Referat fra møte i Geovekst-forum

Transkript

1 Referat fra møte i Geovekst-forum Dato: mars 2014 Sted: Bodø Til stede: Forfall: Hanna Sofie Nystad, Elisabeth Bergstrøm, Asbjørn Borge, Reidar Sætveit, Åsmund Hansen, Harald Wethal, Lena Birgitte Johansen, Geir Bjørnsen, Svein Arne Rakstang, Tove Vaaje-Kolstad, Erik Perstuen, Einar Jensen (ikke til stede ved sak 7, 8, 9 og 10), Georg Langerak, Håkon Dåsnes, Marit Bunæs Hildegunn Norheim Gjest: Møteleder: Neste møte: Erik Perstuen 4-5. juni (Geodatastyrelsen Danmark?) Saksliste: Sak nr. Tema / Dokumenter Sakstype Ansvar 01/14 Godkjenning av referat fra Geovekst-forum Losby gods, november /14 Møte med geodatautvalget i Nordland (12.3 kl i Statens hus) 03/14 Geosynkronisering framtidig forvaltning av primærdata 04/14 Søknader om tilskudd til geosynkronisering Godkjenning KV Orientering/ Diskusjon KV/alle Orientering/ Diskusjon KV/alle AR5 (Skog og landskap) Diskusjon/ Arendal (GS-pilot Arendal) vedtak Alle 05/14 Prismodell FKB-produkter og ortofoto fra 1. juli 2014 Vedtak KV/Alle 06/14 Geovekst vs MDs strategi for åpne kart og eiendomsdata Diskusjon Alle 07/14 Felles datafangst fra omløp foreløpig arbeid Orientering KV Side 1 av 18 Versjon 1

2 08/14 09/14 10/14 FKB-spesifikasjoner Godkjenning av 4.5 versjoner (Veg, TraktorvegSti, AR5 og Ledning) Informasjon om høring av FKB-Vegnett 4.5 og planer for innføring av de nye spesifikasjonene Revisjon til versjon 5.0 av FKB høsten 2014 Orientering/ Vedtak Distribusjon av filbaserte geodatabaser og videre produksjon av shape Vedtak KV FKB-VA og FKB-servitutt historiske arkiv? 11/14 Orienteringer fra Kartverket Status LACF-kontoene ND og salgsinntekter 2013 NN2000 o Framdrift / økonomi o Endringer 2014 Kjøp av tjenester 2014 Personellendringer (to nye fylkeskartsjefer) Vegadresseringsprosjektet Firmanyheter Orientering/ Vedtak Orientering 12/14 Oppfølging etter møtet med Geodelta Orientering KV 13/14 Neste møte Geodatastyrelsen i Danmark? Vedtak Alle 14/14 Eventuelt Alle KV KV KV Sak 01/14 Godkjenning av referat fra Geovekst-forum Losby november 2013 Kommentarer: Til sak 44/13: Forvaltningsløsning for laserdata hva skjer? Det er to mulige finansieringskilder: - Midler i statsbudsjettet for 2015 til ny nasjonal høydemodell. - Kartverkets investeringsbudsjett for Begge alternativer gir åpning for å starte anbudsprosessen høsten Videreføring av Føniks-prosjektet er til behandling på Kartverkets ledermøte tirsdag 18. mars. Det legges opp til et klarere skille mellom forvaltningsløsninger for land- og sjødata, men fortsatt overordnet koordinering og mål om sømløse modeller fra sjø til land. Til sak 46/13: Status FDV-avtaler. KV ikke fått utarbeidet forslag til reduksjonsgrunnlag utsettes til neste møte. Side 2 av 18 Versjon 1

3 Til sak 51/13: Fotogrammetrisk matching fra omløpspbilder Rapporten er fortsatt ikke ferdig. Til sak 55/13: Status omløpsfotografering: Sekretariatet følger opp tilgjengeliggjøring av status på Metadatakatalogen. Referatet godkjent. Sak 02/14 Møte med geodatautvalget i Nordland Einar presenterte Geovekst-forum Historikk, Geovekst-forums rolle og arbeid og sekreteriatets oppgaver. Hanna presenterte Geovekst-kommune Fylkeskartsjef Finn Ørnes presenterte status for Geovekst/Norge digitalt-arbeidet i Nordland: Nordland digitalt arbeidsutvalg Et felles arbeidsutvalg, siden mange av personene ville delta i alle utvalg. Det er etablert 9 interkommunale samarbeid i Nordland. Alle kommuner, unntatt Vestvågøy deltar. Samarbeidene har begrenset omfang, omfatter stort sett felles kartløsning på internett. Hovedfokus: Fullføring av FKB i Nordland. Vedtak om å bruke ND-midler på etablering av FKB-C Plansatsing Innføring av NN2000 planlagt 2015 for hele fylket Hovedutfordringer: Mange små kommuner (samme person må beherske flere fagområder) Gamle data kommuner med dårlig økonomi Mange små kartleggingsområder, korridorer mye jobb med sammenpassing Betydelige forsinkelser i Geovekst-prosjekt Dårlig kvalitet på dataleveranser mye feiltolking Vedlikehold o 1 gang per år for alle kommuner o For lite leveranser av vedlikeholdsdata fra partene Kartdata for sjøarealene er mangelfulle (og gradert) Øke bruken av geodata Geovekst - hva kan bli bedre: Oppdateringsfrekvens Leveranser av data fra partene Geovekst-kurs (for nyansatte i Kartverket) Oppleves noe byråkratisk, er det mulig å forenkle? Side 3 av 18 Versjon 1

