Temanotat 5/2011. Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk.

Transkript

1 Temanotat 5/2011 Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk

2 Temanotat 5/2011 Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk Utarbeidet i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, april 2011 Saksansvarlig: Jorunn Dahl Norgård Dette temanotatet er utarbeidet i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker i avdeling for profesjonspolitikk. Temanotatet er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før det offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3

4

5 Dette temanotatet er et bidrag i Utdanningsforbundets arbeid med å følge opp landsmøtevedtak fra 2009 om yrkesetikk. Viktigheten av et etisk grunnlag for profesjonens yrkesutøvelse er nedfelt i flere vedtak fra de to landsmøtesakene Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet og Morgendagens barnehage og skole. Tydeligst marsjordre ga landsmøtet gjennom følgende vedtak: Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkesetiske retningslinjer (LM-sak 3/2009, Morgendagens barnehage og skole) Vedtakene fra landsmøtet har blitt fulgt opp av Utdanningsforbundets sentralstyre, og det har blitt nedsatt en intern arbeidsgruppe med ansvar for å utvikle et etisk grunnlag for førskolelærere, lærere og ledere. Sentralstyret har gjennom sine innledende drøftinger tatt noen valg i forhold til hva man ønsker at det etiske grunnlaget for vår profesjon skal være, og hvilke funksjoner det skal tjene. Derimot har man foreløpig ikke gått nærmere inn på det konkrete innholdet i det dokumentet som skal utarbeides. De eksemplene som trekkes fram i dette temanotatet kan derfor være en bakgrunn og inspirasjon for forbundets videre arbeid. Eksemplene er hentet fra lærerorganisasjoner i Norden, profesjonsrådet på New Zealand samt lærerorganisasjonen på verdensbasis, Education International. Fokuset på yrkesetikk er langt fra nytt for Utdanningsforbundet eller for forbundets forløpere. Landsmøtets vedtak i 2009 må derfor betegnes som startskuddet for et fornyet arbeid med yrkesetikken. Etter bred organisasjonsmessig behandling utarbeidet for eksempel Lærerforbundet en yrkesetisk plattform som ble vedtatt på landsmøtet i 1998, og Norsk Lærerlag vedtok et etisk verdigrunnlag for pedagoger i utdanningsinstitusjoner på sitt landsmøte i Tilsvarende sa Utdanningsforbundet på sitt første ordinære landsmøte i 2003 at: Utdanningsforbundet mener at pedagoger på alle nivå i utdanningen må kunne håndtere yrkesetiske dilemmaer. Lojaliteten må primært være knyttet til barnet, eleven og studenten. Utdanningsforbundet vil bidra til en etisk debatt som er knyttet til respekt, omsorg og læring ved å utarbeide en felles yrkesetisk plattform. En slik yrkesetisk referanseramme vil bidra til et inkluderende fellesskap med respekt for individuelle forskjeller. (Vedtak i LM-sak 4/2003) Forslag til en yrkesetisk plattform ble utarbeidet i etterkant av landsmøtet. Samtidig erkjente man at forbundet trengte en bredere og mer grunnleggende prosess for å utvikle sin profesjonstenkning. På bakgrunn av vedtak fattet i Utdanningsforbundets representantskap våren 2004, ble det derfor iverksatt

6 en prosess som skulle lede til utviklingen av Utdanningsforbundets profesjonsidealer. Prosessen skulle være en del av forbundets organisasjonsutviklingsprosjekt fram mot landsmøtet i Gjennom det omfattende arbeidet med profesjonsidealer (senere profesjonsbevissthet) fram til landsmøtet, var yrkesetikk ett av flere sentrale diskusjonstemaer som de ulike leddene i organisasjonen ble oppfordret til å drøfte. Den opprinnelige målsettingen om å utvikle en egen yrkesetisk plattform ble imidlertid lagt til side. Begrepet yrkesetikk er brukt i begge de refererte landsmøtevedtakene. I faglitteraturen brukes begrepene yrkesetikk og profesjonsetikk mer eller mindre synonymt (Ohnstad 2011), og som vi skal se gjelder det også for de eksemplene som er gjengitt i senere kapitler. Profesjonsetikk og profesjonsetisk brukes imidlertid stadig oftere i relasjon til førskolelærer- og læreryrket, på samme måte som lærergruppene i større grad enn tidligere omtales som en profesjon av flere aktører (Granlund m.fl. 2011). Et viktig kjennetegn ved profesjoner er at de deler et samfunnsoppdrag som profesjonen som kollektiv må handle i samsvar med. Profesjonsetikk kan i større grad enn yrkesetikk sies å tydeliggjøre det profesjonelle kollektivets etiske ansvar, overveielser og forpliktelser. Med utgangspunkt i Utdanningsforbundets arbeid med en styrket profesjon, har sentralstyret fattet vedtak om å bruke begrepet profesjonsetikk. Som det framgikk over vedtok landsmøtet i 2009 også at forbundet skal utarbeide yrkesetiske retningslinjer. Andre vedtak fra samme landsmøte presiserer imidlertid betydningen av å styrke profesjonens yrkesetiske kompetanse, og utvikle solide yrkesetiske holdninger. Dette krever noe mer enn at det utvikles retningslinjer for yrkesetikk. Et regelsett kan i teorien etableres, og etterleves, uten at det systematisk foregår refleksjon eller vurdering av ulike etiske dilemmaer og handlinger. Til ordet retningslinjer assosieres det også raskt regler og anvisninger for hva som er rett eller gal handling. Førskolelærere, lærere eller ledere i barnehage eller skole har komplekse oppgaver, og må manøvrere mellom ulike mål og ofte motstridende verdier og hensyn. Et forsøk på å foreskrive etiske handlingsregler for ulike situasjoner som fordrer etisk refleksjon, vil ikke være formålstjenlig. Å styrke profesjonens etiske kompetanse og etiske holdninger, krever først og fremst rom i det daglige arbeidet til å reflektere over, og, sammen med andre, drøfte ulike etiske problemstillinger og dilemmaer. En profesjonsetisk plattform som på en overordnet måte tilkjennegir hva profesjonen selv mener er vesentlig i arbeidet med barn, unge og voksne, kan fungere retningsgivende og bidra til en stadig bedre praksis. Det er mot denne bakgrunnen Utdanningsforbundets sentralstyre har fattet vedtak om at det skal utvikles en profesjonsetisk plattform som kan tjene flere formål. Den kan være til støtte for etiske

