Pe n g e r o g K r e d i t t 1 07 M a r s

Transkript

1 P e n g e r o g K r e d i t t 7 M a r s

2 Penger og Kreditt utgis hvert kvartal av Norges Bank, Oslo Abonnement: Kr pr. år (inkl. mva) Bestilling kan foretas over Internett: norges-bank.no, under «publikasjoner» eller ved henvendelse til: Norges Bank, Abonnementservice Postboks 79 Sentrum 7 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: central.bank@norges-bank.no Ansv.redaktør: Redaksjonssekretær: Redaksjonsutvalg: Svein Gjedrem Jens Olav Sporastøyl Arild J. Lund, Finansiell stabilitet (leder av utvalget) Nils Tore Eide, Stab og fellestjenester Gunnvald Grønvik, Finansmarkedsavdelingen Kåre Hagelund, Økonomisk avdeling Andreas Sand, Juridisk avdeling Steinar Selnes, Norges Bank Investment Management Bent Vale, Forskningsavdelingen Redaksjonens adresse: Norges Bank, Kommunikasjonsavdelingen Boks 79 Sentrum 7 Oslo Telefaks: Telefon: Internett: De synspunkter som fremkommer i signerte artikler i denne publikasjonen, representerer artikkelforfatterens egen oppfatning og kan ikke tas som uttrykk for Norges Banks standpunkt til de forskjellige spørsmål. Ettertrykk med kildeangivelse er tillatt. Omslag og grafisk utforming: Grid Strategisk Design AS Sats og trykk: Tellus Works AS Teksten er satt med ½ pkt. Times Penger og Kreditt trykkes på miljøvennlig svanemerket papir ISSN: -9 (trykt) - (online) Norges Banks adresser m.v. Postadresse Telefon Telefaks Hovedkontoret, Oslo Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo New York 7 State Street, New York, NY London Queensberry House Old Burlington Street London WS AE, England Norges Banks Seddeltrykkeri Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo Bruk internettabonnement på Penger og Kreditt Penger og Kreditt legges ut på Norges Banks internettsider ca. en uke før det kommer til abonnentene i posten. Det er mulig å bestille varsling med e-post når tidsskriftet er tilgjengelig på web. Fra bankens hjemmeside ( gjøres det ved å klikke på knappen «Abonnement» i topplinjen og følge veiledningen der. Der kan man også abonnere på varsling om annen informasjon fra sentralbanken. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

3 Penger og Kreditt Nr./mars 7/årg. Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Svein Gjedrems foredrag ved Norges Banks årsmøte. februar I foredraget drøfter sentralbanksjefen hvordan Norge har nytt godt av endringene i arbeidsdelingen mellom land og regioner. Det er lagt særlig vekt på hvordan disse endringene påvirker gjennomføringen av pengepolitikken. I tillegg drøftes utviklingen i boligmarkedet og moderniseringen av det økonomiske systemet. Faktorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge og Katrine Godding Boye Utviklingen i bankenes problemlån knyttet til husholdninger og foretak analyseres med utgangspunkt i empiriske modeller. Problemlån omfatter misligholdte lån og andre særlig tapsutsatte lån. Problemlån som andel av samlede utlån har sunket kraftig siden begynnelsen av 99-tallet, og er i dag på et historisk lavt nivå. Analysen viser at den relative nedgangen i problemlån de senere år i særlig grad kan tilskrives utviklingen i realrente og arbeidsledighet. Bankenes problemlån er også fremskrevet med utgangspunkt i to makroøkonomiske scenarioer: en referansebane og et stresscenario som illustrerer en forverret makroøkonomisk situasjon. Etterprøving av Norges Banks anslag for Einar W. Nordbø Anslag for den økonomiske utviklingen fremover er et viktig grunnlag for pengepolitikken, og analyser av avvik mellom den faktiske utviklingen og anslagene er en viktig del av arbeidet med å bedre grunnlaget for anslagene. I denne artikkelen etterprøves Norges Banks anslag for. Veksten i fastlandsøkonomien i ble klart høyere enn anslått, og produksjonsgapet ble trolig også mer positivt enn anslått. Samtidig ble konsumprisveksten justert for avgifter og energivarer lavere enn ventet. Nytt på nett fra Norges Bank Oversikt over virkemiddelbruk overfor finansinstitusjonene Auksjonskalendere og opplegg for statspapirene Tidligere tabeller i Penger og Kreditt Redaksjonen avsluttet: 9. mars 7 P e n g e r o g K r e d i t t / 7

4 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 7 Innledning Lyrikeren Rolf Jacobsen ville i år ha fylt år. Han var en mann med stor interesse for geografi. I et intervju med Telemark Arbeiderblad i 97 uttalte han at Bibelen var en betydelig bok, men det var også «Rutebok for Norge». I et av sine geografitimedikt skriver han: «Når solen skinner på kineserne er det stjernenatt hos oss. Og omvendt. Asia er stort. Halvparten av verdens landmasse. [...]». mye importvarer for den prisen vi oppnår på vår eksport, som for bare år siden. Prisene på olje og gass, frakt, fisk, industrielle råvarer og verkstedsprodukter har steget markert. Samtidig har norske importører fått tilgang til nye markeder i Sentral-Europa og Asia som gir vesentlig billigere konsumvarer. Vi må tilbake til første verdenskrig for å se noe liknende. Da tjente skipsfarten og andre eksportnæringer en periode usedvanlig godt. For det andre: Tilgangen på arbeidskraft fra andre land har økt kraftig etter at EU ble utvidet i (fig. ). Figur Bytteforhold til utlandet. Indeks. = Ja, Asia er stort. Den sterke økonomiske utviklingen i Kina og andre land i Asia har økende betydning for Norge. Landene tilbyr billige konsumvarer og tjenester og etterspør våre råvarer. Renten, prisstigningen og konjunkturene Norsk økonomi er i en høykonjunktur etter en sterk oppgang siden sommeren (fig. ). Oppgangen avløste en periode med dempet vekst fra 99 og et mildt tilbakeslag i og inn i. Selv om konjunkturene har skiftet, har veksten vært svært høy de siste årene. Norge er en av de nasjonene som har fått mest ut av friere handel og økt utveksling av kapital, teknologi og arbeidskraft. Vi har kommet godt ut av endringene i arbeidsdelingen mellom land og regioner. For det første: Norges bytteforhold til utlandet er sterkt bedret (fig. ). Vi kan kjøpe halvannen til to ganger så Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser bytteforholdet som Norge har til utlandet, fra til. Årstall. Serien er indeksert, =. Det er brudd i serien fra 9 til 9. Tall for er for. kvartal til. kvartal. Historiske data er hentet fra Norges Banks prosjekt, «Historisk-monetær statistikk for Norge». Bytteforholdet er beregnet som eksportprisindeks relativt til importprisindeks for alle varer og tjenester. Figur Utenlandske arbeidere på oppdrag i Norge Figur BNP Fastlands-Norge. Årlig vekst. Prosent Nye EU-land EU uten Norden Norden Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser vekst i BNP for Fastlands-Norge fra 9 til 7. Årstall. Tall for og 7 er anslag fra Inflasjonsrapport /. Kilde: Sentralskattekontoret for utenlandssaker Figuren viser antall utenlandske arbeidere på oppdrag i Norge fra til. «EU uten Norden» består av medlemslandene i EU fram til utvidelsen i, unntatt Sverige, Danmark og Finland. «Nye EU-land» består av de ti landene som ble medlemmer av EU i. «Norden» betegner her Sverige, Danmark og Finland. Årstall. Ole Karlsen (red.) (99): Frøkorn av ild. Om Rolf Jacobsens forfatterskap, Landslaget for norskundervisning, Cappelen Fakta. Kilde: Hentet fra diktet «Når solen skinner på kineserne» i Rolf Jacobsens diktsamling «Nattåpent». Gyldendal Norsk Forlag A/S 9. Tore Jørgen Hanisch, Espen Søilen, Gunhild Ecklund (999): Norsk økonomisk politikk i det. århundre, HøyskoleForlaget, s.. P e n g e r o g K r e d i t t / 7 ( å r g ) -