4 Presentasjoner fra partene: Kystverket: Interesseområdet til Kystverket er ned til -25 meter. Ønsker mer detaljerte data, spesielt i grunne farvann. Trenger data både i forhold til navigasjon, prosjektering av nye farleder og utbedring av farleder i dybde og bredde. Kystverket har også interesser på land i form av navigasjonsinstallasjoner, moloer og ledninger. Jernbaneverket, representert ved region midt (Trøndelag Nordland): Har etablert et godt samarbeid med SVV om fellesprosjekt FKB og laser. Benytter 2 og 4 pkt/m 2, avhengig av viktighet i forhold til geologiske undersøkelser. Ønsker: - Forvaltningsløsning for laserdata. Sliter med håndtering de store datamengdene. - Snarlig overgang til NN2000 for hele regionen, felles geoide-modell. Energi-Nordland: Har fokus på luftfartshinder og sjøfartshinder. Forvaltning av sjøkabler er utfordrende på grunn av dårlige sjødata. Landbruk (Fylkesmannen): Godt samarbeid med Kartverket. Gårdskartprosessen gjennomført i januar 2014 for alle kommuner. Viktig med fokus på ajourføring av AR5 det er store areal i Nordland. Kontinuerlig ajourhold i kommunene ser ut til å fungere relativt bra, tiltross for begrensede ressurser i kommunene. Rana kommune: - Utfordringer knyttet til kompetanse og bemanning. Har omdisponert personell fra kart til matrikkel og eiendomskatt. Det er vanskelig å rekruttere og har derfor måttet ansette personer uten rett fagkompetanse. Dette medfører mye ressurser på intern opplæring. - Klart største kommunene i kommunesamarbeidet. Samarbeider om etablering av planregister. - Har fått oppdatert FKB, fordi SVV og Jernbaneverket har vært aktive. Det er mye gamle kartdata i kommunene (tilbake til 1990). - Kartleggingsprosjektene tar lang tid å gjennomføre. Skyldes forsinkelser fra firma, ressursmangel i forhold til kontroll, mye feil fra firma, reklamasjoner. - Oppdaterer data daglig og ønsker å få distrubert oppdaterte data oftere enn en gang i året. Vil gjerne ta i bruk geosynkronisering, men kostnaden til programvare er for stor. Kommunen har vært mellommann for gruveselskap ved kartlegging av gruveområder. Dette har vært problematisk i forhold til håndtering av forsinkelser og merkostnader. Det ville vært mer naturlig at lokale parter inngår i Geovekst-avtalen som ordinær part eller alternativt kjøpt data i etterkant. Bodø-kommune: - Ønsker å få bakt inn driftskostnader (vedlikehold) til geosynkronisering i Geovekst. - Ønsker å få levert foredla produkter fra laser (terreng- /overflatemodeller). Punktskyene har begrenset nytte. Side 4 av 18 Versjon 1

5 - I forbindelse med nykonstruksjon av FKB-C havner mange bygningspunkt utenfor bygg. Dette skaper mye arbeid for kommunen med oppretting i matrikkelen. Løsningen er å definere aktiviteten i Geovekst-prosjektet husvask kommunen utfører dette som egeninnsats. - Ønsker skikkelige dagbøter ved forsinkelser. Narvik kommune: - Opplever mye feil i kartleveranser fra firma, for eksempel konstruksjon av bygningsdelelinjer. Krever mye ressurser å gå igjennom kartdataene og rette feil. - Narvik er motor i kommunesamarbeidet, noen av nabokommunene er så små at det er vanskelig å finne noen å snakke med. Ønsker hjelp fra Kartverket i å etablere samarbeidsarenaer. - Adresseprosjektet krever mye arbeid, spesielt i hytteområder. - Ønsker forvaltningsløsning for laser, à la Norge i bilder. - Bekymret for Geovekst-samarbeidets fremtid når dataene eventuelt blir frigitt. Telenor: Ser fram til geosynkronisering for plandata og få på plass vegadressering. Ellers godt fornøyd, ville ikke vært mye kart i Nordland uten Geovekst-samarbeidet. Vegvesenet (ikke tilstede): Har vært et problem at arealene for nykartlegging og laser har vært for smale lite rasjonelt, gir lappeteppe og mange små tilleggskartlegginger. Dette har blitt bedre de siste to åra. Samme problemstilling gjelder i andre regioner (Midt). Oppsummering: Største utfordring er mange små kommuner med begrensede ressurser. Det er et potensiale for å utnytte kommunesamarbeidene bedre til økt samarbeid og erfaringsutveksling. Eksempler er felles forvaltningsløsninger, interkommunale kompetansenettverk og konkrete avtaler om å gjøre arbeid for hverandre. Fylkeskartkontoret har en viktig rolle i å legge til rette for slikt samarbeid. I tillegg er de større kommunene viktige lokomotiv i sine regioner. Det er store problemer med forsinkelser og kvalitet på leveranser, dette har en viss sammenheng med uheldig prosjektutforming mange småpolygoner, spredt over hele fylket gir dårlig oversikt for alle parter. Det var et svært positivt møte, mye bedre stemning og fokus enn på forrige møte for 7 år siden. Det virker som om kartkontoret er det bindemiddelet i fylket som det skal være. Side 5 av 18 Versjon 1

