Referat fra møte i Geovekst-forum

Transkript

1 Referat fra møte i Geovekst-forum Dato: juni 2013 Sted: Buen, Mandal Til stede: Forfall: Hanna Sofie Nystad, Elisabeth Bergstrøm, Asbjørn Borge, Reidar Sætveit, Nils Heskestad, Harald Wethal, Lena Birgitte Johansen, Geir Bjørnsen, Svein Arne Rakstang, Hildegunn Norheim, Tove Vaaje-Kolstad, Einar Jensen, Erik Perstuen, Håkon Dåsnes, Anne Guro Nøkleby, Kyrre Jordbakke Georg Langerak Gjest: Knut Bjørkelo (Skog og landskap) dag 2 Møteleder: Neste møte: Erik Perstuen september (Delft, Nederland? Hildegunn undersøker mulighet for besøk hos Geodelta). Saksliste: Sak nr. Tema / Dokumenter Sakstype Ansvar 18/13 Godkjenning av referat fra Geovekst-forum på Kringler gård, Nannestad Godkjenning KV 19/13 Forslag om krav etter pbl om georeferering, dokumentasjon, forvaltning og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen Orientering KV 20/13 21/13 22/13 23/13 24/13 25/13 Møte med geodatautvalget i Agder. Møtet starter onsdag 12. juni kl og avsluttes med lunsj ca kl Møte med GU KV/alle Prising av Geovekst-data hvordan skal vi forholde oss til Kartverkets strategi? Diskusjon KV Fotogrammetrisk matching av omløpsbilder for kartlegging av skog (Knut Bjørkelo, S og L) Orientering Landbruk Endelig rapport fra testprosjekt laser i Nittedal Orientering KV Status NN2000 Orientering KV Primærdataforvaltning av Traktorveier og stier Diskusjon KV Side 1 av 12 Versjon 1

2 26/13 27/13 Ny mal for geodataplan Orientering KV Status kjøp av kartleggingstjenester 2013 Kan vi bidra til å hindre 2013-situasjonen i framtiden? Orientering/ diskusjon 28/13 Orienteringer fra Kartverket - Status LACF-midler - Forvaltning av ruter KV 29/13 Eventuelt - Status Føniks prosjektet - Høring AR5 Alle KV Sak 18/13 Godkjenning av referat fra Geovekst-forum på Kringler gård, Nannestad Kommentarer: Til sak 45/12: Arbeidsgruppe for etablering av Tiltaksbase_Veg: Eva Høksaas representerer kommunene. Arbeidet starter opp over sommeren. Til sak 51/12: Søknad fra Terratec test AHAB Chiroptra laser: Første opptak ikke vellykket. Terratec prøver igjen med nytt laserinstrument. Til sak 2/13: Samordningsgruppen for geografisk informasjon: Geovekst-forum har fått gjennomslag for egen representant (Einar Jensen). Til sak 5/13: Filbaserte geodatabaser utarbeidelse av felles produksjonslinje: Gjort et uttrekk av FKB, unntatt høyde i begynnelsen av mai til SSB. Kartverket vil over sommeren starte arbeidet med å utarbeide en kvalitetssikret produksjonsløype for fylkesvise og landsdekkende filbaserte geodatabaser. Kontaktpersoner hos Vegvesenet er Ole J Nedrebø og Jostein Henriksen. Til sak 8/13 Moderne satellitt-teknologi: Utsettes til neste møte. Til sak 9/13 Prinsippavklaring om ansvar for reguleringshøyder angitt på offentlige kart Tyin saken: Kartverket, i samarbeid med kommunene i Geovekst-forum, må sende svar til Vang kommune. Side 2 av 12 Versjon 1