5 De to siste årene utgjør slik arbeidskraft over prosent av veksten i arbeidsstyrken i vårt land. Norske virksomheter har samtidig kunnet være mer dristige i å påta seg nye oppdrag og å investere, i visshet om at de kan hente arbeidskraft fra hele Europa. I tillegg til økt flyt av arbeidskraft fra Polen, Litauen og andre sentraleuropeiske land, har vi lenge nytt godt av en strøm av svenske arbeidstakere. Mange er på midlertidig opphold og har det meste av sitt forbruk i hjemlandet. Norsk økonomi får da økt netto kapasitet. For det tredje: Norsk næringsliv har vært flinke til å ta i bruk ny teknologi. Det gjelder både bedrifter som konkurrerer i utlandet (fig. ), og de som leverer varer og tjenester her i Norge. Når vi sammenlikner med andre land, er det særlig utviklingen i produktiviteten i bankene og andre tjenesteytende næringer som skiller seg ut. Eksempler finner vi i automatiserte prosesser og raskere betalinger i finansnæringen og bedre lager- og styringssystemer i handel og transport. Pengepolitikken i Norge er innrettet mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid nær, prosent. I styringen er vi fleksible. Både variasjon i produksjon og i inflasjon blir tillagt vekt når vi setter renten. Fall i importprisene, god tilgang på arbeidskraft og høy vekst i produktiviteten har økt vekstevnen i norsk økonomi og samtidig gitt svært lav inflasjon. Det har da vært riktig å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester. Vi regner en normal realrente å være i størrelse / til / prosent (fig. ). Vi har holdt renten vesentlig lavere enn dette siden høsten. Siden konjunkturoppgangen startet, har den gradvis fått bredere feste. Kapasitetsutnyttingen er etter hvert blitt svært høy (fig. ). Det meldes om begrenset kapasitet i de fleste næringene og regionene, og om knapt med arbeidskraft i snart alle yrker. Det er mangel på sjåfører, førskolelærere, arbeidsledere, ingeniører, tømrere, arkitekter, revisorer, regnskapsførere, IT-personell og helsepersonell. Vi må antakelig tilbake til 97-tallet for å finne så hyppige rapporter om rent fysiske produksjonsskranker, for eksempel nå i form av mangel på rigger og annet utstyr i oljevirksomheten eller mangel på plank, betong og isolasjon i bygg- og anlegg. Da vi reduserte renten i, tok etterspørselen og produksjonen seg raskt opp. Men det tok lang tid før sysselsettingen økte. Og neste trinn fra sysselsettingen tok seg opp til ledigheten begynte å falle var også langt. Nå er oppgangen i en moden fase. Som illustrert i figur 7, ble kapasitetsutnyttingen i høyere enn sitt normale nivå. Likevel, fram til det siste har lønnsveksten vært moderat, og prisstigningen er klart lavere enn målet på, prosent. Fallet i importprisene, den økte flyten av arbeidskraft, og løftet i produktiviteten kom klart til syne da lønnsog prisstigningen avtok kraftig for år siden. I alle tilfeller ville det være riktig å ha en periode med lav realrente for å utnytte den økte vekstevnen. Men etter flere år med sterk vekst er det blitt knapphet på ressurser. Når så mange virksomheter møter kapasitetsskran- Figur Kortsiktig realrente. Prosent 7 Intervall for nøytral realrente Figuren viser tremåneders pengemarkedsrente deflatert med tolv kvartalers glidende gjennomsnitt (sentrert) av inflasjonen målt ved KPI, fra. kvartal 99 til. kvartal. I beregningen er anslag på KPI fra Inflasjonsrapport / lagt til grunn. Kvartalstall. Figur Produktivitetsvekst i næringslivet. Prosent Figur Kapasitetsutnytting i industrien. Prosent Gjennomsnitt Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser trendmessig produktivitetsvekst i Fastlands-Norge eksklusive offentlig sektor, eksportrettet industri, kraftforsyning og boligtjenester, målt i prosent, fra. kvartal 9 til. kvartal. Kvartalstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå Figuren viser trenden i kapasitetsutnytting i industrien, målt i prosent, fra. kvartal 9 til. kvartal, slik den er målt i Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. Den stiplede linjen angir gjennomsnittet for kapasitetsutnyttingen for perioden. Kvartalstall. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

6 ker, kan vi regne med at prisstigningen tar seg opp. Det er usikkert om inflasjonen da raskt vil tilta eller om den bare gradvis vil nærme seg målet. Sterk eksportvekst, høye oljeinvesteringer og etter hvert økt vekst i offentlig etterspørsel har medvirket til oppgangen i produksjon og sysselsetting. Men det lave rentenivået har også vært en svært viktig drivkraft. Det er egendynamikk i rentesettingen. Den lave renten har stimulert etterspørsel og produksjon, og gir utsikter til høyere inflasjon, som vi nå møter med å øke renten. Når vi har et inflasjonsmål, følger det at vi vil være vare for virkningene på kronekursen av økte renter når prisstigningen er lav. Renteutviklingen i andre land har derfor betydning for våre renter. Arbeidsledigheten har falt kraftig de siste kvartalene (fig. ). Takten i utviklingen og nivået på arbeidsledigheten Figur 7 Inflasjon og kapasitetsutnytting. Prosent minner om to tidligere konjunkturtopper, den på midten av 9-tallet og den som begynte på slutten av 99-tallet og fortsatte inn i dette tiåret. Begge disse høykonjunkturene endte med at lønns- og kostnadsveksten steg kraftig. Det er også mulig at noen av de drivkreftene som har økt vekstevnen i norsk økonomi og dempet prisveksten, kan miste styrke. Prisene på importerte varer faller ikke lenger like mye. Arbeidsmarkedene i Sverige og Polen blir strammere. Det er også tegn til at veksten i produktiviteten i tjenesteytende virksomheter viker noe tilbake. Vi ser nå de første tegnene til at lønnsveksten tar seg opp. Vi kan ikke se bort fra tidligere erfaringer med brå kast i lønnsutviklingen i høykonjunkturer. På den annen side kan evnen til å omstille ha økt i arbeidslivet, og tilgangen på arbeidskraft fra andre land kan dempe utslagene. I så fall vil arbeidsledigheten kunne stabilisere seg på et lavere nivå enn før. De erfaringene partene i arbeidslivet tidligere har vunnet med at store løft i lønnsveksten gir økt rente, kan kanskje også dempe tilleggene i de sentrale oppgjørene. I stigende grad vil den økonomiske politikken Inflasjon Anslag Figur 9 Norges Banks styringsrente ). Prosent Kapasitetsutnytting Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser utviklingen i kapasitetsutnytting og inflasjon, målt i prosent, fra til 9. Kapasitetsutnyttingen er målt ved Norges Banks anslag på produksjonsgapet, som måler forskjellen mellom faktisk produksjon og produksjon som er forenlig med stabil inflasjon (potensiell produksjon). Årstall. Tall for produksjonsgapet for til 9 er anslag fra Inflasjonsrapport /. Inflasjon er målt ved konsumprisindeksen justert for endringer i avgifter og uten energivarer (KPI-JAE). KPI-JAE er et mål for underliggende inflasjon. Se Norges Banks inflasjonsrapporter for en drøfting av alternative mål. Figuren viser tolvmånedersvekst, med anslag fra Inflasjonsrapport /. 7 9 ) Prognose fra Inflasjonsrapport / Figuren viser faktisk utvikling i og Norges Banks prognose for styringsrenten (foliorenten) i Inflasjonsrapport /, fra. kvartal til. kvartal 9. Skravert areal representerer ett standardavvik. Kvartalstall. Figur Inflasjon. Glidende års gjennomsnitt. Prosent Figur Registrert arbeidsledighet. Prosent Kilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Figuren viser sesongjustert registrert arbeidsledighet fra januar 9 til januar 7. Månedstall. Inflasjonsmål Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser utviklingen i inflasjon målt ved konsumprisindeksen (KPI) fra 9 til. Årstall. Det glidende gjennomsnittet er beregnet 7 år tilbake og år fram. Båndet rundt KPI er variasjonen i snittperioden, målt ved +/ ett standardavvik. I beregningen er anslag for 7 og fra Inflasjonsrapport / lagt til grunn. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

7 måtte gjenspeile at mange norske virksomheter møter kapasitetsskranker. Med et høyt aktivitetsnivå og utsikter til at inflasjonen vil tilta, er det riktig å øke renten fra / prosent i dag. Vi ser for oss en gradvis økning opp mot et mer normalt nivå på noe over prosent. Den økonomiske utviklingen er usikker. Vi illustrerer usikkerheten for renten fremover med det skyggelagte feltet i figur 9, som er ment å fange opp utfallet med 7 prosent sannsynlighet. Prisstigningen i Norge falt markert fra slutten av 9-tallet fram mot midten av 99-tallet og har senere vært lav og stabil, med vesentlig mindre svingninger enn tidligere (fig. ). I gjennomsnitt for de siste til årene har inflasjonen vært rundt prosent, altså noe lavere enn målet. Det gjenspeiler at vekstevnen i norsk økonomi har vært sterk, og sterkere enn ventet. Langsiktige renter, vekst i inntektene og boligpriser De gode økonomiske tidene i Norge preger utviklingen i våre eiendomsmarkeder. Boligprisene har steget kraftig de siste årene. Regnet reelt er prisene snart tredoblet. Den samlede veksten har vært betydelig sterkere enn tidligere (fig. ). Samtidig har oppgangen i prisene vart lenge. Med unntak av noen måneder i har prisene økt uavbrutt siden 99. Det er den nest lengste perioden med stigende reelle priser siden 9. Og lenger tilbake har vi ikke statistikk. Prisene på boliger steg også i de årene fra 9 til 97, men mer moderat. Norge er ikke alene om sterk vekst i boligprisene over lang tid. Særlig Irland og Nederland, men også Danmark, Storbritannia og Spania, skiller seg ut (fig. ). Prisene stiger mest i de landene som har sterkest økonomisk vekst. Siden prisene stiger samtidig i mange land, er det riktig å se etter felles drivkrefter. Når innsatsvarer, kapital og i økende grad arbeidskraft flyter over landegrensene, vil prisene i stor grad gjenspeile vekst og konkurranse i verdensøkonomien. Hvis kapitalen eller arbeidskraften blir for dyr i et land, kan virksomhetene flytte produksjonen. Prisene på faste faktorer i produksjonen, som eiendom, vil derimot gjenspeile utviklingen i inntektene i de enkelte landene. Det vil derfor være en tendens til at veksten i prisene på fast eiendom stiger sterkest i de landene hvor inntektsveksten er høyest (fig. ). Norge høster nå store gevinster av den sterke veksten i de asiatiske landene og endringene i arbeidsdelingen mellom land. Verdiskapingen i Norge øker sterkt, og det avleirer seg i høy inntekt og sparing på statens hånd, økt kjøpekraft i husholdningene og god inntjening i næringslivet. Det er dels veksten i husholdningenes inntekter som driver veksten i boligprisene. Samtidig kan de gode tidene og de statlige overskuddene ha Figur Samlet økning i reelle boligpriser Ved utgangen av. Prosent Finland Canada Italia USA New Zealand Frankrike Sverige Spania Danmark Storbritannia Norge Nederland Irland Kilder: Paul van den Noord () OECD, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser samlet økning i reelle boligpriser i utvalgte land fra siste bunn til og med. kvartal. Reelle boligpriser er beregnet ved å deflatere boligpriser med konsumprisindeksen. Kvartalstall. Kilde er: Paul van den Noord, «Are House Prices Nearing a Peak? A Probit Analysis for 7 OECD Countries», Economic Department Working Papers Nr. /, OECD. For Norge er det benyttet årstall, beregnet av Norges Bank. 7 Figur Vekstperioder i boligpriser Antall år og samlet økning i prosent. 9- Figur Boligpriser og disponibel inntekt Årlig vekst. Gjennomsnitt år Storbritannia år 9 år år år Reelle boligpriser Tyskland Frankrike Norge USA Spania Australia Sverige -7 år Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser samlet vekst i reelle boligpriser i prosent i utvalgte perioder med stigende reelle boligpriser i Norge. Det kan forekomme enkelte år med fall i prisene i de analyserte periodene. Reelle boligpriser er beregnet ved å deflatere boligpriser med konsumprisindeksen. Vekstperiodens lengde er angitt ved enden av stolpene. Årstall. Japan - - Disponibel realinntekt Kilder: OECD, Reuters EcoWin, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser gjennomsnittlig vekst i husholdningenes disponible realinntekt og i reelle boligpriser i utvalgte land, fra 999 til. Inntektstallene for Norge er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte. Boligprisene er deflatert med konsumprisindeksen. Årstall P e n g e r o g K r e d i t t / 7