6 Sak 03/14 Geosynkronisering framtidig forvaltning av primærdata Bakgrunn Geosynkronisering er viktig for å få distribuert oppdaterte data til brukerne, men løser ikke utfordringen med å heve kvaliteten på dataene i våre geodatabaser. Nedenfor er det skissert to hovedvarianter av framtidige forvaltningsmodeller: 1. Forvaltning i lokale baser og synkronisering til sentral kopi Pilotene i Geosynkroniseringsprosjektet legger opp til forvaltning i lokale originaler og (mangetil-en) synkronisering til sentral kopi hos Kartverket. Derfra kan samme teknologi benyttes til videre distribusjon av hele eller deler av datasettet. Fordeler: - Kommunene har alltid de mest oppdaterte dataene internt i sitt system. - Synkronisering vil gi tilgang til oppdaterte data for alle brukere Utfordringer: - Stiller svært strenge krav til forvaltningssystemene i kommunene om det skal fungere. Alle kommuner må benytte identiske objektkataloger (GML-Schema) der kravene til data må tolkes og valideres på samme måte. Krav til dataene som ikke kan uttrykkes i GML- Schema (bl. a. krav til topologi/geometri) må også håndheves på samme måte i alle kommuners forvaltningssystem. - Det blir svært krevende å drifte den sentrale kopien som må forholde seg til tjenester satt opp i alle landets kommuner. Her må man holde tungen rett i munnen for eksempel når det gjelder sømløse data (ikke mangler eller overlapp i dataene). Det vil også være svært krevende å koordinere oppgradering til nye versjoner av systemet eller datainnholdet. - Krever installasjon og drift av full database-løsning for forvaltning av dataene i hver kommune (ev. kommunesamarbeid). Dette krever mye ressurser (penger og ikke minst kompetanse). Side 6 av 18 Versjon 1

7 2. Forvaltning i sentral base og synkronisering til lokale kopier Et alternativ til bruk av synkronisering i dataforvaltninga er oppdatering direkte i sentral base. Dette er forvaltningsopplegget som benyttes i Matrikkelen. Her går alle oppdateringer direkte til sentral base vha. et definert API. De kommunene som ønsker det, kan holde en lokal kopi oppdatert til enhver tid (for eksempel ) vha. geosynkronisering. Fordeler: - Sentral base muliggjør oppdatering av datasettet fra flere parter/etater samtidig. - Sentral base gjør det enklere å etablere sømløse og homogene data. Krav til dataene defineres bare ett sted og validering av data gjøres bare ett sted. - Gir (pr. definisjon) tilgang til alltid oppdaterte data - Geosynkronisering kan brukes til å holde en lokal kopi alltid oppdatert og til distribusjon av hele eller deler av datasettet. - Kommunene kan trolig greie seg med enklere/billigere løsninger lokalt (mer fokus på bruk enn forvaltning av dataene). Utfordringer: - Det mangler et generelt API for oppdatering og programvare som støtter dette API-et - Utfordrende å drifte sentral base (blant annet når det gjelder brukere og styring av tilgang) - Krever tilpasninger av avtaleverk, måte å jobbe på i kommunen og geodatasamarbeidet forøvrig. - Greier man å holde en lokal kopi i kommunen godt nok oppdatert for bruken i kommunen? I tillegg til de 2 hovedalternativene skissert over kan det tenkes flere varianter. F.eks: Kommunene oppdaterer et revisjonslag. Revisjonslaget kontrolleres av Kartverket (eller andre kontrollmyndigheter) og godkjennes inn i databasen etter eventuelle rettinger. Dette kan tenkes i kombinasjon med forvaltning i sentral base. Dagens ajourholdsopplegg for vegnett kan beskrives som en (ekstremt treg) variant av dette systemet. Side 7 av 18 Versjon 1