3 Til sak 12/13 Søknad om støtte til bildematching: Felles testprosjekt Kartverket / Skog og Landskap. Forsinket oppstart, men 4 firma er nå i gang med å utføre bildematching av testområdet. Forventet leveranse i løpet av sommeren. Til sak 15/13 Orienteringer fra Kartverket: Status Geosynkronisering: Felleskomponenten er etter planen ferdig utviklet i løpet av året. I 2014 vil man starte pilotprosjekter med bruk av felleskomponenten. Overgang til QMS er en for stor kostnad for små kommuner. Små kommuner er Er avhengig av kommunesamarbeid. Når konkurrentene er i gang med geosynkronisering med bruk av felleskomponenten, vil Norkart sin pris for QMS bli utfordret. Nasjonal høydemodell: Kartverket starter nå forprosjekt - innsalg. Jon Arne Trollvik er prosjektleder. Prosjektplan klar i august. Arbeidet vil pågå utover høsten. Uavklart om ny nasjonal høydemodell kommer høyt nok opp på prioritetslista i MD. Generell kommentar: HN: Geovekst-forum har mange oppfølgingssaker som blir hengende. Vi bør ha en prioritetsliste over slike saker liggende på prosjektrommet. Einar oppretter en slik arbeidsliste. Referatet godkjent. Sak 19/13 Forslag om til krav etter pbl om georeferering, dokumentasjon, forvaltning og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen Erik refererte fra forslag til høringsnotat fra MD: Unøyaktig og manglende georeferering fører til hyppige skader på ledninger., fforsinkelser med mer. Et nasjonalt koordinert system med krav til nøyaktig innregistrering og dokumentasjon kan best løse dette. Kravet vil gjelde NYE ledninger, men med krav om tilgjengeliggjøring av eksisterende informasjon for alle ledninger. Forslag om generell plikt til georeferering ved legging av ledninger, og andre installasjoner og anlegg i grunnen. Omfatter alle anlegg, både søknadspliktige og de som er unntatt søknadsplikt. Behov for å utvide dagens FKB-spesifikasjon til å omfatte ledninger i grunnen. Naturlig at Kartverket får en rolle i dette. I tillegg til georeferering må det være krav om metadata: type ledning, eier, status, dato. Side 3 av 12 Versjon 1

4 Den enkelte ledningseier vil være ansvarlig for forvaltning av originaldata, men samlet informasjon på lavt detaljeringsnivå må gjøres tilgjengelig for allmennheten. Det foreslås at ledningseierne på frivillig basis inngår avtale med Kartverket om utlevering av nærmere fastsatt informasjon fra ledningseiernes NIS via standardiserte tekniske grensesnitt som web service tjenester. Krav til utveksling av data (formater mv.) i henhold til SOSI ledning. Høringsnotatet vil neppe bli klart før over ferien. Sannsynligvis i august. Utdrag fra diskusjonen: Gjennomgående problem er at man ønsker tilstedeværelse fra samferdselssektoren. De har i liten grad vært representert i arbeidet. HW: Vegvesenet starter skanning (bilbåren laser) av tunnelene i Oslo dette året. Trenger å stedfeste disse i 3D. AGN: Arbeidsgruppe arbeider med romlig planer, dette arbeidet bør sees i sammenheng med ledninger i grunnen. RS: Hvor dypt går eiendomsretten i grunnen? Det mangler en klar dokumentasjon og det bør være en del av dette arbeidet. Sak 20/13 Møte med Basisgeodatautvalget i Agder Fra Geodatautvalget i Agder møtte: Kyrre Jordbakke (Kartverket), Anne Marit Bjelland (Kartverket), Åsulv Birkeland Stormoen (Kartverket), Eva Høksaas (Kristiansand kommune), Agnar Tore Vaaje (Vegårshei kommune), Rolf Støle (Lindesnes kommune), Ole Ramlet (Birkenes kommune), Geir Bjørnsen (Telenor), Petter Utklev (Fylkesmannen i Aust-Agder), Una Glende Janson (Fylkesmannen i Vest-Agder). Einar presenterte Geovekst-forum Historikk, Geovekst-forums rolle og arbeid og sekretariatets oppgaver. Hanna presenterte Geovekst-kommune Kyrre presenterte status for Geovekst/Norge digitalt-arbeidet i Agder: Geovekst-prosjekt: Flere kommuner stiller krav om fotografering uten løv (for FKB og ortofoto), medfører utsettelse av prosjekt til neste år eller eventuelt t. høst, ((ref. Farsund 2013). Agder pplanlegger bruk av omløpsfoto til ajourhold av FKB-C kartlegging skaper vansker at fotograferingen ikke gjennomføres som planlagt. Mye omløpsfoto planlagt i Side 4 av 12 Versjon 1