7 refleksjoner og vurderinger, den kan bidra til å sette etiske problemstillinger på agendaen, identifisere etiske dilemmaer, bidra til kvalifiserte dialoger, og samlet være et grunnlag til å heve profesjonens etiske bevissthet og videreutvikle en etisk forsvarlig pedagogisk praksis. En profesjonsetisk plattform som tydeliggjør at hele profesjonen deler noen grunnleggende verdier, holdninger og forpliktelser, vil også kunne virke samlende, både innenfor de ulike utdanningsnivåene og på tvers av disse. Dette vil også være et viktig element for utad å tydeliggjøre hva profesjonen står for, og slik sett være med på å styrke samfunnets tillit til førskolelærere, lærere og ledere. I de kommende kapitlene blir det gitt eksempler på profesjonsetikk slik den er å finne hos lærerorganisasjoner i henholdsvis Sverige, Finland, Danmark og Island. I tillegg omtales Code of ethics slik det er fastsatt av profesjonsrådet på New Zealand, og Declaration on professional ethics, som ble vedtatt på Education International sin verdenskongress i Avslutningsvis blir det pekt på noen likheter og forskjeller i dokumentene, samt på enkelte utfordringer Utdanningsforbundet står overfor i det videre arbeidet med å utforme og forankre sin egen profesjonsetiske plattform. Målet vårt er å utvikle et kortfattet profesjonsetisk dokument for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole.

8 De to lærerorganisasjonene Lärarförbundet, med ca medlemmer, og Lärarnas riksförbund, med ca medlemmer, organiserer svenske lærere fra barnehage til videregående opplæring og universitet og høyskoler. I 2001 vedtok de to fagforeningene en felles plattform for læreres yrkesetikk, Yrkesetiska principer. De to organisasjonene har også etablert et yrkesetisk råd, som har et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Rådet belyser og analyserer yrkesetiske dilemmaer, og gir råd og støtte til lærere. Det er etablert et eget nettsted, De yrkesetiske prinsippene er inndelt i fire hovedområder: eleven i sentrum, læreryrket og profesjonell yrkesutøvelse, forankring og forvaltning av yrkesetikken samt lærernes samfunnsoppdrag. Hovedområdene er gjengitt i sin helhet under. Yrkesetiska principer Eleven alltid i centrum I sitt arbete sätter lärare eleverna och deras lärande i centrum. Lärare vägleder eleverna till den kunskap som kan hjälpa dem i deras olika val och prioriteringar. Lärare möter eleverna både som enskilda individer och som en del av ett kollektiv. Detta förhållande bidrar till läraryrkets komplexitet och lärare måste finna en balans mellan att se eleverna som individer och som ett kollektiv. Lärare förbinder sig att i sin yrkesutövning ta ansvar för elevernas kunskapstillväxt, stödja deras personliga utveckling och skapa goda betingelser för varje elevs lärande, utveckling och förmåga att utveckla kritiskt tänkande alltid bemöta eleverna med respekt för deras person och integritet samt skydda varje individ mot skada, kränkning och trakasserier inte diskriminera någon med avseende på kön, sexuell identitet, etnisk, politisk och religiös tillhörighet eller social och kulturell bakgrund, inte heller p.g.a. förmåga eller prestation stödja elevernas rätt till inflytande över sin utbildning och stärka deras ansvarstagande för sina studier vid utvärdering, bedömning och betygssättning vara sakliga och rättvisa och därvid motstå otillbörlig påverkan verka för att upprätthålla förtroendefulla relationer med eleverna och med deras föräldrar/vårdnadshavare och vara lyhörda för deras synpunkter vara varsam med information om eleverna och ej vidarebefordra information som mottagits i tjänsten om det inte är nödvändigt för elevens bästa.