8 Publikumsbasert datafangst (crowdsourcing) for eksempel à la Rettikartet. Dette fungerer også best i kombinasjon med forvaltning i sentral base. Kan også legges opp i kombinasjon med et revisjonslag slik at alt Kartverket trenger å gjøre er å godkjenne en innmeldt endring. Enklere webbaserte løsninger har blitt og brukes stadig til ad-hoch kartlegging av spesielle temaer. Som enkel minimumsløsning for svake kommuner kan dette kanskje være en løsning også for data omfattet av FDV-avtalen? Det antas at løsningene skissert over er mest aktuelle som tillegg til, og ikke i stedet for, de to hovedvariantene. Utdrag fra diskusjonen: De store kostnadene for kommunene knyttet til geosynkronisering gir grunn til bekymring. Det gjør det vanskelig å oppfordre kommunene til å ta i bruk geosynkronisering. Tiden er moden for å tenke sentral forvalting (à la matrikkelen) for FKB-data. Plandata er juridisk bindende på en annen måte og det er vanskelig å se for seg noe annet enn lokale originaler. Det er viktig at Kartverkets planregister ikke oppfattes som originalbase for plandata. Det er vanskelig å tenke seg at noen av de sentrale partene vil motsette seg sentral forvaltning, det må i så fall være kommunene som har betenkligheter. Sentral lagring vil uansett ikke rokke ved kommunenes oppdateringsansvar gjennom plan og bygningsloven. Kommunene betaler i dag enorme vedlikeholdskostnader til systemleverandørene. En sentral forvaltning vil åpne for å kunne bruke billigere løsninger (Open source). Dersom Kartverket skal sette krav til synkronisering fra sentrale primærdatabaser, må trolig lagringsløsningen (QMS) ut på anbud. Det er sannsynlig at en framtidig løsning i stor grad vil basere seg på åpen kildekode. Kartverket må utrede noen tekniske løsninger for tilknytning til kommunene. Geovekst-forum bør etablere dialog med storkommunegruppa (har sitt neste møte i mai). Det er viktig å få de største kommunene med i prosessen. Massivoppdateringer blir enklere med sentrale primærdatabaser. Brukerbasert datafangst (rett i kartet) blir stadig mer aktuelt. Sentrale forvaltning vil gjøre det lettere å oppdatere dataene. Sentral forvaltning muliggjør etablering av automatiske løsninger for vask av FKB-bygg mot matrikkel. Konklusjon: Referat fra denne saken oversendes Storkommunegruppa, ansvar: Kommunebenken. Skog og landskap arbeider med et notat vedrørende sentral forvaltning av AR5. Samtidig har Kartverket startet et forprosjekt: Forvaltningsstrategi for geodata. Viktig at disse etatene har en åpen dialog i det videre strategi-arbeidet. Saken følges opp på neste møte. Side 8 av 18 Versjon 1

9 Sak 04/14 Søknader om tilskudd til geosynkronisering Det er kommet inn to søknader om tilskudd til geosynkroniserings-piloter: AR5 (Skog og landskap) Se eget saksdokument. Kommentarer: Skog og landskap prioriterer to leverandører, utelater Geodata. Få kommuner bruke Esriprogramvare (kun Fredrikstad, Hvaler og Skedsmo). I følge Skog og landskap er dette valgt for å holde arbeidsmengde og kostnadene nede og fordi det er så få Esri-kommuner. For Skog og landskap er den ikke-teknologiske siden av prosjektet like viktig som utvikling av teknologien. Vedtak: Geovekst-forum bevilger kr til Skog og landskap for dekning av konsulentutgifter. Arendal (GS-pilot Arendal) Se eget saksdokument. Kommentarer: Piloten omfatter synkronisering av plandata, som ikke er Geovekst-data. I prosjektets måldokument fremgår det at status for GML-skjema må avklares for enkelte datasett, hva menes med dette? Synkronisering av AR5 er nevnt i søknaden, men ikke i måldokumentet. Litt uheldig at det er Norkart til Norkart synkronisering (både tilbyder og abonnent), samtidig er det viktig for Kartverket å få testet ut Norkart som tilbyder (ref. sentral forvaltning). I søknaden ligger det dekking av kostnader til opplæring og rutineutvikling. Dokumentasjon på dette bør foreligge. Hva får vi igjen for å støtte prosjektet? Utvikles det noen komponenter som vi får tilgang til? Et krav må være at det skal foreligge en rapport. Vedtak: Geovekst-forum bevilger kr i prosjektstøtte. Det forutsettes en avklaring av status for GML-skjema og en forklaring på hvorfor AR5 ikke er nevnt i måldokumentet. Krav til resultat er at det skal foreligge dokumentasjon på opplæring og rutineutvikling i tillegg til en kvittering på at systemet fungerer. Geovekst-forum påpeker at plandata egentlig ikke er en del av Geovekst sitt ansvarsområde. Side 9 av 18 Versjon 1

