gitt at krisen her til lands kunne vært unngått ved å redusere den økonomiske kontakten med Europa, men det er ingen tvil om at lånene som blei gitt til europeiske land var en av de avgjørende faktorene til krakket. Men den var ikke den eneste faktoren. En av hovedgrunnene til at krakket blei såpass kraftig som det blei var all aksjespekulasjonen som preget sam-funnet i forkant av nedgangen. Dette kom blant annet som en konsekvens av at det var lett å få lån i banken, og derfor kunne flere kjøpe aksjer. Dette førte til en enorm etterspørsel og impliserende høye aksjekurser. Men det meste her i livet går opp og ned, deriblant aksjer. Aksjekursene gikk ned og bankene ville derfor ha igjen pengene sine. Derfor måtte folk se seg nødt til å

8 En kommentar på krisen Er alt Hoovers feil? selge aksjene på billigsalg, og derfor var de ikke økonomisk kapable til å betale tilbake lånene sine. Som en konsekvens av dette utviklet det seg en bankkrise med konkurser og sammenbrudd. Man skal ikke gi president Hoover all skyld i dette, men som president burde han kanskje forutsett krisen og gjort det vanskeligere for folk flest å ta opp lån. På en annen side er det ikke lett å være spåmann, og i en tid forut for krakket som var preget av gode økonomiske tider er det lett å bli sittende i det hvite hus og håpe på at de gode tidene fortsetter. Men den gang ei. Og de gode tidene gjorde faktisk sitt til at krisen blei ytterligger forverret. For på 20-tallet tok salget av biler seg kraftig opp. Det å eie en bil blei vanligere, og en større andel av befolkningen gikk derfor til anskaffelse av dette motordrevne kjøretøyet. Også varer som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer blei vanligere i et amerikansk hjem. Men det er jo tross alt en grense for hvor mange biler og kjøleskap en familie trenger. Det er vel greit nok dersom en familie har to radioer, men to biler er vel strengt talt høyst unødvendig. Derfor måtte oppturen skapt av disse inntektene en dag ta slutt. Det faktum at nedgangen i etterspørselen innenfor denne sektoren kom omtrent samtidig med krisen, gjorde den bare ytterliggere forverret. Nedgangen i etterspørsel kan også forklares som en konsekvens av krakket, men etterspørselen måtte ved en eller annen anledning uansett avta. Den økonomiske nedgangen var et hardt slag for oss som nasjon, og det er staten som må ta ansvaret, og da også president Hoover. I hovedsak kan man si at det vi altså sto igjen med etter noen år med president Hoover var biler og kjøleskap vi ikke hadde råd til å bruke. Takk for alt Hoover, og Gud velsigne Roosevelt som redda oss. Magne Haga (Politisk kommentator)

9

10 Nytt fra Gamlelandet Norge De økonomiske tidene forandrer seg Nå er også Norge rammet av den økonomiske verdenskrisen. I det første årene etter 1. Verdenskrig gikk det bra for oss i Norge. Fabrikkene tjente bra, lønningene steg, bønder og fiskere kjøpte seg nye maskiner og redskaper. Mange fiskere kjøpte seg også bedre båter. Men i 1921 begynte det å gå dårligere her hjemme. Vi får ikke solgt varene våre på verdensmarkedet og folk i Norge har heller ikke råd til å kjøpe det som fabrikkene produserer. Arbeidsledigheten har steget raskt, akkurat som i resten av Europa. De som er så heldige å ha arbeid får dårlig betalt. Mange banker har gått konkurs. Nordmennene er splittet Kronprins Olav holdt en tale i 1924 hvor han sa at nordmenn aldri har vært mer splittet. Allerede i 1905 sluttet Arbeiderbevegelsen å feire 17. Mai, Grunnlovsdagen, fordi de mener at dette er borgerskapets dag. Arbeiderne kjemper mot dårligere lønninger og det vært mange store streiker. Arbeiderpartiet har blitt splittet. De som ikke vil være kommunister dannet et nytt sosialdemokratisk parti og de som vill være rene kommunister dannet Norges Kommunistiske parti. Siden har sosialdemokratene og Arbeiderpartiet slått seg sammen igjen. Det skjedde i Vi har fått et nytt parti, Bondepartiet som ble stiftet i Bondepartiet har gjort det ganske bra i valgene. Det fikk allerede 13% av stemmene i 1920 og har økt oppslutmningen siden. Arbeiderpartiet danner regjering Ved valget i 1927 ble Arbeiderpartiet den største partiet. Den første regjering av Arbeiderpartiet ble dannet i Arbeiderpartiet prøver å minske arbeidløsheten ved å bygger veier, jernbaner og boliger. Vi håper at det nå skal gå bedre etter hvert. Alkoholforbudet er opphevet Etter at alkoholforbudet ble innføt i 1919 har det vært mye smugling av brennevin. Forbudet ble opphevet i Norge ble beste nasjon i OL i St. Moriz i 1928 Norge gjorde det veldig bra i vinterlekene i St. Moritz i Sveits og tok seks gullmedaljer. Vi vant 18 km Langrenn (Johan Grøttumsbråten), kunstløp på skøyter (Sonja Henie), 70 m Hopp (Alf andersen), 500 m Skøyter ( Bernt Evensen) og 500 m skøyter (Ivar Ballangrud). Vi tok 15 medaljer tilsammen og ble beste nasjon foran USA. Det var tilsammen 25 nasjoner som deltok. Erik Rømchke (Spaltist)