9 Läraryrket och den professionella yrkesutövningen Läraryrket bygger på samhällets tillit och fordrar ett stort yrkesansvar. Lärare ska på allt sätt använda sitt yrkeskunnande till att höja kvaliteten i sin yrkesutövning och stärka sin professionalism i vetskap om att kvaliteten i yrkesutövningen direkt inverkar på samhället och samhällsmedborgarna. Lärare värnar om läraryrket och lärares pedagogiska frihet samt bidrar till att göra skolan till en god arbetsplats. Lärare ansvarar, självständigt och tillsammans med andra, för det pedagogiska uppdraget och vinnlägger sig om att skapa de bästa förutsättningarna för elevernas lärande. Lärare arbetar utifrån en vetenskaplig kunskapsbas kring lärande och vidareutvecklar det pedagogiska arbete enligt aktuell forskning och beprövade pedagogiska erfarenheter. Lärare tar därför ansvar för att utveckla sin kompetens både när det gäller yrkets utveckling och innehållet i undervisningen. Lärare visar god kollegialitet men inte på ett sådant sätt att det kan leda till en handling eller underlåtenhet som kan skada eleverna. Lärare ingriper om en kollega uppträder kränkande mot en elev eller motverkar en elevs rättigheter. Lärare förbinder sig att i sin yrkesutövning bedriva och utveckla sitt arbete utifrån såväl vetenskap som beprövad pedagogisk erfarenhet ta ansvar för att utveckla sin kompetens för att kunna bedriva god undervisning och följa den yrkesmässiga och vetenskapliga utvecklingen inom sitt yrkesområde ta ansvar inte bara för att eleverna lär, utan också för vad de lär påtala och engagera sig mot sådana utvecklingstendenser och handlingar i skola och samhälle som kan skada eleverna respektera såväl kollegers som andra yrkesgruppers kompetens, skyldigheter och ansvar i skolvardagen anlita annan sakkunskap för att vid behov hjälpa eleverna Att upprätthålla lärares yrkesetik För att värna lärarprofessionens ställning och status är det viktigt att alla lärare upprätthåller sin yrkesetik. Lärare förbinder sig att i sin yrkesutövning hålla de yrkesetiska principerna levande genom att dels återkommande diskutera och bearbeta yrkesetiska ställningstaganden i arbetet, dels ta upp de konflikter av etisk innebörd som uppstår påtala fel, komma med konstruktiv kritik och i yttersta fall genom aktivt handlande ingripa mot sådant som strider mot den människo- och kunskapssyn som lärares yrkesetik vilar på. Lärares samhällsuppdrag Lärare har ett viktigt uppdrag i samhället, att ansvara för kommande generationers grundläggande utbildning och fostran. Detta uppdrag formuleras i skolans styrdokument, såsom läroplaner och lagar. Lärare utgår i sin yrkesutövning från det uppdrag samhället ger dem, men reflekterar samtidigt över uppdraget satt i relation till de yrkesetiska principerna. Lärare arbetar i enlighet med det samhällsuppdrag de fått, där det fastlagts genom demokratiska beslut och om det inte strider mot dessa yrkesetiska principer.

10 OAJ, Opetusalan Ammattijärjestö eller Undervisningssektorns Fackorganisation på svensk, har vel medlemmer, og organiserer over 95 prosent av de finske lærerne. Medlemmene i OAJ finnes innenfor hele utdanningsløpet, fra barnehage til universitetsnivå. OAJ startet arbeidet med lærerprofesjonens etiska principer i De ble vedtatt i 1998 og senere revidert i I likhet med Sverige har man i Finland etablert et eget yrkesetisk råd, Undervisningssektorns etiska råd, som startet sitt arbeid i Rådet behandler og tar stilling til allmenne etiske spørsmål, arrangerer seminarer og utgir artikkelsamlinger om lærernes yrkesetikk. Rådet håndterer også enkelte klagesaker og har anledning til å utstede anmerkning dersom en yrkesutøver opptrer uetisk. Som bakgrunn for lærernes yrkesetikk blir det lagt vekt på lærernes brede samfunnsoppdrag, og på viktighetene av at samfunnet har tillit til at lærerne baserer sin yrkesutøvelse på høy kompetanse og et solid verdigrunnlag. Om yrkesetikk heter det blant annet: "God yrkesetik är en av lärarens viktigaste resurser. Den styr all interaktion i arbetet och yrkesutövningen. I arbetet inngår det också att fundera på och göra etiska bedömningar av sina motiv och mål. Syftet med de etiska principerna är att synligoch medvetandegöra den etiska dimension som alltid har varit en av hörnstenarna i lärarens arbete. (fra dokumentet Lärarens yrkesetik och yrkesetiska principer.) Det er vedtatt i alt ni prinsipper for yrkesetikken: Lärarens yrkesetik och yrkesetiska principer MÄNNISKOVÄRDE En utgångspunkt för de yrkesetiska principerna är att det är ett värde i sig hur vi bemöter människor. Det inbegriper att eleverna och studerandena ses som tänkande och lärande individer. Människovärdet måste respekteras oberoende av kön, sexuell läggning, utseende, ålder, religion, samhällelig position, härkomst, åsikt, förmåga och prestationer. SANNINGSENLIGHET Sanningsenlighet är en bärande princip i lärarens grundläggande uppdrag där det ingår att hjälpa eleverna att möta livet och världen runt omkring dem. Öppen diskussion och sanningssökande krävs för ett utforskande sätt att närma sig frågorna. En av grundpelarna i lärarens arbete är att vara ärlig mot sig själv och andra och visa ömsesidig respekt i all samverkan.