10 Sak 05/14 Prismodell FKB-produkter og ortofoto fra 1. juli 2014 Se eget saksdokument. Bruk av SSBs tettstedsgrenser er benyttet til prising av FKB-data: Pris innenfor SSBs tettstedsavgrensing: kr ,- /km 2 (inkl. 1m høydekurver) Pris utenfor SSBs tettstedsavgrensing: kr 500 /km 2 (inkl. 5m høydekurver). Det var tidligere diskutert å utvide tettstedsområdene med hytteområder. Dette er komplisert og vil medføre et betydelig vedlikeholdsarbeid for KV/SSB og er derfor ikke tatt med i forslaget. Utdrag fra diskusjonen: Den nye modellen kan slå uheldig ut for hyttekommuner, men salg av store arealer er stort sett knyttet til tettstedsområder. I de fleste områder vil derfor minsteprisen (225 kr) slå inn. Dersom det trengs detaljert høyde utenfor tettstedsavgrensingen må dette kjøpes separat for kr 800 /km 2 (1meter høydekurver/las/xyz). Nytt produkt: Særskilt disposisjonsrett med publisering (SDMP) Det må presiseres at det ikke er anledning til å installere flere kopier. Dataene må ligge et sted og kan ikke installeres hos flere kunder. Opprettholder gammelt produkt: Særskilt disposisjonsrett for publisering (SDFP) Geomatikkbedriftene har vært utfordrert i å komme opp med en bedre tellemetode en dagens klikkbaserte, men har ikke funnet noe godt alternativ. Tilgangsprisen for dette produktet reduseres, men klikkprisen (pris pr. klikk) opprettholdes. Formidlingstjenesten (Kristian Kihle) synes forslaget til ny prismodell er godt, men ønsker å halvere prisene for SDMP og SDFP. Formidlingstjenesten har nå en jobb å gjøre med å få reduserte prisene for de 5 storkommunene. Vedtak: Sekretariatets forslag vedtatt, med reviderte priser (redusert med ca. 33% for SDMP og 25% for SDFP) og presisering omkring flere installasjoner. Sak 06/14 Geovekst vs MDs strategi for åpne kart og eiendomsdata Se eget saksdokument, dette er en høyst foreløpig oppsummering fra arbeidsgruppa som ble etablert på forrige møte. Det har vært avholdt to møter i arbeidsgruppa (Einar, Hildegunn, Georg, Anne Guro, Reidar, Asbjørn og Hanna). Einar holdt presentasjon om temaet på workshop i forbindelse med kursdagene i Trondheim (presentasjonen er vedlagt saksdokumentene) og skal også holde et kort innlegg på Geomatikkdagene. Hvordan skal vi arbeide videre med dette? Nytt møte i arbeidsgruppa, for å arbeide videre med dokumentet. Innspill mottas med takk. Side 10 av 18 Versjon 1

11 Utdrag fra diskusjonen: Forslag om å inkludere Kartverkets versjon av et fremtidsbilde i dokumentet. Hvordan vil datafangst og forvaltning skje om 10 år? Teknologisk utvikling (komersielle satellitter, privat datafangst), endringsdeteksjon, modellert verden i 3D kontinuerlig oppdatert, administrativt samarbeid, forenkling av byggesak. Samtidig ble det uttrykt skepsis til å ha med for mye om framtidsvyer, dette kan lett overskygge hovedbudskapet. Den opprinnelig hensikten med dokumentet var å være proaktiv i forhold til fristilling og beskrive konsekvensene for Geovekst. I møte med statssekretærene (Paul Chaffey og Per-Willy Amundsen) viste Georg nytteverdi for de ulike partene i et konkret Geovekst-prosjekt dette forsto de! Et slikt konkret eksempel bør være med i dokumentet, evt. som et vedlegg. Dersom våre data blir frisluppet, vil alle bruke våre data (de mest detaljerte og oppdaterte) kilden er Geovekst. Våre data vil ligge på Google med mer. Nøkkelen ligger i å få myndighetene til å forstå at det offentlige (alle offentlige etater) må være med å finansiere data etter frislipp. Viktig at KS kommer på banen! De må gjøre en jobb mot departementet, synliggjøre konsekvensen av frislipp for kommunene og Geovekst-samarbeidet. Utgangspunktet fra den forrige regjering er at frislipp av Geovekst-data må utredes, fordi det kan få store konsekvenser for framtidig finansiering, vedlikehold av dataene og ikke minst en del ufrutsette utfordringer knyttet til organisering, standardisering, anskaffelser m.m. Konklusjon: Det oppfordres til å komme med innspill til dokumentet. Nytt møte i arbeidsgruppa for å ferdigstille dokumentet. Behandles i neste Geovekst-forum. Sak 07/14 Felles datafangst fra omløp foreløpig arbeid Se eget saksdokument. Kartverket vil arbeide videre med samordning av datafangst fra omløpsbildene gjennom en tverrfaglig produksjonsgruppe som er etablert i Landdivisjonen. NRL har behov for geometriforbedring, dette kan løses gjennom en bedre kopling mot FKB. Sak 08/14 FKB-spesifikasjoner Se eget saksdokument. Godkjenning av FKB-versjoner (Veg, TraktorvegSti, AR5 og Ledning): Utdrag fra diskusjonen: FKB-TraktorvegSti er et misvisende navn, siden det også inneholder gangveger og fortau. Er AnnetVegnett et bedre navn? FKB-TraktorvegSti beholdes, siden datasettet først og fremst Side 11 av 18 Versjon 1