8 Figur Husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer Prosent av disponibel inntekt Sparing Figur Befolkningsstruktur Antall husholdninger Vekst 79 7 Folkemengde i tettbygde strøk Prosent av befolkningen - Netto finansinvesteringer Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser utviklingen i husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer som andel av disponibel inntekt, målt i prosent, fra 9 til. Punktene for angir observasjonene for. kvartal. Det er brudd i seriene mellom 99 og 999. Seriene er korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter for perioden fra til. Årstall. Figuren til venstre viser vekst i antall husholdninger. Tallene er anslag fra Norges Bank, basert på opplysninger om antall husholdninger fra Folkeog boligtellingene og SSBs befolkningsstatistikk. Figuren til høyre viser utviklingen i andel personer bosatt i tettbygde strøk, målt i prosent av befolkningen. Årstall. Figur Langsiktige renter. Prosent Figur 7 Husholdningenes gjeld. Prosent av disponibel inntekt Nederland Danmark USA Norge Norge Storbritannia Sverige Kilde: Reuters Ecowin Kilder: OECD, Office for National Statistics (ONS), Sveriges riksbank, Danmarks Nationalbank, BIS og Norges Bank Figuren viser utviklingen i langsiktige renter for USA og Norge, målt ved renten på -års statsobligasjoner, fra januar 99 til januar 7. Månedstall. Figuren viser husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt i utvalgte land, fra 99 til. For Norge viser figuren husholdningenes lånegjeld i prosent av likvid disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte. Årstall. skapt en trygghet som også påvirker husholdningenes sparing og kjøp av boliger. Det kan se ut til at sparingen i norske husholdninger har falt markert i det siste (fig. ). Trolig var sparingen negativ i andre halvår i fjor og i så fall for første gang siden 9. Husholdningene finansierer da boliginvesteringene fullt ut ved lån (økning i netto gjeld). Rentene er lave ute og hjemme i en periode med god vekst. De langsiktige rentene har falt sterkt både nominelt og reelt siden begynnelsen av 99-årene (fig. ). Inflasjonen har kommet ned og bidrar til fall i de nominelle rentene. Mer stabil inflasjon gir også lavere reelle renter når de som plasserer midler, blir mer sikre på avkastningen. Det kan dessuten se ut til at høy sparing i enkelte deler av verden gir lavere langsiktige renter. Sparingen er høy både i de landene som produserer olje, og i Kina og andre asiatiske land. De langsiktige rentene i Norge følger i stor grad rentene ute fordi vi som andre land holder inflasjonen i sjakk. Norske husholdninger finansierer i hovedsak sine boligkjøp med lån til flytende rente. Likevel er de langsiktige rentene viktige fordi de gir informasjon om hvilken utvikling låntakerne kan vente i den kortsiktige renten over tid. De uvanlig lave kortsiktige rentene har nok også økt veksten i prisene på boliger de siste årene, men akkurat den virkningen vil snu når renten nå settes opp til et mer normalt nivå. Utviklingen i de kortsiktige rentene har påvirket forløpet for boligprisene de siste årene, men perioder med lav rente avløses av perioder med høyere rente. Vår styringsrente har derfor begrenset betydning for veksten i boligprisene over en til års periode. Det samlede antallet boliger i Norge, som er vel, millioner, endrer seg lite fra år til år. Økt etterspørsel etter boliger vil derfor på kort sikt i første rekke slå ut i økte priser. På 99-tallet ble det bygget ganske få boliger i forhold til veksten i antallet husholdninger. Befolkningen har dessuten økt mer de siste årene, først og fremst som følge av høy innvandring (fig. ). I fjor økte folketallet med over og antallet hus- P e n g e r o g K r e d i t t / 7

9 Figur Boligpriser i Norge. Realvekst og svingninger i prosent Realvekst Svingninger Figur 9 Faktisk og simulert boligpris. Tusen kroner per kvadratmeter Faktisk boligpris Simulert boligpris Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser vekst og svingninger i reelle boligpriser for periodene fra 9 til og fra 99 til. Reelle boligpriser er beregnet ved å deflatere boligpriser med konsumprisindeksen. Svingningene er beregnet som standardavviket i årsveksten i reelle boligpriser. Årstall holdninger trolig med over. Dessuten følger flyttemønsteret i Norge konjunkturene. Flere flytter nå til tettstedene. Økte krav til standard og nye byggeforskrifter trekker kostnadene ved å bygge boliger og dermed boligprisene opp. Veksten i boligprisene har gått hånd i hånd med en sterk økning i husholdningenes gjeld (fig. 7). Gjelden i norske husholdninger er nå snart ganger disponibel inntekt og gjeldsgraden er høyere enn noensinne. Den er høyere enn i Sverige og Storbritannia, men lavere enn i Danmark og Nederland. Norge er blant de landene hvor flest husholdninger eier egen bolig rundt prosent. Eierandelen bidrar til høy boliggjeld på husholdningenes hånd. I de senere årene har også nye låneprodukter kommet til som gjør det lettere å frigjøre den egenkapitalen som er bundet i boligene. Boligformuen er blitt mer likvid. Låntakerne står også friere til å velge avdragsprofil. Vi har ikke grunnlag for å si presist hvor høyt nivå på gjelden husholdningene kan opprettholde over tid. Den raske oppbyggingen av gjeld gjør likevel husholdningene mer sårbare. Det har lønt seg å investere i egen bolig de siste årene. Siden 99 har den reelle veksten i prisene i gjennomsnitt vært prosent, som er vesentlig høyere enn for hele etterkrigsperioden (fig. ). Samtidig har svingningene i prisene vært vesentlig lavere. Veksten i boligprisene har lenge i stor grad kunnet forklares av utviklingen i inntekter, arbeidsledighet, renter og boligbygging. Det siste året har derimot prisene løpt raskere. En vesentlig del av veksten i kan ikke forklares ut fra tidligere mønstre (fig. 9). Utviklingen siden begynnelsen av 99-tallet kan ha skapt forventninger om at boligprisene bare vil fortsette å stige. Det kan føre til at flere kjøper bolig som rent investeringsobjekt og at yngre starter sin boligkarriere tidligere enn ellers. Det markerte fallet i sparingen gir uttrykk for at husholdningene tar større sjanser. Figur Perioder med fall i boligpriser Antall år og samlet fall i prosent. 9-7 år år Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes forening, FINN.no, ECON og Norges Bank Figuren viser faktisk og simulert boligpris i tusen kroner per kvadratmeter. Simulert boligpris er beregnet ved simulering av en empirisk boligprismodell i Norges Bank fra og med. kvartal. Simuleringen benytter modellberegnede verdier av tilbakedaterte boligpriser og faktiske verdier av forklaringsfaktorer. Det er brukt anslag for disponibel inntekt for perioden fra. kvartal til og med. kvartal og anslag for utlånsrenten for. kvartal. Kvartalstall år år Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figuren viser samlet fall i reelle boligpriser i prosent i utvalgte perioder i Norge. Det kan forekomme enkelte år med økning i prisene i de analyserte periodene. Reelle boligpriser er beregnet ved å deflatere boligpriser med konsumprisindeksen. Periodens lengde er angitt ved enden av stolpene. Årstall Boligmarkedet kan nå være preget av eufori. Etter en lang periode med stigning i boligprisene kan det være av interesse å tenke igjennom hvordan et fall i prisene vil arte seg. Tidligere har perioder med nedgang ikke vart så lenge (fig. ). Generelt har økningen vært større enn det fallet som har fulgt etter. Det er likevel eksempler på at boligprisene har falt sammenhengende med opp mot prosent. Tidligere perioder med nedgang i boligprisene gir trolig ikke fullgod veiledning. De to mest kjente episodene er fallet i boligprisene i 99 og krakket i boligmarkedet i Kristiania rundt 9. Nedgangen i boligprisene for år siden hadde kanskje særlig sammenheng med at det krevdes svært høye realrenter for å temme inflasjonen og stabilisere valutakursen etter to tiår med sterk prisstigning. Den utfordringen har vi ikke nå. Perioden på slutten av 9-tallet, rett før krakket i år år P e n g e r o g K r e d i t t / 7