5 Geodataplanen: Utarbeidet nytt årshjul (i dialog med KV Tromsø). Sender brev til alle parter i mai-juni med oppfordring om innspill til geodataplanen. (Med føringer på hva man ønsker innspill på). Får lite tilbakemeldinger, ønsker større engasjement. Arbeidsmøter i august plan ferdig til 1. november. Alle kommuner i regionen er med i et interkommunalt samarbeid. FDV: 2 forvaltningsrunder pr. år. Kjøres regionvis. Ønsker hyppigere oppdatering av datasett med endringer. Veldig variabel oppdatering av Bygningsmessige anlegg savner sentrale føringer. Geosynkronisering : Innført i Lindesnes regionen, Planlagt oppstart for Setesdal og Kristiansand i Arendal satt opp som pilot (bruk av felleskomponenten) i Skråfoto: Planlagt nytt prosjekt i 2014 over Aust-Agder kysten. Ønsker å kunne gjennomføre det som et Geovekst-prosjekt. Kommunene største bruker, men skråfoto etterspørres også av saksbehandlingen hos Fylkesmannen. Stor nytte i planarbeidet (også hos fylkeskommunen). Agnar Tore Vaaje (Vegårshei kommune) holdt en god presentasjon om utfordringene i en kommune: Geovekst er helt avgjørende for å få gjennomført kartleggingsprosjekter. Kommunene har ikke mulighet på egenhånd. Stor vilje fra partene om å delta i nye prosjekter. Fordel at det er stor spennvidde i aktiviteter som kan defineres som Geovekst-prosjekt, (eks. samarbeid om utstyr til landmåling). Viktig med en god (og kort) geodataplan: - Kommunale budsjetter (stadig trangere økonomi) - Forutsigbarhet - Betaling over tid eller forskuddsbetaling Viktig at en av partene styrer prosjektene (KV) En del prosjekter trekker for langt ut i tid ffra fotografering til data er tilgjengelig for partene. Et paradoks at det stort sett er KV som foreslår nye prosjekter for partene. Geovekst og kommunal hverdag: - Knapphet på lokale ressurser (vanskelig å rekruttere) - Føler stor forventning til real time datainnsamling, jfr matrikkel, bygg, vegnett osv. - Siden det ikke følger med ekstra ressurser til raskere datainnsamling blir det vanskelig å innfri forventningen (penger og ressurser) - Påstand: Ressursbehovet er like stort i store og små kommuner. - Hvorfor mindre tid til kartlegging (ajourhold) o Matrikkelarbeidet krever mer dokumentasjon o Stramme tidsfrister (gjennomføring og føring) o I 2012 var det opprydding etter delingsloven o I løpet av 2014 skal vegadressering være fullført Side 5 av 12 Versjon 1

6 - Hva kan frigjøre ressurser i kommunene: o Differensiert matrikkelføring Matrikkellov og byggesak, ingen kan begge deler o Online oppdatering av alle FKB-data mot sentrale databaser. Slippe forvaltningsrundene. Fungerer på matrikkel og AR5. Felles kartportal for hele Norge? o Vegnett må oppdateres som andre datasett. Nå utføres det gjennom endringsmerking i stedet for geometri o SVV og Jordskifteverket må kunne føre sine egne matrikkel-saker. o Mer opplæring (ikke bare generell mye mer praktisk rettet) Oppsummering: Geodatasamarbeidet i Agder virker velorganisert. Årshjulet i samsvar med det vi ønsker. Fint at kommunene kommer med innspill på hva Geovekst-forum skal arbeide videre med. Basis og Plan/Tema data er slått sammen i ett felles Geodatautvalg geodatautvalg (etter ønsker fra SVV). Kommunene synes dette er uheldig, savner mandat/føring for hva som forventes av bidrag fra deltakerne. Uheldig å kalle alle samarbeidsprosjekt for Geovekst. Alle parter er ikke pålagt å være med på alt. Utydelig budskap hva inngår i Geovekst og hva gjør det ikke? Her er det behov for en presisering fra Geovekst-forum. Sak 21/13 Prising av Geovekst-data hvordan skal vi forholde oss til Kartverkets strategi? Kartverket frigir følgende datasett fra 1. oktober i år basert på 10 mill gjennom revidert nasjonal budsjett til formålet: N50-N5000 kartdata og rasterdata Administrative grenser (ABAS) Digitale terrengmodeller ( 10x10, 20x20 og 50x50) Vbase og Elveg med adresser i samarbeid med SVV Stedsnavn ble frigitt fra 21. mars 2013i år Arbeidet med klargjøring av dokumentasjon, leveranseformer, infrastruktur er påstartet Nye prismodeller er under sluttbehandling hos KV og MD nå i juni. Nye priser fra 1. januar 2014 krever varsling til forhandlere 6 mnd i forkant Med frigivelse av det meste av datasett, vil ny prismodell først og fremst være aktuelle for bildedata, ortofoto og FKB-data I forslaget er det lagt opp til 3 ulike modeller: 1. Stykkpris (små aktører) 2. delabonnement Delabonnement (små/mellomstore aktører tilgang til utvalgte leveranser, ingen restriksjoner kan gjøre hva man vil) Side 6 av 12 Versjon 1