12 inneholder disse dataene og i stor grad er etablert som et ledd i å forbedre datakvaliteten og forvaltningen av disse dataene (samordning FKB med N50). Deler av FKB-Ledning er en del av leveransen fra e-verksgruppa. En god del av prosjektet er benyttet til utarbeiding av FKB-Ledning. Vedtak: Geovekst-forum godkjenner de nye FKB-versjonene 4.5 Høring av FKB-Vegnett 4.5 Ferdigstilling av FKB-Vegnett 4.5 har tatt lenger tid enn forventet, men blir snart sendt ut på høring. Planer for innføring av de nye spesifikasjonene Kartverket har laget en plan for innføring av de nye versjonene. Fra og med 1. oktober 2014 bør alle originaldataverter forvalte og distribuere data ihht. FKB 4.5. Det presiseres viktigheten av å informere eksternt om de nye spesifikasjonene. Spesielt gjelder det å informere alle systemleverandører og ledningseiere om ny FKB-ledning. Revisjon til versjon 5.0 av FKB høsten 2014 Som følge av ny SOSI versjon (5.0) og revisjon av Geodatastandarden, planlegges en full revisjon av alle FKB-spesifikasjonene (inkl. laser og ortofoto), høsten Sak 09/14 Distribusjon av filbaserte geodatabaser og videre produksjon av Shape Se eget saksdokument (notat med tre alternative løsninger for leveranseformat). Det er tidligere besluttet å avvikle leveranse på Shape og erstatte dette med leveranse på ESRI filbasert geodatabase (FGDB). Kartverket gjennomførte møte med Skog og landskapet og Vegvesenet i januar 2014 for å diskutere opplegg for leveranse av FGDB. Parallelt med dette er det et pågående arbeid i Kartverket med å definere offisielle leveranseformater. Kartverket er ikke i stand til å prioritere utvikling, dokumentasjon og vedlikehold av en kvalitetssikret distribusjonsløype for FGDB, uten ekstern finansiering fra brukerne. Innføring av GML og geosynkronisering vil redusere/erstatte behovet for leveranse på ESRI format, spørsmålet er derfor om det er hensiktsmessig å legge ressurser i en slik utvikling nå. Et alternativ er å fortsette med Shape-leveranser som før og i tillegg tilby halvårlig spesialleveranser av FGDB. Både Vegvesenet og Skog og landskap kan godta en slik løsning. Dette vil kreve betydelig mindre ressurser for Kartverket. Vedtak: Geovekst-forum støtter alternativ 2 i notatet filbasert distribusjon på SOSI og Shape, men presiserer videreføring av halvårlige ND-spesialleveranser av FGDB. Side 12 av 18 Versjon 1

13 Sak 10/14 FKB-VA og FKB-servitutt historiske arkiv? Se eget saksdokument. Det er behov for en diskusjon og avklaring om hva som skal inngå av data og produkter i FKB og hva dette innebærer for de utvalgte datasettene. Det er særlig behov for å avklare framtida til de to datasettene FKB-VA og FKB-Servitutt, disse mangler et vedlikeholdsregime og har derfor ikke ønsket kvalitet og innhold. Utdrag fra diskusjonen: Angående FKB-Servitutt: Dette er stort sett gamle data, noen nyregistreringer. FKB-servitutt inneholder avgrensing av rettigheter i forbindelse med ØK etablering. Disse dataene må taes vare på. Angående FKB-VA: Utgangspunkt for leveranse til FKB-VA bør være kummer/sluk fra VAetatenes system. Kummer og sluk er en viktig del av det offentlige kartgrunnlaget. De fleste kommuner bruker ledningskartverket og speiler det inn i kartløsningen. Dette gir en bedre fullstendighet enn FKB et levende ledningskartverk som vises sammen med kartgrunnlaget. Det kan være noen mindre kommuner som ikke har eget ledningskartverk, i tillegg er det mange ledningseiere kommunene ikke har oversikt over. Konklusjon: Saken er nå løftet opp som en reell problemstilling og tas opp igjen på neste møte. Kartverket forbereder saksdokument. Må sees i sammenheng med det offentlige kartgrunnlag og ledninger i grunnen. Sak 11/14 Orienteringer fra Kartverket Status LACF-kontoene: Beløpet er kraftig redusert gjennom Per 1. mars 2014 gjenstår totalt 8,7 millioner, hvorav noen få parter (kommuner) har store beløp ( ). Målet er å redusere LACF-kontoene til 2-3 mill. ND- og salgsinntekter 2013: Det er rapport salg og ND-inntekter for kr Av detter er 3,55 mill gjennom Formidlingstjenesten (fratrukket 800 som disponeres av Geovekst-forum). Dette er en liten nedgang fra Beløpet omfatter ikke salg utført av kommunene. NN2000: Verdi av arbeid utført i 2013 var 8,5 mill, hvorav 5,8 mill var kjøp av landmålingstjenester. Totalt 71 kommuner har nå gått over til NN2000, 16 nye kommuner i desember 2013 og 13 nye i Geodesi forsinker nå framdriften, de vil ikke lansere ny HREF modell mer enn 2 ganger årlig. Sekretariatet følger opp dette med Geodesi. Det er planlagt overgang for 164 nye kommuner i Side 13 av 18 Versjon 1