10 Figur Produktivitetsvekst. Prosent Figur BNP. Gjennomsnittlig vekst. Prosent Figur Inflasjon og arbeidsledighet. Prosent Norden EU uten Norden USA Fastlands-Norge, totalt Norge Tjenesteyting og varehandel Inflasjon Norden EU Kilder: Groningen Growth and Development Centre og Norges Bank Figuren viser gjennomsnittlig vekst i BNP, målt i prosent, for Norden, EU uten de nordiske medlemslandene, og USA, for periodene fra 97 til 99 og fra 99 til. Norden betegner her Norge, Sverige, Danmark og Finland. Kilder: OECD, Groningen Growth and Development Centre, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Arbeidsledighet Norden EU Kilder: Reuters EcoWin, OECD og Norges Bank Figurene viser utviklingen i inflasjon og arbeidsledighet for Norden og EU fra 97 til, målt i prosent. Figuren til venstre viser utviklingen i inflasjon. Beregningene er gjort med tolvmånedersvekst og tjuefiremåneders glidende gjennomsnitt. Månedstall. Figuren til høyre viser arbeidsledighet for EU og Norden, bestående av Norge, Sverige, Danmark og Finland. Serien for Norden er vektet sammen i forhold til kjøpekraftsvektet BNP. EU er hentet fra OECD. Årstall Finland Norden og EU Gjennomsnitt 99- Totalt Norge SverigeDanmark EU uten Norden Figurene viser produktivitetsvekst målt i prosent. Figuren til venstre viser trendmessig vekst i produktivitet for Fastlands-Norge og i norsk tjenesteyting og varehandel, fra 97 til. Figuren til høyre viser gjennomsnittlig produktivitetsvekst i nordiske land og EU uten de nordiske medlemmene i perioden fra 99 til. For EU-landene er gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet for perioden 99 for hvert land vektet sammen ved hjelp av kjøpekraftsvektet BNP for år. Årstall. boligmarkedet i Kristiania, har enkelte fellestrekk med det vi opplever i dag. Det var en periode med stigende boligpriser, høy boligbygging i Kristiania, økende aksjekurser og sterk vekst i kreditt. Samtidig var nivået på prisene på varer og tjenester stabilt. Etter boligkrakket i 99 falt prisene på boliger i Kristiania med over prosent i løpet av fem år. På landsbasis var utslaget i prisene mer moderat. Den økte gjelden vil etter hvert tynge økonomien til mange husholdninger og begrense betalingsviljen i boligmarkedet. De langsiktige rentene er uvanlig lave og vil trolig stige over noen år. Det vil også de kortsiktige rentene gjøre. Vi har dessuten nå en vekst i folketall og inntekter som ikke kan vare ved. Samlet vil utviklingen i disse faktorene etter hvert stagge veksten i boligprisene og gi en periode med stagnasjon eller fall. Modernisering av det økonomiske systemet De økonomiske forbindelsene på tvers av landegrensene blir stadig tettere. Norge og de øvrige nordiske landene takler utfordringene. Omstillingsevne i næringslivet, vilje til å ta i bruk ny teknologi, en forholdsvis effektiv offentlig sektor, høy vekst, lav inflasjon og moderat arbeidsledighet kjennetegner nå utviklingen i vår region. De nordiske landene har siden midten av 99-tallet vokst sterkere enn andre europeiske land og nesten like sterkt som USA (fig. ). Slik var det ikke for bare år siden. Etter en sterk økonomisk vekst i etterkrigstiden tapte de nordiske landene mark på 97- og 9-tallet. Veksten i Norden, særlig i Danmark og Sverige, var i denne perioden lavere enn i andre europeiske land og USA. Finland vokste sterkt lenge, men en ensidig næringsstruktur gjorde landet sårbart. Oljen ga vekst i norsk økonomi, men de første tiårene av oljealderen ble likevel preget av ustabilitet i fastlandsøkonomien. Den gode veksten i Norden de senere årene har fått støtte av en sterk vekst i produktiviteten i flere av landene (fig. ). Finland og Sverige har en vel utviklet IKT-industri. Felles for de nordiske landene er at tjenester blir produsert stadig mer effektivt. Den økonomiske utviklingen i 97- og 9-årene var ustabil både i Norden og ute i Europa (fig. ). Det var svært høy og varierende inflasjon, men den ble temmet på 99-tallet. Stadig svikt i etterspørsel og produksjon ga høy arbeidsledighet. Det var også lenge en tendens både i de nordiske landene og ellers i Europa til at arbeidsledigheten ble høyere for hver konjunktur. Denne utviklingen er nå brutt i vår region, mens det fortsatt er stor ledighet i mange europeiske land. I løpet av 9- og 99-årene ble den økonomiske politikken lagt om i alle de nordiske landene. Danskene strammet til sine statsbudsjetter allerede tidlig i 9- årene. De andre nordiske landene avviklet reguleringer i kreditt- og boligmarkedene, men det ble etterfulgt av P e n g e r o g K r e d i t t / 7

11 vekstbobler. Samtidig ble pengepolitikken strammet til for å stabilisere valutakursen og temme den høye inflasjonen. Det viste seg ikke å være mulig uten kraftige fall i aktivitetsnivå og sysselsetting, og høye renter skaket de finansielle systemene. Etter krisene ble landene ikke låst inne i en felle med lav vekst. Mange virksomheter ble lagt ned. Det friga arbeidskraft og andre ressurser som kunne settes inn på nye områder. Nedgangen i seg selv skapte grobunn for initiativ og satsing vi opplevde en skapende ødeleggelse i de nordiske økonomiene. Det ble i etterkrigstiden bygd opp et sinnrikt system av direkte reguleringer av aktiviteten i nærings- og arbeidslivet. Utlånene fra bankene og finansforetakene ble styrt innenfor rammer som ble fastlagt i et eget kredittbudsjett, og statsbankene stod for en vesentlig del av kreditten til husholdninger og bedrifter. Kapitalbevegelsene mellom inn- og utland for eksempel utlendingers adgang til å kjøpe norske aksjer og norske bedrifters kreditt i utlandet ble regulert ved egne kvoter. Statsmyndighetene satte både det kortsiktige og det langsiktige rentenivået lavt, slik at det tidvis var en stor udekket etterspørsel etter lån. Kreditten var rasjonert. Kronekursen var i utgangspunktet fast, men den ble justert hyppig når kostnadsutviklingen trass i all styringen kom ut av kontroll. Prisene på boliger i byene var regulert, med køer og svart omsetning. Det ble tidvis også tatt i bruk direkte pris- og lønnsreguleringer. Det var en aktiv næringspolitikk gjennom statlig eie og støtte- og subsidieordninger. Det offentliges utgifter økte vesentlig som andel av den samlede verdiskapingen, fra prosent i 97 til prosent i 99, og skatte- og avgiftsnivået steg tilsvarende. Statsbudsjettet ble samtidig søkt anvendt for å sikre høy sysselsetting. Men ledigheten steg likevel som nevnt fra konjunktur til konjunktur. Erfaringer og lærdommer fra 97- og -tallet setter sitt preg på hvordan den økonomiske politikken er innrettet i dag. Før, under og etter krisene rundt 99 ble politikken lagt om i alle de nordiske landene. I Norge ble det økonomiske systemet modernisert i løpet av en til års periode. For det første: Det ble som i andre land lagt større vekt på norm- eller regelstyrt penge- og finanspolitikk, og over tid har det utviklet seg en klar ansvarsdeling: Pengepolitikken styrer inflasjonen på mellomlang og lang sikt og kan i tillegg bidra til å jevne ut svingninger i produksjon og sysselsetting. Statsbudsjettet veksten i offentlige utgifter påvirker den reelle kronekursen og størrelsen på det konkurranseutsatte næringslivet på mellomlang sikt. Statens utgifter og inntekter må være i balanse på lang sikt. Lønnsdannelsen og økonomiens strukturer og insentiver legger grunnlag for hvor godt og effektivt vi utnytter arbeidskraften og øvrige realressurser. For det andre: Handelspolitikken spiller en viktig rolle for veksten i små, åpne økonomier. Norge, som Sverige og Finland, ble fra begynnelsen av 99-tallet Figur Nyetablerte bedrifter i tjenestesektoren Prosent av eksisterende bedrifter. Gjennomsnitt 99 Storbritannia Norge Danmark Nederland Italia Belgia Finland Sverige Kilde: Eurostat Figuren viser gjennomsnittlig antall nyetablerte bedrifter i tjenestesektoren per år i forhold til antall eksisterende bedrifter, målt i prosent, for perioden fra 99 til. For Belgia er gjennomsnittet basert på tall for 99 til. tettere integrert i Europa. EØS-avtalen med fri flyt av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester effektiviserte mange næringer. De senere rundene i GATT nå WTO har omfattet flere varer og tjenester, og antall land har blitt utvidet. Nå deltar nesten alle land i verden som medlemmer eller observatører, og temaene favner vidt. Handelspolitikken har lagt til rette for den endringen i den internasjonale arbeidsdelingen som Norge og de øvrige nordiske landene vinner så mye på. For det tredje: Skattereformen i 99 var et veiskille. Den førte til at velferdsstaten kunne finansieres med et vesentlig mindre tap av effektivitet og verdiskaping enn før. Nøklene var å rydde opp i fradragsordningene i person- og bedriftsbeskatningen, få mer lik behandling av bedrifter i ulike næringer og sikte mot nøytral skatt på ulike kapitalinntekter og renter. Marginalskattene kunne senkes. Betydningen av rentefradraget for husholdningene ble redusert vesentlig, og det ble mer fordelaktig å spare og mindre fordelaktig å låne. Presset på vårt skattesystem er også blitt dempet fordi veksten i de offentlige utgiftene er holdt i sjakk de siste årene. For det fjerde: Strukturen i norske kredittmarkeder har endret seg. Statsbankenes oppgaver er blitt mer konsentrerte, og deres andel av kredittmarkedet er redusert fra over prosent i 9 til prosent nå. De første erfaringene med friere banknæring på midten av 9-tallet var ikke gode. Først etter bankkrisen og omleggingen av skattesystemet begynte de norske kreditt- og kapitalmarkedene å virke effektivt. Det ble mer lønnsomt å flytte kapitalen dit den kastet mest av seg for samfunnet, og innlåst kapital ble frigjort til nye næringer og virksomheter. Entreprenører kunne etter dette lettere etablere seg og bygge opp virksomheter og kapital. Iveren kommer blant annet til uttrykk når det i perioden fra 99 til som ikke var år med spesielt sterk vekst ble startet nye virksomheter for hver som allerede var (fig. ). Det er mange sammenliknet med i andre land. Agnar Sandmos norske betegnelse på Schumpeters «creative destruction», se A. Sandmo (): «Samfunnsøkonomi en idéhistorie», Universitetsforlaget. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