11 RÄTTVISA Det är viktigt att bemöta elever och elevgrupper rättvist och att iaktta rättvisa i all annan yrkesutövning. Där ingår i synnerhet att eftersträva jämlikhet och likabehandling och att undvika diskriminering och favorisering. Vidare gäller det att iaktta rättvisa också vid tilldelningen av favörer och klander, hanteringen av förseelser och konflikter och bedömningen av elever. FRIHET OCH ANSVAR Läraren har rätt att ha sina egna värderingar, men i undervisningsarbetet är lärarens ansvar kopplat till det grundläggande uppdraget och det regelverk som det styrs av, till exempel lagstiftning och läroplaner. Läraren förbinder sig i sitt arbete att följa de normer som reglerar arbetet och de etiska regler som gäller för yrkeskåren. Läraren ska utför sina uppgifter på ett ansvarsfullt sätt. Vidare ska läraren utveckla sitt arbete och sin yrkeskompetens och utvärdera sin egen verksamhet. Lärarens person spelar en stor professionell roll och läraren har därför både en rätt och en skyldighet att satsa på och värna om sin person. I sin yrkesutövning har läraren rätt att bli behandlad rättvist. LÄRAREN OCH ELEVERNA Läraren ska acceptera och ta hänsyn till eleverna som de unika personer de är. Vidare ska läraren respektera elevernas rättigheter och förhålla sig humant och rättvist till sina elever. Läraren ska eftersträva att förstå elevernas utgångspunkter, tankar och åsikter och iaktta diskretion i frågor som gäller enskilda elevers person och integritet. Läraren ska särskilt beakta de elever som behöver omsorg och beskydd och får aldrig godta någon som helst form av mobbning eller utnyttjande. I lärararbetet ingår det att lära eleverna att samarbeta och hjälpa dem att bli goda samhällsmedlemmar. Arbetet omfattar också att bygga upp förtroende och goda mänskliga relationer. Ju yngre eleverna är desto större är lärarens ansvar för dem. Läraren samverkar med de vuxna som ansvarar för barnen och de unga. LÄRAREN OCH KOLLEGERNA Läraren värdesätter sin uppgift och respekterar sina kolleger. Läraren arbetar för att samordna resurser på ett konstruktivt sätt och eftersträvar balans mellan sin egen autonomi och kollegerna på arbetsplatsen. Att visa respekt och förståelse för kollegernas individualism och att ömsesidigt stödja och hjälpa varandra är viktiga principer för arbetsgemenskapen. LÄRAREN OCH INTRESSEGRUPPERNA Läraren samarbetar med elevernas vårdnadshavare och andra som svarar för deras utbildning, uppfostran och välfärd. Bland dem märks expertgrupper inom social- och hälsovården, olika myndigheter och en rad andra samarbetspartner. Målet med samarbetet är att stötta eleverna i deras lärprocess och utveckling och att bredda deras inlärningsmöjligheter. LÄRAREN OCH SAMHÄLLET Undervisning är en av samhällets viktigaste uppgifter. Lärarnas möjligheter att utföra sitt arbete och utveckla sin professionalism är inte bara beroende av deras engagemang utan också av hur stora resurser samhället satsar på undervisning och utbildning. Genom sitt arbete främjar läraren elevernas möjligheter att få fostran och att växa. Framför allt företräder läraren elevernas rättigheter och intressen med en kritisk hållning om det behövs. Samtidigt hjälper läraren eleverna att växa upp till kunniga och ansvarstagande medlemmar i ett demokratiskt samhälle.

12 LÄRAREN OCH MÅNGFALD Läraren ska se till att alla elever har samma rättigheter och skyldigheter som samhällsmedlemmar. Vidare ska läraren bemöda sig om att elevernas och vårdnadshavarnas kultur och världsåskådning respekteras på lika villkor och att ingen blir diskriminerad på grund av sin kultur eller världsåskådning. När samhällskraven och den kulturella bakgrunden behöver jämkas samman, bör det göras i samråd med vårdnadshavarna.

13 Fra Danmark har vi valgt å ta med et eksempel fra BUPL, Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund - forbundet for pædagoger og klubfolk. 1 BUPL har omlag medlemmer som hovedsakelig arbeider i barnehager og fritidsklubber. Organisasjonen startet arbeidet med profesjonsetikk for pedagoger for drøyt fire år siden, og på BUPLs kongress i desember 2010 ble et profesjonsetisk grunnlag vedtatt. Det er nedsatt et etisk råd, og organisasjonen står også bak artikkelsamlinger og debattopplegg om emnet. Alt er samlet på et eget nettsted på BUPLs hjemmesider. Under overskriften Etisk grundlag for pædagoger, blir det vist til betydningen av et felles verdigrunnlag som synliggjør de verdiene pedagoger mener er vesentlige i arbeidet med barn, unge og deres familier. Grunnlaget består av i alt fem hovedområder: Etisk grundlag for pædagoger FORMÅL MED PÆDAGOGISK ARBEJDE Formålet med pædagogisk arbejde er gennem omsorg, socialisering, dannelse og læring at fremme børns og unges trivsel og udvikling. Det sker ved: at sikre alle børn og unge lige muligheder uanset sociale eller materielle forhold, etniske eller religiøse tilhørsforhold, fysiske eller psykiske handicap at støtte børn og unge individuelt og socialt, så deres livsduelighed styrkes at skabe rammer for en god og omsorgsfuld barndom og ungdom, hvor alle har mulighed for at indgå i sociale fællesskaber. VÆRDIER I PÆDAGOGISK ARBEJDE Det pædagogiske arbejde bygger på værdierne: Omsorg er grundlæggende i pædagogisk arbejde. Omsorg omfatter værdierne empati, tryghed, tillid og ansvaret for den anden. Ligeværd Pædagogisk praksis tager udgangspunkt i menneskers ligeværd. Ligeværd i den pædagogiske relation kendetegnes ved dialog, anerkendelse, respekt og tolerance. 1 Også Danmarks største lærerorganisasjon, Danmarks lærerforening (DLF), har satt profesjonsetikk på dagsorden. Her har prosessen resultert i at kongressen i 2002 vedtok profesjonsidealer for organisasjonens medlemmer. Forarbeidet med og innholdet i disse har dels hentet inspirasjon fra tidligere prosesser i Utdanningsforbundet (jf. kapittel 1). Profesjonsidealene er nedfelt i egen brosjyre som finnes her.