14 resten av 2014 (inkl. Oslo). Dette vil bli redusert med ca. 30 kommuner i Hedmark, pga forsinkelser fra Geodesi. Fra 2014 er det innført følgende endringer i måleopplegg: Alle punkter måles med statisk GNSS og i tillegg kontrollmåles med CPOS. Det skal foretas to målinger med CPOS. Det skal benyttes samme type antenne i vektorenes start- og endepunkter. Antennetype skal være kalibrert av IGS. Veileder er oppdatert. Endringene vil ikke medføre noen særlig økte kostnader. Kjøp av tjenester 2014: Det er registrert et veldig lavt prisnivå i år, med store prisforskjeller mellom firmaene. Personellendringer (to nye fylkeskartsjefer): Skien: Geir Mjøen, kommer fra DSB, begynner 1. april. Kristiansand: Lars Fredrik Gyland, fra Kartverket, begynner 1. april. Vegadresseringsprosjekter: Pr. 3. mars 2014 er det 66 kommuner uten vegadresser. Det er fremgang i prosjektet, men det går saktere enn ønsket, avhengig av kommunene. Skiltkostnadene er en utfordring for mange kommuner. Fortsatt har SVV noe forskjellig praksis i ulike regioner mht betaling av skiltkostnader langs ERF-veier. Firmanyheter: Blom og Terratec annonserte inngåelse av en strategisk samarbeidsavtale. Dette har skapt bekymring hos øvrige firma, men ingenting tyder på prissamarbeid så langt. I ny mail fra Blom 11. mars informeres det om at samarbeidsavtalen allikevel ikke vil bli iverksatt, fordi den kan oppfattes problematisk i forhold til konkurranse- og anbudslovgivning. Sak 12/14 Oppfølging etter møtet med Geodelta Kartverket har mottatt tilbud fra Geodelta på prøvelisens på programvaren Phairy (kontroll av aerotriangulering) og ønsker å teste ut programvaren i mai. Testen utføres av fotogrammetriseksjonen på Hønefoss, programvaren har høy brukerterskel krever fotogrammetrikompetanse. Testen vil avgjøre om det er aktuelt å bestille kurs (kost kr ) og eventuelt anskaffe programvaren (kost for en flytende lisens kr ). Sak 13/14 Neste møte Geodatastyrelsen i Danmark? Neste møte er avtalt juni. For å få bedre innsikt i frigivelsen av data i Danmark er det ønskelig å besøke Geodatastyrelsen. Sekreteriatet undersøker med Geodatastyrelsen om dette kan la seg gjøre og orienterer samtidig Kartverksjefen, det er mulig hun vil ønske å delta. Et slikt møte bør også kombineres med besøk hos en kommune, for eksempel Roskilde. I tillegg kan det være aktuelt å besøke Cowi. Et mulig reiseopplegg er møte på båt nedover (avreise onsdag 4. juni) og fly hjem på formiddagen fredag 6. juni. Side 14 av 18 Versjon 1

15 Dersom møtet med Geodatastyrelsen ikke lar seg gjennomføre aktuell dato, arrangeres et vanlig møte. Det vil da kunne være aktuelt å sende en mindre delegasjon til Geodatastyrelsen, ref. sak 6/14. Datoer for høstmøter: 2-3. september. Marit sender ut innkalling. Aktuelt å besøke et geodatautvalg, sted ikke avklart. Vestfold/Telemark, Akershus, Trom eller Rogaland er aktuelle november. Sted ikke avklart. Side 15 av 18 Versjon 1