12 Figur Andel sysselsatte kvinner. Prosent Norden Norge EU Kilder: OECD og Norges Bank Figuren viser sysselsettingsfrekvensen for kvinner i Norge, Norden og EU fra 97 til. Årstall. Norden betegner her Norge, Sverige og Finland fra 97 til 9. Danmark er inkludert i serien for Norden fra 9. Serien for Norden er vektet sammen i forhold til kjøpekraftsvektet BNP. Sysselsettingsfrekvensen for kvinner er definert som sysselsatte kvinner i alderen år i prosent av den totale kvinnelige befolkningen i samme aldersgruppe. Figur Trygdede og AFP-pensjonister. Antall personer. 99 Rehabilitering AFP-pensjonister Sykepenger Attføring Uføreordninger Kilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Figuren viser utviklingen i antall trygdede og AFP-pensjonister fra 99 til. Årstall. Tallene for sykepenger er beholdningstall ved utgangen av året, med unntak av i hvor beholdningstallene er ved utgangen av. kvartal. Rehabilitering viser antall mottakere i desember i hele perioden. Tallene for attføring er beholdningstall ved utgangen av året i perioden 999 til, i perioden 99 til 99 viser tallene beholdningstall ved utgangen av. kvartal. Uføreordninger er beholdningstall ved utgangen av året i hele perioden. I dag har vi ganske godt utviklede kreditt- og kapitalmarkeder i Norge. Gode prosjekter vil alltid kunne finne finansiering. Den største svakheten er fortsatt i bolig-, eiendoms-, og formuesbeskatningen som er utformet slik at vi overinvesterer i hus og hytter. I tillegg til de endringene jeg her har fremhevet, er rammene for kraftmarkedet, telemarkedet, luftfarten og etermediene endret. Handelen fikk friere regler, statsselskapene gikk på børs, og det ble utviklet nye former for styring av offentlige virksomheter. Den økonomiske utviklingen er også styrket av økt yrkesaktivitet blant kvinner (fig. ). Økt utdanning og permisjon ved fødsel har her spilt en rolle. Samtidig som det årlig etableres nye bedrifter, er det også mange personer som hvert år bytter jobb. I gjennomsnitt for årene ble det årlig avsluttet hele arbeidsforhold. Hver åttende person byttet jobb. Samtidig kom det flere jobber til netto økte sysselsettingen med årlig i denne perioden. Trolig går jobbskifte og innføring av ny teknologi ofte hånd i hånd. Nøkkelen er at bedriftene har hatt muligheten og evnen til å rasjonalisere og omstille når ny teknologi har gjort det regningssvarende. Moderniseringen av de økonomiske systemene må få hovedæren for at de nordiske landene har hevdet seg godt de siste årene. Norge vinner på oljen, men utviklingen i fastlandsøkonomien har også vært vesentlig mer stabil. Vi har nytt særlig godt av de internasjonale konjunkturene, men det forklarer ikke den sterke veksten i produktiviteten i våre tjenesteytende næringer. Dessuten kan det se ut til at samarbeidet i virksomhetene er bedre i de nordiske enn i mange andre europeiske land. I Norge er det få eksempler på at det strides om å investere fordi teknologien rammer arbeidsplasser. Tvert i mot. Ofte vil de ansatte gå i bresjen for nye investeringer for at virksomheten skal kunne hevde seg i den svært åpne konkurransen. Tilpasningen i de nordiske arbeidsmarkedene er temmelig lik, selv om lover og regler er svært ulike. Stillingsvernet er for eksempel sterkt forankret i lovverket i Norge, Sverige og Finland, men ikke i Danmark. I Danmark kan derimot avtaler mellom partene i arbeidslivet regulere adgangen for virksomheter til å si opp ansatte. Den forhandlingsposisjonen stillingsvernet gir arbeidstakerne, kan lede til at bedriftene må strekke seg lenger for å ivareta de ansattes interesser ved omstillinger. Det sosiale sikkerhetsnettet dagpenger og de mer varige trygdeordningene bidrar trolig også til at det er lettere å få tilslutning til å rasjonalisere. Men dette sikkerhetsnettet er også blitt en sovepute. Veksten i bruken av våre velferdsordninger fremstår i stigende grad som akilleshælen i norsk økonomi. Det har vært sterk vekst i sykefraværet i Norge, og en større og større andel av personene i yrkesaktiv alder er på attføring og uføretrygd (fig. ). Mange velger å gå av med pensjon på AFP når de fyller år, og det antallet vil trolig øke vesentlig fremover. I Norge er opp mot personer i yrkesaktiv alder borte fra arbeidslivet og mottar trygd og pensjoner. Dette utgjør prosent av arbeidsstyrken. Tilsvarende utvikling har også Sverige hatt. Den sterke veksten i trygd kan ikke forklares med utviklingen i helsetilstanden i befolkningen. Vi blir stadig friskere. En spørreundersøkelse blant europeiske land viser dessuten at nordmenn er tilfredse med jobben. Den demografiske utviklingen vil dempe etterspørselen etter offentlige tjenester og utbetalinger de nærmeste årene. Antallet eldre blant pensjonistene rundt år og over vil ikke vokse, og det er først i det neste tiåret at etterkrigsgenerasjonen begynner å trekke på folketrygden. Likevel vil det være et press på økte offentlige European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (): «Fourth European Working Conditions Survey». P e n g e r o g K r e d i t t / 7

13 utgifter. Etterspørselen etter de tjenester vi har valgt å la det offentlige yte for eksempel helse øker mye når inntektene stiger, slik de nå gjør. Veksten i statlige inntekter blant annet avkastningen fra oljefondet som jo vokser raskt gir også økte forventninger. Samtidig er vi inne i en periode hvor etterspørselen etter arbeidskraft i næringslivet stiger mye. Med unntak av arbeidstakere på deltid som ønsker å arbeide mer, er det få ledige ressurser i arbeidsstyrken. Vi kan ikke vente vesentlig økt tilgang på arbeidskraft utenfra. Arbeidstakere fra andre land som Sverige og Polen med familier og størsteparten av sitt forbruk i hjemlandet, gir økt produksjonskapasitet i Norge, men tilgangen på slik arbeidskraft begynner nå trolig å bli mer begrenset. Annen arbeidsinnvandring skaper ikke økt verdiskaping per innbygger. Innvandrere som tar varig bopel her, bidrar like mye til økt etterspørsel som til økt produksjon. Den største utfordringen er å begrense strømmen av personer inn i trygdeordninger. Nyere forskning kan her gi veiledning. Ved omstillinger i næringslivet og offentlige virksomheter går mange arbeidstakere til trygd. Det er påvist at samspillet mellom dagpengeordningen og de øvrige trygdeordningene ikke er godt. Når etterspørselen etter arbeidskraft svikter, strømmer flere inn i våre trygdeordninger. Men strømmen går ikke først og fremst til ledighetstrygd og til å søke ny jobb og aktivitet, men direkte til attføring. Og attføring er i stor grad et forværelse til uføretrygd. Trolig trengs et bredt spekter av virkemidler for å begrense veksten. Den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har store utfordringer. Dessuten bør de økonomiske insentivene i bedriftene være større for å motvirke at deres arbeidstakere blir trygdet. I tillegg bør enkelte ordninger som i dag virker som rene fattigdomsfeller, vurderes fordi det for den enkelte til å begynne med kan være lite å hente økonomisk på å gå fra trygd og slå inn på en arbeidskarriere. Vekst og miljø Den sterke veksten i verdensøkonomien reduserer fattigdommen i et høyere tempo enn noen gang tidligere. Økt handel og utvidet økonomisk samkvem gir stadig større grupper muligheten til velstand. Men veksten koster. Særlig kommer det til uttrykk ved at økt menneskelig aktivitet fører til større utslipp av klimagasser (fig. 7). De høyeste utslippene av klimagasser per innbygger finner vi i rike, industrialiserte land. Veksten i samlede utslipp er likevel sterkest i Asia. 7 Konklusjonene fra forskere er klar: De siste årene har den globale middeltemperaturen steget med,7 grader (fig. ). Det er mer enn 9 prosent sannsynlighet for at de økte utslippene av klimagasser har bidratt til global oppvarming de siste tiårene. Utviklingen gjør at pol-isene kan smelte ned, at klimaet blir mer ustabilt og at tilgangen på gode vannkilder kan svikte. Figur 7 Utslipp av CO. Milliarder tonn Figur Global middeltemperatur Trend og avvik fra gjennomsnitt 9-9, ºC,,,,, -, -, Asia og Oseania Nord-Amerika Europa Tidligere Sovjetrepublikker Kilde: EIA - Energy Information Administration Figuren viser utviklingen i utslipp av CO, målt i milliarder tonn, for ulike landområder i perioden 9 til. Årstall. -, Endringene har også en økonomisk kostnadsside. Det er dyrt å reparere skader på bygninger og infrastruktur etter stormer og oversvømmelser. Forsikringsutbetalingene stiger, og premiene vil følge etter. Og der det ikke er mulig å forsikre, må samfunnene bære kostnadene direkte. Det er viktig å kombinere kunnskap om naturen med kunnskap om økonomiens virkemåte når miljøutfordringene skal møtes. De største virkningene og de minste ulempene oppnår en ved å bruke virkemidler som får virksomheter og enkeltpersoner til selv å velge teknologi og sammensetning av forbruk som stagger utslippene. Ved bruk av slike virkemidler får vi utløst all den kraft som markedsmekanismene kan gi. Avgifter som sikrer at forurenseren betaler, og kvoter på utslipp som kan omsettes, er viktige virkemidler. Når kostnadene ved reduserte utslipp skal fordeles, vil det være fristende for land å opptre som gratispassasjer. Restriksjoner og avgifter som bare gjelder i et enkelt land eller for en liten gruppe land, er ikke tilstrekkelig. Det kan være mye å lære av det internasjonale samarbeidet for handel i etterkrigstiden. Det har også vært,,,,, -, -, -, Kilde: NASA Goddard Institute for Space Studies Figuren viser utviklingen i global middeltemperatur, trend og avvik fra gjennomsnitt, fra til. Årstall Knut Røed: «Hvor stor er arbeidskraftsreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?». Presentasjon på konferansen: Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, Universitetet i Oslo,. januar 7. 7 John Llewellyn (7): «The Business of Climate Change. Challenges and Opportunities», Lehman Brothers, Februar 7. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