7 3. helabonnement Helabonnement (store aktører tilgang til alle aktuelle leveranser innenfor utvalgt segment, ingen restriksjoner kan gjøre hva man vil.)) I tillegg Shareware-løsning, knyttet til en eller flere modeller: - Bbetyr gratis eller billig utprøving/produktutvikling - Tillater normalt ikke kommersialisering - Ulike løsninger for tilgangsperiode Publiseringsretten fjernes. Modellene hindrer ikke videresalg av data. En aktør kan kjøpe alle data og videreselge til resten av markedet for en lavere pris enn Kartverket. Utdrag fra diskusjonen: Tegningsmodell: Geovekst bestemmer årlig inntekt, f eks 5 mill. Tegningsfrist for inngåelse av abonnement (1 årig). Antall abonnenter bestemmer pris pr. abonnement. HN: Det viktigste er å få med Geovekst-partene videre, (spesielt Telenor, og Energi) og Norge Digitalt digitalt-partene. Resterende finansiering er nesten uinteressant. Ønsker at Geovekst-forum kan enes om en modell sammen med bransjen. Trenger mer tid. AB: Storkommune gruppa hadde møte i forrige uke. Satt neddet ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på konsekvenser. Trenger en utsettelse eller må få dokumentert at vi kan operere med en 3 mnd frist for varsling til forhandlere. Konklusjon: Geovekst trenger mer tid til å komme frem til en ny prismodell og kan derfor ikke gå inn for Kartverkets forslag innen 1. juli. Vi ønsker å gå i dialog med privat bransje og stor-kommune gruppa for å finne fram til en omforent modell. Målsetningen er å ha en ny modell klar innen 1. oktober. D, det må undersøkes om 3 måneders varsel er tilstrekkelig slik at modellen kan tre i kraft fra nyttår. Tegningsmodellen bør vi ha med oss i det videre arbeidet. Sak 22/13 Fotogrammetrisk matching av omløpsbilder for kartlegging av skog (Knut Bjørkelo, Skog og landskap) Oppsummering av presentasjon: Teknologien: - Kapasitet (HW) for effektiv matching finnes - Programvare forbedres stadig i ulike retninger - Det er behov for lokal kompetanse og tilpasning Nytteverdi: - Nye og bedre bildeprodukter - Sanne ortofoto, 3D bymodeller, matching av historiske bilder, - Terrengmodell (overflatemodell), skogkartlegging, Side 7 av 12 Versjon 1

8 Økonomi: - Koster relativt lite i forhold til flyfotografering og FKB - Når vi har så mye strev med å få gjennomført fotografering (omløp) er det lurt å utnytte bildene maksimalt. Alltid utføre matching - Overlapp 60/20 kan endres til 80/20 uten vesentlig ekstra kostnad (mer kostbart hvis man skal utvide overlappen sideveis) Skogprosjekter: - Lovende resultater - Effektiv nasjonal ressurskartlegging er mulig Behov for bedre terrengmodell: - Produsere bedre terrengmodell ved sammenstilling av laserdata - Matching av flybilder i snaufjellet - Nasjonal laserskanning Testprosjektet: - Samarbeid om matching av omløpsbildene til flere formål - Bedre utnyttelse av radiometrisk informasjon - Nye produktspesifikasjoner - Matching bedre tilpasset (norsk) skog er ønskelig - Forventet nøyaktighet for etablering av DTM i snaufjellsområder Sak 23/13 Endelig rapport fra testprosjekt laser i Nittedal Rapport fra testprosjekt laser i Nittedal er nå ferdigstilt og vil bli publisert på Kartverkets nettsider. Testprosjektet har gitt et unikt erfaringsmateriell og bekreftet våre antakelser om hvordan vegetasjon påvirker andel bakketreff. Vi har fått gode erfaringstall for hvilken nøyaktighet som kan forventes i ulike terrengtyper og hvordan spesielt undervegetasjon påvirker nøyaktigheten. Konklusjoner: - Økt punkttetthet gir jevnt over flere bakketreff, effekten er minst i tett skog. - I både tett bar- og løvskog kan andel bakketreff bli svært lav (< 5 %). - Metodikk for klassifisering er avgjørende for andel bakketreff. - Tett undervegetasjon gir systematiske høydeavvik. - Økt punkttetthet har en positiv effekt på høydenøyaktighet i områder med undervegetasjon. - For de fleste skanningene var det overraskende høye maksimale avvik mellom landmålte kontrollpunkt og laser DTM (1-2 meter). Resultatene fra testen vil bli benyttet videre i revisjon av FKB-laser, Geodatastandarden, Kart og Geodata og Kontroll av geodata. Fremover blir det viktig å sette krav til kvalitet, hvordan firmaene skal dokumentere sin egenkontroll og vi må utvikle gode metoder for kontroll av kvaliteten. Side 8 av 12 Versjon 1