14 Professionel integritet Professionel integritet er karakteriseret ved værdier som høj faglighed, ansvarlighed, troværdighed og åbenhed. Social retfærdighed Den professionelle praksis fremmer social retfærdighed og demokratiske værdier. Den kendetegnes ved værdier som inddragelse, mangfoldighed, fællesskab og rummelighed. PÆDAGOGEN I RELATIONEN Pædagoger tager udgangspunkt i såvel fællesskabet som i den enkelte og dennes forhold til fællesskabet, derfor skal pædagogen: møde børn og unge og deres familier med respekt forholde sig empatisk og anerkendende til børn, unge og deres familier påtage sig ansvaret for den gode relation til børn, unge og deres forældre varetage barnets og den unges tarv og om nødvendigt at fremføre og forsvare dets behov og interesser tilpasse praksis, så den tjener det enkelte barn, unge eller fællesskabet handle med social retfærdighed og med fællesskabets bedste for øje. PÆDAGOGEN I PROFESSIONEN Professionen skal stræbe efter at skabe en etisk forsvarlig praksis, derfor skal pædagogen: indgå i dialog med kolleger om etiske spørgsmål i eget og andres arbejde udvise rummelighed og evne til at reflektere over egne fordomme og holdninger søge ny viden og indgå konstruktivt i pædagogfaglige debatter træffe etiske valg på baggrund af sin viden og evne til at analysere og reflektere formidle viden om det pædagogiske arbejde. PÆDAGOGEN I SAMFUNDET Den pædagogiske profession har en betydningsfuld rolle og opgave i samfundet, derfor skal pædagogen: behandle alle lige uanset køn, religion, nationalitet, seksuel orientering eller kulturel baggrund tilrettelægge det pædagogiske arbejde, så det understøtter demokratiske principper og medvirker til, at børn og unge opdrages til aktive medborgere diskutere det pædagogiske arbejde for at udvikle professionen til gavn for børn og unge tilstræbe en høj faglighed til gavn for samfundet som helhed bruge sin professionelle viden i den offentlige debat for at fremme social retfærdighed og gode vilkår for børn og unge.

15 Kennarasamband Íslands (KI), på dansk Islands lærerforbund, er en overbygging over i alt syv lærerorganisasjoner som samlet organiserer pedagogisk personale fra barnehage til og med videregående opplæring. KI har ca medlemmer. På Island startet arbeidet med å fremme etiske regler for lærere tidlig på 90-tallet. De ulike medlemsorganisasjonene har også arbeidet med tematikken hver for seg, men først på KIs kongress i 2002 ble det lagt fram utkast til felles etiske regler for de ulike lærergruppene. Før prinsippene ble fastsatt, ble det foretatt en undersøkelse blant medlemmer om hvorvidt det burde opprettes etiske regler eller ei. Denne undersøkelsen viste at det var stor oppslutning om dette på tvers av lærergruppene. KIs etiske prinsipper er udformet for at styrke lærernes professionalitet og deres faglige bevidsthed. De etiske principper er en ledetråd for lærerne i deres arbejde, og finnes som et eget dokument på forbundets hjemmesider. Prinsippene, eller reglene, er gjengitt under i dansk oversettelse. Etiske regler for lærere Etiske regler fremsættes for at styrke læreres fagkundskab og fagbevidsthed. De etiske regler er vejledende for lærere i deres arbejde. 1. Lærere arbejder med at undervise elever og bidrage til deres alsidige udvikling med undervisning, opdragelse og træning. 2. Lærere skal respektere elevers rettigheder og iagttage deres interesser, styrke deres selvopfattelse og udvise respekt, interesse og omsorg over for hver enkelt elev. 3. Lærere skal have alle elevers ligeret som rettesnor i skolearbejdet. Lærere skal modarbejde fordomme og må ikke forskelsbehandle elever f.eks. på grund af køn, nationalitet eller religion. 4. Lærere skal søge at skabe en god arbejdsmoral, retfærdige arbejds- og ordensregler og et stimulerende skolemiljø. 5. Lærere skal søge hos deres elever at vække respekt for deres omgivelser og, kulturelle værdier. 6. Lærere skal vedligeholde deres kompetence, øge den, og følges med nyheder og forbedringer i skoleanliggender.

16 7. Lærere skal samarbejde med elevernes forældre efter behov og sørge for at de oplysninger de giver forældrene er pålidelige og korrekte. 8. Lærere skal skal respektere forældrenes myndighed over umyndige elever og ikke kontakte specialister om spørgsmål vedrørende eleverne uden for den pågældende skole, medmindre dette er uundgåeligt for at sikre barnets velfærd og ret. 9. Lærere skal opretholde et pålideligt forhold til deres elever. 10. Lærere har tavshedspligt om elevers og forældres private forhold, som de får viden på i deres arbejde. 11. Lærere skal iagttage lærerstandens hæder og interesser. 12. Lærere skal arbejde sammen på faglig vis, være med til at udforme retningslinier og forme det daglige arbejde i skolen. 13. Lærere skal over for hinanden udvise fuld respekt i tale, skrift og optræden. Disse etiske regler skal regelmæssigt revideres.