14 preget av sterke interessemotsetninger, men likevel gått fremover i hele denne perioden. Hvor alvorlige virkningene av utslippene blir, er usikkert. Men når virkningene først melder seg med full tyngde, kan det være for sent å ta affære. Det er også risiko for at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren kan bli så høy at den passerer kritiske verdier, og vi får en utvikling som ikke lar seg snu. Det er derfor riktig å gardere seg mot hendelser som kan ha alvorlige konsekvenser, selv om det bare skulle være en mindre sannsynlighet for at de inntreffer. De fleste av oss betaler allerede flere tusen kroner årlig for å gardere oss mot følgene av hendelser vi forhåpentligvis aldri vil oppleve. Kostnadene for å bremse den globale oppvarmingen kan ses på som en slik forsikringspremie. Høyere avgifter på transport, økte strømog energipriser er en liten pris å betale. Avslutning Jeg startet med å sitere Rolf Jacobsen. I diktet «Anderledeslandet» beskriver han Norge som landet mot nord med et folk som har slitt seg fram og ikke lar seg kue. Naturressursene preger Norge. Høsting av fossekraft, olje og gass, tømmer og fisk er viktig for inntekter og velferd hos oss. Jacobsen skriver: «[ ]Men det ble da folk av oss tilslutt, båtfolk fra først av, herskere over hele Nordatlanteren. Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden [ ]» Og «[ ]så ikke [ ]drøm deg bort for vi venter på nevene dine og godviljen [ ]» Vi får håpe det har blitt folk av oss men vi skal ikke tro at vi kan sikre velferden bare ved å plukke gullpenger. Velferden sikrer vi ved å få flere hender i arbeid, være arbeidsomme og endringsvillige og ta vare på miljøet. Kilde: Hentet fra Rolf Jacobsens diktsamling «Nattåpent». Gyldendal Norsk Forlag A/S 9. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

15 Faktorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Katrine Godding Boye, konsulent, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske faktorer som driver utviklingen i bankenes problemlån. Problemlån omfatter misligholdte lån og andre særlig tapsutsatte lån. Problemlånene som andel av samlede utlån har sunket kraftig siden begynnelsen av 99-tallet, og er i dag på et historisk lavt nivå. Omfanget av problemlån er imidlertid sterkt konjunkturavhengig og vil normalt øke i nedgangskonjunkturer. Med utgangspunkt i to empiriske modeller analyserer vi bankenes problemlån knyttet til henholdsvis husholdnings- og foretakssektoren. Analysen viser at nedgangen i problemlånsandelen de senere år i særlig grad kan tilskrives utviklingen i realrente og arbeidsledighet. Vi fremskriver også bankenes problemlån med utgangspunkt i to makroøkonomiske scenarioer: En referansebane og et stresscenario som illustrerer en forverret makroøkonomisk situasjon. Innledning En viktig oppgave for Norges Bank er å overvåke det finansielle systemet. Bankene har en sentral rolle i det finansielle systemet som kredittformidlere og tilbydere av betalingstjenester. Norges Bank følger derfor utviklingen i banksektoren nøye. Oppmerksomheten er særlig rettet mot utviklingstrekk som på kort eller lang sikt kan svekke stabiliteten i banknæringen og føre til at bankene ikke kan utføre oppgavene sine på en tilfredsstillende måte. Erfaringer fra Norge og andre land viser at utviklingen i problemlån og tap på bankenes utlån er viktig for bankenes evne til å formidle kreditt. Problemlån består av både misligholdte lån og ikkemisligholdte lån som bankene vurderer som særlig tapsutsatte. Bankene må anslå hvor mye de forventer å tape på problemlån hvis låntaker går konkurs eller av andre årsaker ikke er i stand til å betjene gjelden. Bokførte tap består i stor grad av endringene i slike tapsanslag. Det vil således være en nær sammenheng mellom bankenes problemlån og bokførte tap. Imidlertid påvirkes bokførte tap også av uventede tap og tilbakeføringer på tidligere konstaterte tap, og det vil derfor kunne være varierende tidsetterslep mellom utviklingen i problemlån og bokførte tap. I denne artikkelen ser vi på sammenhengen mellom makroøkonomiske faktorer og bankenes problemlån. Bankenes problemlån er en viktig indikator for finansielle ubalanser i husholdninger og foretak. Høy problemlånsandel betyr at mange låntakere har problemer med å betjene gjelden sin. Det vil kunne resultere i økte utlånstap for bankene. Problemlånsutviklingen kan i stor grad knyttes direkte til låntakernes evne og vilje til å betjene gjeld. Relevante Figur Bankenes problemlån, misligholdte og tapsutsatte lån. Husholdningssektoren. Faste -kroner, milliarder.. kv kv.. kv 9. kv 9. kv 9. kv 99. kv. kv Problemlån Misligholdte lån Tapsutsatte lån Figur Bankenes problemlån, misligholdte og tapsutsatte lån. Foretakssektoren. Faste -kroner, milliarder.. kv kv.. kv 9. kv 9. kv 9. kv 99. kv. kv Problemlån Misligholdte lån Tapsutsatte lån Takk til Eivind Bernhardsen, Gunnar Bårdsen, Karsten Gerdrup, Dag Henning Jacobsen, Kai Larsen, Kjersti-Gro Lindquist, Bjørn Naug, Kjell Bjørn Nordal, Bent Vale og Birger Vikøren for nyttige innspill og kommentarer. Analyser av Crockett (997), Gonzales-Hermosillo (999) og International Monetary Fund (99) viser at mislighold av banklån øker betydelig i forkant av finansielle kriser. Et utlån skal anses misligholdt når avdrag og renter på utlånet ikke er betalt innen forfall. Banken skal da anslå hvor mye den kan tape på engasjementet. Tapsutsatte engasjementer er lån som ikke er misligholdt, men som banken likevel vurderer som tapsutsatt. Tall for både misligholdte og tapsutsatte lån i bankene publiseres kvartalsvis i Norges Banks bankstatistikk. Fra og med. januar 7 offentliggjøres bankstatistikken på Statistisk sentralbyrås hjemmeside. Anslag for hva bankene forventer å tape på sine problemengasjementer ble i den tidligere tapsforskriften fra 99 kalt for spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. I desember ble det fastsatt en ny forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier (utlånsforskriften). I den nye forskriften er tapsavsetninger erstattet med begrepene «nedskrivning for verdifall» og «nedskrivning på grupper av utlån». Den nye utlånsforskriften er generelt mer teknisk komplisert enn den opprinnelige tapsforskriften. Det stilles blant annet større krav til dokumentasjon av tapssannsynlighet gjennom objektive indikasjoner på verdifall på utlånene. Overgangen til nye regler vil først og fremst berøre hvordan tapsavsetninger, og dermed bokførte tap, føres. Beholdningen av problemlån vil ikke berøres i særlig grad. P e n g e r o g K r e d i t t / 7 ( å r g ) -