9 Testprosjektet vil også gi føringer i forbindelse med bestilling av nye laserprosjekter (tidspunkt og punkttetthet). Sak 24/13 Status NN I juni innførte 12 nye kommuner i Nord-Trøndelag NN2000. Totalt har nå 30 kommuner gått over til nytt høydesystem. Drøyt 60 nye kommuner vil gå over i løpet av (Oslo planlagt ). - Geodesi er pr. i dag ingen flaskehals, men mye målinger i sommer/høst mai ble det gjennomført NN2000 fagdag i Skien (VE-TE). Alle kommuner unntatt én møtte. - NN2000 er prioritert oppgave i 2013 og Sak 25/13 Primærdataforvaltning av Traktorveier og stier Kartverket har nå startet et arbeid med å sammenstille traktorveger og stier fra kildene N50, FKB og traktorveger konstruert fra omløpsfoto. Geovekst-forum gav sin tilslutning til Kartverkets anbefaling om å etablere et nytt FKB-datasett som kun inneholder traktorveger og stier med senterlinjegeometri. Datasettet bør forvaltes i et landsdekkende QMS-arkiv. De kommunene som ønsker å være originaldatavert kan oppdatere direkte i QMS-arkivet i Kartverket med mulighet for å ha en lokal oppdatert kopi i kommunen (enten ved QMS-synkronisering eller ved daglige uttrekk fra QMS). I utgangspunktet er dette funksjonalitet som skal støttes både fra GIS/LINE og WinMap. Det ligger noen historiske veger i NVDB, (lagt historiske i NVDB gjennom geometriforbedringsprosjektet). Disse bør inn i sti/traktorvegbasen. På sikt bør det være en målsetting å inkludere traktorveger og stier i det øvrige FKB-Vegnett, slik at all senterlinjegeometri er samlet i en base. Sak 26/13 Ny mal for geodataplan Anne Guro presenterte utkast til ny mal for geodataplan. De største endringene gjelder for planog temadata. Det er laget en ny struktur for å gjøre planen mer oversiktlig: - Kap. 1 Strategiske valg for fylkene med nasjonale føringer for satsingsområder og lignende. - Kap. 2. Norge digitalt- samarbeidet i fylkene. Det gjenstår å utarbeide et nytt årshjul. - Kap. 4. Basis geodata. Bygges opp etter mal fra Sør-Trøndelag. Under Geovekst laget egne kapittel for FKB, AR5, Vegnett, ortofoto, laser. AR5 og Vegnett er skilt ut som egen egne kapitteler, fordi de har ulikt forvaltningsregime fra øvrig FKB. Geodetisk grunnlag er foreslått løftet ut av Basis geodata. Etter diskusjon anbefaler Geovekstforum at Geodetisk grunnlag forblir en del av Basis geodata. Side 9 av 12 Versjon 1