17 I enkelte land er det opprettet profesjonsråd, på engelsk Teaching Councils. Profesjonsrådene er nasjonale, lovhjemlede og partssammensatte organer. De profilerer seg som utdanningsprofesjonens stemme og har som viktig oppgave å forvalte lærergruppenes profesjonelle utvikling, herunder også utforming og forvaltning av profesjonsetikk 2. New Zealand er et eksempel på land som har opprettet profesjonsråd, og New Zealand Teachers Council har utformet Code of Ethics eller Code of Conduct, som det også kalles, på vegne av lærerprofesjonen. Ansvaret for å utforme det etiske grunnlaget er nedfelt i profesjonsrådets mandat, og er å anse som en bindende rettesnor for sertifiserte lærere, dvs. lærere som etter å ha gjennomført et prøveår har fått status som registered teachers, eller fullverdige utøvere av læreryrket. Profesjonsrådet startet arbeidet med Code of ethics raskt etter opprettelsen i 1989, men vedtok prinsippene først i Som for lærerorganisasjonene vi så langt har sett på, er formålet med Code of Ethics å tydeliggjøre det etiske grunnlaget som yrkesutøvelsen hviler på, både overfor samfunnet og ikke minst overfor yrkesutøverne selv. Det blir vist til at læreres profesjonelle yrkesutøvelse bygger på fire hovedprinsipp: Autonomy to treat people with rights that are to be honoured and defended, Justice to share power and prevent the abuse of power, Responsible care to do good and minimise harm to others, Truth to be honest with others and self. Videre er det utformet fire hovedområder som omtaler lærernes forpliktelser overfor henholdsvis elever, foresatte, og samfunnet, samt for profesjonen selv: 2 For en nærmere omtale av profesjonsråd, se Utdanningsforbundets Faktaark 2008:9 Teaching Councils. Lærerprofesjonsråd det skotske eksempelet.

18 Registered Teachers Code of Ethics 1. Commitment to learners The primary professional obligation of registered teachers is to those they teach. Teachers nurture the capacities of all learners to think and act with developing independence, and strive to encourage an informed appreciation of the fundamental values of a democratic society. Teachers will strive to: a) develop and maintain professional relationships with learners based upon the best interests of those learners, b) base their professional practice on continuous professional learning, the best knowledge available about curriculum content and pedagogy, together with their knowledge about those they teach, c) present subject matter from an informed and balanced viewpoint, d) encourage learners to think critically about significant social issues, e) cater for the varied learning needs of diverse learners, f) promote the physical, emotional, social, intellectual and spiritual wellbeing of learners, g) protect the confidentiality of information about learners obtained in the course of professional service, consistent with legal requirements. 2. Commitment to parents/guardians and family/whānau Teachers recognise that they work in collaboration with the parents/guardians and family/whānau of learners, encouraging their active involvement in the education of their children. They acknowledge the rights of caregivers to consultation on the welfare and progress of their children and respect lawful parental authority, although professional decisions must always be weighted towards what is judged to be the best interests of learners. In relation to parents/guardians, and the family/whānau of learners, teachers will strive to: a) involve them in decision-making about the care and education of their children, b) establish open, honest and respectful relationships, c) respect their privacy, d) respect their rights to information about their children, unless that is judged to be not in the best interests of the children. 3. Commitment to society Teachers are vested by the public with trust and responsibility, together with an expectation that they will help prepare students for life in society in the broadest sense. In fulfillment of their obligations to society, teachers will strive to: a) actively support policies and programmes which promote equality of opportunity for all, b) work collegially to develop schools and centres which model democratic ideals, c) teach and model those positive values which are widely accepted in society and encourage learners to apply them and critically appreciate their significance. 4. Commitment to the profession In the belief that the quality of the services of the teaching profession influences the nation and its citizens, teachers shall exert every effort to maintain and raise professional standards, to promote a climate that encourages the exercise of professional judgement, and to achieve conditions which attract persons worthy of trust to careers in education.

19 In fulfillment of their obligations to the teaching profession, teachers will strive to: a) advance the interests of the teaching profession through responsible ethical practice, b) regard themselves as learners and engage in continuing professional development, c) be truthful when making statements about their qualifications and competencies, d) contribute to the development and promotion of sound educational policy, e) contribute to the development of an open and reflective professional culture, f) treat colleagues and associates with respect, working with them co-operatively and collegially to promote students' learning, g) assist newcomers to the profession, h) respect confidential information on colleagues unless disclosure is required by the law or serves a compelling professional purpose, i) speak out if the behaviour of a colleague is seriously in breach of this Code.

20 Education International, EI, er en verdensomspennende organisasjon for nasjonale fagforeninger i utdanningssektoren. Medlemsorganisasjonene representerer ansatte fra barnehage til høyskole og universitet. Utdanningsforbundet er en av 402 medlemsorganisasjoner. På sin 4. verdenskongress i 2004 vedtok EI dokumentet Declaration on professional ethics. Fordi EIs medlemsorganisasjoner til sammen organiserer bredt i utdanningssektoren, er deklarasjonen ment å gjelde for både lærere og andre yrkesgrupper i utdanningssektoren. I forordet blir etikk framhevet som et helt vesentlig supplement til de lov- og rammeverk som ellers regulerer yrkesutøvelsen. Videre blir betydningen av tillit, ansvarlighet og felles verdigrunnlag understreket alle er innholdselementer vi gjenkjenner fra eksemplene foran. Til forskjell fra lærerorganisasjonene som er nevnt tidligere, er imidlertid ikke EIs deklarasjon kun en stadfesting av lærerprofesjonens etikk. Som en paraplyorganisasjon legger EI naturlig nok også stor vekt på hvordan medlemsorganisasjonene gjennom sitt arbeid forplikter seg på å bidra til å nå EIs mål for utdanningssektoren. I det ligger også arbeid med profesjonsetikk, men forpliktelsene blir lagt på lærerorganisasjonene, i tillegg til at det trekkes opp etiske rammer for lærergruppenes yrkesutøvelse (jf. EIs Declaration on Professional Ethics ). Dette gjør også at innholdet i deklarasjonen skiller seg noe fra de øvrige dokumentene vi har sett så langt, og da særlig med hensyn til hvilket ansvar som påhviler medlemsorganisasjonene. Se forordet i deklarasjonen for flere detaljer. Selve deklarasjonen er inndelt i følgende seks hovedpunkter, eller articles : EI Declaration on Professional Ethics ARTICLE 1. Commitment to the profession: Education personnel shall: a) justify public trust and confidence and enhance the esteem in which the profession is held by providing quality education for all students; b) ensure that professional knowledge is regularly updated and improved; c) determine the nature, format and timing of their lifelong learning programs as an essential expression of their professionalism; d) declare all relevant information related to competency and qualifications; e) strive, through active participation in their union, to achieve conditions of work that attract highly qualified persons to the profession; f) support all efforts to promote democracy and human rights in and through education;