16 makroøkonomiske størrelser som påvirker evnen og viljen til å betjene gjeld vil således kunne inngå som forklaringsvariable i empiriske modeller for bankenes problemlån. Generelt vil en viss andel av bankenes utlån over tid bli misligholdt og senere gå tapt fordi låntakere ikke tilbakebetaler som avtalt. Nivået på problemlån er imidlertid konjunkturavhengig, og vil normalt være høyere i nedgangstider og lavere i oppgangstider. Figur og viser utviklingen i problemlån knyttet til henholdsvis husholdnings- og foretakssektoren. Problemlån knyttet til begge sektorer toppet seg under bankkrisen, for så å synke kraftig gjennom andre halvdel av 99-tallet. De siste årene har det vært høy økonomisk aktivitet, og omfanget av problemlån har derfor vært lavt. I tillegg har gjeldsveksten i begge sektorer vært høy. Dette har ført til at problemlån som andel av samlede utlån er på et historisk lavt nivå, se figur. Figur Problemlånsandel knyttet til husholdnings- og foretakssektoren. I prosent.. kv. 99. kv.. kv 9. kv 9. kv 9. kv 99. kv. kv Foretak Husholdninger I denne artikkelen ønsker vi å belyse følgende problemstillinger: Hva er de viktigste makroøkonomiske forklaringsfaktorene for utviklingen i bankenes problemlån? Hvor raskt og sterkt reagerer problemlånene på skift i disse faktorene? Hva har drevet problemlånsutviklingen de siste årene? Hvordan vil problemlånene utvikle seg de nærmeste årene? I neste avsnitt diskuterer vi forhold som kan påvirke problemlånene i bankene. I avsnitt presenterer vi to empiriske modeller for problemlån knyttet til henholdsvis husholdnings- og foretakssektoren. I avsnitt ser vi nærmere på bidragene fra hver enkelt forklaringsfaktor de siste årene. Videre presenterer vi fremskrivninger av problemlån basert på forventet makroøkonomisk utvikling som skissert i Inflasjonsrapport /. I tillegg viser vi fremskrivninger basert på et stresscenario som skal illustrere en forverret makroøkonomisk situasjon. Avsnitt oppsummerer. Hva påvirker bankenes problemlån? Det er tidligere utført en rekke analyser som undersøker faktorer som bestemmer utviklingen i mislighold av lån og tap i bankene. Flere av analysene har tatt utgangspunkt i en formulering som angir forventet mislighold: () = i = MH,.., n p G i i der MH = mislighold; p i = sannsynligheten for at låntaker i vil misligholde lånet sitt; G i = gjelden til låntaker i; i =,, n angir låntaker. Ifølge relasjon () kan mislighold analyseres med utgangspunkt i sannsynligheten for at låntaker vil misligholde lånet sitt, og størrelsen på det enkelte lån. Vi observerer imidlertid ikke sannsynligheten for mislighold hos den enkelte låntaker, p i, men vi kan anta at den avhenger av låntakers evne og vilje til å betjene gjelden som avtalt, dvs. i henhold til låntakers kontrakt med banken. Evne til å betjene gjeld avhenger av utviklingen i låntakers inntekter, gjeldsbetjeningskostnader og andre utgifter. Bankene gir lån basert på låntakers forventede fremtidige inntekts- og utgiftsstrøm. Dersom utviklingen i disse faktorene avviker fra den antatte utviklingen, kan låntakers evne til å betjene gjelden bli svakere. I perioder med svak konjunkturutvikling, hvor arbeidsledigheten øker og foretakenes inntjening svekkes, vil mislighold og bankenes tap kunne øke. Vilje (insitament) til å betjene gjeld vil normalt avhenge av hvordan lånekontrakten er utformet, samt utvikling i panteverdier og rentenivå. I litteraturen har en blant annet sett på hvordan gjeldsbetjeningen påvirkes av låntakerens mulighet for usann rapportering av egen inntjening, bankens trussel om innløsing av hele lånet ved mislighold, samt betydningen av pant. 7 Husholdningenes evne og vilje til å betjene gjeld Husholdningenes løpende gjeldsbetjeningsevne avhenger generelt av utviklingen i deres inntekter, gjeld, lånerente og panteverdier. Vi forventer at økt inntekt vil redusere omfanget av problemlån. Inntektene kan imidlertid være skjevt fordelt mellom husholdninger. Når arbeidsledigheten stiger, vil mange kunne oppleve et betydelig inntektsfall. Vi forventer derfor at økt arbeidsledighet vil føre til økte problemlån. Når renten og/eller gjelden øker, vil en større andel av låntakernes løpende inntekter gå til betjening av Bernhardsen () anvender utviklingen i realprisen på bruktboliger og risikoutsatt gjeld som forklaringsfaktorer for finansinstitusjonenes tap på utlån til foretak. Frøyland og Larsen () finner at gjeldsbelastning, realboligformue, nominell utlånsrente og arbeidsledighet er sentrale drivkrefter for finansinstitusjonenes tap på utlån til husholdninger. Eitrheim og Gulbrandsen () modellerer finansinstitusjonenes samlede tap på utlån hvor renteutgifter relativt til inntekt, samt realrente etter skatt og arbeidsledighet er forklaringsfaktorer. Benito et al. () modellerer mislighold i husholdningssektoren i Storbritannia som funksjon av rentebelastning, arbeidsledighetsraten, belåningsgrad på bolig for førstegangskjøpere og ikke-belånt boligformue. De finner også at risikoutsatt gjeld i foretakssektoren er avhengig av foretakenes gjeld relativt til nominelt BNP, produksjonsgap, kortsiktig realrente og reallønn. Pesola () modellerer bankenes tap for fire nordiske land. Analysen viser at det er finansiell sårbarhet, representert ved gjeldsbelastning, og makroøkonomiske sjokk, representert ved uventet BNP-vekst og endring i realrenten, som er avgjørende for bankenes tap. Rinaldi og Sanchis-Areallano () ser på mislighold i husholdningssektoren ved bruk av paneldataestimering på syv euroland. Analysen viser at gjeldsbelastning, inflasjon, utlånsrente, finansformue og boligformue er viktige drivkrefter bak misligholdsutviklingen. For eksempel Benito et al. (), Frøyland og Larsen () og Pesola (). 7 For en gjennomgang av teorimodeller for forholdet mellom långiver og låntaker og kontraktsutforming, se for eksempel kapittel i Freixas og Rochet (997). P e n g e r o g K r e d i t t / 7

17 gjeld. Isolert sett vil dette føre til at flere får problemer med gjeldsbetjeningen, og vi forventer at omfanget av problemlån øker. Det er rimelig å anta at økt verdi av panteobjektet gir låntaker større muligheter til å håndtere en presset finansiell stilling. Låntaker vil kunne oppnå bedre rentebetingelser knyttet til lånet, eller eventuelt få utsatt avdragsinnbetalinger. Vi forventer derfor at problemlånene reduseres ved en økning i boligprisene. Husholdninger har generelt høy vilje til å betjene sin gjeld, uavhengig av panteobjektets verdi. En stor andel av husholdningenes gjeld er tatt opp med pant i bolig. Dersom banken inndriver pantet, risikerer husholdningene å måtte flytte. Flyttekostnadene kan være betydelige. Videre kan prisen ved tvangssalg av panteobjekter bli lavere enn markedsverdien ved normalt salg. I tillegg kan husholdninger som misligholder gjeld, få betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene, noe som kan gjøre det vanskelig å få nye lån. Selv når panteverdien er lavere enn gjelden vil husholdninger ha høy vilje til å betjene sin gjeld, da husholdningene i de fleste tilfeller vil ende opp med restgjeld etter at pantet er inndrevet. Foretakenes evne og vilje til å betjene gjeld Foretakenes evne til å betjene gjeld avhenger generelt av deres inntekter og kostnader, lånerenten og størrelsen på gjelden. Foretakenes inntektsutvikling vil i stor grad variere med konjunkturene. Arbeidsledighet er en indikator for aktivitetsnivået i økonomien. Ved lav ledighet vil innenlandsk etterspørsel være relativt høy. Det gir normalt god inntjening i foretakene og styrket gjeldsbetjeningsevne. Vi forventer derfor at lavere arbeidsledighet vil gi en reduksjon i problemlån. Oljepris er også en viktig konjunkturvariabel i norsk økonomi. Denne har først og fremst betydning for aktivitets- og investeringsnivået i petroleumssektoren, men har også ringvirkninger for leverandører til denne næringen. I tillegg avhenger bytteforholdet overfor utlandet av oljeprisen. Vi forventer at en økning i oljeprisen vil gi mindre omfang av problemlån. Inntektsutviklingen i konkurranseutsatte foretak påvirkes av deres konkurranseevne vis-à-vis utenlandske bedrifter, og generelt av aktivitetsnivået i utlandet. En svekkelse av konkurranseevnen og/eller fall i utenlandsk etterspørsel forventes å gi en økning i problemlånene. Videre antas det at en kostnadsøkning vil øke omfanget av problemlån. Realrenten spiller en viktig rolle for foretakenes evne til å betjene gjeld. Når renten og/eller gjelden øker, vil en større andel av låntakernes løpende inntekter gå til rentebetalinger. Isolert sett vil dette føre til at flere får problemer med å betjene gjelden, og vi forventer at problemlånene øker. Foretakenes vilje til å betjene gjeld vil generelt avhenge av panteverdi og rentenivå. Hvis et aksjeselskap misligholder sitt lån og senere går konkurs, vil kreditorene inndrive utestående fordringer ved å realisere eventuelle panteobjekt. Eventuell restgjeld vil imidlertid bli slettet dersom foretaket har begrenset ansvar. For foretakene vil tap av panteobjekt og andre verdier være en kostnad ved mislighold. Vi forventer derfor at en økning i panteverdier gir en reduksjon i problemlånene. Det vil også kunne påløpe misligholdskostnader i form av problemer med å få nye lån, høyere risikopåslag på lånerenten, og krav om bedre sikkerhet for fremtidige lån. Stiglitz og Weiss (9) og Boot og Thakor (99) ser på slike mulige endringer i lånevilkår som følge av mislighold. Stiglitz og Weiss (9) viser at rentenivået indirekte påvirker foretakenes vilje til å betjene gjeld. Det skjer ved at låntaker ved en høyere utlånsrente kan tendere mot å velge mer risikable investeringsprosjekter, og dette gir en høyere sannsynlighet for mislighold. Basert på diskusjonen over kan vi si at problemlån vil øke i omfang med størrelsen på gjelden, utlånsrenten og kostnader, og reduseres med panteverdier og inntekter, se relasjon (). () PL = f (L, r, C, PV, I, Z) der PL= problemlån; L = gjeld/lån målt i kroner; r = lånerenten; C = låntakerens kostnader; PV = verdien på panteobjektet; I = låntakerens inntekter; Z = vektor med andre relevante faktorer. Fortegnet under den enkelte variabel angir om vi forventer en økning eller reduksjon i problemlån ved en økning i variabelen. Empiriske modeller for bankenes problemlån I dette avsnittet presenterer vi to empiriske modeller for problemlån i bankene en for husholdningssektoren og en for foretakssektoren. Diskusjonen i avsnitt gir et utgangspunkt for å spesifisere generelle empiriske modeller hvor relevante forklaringsfaktorer er inkludert. Deretter reduserer og forenkler vi modellene ved å utelate insignifikante variable og pålegge empirisk gyldige restriksjoner.. Husholdningssektoren Med utgangspunkt i diskusjonen i avsnitt har vi følgende sett av mulige forklaringsvariable i en generell modell for problemlån knyttet til husholdningssektoren: Husholdningenes realbruttogjeld (målt ved bankenes utlån til husholdninger) Realpris på brukte boliger Arbeidsledighet Realdisponibel inntekt (fratrukket reinvestert utbytte i årene ) 9 Realrenten 7 Det bør nevnes at bankene trolig også kan påvirke beholdningen av problemlån ved å sette inn mer eller mindre ressurser på gjennomgang av problemengasjementer. Dette kan være et problem for den empiriske modelleringen dersom bankenes påvirkning har endret seg strukturelt over tid, og ikke bare over konjunkturene. Endringer over konjunkturene vil trolig bli fanget opp av konjunkturvariablene i modellen. 9 Disponibel inntekt er i perioden preget av ekstraordinært høye aksjeutbytter som følge av varslede endringer i beskatningen av aksjeutbytte. Store deler av dette aksjeutbyttet er trolig blitt ført tilbake til foretakene igjen i form av lån eller aksjekapital. Anslått reinvestert aksjeutbytte i perioden er derfor trukket fra disponibel inntekt. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