10 Ferdig forslag klar innen utgangen av juni, sendes da på høring til Geovekst-forum og kartkontorene. Ny mal vil være klar rett over sommeren. Sak 27/13 Status kjøp av kartleggingstjenester 2013 Arealer (km 2 ) bestilt - fra kontraktsarkivet FKB-A FKB-B FKB-A+B FKB-C Ortofoto DTM-laser NN NOK (eks mva) SUM 1000 NOK (eks mva) Antall oppdrag Sum per oppdrag , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Kjøp av kartleggingstjenester gjennom Geovekst er mer enn halvert fra all time high nivået i På grunn av dårlig vær i 2012 ble heldigvis en del av datainnsamlingen utsatt til i år. Produksjonen er derfor jevnere fordelt mellom de to årene. Gjennomsnittet for er på 72 mill NOK, dvs. større en tilsvarende for Uansett er stå store variasjoner ingen ønsket situasjon. Kartverket har hatt en betydelig pågang og spørsmål fra kartleggingsbransjen om årsak og hvilke tiltak som iverksettes for å unngå dette i framtiden. Bransjen er spesielt opptatt av forutsigbarhet pålitelig informasjon om forventet volum, før tilbudssesongen starter. Forslag til tiltak: 1. Geovekst-sekreteriatet utarbeider innen neste møte i Geovekst-forum en nasjonal sammenstilling av handlingsplanene for 2014, basert på gjeldende geodataplaner. 2. Alle kartkontor pålagt å ferdigstille geodataplanen innen 1. november. Mal for handlingsplan må følges og tallene må være verifisert (spesielt for år 1 og 2). 3. Geovekst-sekreteriatet utarbeider en nasjonal sammenstilling av handlingsplanene. 4. Geovekst-forum kan anbefale justeringer (fremskynding/utsettelse av prosjekt) ved behov. 5. Den nasjonale handlingsplanen gjøres tilgjengelig for kartleggingsbransjen innen utgangen av året. Sak 28/13 Orienteringer fra Kartverket Nye Geovekst-kommuner: Drammen er trolig ny Geovekst-kommune fra Enighet blant partene om pris for å kjøpe seg inn i kommunens data. Side 10 av 12 Versjon 1

11 Status LACF midler: 22 mill. kr pr , en reduksjon på 11 mill siden nyttår. Det meste er knyttet til kommuner. 9 mill tilhører et kartkontor. Dette Ffølges opp. Utbetaling eller flytting av midler til aktive prosjekter. Kan benyttes i neste års prosjekt (i henhold til Geodataplan). Forvaltning av ruter: Kartverket har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forvaltningsopplegg for ruter. Første arbeidsmøte ble holdt Viktig skille mellom fysiske objekter (veg/traktorveg/sti) og ruter. De fysiske objektene skal fortsatt forvaltes i FKB og N50. Rutene beskriver bruk av de fysiske objektene. - Forvaltning av ruter gjøres i QMS med bakgrunn i SOSI Friluftsliv Alle data merkes med vedlikeholdsansvarlig (den som merker ruta i terrenget og i kartet). Vedlikeholdsansvarlig er ansvarlig for datainnholdet. Kun merkede ruter forvaltes. - Kartverket tar ansvar for teknisk kvalitet og sørger for tjenester og distribusjon gjennom NDNorge digitalt. - Rutebasen kan også inneholde punktobjekter av typen FriluftslivTilrettelegging (beskrevet i Merkehåndboka). I første omgang vil DNTs ruter, som i dag ligger i N50 bli lagt inn i rutebasen, sammen med data fra kartkontorene (Hamar, Kristiansand, Oslo og Skien). På sikt bør forvaltningsopplegget deles: 1. Rutedata fra landsdekkende/regionale friluftsorganisasjoner (DNT, Skiforeningen, ). Naturlig med kontakt gjennom N50 miljøet (Kartografiseksjonen). Datainnsamling hovedsakelig gjennom Rettikartet. 2. Rutedata fra kommunene. Forvaltes som et temadatasett i FDV-avtalene med kommunene. Legges inn i rutebasen fra kartkontorene i forbindelse med forvaltningsrundene. Sak 29/13 Eventuelt Forvaltningsløsning laser (Føniks) HW: Prosjektet har fått en ny annen innretning/organisering enn opprinnelig planlagt. I første omgang initiert av Geovekst-forum, men nå blitt et kartverksinternt prosjekt. Geovekst-partene kun nevnt som referansegruppe i prosjektavtalen. Dersom det forventes at partene skal være med på finansieringen forventes det en større innflytelse i prosjektorganiseringen. HN: Videre prioritering av prosjektet fra vår side, krever større innflytelse i prosjektet. EP: Sannsynligvis må Kartverket skaffe investeringsmidler. Men dette må finansieres gjennom avskrivninger. Vi må rydde i dette og trekke partene mer inn i prosjektgruppa. Vi vil at dette skal finansieres av flere, Kartverket klarer ikke dette alene. Endringer AR5 Side 11 av 12 Versjon 1

12 Forslag til endringer i AR5 har vært på høring, ingen tilbakemeldinger fra Geovekst. Bakgrunnen for endringene er et ønske om å få skilt ut bebygde områder fra åpen fastmark (sterkt ønske fra SSB). Medfører ingen endringer for kostnadene eller bruken. Side 12 av 12 Versjon 1