21 ARTICLE 2. Commitment to students: Education personnel shall: a) respect the rights of all children to benefit from the provisions identified in the UN Convention on the Rights of the Child particularly as those rights apply to education; b) acknowledge the uniqueness, individuality and specific needs of each student and provide guidance and encouragement to each student to realise his/her full potential; c) give students a feeling of being part of a community of mutual commitment with room for everyone; d) maintain professional relations with students; e) safeguard and promote the interests and well-being of students and make every effort to protect students from bullying and from physical or psychological abuse; f) take all possible steps to safeguard students from sexual abuse; g) exercise due care, diligence and confidentiality in all matters affecting the welfare of their students; h) assist students to develop a set of values consistent with international human rights standards; i) exercise authority with justice and compassion; j) ensure that the privileged relationship between teacher and student is not exploited in any way, particularly in order to proselytise or for ideological control; ARTICLE 3. Commitment to colleagues: Education personnel shall: a) promote collegiality among colleagues by respecting their professional standing and opinions; and be prepared to offer advice and assistance particularly to those beginning their career or in training; b) maintain confidentiality of information about colleagues obtained in the course of professional service unless disclosure serves a compelling professional purpose or is required by law; c) assist colleagues in peer review procedures negotiated and agreed to between education unions and employers; d) safeguard and promote the interests and well-being of colleagues and protect them from bullying and from physical, psychological or sexual abuse; e) ensure that all means and procedures for the implementation of this declaration are the object of thorough discussions in each national organisation in order to ensure its best possible application ARTICLE 4. Commitment to Management Personnel: Education personnel shall: a) be knowledgeable of their legal and administrative rights and responsibilities, and respect the provisions of collective contracts and the provisions concerning students rights; b) carry out reasonable instructions from management personnel and have the right to question instructions through a clearly determined procedure; ARTICLE 5. Commitment to parents: Education personnel shall: a) recognise the right of parents to information and consultation, through agreed channels, on the welfare and progress of their child; b) respect lawful parental authority, but give advice from a professional point of view that is in the best interest of the child; c) make every effort to encourage parents to be actively involved in the education of their child and to actively support the learning process by ensuring that children avoid forms of child labour that could affect their education;

22 ARTICLE 6. Commitment to the teacher: The community shall: a) make it possible for teachers to feel confident that they themselves are treated fairly while attending to their tasks; b) recognise that teachers have a right to preserve their privacy, care for themselves and lead a normal life in the community.

23 Dette temanotatet har så langt gitt eksempler på profesjons- eller yrkesetikk for lærere slik det er nedtegnet hos et utvalg organisasjoner. Vi har ikke foretatt en omfattende tekstanalyse av innholdselementer og ordlyd i de ulike dokumentene. En overordnet sammenlikning viser imidlertid at det er langt flere likheter enn forskjeller dokumentene imellom, noe som for øvrig ikke er overraskende all den tid profesjonens rolle i stort er den samme på tvers av landegrenser. Felles for flere av dokumentene er for det første at de tar utgangspunkt i den betydningsfulle rollen profesjonen spiller og det oppdraget samfunnet har gitt den, et oppdrag som må ivaretas gjennom tillit, frihet og ansvarlighet. I tillegg framheves det brede samfunnsoppdraget. Lærerprofesjonen skal ikke forberede kommende generasjoner for yrkeslivet alene, men for aktivt medborgerskap i demokratiske samfunn. Et annet fellestrekk finner vi i dokumentenes oppbygging. Læreryrket er relasjonelt og krever at en forholder seg etisk og profesjonelt til en rekke aktører. Det gjenspeiles i at det etiske grunnlaget angir hvordan en som profesjon forventes å handle i møte med henholdsvis barn og unge, foresatte, kollegaer og samfunnet for øvrig. I dokumentene framheves det at disse ulike relasjonelle møtene som profesjonsutøverne står i, må bygge på noen kjerneverdier. Vi kan her nevne noen som framstår som sentrale i eksemplene foran. Det handler om å sette barn, unge og voksnes læring, danning og utvikling i sentrum, og om å møte enhver med respekt og følsomhet for ulikhet i for eksempel kulturell bakgrunn. Sentralt står menneskeverd, rettferdighet og likebehandling, og en profesjonsutøvelse som bygger på høy faglighet, ansvarlighet, troverdighet og åpenhet. Videre understreker flere av dokumentene hvilket ansvar profesjonsutøveren har for å utvikle sin kompetanse, og for aktivt å ta del i profesjonskollektivet. Samtidig blir det framhevet at en skal ha respekt for den enkelte utøvers autonomi, men dog aldri slik at kollegial lojalitet går foran barnehagebarnets eller elevens beste. Flere av organisasjonene framhever profesjonsetikken som komplementær til de rammene for profesjonsutøvelsen som følger av lov- og rammeverk for sektoren. Av det følger et tredje fellestrekk, nemlig at etableringen av en profesjonsetikk er ment som en støtte for førskolelærere, lærere og ledere. Dokumentene forventes å bidra til etiske refleksjoner og vurderinger, til å identifisere etiske dilemmaer og samlet styrke profesjonens etiske bevissthet. Målet er å videreutvikle en etisk forsvarlig praksis. For å bidra til at profesjonsetikken får denne funksjonen og blir godt forankret i lærerprofesjonen, har flere av organisasjonene etablert egne etiske råd, som ikke minst gjennom