18 Figur Problemlånsandel knyttet til husholdningssektoren. Faktisk og anslått. I prosent.. kv. 99. kv. Figur Endring i problemlånsandel knyttet til husholdningssektoren. Faktisk og anslått. I prosent.. kv. 99. kv. Faktisk Faktisk Anslått Anslått - -. kv 9. kv 9. kv 9. kv 99. kv. kv Figur Endring i problemlånsandel når arbeidsledigheten øker permanent fra til prosent. Husholdningssektoren. Prosentvis endring over tid. Kvartalstall Figur 7 Endring i problemlånsandel når bankenes reelle utlånsrente øker permanent med ett prosentpoeng. Husholdningssektoren. Prosentvis endring over tid. Kvartalstall Den foretrukne modellen er spesifisert i ramme. Modellen er en likevektsjusteringsmodell for logaritmen til problemlånsandelen knyttet til husholdningssektoren. Modellen er estimert over perioden fra og med. kvartal 99 til og med. kvartal. Modellen har med effekter av husholdningenes realdisponible inntekt, realboligpris, arbeidsledighet og realrente. Uttrykket i hakeparentesen viser den langsiktige sammenhengen mellom problemlånsandelen og modellens fire forklaringsvariable. Dersom problemlånsandelen ligger over (under) den estimerte langtidssammenhengen i kvartal t, vil andelen etter hvert falle (øke) for å komme tilbake til langtidssammenhengen. På grunn av tregheter i likevektsjusteringen tar det om lag år før problemlånene er tilbake på sitt langsiktsnivå (alt annet likt). Figur og viser at modellen føyer godt over estimeringsperioden. Hvordan påvirkes problemlånsandelen av skift i forklaringsvariablene? Ifølge modellen vil problemlånsandelen reduseres med, prosent på lang sikt hvis realdisponibel inntekt øker med prosent. Tilpasningen skjer relativt hurtig, der den fulle effekten er uttømt allerede etter om lag kvartaler. Den raske tilpasningen har trolig sammenheng med den sentrale rollen husholdningenes inntektsstrøm har for deres evne til å betjene gjeld. En økning i arbeidsledighetsraten fra til prosent vil øke problemlånsandelen med i overkant av prosent, se figur. Denne effekten viser seg først etter kvartaler. Husholdninger som rammes av en økning i arbeidsledigheten vil normalt forsøke å løse gjeldsbetjeningsproblemene ved å bruke av finansielle reserver og/eller redusere konsumet. Videre kan de søke om betalingsutsettelse og avdragsfrihet. Dette kan utsette effekten på problemlån. En økning i realboligprisene på prosent vil redusere problemlånsandelen med, prosent. Tilpasningen skjer enda hurtigere enn ved inntektsendringer, og full effekt nås etter kvartaler. En økning i realrenten på ett prosentpoeng vil øke problemlånsandelen med i overkant av 7 prosent på lang sikt, se figur 7. Denne effekten skjer gradvis, og den fulle effekten vil være uttømt etter om lag kvartaler. For å finne fram til en god modellspesifikasjon for bankenes problemlån knyttet til husholdningene viste det seg å være hensiktsmessig å modellere problemlån som andel av samlede utlån. Se nærmere forklaring i ramme. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

19 RAMME : En modell for bankenes problemlånsandel husholdningssektoren Δ( plh lh) t = 7, -, (7,) (,) Δ ( plh lh) t +,9 Δ (,7) Rh t +, Δ Rh,7 Δ t (,) (,) ( ph kpi) t -, (7.) (plh lh) t, (,) u t 7, Rh (,) t +, (innt kpi) t (,9) (,) +, (ph kpi) t + ε t R =,7, =, AR - : F(, ) =,7[,], ARCH - : F(, ) =,[,9], NORM: χ () =,[,], HET : F(, ) =,9[,] 9 Estimeringsperiode:. kv. 99. kv.. Estimeringsmetode: Minste kvadraters metode. Absolutte t-verdier er oppgitt i parentes under koeffisientestimatene. Likningen tilfredsstiller krav (diagnostikk-tester) det er relevant å stille til en velspesifisert modell. er en differensoperator: X t = (X t X t ), X t = (X t X t ), X t = (X t X t ). Variablene er definert ved (små bokstaver angir at variable er målt på logaritmisk skala): plh = Bankenes problemlån i husholdningssektoren. Problemlån er definert som summen av misligholdte lån og tapsutsatte lån. Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB). lh = Bankenes utlån til husholdninger. Kilde: Norges Bank og SSB. kpi = Konsumprisindeks. Kilde: SSB. Rh = Realrente målt ved bankenes gjennomsnittlige utlånsrente fratrukket firekvartalersvekst i kpi. og SSB. u = Registrert arbeidsledighet, rate. Kilde: NAV (tidligere Aetat). innt = Disponibel inntekt fratrukket reinvestert utbytte for perioden til og med. Kilde: SSB og Norges Bank. ph = Prisindeks for brukte boliger. Kilde: NEF, EFF, FINN.no og ECON. ε = Regresjonsresidualene (uforklart variasjon i venstresidevariabelen). R er andelen av variasjonen i venstresidevariabelen som forklares av modellen, σ er standardavviket til regresjonsresidualene, AR er en test for. ordens autokorrelasjon i residualene, ARCH er en test for. ordens ARCH-residualer, NORM er en test for om residualene er normalfordelte, HET er en test for heteroskedastisitet. Uttrykket i hakeparentesen måler avvik fra en estimert langtidssammenheng mellom problemlånsandelen og ledighetsraten, realrenten, husholdningenes realdisponible inntekt og realboligprisene. Tester for ikke-stasjonaritet viser at bankenes utlån til husholdninger trolig er en I()-variabel over perioden. kv. 99 til og med. kv.. Vi valgte å løse dette problemet ved å modellere problemlånsandelen fremfor problemlån. Dateringen av variablene i langtidssammenhengen er et resultat av en fremgangsmåte der vi setter nivåvariablene til lengste signifikante lag, se for eksempel Bårdsen og Fisher (999). Fremgangsmåten gjør korttidsdynamikken enklere å tolke. På lang sikt vil lagstruktur i langtidssammenhengen være uten betydning. Modellen inneholder også effekter av sesongvariasjon. P e n g e r o g K r e d i t t / 7

20 RAMME : En modell for bankenes problemlån foretakssektoren Δ( plf p) = t, -, (7,) (,) Δ ( plf p) t +, Δ (,9) Rf +, Δu +, Δu t t (,) (,) t +,7 Δ (lf-p), Δ (p t (,) (,) oil -p) t -, (7,) (plf p) t (lf-p) t, Rf,7 u +,7 rvk t t (,) (,) t +,(p oil p) t + ε t R =,, =, AR : F(, ) =, [,], - NORM: χ ( ) =, [,], ARCH - : F(, 7 ) =, [,], HET : F( 7, 7 ) =, [,97] Estimeringsperiode:. kv. 99. kv.. Estimeringsmetode: Minste kvadraters metode. Absolutte t-verdier er oppgitt i parentes under koeffisientestimatene. Likningen tilfredsstiller krav (diagnostikk-tester) det er relevant å stille til en velspesifisert modell. er en differensoperator: X t = (X t X t ), X t = (X t X t ), X t = (X t X t ). Variablene er definert ved (små bokstaver angir at variable er målt på logaritmisk skala): plf = Bankenes problemlån i foretakssektoren. Problemlån er definert som summen av misligholdte lån og tapsutsatte lån. Kilde: Norges Bank og SSB. p = Prisdeflator for BNP Fastlands-Norge. Kilde: SSB. Rf = Realrente målt ved bankenes gjennomsnittlige utlånsrente til private ikke-finansielle foretak fratrukket firekvartalersvekst i p. Kilde: Norges Bank og SSB. u = Registrert arbeidsledighet, rate. Kilde: NAV lf (tidligere Aetat). = Bankenes utlån til private ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge. Kilde: Norges Bank og SSB. p oil = Oljepris per fat Brent Blend i norske kroner, spotpris.. rvk = Realvalutakurs (konkurranseevne) målt ved konkurransekursindeksen og timelønnskostnadene i industrien for henholdsvis Norge og handelspartnerne. Konkurransekursindeksen måler kursen på norske kroner mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere. Kilder: TBU, Finansdepartementet og Norges Bank. ε = Regresjonsresidualene (uforklart variasjon i venstresidevariabelen). R er andelen av variasjonen i venstresidevariabelen som forklares av modellen, σ er standardavviket til regresjonsresidualene, AR er en test for. ordens autokorrelasjon i residualene, ARCH er en test for. ordens ARCH-residualer, NORM er en test for om residualene er normalfordelte, HET er en test for heteroskedastisitet. Uttrykket i hakeparentesen måler avvik fra en estimert langtidssammenheng mellom problemlån og bankenes utlån, realrente, ledighetsraten, realvalutakursen og realoljeprisen. Vi har pålagt restriksjoner (med støtte i data) på koeffisientene foran u t og (p oil p) t i langtidssammenhengen for å øke antall frihetsgrader. Dateringen av variablene i langtidssammenhengen er et resultat av en fremgangsmåte der vi setter nivåvariablene til lengste signifikante lag, se for eksempel Bårdsen og Fisher (999). Fremgangsmåten gjør korttidsdynamikken enklere å tolke. På lang sikt vil lagstruktur i langtidssammenhengen være uten betydning. Modellen inneholder også effekter av sesongvariasjon og en dummyvariabel for. kvartal 99. Dummyvariabelen må sees i sammenheng med at kredittforetaket Bolig- og Næringskreditt ASA (BNkreditt) ble etablert som datterselskap av Boligog Næringsbanken (BNbanken). desember 99. BNbanks portefølje av lån til næringsmarkedet og borettslag ble overført til BNkreditt, og porteføljen ble samtidig tatt ut av statistikken over problemlån i bankene. P e n g e r o g K r e d i t t / 7