16 Sak 14/14 Eventuelt Matrikkelkurs for byggesaksbehandlere Sak fra kommunegruppa: For å få lov til å oppdatere matrikkelen må man ha gjennomført omfattende kursing: 1. nettbasert introkurs 2. 3 dagers lovkurs 3. 3 dager praktisk kurs med eksamen Det er en stor kostnad (reise/diett) for kommunene å sende alle byggesaksbehandlere på dette kursopplegget. Byggesaksbehandlere oppdaterer stort sett kun bygningsdelen av matrikkelen og har ikke behov for et så omfattende kurs. I tillegg oppfattes oppdatering av B-delen som en salderingspost i kursopplegget. Opplegg for oppdatering av G-delen er blitt veldig bra i det reviderte kursopplegget, men det burde samtidig vært innført spesialkurs for B- og A- delen. Saksjussen for bygning- og adressedelen kunne vært forenklet. Sterkt ønske om å få utarbeide et forenklet kursopplegg for byggesaksbehandlere som kun oppdaterer B-delen i matrikkelen. Konklusjon Kartverket bringer saken videre til matrikkelavdelingen. Fagdag omløpsfoto Skog og landskap, FAD og Kartverket gjennomfører fagdag 8. mai. Programmet finnes på Skog og landskap sin hjemmeside. Påmeldingsfrist 7. april, gratis deltakelse. Standard fordelingsnøkkel for utvidelse av laserområder DTM 10 Sak fra KV Bergen: Ønsker en standard fordelingsnøkkel for kostnader (mellom Geovekstpartene) for laserskanning oppover i fjellsidene hvor få parter er interessert i data. (Oftest et ønske fra NVE i forbindelse med kartlegging av fareområder for ras). Tilsvarende eksempler finnes i mange prosjekt, hvor kun en part i utgangspunktet ønsker utvidelse av områder eller standardheving (FKB-A i stedet for FKB-B, Laser10 i stedet for Laser20). Konklusjon: Geovekst-forum ønsker ikke å innføre bastante prinsipper, kostnadsdelingen vil være avhengig av hvordan prosjektene utformes. Det må være et visst rom for diskusjon mellom partene i hvert enkelt prosjekt. For laserskanning er kostnadsdeling for DTM20 utgangspunktet, ref. Geovekst veiledningsdokumentasjon, kap 6.9.1_Kostnadsdeling. Da er 70% av kostnaden dekket opp. Resten må man bli enig om med partene. De ferdige dataene i eksempelet fra KV Bergen vil ha nytte også for kommune, Vegvesenet og andre parter. NVE bør dekke en vesentlig del av tilleggskosten, men ikke alt. Referat fra denne saken sendes som svar til KV Bergen, med kopi til de andre kartkontorene. Side 16 av 18 Versjon 1

17 Innføring av NN2000 Sogn og Fjordane Sak fra KV Bergen: Vegvesent ønsker størst mulig område for samtidig overgang til NN2000 helst hele fylket samlet. Det er en kjennsgjerning at det blir mye transformasjon av data når hele landet ikke tas samtidig. De fleste ønsker seg en samtidig overgang, men dette er ikke praktisk gjennomførbart. Viktigst å kjøre igjennom prosessen slik den er planlagt, slik at hele landet kommer over snarest mulig. Konklusjon: Geovekst-forum oppfordrer til å holde trykket oppe i den planlaget prosessen, slik at gjenværende områder kommer over snarest mulig i mest mulig sammenhengende områder. Status Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK): Orientering ved Erik. Departementet har bedt Kartverket om å bistå i utarbeidelse av et rundskriv og utvikling av et gjennomføringsopplegg for DOK. Rundskrivet sendes alle berørte parter. Tekstinnspill skal være ferdig innen Rundskrivet sendes ut fra KMD i mars april. Et oppfølgingsopplegg for partene skal lanseres Andre halvår 2014 vil Kartverket følge opp med ytterligere tiltak overfor leveranseetater og veiledning i bruk av DOK overfor kommunene. Den enkelte kommune skal definere hvilke data som skal inngå i DOK, resulatet vil være en liste over datasett statlige etater må tilgjengeliggjøre for bruk i kommunene. I Kartverket har Arvid Lilletun overordnet styring med dette arbeidet, i tillegg bidrar Ida Rørby, Anne Guro Nøkleby og Maria Lund. Status Geoportal-prosjektet: Orientering ved Erik. Fram til nå: Forprosjekt. Laget grovplan for videre arbeid med oppdeling i arbeidspakker. Kartverket har nå prioritert opp prosjektet. Midler er på plass og Kartverket tar eierskap i realiseringsfasen. - Fortsatt aktiv involvering av ND parter, mottar prioriteringsråd fra ND. - Reorganisering av styringsgruppa (møte 25. mars) - Opprettelse av referansegruppe - Det skal utarbeides mål, estimater og tidsplan for hver versjon som grunnlag for finansierings- og ressursbeslutninger. - Realiseringsfasen baserer seg på brukerkrav, overordnet arkitektur og aktiviteter identifisert i forprosjektet. Side 17 av 18 Versjon 1

18 - Hastetiltak relatert til utfordringer i nåværende portal tas inn i prosjektet. Det arbeides med konkrete forbedringer. - Scrum-metodikk vil bli benyttet. - Første versjon i mai 2014, (forbedret versjon av dagens løsning). - Program ferdig i Side 18 av 18 Versjon 1