24 eksempelvis rådgivning, etablering av debattsider, seminarer og publikasjoner skal bidra til at profesjonsetikken holdes levende. Oppsummert kan en også si at de eksemplene på et etisk grunnlag for lærerprofesjonen som er trukket fram her, har som intensjon å tydeliggjøre kjernen i lærerarbeidet, og legge grunnlag for et felles språk. Målet er et felles verdigrunnlag som synliggjør hvilke verdier profesjonen mener er vesentlig i arbeidet med barn, unge og voksne. Dét blir ansett som vesentlig, for slik å vise utad hva en står for, og for å styrke samfunnets tillit til profesjonen. Forskjellene i dokumentene er færre, men viktige nyanser vil sannsynligvis tre tydeligere fram i Utdanningsforbundets arbeid med å utmeisle en profesjonspolitisk plattform. Innledningsvis ble det pekt på at begrepene profesjonsetikk og yrkesetikk brukes om hverandre i faglitteraturen. Vi har sett at det også gjelder for organisasjonene, men uten at det synes å ha vesentlig innholdsmessig betydning. Vi skal likevel merke oss de begrunnelsene som Utdanningsforbundet har lagt vekt på når vi foretrekker profesjon framfor yrke, og at det er en plattform og ikke retningslinjer som skal utformes (jf. kapitel 1). Med retningslinjer assosieres som nevnt raskere anvisninger for hva som er rett eller gal handling, og i den grad noen av eksemplene skiller seg ut i den retningen gjelder det særlig Island. De etiske reglene som er nedfelt i det islandske dokumentet er mer imperative i sin form, et inntrykk som forsterkes ved at det er få eller ingen henvisninger til samfunnsoppdraget eller det rommet for profesjonelt skjønn som yrket krever. Utdanningsforbundets sentralstyre har gjennom politiske vedtak trukket opp viktige rammer for det videre arbeidet med utformingen av en profesjonsetisk plattform. Målet er å utvikle et kortfattet profesjonsetisk dokument for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. For Utdanningsforbundet er det et mål at plattformen skal få betydning for alle lærerstudenter og lærerutdannere, og gjelde for nettopp alle førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. På bakgrunn av sin bredde og dominerende posisjon, ønsker organisasjonen å uttale seg på vegne av profesjonen og ikke bare seg selv eller sine medlemmer. Den distinksjonen er vesentlig, og har med faglig og profesjonell etterrettelighet å gjøre. Med hensyn til den tillitvekkende funksjonen en profesjonsetisk plattform er ment å ha, ville det være underlig om ulike lærergrupper skulle forholde seg til forskjellige profesjonsetiske plattformer, alt etter organisasjonstilhørighet. Derfor er ambisjonen å skape noe som har oppslutning og troverdighet for hele profesjonsfeltet, lærerutdanningene inkludert. Denne ambisjonen er selvsagt krevende og legger føring på det videre arbeidet. Ikke minst må det legges til rette for innspill som måtte komme fra andre enn organisasjonens egne medlemsgrupper underveis i prosessen med å utforme plattformen, og disse innspillene må møtes med åpenhet og respekt.

25 I det videre arbeidet vil tilsvarende dokumenter utarbeidet av søsterorganisasjoner, av EI eller av profesjonsråd, ha stor relevans. Det samme gjelder de yrkesetiske dokumentene som ble utviklet av Utdanningsforbundets forløpere. Som vi så over er det flere likheter enn forskjeller mellom disse, og innholdet i Utdanningsforbundets plattform vil med stor sannsynlighet ha mange tangeringspunkter. Det betyr likevel ikke at momenter og ordlyd uten videre kan kopieres. I de fleste lærerorganisasjonene bunner utviklingen av en profesjons- eller yrkesetikk i en lengre og grundig organisasjonsmessig behandling, hvor meningsbryting og forankring står sentralt. Det legger også Utdanningsforbundet opp til, ikke minst ved at det skal opprettes egne nettsider med mulighet for debatt og innspill til tekstutkast. Generelt må det arbeides bredt for å sette profesjonsetikk på dagsorden blant medlemmer og andre. Når den profesjonsetiske plattformen så er vedtatt, blir utfordringen å gjøre den til et levende dokument for hele profesjonen. Dét er helt vesentlig dersom den skal få en reell betydning når det gjelder å styrke den etiske kompetansen og de etiske holdningene til førskolelærere, lærere og ledere i utdanningssystemet. Eller sagt med andre ord, at den vil utgjøre en viktig del av profesjonens refleksjons- og handlingsgrunnlag.

26 Granlund, Lise m.fl. (2011): Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon. HIOrapport 2011 nr 2 Ohnstad, Frøydis Oma (2011): Profesjonsetikk forskning, erfaringer og utfordringer. Foredrag i Faglig forum i regi av Utdanningsforbundet 28. januar 2011 Utdanningsforbundet (2010): Politiske vedtak Landsmøtet 2009 Nettadresser til de ulike lærerorganisasjonene: Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund forbundet for pædagoger og klubbfolk, BUPL: Education International: Islands lærerforbund, KI: Lärarförbundet: Lärarnas Riksförbund: Lärarnas yrkesetiska råd: New Zealand Teachers Council: OAJ Undervisningssektorens fackorganisation: Undervisningssektorns etiska råd [OAJ]:

27 Alle publikasjoner fra Utdanningsforbundet finnes på

28 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no